KOGNITIVE BIASER – OM HUKOMMELSE

Jeg kom for litt siden over en figur, hvor det var skrevet inn mer enn 150 forskjellige kognitive biaser. Jeg ble interessert i å lære mer om dette, så derfor skriver jeg likegodt en artikkelserie på 4 innlegg om emnet. Den første artikkelen er om hukommelse. Definisjonene er hentet fra internett, og oversatt til norsk.

 

Hva er kognitive bias?

Ifølge Wikipedia er et kognitivt bias et systematisk avvik fra hva som ville vært den mest rasjonelle oppfatning, vurdering og beslutning. Kognitive bias er psykologiske tankefeil som oppstår fordi hjernen vår må forenkle når den sorterer og tolker informasjon. Kognitive bias skyldes ofte at en må handle spontant basert på intuisjon, for å lete etter mening og mønster hvor dette ofte ikke finnes.

 

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

VI LAGRER MINNER FORSKJELLIG UTFRA HVORDAN NOE OPPLEVDES:

Tip-of-the-tongue phenomenon – er fenomenet å ikke klare å hente et ord eller begrep ut fra hukommelsen, kombinert med følelsen av at ordet er svært nært forestående. Du føler du har det på tungen.

 

Google-effect – tendensen til å glemme informasjon som lett kan finnes på nettet ved å bruke Internett-søkemotorer. Ifølge den første studien om Google-effekten er det mindre sannsynlig at folk husker visse detaljer de tror vil være tilgjengelige på nettet.

 

Next-in-line effect – er fenomenet av at folk ikke klarer å huske informasjon om hendelser like før det er deres tur til å opptre.

 

Testing-effect – er at langtidsminnet ofte økes og forbedres, når noe av læringsperioden blir viet til å teste informasjonen som skal huskes.

 

Absent-mindedness – er at en person blir uoppmerksom dersom han/hun retter intens oppmerksomhet mot et spesifikt objekt eller en spesifikk hendelse. Dette gjør at personen blir distrahert og uoppmerksom på alt annet som skjer rundt seg.

 

Levels-of-processing effect – fokuserer på dybden av en behandling, og spår at jo dypere informasjonen blir behandlet, jo lengre vil et minnesporet av det vare. Den grunnleggende ideen er at minnet egentlig bare er et resultat av behandlingen av informasjonen.

 

Bildet lånt fra www.unsplash.com

 

VI REDUSERER VIKTIGHETEN AV HENDELSER OG DERES NØKKELELEMENTER:

Suffix effect – er tendensen til å ikke være i stand til å huske de endelige elementene fra en spesifikk liste, spesielt hvis den listen blir fulgt av unødvendig eller irrelevant informasjon eller fremmedord. Dette er sannsynligvis fordi tankene da vil være mest oppmerksom på slutten av listen, selv om dette ikke egentlig er en del av selve listen.

 

Serial position effect – er tendensen til å huske de første og siste tingene i en serie best, og de midterste elementer verst.

 

Part-list cueing effect – oppstår når forsøkspersoner husker færre liste-elementer som et resultat av å få presentert en del av informasjonen på eller rett før testpunktet.

 

Recency effect – er en form for presentasjonseffekt som oppstår når nyere informasjon huskes bedre og får større vekting, enn informasjon som tidligere ble presentert.

 

Primacy effect – betegner fenomenet at man etter å ha møtt på en lang liste med elementer, mer sannsynlig vil være i stand til å huske de første elementene fra listen, enn elementer fra senere deler av listen.

 

Memory inhabition – er evnen til å eliminere irrelevant informasjon. Vitenskapelig sett er denne minnehemmingen en type kognitiv (tanke)-evne, som stopper eller overstyrer den mentale prosessen, helt eller delvis, med eller uten intensjon.

 

Duration neglect – er den psykologiske observasjonen av at folks vurderinger av ubehagelige og smertefulle opplevelser avhenger svært lite av varigheten disse opplevelsene har. Men dersom en smerte avtar sakte, vurderes opplevelsen å være mer smertefull.

 

List-length effect – refererer til fenomenet om at folk bare husker en liten prosentandel av elementene fra en liste – men etter hvert som listen blir lenger, huskes faktisk et større antall elementer.

 

Misinformation effect – er tendensen til at informasjon etter en hendelse forstyrrer minnet om den opprinnelige hendelsen. Misinformasjonseffekten kan føre til unøyaktige minner og i noen tilfeller, til og med dannelse av falske minner.

 

Leveling and sharpening – er to funksjoner som er automatiske og eksisterer i hjernen. Skjerpning er vanligvis slik folk husker små detaljer i gjenfortelling av historier de har opplevd eller gjenforteller. Utjevning er når folk holder deler av historien utenfor og forsøker å tone disse ned, slik at noen deler blir ekskludert.

 

Peak and rule – er en psykologisk effekt av at mennesker bedømmer en opplevelse som i stor grad baseres på hvordan de selv følte den. Og de vil ofte bedømme opplevelsen slik den var, når den nådde sin optimale topp, og overser gjennomsnittet av den.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

VI FORKASTER DETALJER FOR Å GENERALISERE:

Fading affect bias – er et psykologisk fenomen der minner assosiert med negative følelser har en tendens til å bli glemt raskere enn de som er assosiert med positive følelser.

 

Negativity bias – også kjent som negativitetseffekten, er forestillingen av at selv om noe har lik intensitet, vil ting av mer negativ karakter, ha større effekt på menneskers psykologiske tilstand, enn nøytrale og positive ting.

 

Prejudice – er en forutfattet, oftest negativ, holdning overfor noe eller noen. At den er forutfattet, betyr at den ikke baserer seg på saklig, rasjonell betraktning. Fordommer kan ofte være basert på feil eller mangelfull informasjon.

 

Implicit stereotypes – er en ubevisst tilskrivning av spesielle kvaliteter til et medlem av en viss sosial gruppe. Implisitte stereotyper er formet av erfaring og basert på lærte assosiasjoner mellom spesielle kvaliteter og sosiale kategorier, inkludert rase eller kjønn.

 

Bildet lånt fra www.unsplash.com

 

VI ENDRER OG FORSTERKER NOEN MINNER UT FRA INFOEN VI SELV HAR:

Spacing effect – refererer til funnet av at langtidsminnet forbedres når læringen blir fordelt over tid. Sagt med andre ord: Det er bedre å lære noe over tid, enn å lære noe i løpet av en enkel økt.

 

Suggestibility – er tilbøyeligheten til å akseptere og handle etter andres forslag. Man kan fylle hull i bestemte minner med falsk informasjon gitt av en annen person, når man bare husker ett scenario eller ett øyeblikk.

 

False memory – Et falskt minne er et psykologisk fenomen der en person husker noe som ikke skjedde eller skjedde annerledes, enn slik det faktisk skjedde.

 

Cryptomnesia – oppstår når et glemt minne kommer tilbake uten å bli gjenkjent. Personen tror deretter da, at dette er noe nytt og originalt.

 

Source confusion – er en type minnefeil. Det oppstår når noen ikke husker hvor bestemte minner kommer fra.

 

Misattribution of memory – refererer til evnen av å huske informasjonen riktig, denne biasen er om å ta feil om kilden til informasjonen.

 

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Hvor kommer drivkraften vår fra?

I følge boken “The Chimp Paradox”, har vi mennesker to hjerner, som begge kan styre oss. Og begge disse to hjerne-delene bytter på å styre oss. Den logiske delen, det er deg selv. Og den emosjonelle “dyre-hjernen”, er din “CHIMP” som kaprer deg fra tid til annen. Men det er “chimpen” din, som er drivkraften i livet ditt. Når chimpen ikke har et behov som må dekkes, blir du lat.

 

Det er med andre ord ikke du selv som er lat, men din dyre-hjerne. Når denne ikke ser behovet for det du holder på med, da vil den begynne å motarbeide deg. Da kommer den med egne ønsker, for å hindre deg i å utføre det “tullet” (les: oppgaven) du nå holder på med, den ser ikke grunnen til å utføre den. 

 

Hovedpoenget er at din chimp, gir deg motivasjon til å utføre oppgaver, men bare når den ser behovet for det. All annen tid, vil den motarbeide deg. Poenget er at chimpen din, gir deg drivkraft til å oppnå ting. I tillegg skal den sørge for å holde deg i live. Den logiske hjerne-delen, som forfatteren av boken “Chimp Paradox” kaller “HUMAN”, er deg personlig. 

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

CHIMPEN HAR ET FORMÅL

Chimpen vår har et formål. Den skal sørge for at du overlever. Ikke at du blir rik og suksessfull. Den bryr seg ikke om hvordan du/den har det. Den er ute etter å dekke sine behov, deretter ønsker den å slappe av og spare krefter. Den er alltid motivert, men ofte til aktiviteter som er de motsatte av dine. Når den ikke har et behov å dekke, ønsker å ha gode følelser (lettest mulig dopamin). Når den føler «bad» (negative følelser), vil den komme på noe som kan forandre disse, og gi den gode følelser tilbake igjen (dopamin). Ofte kan dette være uvaner som shopping, se på TV, gambling, spille data osv.

 

FØLELSER ER EN REAKSJON FRA DIN CHIMP

Når du oppdager en følelse for noe, er dette chimpen din som reagerer. For eksempel en følelse om at: «her bør du være litt ekstra på vakt, les gjennom det papiret før du skriver under». Og da ber den deg som «human» å gjøre litt mer research, før du foretar deg noe, fordi den senser en trussel. Chimpen reagerer når den oppdager noe den ser på som en fare eller en trussel.

Alt går innom chimpen først. Dette er fordi at dersom den oppdager en trussel, er den raskere og ofte mer effektiv til å nåndtere dem. Men den er ikke smart, så den håndterer alt ut fra «Fight» (sinne, krangel eller fysiske angrep), «Flight» (Den forsøker å flykte fra situasjonen eller komme seg unna.) eller «Freeze» (Den prøver å unngå situasjonen ved å ikke gjøre noe som helst. Som om den fornekter at noe har skjedd.)

 

 

CHIMPEN LIKER EMOSJONELL MAT

Chimpen er glad i mat. Men ikke i hva som helst. Det må smake godt, ofte ting som inneholder sukker og fett. Men du kan lære den å like sunn mat, selv om dette krever litt innsats fra din side. Og du må installere grunner til dette i din underbevissthet. Som at «Vann gir liv og framgang – mens brus legger alt i grus». Når dette er din underbevisste overbevisning, vil chimpen din begynne å ønske å drikke mer vann, så lenge den ser dette som en viktig faktor for å møte sine behov (for eks større sannsynlighet for å finne partner, eller bedre prestasjoner og mer sosial status på jobb eller idrettsbanen.  Men husk, det må være viktige faktorer i forhold til dens naturlige behov.

 

CHIMPEN TRENGER MYE SØVN OG HVILE

Chimpen trenger mye søvn. Når din chimp er klar og opplagt, gir den lettere fra seg makten til deg. Er du trøtt og sliten, skal det mindre til for at den blander seg inn og «kaprer» makten fra deg. Dette fører ofte til problemer fra din synsvinkel. Dine problemer blir forsterket og du orker mindre. Når vi blir trette, tar vi ofte dumme og raske avgjørelser og har store humørsvingninger.

Sent om kvelden og om natten, overtar chimpen styringen over deg. Dette vil du kunne merke ved at du blir mer emosjonell og du tenker mer i svart/hvitt. Du vil da ofte føle at livet enten går utrolig bra eller at alt sannsynligvis kommer til å ramle sammen. Ikke fortvil, dette er fordi chimpen er en redd liten skapning og som ser det meste som trusler og farer. Når du våkner neste morgen, er den normale deg tilbake i førersetet, og da vil livet ditt se mye mer fornuftig ut.

 

 

CHIMPEN STÅR FOR DITT FØRSTE-INNTRYKK

Chimpen står for ditt førsteinntrykk. Og dette baserer seg ofte på synsing og gjetning, heller enn fakta. Den kan faktisk bestemme seg for å ikke like noen, allerede før første gang deres hilser på hverandre. Og deretter fastholder den på sin overbevisning, selv om denne er 100% feil. Har den først bestemt seg for noe, er den sta, og ønsker ikke å endre synspunkt.

Så om noen ikke liker deg, men du gjerne ønsker å bli kjent med vedkommende. Ikke fortvil, det trenger ikke å ha noe med deg å gjøre. Den andre har bare en chimp som bestemte seg for å mislike deg. Ikke bry deg, det finne mange andre mennesker som er mye hyggeligere og enklere å bli kjent med. Du kan ikke styre andre mennesker, og enda mindre deres chimp.

 

CHIMPEN ØNSKER TRYGGHET

Chimpen er trygghetssøkende. Når chimpen din er redd og urolig, er det beste du kan gjøre å gi den trygghet. Når den er urolig, vil den skape mye problemer for deg, og den stjeler da ofte styringen fra deg. Da blir du lett irritert, sint og aggressiv. Eller du trekker deg ut av situasjonen og blir stille.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

SOSIAL STATUS ER SVÆRT VIKTIG FOR DIN CHIMP

For chimpen er sosial status utrolig viktig. Det å tape ansikt, kan for din chimp ofte sammenlignes med døden. Dette er fordi en chimp som taper status, vil få det vanskeligere i livet og redusere sine framtidige muligheter. Spesielt er dette viktig overfor «alfa-chimper» og chimper fra det motsatte kjønn.

Dette er noe du kan bruke til din fordel, fordi dersom du har sagt til noen at du skal gjøre noe spesifikt, ønsker ikke chimpen å møte denne personen igjen, uten at oppgaven er utført. Da taper den ansikt og status. Dette vil den for alt i verden forsøke å unngå, og du vil ha en chimp som hjelper deg å utføre oppgaven.

Har du problemer med å rydde leiligheten? Forsøk å inviter noen på filmkveld eller middag, og ikke forundre deg dersom du plutselig ble motivert til å rydde.

 

CHIMPEN ØNSKER Å IMPONERE ANDRE CHIMPER

Chimpen ønsker ros og anerkjennelse. Skryt er noe chimpen din setter høyt. Si noe til en annen person, som du synes er en positiv egenskap, og ikke forundre deg over om denne personen blir besatt av å gjøre mer av dette.

Det er to måter vi mennesker blir lidenskapelig på. Det ene er dersom vi ikke får noe til, og blir tilsidesatt av andre chimper. Når din sosiale status er på bunn og truet, og du må kjempe for å få respekt av andre, kan chimpen din bli besatt av å bli råest mulig, på det området den tror den ville fått respekt dersom den ble en virkelig mester.

Den andre måten, er dersom du får ros og anerkjennelse for noe. Spesielt personer chimpen din ser som viktige, og som den ønsker bedre forhold til. Nå linker du gode følelser, glede og dopamin til akkurat denne aktiviteten. Ofte blir mennesker da besatt av å bli enda bedre, slik at de får mer skryt og anerkjennelse. Det føles jo så utrolig bra, når en viktig «alfa-chimp» skryter av deg, spesielt når den gjør det til andre.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

DU MÅ OPPDRA DIN CHIMP

Å oppdra sin chimp, er litt som å oppdra sitt barn. Lar du barnet selv få bestemme, vil dets framtid se meget dyster ut. Det samme vil skje deg, dersom du lar din chimp styre og bestemme alt i livet ditt. Du må lære din chimp om virkeligheten, og øve den til å tåle ubehagelige og kjedelige ting. Men til gjengjeld må du gi den det den trenger og har behov for. Når du setter deg spesifikke mål i livet og du dekker chimpen sine ønsker og behov, vil livet ditt sannsynligvis begynne å blomstre.

En chimp går inn i diskusjoner med en «vinn» eller «tap» mentalitet. Men en «human» går inn i diskusjoner med en plan, hvor målet er at begge parter skal vinne på den. «Human» er løsningsorienterte.

Ikke tvihold på noe, kun på grunn av frykt eller fordi det er familiært, eller rett og slett fordi du er sta.

 

CHIMPEN REAGERER PÅ STRESS OG PRESS

Stress kan være fysisk, slik som at du har blitt dehydrert, og kroppen reagerer ved å gjøre deg ukomfortabel og tørst. Men stress kan også være psykologisk. Ikke bare reager på stress, men håndter det på en konstruktiv måte.

Din chimp vil alltid reagere på stresset først. Fordi all «input» må gå til chimpen for «screening»/gjennomgang. Under stress vil din chimp gå til «fight», «flight» elle «freeze»-mode, avhengig av hva den tenker er best.

Stress/press gjør at chimpen din går til handling. Med tidspress, som er en form for stress, begynner chimpen å jobbe hardere. Konkurranser er også en form for stress, og kan få chimpen til å bli besatt av å vinne eller å imponere andre.

Hver gang vi blir stresset, reagerer vi emosjonelt. Altså da våkner chimpen opp, og gjør noe.

 

Ønsker du å lese mer om dette konseptet, da kan du finne “CHIMP PARADOX” i kategori-feltet. 

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

HJERNESMART på Facebook

#chimpparadox #chimp #hjernen #psykologi #stevepeters #logikk #følelser #emosjonell #suksess

Hvordan bryte ut av komfortsonen?

Det er ofte vanskelig å komme ut av komfortsonen. Jeg er selv av dem som synes dette er vanskelig. Men jeg har noen tanker om temaet likevel. Og jeg jobber med saken.

 

 

  • Å bryte ut av komfortsonen, handler om å bestemme seg.
  • Tiden før du tar en avgjørelse, er en tid hvor du bare venter. Du blir passiv og ofte litt redd.
  • Mange lever hele livet sitt, uten å strekke seg etter noe.
  • Det er liksom så enkelt å bare leve i den «trygge» sonen.

 

Å UBEVISST BRYTE UT AV KOMFORTSONEN

Den vanligste måten å bryte ut av komfortsonen, er når du møter på problemer som tvinger deg til å gjøre noe. Når det blir enklere å gå til handling, enn smerten du kjenner på ved å bli værende, da går folk til handling. Dette kaller jeg “å ubevisst bryte ut av komfortsonen.” Det kan være vanskelig likevel, men du har ikke lenger valg, fordi alternativet er verre. Som å gå til tannlegen når det gjør skikkelig vondt.

  • Når problemer hoper seg opp, kommer man ofte til et punkt, hvor smerten for å fortsette å leve slik, blir mer smertefull, enn å gjøre noe. Da vil vi naturlig gå til handling.
  • Dette er typisk når det oppstår et stort personlig problem, problemer med barna eller andre i familien. Eller dersom du får en ny stilling på jobben, som krever noe mer av deg.
  • I disse tilfellene går du naturlig ut av komfortsonen din, og løser problemene som er oppstått.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Å BEVISST BRYTE UT AV KOMFORTSONEN

  • Dette er når du selv bestemmer deg for å gå ut av komfortsonen.
  • Ofte må du skremme din hjerne, ved å se for seg de verst tenkelige scenarioer, dersom du ikke gjør noe. Da vil du ofte oppdage at den gir deg motivasjon til å gå til handling.
  • Ikke forvent at det blir enkelt. Du bør forvente at dette blir som en krig, hvor du stadig må jobbe hardt med deg selv.
  • Ofte medfører det å bryte ut av komfortsonen, at du får negative nyheter og problemer som du må rydde opp i. Av den grunn er det naturlig for hjernen din, at den frykter for det ukjente og ukomfortable.
  • Men hovedsaklig ønsker hjernen seg vekst og framgang, akkurat som deg. Men den er livredd for kjedsomheten (det vil si innsatsen) og muligheten for negative nyheter, som medfølger å begi seg ut i det ukjente farvann.
  • Dette er også grunnen til at hjernen synes det er bedre å ikke vite noe om det som foregår på utsiden av komfortsonen, enn å motta dårlige nyheter, som den ofte vil nekte å akseptere.

 

 

HVORDAN BRYTE UT AV KOMFORTSONEN?

I følge boken “Happy Brain” av Loretta G Breunig, tar det ca 45 dager å skape en ny vane, som gjør at du kan finne glede deg over ting du tidligere kjente smerte og kjedsomhet over.

 

Du kan for eksempel forplikter deg til å bruke 10 minutter daglig, i 45 dager, hvor du gjør en oppgave eller aktivitet du frykter for, eller ting du ønsker å utsette i det uendelige. I følge denne boken vil du da etter disse 45 dagene, ikke lenger frykte disse daglige handlingene. Og siden det bare en snakk om å gjøre en ting, og bare ca 10 minutter, vil de ikke skremme hjernen like mye heller. Du har plutselig laget deg en vane hvor du får unna alle disse grusomhetene, med en gang.

Men sørg for å belønne deg på veien, slik at hjernen vil linke gode følelser til din nye vane.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

HJERNESMART på Facebook

#komfortsonen #vekst #frykt #utvikling #smerte #glede #vaner #følelser

Oppskriften på flyt-sonen

Flytsonen er noe de fleste en eller gang har opplevd. Det er de gangene hvor absolutt alt fungerer. Men de fleste mener selv at de opplever dette alt for sjelden. Ville det ikke være fint å vite hva som skal til, for å oppleve den oftere? Men flytsonen, er ikke noe du kan garantere for. Men du kan tilrettelegge for at den skal oppstå oftere. Her er “oppskriften”, i følge boken: “Your Brain at Work”, av David Rock.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

FJERNE YTRE DISTRAKSJONER

Ytre distraksjoner finner du overalt. Og i de senere år har datateknologien og internett kommet rullende over oss. Nå har vi smarttelefoner med e-mail, meldinger, Facebook, Instagram, Twitter, You-Tube og en haug med små mobilspill som sørger for at du får informasjon hver gang det skjer noe. Og det er ofte ikke så sjelden.

Dersom du sitter dypt konsentrert i en oppgave, og telefonen din biiper, da dras du ut av flytsonen på et blunk. Og forskning har vist at det tar ca 20 minutter med konsentrert arbeid å komme tilbake i den staten/modusen du var i, da du ble distrahert.

 

Hjernen vår er også hele tiden på jakt etter ting som foregår rundt deg. Og spesielt alt som er nytt og annerledes. Sannsynligvis er dette fordi vårt limbiske system har som oppgave å passe på at det ikke skjer deg noe. Når den ser/oppdager noe som potensielt kan være farlig, (og det er jo igrunn det aller meste), da drar den til seg kontrollen over deg, slik at du blir oppmerksom på hva som skjer rundt deg. Det vil også si at den tar deg ut av flytsonen.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

FJERNE INDRE DISTRAKSJONER

Denne blir ofte kalt “Den store og ukontrollerende elefanten”. Og dette er jo nettopp fordi den er så vanskelig å kontrollere. Det dukker opp tanker hele tiden, og da kan det være vanskelig å konsentrere seg. Sinnet vårt liker å vandre, og nervesystemet vårt jobber med å lage nye koblinger mellom “nerve-nettverkene” dine hele tiden. Dersom du hadde sett hjernen din fra en elektromagnetisk scanner mens du hviler, ville du sett at selv da lyser hjernen vår opp som et bilde av jordkloden om natten. Det er alltid mye aktivitet i hjernen, selv når du sover.

 

En studie har funnet ut av vi holder på en tanke i ca 10 sekunder, før vi skifter over til noe annet. Skal du komme i flytsonen, er det viktig at du lar tanker som bare dukker opp, komme og gå, uten at du henger deg på. De fleste tanker kommer til deg helt ut av det blå, men de forsvinner like raskt som de kom. Dette har med at hjernen vår vandrer, når du ikke bevisst tenker på noe.

 

Bortfall av intensjon vil svekke din prestasjon. Uansett hva du holder på med, bør du alltid ha et overordnet mål med oppgaven din. Sørg for at denne ligger til bunn, når du starter oppgaven, slik at det underbevisste er klar over hva som er det beste utfallet du ønsker deg.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

HØYT NIVÅ AV ADRENALIN

Når du er redd, er du ekstra oppmerksom. Da er hjernen din i alarmberedskap.

 

Adrenalin er et viktig kjemikalie, om du ønsker å slå på systemet i hjernen din. Du trenger en påskrudd hjerne, dersom du skal utføre oppgaven din med kvalitet. Det som skjer når din hjerne er avskrudd, er at du mangler motivasjon til å gjøre oppgaven. Hjernen din er nødt til å ha et behov å dekke, før den gir deg motivasjon til å jobbe med oppgaven. Har du ingen “livs-viktige” behov du må dekke, er ikke hjernen din interessert i å hjelpe deg til å gjøre den heller.

Det å tenke: “Det hadde vært fint å vaske bilen idag.” Da kan du bare glemme det. Du vi istedet se tre nye episoder av favorittserien din. Og det er ikke fordi det er noe i veien med deg. Men du har ingen trengende behov du måtte dekke. Hjernen er skapt for å dekke behov, ikke for å hjelpe deg å lykkes. Du må selv skape dine egne personlige behov. Det er dette du har fått en supersmart hjerne for. Og du må begynne å bruke den.

 

Ved å se for seg skremmende tenkte opplevelser, øker du din årvåkenhet, og samtidig ditt adrenalin-nivå. Dette er den beste måten å vekke opp hjernen, slik at den skrur seg på. Du trenger et behov, og dette kan skapes ved at du skremmer den med fantasi-scenarioer om hvor fælt livet ditt kan komme til å bli, dersom du ikke gjør noe med saken NÅ. “Dersom jeg ikke tar den joggeturen idag, vil jeg se ut som en forfallen gubbe, og ingen jenter vil bry seg om meg.” Hjernen vår er utrolig sensitiv for alt som har med å tape status, og spesielt når det gjelder det motsatte kjønn. Når du merker at du føler noe, i forhold til noe, da er hjernen din blitt aktivert.

 

 

HØYT NIVÅ AV DOPAMIN

Dette er interessens kjemikalie.

Nye og uventede ting, vekker opp dopaminen din. For eksempel er barn svært interessert i nye leker og gjenstander, fordi dette gir et ekstra dopamin-boost i hjernen deres. Det blir både spennende, gøy og interessant. Men ikke lenge etter, er de nye lekene deres kastet i kassen med alle de andre gamle og uinteressante plast-dingsene. Dette er fordi at “gamle” gjenstander gir dem ingen dopamin. Det vil si, de mister interessen for dem.

 

Repetisjon er ofte kjedelig av samme grunn. Ny kunnskap og nye ting, gir deg dopamin og vekker ekstra interesse. Men når noe ikke er ny informasjon lenger, vil ikke hjernen gi deg dopamin, og den ekstra spenningen og interessen du hadde forrige gang du leste noe, er helt borte denne gangen. Og det er blitt kjedelig stoff istedenfor, som så mye annet. Hver gang du repeterer noe, krever det mer innsats og viljestyrke fra din side. Men dessverre, skal du lese, slik at du husker og lærer noe, er repetisjon helt nødvendig. Du glemmer nesten 90% av alt du leser, fra en dag til den neste. Men ved å repetere stoffet dagen etter, redder du inn igjen kunnskapen.

 

Om du forventer å lykkes med noe, og ser fram til en belønning, skapes det dopamin i hjernen din. Du blir da mer giret og motivert til å utføre oppgaven. Men om du derimot forventer motgang og problemer, reduserer du din mengde dopamin i hjernen. Det er derfor svært viktig at du tar kontroll over tankene og forventningene dine, når du setter i gang med noe. Ikke la tilfeldigheter ødelegge et godt resultat.

 

 

KORT FORTALT:

  • Du må stenge ute alt som distraherer deg fra utsiden.
  • Du må blokkere, ikke bry deg om, tanker som dukker opp på innsiden.
  • Du må få opp adrenalin-nivået. Dette gjør at du blir oppmerksom og våken.
  • Du må få opp dopamin-nivået. Dette er din interesse for det du holder på med.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

HJERNESMART på Facebook

#flytsonen #distraksjoner #adrenalin #dopamin #hjernen

Har du følelsen, at du alltid burde gjort mer?

Følelsen av å aldri gjøre nok, er vanlig i dagens samfunn. Hvorfor er jeg så lat? Hva tenker de andre om meg? Gjør jeg min del av oppgavene? Slik opplever vi ofte vårt indre og stressende tanke-jag? Kjenner du deg igjen?

 

 

Du ser at de andre står på og jobber, men du selv føler egentlig ikke for å gjøre noe som helst. Men egentlig frykter du at de andre skal tenke at du er lat. Dette gjør at du føler du burde gjort enda mer. Du har ikke overskudd, men likevel føler du at du bør gjøre noe hele tiden.

 

Poenget er at vi mennesker er ikke skapt til å jobbe og kave unødvendig. Når dine og din families behov er dekket, vi du faktisk ikke føle for å gjøre noe mer. Ting vil da begynne å føles meningsløst. Vi er skapt for å jobbe, slik at vi overlever. Ikke for å jage etter andres personers mål og ønske om å bruke deg. Det er vanlig å føle at du burde jobbe, når andre mener dette. 

 

Men vi lever i en tid, hvor vi har alt vi trenger. Men samtidig har vi aldri hatt det så travelt. Alle jager etter bonus og etter å slå tidligere rekorder. Men vi mennesker er ikke skapt for slikt jag. Vi er ikke skapt for å alltid være i aktivitet.

 

 

Selv har jeg hatt det slik, i omtrent hele mitt liv. Jeg har nesten alltid hatt dårlig samvittighet, når jeg slappet av rundt andre mennesker. Jeg følte alltid at jeg burde gjort mer. Men her for leden, kom jeg over et konsept, som forklarte dette problemet.

I forrige uke var jeg på noen dagers ferie med familien. Og jeg har aldri slappet så mye av, og likevel hatt god samvittighet. Jeg gjorde min plikt, men jeg jobbet ikke bare for å gjøre det. Jeg lot de andre lage mat. Og så tok jeg oppvasken noen dager. Og mellom oppgavene mine, gjorde jeg stort sett ingenting, men jeg hadde god samvittighet, mens jeg slappet av, og var “lat”.

 

 

Her er greien. Vi har en hjerne som er delt i to. Den ene delen er smart, og med den tenker vi ut, hva vi burde gjøre. Og det er denne vi bruker til å planlegge og ta beslutninger med. Men denne er dårlig til å gjøre oppgaver med.

Men her kommer en annen del inn. Vi har en hjerne-del som sørger for at vi utfører oppgavene våre. Denne blir kalt for dyre-hjernen. Det er denne som skaper behovet for å gjøre noe. For når denne finner ut at du har et behov, blir den aktiv – og du blir motivert til å gjøre akkurat denne oppgaven. Men når “dyrehjernen” din ikke er aktiv, vil du føle for å gjøre “meningsløse” ting, som å se på TV, spille data, drikke kaffe – ja rett og slett, slappe av og være lat. Men det den egentlig gjør, er å spare energi, slik at du har mer å gi, neste gang den blir aktiv.

 

For min del, var jobben som jeg følte var min oppgave – å vaske opp. Da ville jeg gjøre min del av ferie-byrdene. Men jeg vasket ikke opp hvor tid som helst. Det måtte ligge litt tidspress og slikt. Når dette slår inn, vil min “dyrehjerne” bli aktiv, og jeg blir motivert til å gjøre oppgaven.

Men med en gang jeg har utført oppgaven, slår “dyrehjernen” min seg av, og jeg blir “lat” igjen. Men nå med god samvittighet. Fordi jeg trenger ikke å gjøre noe, når jeg ikke har et behov. Jeg gjør med andre ord, det jeg MÅ gjøre. Ikke det andre mener jeg må gjøre, eller gjøre oppgaver når andre mener at jeg burde gjøre dem. Jeg gjør det på min måte – og når jeg føler for det. Og når jeg ikke trenger å gjøre mer, slutter jeg å stresse. Mine behov er dekket, og jeg kan begynne å slappe av igjen.

 

Hva synes du om konseptet?

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

HJERNESMART på Facebook

 

Sliter du med motivasjon?

Dette er et konsept som forklarer hvor motivasjon kommer fra – og den kan muligens gi deg en retning til hvordan du kan skape den for deg selv. For hvor i all verden ble den av? Du var jo så motivert for en joggetur for litt siden. 

 

 

Enkelt forklart kan man si at hjernen vår består av 2 deler. På den ene siden har vi logikk. Og på den andre siden, har vi en følelsestyrt maskin. Denne har vi fått med ett formål. Den skal holde oss i livet, og sørge for at vi fører neste generasjon videre. Derfor styres den hovedsaklig av “instinkter” og “behov”. Når du har et behov for å gjøre noe, da vekkes din dyre-hjerne til live. Men når behovet er dekket, slår den seg av, og går i hvilemodus. Dette er også mye den samme “maskineriet” som dyrene har. Derfor blir den ofte kalt for dyre-hjernen. (Det at også jeg kaller den for dyre-hjernen, betyr ikke at vi mennesker stammer fra apene. Den kan like godt være skapt av en Gud.)

 

Vi starter med vår logiske del av hjernen. Denne er egentlig meget svak. Og det tragiske er, at det er denne delen vi lærer om og fokuserer på, i vårt daglige liv. Det er denne delen foreldrene våre snakker om. Vi lærer om den på skolen og i samfunnet ellers. Vi styrer nesten alt vi holder på med ut i fra logikk, og sjefen vår styrer oss, med logikk. Dette er i grunnen et stort problem, fordi det er en motorvei til middelmådige resultater. Kraften ligger ikke i det logiske, men i følelsene dine. Den ligger i din dyre-hjerne.

 

 

LOGIKK: Denne delen står for ca 10% av kraften vår. Det er denne vi bruker når vi setter oss mål og lager planer. Logikkens kilde til aktivitet kommer fra “viljestyrke”. Det som er problemet med viljestyrke, er at det er en begrenset ressurs, slik at når du bruker av den, har du mindre ut av den senere på dagen. Viljestyrke fungerer omtrent som et batteri, den tømmes etterhvert som du bruker av den. Og den lades opp når du sover. (Men du kan også få litt ekstra viljestyrke når du hviler, spiser og drikker.)

 

ANIMAL: Står for 90% av kreftene dine. Når denne delen av hjernen er slått på, da er du motivert. (Du er alltid motivert til å gjøre et eller annet.) Enten så er dyre-hjernen motivert av INSTINKT eller BEHOV, eller så går den i hvilemodus og går etter enkleste vei til DOPAMIN. Og da er det de tingene som gir deg gode følelser enklest mulig som gjelder.

Dersom du ikke har et virkelig trengende behov, blir du motivert til å gjøre ting som gir deg DOPAMIN og gode følelser. Ofte ting som å slappe av, se på TV, spille data, spise noe sukkerholdig eller fettrikt, drikke alkohol, shoppe, pengespill. You name it, alt som er gøy og føles godt og behagelig.

 

 

Målet ditt bør derfor være å finne ut, hvordan du kan gjøre dine ØNSKER og MÅL, om til virkelige BEHOV. Dersom du skal få igang dyre-hjernen din, må du skape et behov for å utføre ønsket ditt. Dette kan for eksempel være joggeturen din. Skal dyre-hjernen din, ønske å gi deg motivasjon til en joggetur, er du nødt til å skape et virkelig behov for denne joggeturen. Finnes det ingen virkelige behov for en joggetur i din dyre-hjernes perspektiv, vil den ikke skru seg på, og du blir ikke motivert for å løpe rundt. Da vil den heller ønske å hvile og slappe av. Den ser da ikke poenget med joggeturen din, og vil da heller se på TV eller spille data.

 

Når dine behov er dekket, er ikke din dyre-hjerne interessert i å gjøre fornuftige ting. Dette betyr ikke at den er lat eller ond. Nei, den er skapt slik. Den vekkes til live ut av dopamin, ikke ut av dine logiske ønsker. Det som gjør at den blir aktiv når du har et behov, er at hjernen vekker den opp, ved å lokke med dopamin, og koble dette kjemiske stoffet til aktiviteten det er et behov for å utføre. Så kort forklart vil din dyre-hjerne alltid jakte etter dopamin. Der din hjerne utløser dopamin, vil din dyre-hjerne gå.

 

 

 

HVORDAN AKTIVERE DIN DYRE-HJERNE?

Det er her “av” og “på”-knappen (se figur over) kommer inn. Denne knappen er bindeleddet mellom din “logiske hjerne” og din “dyre-hjerne”.

Tenk deg for eksempel at du ønsker å begynne å jogge. Nå blir din oppgave å finne ut hvorfor det er så viktig for deg å jogge. Hva ligger til grunn? Hvordan ville livet ditt optimalt sett ut om 5 eller 10 år, dersom du begynner en joggerutine idag? Og hvordan kan den bli, dersom du ikke begynner å jogge, og alt du har av verdi og livsglede forsvinner? Det er dette som er suksessfulle menneskers hemmelighet. De vet at de må skremme hjernen sin til handling, dersom de skal få aktivert dyre-hjernen sin.

 

Petter Northug forklarte framgangsmåten sin i et intervju en gang. Det som fikk han til å trene så hardt da han var i sin glansperiode, var at han visualiserte at erkefienden “Markus Helner” trente hardere i bakkene enn han selv. Det å se Markus Helner i tankene sine, løpe forbi ham på oppløpssiden, skremte vettet av den følelse-styrte dyre-hjernen hans. Og dermed fikk han ekstra motivasjon til å dra på enda hardere. Ikke snakk om at Helner skulle få trene hardere enn ham selv. Så da kjørte han noen ekstra økter i de hardeste bakkene. Heller dø på trening, enn å la Helner slå han i spurten til vinteren.

 

 

Når du har funnet den store, riktige og viktige grunnen, som vekker følelsene dine, da er du på sporet av noe stort. Nå gjelder det å se for deg hvor fantastisk livet ditt kan bli, dersom du gjør dette til en langsiktig vane. Se for deg resultatene dine og stoltheten du føler om 5 eller 10 år fram i tid. Hvordan ser livet ditt ut, dersom du har gjort dette til en vane?

Og motsatt, ser du livet ditt om 5 eller 10 år, og du ikke har skapt denne gode vanen? Tenk deg så at du mister jobben, blir alvorlig syk, har fått dårlig forhold til familien din og er deprimert. Hvordan føler du deg da?  Er det slik du ønsker å leve?

Nå har du stilt din hjernen din til veggs. Enten kan den velge å ta en joggetur ikveld, og da ser framtiden din lys ut. Eller den kan velge å slå deg ned i sofaen foran TV`en, og siden ta konsekvensene av dette.

 

Nå tenker kanskje du: Men dette blir jo helt feil. I det ene synet skal jeg tenke på at alt går min vei. Og så skal jeg i synet etterpå se at alt kollapser. Hvor er logikken? Ingen av disse to alternativene er jo sanne. Det er ikke sannsylig at jeg enten får all suksess i verden, eller ender opp på gaten.

Det er riktig. Men det vet ikke hjernen din. Den reagerer bare på dine “fantasi”-tanker om framtiden. Dersom den må velge mellom å jogge 5 km idag, og av den grunn oppleve drømmelivet – eller å ikke løpe idag, og derfor kommer til å miste alt den er glad i, blir den påvirket av følelsene du viser den.

Og det er akkurat dette du ønsker. At den skal skru på følelsene dine, slik at den ser et behov for å jogge. For dersom den ser et behov for å jogge idag, vil den skru seg på, og motivere deg til en joggetur. Og det er vel nettopp dette som var målet ditt.

 

 

Det er mulig du trenger å bruke dette trikset (“knappen”) ofte. Men dette er en metode du kan bruke når som helst. Den vil ikke slutte å fungere, dersom grunnen din virkelig har kraft i seg. Du tenker på grunnene dine, viser den både den positive og negative siden ved å utføre aktiviteten. Og da vil du starte det følelse-styrte maskineriet, som dyre-hjernen din er. Og den vil gi deg motivasjon til å jogge, spise sunt, studere, endre søvnrytmen din osv. Eller å fullføre en lang artikkel på en blogg.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

HJERNESMART på Facebook

#motivasjon #hjernen #limbiske #hjernebark #cortex #petternorthug #joggetur

Forskning antyder at du sammenligner deg med andre, også i det underbevisste

En studie antyder at vi mennesker sammenligner oss med andre, til og med når vi selv ikke er klar over det.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

  • Dersom du bevisst tenker på en person, som helt klart er bedre enn deg, gjør dette at du får dårligere tanker om deg selv, enn om du ikke tenkte på den personen.
  • Men dersom du istedenfor tenker på noen som er dårligere enn deg, på et område, gjør dette at du får bedre tanker om deg selv.

 

Thomas Mussweiler og en gruppe psykologer, studerte denne effekten, og ville vite om den også gjaldt for ubevisste tanker.

 

De bad noen forsøkspersoner om å vurdere sine egne atletiske evner, og ble stilt slike spørsmål som: «Hvor mange armhevinger klarer du?» eller «Hvor lang tid bruker du på å løpe 100 meter?»

 

Men før de svarte skulle de sitte foran en dataskjerm og stirre på den, mens det dukket opp tilfeldige bokstaver.

 

Det forsøkspersonene ikke visste, var at det inne imellom dukket opp et navn på skjermen. Men navnet viste seg bare i 15-tusenedels sekunder om gangen, slik at bevisstheten ikke fikk det med seg. Så deltagerne så aldri navnet selv, men underbevisstheten deres, gjorde det.

 

En av gruppene med forsøkspersoner, ble vist navnet «Michael Jordan», mens en annen gruppe ble eksponert for navnet «Pave Johannes Paul».

 

 

Ikke overraskende vurderte deltagerne som ble vist navnet «Michael Jordan», seg selv som dårligere idretts-menn og kvinner, enn gruppen som så «paven» dukke opp på skjermen.

 

Denne effekten må ha skjedd underbevisst, for ingen av deltagerne rapporterte at de noen gang hadde oppdaget navnene på skjermen.

 

Tenk gjennom hva denne studien kan bety for deg. Hvor ofte kan du selv være utsatt for slike ting. Du sitter det ene øyeblikket, med kaffen i hånden, og er fornøyd med livet. For så plutselig, helt «ubevisst» oppdage noe, som ødelegger den gode følelsen. Og vipps, så er du ikke så fornøyd med livet ditt likevel?

 

Selv om tanken ser ut til å komme helt tilfeldig, trenger den ikke å gjøre det. Det kan være noe rundt deg som startet den. Noe du så i en avis eller et blad, en reklame eller en person du så på gaten?

 

Studien fant jeg i boken: «Følelsen av Forskjell» av Keith Payne

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#forskning #studie #ubevisst #underbevisstheten #sammenligning #prestasjon

Hva er grunnen til det vi driver med?

Everyone have a reason to do what they do. “A good reason”, and “The REAL reason”.

 

Vi tror selv at vi tar våre beslutninger på logisk grunnlag. Mens i virkeligheten tar vi alle våre beslutninger i det underbevisste.

 

Det bevisste tror at det sitter på leder-kontoret, og bestemmer. Mens det i virkeligheten sitter som presserommet, og forklarer hva som er besluttet.Våre bevisste sinn sitter å konstruerer logiske og fornuftige formulereringer, om en beslutning som bevisstheten vår, til og med selv ikke alltid forstår noe av.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

For eksempel: Hvorfor pusser vi tennene?

Vi tenker gjerne at det er fordi vi ønsker en god tannhelse.

Men den virkelige grunnen, iallefall ifølge produsenter for tannkrem, er at vi ønsker å unngå dårlig ånde. Vi vil framtre som attraktive mennesker, iforhold til det motsatte kjønn, og samtidig øke våre muligheter til å føre genene våre videre. Spesielt er vi redde for å miste vår sosiale status.

 

Det meste i samfunnet er produsert for å fungere best mulig på våre subjektive tanker. Ikke for virkeligheten slik den egentlig er.

«Bilen min fungerer bedre, dersom den er nyvasket. Da er den ikke bare ren, men den presterer også bedre.” 

Dette er et eksempel det er lett å fanget i. Du føler bedre om din egen bil, når den er ren. Og du tenker at da tar jeg godt vare på den, kan til og slippe unna service, tenker du gjerne.

 

“De smertestillende tablettene fungerer bedre dersom de er av et bestemt merke. Og koster de mer, så er de ikke dyrere, de er rett og slett mer effektive.”

Selger de billige tabletter, uten riktig merke, så kjøper folk likevel de dyrere, selv om de billige fungerer like bra.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Men her har placebo effekten mye å si. Tror du at noe fungerer bedre, da fungerer det bedre. Tviler du på noe, da vil det ikke fungere slik det optimalt kunne. Det er hjernen vår som lurer oss her.

 

Vi må akseptere det den ulogiske delen av hjernen vår forteller oss. Vi må bare sørge for å forklare logisk, det hjernen helt meningsløst bestemmer seg for. Og greier du ikke å forklare dine «tilfeldige» beslutninger, på en logisk og troverdig måte, ja da føler du deg dummere enn de andre.

 

Og visst du føler deg dummere enn de andre, da må du jo være det, siden det underbevisste har bestemt seg for at du er det.

 

Er du interessert i slike psykologiske hemmeligheter, kan du søke opp Rory Sutherland. Han er en meget kunnskapsrik markedsfører, og har mange videoer på YouTube.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

(Liker du siden? Hjelp oss å nå 200 følgere…)