Dette er ikke ment slik mange muligens tror. Det dreier seg ikke om direkte å sulte seg selv, for å på den måten finne glede. Dette vet jeg mange unge dessverre gjør. Men dette er ikke en artikkel om den problemstillingen. Denne artikkelen er ment for de som sliter med å finne glede i livet sitt.

 

 

Skal du klare å forandre deg, må du være mer lei av livet, enn du er redd for å oppsøke det du frykter. Først da vil du selv ønske å gjøre noe med ting i livet.

 

For eksempel kan du få et større behov for penger. Dette kan føre til at du går og finner deg en jobb. Men det vil ikke være nok til at du begynner å jage etter drømmen din. Men du vil få et behov for å gjøre et minimum, slik at du går og finner deg en jobb.

Men for å komme deg videre herfra, trenger du sannsynligvis mye kjedsomhet.

 

Det mange unge gjør idag, er at folk lever livet sitt med festing og venner, helt til de etter hvert begynner å kjede seg. Og da endrer man seg til å begynne å gjøre litt mer meningsfulle ting. (Det er dette som skjer med folk. De endrer seg, når de ikke finner mening med det livet de lever nå.)

Da oppnår man en naturlig forandring av retning i livet. Du går fra å leve nesten uten mening, til å ta mer ansvar.

 

 

Men problemet til så mange idag, er at vi har så mye substans å flykte til, ting er så intense, at vi finner noe å holde på med hele tiden. Det er vanskelig å bryte ut av denne uvanen, når du ikke har et virkelig mål å jage etter. Når du ikke vet hva du egentlig vil.

 

Folk er idag blitt så dyktig på å fange vår oppmerksomhet, at det er nesten umulig å flykte fra andres ønsker med livet ditt. De lager serier du “bare må” se videre på, eller de ønsker å at du skal bli en del av deres social-media-community. Følge dem på You-Tube, Twitch eller andre fellesskap. Vi bli konstant underholdt og distrahert, av dem, slik at man blir avhengig, og fortsetter å bruke tid på dem.

 

Det som er problemet vårt, er at det alltid er noe nytt. Ting er kjent, men likevel nytt. Og da trekkes hjernen vår mot det, og den elsker slik underholdning. Den søker dette. Det gir den dopamin.

 

Mens dine andre gjøremål, som å gå etter målene dine, ikke gir deg like enkelt tilgang på dette stoffet hjernen vår er så avhengig av. Det er nemlig kjedeligere, og derfor ikke like forlokkende. Du får ikke like enkelt tilgang på Dopamin.

 

DOPAMIN FASTE

Ideen her er at når du faster, og ikke spiser mat hele dagen, vil du være utsultet, og all mat smaker godt. Og den første biten, er så god at det nesten gjør vondt. Når du virkelig er sulten, smaker all mat godt.

 

Det er gjerne dette som er grunnen til at folk som sitter i fengsel, ofte gjør noe bra med livet sitt når de sitter inne. De har ikke så mange ting de kan gjøre.

 

Så hva gjør de? De leser eller skriver. Gir ut bøker, eller skriver brev med folk. Alt som før var en distraksjon i livet deres, er fjernet. Ingen data/internett, ingen spill, ingen TV, bare ren kjedsomhet.

 

Problemet i dagens samfunn, er at vi kjeder oss ikke nok til at ting blir utført. Vi trenger ikke å skrive bok, vi kan bare sette på TV, og så forsvinner kjedsomheten. Vi kan spille data, eller gå ut med venner. Du trenger ikke å starte firma, da kan heller gå ut å feste. Dette distraherer deg fra å tenke på hvor meningsløst livet ditt egentlig er.

 

Hver gang du begynner å tenke på hvor ulykkelig du er for livet ditt, kommer hjernen din deg i forkjøpet, og finner på ting du kan gjøre. Når du gjør disse tingene, forandrer du følelsene dine, og du blir fornøyd igjen. Du har fått litt mer av lykke og glede i livet. Gleden som skapes av dopamin.

 

 

SLIK FUNGERER DOPAMIN-FASTE

Du kutter ut de “lav verdi” men “høyt stimulerende” tingene i livet ditt, som TV, data, god men usunn mat. Og spesielt ting du er avhengig av. Og så starter du å gjøre mer fornuftige og verdifulle ting i livet istedenfor. 

 

Når du begynner å utføre positive ting i livet ditt, i små doser, vil hjernen din begynne å linke gode følelser og dopamin, til disse aktivitetene. Og når du har utført positive aktiviteter, istedenfor å se på TV, vil du få ekte gode følelser, og stolthet overfor deg selv. Og jo lenger du holder på med noe – kjedelig men verdifult – jo sterker blir trangen etter noe “gøyt” og “behagelig” istedenfor. Du bygger opp et indre press. Dette er hjernen din som ønsker seg dopamin-aktiviteter istedenfor disse kjedelige med fornuftige aktivitetene du holder på med.

 

På denne måten blir det som før var kjedelige ufornuftige ting som TV, musikk, mat osv, mer og mer ønskelig. Og når du til slutt gir etter, blir aktivitetene du nå gir deg selv lov til, ti ganger mer behagelig og gledelig. Men du har lært deg selv en viktig lekse. For mye gode “søtsaker”, for ofte, fjerner gleden av det gode du faktisk allerede har i livet ditt.

 

 

Denne artikkelen er skrevet som inspirasjon til videoen under. Likte du artikkelen, vil du også like videoen. 🙂

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#dopamin #uvaner #kjedsomhet #framgang #restart #avhengighet 

Målet bør alltid være, å komme seg opp på «The Winning Stream».

 

 

På flyplassen i Oslo, har de et rullebånd, som går tvers gjennom gangene i ankomst- og i avgangshallene.

 

Slik kan vi også tenke oss at livet vårt er. Du kan velge å gå utenom, på den ene eller andre siden av disse rullebåndene. Eller du kan velge å komme deg opp på disse båndene. Dette er et valg du tar.

 

På rullebåndet går alt så mye raskere. Når du nå beveger deg i gangfart, opp på båndene, er det som om du fyker bortover korridoren. Du føler at du løper, selv om du egentlig går rolig.

 

 

Slik er det også med deg og meg. Hver dag står vi overfor et valg. Ønsker vi å ha en god dag, hvor ting blir gjort effektivt, og du er motivert og har gode følelser? Eller er det helt greit å slite, uten at du har de ekstra kreftene?

 

Dette er et valg du selv må ta. De fleste velger bort denne muligheten, og starter med å henge etter i alt, helt fra starten.

 

Grunnen til at du må ta dette valget, er at viljestyrken din, er en begrenset ressurs. Og du bør starte dagen med å gjøre de viktigste oppgavene i ditt private liv, mens du ennå har viljestyrke tilgjengelig, og du kan trumfe deg gjennom dine prosjekt-oppgaver. Viljestyrke kan nemlig sammenlignes med “trumf-kort”. Du kan tvinge deg selv til å gjøre oppgaver, uten å oppleve stor motstand.

 

 

Når du gjør dette, vil du få gode følelser om deg selv og mer tro på framtiden. Grunnen er at nå vil din hjerne oppleve følelsen av framgang og progresjon. Og dette er noe hjernen vår elsker. Og den gode følelsen har en tendens til å vare dagen ut.

 

Men du kan også velge å starte dagen med å henge etter i alt du gjør. Og da må du bruke viljestyrke til omtrent alt. Og ganske snart er du tom, og da vil du heller ikke få gjort de prosjektene dine på kvelden, for da er du utladet. Gått tom for «strøm» (viljestyrke), og du trenger lading (å sove), for å kunne forsøke på nytt neste dag.

Du må komme deg opp på the winning stream, mens det enda er viljestyrke tilgjengelig.

 

Det vil si, alt som er viktig å få gjort noe med, bør du gjøre før du går til ditt vanlige arbeid. Fordi etterpå er din viljestyrke brukt opp, om du ikke allerede er kommet deg opp på “The Winning Stream”.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#gardermoen #rullebånd #motivasjon #godmorgen #tidligstart #kaffe

Det er vanlig og logisk å være produktiv og motivert, når man har familie, og barn i huset. Grunnen til dette er at vi mennesker som regel får motivasjon, først når en oppgave haster og er nødvendig å gjøres.

 

 

HER ER GREIEN:

Hjernen vår er delt inn i to forskjellige systemer. Den ene delen, er den logiske delen av oss. Dette er deg når du tenker selv. Du har gjerne en liste over fornuftige ting som burde gjøres. Det kan være å trene, lage middag, rydde huset, vaske bilen, gå og handle, vaske klær, osv

 

Men selv om du vet hva du burde gjøre, så er det ikke alltid like enkelt å gjøre dem, selv om du vet at du burde. Det er vanskelig å gjøre dem, når du ikke er motivert til det. Og den logiske delen av hjernen vår, har ikke tilgang på egen motivasjon.

 

Du kan tvinge deg til å gjøre dem, ved å bruke viljestyrke. Men dette vet både du og jeg at er vanskelig i lengden.

 

Men det er derfor vi har et system nr to. Nemlig vår limbiske hjerne. Dette er det samme systemet som alle dyrene har. Så vi kan kalle det vår «pattedyr-hjerne». Denne delen av hjernen råder over all motivasjon. Det er denne delen som styrer/bestemmer når du skal gjøre noe, og når du skal la være.

 

 

Når pattedyr-hjernen synes noe er viktig for deg, vil den gi deg en trang til å gjøre den. Det er dette vi kaller motivasjon. Den styrer oss ut fra instinkter og behov. Når noe er viktig for den, iforhold til behovene dens, vil den legge press på deg til å utføre oppgaven. Da vil du oppleve at du kan gjøre oppgaven, nesten uten legge ned innsats. Det er liksom ingen motstand. Det som pleier å være kjedelige og meningsløse oppgaver, er du nå motivert til å gjøre. 

 

Grunnen til at en familiemor eller en familiefar er mer produktiv enn en kvinne eller mann uten noen ektefelle og barn, er at du vil ha en trang til å gjøre livet og omgivelsene til din familie så bra og fordelaktig som mulig. Du vil oppleve din status og stolthet i å vise fram dine barn, ektefelle og dine eiendeler, til dine venner og bekjente. Du ønsker at ande skal se opp til deg. Hvor fabelaktig du er, og at barna dine er oppegående og selvstendige individer, med gode framtidsutsikter. Dette er et behov vi alle mennesker har. Å se så kompetent og suksessfull ut, som overhodet mulig. Og barn og ektefelle, er noe du er stolt over å vise fram.

 

Dette er noe mennesker uten ektefelle og barn sliter med. Fordi de har ingen ekstra drivkrefter til å motivere dem til å gjøre oppgavene.

Drivkraften deres er da overlevelse og selvsagt status i forhold til andre. Men siden de bor og lever alene, og ikke har noen andre enn seg selv å tenke på, vil det være mange oppgaver som ikke “pattedyr hjernen” deres anser som livsnødvendige, og derfor blir utsatt på ubestemt tid. Dersom noe ikke er viktig for “pattedyrhjernen”, vil det ikke finnes noen motivasjon til å gjøre aktiviteten.

 

 

“Pattedyrhjernen” vår gir nemlig ikke motivasjon til å gjøre oppgaver som ikke haster eller blir ansett som svært nødvendige. Derfor er det større sannsynlighet for at en person som bor alene, ser mer på TV, og bruker mindre tid på husarbeid enn en familiemor med tre barn.

 

De er med andre ord ikke latere. Men de mangler motivasjon til å gjøre oppgaver, som familiemødre og fedre vil oppleve som viktige og nødvendige.

 

Og når noe ikke MÅ gjøres, blir det som regel heller ikke gjort.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#motivasjon #singel #familie #barn #mor #far #pattedyrhjernen

Motivasjon kommer ikke av at du setter deg logiske mål. Vi mennesker har to hjernedeler som jobber hver for seg. Den ene er smart, logisk og ønsker å at du blir suksessfull. Men den mangler motivasjon, og har lite krefter og energi.

 

Den andre er stein stokk dum, bryr seg ikke om hvordan det går deg i livet, men den styrer all motivasjonen din. Problemet er at disse to som regel jobber imot hverandre. De er ikke på lag.

 

 

Den logiske delen, er deg. Du er smart, tenker og handler logisk, men du mangler energi til å utføre planene dine. Den stokk dumme delen, har de samme hjerne-funksjonene som dyrene har (vi kaller den “pattedyr-hjernen”). Og den handler ut fra instinkter og behov. Den er som en narkoman og styres av dopamin og gode følelser.

 

 

SLIK FUNGERER DET

Først må vi innom din logiske hjerne. Når du våkner om morgenen, er din viljestyrke fullt oppladet. Dessverre fungerer viljestyrke omtrent som et batteri. Når du har strøm på batteriet, da har du kraft til å utføre ting. Så de første timene av dagen (iallefall etter et par kopper kaffe), har du viljestyrke og energi til å tvinge deg selv til å utføre oppgavene du ønsker å gjøre. Men for hver oppgave du utfører, tømmes viljestyrken din for energi. Du kan få noen små ekstradoser, når du spiser lunsj og drikker kaffe/energidrikk, men du går tom utover dagen.

 

Så når du omsider er ferdig på jobben eller skole, er det ofte lite energi og krefter igjen. Det som da skjer – altså når du går tom for viljestyrke og energi, er at du går over i noe som kan kalles “dyremodus”. Dette er rett og slett, at du da endrer hvilke hjernedel som styrer deg. Fra at du selv styrer livet ditt, og det du holder på med. Går du nå over til å bli styrt av din “pattedyr-hjerne”. Det vil si at du mister bestemmelsesrett over livet ditt, fordi du har lite energi og krefter igjen, til å kjempe mot impulsene og suget som nå begynner å komme fra din pattedyr-hjerne.

 

Du kan tenke deg at når du styres fra din pattedyr-hjerne, blir du omtrent som en katt. Katten bryr seg ikke om joggeturer, kokkelering på kjøkkenet eller å male huset. Den vil ha enkel mat (helst levert på døren), fordi den er sulten og har behov for mat. Den ønsker å slappe av på sofaen (ofte med fjernkontroll mellom labbene). Og den har behov for å leke og gjøre det som er gøy og gir deg behagelige følelser. Dette blir nå også dine enkle behov.

 

 

Det som er viktig å vite, er at denne dyremodusen er ikke ute etter å ødelegge for deg, og den er ikke lat. Den er faktisk full av energi og er motivert til å gjøre behagelige ting som gir deg tilgang til lettvint dopamin. Så når du går tom for viljestyrke, er det eneste som kan få deg i aktivitet – “gode følelser” og hjernens lykkestoff: dopamin.

 

Det er viktig å vite at når du føler for å lage ferdig mikromat, etterfulgt av noen timer på sofaen, er ikke dette latskap fra din side. Men et bevis på at du nå styres ut fra din “pattedyr-hjerne”, og du er nå blitt omtrent som en “katt”. Og katter er jo ikke late. De styrer bare etter en annen logikk enn vi mennesker gjør. Katter styres ut fra behov og instinkter. Det samme gjør du, når du styres av din pattedyr-hjerne.

 

 

Med en gang du utsettes for noe gøy eller noe sosialt du har lyst til å gjøre, får du massevis av energi. Ofte kan dette føles som at du har energi du ikke visste at du hadde. Og det er jo faktisk sant.

 

Kommer det besøk til deg, vil du ofte få et behov for å rydde litt ekstra (dette fordi du ikke ønsker å miste sosial status for venner og familie). Opplever du sykdom eller skade i nær familie, vil du oppleve et behov for å hjelpe vedkommende (dette fordi du har et instinkt og et behov for at din nærmeste familie skal få en best mulig framtid).

 

Men denne energien du opplever når det skjer noe ekstraordinært, vil du ikke få når du ikke trenger den. Da vil du bare få energi til å gjøre det som føles behagelig og som gir deg dopamin.

 

 

HVORDAN KAN DU UTNYTTE DETTE?

Pattedyr-hjernen din har uendelig med energi. Men du har ikke uendelig med viljestyrke. Så hemmeligheten er å bruke din pattedyr-hjerne til å hjelpe deg å nå målene dine. For som jeg skrev lenger oppe, så er ikke pattedyr-hjernen din ute etter å ødelegge for deg. Den bryr seg faktisk ikke hva den gjør, så lenge den får gode følelser og dopamin.

 

Så det du må gjøre er å tilrettelegge oppgavene du ønsker å utføre, på en slik måte at hjernen din får gode følelser og dopamin, når den hjelper deg.

 

For å ta et eksempel: Dersom målet ditt er å begynne å jogge. Da kan du starte rolig, og være klar på hvor lang turen skal være. (Pattedyr-hjernen liker å ha kontroll, og den er svært utålmodig. Den ligner i grunn på et lite barn.) Derfor må du bestemme nøyaktig hvor langt eller hvor lenge du skal jogge, og du bør ikke presse deg for hardt i starten. Da vil pattedyr-hjernen din begynne å motarbeide deg, og du vil oppleve at det er umulige å skape vanen du ønsker deg.

Og du kan for eksempel bruke musikk mens du trener og unne deg en energidrikk når du er ferdig med turen. Både musikk og god drikke gir deg dopamin.

 

SLIK BØR DU PLANLEGGE

• Klare rammer for hva du skal gjøre.
• Starte rolig med det du ønsker å få utført. (ikke for store porsjoner med arbeid om gangen)
• Regelmessige pauser, slik at du har noe å se fram til.
• Kaffe kan hjelpe (dersom du liker dette)
• Musikk mens du jobber.
• Små belønninger når du er ferdig (kan være TV-tid eller noe annet du synes er gøy)
• Del prosjektet opp som et dataspill. At du går opp et nivå, med små mellomrom, hvor du får små premier underveis.

 

Planlegger du målene dine, med fokus på slike ting, kan du faktisk oppleve at du gleder deg til å sette igang. Det viktige er at pattedyr-hjernen din forstår at den får sine behov, dekket av deg, når den hjelper deg med målene dine. Begynn rolig, og pass på å belønne den godt med gode følelser og dopamin, både underveis og etter at du er ferdig.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#motivasjon #hjernen #pattedyrhjernen #dopamin #målsetting #suksess

Nå har jeg skrevet et par innlegg om et konsept som beskriver: forskjellen mellom «viljestyrke» og «motivasjon». Her er greien:

 

Det finnes to utgaver av deg: «logiske deg» og «dyreutgaven av deg».

• Den logiske utgaven av deg, ønsker suksess, leve og spise sunt, tilegne seg mer kunnskap og ha gode mellommenneskelige relasjoner.
• Dyreutgaven av deg – bryr seg faktisk ikke. Den ønsker bare å få dekket sine kortsiktige behov, enklest mulig. Deretter ønsker den gode følelser og dopamin (lykkestoff).

 

 

Den logiske delen av deg, har lite energi. Den har viljestyrke som sin energi-kilde. Problemet med viljestyrke, er at det fungerer på samme måte som et batteri. Når du bruker av den, har du mindre til andre oppgaver. Og ganske snart er det tomt.

 

Når du er tom for viljestyrke, går du automatisk over i “dyre-modus”. Når du opererer i “dyre-modus” derimot, har du uendelig med energi, til å gjøre det som føles godt, og som gir deg lykkestoffet dopamin. Du er avhengig av dette stoffet, fordi det føles så utrolig godt. Hjernen din gir deg lyster, når du gir etter for disse lystene, føler du deg bra. Du får en god følelse, fordi du får dopamin. 

 

 

Når du opererer i dyre-modus, kan du sammenligne deg med en katt. Du gjør rett og slett det katten ville gjort, om den var deg.

 

Katten liker seg, når det er godt og varmt i huset. Den liker ikke å være ute når det er vått og kaldt. Det gjør heller ikke du, når du er i “dyre-modus”.

 

Det første den tenker på, når den er kommet inn i huset ditt, er mat. Den foretrekker så god mat som overhodet mulig. Våre katter har alltid foretrukket våtmat, istedenfor tørrfôr. Det smaker helt sikkert bedre.

 

På samme måte ønsker vi mennesker god mat med masse fett og sukker. Aller helst ferdig, levert på døren.

 

Så det er ikke noe i veien med mennesker som elsker «junkfood». Mat du kan få ferdig tilberedt på bensinstasjonen eller i en restaurant. Det er faktisk motsatt. Det er ikke normalt å foretrekke sunn mat man må lage fra bunnen av. Dette tar unødvendig lang tid og energi. Det føles ikke behagelig å stå på kjøkkenet å lage mat og vaske opp etterpå. Dette er imot vår pattedyr hjernes logikk.

 

 

Etter at katten har spist, er det tid for en lur på sofaen. Den er jo mett, og har de fleste andre akutte behov dekket. En katt tenker ikke langt fram i tid. Den slår seg til ro, når den er mett.

 

Det er derfor heller ikke noe unaturlig at vi mennesker hiver oss nedpå sofaen, og slår på TVen, etter at vi spist opp pizzaen vi fikk levert på døren (fett), og har drukket opp brusen som fulgte med (sukker).

 

Nå kan vi sitte rolig, hele kvelden og se på filmer og serier. Dette er også naturlig ut fra pattedyrhjernen vår. Den tenker ikke langsiktig. Men er bare ute etter å dekke sine kortsiktige behov, og få gode følelser.

 

Når du har dekket dine kortsiktige behov, er tiden kommet for å leke og slappe av. Ikke jogge, studere, rydde i garasjen, klippe plen og male huset.

 

Problemet til oss mennesker er at vi forventer å jobbe hele dagen med fornuftige aktiviteter, når vi egentlig bare har energi nok til å holde på med slike ting noen timer hver dag. Vi har ikke evig med viljestyrke. Men det har pattedyr hjernen vår. Den har energi og motivasjon, til å holde på med ting, så lenge det føles bra og det gir dopamin.

 

 

Dine planer og pattedyr-hjernens ønsker, er stort sett alltid på kollisjonskurs.

Du planlegger å jobbe med aktiviteter, som gjør livet ditt bedre på lang sikt. Pattedyr-hjernen, som styrer motivasjonen din, er kun ute etter å få dekket de mest nødvendige behov. Deretter ønsker den å gjøre det som gir den gode følelser og dopamin. Og bryr seg overhodet ikke om du oppnår suksess i livet, eller ender opp som narkoman. (Dette forklarer hvorfor noen blir narkomane. Hjernen deres har oppdaget noe som føles så utrolig godt, og som gir dem mye dopamin (lykkestoff).

 

Så når du er tom for viljestyrke, så går du fra å være deg selv, som jobber med mål og langsiktige prosjekter, til å bli omtrent som en katt. Totalt likegyldig i om plenen blir klippet og huset blir malt. Og joggeturen, den kan du bare glemme.

 

Det jeg ønsker med dette innlegget, er å forklare hvorfor du ikke er lat. Men faktisk har en velfungerende pattedyr-hjerne, som bare er ute etter å få dekket sine kortsiktige behov, som mat, sosiale interaksjoner, gå på do, når dette trengs, lek avslapping og søvn. Får du dette, da er pattedyr-hjernen din fornøyd. Og det er jo denne som styrer motivasjonen din. Det er den som bestemmer hva du har lyst til å gjøre.

 

Ønsker du å vite hvordan du kan få uendelig med motivasjon og energi til å jobbe med målene dine?

Da kan du lese dette innlegget: “Slik lager du nye vaner, basert på hjerne forskning”

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#viljestyrke #motivasjon #pattedyrhjernen #katt

Vi har alle to forskjellige deler av hjernen vår som kan styre oss. En logisk del og en dyrisk del.

Den logiske delen har ønsker for livet ditt. Den vil at du skal bli suksessfull, rik, ha god helse og å få sosial aksept. Men dessverre har den liten tilgang på motivasjonen din. Den dyriske delen derimot, har uendelig tilgang på motivasjon, men bryr seg ikke om din framtid.

 

 

Den logiske hjernens energi-kilde er viljestyrke. Men den varer maksimalt i 3-4 timer. Så er den brukt opp. Mens den dyriske delen har uendelig med energi.

 

Med en gang du har brukt opp energien i den logiske delen. altså din viljestyrke, vil du gå rett bort til den dyriske delen og fortsette å gjøre det du har mest lyst til, og glede av, å gjøre. Men denne dyriske hjernedelen, har ingen behov for å gjøre noe betydningsfullt. Den bryr seg faktisk ikke. Det eneste som betyr noe, er dopamin. Den går der hjernen din utløser dopamin.

Det er som om den dyriske hjernen spør: «Hvordan kan jeg få utløst dopamin, raskest og enklest mulig?»

 

Men det positive er at din logiske del, er smart. Den kan tenke ut et system, som kobler seg på den dyriske energi-kilden, slik at den dyriske hjerne-delen ønsker å utføre positive aktiviteter – istedenfor destruktive. Du kan nemlig ikke utføre alt du ønsker deg, med viljestyrke alene. Å tvinge seg selv til å gjøre noe, over lenger tid, fungerer bare ikke.

 

Hemmeligheten er å forstå hvordan den dyriske delen, får utløst dopamin. Og så bruke dette systemet for å hjelpe deg til å nå målene dine. For poenget er at det dyriske systemet er helt sinnsvakt. Folk kan sitte 10 timer i strekk å spille et dataspill, uten problem.

 

Hjernen din bryr seg ikke om det du holder på med, er en del av den virkelige verden, eller noe som tilhører en fantasiverden, slik et dataspill er. Den bryr seg bare om hva som utløser dopamin og gode følelser. Og så følger den dette sporet, så lenge det utløses gode følelser og dopamin der.

 

Jeg kan utføre et nivå på dataspillet mitt, og få akkurat den samme dopamin-utløsningen som om jeg hadde fullført et maraton.

Så poenget er å finne en måte å koble deg til den dyriske energi-kilden, slik at hjernen din får utløst dopamin, mens den hjelper deg å bygge opp livet ditt.

 

 

DEN POSITIVE OG NEGATIVE SPIRAL

Den logiske delen har mindre og mindre viljestyrke tilgjengelig, jo dårligere det står til med livet ditt. Ved optimalt nivå, opptil 4 timer. Men dette reduseres raskt, når du har dårlig helse, for lite søvn og lite positivt gående i livet ditt generelt. Og i de verste tilfellene, blir du omtrent bare drevet fram av din dyriske hjerne. Da tenker du bare på hvordan du kan få din neste dose dopamin.

 

Dette gjør at du kan holde på med det du er avhengig av, hele dagen. Er du besatt av noe, er det her dopamin lettest blir utløst. Hva dette er, styres ut av din dyriske hjerne.

 

• Din logiske hjerne går etter det du ønsker å få gjort noe med. Mål, trening, orden, helse og studier.
• Den dyriske delen går etter dyriske behov, som er god mat – (mat rik på sukker og fett), avhengighet (data, TV, shopping osv), sex og det som du ellers synes er gøy.

 

Den dyriske hjernen bryr seg ikke om hvordan du utløser din dopamin. Men går spesifikt etter de tingen som utløser dette, og da som regel enklest mulig.

 

Så når du forsøker å lage deg gode vaner, og skaper en kjemiske nerve-baner i hjernen din, som ikke er forlokkende og enkel å utføre i det hele tatt. Som å trene hardt, rydde huset, lese timer i strekk (kort fortalt: ambisiøse og harde arbeidsoppgaver). Da er ikke dette attraktivt for din dyriske hjerne. Den vet jo om mye bedre måter å få tilgang til det kjemiske stoffet på. Og dette ønsker den å vise deg: «Se, en fjernkontroll. Bare trykk på den, så kommer det dopamin.»

 

 

Men ja, disse fornuftige tingene gir deg også dopamin, når du er ferdig og utføre dem, men dette blir fort slitsomt, noe den dyriske hjernen avskyr.

 

Fordi folk har lært opp hjernen sin, til å kunne mange snarveier, og gjort den avhengig av disse enkle dosene med dopamin, ser ikke hjernen din poenget i å legge ned så mye innsats, som den er nødt å gjøre, dersom du skal nå målene dine. For hjernen din bryr seg ikke om de langsiktige konsekvensene. Den ønsker bare det kjemiske stoffet – dopamin – NÅ!

 

 

DET ER REISEN – IKKE MÅLET SOM BETYR NOE

Den farlige delen er at du ikke utløser så mye dopamin, når du når målene dine. Det har du kanskje oppdaget, dersom du har jobbet hardt for å nå et bestemt mål. Og så omsider, har du klart det. Og forundret lurer du på: «Var dette alt?»

 

Hjernen vil alltid foretrekke de kortsiktige løsningene. Så dersom du gir den for store doser med dopamin tidlig, vil hjernen din slutte å jakte etter mer etterpå. Og hvordan skal du overgå den enorme boosten, du nettopp fikk? Det er jo nesten umulig. Noe astronautene som gikk på månen fikk oppleve. Hvilke mål skal man gå etter, når man akkurat har gått på månen?

 

Dersom din strategi er at du må utføre noe meget krevende, før du får en dopamin-utløsning, da vil hjernen din begynne å bry seg mindre om målet ditt, og mer om å gjøre de ufornuftige og enkle dopamin-utløsende aktivitetene som dataspill, spising, og TV.

 

 

DET HANDLER OM VERDI-ØKING

Det som gjør at dataspill er så attraktivt for hjernen, er at de fleste dataspill er knyttet opp mot å høyne verdien sin. Og høy verdi er viktig i hjernens perspektiv, fordi det gir bedre muligheter videre i livet.

 

Etter hvert som du blir bedre på noe, føler hjernen seg mer verdifull. Og dette gjør at den begynner å linke gode følelser og mer dopamin, ved å fortsette utviklingen. På denne måten blir folk avhengig av trening, lesing, hobbyer osv. Du føler at du klatrer oppover i en verdi-stige. Verdistigning er koblet til overlevelse for hjernen vår, siden du blir mer attraktiv, jo bedre du blir og jo mer du kan. Og overlevelse er den sterkeste drivkraften som finnes.

 

 

FRAMGANG ER SOM Å LEDE EN HUND

Hvordan får du en hund til å gå over veien? Du legger ned små belønninger, med jevne mellomrom.

Hunden begynner å gå, fordi den ser den første belønningen. Og når den har spist den opp, ser den neste belønning, like ved. Og så videre. Plutselig er den kommet over på den andre siden. Og der ligger kanskje den store belønningen å venter på den.

 

Men får du den store belønningen med en gang, da mister du interessen for å fortsette. For du blir ikke motivert av en liten belønning, når du akkurat har fått en stor en. Da mister du interessen, og slutter.

 

 

DET ER DEN GODE FØLELSEN SOM MOTIVERER

Å drikke alkohol, føles bra. Men du føler deg elendig når du er ferdig. Det samme med dataspill. Det føles bra å spille, og å øke i verdi og poeng, men det føles ikke bra, når du innser at du har sløst vekk hele dagen.

 

Det er derfor det er viktig å passe på at ende-resultatet faktisk gjør noe bra med deg, som å rydde, lese, trene osv. Da får du dopamin på veien. Noe som fører til at du har lyst å gjøre mer av det samme. Og samtidig føler du deg bra når du er ferdig. Vinn – vinn.

 

Når vi snakker om vår egen suksess til andre, da får vi rask belønning. Du får en stor dopamin utløsning der og da, fordi du får skryt og anerkjennelse. Men du blir deretter mindre motivert til å fortsette å jobbe mot målet. Fordi når du akkurat har fått den største belønningen helt i starten, da er det liksom ikke noe mer å hente.

 

Du må aldri få hjernen din til å tro at du har oppnådd ditt store mål. Det må alltid være noe større og bedre der framme som du jakter etter. Hvis ikke er det ingen grunn til å fortsette.

 

 

HELT TIL SLUTT

Det er ingen forskjell på suksess og å føle seg suksessfull.

 

De fleste er ute etter belønningen så tidlig som mulig. Det er derfor dataspill alltid har enkle nivåer i starten.

 

Når fotball-spillere blir bedre, får de mer skryt og anerkjennelse. Det samme gjør en data programmerer. Denne anerkjennelsen, gir status-løft og dopamin-utløsning. Da vil de ha mer. Og den letteste måten å oppnå dette på, er å jobbe med å bli enda bedre, på det samme området. Da øker også statusen deres.

 

I starten, må du koble ditt hovedmål i å gjøre framskritt. Ikke til penger, eller til å vinne kamper. Du bør heller ikke sammenligne seg med andre. Du må selv kunne styre dine framskritt. Akseptere at du må vokse, og at du som regel starter på null.

 

Ikke gå rundt å snakk om alle tingene du har oppnådd. Du bør heller gi deg selv små belønninger, etterhvert som du når dine små delmål på veien. Heller ikke gjør for mye ut av belønningene dine, la de være små, men la dem komme ofte. En kaffekopp kan være belønning god nok, eller en episode i favorittserien din.

 

Du bør hele tiden måle din framgang. Du bør dokumentere dine små oppnåelser og dine forbedringer. Lag en plan, og husk en tidsfrist.

 

KORT FORTALT:

Du vil begynne å gjøre endeløst, det din dopamin er knyttet til. Uansett hva dette måtte være. Hemmeligheten er å knytte dopamin, mot det du ønsker framskritt på.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#dopamin #motivasjon #framgang #suksess #hjernen #energikilder

Vi har alle forskjellige måter, for hvordan vi  ser på oss selv. Vi identifiserer oss med noe eller noen. Enten ser vi oss som noen med stor framtid, en som har planer klare for livet. Eller som en som trenger hjelp, selv for det å overleve. Identitet er noe som styrer hva vi gjør.

 

 

Er du en som alltid forsøker å strekke deg litt lenger? Eller er du en som enkelt gir opp, med en gang noe føles tungt og slitsomt? Begge disse motpolene blir fort til vaner. Og dette sliper synet på livet, og på framtiden. Når jeg sier sliper, så indikerer jeg at dette er ting som skjer sakte, ofte uten at man merker det. Og det er slik forandring ofte skjer.

 

Identitet er som en termostat. Når en termostat er satt til en spesifikk temperatur, vil det alltid være tilnærmet den samme temperaturen i rommet, uansett hvor varmt eller kaldt det er andre steder.

 

Slik er det også med din identitet. Du vil gjøre akkurat det du aksepterer av deg selv. Ikke mer og ikke mindre. Legg merke til at jeg skreiv “aksepterer” og ikke “ønsker”. Livet ditt er ikke slik du ønsker, men slik du aksepterer at det er, med minste aksept som grense. Ikke maksimum. Du tjener akkurat så godt som du aksepterer. Ikke mer – ikke mindre. 

 

Er du misfornøyd med livet ditt, er dette fordi at du har satt din “temperatur” for lavt. Men ingenting i livet ditt vil forandre seg, før du selv endrer på denne termostaten. Termostaten, er altså dette “minste akseptable nivå”. “Termostaten” din vil videre forandre din adferd, og sørge for at du gjør det som trengs å gjøre i livet ditt, for å holde deg like over denne leve-standarden.

 

 

Du har kanskje hørt at du er et gjennomsnitt ut av dine 5 nærmeste venner. Og at du blir som de menneskene du henger oftest med.

 

Dersom vi setter dette inn i konseptet med denne termostaten, så vil de menneskene du bruker mest tid med, være de som sliper din adferd, og skrur opp og ned på “termostaten” din. Fordi dersom alle dine venner, har mye høyere standard i livet sitt, enn det du har, vil du ikke føle deg vel, når du er med disse menneskene. Da vil du enten finne noen andre å henge med, eller du vil endre på din “termostat”, som igjen vil endre din adferd. Og slik vil disse vennene, sørge for at du hever din levestandard. De vil sørge for at du endrer deg i positiv retning, slik at du kan holde tritt med dem.

 

På samme måte vil det være med venner som har mye lavere standard enn deg. Du vil ikke trives lenge i deres nærvær. Samtidig vil de trekke deg ned på sitt nivå. Gjerne uten at du er klar over det selv. Men det blir ikke naturlig for deg, å holde en høy standard, når du hver dag bruker tiden din med mennesker som har en mye lavere standard enn deg. Dette har med termostaten å gjøre. Disse menneskene med mye lavere levestandard enn deg, vil hele tiden skru og endre på termostaten din.

 

Så enkelt forklart: Din termostat blir endret – ut fra hvem du er med.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#levestandard #status #termostaten #temperatur #dublirsomdeduermed #5nærmestevenner

Jeg tror mange av oss har et stort problem, vi lever livet vårt fra dag til dag. Vi tenker ikke langt fram, bare en dag, en uke eller en måned om gangen. Og så håper vi at livet skal snu – så vi kan leve lykkelige resten av tiden.

 

Jeg selv drømte om et liv, hvor jeg en gang i framtiden kunne leve ut av hobbyen min, som de siste årene har vært selvutvikling. Men jeg har aldri klart å svare på hvor lang tid dette ville ta, eller om jeg noen gang ville komme dit. Jeg har levd et typisk, fra dag til dag liv, med et vagt ønske om å noe mer.

 

Penger har jeg hatt på konto, men de måtte for all del ikke brukes. De skulle vare lengst mulig. Men lengst mulig? Hva er det?

 

Jeg har studert hardt, brukt så lite penger jeg kunne, og jobbet for bygge opp noe på sosiale medier – både med blogg, Facebook, Instagram og YouTube-kanal. Men jeg vokste ikke. Fikk ingen nye lesere og ingen nye følgere.

 

 

Så en dag for noen uker siden, en dag jeg var langt nede – tok jeg meg en joggetur. For å komme meg bort fra de negative følelsene.

 

Etter et par kilometer, begynte jeg å tenke gjennom livet jeg levde. Det gav ingen mening å leve slik. Jeg var ikke på vei noen steder. Det var bare slit og strev, helt uten resultater i sikte. Ingen framtid å tro på. Jeg trodde ikke på det jeg holdt på med overhode. Det var null positive følelser for framtiden, og masse problemer som bare hopet seg opp, men som jeg forsøkte å flykte fra.

 

Det var da jeg begynte å innse at her måtte noe gjøres. Jeg hadde en drøm om å lære så mye om hjernen, at jeg ble en attraktiv person. Fordi det er liksom hjernen vår, som er greien, tenkte jeg. Men uten om dette helt tidløse og grunnløse målet, hadde jeg ingenting. Ingen plan, ingen frister, ingen drivkraft, ingenting. Og er det en ting som er sikkert, så er det at jeg ikke var på vei mot noe framtidssuksess iallefall.

 

Men joggeturer kan ofte føre til gode ting. Og mens jeg sakte gled bortover asfalten, dukket det opp noen tanker. Hva dersom jeg virkelig brenner på de neste 5 årene. Virkelig setter meg studiemål, jobbet målrettet hver eneste dag, i 5 år. Om fem år, er jeg fortsatt ikke 45 enda, og da er det enda 6 måneder til nyttår 2025.

 

Dette ble vendepunktet mitt. Jeg hadde satt meg en tidsfrist. Ikke en hvilken som helst tidsfrist, men en jeg kunne tro på. Drømmen min om å kunne jobbe med egne prosjekter, hadde aldri hatt noen frist, og iallefall ikke noen det er mulig å tro på. Alt jeg gjorde, var å jobbe med noe lite konkret. Gav ut en masse blogg-artikler og noen visdomsbilder på instagram. Men jeg hadde ingen plan. Og jeg trodde ikke på det jeg holdt på med.

 

Videre gikk tankene over på at dersom dette skal fungere, er det mye i livet jeg må ta tak i. Så jeg bestemte meg for at i disse 5 årene, skal jeg utfordre komfort-sonene mine. Jeg skal gjøre de tingene jeg alltid har fryktet, gjøre ting jeg alltid har sagt at jeg ikke kan.  Jeg må ta tak i helsen, holde bilen og leiligheten ved like, og få bedre rutiner i livet ellers. Jeg skal gjøre dette, for at livet etter 2025, skal starte best mulig. Årene fram til denne dato, er en forberedelses-prosess. Og sparepengene mine skal også brukes for å kunne realisere målet.

 

Så kort fortalt, er ikke målet å lykkes med noe som helst idag eller på kort sikt. Men å tilrettelegge for framtiden. Jeg skal gjøre ting jeg skammer meg over, dersom det betyr at det øker sannsynligheten for et bedre liv om 5 år. Jeg må utfordre ting jeg frykter for. Men jeg tar nok et steg om gangen, så lenge det er i riktig retning.

 

 

Til slutt ønsker jeg å komme med et råd til alle, som har det akkurat som meg. At livet har stagnert, du føler deg “bad” og har mye som ikke funker.

 

Alt i livet trenger klare planer og konkrete tidsfrister. Og disse tidsfristene må være så langsiktige at du kan tro på dem. Du må tro at dersom du følger planen, kommer virkelige store ting til å skje i livet ditt. Selv om noen du kjenner kan klare å nå slike mål på for eksempel ett eller to år, er det sannsynlig at det krever mange flere år for meg og deg. Men uten at du er klar på hvor lang tid du regner med å trenge, for at planen din skal kunne virkeliggjøres, kommer du aldri til å lykke med noe som helst. Og dersom du ikke har noen plan, er det kanskje nå du skal lage deg en. For uten en plan, kan jeg garantere at det er 0% sannsynlighet for å nå det. Lag deg en plan, sett en frist du kan tro på, og kom igang med ditt nye liv.

 

Det tar ofte 5-6 år med studier for å nå de beste yrkestitlene. Hvorfor tror du at du kan ta snarveien? Det finnes ikke noen snarvei. Å tro på noe slikt er å lure seg selv. Så sett deg en lang nok frist, og en detaljert nok plan – til at du kan tro på suksess dersom du følger den.

 

Etter at jeg satte meg denne fristen, ble motivasjonen min mangedoblet. Nå har jeg en grunn for å stå opp om morgenen. Ikke for å få mange lesere på innleggene mine eller å få nye følgere på Instagram. Men de vil komme etter hvert, dersom jeg holder meg til planen min. Det er ikke idag jeg skal lykkes. Men om 5 år og seks måneder, skal jeg stå på helt andre bein enn jeg gjør idag.

 

Har du lyst å være med på denne reisen?

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#nystart #målsetting #tidsfrist #drømmen #motivasjon

Først må vi innse og akseptere hjernens natur. Den er skapt for å hjelpe deg å overleve. Ikke for å lykkes med drømmene dine.

 

Det vil si:

• Forsvare deg, ved å angripe det den ser på som en trussel mot deg. (Krangling med andre.)
• Skaffe deg mat, drikke og tak over hodet (jobbe og skrape sammen penger så du får mat og husly.)
• Sørge for at genene dine lever videre. (Skaffe deg en ektemann/kone, så du kan få barn og barnebarn.)

 

Når dette er utført, går den i sparemodus. Altså da blir den lat. Men den er ikke lat, den trenger bare ikke å være så aktiv lenger. Den sparer på energien, til noe viktig dukker opp. Og hva er vel en bedre måte å spare energi på, enn å legge seg i sofaen og se på TV?

 

Når du opplever motvillighet mot å gjøre en masse oppgaver, som stengt tatt ikke er nødvendig. (Du dør jo ikke av å bo i et rotete hus.) Er dette hjernen din, som forteller deg at livet ditt er under kontroll. Og hjernen går nå i sparemodus.

 

Det første du må gjøre, om du virkelig ønsker endring i livet, er å sjokke den. Ja, du hører riktig. Hjernen din har akseptert det livet du lever nå, og den kan helt fint leve i den virkeligheten. Og da begynner den å motarbeide deg, på alle mulige områder.

 

Tenker du å jogge, vil den motarbeide deg her. Prøver å rydde huset, vil den forsøke å hindre deg. Vil du begynne å spare penger, lurer den på hvorfor? Alt fungerer jo som det skal.

 

Det eneste som hjelper er å vekke den opp, med et sjokk. Du må få hjernen din til å innse at det livet du lever nå, ikke er akseptabelt i det hele tatt, og at framtiden din kommer til å klappe sammen. Du må få den til å innse at dette livet er det samme som døden.

 

Og visst du ikke synes at det livet du lever nå, er fullstendig uakseptabelt. Og må opphøre med det samme, har du ikke sjanse til å forandre deg.

 

 

Alt hjernen gjør, handler om liv og død. Alt mellom dette, aksepterer den som helt ok, og da ser den ikke grunnen til å forandre på noe.

 

Altså du må skape en følelse av død og elendighet – eller å jakte på den ultimate frihet. Først da vekkes hjernen din til live. Den ønsker å unngå døden, og den blir motivert av et liv, som er hinsides mye bedre enn det du har nå.

 

Hvis du tenker å begynne å jogge, fordi da får du litt bedre form, eller å begynne å studere, fordi da øker du mulighetene dine i livet. Da har du misforstått noe her. Hjernen ønsker seg drømmelivet. Frihet og drømmetilværelse, pluss å unngå døden. Ikke noe midt i mellom.

 

Dersom du ikke tror på et liv i tråd med dine villeste drømmer, da vekkes den ikke opp.

 

 

Sitat fra Tony Robbins: Det er tre ting du må tro på, for å vekke motivasjonen din:

• Du må tro at det finnes en skatt der ute.
• Du må tro at det er mulig å finne denne skatten.
• Du må tro at DU kommer til å finne skatten.

 

Problemet til de fleste er at de ikke tror at det er mulig å finne friheten de ønsker seg. “Det går liksom ikke an for meg, å slutte i jobben min, for å begynne å leve av hobbyen min.” Og når du ikke klarer å vekke troen på at dette er mulig, vil ikke hjernen din våkne. Den forblir i ro, og du forblir “lat”. Å leve av hobbyen sin, er jo ikke det samme som å slutte å jobbe. Du bare jobber med noe annet, enn å sitte kassen på Extra, jobbe på lager, kjøre Taxi eller jobbe på kontor.

 

 

Når du har vekket hjernen din opp, må du ha en plan. En fornuftig tanke er, å tenke seg at livet er som en bil. En bil går fra 0 til 100 km i timen, etter stigende rekkefølge. Du må nå 20 km i timen, før bilen passere 40. Og du må opp i 60, før du kommer opp i 80. Osv.

 

På samme måte er det med hjernen og livet ditt. Du kan ikke dra igang, å lese en bok i uken, dersom du ikke har lest en bok på flere år. Du må gå fram med liten progresjon. Du må lære hjernen til å gjøre litt hver dag, og sakte men sikkert trene den opp til å gjøre litt mer, for hver uke.

 

Men hovedsaklig må du ha en plan i bunnen. Du må ha en god grunn for alt du gjør. Når hjernen begynner stille spørsmål til hvorfor du holder på med noe, og du ikke kan svare for deg, slår den seg av, og blir lat. (Hjernen din snakker til deg i tanker og følelser.)

 

Å være lat, er hjernen sin standard innstilling. Det betyr bare at livet ditt er helt ok, slik det er nå. Hjernen har slått seg til ro. Det er liksom unødvendig å stresse, når den ikke tror på et helt annet liv.

 

Sagt med enkle ord. Dersom du ikke hater livet ditt over alt på jord, er forandring til det bedre, fryktelig vanskelig.

 

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

(Når du liker denne siden – er du med i trekningen av fine premier.)

#latskap #produktivitet #framtid #håp #tro #innsats #plan #hjernen 

Det er ikke vanskelig å gjøre oppgaver, når man er motivert til å gjøre dem. Det vanskelige er å gjøre oppgavene, man ikke er motivert til.

Det er enkelt å se livet slik som det er. Men det er vanskeligere å se for seg et liv, som er mye bedre, enn livet er, på det nåværende tidspunkt.

 

 

Alle mennesker som bygger noe for framtiden, må ha denne egenskapen. Det å kunne se for seg et mye bedre liv, der framme. Og dette kommer ikke av seg selv. Det å unnskylde seg med at livet er så hardt og vanskelig akkurat nå, så jeg kan ikke begynne å jobbe med det idag. Jeg orker ikke å begynne å trene idag. Jeg kan ikke begynne å studere nå. Livet mitt er så vanskelig. Jeg er nødt å gjøre noe gøy for å slippe å tenke på det.

 

Dette er det vanlige svaret man ofte kommer med. Og det er helt naturlig. Man kommer med de svarene, som samsvarer med følelsene man har i nuet. Og da er det ikke logisk å gjøre oppgaver, som er i en helt annen liga, enn der man hører til pr dags dato.

 

Men for å sitere Arnold Schwarzenegger, da han ble spurt om hvordan han oppnådde sine resultater: «Det jeg gjør, er at jeg skaper et bilde i mitt indre, om hvordan jeg ønsker å være. Og så lever jeg i det bildet.»

 

 

Dette sitatet sier mye om hva som er nøkkelen til en bedre framtid. Og det er å drømme seg bort til en helt annen virkelighet, enn den man har idag. Du må se for deg et liv hvor du har oppnådd drømmen din. Så finner du ut hvordan det er å vedlikeholde et slikt liv, og hva som kreves av deg for å holde deg blant de beste på dette feltet. Og så begynner du å leve akkurat som om dette var det vanlige livet ditt.

 

Ikke la følelsene dine diktere hva du gjør, fra dag til dag. Men bestem deg for å handle ut fra en annen virkelighet. Den virkeligheten du drømmer om.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#drøm #motivasjon #visjon #plan #prosjekt #arnold #schwarzenegger #framtid