Tenk deg motivasjon som LØNN. Når sjefen din gir deg ekstra mye penger blir du motivert og glad. Men når sjefen din er gniten, og holder penger tilbake, er det liten grunn til jubel og motivasjon. 

Penger i denne settingen, er “DOPAMIN”. Sjefen i denne artikkelen er “HJERNEN DIN”. Dopamin er hjernens egen-produserte lykkestoff. Når du får dopamin av hjernen din, blir du motivert. Jo mer dopamin, du får av den, jo mer blir du “LOKKET” eller “MOTIVERT” til å gjøre noe. Men gir ikke hjernen deg dopamin, må du gjøre oppgaven imot din vilje. 

 

 

Dette vil si, at jo mer dopamin hjernen din legger i potten, jo mer motivert blir du, til å gjøre oppgaven hjernen ønsker at du gjør. Det er dette du vil merke som press til å gjøre en oppgave. Når en oppgave “ikke er viktig” og “ikke haster”, da får du ingen dopamin, av hjernen din. Og da har du mer lyst til å utsette oppgaven, enn å gjøre den. 

Men etterhvert begynner oppgaven å haste, og du begynner å føle et press, om at nå er det på tide å begynne. Dette presset er, at hjernen din begynner å lokke deg med dopamin. Den ønsker at du skal begynne på oppgaven. Og jo lenger du venter med å begynne på den, jo mer desperat blir hjernen din, og lokker deg med mer og mer dopamin. 

 

 

DET ER DOPAMIN SOM HOLDER OSS I GANG

Vi mennesker jakter på dette lykkestoffet. Vi elsker det, og prøver hele tiden å få tak i mer. Når du får dette stoffet, blir du glad/lykkelig. På denne måten styrer hjernen vår hva vi gjør, og hvor tid vi gjør en oppgave. Den styrer oss via dopamin (lykkestoff). 

Det er også dette som skjer når vi blir avhengig av noe. Dersom hjernen din ønsker nikotin, lokker den deg til å ta en røyk, ved å legge dopamin i potten. Nå føler du en trang etter å utløse dopaminet, ved å ta deg en røyk. Du merker dopamin i form av at dine første trekk vil føles nesten ubeskrivelig gode og behagelige.

Slik er det også med drikkevaner eller avhengighet av noe slag. Når du får suget etter noe, er dette fordi hjernen ønsker seg et stoff. Du får dopamin av hjernen din, dersom du oppfyller hjernens ønske, og da smaker “det du er avhengig av” ekstra godt. Nesten ubeskrivelig godt.  Den første koppen kaffe om morgenen, for eksempel. Men den andre koppen er ikke like god. Den første biten sjokolade er utrolig god. Men etter en hel plate, er ikke sjokoladen like god. 

 

 

KORT FORTALT:

Når sjefen din betaler deg godt, blir du motivert.

Men når sjefen din spør om du kan jobbe dugnad, blir du ikke like giret på å gjøre en jobb.

Altså, når hjernen  (SJEFEN) din belønner deg med mye dopamin (PENGER) for å gjøre en oppgave, blir du motivert til å gjøre en oppgave. Men når hjernen (SJEFEN) ikke gir deg dette lykkestoffet (PENGER) for å gjøre en oppgave, da få du lyst til å utsette den – til du en eller annen gang i framtiden får motivasjon til å gjøre den. Dette får du, når hjernen (SJEFEN) din finner ut at denne oppgaven er blitt viktig og at den haster. Og da utløser den dopamin (PENGER) for å gjøre den.

 

 

Når sjefen betaler deg for lite, da blir du jo ikke motivert. Du blir provosert. Og det er nettopp dette som er poenget med motivasjon. “Hvorfor får jeg ikke skikkelig betalt når jeg skal rydde og vaske hele huset, eller når jeg har planlagt å gå på en joggetur?” Svaret er: hjernen din ser ikke på aktiviteten din som viktig. Og dessuten forstår hjernen at dette blir kjedelig og et skikkelig slit. Du har ikke fortalt hjernen din, på en måte som den forstår, at slike ting er viktige for «dere» (deg og hjernen din), så den ønsker heller å spare energi ved å se på TV, eller spille data, eller være med venner. 

Hjernen din gir deg ikke be-LØNN-ing (dopamin) for noe den ser på som unødvendig.

 

personligutvikling.blogg.no på Facebook

#dopamin #sjef #penger #lønn #motivasjon #lykkestoff #hjernen

Det som hindrer folk fra å gjøre noe, er at de tenker og føler at jobben du skal utføre, ikke er verdt strevet, i forhold til resultatet de tror de kommer til å få. En litt lang og kronglete setning. Men den forteller mye. Det er hovedsaklig dette som stopper deg fra å lese to timer om dagen, eller å jogge fire ganger i uken eller trene til å bli en topp idrettsutøver.

 

 

Jeg ble selv stoppet fra mitt studie-prosjekt for et par uker siden – av meg selv. All motivasjon til å fortsette forsvant. Og det var ikke så rart. Jeg hadde ikke troen på det jeg drev med. Jeg jobber for tiden i en 60% stilling, noe som gjør at jeg tjener lite penger. Penger er jo ofte drivkraften til mye av det vi gjør i hverdagen. Når du tjener lite penger, begrenser det seg hva du har råd til å gjøre. Og du blir ikke akkurat rikere for hver måned som går. Jeg går enten i null eller i minus hver måned. Derfor svekkes også tankene om framtiden. 

 

Min drøm er å kunne jobbe og tjene penger for meg selv. Men siden jeg er 38 år, og aldri tjent penger på egen hånd, er ikke underbevisstheten min særlig overbevist om at jeg kan klare dette. Så jeg mangler den store troen på meg selv og mine framtidsutsikter.

 

Jeg har ofte tenkt at bare jeg leser og studerer nok, da blir jeg smart og kan hjelpe andre, slik at jeg til sist vil tjene penger på det. Men også disse tankene svekkes hele tiden. Hva i all verden skal jeg tjene penger på? Hvorfor tror jeg at jeg kan mer enn andre? Og dessuten så har jeg jo ikke noen utdannelse i det jeg ønskerr å lære fra meg. Det er vel også det at uansett hvor mye jeg gjør og hva jeg holder på med, så ser og opplever jeg ingen framgang og progresjon, og tanker om at ingen er ineteressert eller bryr seg om det jeg kan eller holder på med, har tatt større plass i tankene og underbevisstheten min.

 

Men selvsagt er ikke folk interessert i det jeg driver med. Fordi jeg viser jo ikke interesse for hva andre driver med. Og dette er også et at de viktigste rådene alle selvutviklings-eksperter snakker om. 

 

“People dont care how much you can – before they know how much you care, about them.”

 

Og her må jeg selvsagt gå i meg selv. Jeg viser ikke at jeg bryr meg om andre. Derfor viser andre lite interesse for meg. Og her kommer egoet fram. Egoet sier noe sånn som: “Se på meg. Se hva jeg kan. Se hvor fantastisk jeg er. Alle bør legge merke til meg.” Egoet er noe vi alle mennesker sliter med. Egoet vårt ønsker å vise hvor fantastiske vi er. Det å ønsker å skinne, å bety noe. Å være den viktigste personen i rommet. Den skriker etter oppmerksomhet.

 

 

HVA GJØR OSS MOTIVERTE?

Men over til hovedbudskapet igjen: Vi kan alle gjøre en nesten umenneskelig innsats, dersom vi virkelig tror at belønningen er verdt jobben som må gjøres. Dersom du vet hva du skal bli. Og du vet at dette krever 2 timer innsats fra din side, hver eneste dag. Men for deg finnes det ingen alternativer til å klare dette studiet. Da vil du sette igang og jobbe målrettet mot dette. Og andre vil da se opp til deg og tenke: “Oi, h_n i klassen min er utrolig smart og flink.” Og så ser de opp til deg som om du var et overmenneske.

 

Men dersom du prøver å kopiere innsatsen til denne personen du nå ser opp til, da vil du sannsynligvis oppdage at du ikke er i nærheten av å klare dette selv. Men dette betyr ikke at det er noe i veien med deg. Du blir stoppet ut av underbevisstheten din, som lurer på: “Hva i “Hinsides” (banneord i mitt vokabular) det er du driver med.” Hva er det du tror du er? Hvorfor holder du på med denne umenneskelige plagen? Hvorfor lese 2 timer om dagen, når 30 minutter er mer enn nok? 

 

Du tenker: “Uff. Jeg er visst ikke noe lesetype. Jeg er ikke en så bra og smart person som h_n andre i klassen min.” Men dette er ikke hele sannheten. Den personen som leser som galen, gjør dette fordi h_n er motivert. H_n er framtids-drevet. H_n vet nøyaktig hvorfor h_n holder på med h_n gjør. Ikke bare vet h_n hvorfor h_n holder på med dette, men h_n kan føle nøyaktig hvordan det oppleves å lykkes med målet. Og hver gang, denne personen møter problemer med motivasjonen sin (noe h_n sikkert gjør ganske ofte), stiller h_n seg ultimatumet: “Hvis jeg ikke leser ikveld, kan jeg bare glemme drømmene mine.” Dette får underbevisstheten hans/hennes til endre modus.

 

Nå blir hjernen redd for å miste resultatet av innsatsen som allerede er lagt ned. Hjernen vår er mer redd for å miste det den allerede har, enn å jobbe hardt mot noe nytt den muligens kan få/oppnå. Og da vil tanker som dette dukke opp: “Hvis jeg ikke når målet mitt, da har jeg kastet bort 5 år av livet mitt. Det er ikke mulig. Det er en glemmesak. Jeg skal vise de at jeg kan.” Og så kjemper de seg i gang igjen. Alt dette fordi h_n vet nøyaktig hva h_n ønsker seg. Og at h_n vet at det er verdt det.

 

 

Mangler du en av disse tre punktene, vil du mangle motivasjon:

• Du må tro at det du jobber mot er mulig å oppnå.
• Du må tro at det faktisk er mulig å oppnå dette – for deg personlig.
• Du må tro at det du får igjen for innsatsen, er verdt all jobbingen.

 

Dersom du mangler en av disse tre punktene, da vil underbevisstheten din stoppe deg. Og dersom du ikke vet at det er dette som skjer, da vil du kunne tro at det er deg det er noe i veien med. At det bare er du som er lat.

 

Men faktum er at dersom du blir stoppet – er dette fordi du mangler en av disse tre. Du trenger ikke å endre målet, men du må endre grunnen til hvorfor du ABSOLUTT ER NØDT TIL Å NÅ målet ditt. (Hvis livet ditt ikke går i grus, om du ikke når målet ditt – DA NÅR DU IKKE MÅLET DITT.)Du må sette deg ned å tenke gjennom hva din egentlige plan med livet er? Hvorfor ønsker jeg å holde på med dette? Hva er grunnen min? Er jeg på riktig vei med livet mitt, eller bør jeg gå i en annen retning? 

 

#motiv #motivert #tro #tvil #plan #oppnåelig #mulig #umulig #innsats #arbeid #studier #lese #tanker #bevissthet #underbevisstheten

Det er noe som heter AKTIVITETS NØDVENDIGHET. Og dette styrer hvor motivert du er til å gjøre en oppgave. Du er for eks nødt til å gå på jobb til avtalt tid. Hvis ikke du gjør det, kan du miste jobben og lønnen din. Men du er ikke nødt for å vaske bilen. Du er heller ikke nødt for å lese til en prøve du skal ha neste måned. Du vil sannsynligvis ikke bli straffet nevneverdig dersom du dropper treningsplanene dine akkurat i kveld. Og det samme gjelder om du spiser middagen på McDonald, istedenfor å lage den selv. Det som styrer motivasjonen din, er hvor viktig en oppgave er å gjøre akkurat NÅ.

 

En oppgave vil kunne oppleves som lite nødvendig AKKURAT NÅ, men kan på et senere tidspunkt stige i gradene, slik at den blir DET VIKTIGSTE I LIVET når tidsfristen nærmer seg. Når du ikke har noen tidsfrist å forholde deg til, vil en oppgave som regel føles lite nødvendig. Det spiller liksom ingen rolle om du utsetter den en uke eller to. Da trenger du jo ikke å gjøre den akkurat nå. Og da vil du heller ikke få nevneverdig hjelp av motivasjonen du ønsker.

 

• Liten nødvendighet = lite motivasjon.
• Haster og nødvendig = mye motivasjon.

 
Det kommer en tid da ting går fra å være et ønske, til å bli et must. Det blir nødvendig for deg å prestere. Det er ikke lenger et ønske, det er blitt en nødvendighet. Da vil du merke at trangen til å gjøre oppgaven stiger, og det er ikke lenger vanskelig å gjøre den. Oppgaven blir utført på en meget tilfredsstillende måte. Og det er DU som gjør den. “Oi, jeg er visst ikke så lat likevel. I alle fall ikke i dag.” Har du opplevd slike tanker?

 

 

Det kan være akkurat dette du behøver å vite. At sinnet ditt har forskjellige skalaer/nivåer.  Når en aktivitet ikke har så stor nødvendighetsgrad, da er det mer krevende og slitsomt å få gjort oppgaven. Du vil slite med motivasjon, fordi aktiviteten “å gjøre oppgaven”, må konkurrere med andre oppgaver som dukker opp i tankene dine, som å se på TV, spille data, shoppe, være med venner, slappe av osv. Dette er jo mer lystbetonte aktiviteter enn rydde, studere, trene osv.

 

Siden det å utføre den “uviktige” aktiviteten, både er slitsomt og kjedeligere enn alternative aktiviteter som å se på TV, spise god mat eller noe annet du liker å gjøre. Som regel medfører dette at du utsetter oppgaven, og det store problemet er ofte at vi klandrer oss selv for dette og kaller oss late eller mislykket. Men det er vi ikke. Men den aktiviteten du vet du burde gjøre, er for langt nede på nødvendighets stigen – enda. Du er ikke nødt til å gjøre oppgaven. Det får sannsynligvis ingen eller iallefall små konsekvenser for deg om du utsetter handlingen til en senere anledning. 

 

Når du på ene siden tenker at “Dette er min greie”, og “Jeg er besatt av dette”  –  og på den andre siden: “Noen trenger meg” og “Det er en tidsfrist som holder på å ryke her.” I midten mellom disse to punktene, er det din virkelige “AKTIVITETS NØDVENDIGHET” kommer fram. Når du når dette punktet, da forandres alt hos deg. Det er her virkelige prestasjoner kommer fram. 

 

FEEDBACK ER PROBLEMET

Det som stopper mange fra å være besatt av aktiviteter som kan forandre livet, gjøre verden til et bedre sted, eller noe annet stort innenfor et felt, er feedback. Folk er redde for hva andre måtte tenke om dem, og hva andre kommer til å si. Derfor er det lettere å være besatt av Netflix, Instagram, se fotball på TV eller noe annet man ikke får så mye feedback for. Jo mindre feedback, jo tryggere er det å holde på med noe. Alle av oss er besatt av noe. Alle har en form for besettelse.

 

Når du virkelig ønsker å gjøre inntrykk, vil du få masse feedback. Masse negative tilbakemeldinger, masse hat og mobbende kommentarer. Folk er livredde for alt det negative som kanskje kommer til å skje, dersom de prøver på noe virkelig stort og fantastisk. For ikke alle er enig med deg i at det du prøver på er “virkelig fantastisk”. Og ofte vil disse prøve å psyke deg ned. Du opplever ikke slike skuffelser ved å gå “all in” på Netflix-serier, eller fotball.

 

Det er bare to ting som virkelig antenner motivasjon:

• Ambisjon – Jeg vil ha mer. Hvordan blir jeg helt rå på dette? Hvor kan jeg finne mer. Jeg ønsker å bli best. Det er ambisjon.
• Forventning – Jeg tror jeg kan lære mer. Jeg ønsker å bli en av de dyktigste innenfor dette feltet. Jeg TROR det er mulig for MEG!!

 

Jeg tror hovedgrunnen til at så få mennesker starter med store “gjøre verden til et bedre sted”-prosjekt, er at de ikke klarer å se hva godt som kommer ut av en slik “hinsides” innsats. Det er ikke det at folk er late, men at de ikke tror at nettopp dem selv, kan utrette noe stort og fantastisk, slik at prosjektet vil lønne seg. Og ingen ønsker vel å sette i gang med et prosjekt de mener er ulønnsomt og mislykket. De tror nok at det er mulig. “Andre vil nok få det til – men ikke JEG.”, er vanlige tanker. Og dette er hovedårsaken til at så få begir seg ut på store og krevende livs-prosjekt. “Livets mål er å overleve – ikke å oppleve drømmene sine – eller å gjøre verden til et bedre sted, fordi jeg var her.”

 

Holder du på med et stort prosjekt? I så fall, hva går prosjektet ut på?

 

Veldig enkelt forklart, så fungerer livet omtrent som dette:

 

Tenk deg at du har en vekt. Vekten er en stang, med to vektskåler. En på hver side. Når den ene siden har mer vekt enn den andre, vil denne vippe ned. Da veier den tyngst. Da vinner den.

I denne artikkelen tar vi for oss et eksempel om hva som skal til for at du skal begynne å trene. Vi later som at du ønsker å begynne med en god treningsrutine. Hva er det egentlig som skal til?

 

Nå bruker vi vekten for å synliggjøre eksempelet. Oppi den ene vektskålen legger vi alle grunnene du har for å trene. I den andre vektskålen legger vi alle grunnene du har for å utsette treningen til en annen dag. Å trene handler altså om å la være å utsette noe til senere. Du ønsker å trene i dag. Ikke vente til i morgen.

Vi har med andre ord to drivkrefter som begge jobber mot hverandre. Den ene drivkraften ønsker å trene i dag. Den andre drivkraften ønsker å utsette treningen til i morgen. (eller en annen dag.)

 

Det er dette livet dreier seg om. Å synliggjøre drivkreftene i livet ditt.

 

Oppi vektskålen som symboliserer “trene i dag”, legger vi grunner som: “komme i god form”, “se bra ut”, “få mer energi”, “leve lenger”, “bedre humør”, “bedre helse” osv.

Oppi den andre vektskålen, som symboliserer “å utsette til en annen dag”, har vi grunner som: “Jeg er trøtt og sliten”, “slappe av foran TV”, “drikke cola og spise sjokolade”, “bare nett se 5 minutter på nyhetene”, “oppdatere Facebook”, “spille en halvtime på Playstation” osv.

 

 

Men kan slike ting virkelig sabotere for treningen min? Er ikke disse aktivitetene litt for åpenlyste og simple? Se på TV og drikke Cola liksom? Vil ikke jeg klare å overvinne sånne tåpelige motforslag?

 

Nei, det vil du sannsynligvis ikke. Fordi det som avgjør om du går ut og trener eller ikke, er følelser. Ikke logikk. “Vi er følelses-skapninger, som tenker. Ikke, tenkende skapninger, som føler.” Så selv om du har verdens mest logiske grunner for å gå ut å trene, så er du sjanseløs mot følelsene dine. Det er følelsene dine som bestemmer hva du gjør. Er du trøtt og sliten, og føler for en liten blund på sofaen, er du sjanseløs. Det er følelsene dine som for eksempel bestemmer hva du spiser. Ikke logikken.

 

Vi kjemper en daglig kamp mot følelsene våre. Det er alltid aktiviteten med de sterkete følelsene involvert som til enhver tid vinner. Slik at når du ikke har backet deg opp med virkelig gode grunner, som vekker emosjonelle følelser hos deg, har du ikke en sjanse til å skippe Netflix og sjokolade for å gå ut å løpe. 

 

Det må være bedre og sterkere følelser i hodet ditt, når du tenker på å løpe en tur, enn du får når du tenker på å ligge på sofaen og drikke cola og spise sjokolade. Hvis ikke, taper treningen. Og det gjør den hver eneste gang. Dersom du ikke har sterker positive følelser knyttet til joggeskoene dine, da er du sjanseløs.

 

Og hvis du lurte, dette er også grunnen for at du sliter med å studere, rydde huset, treffe nye venner osv. 

 

 

Du har alltid to motstridende drivkrefter inne i hodet ditt. Du har alle de tankene og følelsene om hvorfor du bør gå ut og trene, på den ene siden. Og så har du alle grunnene og følelsene som prøver å overtale deg til å la være å gjøre greien din. Og heller slappe av. Du har tross alt fortjent en frikveld. Det er i alle fall dette du hører i hodet ditt.

Den sterkeste drivkraften vinner alltid. Dersom du har gode nok grunner til å gjøre noe, kan du reise til månen om du vil. Men hvis ikke, har du ingen sjanse. Du ender da opp på sofaen hver gang. Det er ikke noe i veien med deg, og du er ikke lat av den grunn. Men du blir beseiret av en sterk drivkraft, som prøver å overtale deg til å ta livet med ro. Og når du ikke har en god nok grunn til å trene, vil du ikke ha nok styrke til å kjempe i mot denne drivkraften, som kommer fra din underbevissthet.

 

Men med en god nok grunn vil du nå målene dine. Du vil bli røykfri, slank, treningsnarkoman, rik, skolegeni, og få drømmeyrket. Men jeg kan ikke love at du får drømme prinsessen eller prinsen. Du har nemlig ikke makt over andre enn deg selv.

 

Og før du slår meg ned, vil jeg fortelle deg en sannhet. Ingen i hele verden ,kommer til å hjelpe deg å nå dette målet du har i tankene dine. Du må faktisk gjøre HELE jobben selv. Og om du ikke er villig til å legge ned all den innsats som trengs, har du jo faktisk rett. Du kommer ikke til å nå målet ditt. Livet ditt kommer til å være slik som før. 

 

I dag blir det ingen fredagsbok, men jeg vil likevel skrive en artikkel. Grunnen til at det ikke blir noen bok i dag, er at det å skrive et referat hver uke, krever for mye av meg. Jeg klarer ikke å holde det gående i det tempoet. Derfor vil jeg begynne med å skrive referat annen hver fredag. Men i dag har jeg skrevet en artikkel om hvorfor vi utsetter ting, og sliter med å få ting gjort. Se gjerne videoen med Tai Lopez helt nederst i artikkelen om du likte innholdet i denne blogg-posten.

 

 

Hvordan kan du best slutte å utsette ting hele tiden? Du må unngå å tenke på alt arbeidet du må få gjort. Og istedenfor begynne å tenke på hva du ønsker å oppnå som resultat av arbeidet. Du rydder ikke huset ditt, fordi du liker å rydde. Nei, det finnes en grunn som ligger bak ryddingen. For eksepel at du har invitert venner på besøk, og huset treger en shinings før gjestene kommer. Da er grunnen at du vil overraske vennene dine med en ryddig og stilfull leilighet.

 

Du leser ikke lekser fordi det er gøy å lese krigshistorie (noen kan jo faktisk like det også, men ikke jeg). Nei, du leser lekser fordi du ønsker å nå et bestemt mål i framtiden. La du merke til at jeg ikke nevnte at du leser for å få gode karakterer. Gode karakterer er ingen god grunn. Å være tannlege om 10 år er en grunn. Ikke at du skal få en 5`er på vitnemålet. Du må ha noe visuelt i tankene dine, som kan motivere deg til å gjøre oppgave din.

 

Du må altså ha slutten klart for deg. Målet i sikte. Hva er målet med oppgaven din? Dette kan være både en ting du ønsker deg, en jobb eller karriere du drømmer om. En spesiell bil, kan være et slikt mål. Det kan også være at du ønsker å spare penger for å oppleve et cruise i Karibien med din kjære. Eller at du aldri trenger å stå opp med en vekkerklokke igjen.

 

 

Grunnen for at det er slik vi mennesker fungerer, er at hjernen vår trekkes mot gleder og gode drømmer, men avskyr smertefulle ting og ubehageligheter. Den avskyr å gjøre oppgavene du har planer om å utføre. Som for eks i mine tilfeller rydde og vaske huset eller å lese to timer i en historiebok du fikk på skolen. Så dersom du skriver ned en to-do liste, da vil hjernen din gjøre det den kan for å hindre deg. Det vil da si, at den prøver å få deg til å utsette oppgavene dine.

 

Dette gjør den enkelt ved å komme opp med alternative aktiviteter, som er gøyere, mindre strevsomme og mer behagelige enn å jobbe med kjedelige oppgaver på to-do listen din. Hva skjer så med deg? Jo du sitter igjen med den dårlige følelsen av at du er lat. Og at det er ikke håp for deg. At du bare kan glemme å få det gode livet du drømmer om. Osv.

 

Hjernen din liker ikke kjedelig arbeid eller unødvendige oppgaver. Den hater smerte (pain). Og det er kjedelig å gjøre de fleste oppgavene du har skrevet ned på “to-do”-listen din. Derfor ønsker den å utsette disse til senere. Det er derfor du må forsøke å gjøre belønningen du får dersom du gjør oppgaven, så fantastisk, at hjernen din ønsker seg den, mer enn den gruer seg til å gjøre oppgaven.

 

Dette blir akkurat som en vekt. Du har “pain” (smerte) på den ene siden, og “pleasures” (gleder og belønninger) på den andre siden av vekten. Når du har mer vekt av gleder og belønninger enn av smerte, vil vekten tippe over på riktig side, og du blir motivert til å gjøre oppgaven. Motsatt, om du har mer vekt på den negative siden, vil all motivasjon være tørket bort. Det finnes ingen tips og råd i verden som kan hjelpe deg. Hjernen din forstår ikke poenget med å la deg gjøre denne oppgaven. Masse smerte som må utføres, uten tilstrekkelig belønning på andre siden. Et slitsomt liv, uten gode framtidsutsikter lenger framme.

 

Håper dette var en forståelig artikkel, og at den kan hjelpe deg til framgang i prosjektene dine. Jeg sier ikke at du blir supermotivet av å lese artikkelen, men det å forstå hvorfor motivasjon uteblir, kan gjøre underverker for planene videre.

 

Kjenner du noen? Eller er du kanskje en lat person selv? Er du sikker?

 

Jeg tror nemlig ikke at noen er late. Mest sannsynlig så er det en eller annen grunn for at disse virker å være late. Jeg tror nemlig at egentlig så ønsker alle å gjøre en god innsats, og at alle ønsker et godt og suksessfullt liv. Men av og til så er det noe som hindrer dem. Og mitt poeng er å ikke dømme dem, men å heller prøve å finne ut hva den grunnen kan være. Fordi jeg tror at dersom alt ligger til rette for det, så kommer også innsatsen tilbake.

 

Jeg liker ikke å høre andre kalle noen for late. Som jeg skrev ovenfor, så tror jeg ikke på den greien med latskap. Det er ingen som ønsker å være late. Det er alltid en grunn for at noen ikke gidder/orker å gjøre oppgaven de blir fortalt at de burde gjøre. Men den har ingenting med latskap å gjøre. Det kan være mange forskjellige grunner for at mennesker ikke finner det enkelt å gjøre en oppgave. Jeg ønsker med dette innlegget å endre ditt syn på latskap.

 

I hovedsak er latskap, mangel på motivasjon. Det er at en person ikke har funnet en god nok grunn til å gjøre en oppgave akkurat nå. Dersom du ønsker å gå på en joggetur, men ikke orker å gjøre det, er det ikke fordi du er lat, men fordi du ikke har en god nok grunn til å ta på deg joggeskoene og komme deg avgårde.

 

 

KLASSENS  LATESTE  ELEV

Tar vi for oss et barn med dårlige karakterer, hva kan da grunnene være? Jeg tenker at dette kan være mangel på selvtillit. Når du ikke tror på deg selv, og du tror at du er en mindre smart person, da vil du ha problemer med å se grunnen for å lese. Hvorfor skal du gidde å bruke to timer hver dag på å gjøre lekser dersom du ikke kommer til å få gode karakterer likevel? Dersom du ikke kan bli hva du selv ønsker, men må ta til takke med det som er igjen etter at de smarte har valgt først?

 

Dersom vi ser enda lenger bak i rekken av grunner, kan det være at en eller begge foreldrene selv opplevde å streve med skolearbeid. Og da vil de ofte tenke at også deres barn må gjennom de samme problemer på skolen, og vil da ofte overføres denne troen over på barna sine. De fortaller om hvor slitsomt livet er, og at barnet ikke bør tro på eventyr. Så ikke gå på skolen og forvent å få super-karakterer. Barnet blir som foreldrene, og får merke hvor slitsomt og kjedelig skolen er. (Kjedelig, fordi når du går på skolen bare for å fullføre, og få “best mulig karakterer”, da føles skolearbeid svært meningsløst.) Og alt som føles meningsløst, blir kjedelig og slitsomt, og fører sjeldent til suksess.

 

 

“DEN LATE”  GUTTEN  UTEN  ARBEID

Så kan vi ta for oss gutten som ikke gidder å finne seg en jobb. Igjen må vi lete etter grunner for dette. Igjen mener jeg at det ikke handler om latskap, men heller om motivasjon. Vi må alltid prøve å se situasjonen ut ifra hovedpersonens synsvinkel. Hvorfor gå på jobb og tjene omtrent like mye penger som du faktisk gjør dersom du lever på trygdeordningene vi har her til lands? Dersom du kan overleve med de midlene du mottar pr dags dato, hvor du får alt du trenger dekket. Her er det snakk om livskvalitet. Dersom du har en negativ forventning til det å gå på jobb, og du ikke ser noen fordeler ved å prøve å skaffe en, hvorfor bruke mye energi på å få en.

 

Som du ser, så er dette også snakk om motivasjon. Gutten er ikke motivert til å skaffe en jobb, fordi livet hans er ikke avhengig av det. Dersom gutten endrer syn på framtiden sin til det bedre, dersom han skaffer seg en jobb, da ville han brukt mer tid og ressurser på å oppgaven. Sannsynligvis har denne gutten begrenset med selvtillit og tro på sine sjanser til å finne en “god jobb”, slik at det å skaffe en jobb, ville medført at han skaffet en “dårlig jobb”. En jobb som han ikke liker å gjøre. Og da måtte han ofret den friheten han hadde på det nåværende tidspunkt. At han kunne sove til langt på dag, slappe av foran TV`en og være lenge oppe om natten. Alle disse tingene er goder, sett fra synsvinkelen til gutten.

 

Han har ikke mange grunner til å skaffe jobb. Igjen mener jeg at det ikke dreier seg om latskap, men om at gutten ikke ser for seg at framtiden hans kommer til å bli så mye bedre av å skaffe en jobb. Og når han tenker jobb, får han sannsynligvis negative assosiasjoner, slik at de ekstra pengene han kommer til å tjene ikke veier opp mot den friheten han må gi fra seg.

 

 

Å  BO  I  EN  “SVINESTI”

Jeg trekker fram en tredje grunn, og den er å rydde leiligheten. Jeg bruker disse grunnen fordi de er så dagligdagse. Og jeg vet at mange med meg sliter akkurat på denne fronten. Og at rydding av huset er en uendelig oppgave som aldri noen gang kommer til å forsvinne eller bli ferdig.

 

Du har en rotete leilighet, og finner deg gjentatte dager foran TV`en istedenfor å sette i gang med ryddingen? Hvorfor det? Igjen handler det om motivasjon, eller mangel på den slags. For min del, som singel og uten barn, har jeg få grunner til å rydde leiligheten akkurat i dag. Derfor har jeg ikke så mange grunner for å begynne. Det jeg har oppdaget, er at dersom jeg inviterer noen på besøk, blir jeg mer motivert til å rydde og få orden på ting. Dette hjelper på kort sikt, men fungerer dårlig i lengden. Så hvordan løse det langsiktige problemet?

 

Her må man gå mer drastisk til verks. For å endre en dårlig vane til en god en, må man jobbe mer med indre motivasjon. Ytre motivasjon er å rydde fordri man får besøk, og ikke ønsker å framstå som en rotete og likegyldig person. Men for å holde leiligheten ryddig også på lang sikt, må man finne ut hvorfor man trenger denne gode vanen med å holde det ryddig.

 

Det jeg vet, er egenskapen å være en rotete person ikke er forenlig med framgang og suksess i livet.  Når man begynner å tenke i de baner, vil du starte å forhandle med seg selv på innsiden. Du sier egentlig til deg selv at: “det er helt greit å bo i en svinesti, men da trenger jeg ikke å regne med særlig mye framgang i livet.” For forskning på området sier nemlig det samme. Å bo i rotete og skitne omgivelser, saboterer dine muligheter for suksess.

 

 

Ved å holde det gående på denne måten, kan du finne ut av problemene, uten å snakke deg selv ned. For istedenfor å kalle deg eller andre for late, kan du heller prøver å sette deg inn i problemet, og finne ut av grunnene til at det er slik. Hvorfor er jeg slik? Hvorfor gidder ikke sønnen min å gjøre det jeg ber ham om? Hvorfor er han eller hun så late?

 

Det finnes alltid en grunn. Og latskap er bare at, den grunnen ikke er tilstede hos denne personen – enda.

 

HVA MENER DU? FINNES DET LATE FOLK?

Du har kanskje lagt merke til at det er enklere å stå opp til ett gitt tidspunkt, når du har noe spesifikt du MÅ gjøre. Du må komme deg på jobb til kl seks, eller du må lage frokost og få ungene på skolen, eller du bare har en annen viktig avtale.

Samtidig er det ikke like lett å komme seg opp av sengen, de dagene du ikke har noe du må rekke. Du mangler en grunn til å stå opp. Da er også motivasjonen lav.

 

 

Det er sånn de fleste av oss har det. Og spesielt i et velfungerende land som Norge. De færreste har en god nok grunn for å ta det neste steget. Mot å ta den nødvendige utdannelsen for å komme seg et hakk videre, eller opptreningen som er nødvendig for å frigjøre seg selv fra tvangsarbeidet (jobben du er på nå) og som hindrer deg fra å realisere drømmene og målene dine.

 

Hva er det egentlig som motiverer deg? Hva ville gjort deg til det lykkeligste mennesket på jorden? Har du tenkt på det noen gang? Er det frihet? Å kunne jobbe når du vil – og slippe å stå opp når vekkerklokken ringer? Er det å kunne hjelpe andre? (Hjelpe søsteren eller broren din med å betale ned lånene deres, eller kjøpe ny bil til noen du er glad i?) Hadde det vært fantastisk å kunne bruke litt på veldedighet? (at du kan tromme sammen en sum penger, slik at en skole eller et kirkebygg kan bygges i en landsby i Afrika?) Eller er det rett og slett ting eller opplevelser til deg selv?

 

Ingenting på denne listen er feil. Det er dine indre tanker og følelser som bestemmer hva som er riktig for deg. Ofte er det en miks ut av disse tingene som kan utgjøre den store forskjellen.

 

Skolen viser oss aldri hva som skal til for å finne “skatten” vi drømmer om. Hvordan man finner veien til vår egen suksess? De lærer oss ingenting om økonomi, ingenting om hvordan man finner sin lidenskap, ingen tips om hvordan man går fram for å finne hjelpen man trenger. Du får dine karaterer, og det er det. Lykke til på livets vei – sier de, –  i det du rusler ut av skolegården for siste gang. Nå står de fleste helt uten et kart i hendene – og lurer på: “Hva skjer i livet mitt nå?”

 

#livetsskole #motivasjon #drømmelivet #drømmen #målet #lidenskap #skole #utdannelse #selvutvikling

DETTE SKILLER SUKSESSFULLE MENNESKER FRA ALLE ANDRE

Den store forskjellen mellom mennesker som får meget gode resultater og de som får gjennomsnittlige resultater, begynner med den indre samtalen de har i tankene sine. Med hvordan og hva de tror om seg selv. Når du begynner å tro på de gavene du har fått utdelt, da du ble født – da er allerede halvveis til å bli det fantastiske mennesket du har potensiale til å bli.

 

IKKE SAMMENLIGNE DEG MED ANDRE

Selv om ikke alt alltid går helt etter planen, utvikler du deg litt i positiv retning hele tiden. Du er i stand til å gjøre mer i dag enn du var tidligere i livet ditt. Selv om det ikke alltid føles slik, besitter du mer kunnskap, bedre koordinasjonsevner og mer erfaring (både positive og negative), enn noen gang tidligere.

Men ikke gå i den fellen, at du sammenligner deg med andre. Det fører sjelden noe positivt med seg at du ser på alt det fantastiske andre mennesker er i stand til å gjøre, i mot dine tilsvarende prestasjoner på det samme området. Mennesker er forskjellige. Og det en person er lidenskapelig opptatt av, vil den også utvikle ekstra gode egenskaper og ferdigheter til. Da er det ikke smart å sammenligne seg med denne personen.

Du er god på noe, som naboen din ikke kan. Og han eller hun er god på noe som du ikke kan. Sånn er vi mennesker. Skal du sammenligne deg med noen – da kan du sammenligne deg med hvordan du var for 5 eller 10 år siden. Da konkurrerer du på riktige vilkår. 

 

 

FOKUSER PÅ TAKKNEMLIGHET

Det er vanskelig å være irritert og sint når du fokuserer på noe du er takknemlig for. Neste gang du merker at du blir opprørt og sint for et eller annet, skal du prøve følgende: “Fortell en du har i nærheten, tre ting du er takknemlig for. Og så kan du spørre vedkommende om hva han eller hun er takknemlig for i sitt liv?”

Du trenger ikke å nevne, at du gjør dette kun for å komme over din egen frustrasjon over noe annet. Men det er greit å vite at du ikke kan være både irritert/sint/opprørt og takknemlig på en og samme gang. Derfor vil det hjelpe på din sinnsstemning, å skifte fokus fra å tenke på noe negativt til noe positivt i livet ditt.

Enten kan du fundere på noe som opprører deg – eller så kan du tenke og fokusere på det som gleder deg. Og når alt kommer til alt, så har vi nordmenn stort sett alltid noe vi kan være takknemlige for. Vi har tross alt blitt tildelt norsk statsborgerskap. Og Norge er et godt land å bo i.

 

#motivasjon #inspirasjon #fredag #takknemlighet #selvbilde #tro #suksess #sammenligne

Hvorfor klarer jeg ikke å få jobben gjort? Her er en problemstilling som du sikkert kjenner deg igjen i.

 

I følge Tony Robbins (en amerikansk selvhjelpsguru og verdenskjent kursholder) er det 2 spesifikke ting det er greit å vite.

1. Når du er i riktig state/modus – da klarer du alltid å utføre den planlagte oppgaven din.
2. Når du ikke er i riktig state/modus – da mister du motivasjonen du trenger, og du ender opp med å ikke gjøre den.

 

 

Det er følelsene dine som avgjør om du klarer å gjøre en oppgave eller ikke. Når du har positive følelser knyttet til å gjøre den, da vil du ikke ha problemer med å utføre den. Men problemet kommer når følelsene dine skifter fra positiv til negativ. Det er nemlig slik at da ser du ikke grunnen til hvorfor du skal utføre den planlagte oppgaven. Du vil i stedet begynne å lete etter en unnskyldning for å utsette den. Og jeg kan love deg at det kommer du helt fint til å klare. Den som leter den finner, til og med en dårlig unnskyldning for å utsette. Det er mulig at du kommer til å oppleve dårlig samvittighet etterpå, men når du har dårlige følelser, da er det vanskelig å utføre en handling/oppgave.

 

Er det så enkelt? spør du kanskje. Jeg tror at svaret på dette er, JA. La oss ta et konkret eksempel. Du planlegger en joggetur på 10 km når du kommer hjem fra jobb eller skole. Du er kanskje supergiret når du sitter i bilen eller på bussen. Tankene på alle fordelene du opplever ved å gjennomføre joggeturen gir deg gode følelser.

 

Men så kommer du hjem, og går inn døren til leiligheten din, og plutselig blir tankene om den nært kommende joggeturen med ett mer intenst og du opplever følelser av frykt for hva som venter deg. Det er stygt vær ute, og du vet at en lang joggetur koster både kjedsomhet og smerte. Du endrer tanker fra positive til negative, samt en indre lyst til å gjøre noe annet. Som for eks slappe av eller se på TV.

 

Plutselig har planene dine fått en mer lystbetont konkurrent. Og motivasjonen din heller mer mot det som er gøy og som krever mindre anstrengelser fra din side. Nå er du faktisk troende til å utsette/avlyse hele joggeturen. Hva skjedde egentlig? Det var din state/modus som ble forandret. Ikke noe mer avansert enn det. Du begynte å få negative følelser knyttet opp til joggeturen. Fordi den krever en innsats fra din side. Noe du akkurat nå, skulle ønske du slapp å gjøre.

 

HVA ER DET SOM STYRER FØLELSENE DA?

Dette er hemmeligheten. Fordi en følelse forteller deg enkelt og greit, hva du tenker på akkurat nå. Det vil si at du har skiftet tanker etter at du kom hjem. Tankene dine begynte å drømme om å få slippe joggeturen, og derfor ble tankenes innhold fortalt til deg gjennom følelsene dine. Siden tankene dine ikke ønsket å gå på denne joggeturen likevel, ble følelsene dine om joggeturen negativ. Du mistet din positive state, og den ble negativ istedenfor. Og siden du nå har feil eller negativ state, er det mer sannsynlig at du utsetter joggeturen enn at du utfører den likevel. Slik ville det i alle fall blitt, dersom du ikke vet hvordan du håndterer problemet som nå er i ferd med å oppstå. Du er i ferd med å utsette en planlagt oppgave, og gi tapt for giddaløsheten.

 

 

MEN HVA GJØR JEG NÅ DA?

Hvis du derimot klarer å holde samme state/modus når du kommer hjem, som du hadde en time tidligere, da du bestemte deg for å løpe deg en tur, da er det ingen problem. Da vil du snart finne deg på andre siden av dørstokken, og legger av sted på disse 10 kilometrene som planlagt.

 

Men siden dette er lite trolig, ønsker jeg å gi deg et lite råd som du kan bruke ved neste skillevei. Dette bruker jeg selv nesten hver gang jeg kommer i slike situasjoner – og dette viser seg å være en effektiv metode. Et godt tips er å tenke gjennom hovedgrunnen for at du ønsker å løpe denne turen.

 

Når du bestemmer deg for å gå på en joggetur, da må du samtidig tenke gjennom hvorfor du ønsker nettopp dette. Hva er motivet eller motivasjonen din bak denne handlingen? Er det å gå ned i vekt? Er det at du har meldt deg på et løp, og har startet opptreningen til dette? Er det fordi at du ønsker å bli et bedre menneske? Eller at du nettopp har kjøpt deg nye løpesko? Det å kjenne til grunnen for at du planlegger en løpetur, vil på en måte kvalitetssikre overfor deg selv at du faktisk har planer om å gjennomføre treningsturen din.

 

Tanker og følelser kommer og går, og uten en eller to virkelig gode grunnen som tvinger deg til handling, vil du ikke ha noe viljestyrke å komme med, når fristelsene dukker opp i form av slapphet, TV-titting og nettsurfing.

 

Slik at når du nå kommer hjem, og møter fristelser og tanker om utsettelse i døren, da bare slår du tilbake, og forteller deg selv hvorfor du planlagte å gjennomføre joggeturen. Du kan spørre hjernen din: (fordi det er den som lurer deg. Det er alltid hjernen din sin feil. ALT er hjernen sin feil.) “Nå kan du, hjernen min, få velge. Jeg kan avbryte joggeturen, og se på TV, i stedenfor. Men da kommer jeg til å være overvektig og lat resten av livet. Og jeg går glipp av drømme-dama/mannen i livet mitt. Og jeg kan bare glemme å få den jobben du vet. Eller så kan vi to (du og hjernen din) gå på denne joggeturen som planlagt. Den er jo ganske snart overstått, og da kan jeg/vi se på TV. Hva sier du? Joggetur eller TV-titting?”

 

Du skal ikke bli overrasket dersom hjernen plutselig ombestemmer seg, og lar deg finne fram skoene. Nå skal dere to på joggetur.

 

 

#trening #motivasjon #joggetur #tanker #følelse #tips

Dette er kunnskap jeg kom over for noen dager siden. Jeg hørte på Tony Robbins, og Tai Lopez. Og plutselig slo det meg at disse tingene henger sammen. Hva er det som gjør at vi mister motivasjonen til å gjøre de planlagte oppgavene, vi har bestemt oss for, og istedenfor ender opp som deprimerte mennesker?

 

 

 

Jeg ble plutselig motivert til å jobbe hardere med mine mål og planer. Jeg begynte å skjønne konseptet med motivasjon vs depresjon. Dersom du mister din positive “state” (modus), som du trenger for å gjøre en oppgave, da forsvinner motivasjonen som du trenger for å gjøre oppgaven. Dersom du endrer din “state”, fra positiv til negativ, vil du ende opp med å utsette oppgaven din. Fordi uten riktig “state”, ingen motivasjon. Ingen motivasjon, ingen handling. Ingen handling, negativ “state”. Negative “state” over lengre tid, da risikerer du å gå inn i depresjon. Du begynner å gjør “trøste ting” istedenfor den nødvendige handlingen.

 

Tony Robbins sier at grunnen for at vi utfører en handling, er at vi er i riktig “state” til å gjøre handlingen. Altså når vi er motivert til å gjøre en oppgave, da gjør vi oppgaven. Men det som stopper oss fra å gjøre oppgaven er at vi ikke er i “state” eller modus, når vi skal gjøre den. Når vi er i riktig “state”, da klarer vi å utføre jobben, fordi da har vi motivasjonen som trengs. Når vi ikke er i “state”, da klarer vi ikke å utføre oppgaven, fordi da er motivasjonen borte, og vi ser ikke den store grunnen til hvorfor vi skal gjøre oppgaven.

 

Grunnene kan være så mangt. Alt fra for små og ubetydelige mål, ingen tro på at vi klarer det, lite tro på oss selv, til sykdom eller noe annet som endrer følelsene våre. Følelsene våre er veldig viktig her. Positive følelser, og du tror plutselig at du kan gjøre nesten hva som helst. Negative følelser, og du ser ikke meningen i noe.

 

 

Tai Lopez snakket om at vi alle møter på motgang og problemer iblant. Når du møter på et skikkelig problem, da skjer det en av to ting. Enten får du en opptur igjen, eller så begynner du å gå inn i en nedadgående spiral. Du får sjelden en nedtur, for så å flate ut. Du får en skikkelig nedtur, i form av en ulykke, dødsfall, økonomiske problemer, kjærlighetssorg eller noe annet som setter deg tilbake. Men da vil du enten komme deg opp igjen ganske fort, eller du vil bli værende i problemet.

 

Hjernen vår har en merkelig måte å reagere på. Dersom du ikke klarer å snu en nedtur raskt, vil du risikere å havne i depresjon. Depresjon er basert på følelser. Og har du først fått masse negative følelser, da er det vanskelig å komme seg ut i positive handlinger. Akkurat som Tony Robbins forklarte det. Du mister den “staten” eller modusen du trenger for å komme deg i aktivitet.

 

Er du deprimert er det vanskelig å komme seg ut på joggeturer eller vaske huset eller studere osv. Da er det lettere å finne fram en film, noe god mat og trøstespise eller bruke unødig med penger for å overstyre de negative følelsene. Det igjen medfører at flere neagtive konsekvenser blir skapt, som igjen styrker de negative følelsene – og det blir vanskeligere å komme seg på riktig spor igjen. Nå er du inne i en negativ spiral.

 

Dette er grunnen til at mennesker overspiser, begynner å røyke igjen, setter seg i stor gjeld og får helsemessige og sosiale problemer. Du kommer inn i en ond spiral som fører deg lenger og lenger nedover. Og du klarer ikke å snu trenden. For eksempel når du slutter å trene en stund, for så å trøstespise istedenfor, da kommer du i dårligere form, slik at det blir tyngre å begynne å trene igjen. Jo lenger du venter med å endre denne negative trenden, jo tyngre blir det å snu den. Og til slutt orker du ikke slitet. Dette skaper negative følelser i deg, og negative følelser holder deg tilbake fra å gjøre oppgaven du burde gjort. Det er vanskelig å utføre positive handlinger når du er på grensen til depresjon.

 

 

Derfor bør du snu en negativ trend så raskt som mulig. Ellers risikerer du å havne i en negativ spiral, som ender i depresjon. Slik har mange mennesker endret sine liv til det verre. Enhver overvektig person ble født sunn og frisk. Enhver storrøyker, tok engang sitt første trekk, og det samme gjorde en som i dag bruker narkotika. En gang var de alle sunne friske og lykkelige. Enhver som i dag sliter med unødvendig høy kredittgjeld, brukte en gang sine første lånte kroner. Men på en eller annen måte ble det vanskelig for disse menneskene å snu den negative trenden.

 

Jeg skriver ikke dette innlegget for å rakke ned på andre mennesker. Jeg ønsker heller å være til hjelp. Jeg er ikke noe bedre menneske enn noen som sliter med disse problemene, men jeg har sluppet å komme inn i denne negative spiralen. Eller for å være mer presis, så har jeg ved et par anledninger snudd en negativ spiral slik at problemet har latt seg løse før de store konsekvensene dukker opp. Jeg har selv slitt med kredittkortgjeld på rundt 150 000 kr, men greide å betale beløpet ned igjen på forholdsvis kort tid. Men da var jeg heldig som ikke hadde lån på bil og leilighet, som jeg har i dag.

 

#depresjon #sorg #følelser #negativ #spiral #positiv #nedtur #opptur #state #modus