Veldig mange mennesker går gjennom hverdagens aktiviteter, og har dårlige følelser og lite energi. Og lite legger de merke til at deres manglende resultater, negative følelser og energinivå henger sammen. Dette tror eg er et av nåtidens problemer. Verden vi lever i har blitt vanskeligere og vanskeligere og stressnivået vårt har aldri tidligere vært høyere, og flere og flere unge møter veggen.
Det var for ikkje så lenge siden at eg selv oppdaget denne sammenhengen. Mellom aktiviteter, følelser og energi. Eg var ute og gikk med far min i rullestol. Det var fint vær, og humøret var bra. Da fikk eg en telefon. Eg fikk et spørsmål om å bli med på noe i helgen, og da bare merket eg det. Humøret og energinivået sank betraktelig. Eg visste ikkje helt ka eg skulle svare, og eg fikk en tanke om at eg burde jo gå, men eg hadde ikkje lyst. Det visste eg jo, fordi følelsen eg fikk sa dette.
Noen minutter senere oppdaget eg det. Dyrehjerne-systemet mitt hadde fått med seg telefonsamtalen min, og spørsmålet eg fikk. Og svaret var klart. Dyrehjerne-systemet gav meg et klart: “Dette ønsker eg ikkje.” Denne delen av hjernen snakker til oss gjennom følelser. Og for å gjøre svaret den kommer med enda tydligere, så tar den fra deg motivasjon og energien din. Det endte med at eg hørte på dyrehjerne-systemet mitt og følelsene mine, og brukte helgen slik eg hadde tenkt å gjøre.
Noen dager senere oppdaget eg noe av det samme. Eg var på fotballtrening. Vi hadde spilt 2 kamper, og eg var helt klar for å stoppe der. Hadde ikkje gjort meg noe om vi avsluttet treningen nå med det samme. Istedet ble vi enige om å spille en kamp til. Det var da eg merket det. Eg fikk en negativ følelse for denne kampen. Og energinivået eg hadde hatt i de to første kampene var borte. Dyrehjerne-systemet mitt gav klar beskjed: “Du bør ikkje spille denne kampen. Eg har ser ikkje meningen med å spille den.”
Men vi fortsatte å spille. Det som er typisk når du likevel handler på tvers av din dyrehjernes ønske, er at du mangler helt motivasjon og tenker negativt og er pessimistisk. Eg gjorder mange feil og stort sett elendig hele kampen gjennom. Klarte aldri å få med meg dyrehjerne-systemet til å løfte humøret og gi meg den nødvendige energien for å spille. Vi tapte stort, eg var sterkt delaktig til tapet.
Men eg forstod ikkje dette da eg var på banen å spilte. Men etter treningen så eg sammenhengen. Dyrehjerne-systemet mitt var klar på at dette ville den ikkje være med på. Dette merker vi gjennom grunn-følelsen vi får når vi skal til å begynne med noe.
Vi har to deler av hjernen som må samarbeide for at vi skal få gode resultater i livet. Det er det eg kaller for “Del 1” som er deg og din logiske hjerne. Og så har vi “Del 2” som er dyrehjerne-systemet, som vi har fått som drivkfart og motor. Den står for alt av motivasjon og energi. Og den snakker til oss gjennom følelser. Når den gir deg positive og gode følelser, betyr det at den er enig med at du bør fortsette i den retningen du er på nå, og for å hjelpe deg på vei, gir den deg gode følelser og energi, skapt av kjemiske lykkestoff og hormoner.
Motsatt, når den er uenig med deg. At den ikkje synes noe om det du planlegger å gjøre, da også kommuniserer den med deg via følelsene dine. Da vil den gi deg negative følelser, og tørker bort all din energi. Du må nå kjempe deg gjennom aktiviteten. Det går helt fint an å gjøre oppgaven likevel, som å rydde, lese på lekser eller trene (eller som eg gjør nå, skrive blogg-innlegg). Men det blir mye vanskeligere og det kommer til å føles utrolig tørkende og ofte meningsløst.
Fordi på en eller annen måte, så enten forstår ikkje ditt dyrehjerne-system hvorfor du skal skal gjøre oppgaven, eller så mener den at oppgaven ikkje er viktig eller at den haster. Fordi slike ting kan også få den til å bli motivert til å gjøre en aktivitet. At det er viktig for deg, ofte i forhold til andre mennesker, eller at den er viktig, og at dersom du ikkje gjør den nå med det samme, så risikerer du negative konsekvenser.
Det som er faren, og som ofte blir konsekvensen av å ikkje forstå sine følelser, og handle etter dem, er at du opplever at livet blir vanskeligere og vanskeligere. Så istedenfor framgang og progresjon, så oppleves livet som mer og mer meningsløst og krevende. Alt går feil vei. Og slik tror eg også at det er for mange, og spesielt de unge som vokser opp i dag. Tross i at vi har flere muligheter enn noen andre, så krever livet og samfunnet mer og mer av oss. Og dersom vi ikkje korrigerer livet litt ut fra hvordan vårt dyrehjerne-system kommuniserer ut til oss, da blir reisen vår helt tilfeldig og uten følelse av mening. Da blir hverdagen slitsom å komme seg gjennom, og da er det heller ikkje så rart at energien i hverdagen er lav. Når hver dag oppleves som en kamp du komme deg gjennom, da er det ikkje merkelig at motivasjonen uteblir.
Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart
