Nå har jeg akkurat skrevet ferdig et referat fra en bok som handler om flytsonen. Boken heter: “The Rise of Superman” og er skrevet av Steven Kotler. Det var en fantastisk bok, og jeg oppdaget flere revolusjonerende detaljer jeg aldri hadde hørt om før. Som resultat har jeg opplevd flytsonen personlig flere ganger siden jeg begynte å jobbe med den.

Dessverre har all trening vært forbudt de siste to månedene, så da jeg omsider skulle bruke teoriene mine, fikk jeg ikke mulighetene til å gjøre det. Men her kommer noen gode tips og triks til deg som har tenkt å begynne å trene igjen.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

FORVENTNINGER ER EN FIENDE AV FLYTSONEN

Aldri kom på trening eller kamp med forventninger om hvordan du kommer til å prestere. Jeg er klar over at det er vanskelig å unngå. Men det ødelegger, mer enn det hjelper deg. Når du kommer på trening eller kamp med positive forventninger, da blir du skuffet dersom du ikke gjør det like bra eller bedre enn du forventer. Dette medfører at hjernen din utløser et kjemisk stoff som heter kortisol. Kortisol, er det stoffet som styrer deg, når du har en dårlig dag, er sur eller opplever noe negativt i livet. Kortisol er stoffet som skaper alle dine negative følelser.

Grunnen til at du ikke skal ha negative forventninger, er ganske enkelt at da gir hjernen deg kortisol, allerede før du har forsøkt å lykkes. Bare tankene dine får hjernen din til å gi deg kortisol. Det gjør at du blir umotivert, uinteressert og har mindre sjanse for å lykkes. Du begynner å se etter problemer, istedenfor løsninger.

Flytsonen er en virkelig tilstand. Den fungerer som en “av” og “på”-knapp, og du er enten i flytsonen eller så er du det ikke. Den største grunnen til at så mange blir middelmådige innenfor idrett og i livet generelt, er at de ikke er klar over dette, og forventer å være gode idag, dersom de var det igår. Det er ikke slik den virkelige verden fungerer. Var du god i går, er det ingen grunn til å forvente at du også skal være god i dag. Når du har dette i minnet, og bare gjør så godt du kan, med vissheten om at prestasjonene dine vil variere fra dag til dag, rett og slett fordi du ikke kan styre flytsonen, da er du mye bedre rustet for å gjøre ditt beste og akseptere enhver prestasjon som den måtte komme.

HJERNEN HAR TO SYSTEM – EN NÅR DU ER I FLYT, OG EN NÅR DU IKKE ER I FLYT

Når hjernen har en oppgave den har et behov for å løse, da omorganiserer den seg, og slår av en rekke unødvendige funksjoner. Blant annet dine bevisste tanker. Deretter slår den på på noen andre automatiske funksjoner. Dette maksimerer effektiviteten med minst mulig ressursbruk.

NÅR DU ER I FLYTSONEN:

Tenk deg et samlebånd i en fabrikk. Robotdeler jobber synkront, og alt er nøyaktig og alle bevegelser skjer sømløst.  Hele systemet har et overordnet mål og alt skjer så effektivt som mulig. Maskineriet fungerer som en enhet, og hele tiden i tråd med det overordnede målet. Dette er omtrent slik hjernen din fungerer, når den er i flytsonen. Du kan kalle det for “det indre systemet”.

NÅR DU IKKE ER I FLYTSONEN

Du har også et annet system, som styrer deg når du ikke er i flytsonen. Dette kan kalles for “det ytre systemet”. Dersom du ser for deg en fabrikk eller en annen stor bygning, og ser denne ovenfra, fra et fugleperspektiv. Du fjerner taket, og ser nå ned og inn i bygningen. Nå vil du se masse små skapninger eller enheter, som beveger seg innenfor bygningens vegger. Alle har sine forskjellige personlige oppgaver de holder på med. Alle jobber hver for seg. Dette er et godt bilde på hvordan hjernen fungerer, når den ikke er i flytsonen.

TANKENE DINE ER VIKTIGERE ENN DU TROR

Det finnes tre hoved tankebølge-soner når vi er ved vår bevissthet. Det er høy beta, lav beta og alpha-sonen. Men det er bare i alpha-sonen du har mulighet til å komme i flytsonen.

Høy Beta: Du er i dette tankeområdet når du bekymrer deg, har negative tanker, frykter noe eller har selvbegrensende fokus og tvil på deg selv. Det er ofte hit tankene går, når du har mye å tenke på. Innenfor fagspråket sier de at dette er de høyeste tankefrekvensene.

Lav Beta: For de fleste av oss tenker vi i beta-sonen størstedelen av dagen. Enten i høy beta eller lav beta. Når du er fokusert og oppmerksom, som når du for eksempel forsøker å lære noe, eller holder på å planlegge noe, da er tankene dine i lav beta. De fleste tror at de er på sitt beste, når de er i lav beta. Når de tenker og utfører oppgaver helt og fullt selv. Men det er ikke sant. Du er ikke i flytsonen, når du er i beta-sonen. Når du tenker og styrer alt selv.

Alpha: Dette er den optimale sonen. Her er du rolig og avslappet. Når tankene dine er i alpha sonen, da tenker du lite. Du har lite forventninger, men det betyr ikke at du har lave forventninger. Du er bare fornøyd med tingenes tilstand, eller så er du iallefall avslappet i forhold til dem.

Dette er sonen du må befinne deg i, dersom du ønsker å komme i flytsonen. Dette er også portalen til din underbevissthet. Og flytsonen ligger mellom din bevissthet og din underbevissthet. Det er som regel når du befinner deg i alpha-sonen at du blir kreativ. Og dette skjer ofte i dusjen, når du går på tur, kjører bil, eller holder på å sovne. Det er fordi at da slutter du å tenke på konkrete ting, og lar tankene dine fly sin vei. Da går du ned i alpha-sonen, og underbevisstheten kan begynne å hjelpe deg med løsninger du ikke har funnet ut av enda. Når underbevisstheten din har funnet ut av noe, kan den nå deg, dersom du er alpha-sonen. Og du kommer opp med en ide.

DELER AV DIN PREFRONTALE CORTEX (PFC) ER SKRUDD AV

Din prefrontale cortex (på norsk kalt “Hjernebarken”), altså din bevissthet er delvis skrudd av når du er i flytsonen. Din PFC styrer slike ting som å tenke, planlegge, problemløsning, risikovurdering, ja kort og godt det meste vi selv er involvert i. Hele dette bevisste systemet er meget komplekst, og tar mye av din energi. Når hjernen skrur av deler av din PFC, kan den bruke den oppsparte energien til andre oppgaver.

Blant annet er hjernedelen som styrer selvovervåking og impulskontroll, “dorsolatheral prefrontal cortex” deaktivert. Selvovervåking er “din indre lille kritiker”. Når denne er skrudd av, da blir det stille. Da handler du uten å nøle. Og det å ta risiko, blir mindre skremmende.

Jobben til “dorsolateheral prefrontal cortex”, er å stille disse kritiske spørsmålene. Prosessen med å dobbelt-sjekke alt du gjør. Dette er en av hovedfiendene til flytsonen.

Impulskontroll er en annen fiende. I vårt daglige liv er egenskapen å motstå fristelser, viktig for å overleve. Men flytsonen er en handlings-tilstand. En “indre stemme/visdom” forteller deg hva du skal gjøre, og du bare gjør det den ber deg om, uten å nøle.

RISIKO-MÅLERNE ER KOBLET UT

Med deler av vår prefrontale cortex deaktivert, er det ingen risiko-målere aktivert, og heller ingen indre kritikere som kan advare oss. Dette er en av grunnene for at flytsonen løfter prestasjonene våre. Du blir både raskere og sterkere.

Normalt vil en vanlig person klare å bruke ca 65% av sin maksimale styrke. En toppidrettsutøver kan pushe seg til 80%. Men hadde vi hatt all muskelstyrken tilgjengelig på kommando, ville du kunne skadet deg. I flytsonen produserer hjernen flere kraftige smertestillende stoff, og dette lar oss nærme oss våre absolutte grenser.

FLYTSONEN ENDRER DIN OPPLEVELSE AV TID

Flytsonen deaktiverer store deler av vår bevisste del av hjernen. Dette forhindrer blant annet vår evne til å behandle tid.

Det skjer her en effektivitets-endring. Energi som vanligvis blir brukt for å behandle tidsprosesser, blir nå omdirigert til oppmerksomhet og fokus. Istedenfor å bruke energi på å følge med på tiden, tar vi istedet inn mer data per sekund. Hjernen behandler de innkomne data, mer nøyaktig og raskere. Den håndterer flere prosesser.

Det er dette som gjør at tiden virker som at den går saktere. Våre følelser over hvor lang tid noe varer, er direkte relatert til hvor mye informasjon vi behandler. Jo mer data vi behandler, jo lenger ser øyeblikket ut til å vare. Mer data gir deg bedre innsikt i situasjonen. Mer data behandlet, gir deg flere kreative løsninger.

MØNSTER-GJENKJENNELSE

Hjernen har et eget mønstergjenkjennelses-system. Å kjenne igjen mønstre som skjer rundt deg, er en viktig egenskap for å overleve. Hver gang du gjetter riktig om noe, får du en liten belønning, i form av en dose av lykkestoffet “dopamin”. Dopamin er et nervekjemisk stoff som føles meget bra i hjernen din.

Men dopamin gjør mer enn bare å hjelpe deg til å kjenne igjen mønster. Den får deg også til å følge ekstra godt med. Den gjør deg mer oppmerksom. Og den reduserer støy i nervenettverket i hjernen. Den fjerner ting som er uviktig. Det igjen gjør det enklere for deg å kjenne igjen mønstre som skjer rundt deg. Det blir enklere å følge med.

Når du har gjort den vanskelige jobben med å finne ut av det første mønsteret, vil dopamin som nå flyter inn i nervenettverket ditt, gjøre det enklere for deg å finne det neste mønsteret. Og så det neste. osv.

NERVEKJEMIEN I FLYTSONEN

Flytsonen har to hovedtrekk: “Den føles utrolig godt.” og “Den løfter prestasjonen din.”

DOPAMIN

Dopamin – fjerner støy, løfter humøret (begeistring og engasjement), gir et brennende ønske om å utforske (nysgjerrighet), løfter kreativitet og skaper mer mening med det du holder på med.

Mennesker er skapt for å utforske og pushe grenser. Det er dette dopamin hovedsaklig hjelper oss med. Dopamin blir utløst hver gang vi tar en risk eller finner noe nytt. Den belønner slik adferd, fordi dette på et biologisk plan hjelper oss å overleve.

Ved å øke oppmerksomheten, informasjons-flyt og mønster-gjenkjenning, hjelper dopamin også som et skill-booster.

NORADRENALIN

Noradrenalin i kroppen: øker hjerterytmen, øker spenningen, øker åndedrettet (pusten vår) og trigger til glukose-utløsning, slik at vi har mer energi tilgjengelig.

Noradrenalin i hjernen: øker tenningen, øker oppmerksomheten, nervecellene blir mer effektive og den kontrollerer følelsene.

I flytsonen holder noradrenalin oss låst til målet vårt. Det holder unna distraksjoner.

Som lykkestoff: dersom dopamin kan sammenlignes med kokain, kan noradrenalin sammenlignes med speed. Noradrenalin gjør at flytsonen kommer med en utrolig “high”.

ENDORFIN

Endorfiner – fjerner smerte og gir en behagelig følelse. Kroppens endorfiner kan være opptil 100 ganger sterkere enn medisinsk morfin.

ANANDAMIDE

Anandamide – dette stoffet løfter humøret, lindrer smerte, utvider blodårene og forsterker lateral tenking (Lateral tenking er at man tenker og løser problemer fra forskjellige vinkler. At man ser problemet fra flere sider.) Dette styrker våre evner til å koble sammen ideer.

SEROTONIN

Serotonin er det synlige resultat av endret adferd. Man får et statusløft. Men dette har skapt litt forvirring, fordi mange assosierer serotonin direkte med flytsonen. Men når serotonin viser seg, og gir deg en følelse av forhøyet status og anerkjennelse, da har flytsonen allerede skjedd. Serotonin er et signal om at flytsonen er på vei mot sin ende. Ikke at den er på vei til å skje.

FARER OG KONSEKVENSER

Ingenting stjeler vårt fokus, slik som risiko og farlige situasjoner. Plutselige trusler krever øyeblikkelig og rask respons. Hvert eneste sekund får hjernen inn mer data enn den er i stand til å behandle. Som resultat er mye av det hjernen holder på med, å skille ut det viktige, fra det mindre viktige.

Siden lite er viktigere enn å overleve, er det første stedet våre data og informasjon går til, vårt alarm-system – amygdala. Amygdala er ansvarlig for våre basis-følelser som hat, sinne og frykt.

Dette er vår “tidlig-advarsel-system”. Et organ som alltid er satt i alarmberedskap, som alltid er klar til å “hugge” til. Er det noe som trigger amygdala, da rives oppmerksomheten dit.

Ekstremsport-utøvere lener seg på risiko, og dette skaper øyeblikklig flyt. Flytsonen følger fokus og konsekvenser fanger vår oppmerksomhet. Men konsekvenser gjør mer enn bare å fange vår oppmerksomhet. De endrer og kontrollerer vår nervekjemi.

Risiko i seg selv utløser en stor dose dopamin. Dette gjør at du bedrer prestasjonen din, og blir bedre til å gjenkjenne mønstre. Når mønster-gjenkjennelses-systemet lyser opp, når du gjenkjenner noe, da vil en større dose dopamin løses ut. osv.

Risiko er en absolutt nødvendighet for å oppnå flytsonen. En gjennomsnittlig person må være villig til å feile, dumme seg ut eller “falle flatt på gulvet”. En toppidrettsutøver må være villig til å risikere fysiske skader. Kanskje til og med døden dersom han eller hun skal komme i flytsonen.

KLARE MÅL

Når hjernen er opptatt med et klart definert mål, snevrer fokuset inn. Det som ikke er viktig, blir tilsidesatt, og “NUET” er alt som er igjen. I “NUET” finnes det ikke noe fortid eller framtid. Og heller ikke mye rom for selvet/egoet.

Men når vi blir bedt om å sette oss “KLARE MÅL”, ser vi øyeblikkelig oss selv på den olympiske pallen, eller på en topp-10 liste. Og vi tror oppriktig at det er dette som er poenget.

Men det er det ikke. Selv om målet ditt er noen sekunder ifra, så er dette framdeles en framtidig hendelse. En distraksjon som river deg bort fra øyeblikket/nuet.

Dersom målet er å skaffe mer flyt, da er det ordet “KLART” og ikke “MÅL” som er hovedpoenget. Klarhet gir oss trygghet.

En forfatter er bedre stilt, dersom han forsøker å skrive 3 gode paragrafer eller setninger, enn om han forsøker å skrive ett godt kapittel. Tenk utfordring og riktig størrelse.

ØYEBLIKKELIG TILBAKEMELDING

Jo mindre gapet er mellom “input” og “output”, jo enklere er det å vite hvor du står. Dersom du ikke kan korrigere i “live-tid”, da begynner vi å lete etter ledetråder fra ting vi tidligere har utført eller ting vi ser at andre gjør. Dette drar oss ut av øyeblikket.

Glem kvartalsregnskap. Daglige tilbakeblikk er det beste.

UTFORDRING vs FERDIGHETSNIVÅ

Dersom utfordringen er for stor, vil frykt oversvømme systemet. Er utfordringen for lett, slutter vi å være oppmerksomme. Flytsonen ankommer ved skjæringspunktet mellom “kjedsomhet” og “frykt/engstelse”.

Området som er vanskelig nok til at vi må strekke oss, men ikke så vanskelig at vi klapper sammen.

Hvor vanskelig er dette? Det generelle svaret er omlag 4% over ditt ferdighetsnivå. Når du hele tiden utfordrer dine egne ferdigheter, og presser deg litt over dine egne grenser, da utvikler du deg raskt.

TANKEGANG OG FLYTSONEN

Etter mer enn 30 år med forskning, har Carol Dweck funnet ut at hver og en av oss, har ett av to hovedtankesett: “Fastlåst” eller “Vekst”.

• De som har et “fastlåst-tankesett”, har en overbevisning om at intelligens og talent er ferdigutviklet og uforanderlige. At dette er medfødt.
• De som har er vekst-tankesett, tror at ting utvikler seg ved hjelp av interesse og hardt arbeid. At våre medfødte evner er et startpunkt, for en lang læringsprosess.

For å finne dine 4% befinner seg, trenger du å vite nøyaktig hvor ditt ferdighetsnivå er på det nåværende tidspunkt. Dette er vanskelig for de med et “fastlåst-tankesett”.

Det er jo logisk, for dersom du gjennom et “vekst-tankesett”, tror du kan utvikle deg, da er du mer åpen for å måle dine nåværende evner, selv om disse skulle vise seg å være dårligere enn du ønsker. Og dersom du er lærevillig og åpen for å forbedre deg, da trenger du å være ærlig med deg selv, slik at du vet hvor du står.

Men dersom alt er enten “gode” eller “dårlige” nyheter, slik som det er med de som har et “fastlåst-tankesett”, da blir dine prestasjoner enten bedre enn forventet, eller du må bortforklare dem. Og før du vet ordet av det, så kjenner du deg ikke selv i det hele tatt. Dersom prestasjonene og resultatene er dårligere enn forventet, har de med et “fastlåst-tankesett”, en tendens til å bortforklare det som skjedde.

Et “vekst-tankesett” beveger oss i den andre retningen. Selvkjennskap har tendens til å bli bedre over tid. Å finne flyt blir nå mer en vane. Jobben din blir nå å finne denne flyten. Du må lære deg selv å kjenne for å komme i flytsonen. Og du må kjenne dine begrensninger

Dersom du ikke tror at mental-læring er mulig, da kan det være vanskelig å se på flytsonen, som noe du gjorde annerledes enn det du vanligvis gjør. At du nettopp hadde en “unaturlig” opplevelse (ut av deg selv-opplevelse). Og at det er mulig å gjenta det du nettopp gjorde, fordi du var jo så sinnsykt god.

Etter å ha opplevd flytsonen, vil mennesker med et “fastlåst-tankesett”, selv ta æren for den utrolige prestasjonen. Det er jo dette som er kjernen i deres selvbilde og selvtillit. “Dersom jeg kunne gjøre dette idag? Da må jeg jo være slik hele tiden.”

Men vi vet at flytsonen er en forbigående tilstand. Den kommer – og den forsvinner igjen like plutselig.

DEN MØRKE SIDEN VED FLYTSONEN

Flytsonen er uforutsigbar og altoppslukende, og den kan føles som meningen med livet. Nervekjemikaliene som er delaktige i denne tilstanden er blant de mest avhengighets-skapende stoffene som finnes på kloden. Og like kraftig er den psykologiske dragningen mot den.

Psykologer som har studert menneskelig motivasjon, har i den senere tid lært at våre vanligste overlevelses-behov blir møtt med kombinasjonen av:

• SELVSTYRERETT – et brennende ønske om å styre sitt eget liv.
• MESTRING – ønsket om å lære, utforske og å være kreativ.
• FORMÅL – et ønske om å bety noe, om å bidra med noe ekstra til verden.

Disse tre: selvstyrerett, mestring og formål, er noen av de mest kraftfulle indre motiver som driver livene våre. Og alle disse er dypt involvert når flytsonen blir til. Å leke seg med flytsonen, handler litt om å rote seg bort i primær biologi. Avhengighetsskapende nervekjemiske stoff og mektig psykologi. Seriøst, hva kan gå galt? Alt eller ingenting, ser ut til å være flytsonens krav. Hvis du ikke er villig til å ofre noe, da kommer heller ikke flytsonen å besøker deg.

Husker du sist du opplevde flytsonen?  

Tenk deg at du installerer et dataspill. Du aner ikke hva spillet går ut på, så du starter å spille uten å vite hva som er meningen med spillet. Du vet heller ikke hvordan du spiller. Du må finne ut alt helt selv.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Det viser seg at dette er et strategispill. Det handler om å lage en egen verden, med veier og bygninger. Målet videre er å skaffe resurser, det finner du ut etterhvert. Men det var ingen instrukser å lese på, før du begynte å spille.

Du setter i gang å bygger et par bygninger og noen veier. Men siden du ikke vet hva som er greien med dette spillet, finner du ikke de viktigste resursene før du allerede har bygget opp infrastrukturen.

For å si det sånn, veiene dine er langt fra optimale. Det går hovedveier på kryss og tvers og ut i ingenmannsland. Og dit hvor dine viktigste resurser ligger, går det små stier. Det er krevende å forandre på dem, og før du klarer det, blir du angrepet.

Du taper dette spillet, fordi du fant ut av de viktigste funksjonene etter at det var for sent, og fienden hadde angrepet deg på dine svake punkt. Men du ble hektet. Dette viste seg å være spillet for deg.

Det er vanlig å feile noen ganger før man lykkes. Før man lærer seg å spille.

Men det er ett stort problem, dette spillet ligner veldig på hjernen din. Men her får du ingen nye muligheter til å starte på nytt. Du bygger opp din infrastruktur og alle dine viktigste hovedveier, lenge før du begynner på skolen. Du må bygge opp din indre verden, før du finner ut hva livet går ut på.

En hjerne som er satt opp slik at den hjelper deg å lykkes, og en hjerne som er satt opp slik at den motarbeider deg, er akkurat like når du blir født. Den eneste forskjellen på en hjerne bygget for suksess og en hjerne bygget for middelmådighet, er nervebanene som du bygget opp i dine første leveår.

Det er ikke hjernens kapasitet som er grunnen til at så mange sliter i dette livet. Men grunnmuren ble ikke godt nok bygget, fra starten av. Problemet er at det er nesten ingen steder hvor man lærer slike ting.

Men denne bloggen og Facebook-siden «Hjernesmart”, skal være et slikt sted hvor du kan lære å endre på dine nervebaner. Målet mitt er at dette skal være stedet å starte, om du ønsker å begynne på nytt eller gjøre større endringer.

Les gjerne også:  

• Kortisol og dårlige følelser
• Tankene dine er viktigere enn du tror

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Flytsonen er noe de fleste en eller gang har opplevd. Det er de gangene hvor absolutt alt fungerer. Men de fleste mener selv at de opplever dette alt for sjelden. Ville det ikke være fint å vite hva som skal til, for å oppleve den oftere? Men flytsonen, er ikke noe du kan garantere for. Men du kan tilrettelegge for at den skal oppstå oftere. Her er “oppskriften”, i følge boken: “Your Brain at Work”, av David Rock.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

FJERNE YTRE DISTRAKSJONER

Ytre distraksjoner finner du overalt. Og i de senere år har datateknologien og internett kommet rullende over oss. Nå har vi smarttelefoner med e-mail, meldinger, Facebook, Instagram, Twitter, You-Tube og en haug med små mobilspill som sørger for at du får informasjon hver gang det skjer noe. Og det er ofte ikke så sjelden.

Dersom du sitter dypt konsentrert i en oppgave, og telefonen din biiper, da dras du ut av flytsonen på et blunk. Og forskning har vist at det tar ca 20 minutter med konsentrert arbeid å komme tilbake i den staten/modusen du var i, da du ble distrahert.

Hjernen vår er også hele tiden på jakt etter ting som foregår rundt deg. Og spesielt alt som er nytt og annerledes. Sannsynligvis er dette fordi vårt limbiske system har som oppgave å passe på at det ikke skjer deg noe. Når den ser/oppdager noe som potensielt kan være farlig, (og det er jo igrunn det aller meste), da drar den til seg kontrollen over deg, slik at du blir oppmerksom på hva som skjer rundt deg. Det vil også si at den tar deg ut av flytsonen.

FJERNE INDRE DISTRAKSJONER

Denne blir ofte kalt “Den store og ukontrollerende elefanten”. Og dette er jo nettopp fordi den er så vanskelig å kontrollere. Det dukker opp tanker hele tiden, og da kan det være vanskelig å konsentrere seg. Sinnet vårt liker å vandre, og nervesystemet vårt jobber med å lage nye koblinger mellom “nerve-nettverkene” dine hele tiden. Dersom du hadde sett hjernen din fra en elektromagnetisk scanner mens du hviler, ville du sett at selv da lyser hjernen vår opp som et bilde av jordkloden om natten. Det er alltid mye aktivitet i hjernen, selv når du sover.

En studie har funnet ut av vi holder på en tanke i ca 10 sekunder, før vi skifter over til noe annet. Skal du komme i flytsonen, er det viktig at du lar tanker som bare dukker opp, komme og gå, uten at du henger deg på. De fleste tanker kommer til deg helt ut av det blå, men de forsvinner like raskt som de kom. Dette har med at hjernen vår vandrer, når du ikke bevisst tenker på noe.

Bortfall av intensjon vil svekke din prestasjon. Uansett hva du holder på med, bør du alltid ha et overordnet mål med oppgaven din. Sørg for at denne ligger til bunn, når du starter oppgaven, slik at det underbevisste er klar over hva som er det beste utfallet du ønsker deg.

HØYT NIVÅ AV ADRENALIN

Når du er redd, er du ekstra oppmerksom. Da er hjernen din i alarmberedskap.

Adrenalin er et viktig kjemikalie, om du ønsker å slå på systemet i hjernen din. Du trenger en påskrudd hjerne, dersom du skal utføre oppgaven din med kvalitet. Det som skjer når din hjerne er avskrudd, er at du mangler motivasjon til å gjøre oppgaven. Hjernen din er nødt til å ha et behov å dekke, før den gir deg motivasjon til å jobbe med oppgaven. Har du ingen “livs-viktige” behov du må dekke, er ikke hjernen din interessert i å hjelpe deg til å gjøre den heller.

Det å tenke: “Det hadde vært fint å vaske bilen idag.” Da kan du bare glemme det. Du vi istedet se tre nye episoder av favorittserien din. Og det er ikke fordi det er noe i veien med deg. Men du har ingen trengende behov du måtte dekke. Hjernen er skapt for å dekke behov, ikke for å hjelpe deg å lykkes. Du må selv skape dine egne personlige behov. Det er dette du har fått en supersmart hjerne for. Og du må begynne å bruke den.

Ved å se for seg skremmende tenkte opplevelser, øker du din årvåkenhet, og samtidig ditt adrenalin-nivå. Dette er den beste måten å vekke opp hjernen, slik at den skrur seg på. Du trenger et behov, og dette kan skapes ved at du skremmer den med fantasi-scenarioer om hvor fælt livet ditt kan komme til å bli, dersom du ikke gjør noe med saken NÅ. “Dersom jeg ikke tar den joggeturen idag, vil jeg se ut som en forfallen gubbe, og ingen jenter vil bry seg om meg.” Hjernen vår er utrolig sensitiv for alt som har med å tape status, og spesielt når det gjelder det motsatte kjønn. Når du merker at du føler noe, i forhold til noe, da er hjernen din blitt aktivert.

HØYT NIVÅ AV DOPAMIN

Dette er interessens kjemikalie.

Nye og uventede ting, vekker opp dopaminen din. For eksempel er barn svært interessert i nye leker og gjenstander, fordi dette gir et ekstra dopamin-boost i hjernen deres. Det blir både spennende, gøy og interessant. Men ikke lenge etter, er de nye lekene deres kastet i kassen med alle de andre gamle og uinteressante plast-dingsene. Dette er fordi at “gamle” gjenstander gir dem ingen dopamin. Det vil si, de mister interessen for dem.

Repetisjon er ofte kjedelig av samme grunn. Ny kunnskap og nye ting, gir deg dopamin og vekker ekstra interesse. Men når noe ikke er ny informasjon lenger, vil ikke hjernen gi deg dopamin, og den ekstra spenningen og interessen du hadde forrige gang du leste noe, er helt borte denne gangen. Og det er blitt kjedelig stoff istedenfor, som så mye annet. Hver gang du repeterer noe, krever det mer innsats og viljestyrke fra din side. Men dessverre, skal du lese, slik at du husker og lærer noe, er repetisjon helt nødvendig. Du glemmer nesten 90% av alt du leser, fra en dag til den neste. Men ved å repetere stoffet dagen etter, redder du inn igjen kunnskapen.

Om du forventer å lykkes med noe, og ser fram til en belønning, skapes det dopamin i hjernen din. Du blir da mer giret og motivert til å utføre oppgaven. Men om du derimot forventer motgang og problemer, reduserer du din mengde dopamin i hjernen. Det er derfor svært viktig at du tar kontroll over tankene og forventningene dine, når du setter i gang med noe. Ikke la tilfeldigheter ødelegge et godt resultat.

KORT FORTALT:

• Du må stenge ute alt som distraherer deg fra utsiden.
• Du må blokkere, ikke bry deg om, tanker som dukker opp på innsiden.
• Du må få opp adrenalin-nivået. Dette gjør at du blir oppmerksom og våken.
• Du må få opp dopamin-nivået. Dette er din interesse for det du holder på med.

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

HJERNESMART på Facebook

#flytsonen #distraksjoner #adrenalin #dopamin #hjernen

Everyone have a reason to do what they do. “A good reason”, and “The REAL reason”.

Vi tror selv at vi tar våre beslutninger på logisk grunnlag. Mens i virkeligheten tar vi alle våre beslutninger i det underbevisste.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Det bevisste tror at det sitter på leder-kontoret, og bestemmer. Mens det i virkeligheten sitter som presserommet, og forklarer hva som er besluttet.Våre bevisste sinn sitter å konstruerer logiske og fornuftige formulereringer, om en beslutning som bevisstheten vår, til og med selv ikke alltid forstår noe av.

For eksempel: Hvorfor pusser vi tennene?

Vi tenker gjerne at det er fordi vi ønsker en god tannhelse.

Men den virkelige grunnen, iallefall ifølge produsenter for tannkrem, er at vi ønsker å unngå dårlig ånde. Vi vil framtre som attraktive mennesker, iforhold til det motsatte kjønn, og samtidig øke våre muligheter til å føre genene våre videre. Spesielt er vi redde for å miste vår sosiale status.

Det meste i samfunnet er produsert for å fungere best mulig på våre subjektive tanker. Ikke for virkeligheten slik den egentlig er.

«Bilen min fungerer bedre, dersom den er nyvasket. Da er den ikke bare ren, men den presterer også bedre.” 

Dette er et eksempel det er lett å fanget i. Du føler bedre om din egen bil, når den er ren. Og du tenker at da tar jeg godt vare på den, kan til og slippe unna service, tenker du gjerne.

“De smertestillende tablettene fungerer bedre dersom de er av et bestemt merke. Og koster de mer, så er de ikke dyrere, de er rett og slett mer effektive.”

Selger de billige tabletter, uten riktig merke, så kjøper folk likevel de dyrere, selv om de billige fungerer like bra.

Men her har placebo effekten mye å si. Tror du at noe fungerer bedre, da fungerer det bedre. Tviler du på noe, da vil det ikke fungere slik det optimalt kunne. Det er hjernen vår som lurer oss her.

Vi må akseptere det den ulogiske delen av hjernen vår forteller oss. Vi må bare sørge for å forklare logisk, det hjernen helt meningsløst bestemmer seg for. Og greier du ikke å forklare dine «tilfeldige» beslutninger, på en logisk og troverdig måte, ja da føler du deg dummere enn de andre.

Og visst du føler deg dummere enn de andre, da må du jo være det, siden det underbevisste har bestemt seg for at du er det.

Er du interessert i slike psykologiske hemmeligheter, kan du søke opp Rory Sutherland. Han er en meget kunnskapsrik markedsfører, og har mange videoer på YouTube.

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

(Liker du siden? Hjelp oss å nå 200 følgere…)

De fleste har slitt med selvtillit, og opplevd tider hvor ting ikke fungerer. Dersom dette pågår over litt tid, konkluderer de med at de er dårlige. Og da blir ofte problemet at de prøver å unngå situasjoner hvor de kan bli involvert i spillet.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

Men på samme måte som at man kan miste selvtillit, er det også noe som heter flytsonen. Og de fleste har sannsynligvis opplevd dette også. At absolutt alt går deres vei. Og det merkelige her er at de gangene når alt fungerer, da har du en følelse og et håp om at ballen alltid havner hos deg.

Altså her er greien:

• Når du sliter med selvtillit, og ingenting fungerer, da ønsker å unngå ballen.
• Men når alt fungerer, og du er i flytsonen, da rope du etter den, og du vet at dersom ballen havner hos deg, er det bra for laget.

Så det er ikke du som er blitt god eller dårlig. Det handler om tanker og tankegang.

Når en spiller har vært dårlig over lenger tid, har folk (også spilleren selv) en tendens til å konkludere med at han/hun er dårlig. Og motsatt når du har vært god over lenger tid, har andre (også spilleren selv) en tendens til å mene at han/hun er god.

Jeg mener at har du noen gang vært god på bane før, da er du en god spiller. Det er ikke de dårlige periodene som skal styre karrieren din, men de gode.

Her er noe du kan prøve på:

Hver gang du skal til å motta ballen, om det er en vanlig pasning, en corner eller et innkast, så skal du stille deg selv følgende spørsmål: “På en skala fra 1 til 10, hvor mye ønsker jeg å få ballen?”

Dersom svaret ditt er mindre enn 9 eller 10, er det ikke du som er dårlig, men du har for dårlig selvtillit. Du spiller bare godt når du virkelig tror på deg selv.

Dette spørsmålet skal du stille deg selv, HELE TIDEN – ALLTID!

«På en skala fra 1 til 10, hvor mye ønsker jeg å få ballen?»

Og så kan du etter hver trening eller kamp måle deg selv, ikke etter hvordan du spilte, men etter hvordan du følte deg på banen, fra minutt til minutt.

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#fotball #handball #basket #mentaltrening #hjernen #mindset #tankegang #selvtillit #flytsonen 

Ben Primdore, en revisor fra byen Derby i England, har verdensrekorden i å huske flest tall på en halvtime. Han klarte å lære seg og huske rekkefølgen på mer enn 4000 tall. De fleste hukommelse eksperter ønsker å holde teknikkene sine hemmelig. Men Ben har vært åpen om sine metoder. Her er teknikken Ben bruker for å memorere tall.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

For å huske tall, kombinerer han tre og tre tall sammen. Hver tallkombinasjon, på tre tall, kobler han sammen med enten et objekt eller en person. Slik at “101” for eks er kongen “102” kan være kona til kongen, “103” kan være kongekronen, osv. Jobben er selvsagt å lære seg hva hvert av disse tallkombinasjonene er for noe, før du setter i gang å lese inn tall. Kan se for meg at dette er litt av en jobb.

Bildene (tallkombinasjonene) lages så om til små historier, som utspiller seg, og plasserer seg langs en vei du kjenner godt. For eksempel huset ditt, jobben din, skolen du gikk/går på eller lignende. Problemet er jo at dette krever mye forarbeid, før du er klar for å imponere noen. Men jeg er overbevist om at du kan gjøre imponerende framføringer, dersom du virkelig lærer deg systemet. Jeg har selv ikke gjort dette enda. Men det er fristende å gi det et forsøk.

Kommer du til å bli familiens nye tall-ekspert?

(Systemet fant jeg i boken: “Slik lærer Hjernen” av Torkel Klingberg.)

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#hukommelse #hjernen #tall #rekorder #smart #ekspert #benprimdore

Følelsene våre svinger ofte fra engstelse til depresjon. Men hvordan kontrollerer man dem? Hva er egentlig angst, og hva er depresjoner? 

Tenk deg en pendel:

Når pendelen er i midten, er du tilstede i nuet. Du er fullt fokusert og helt tilstede med det du holder på med. Du har kontrollen. Det er fint å være deg.

Går pendel til venstre, lever du i fortiden. Du opplever negative tanker og depresjoner.

Går pendelen til høyre, lever du i framtiden. Du blir engstelig og frykter for at noe skal gå galt, “Jobbsikkerhet”, “økonomiske bekymringer”, “hvordan det går med dem du er glad i” eller “om foredraget du skal holde i morgen vil bli en stor fiasko”. Du er bekymret, engstelig og lever i frykt-modus.

Kort fortalt:

Når pendelen er i balanse, det vil si: holder seg i ro i midten – da er du bekymringsløs, du har roen, og er fokusert på det du holder på med.

Er du deprimert, er dette fordi pendelen har vippet for mye til venstre, og du lever opp igjen negative opplevelser fra fortiden.

Er du stressa eller lever i frykt, da har pendelen gått i motsatt retning, og kommet for langt til høyre. Tankene dine har gått inn i framtiden, og du frykter for konsekvenser du vil møte på.

Så saken er at dersom du er deprimert eller opplever frykt og nerver, er du nærmere fred, glede, og kontroll enn du sannsynligvis er klar over. Kanskje er det bare å justere bitte litt på tankene dine. Tenk deg at tankene dine er en pendel. Og dersom du ikke føler fred og tilstedeværelse, er dette fordi pendel-kulen din har gått seg vill i en av retningene. Bring den tilbake til midten.

Pass på at lever livet ditt i midten. Det er her du kan skape resultatene du ønsker. Og det beste av alt, du gjør det uten negative tanker om deg selv, eller frykt for framtiden.

#tanketriks #hacks #hjernen #tanker #bekymring #frykt #depresjon #fortid #nåtid #framtid #kunnskap

Er du lei av å sove bort livet ditt? Kommer du for sent på skole eller jobb, fordi du snoozer bort timer av uken din? Du får jo ikke batelt for snooze-søvn likevel, så hvorfor ikke bare stå opp.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Jeg kom tilfeldig over en dame med navn Mel Robbins på YouTube. Hun hadde i likhet med mange av oss andre, problemer med å komme seg opp om morgenen. Kveld etter kveld var planen klar. “I morgen tidlig skal jeg begynne et nytt og bedre liv. Jeg skal stå opp med en gang vekkerklokken ringer”.

Morgen etter morgen ble hun like skuffet. Hun snoozet bort verdifull tid hver eneste morgen, helt til katastrofen var et faktum. Hun stod ikke opp før barna kom for sent på skolen. Dette skjedde hver eneste dag, tre måneder i strekk.

Når vi sliter med ting, har vi som regel noe å unnskylde oss med. Hun unnskyldte seg med at livet hennes suger. Familien hennes hadde økonomiske problemer. Hun fikk seg ikke jobb – var altså arbeidsledig. Hun følte seg elendig. Ikke rart at det er krevende å stå opp kl. 06.00 hver morgen da. For hva skulle hun stå opp til? Hun var jo allerede en fiasko.

Men det var da hun kom på den geniale greien. Hun satt og så på nyhetene på TV. Det var en reportasje om NASA. Plutselig viste de bilder fra en rakettoppskytning. 5-4-3-2-1-SWOOOSJ. Og raketten tok av med full fyr.

Hun tenkte: dette er greien. Jeg må stå opp som en rakett hver morgen.

Så dagen etter, da vekkerklokken ringte, gikk hun rett til nedtellingsmodus. 5-4-3-2-1-, og plutselig stod hun der midt på gulvet og tenkte: “Hva i alle dager gjør jeg her?” Hun hadde stått opp før hjernen og tankene om tilværelsen hadde kommet skikkelig i gang. Hun hadde lurt snooze-knappen. Så nå var det bare å starte dagen.

Det viste seg at dette trikset fungerte hver eneste gang hun prøvde. Og ikke bare hadde det fungert, når hun skulle stå opp. Det fungerte hver eneste gang hun funderte på om hun skulle gjøre fornuftige aktiviteter som, trene, betale regninger, gå og handle, skrive e-mail, blogge – you name it. Det fungerte som distraksjon fra de uendelige utsettelsene livet er så fullt av. Hun begynte å bruke teknikken hver gang hun tenkte: “Kanskje jeg skal gå ut å trene? 5-4-3-2-1-på med joggeskoene og ut døren.

Hjernen fikk ikke tid til å vurdere situasjonen, før hun allerede hadde startet. Da er det for sent, fordi da er du jo allerede kommet deg i gang. Og det er jo ofte det å komme i gang som er vanskeligst. Den vanskelige dørstokk-milen. Å snuble seg over dørstokken, slik at du kan jogge deg en tur. Så her er det bare å komme i gang.

5-4-3-2-1-

Følg “personligutvikling.blogg.no” på Facebook

#ståopp #12345 #utsette

Hjernen er den mest fantastiske delen av kroppen vår. Den er mer avansert enn noen eksisterende datamaskin eller elektronikk. Men dessverre er det liten kunnskap vi får om hvordan den fungerer. Vi lærer ikke om den på skolen, selv om det er den som avgjør hvilke karakterer vi ender opp med.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Hjernen vår er som et søkeprogram på internett. slik som Google eller noe. Spør den om hva som helst, og du får svar. Det er i alle fall dette Tony Robbins forteller om på kursene sine. Dersom hjernen din ikke finner svar, vil den lage et til deg. Spør du den mange nok ganger vil den komme fram til et svar uansett. Den vil søke gjennom alt som er lagret i underbevisstheten din, alle tidligere erfaringer, kunnskap, samtaler og alt som er blitt deg fortalt eller som du har hørt/overhørt fra andre.

Det som avgjør svarene du får er hvilke spørsmål du stiller deg selv. Har du for vane å stille gode eller dårlige spørsmål? Er det åpne spørsmål hvor du lurer på noe, eller er det ferdige utsagn, slik som: “Jeg er tykk”, “Jeg er ikke noe god til å spille fotball”, “Jeg er dårlig med penger”. “Jeg er ikke like flink som de andre.” Jeg kommer aldri til å få meg jobb.” “Jeg kommer til å stryke på eksamen.” 

Slike utsagn skaper negative resultater, fordi hjerne din vil slutte å lete etter gode svar og forbedringer. Den vil istedenfor begynne å lete etter bevis på at du har rett. Den vil komme fram med drøssevis av bevismaterialer som underbygger utsagnet ditt. Den vil hjelpe deg å bevise at det negative du frykter, blir riktig for deg, selv om du egentlig ønsker at hjernen din hjalp deg i motsatt retning.

Det du istedenfor bør gjøre, er å begynne å observere hvordan du snakker til deg selv. Er det gode spørsmål, hvor hovedvekten er å få en bedre framtid, eller er det negative utsagn og kommentarer du ser vil ødelegge? Etter hvert som du begynner å observere din egen selvsnakk, kan du begynne å ta kontroll over den, slik at du istedenfor stiller bedre og mer effektive spørsmål.

Gode spørsmål kan være noe slik som: “Hvordan kan jeg bli tynnere?” eller “Hvordan kan jeg bli tynnere, og ha det gøy samtidig?” “Hvordan kan jeg begynne å like økonomi?” “Hvor mange forskjellige måter kan jeg lære om penger på?” “Hvor mange positive ting klarer jeg finne fram til lunsj idag?” “Hva er det jeg egentlig ønsker her i livet?”, “Hva er det jeg brenner for?”, “Hvordan kan jeg begynne i like trening?”, “Hvor mange nye mennesker klarer jeg å snakke med i løpet av denne uken”?

Å forkorte navn og ord kan være fint siden dette gjør at du slipper å skrive hele ordene, og samtidig vil det hjelpe deg til framstå som en ekspert på feltet du skriver om. Du får anerkjennelse fra dine likesinnede, som rister respektfullt på hodet. “adm.dir.”, “DsF”, “hoh.”, “ikt.”, “jnr.”, “kgl.res.”, “loc.sit.”, “mag.art.”, “MTB.”, “NOU”, “ot.prp.”, “p.p.”, “Prop.LS.”, “p.t.”, “rek.”, “st.prp.” og “TS”. Ja, her er det tydelig at artikkelforfatteren vet hva han skriver om. Men NEI, dette er ikke noe god vane å gjøre. Her er mine grunner til hvorfor du ikke skal bruke forkortelser.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

1. Når du skriver forkortelser i tekstene dine, medføre dette ofte at de som ikke forstår hva forkortelsene betyr blir uinteressert og slutter å engasjere seg. De begynte kanskje med en positiv holdning, men detter av etter bare noen setninger og en haug med bokstaver og meningsløse ord.

2. Det gjør at personer som ikke forstår hva forkortelsen betyr, vil føle seg mindre smart eller til og med dum. Dette igjen kan føre til at enkeltpersoner også kan begynne å forstår mindre på andre fagområder, fordi denne personen begynner å forteller seg selv: “Ser du, jeg er dum. Jeg forstår ikke det som står i tekstene jeg leser. Jeg er ikke en smart person.” Og det er jo slik at det du er hellig overbevist om – blir for deg en sannhet.

3. Det at en person ikke forstår hva en forkortelse står for, betyr bare at denne personen ikke har sett viktigheten med å bli engasjert i området – ENDA. Og ved at du skriver forkortelser i tekstene dine, garanterer at denne personen fremdeles vil dytte temaet vekk fra interessefeltet sitt. Den forstår ikke hva du skriver eller mener, og det gjør at teksten din virker uinteressant for alle som ikke er dypt inne i temaet fra før.

Personlig brenner jeg for å skrive hele navn, ord og uttrykk, slik at ALLE kan fortå hva jeg skriver og mener. Dette er ikke fordi jeg tror at folk er dumme, men fordi jeg ønsker at alle som leser tekseten mine iallefall skal forstå hva de leser, og at jeg ikke ønsker å utelukke noen som, på et senere tidspunkt kunne begynt å interessere seg for hva jeg har å formidle. Det å ikke forstå forkortelser betyr rett og slett at denne personen, ikke har begynt å interessere seg for temaet ENDA. Men hvem vet hva framtiden bringer. Kanskje akkurat et klart budskap fra deg er det som skal til, for at en ny person skal begynne å fatte interesse for temaet.

Vet du forresten hva noen av de forkortelsene jeg brukte i det første avsnittet betyr? (uten å søke på nettet)

#forkortelser #ord #skrive #uttrykk