Det var en gang en bonde som fant en ung ørn i skogen. Han tok den med seg hjem og plasserte den i hønsegården, sammen med kyllingene. Der lærte den å spise kyllingfòr og oppføre seg som en kylling.

En dag kom en naturvenn forbi og så ørnen. Bonden sa: “Den har levd så lenge blant kyllingene at den ikke lenger er en ørn, men en kylling.” Naturvennen fikk overtalt bonden til å prøve å la ørnen fly.

Naturvennen tok med seg ørnen opp på taket og sa: “Fly, du er jo en ørn. En fuglenes konge.” Men den fløy ikke. Den bare så ned på kyllingene som spiste kyllingfòr. Naturvennen mistet ikke motet.

Neste dag tok han ørnen med seg opp til en fjelltopp. Der strakk han ørnen høyt opp i luften og sa: “Du tilhører himmelen, like mye som du tilhører jorden. Slå ut vingene dine og fly.” Men ørnen var redd for sitt ukjente jeg, derfor fløy den ikke. Nå holdt naturvennen ørnen like opp mot solen, og plutselig skjedde det: “Den begynte å skjelve. Med et triumferende skrik slo den ut vingene og hevet seg mot skyene.”

Det kan hende at ørnen kommer på besøk til kyllingene. Men for alt det vi vet, kommer den aldri tilbake for å leve en kyllings liv. Til tross for at den var blitt fanget og oppdratt som en kylling, var den likevel en ørn.

Denne fortellingen handler om deg. Det er du som er ørnen. Men er om du i riktige omgivelser? Fyller du hodet ditt med kunnskap, blir du litt bedre for hver dag som går – eller har du sluttet å utvikle deg? Dette er det bare du som kan svare på – og det er også bare du som kan gjøre noe med det. 

Bare et kjapt lite spørsmål til slutt: Kjente du noe i deg som reagerte da du leste denne artikkelen? Da var det ørnen i deg som våknet.