I boken “Pulskuren” av Torkil Færø, skrives det om noe svært dagsaktuelt, nemlig vårt energinivå, vår mentale helse og at folk generelt føler seg sykere enn de noen gang har gjort tidligere.
I boken skriver forfatteren om noe som kalles “Body Battery” (Energi-batteri). Dette er en slags konto eller et budsjett, som gjengir vårt energinivå. Det er nivået på dette “Body Batteriet”, som avgjør om vi føler oss opplagte eller opplever å være slitne i hverdagen. Greien med dette “energi batteriet” er at det er et felles batteri, som krever at du lader det opp hver dag. Hver eneste ting du gjør med kroppen din, eller tankearbeid bruker ut av dette batteriet. Så etter hver dag, kreves det at du lader det opp igjen, for at du skal ha overskudd og energi til å ta fatt på en ny og travel dag.
I boken, skriver Torkil Færø om to systemer, stress-systemet (det sympatiske nervesystem), dette tapper batteriet for energi, og hvile og vedlikeholds-systemet (det parasympatiske nervesystem) som lader opp igjen batteriet. Disse to systemene fungerer mot hverandre. Det vil si at når det ene er på, er andre av, og motsatt. Vi mennesker skapt slik at vi trenger at hvile og vedlikehold-systemet (altså det parasympatiske nervesystem) er påskrudd mer enn stress-systemet (det sympatiske nervesystem). Men dette er det svært få av oss som klarer å få til. Og som regel er stress-systemet (det sympatiske nervesystem) påskrudd mesteparten av dagen.
Kroppen vår skaper stress når den forbereder oss til innsats. Så stress i seg selv er ikkje farlig. Dette er bare kroppen din som produserer energi, slik at du skal kunne få gjort oppgaven som ligger rett foran deg. Men meningen er at dette sympatiske stress-systemet skal skru seg av når du er ferdig med oppgaven/aktiviteten. Og da skal det andre systemet ta over, det parasympatiske nervesystem (hvile-systemet). Når det parasympatiske systemet (altså hvile systemet) slår seg på, da lader ditt “energi batteri” (Body Battery). Blant annet går hjerterytmen din ned og blodtrykket ditt senkes.
Men det er jo slik idag at vi stresser mer og mer. Vi jobber kanskje på en arbeidsplass som krever mye innsats av hver enkelt ansatt. Hvert år skal jo overgå det forrige. Og forskjellige datasystem, som e-mail, nettmøter, sosiale medier og lignede gjør at vi egentlig aldri får skrudd av det sympatiske stress-systemet. Vi har egentlig aldri hatt det så godt og trygt som idag, men likevel aldri har det sympatiske stress-systemet vært så aktivert som det er idag. Vi får nyheter og aviser rett på mobilen, økonomien til folk har blitt strammere, og vi skal være med på alt mellom himmel og jord, og vi skal attpåtil både være topptrente og ha en stor sosial omgangskrets. Det er jo ikkje mulig å få til alt dette her. Alle disse aktiviteten holder det sympatisk stress-systemet vårt igang. Og da får jo ikkje det parasympatiske hvile-systemet slå seg på. Dette medfører at “energi-batteriet” vårt tappes mer og mer, mens ladingen av det samme “energi-batteriet” får dårligere og dårlige vilkår. Dette gjør at stress-systemet vårt er påskrudd nesten hele døgnet, og tapper oss for krefter. Mens vi får dårligere lading mellom slagene. Det igjen fører til at vi blir mer slitne, gretne og tilværelsen føles mer og mer meningsløs.
LITT MER OM DISSE TO SYSTEMENE:
Det parasympatiske hvile-systemet, skal sørge for å lade energi-batteriet ditt. Det er når du er parasympatisk aktiv at kroppen din vedlikeholdes. Det er også da maten din kan fordøyes skikkelig. Pulsen din slår saktere, og blodtrykket senkes. Det er også i parasympatisk hvilemodus at immunforsvaret ditt fungerer som det skal. Kroppen vår er skapt for å hvile mye i løpet av dagen. Men problemet vårt er jo at det å hvile ofte sammenlignes med å være lat. Så når du roer ned, for å lade energi-batteriet ditt, da er det mange som får dårlig samvittighet. Det medfører at de nesten hele døgnet stresser seg selv og kroppen sin unødvendig, og dette gjør også at de får dårligere søvn om natten, og ender opp utslitte til en ny dag. Det er når det parasympatiske nervesystem er aktivt, at kroppen får hvilt seg.
Fra det sympatiske kommer det aktiverende signaler, mens det kommer dempende signaler fra det parasympatiske. Så du kan tenke AKTIVITET og STRESS, når du leser ” det sympatisk nervesystem” og RO, HVILE og VEDLIKEHOLD når du leser “parasympatiske nervesystem”.
Kroppen vår er skapt for å leve slik våre forferde levde livene sine. Og da var dagene kortere og nettene lenger, siden vi i dagens samfunn har funnet opp kunstig lys. Vi trenger også å være fysisk aktive, men ikkje mye aktive. Det sies at urmennesket beveget seg omlag 15.000 skritt om dagen. Så det er ikkje nødvendigvis slik at jo mer trening, jo bedre. Trening skrur på det sympatiske stress-systemet. Og etter at vi har trent, trenger kroppen tid til å regulere ned stresshormonene som er blitt produsert, slik at puls kan senkes og kroppen får drevet med vedlikehold. Derfor anbefaler Torkil i boken at man ikkje må trene alt for sent. Kroppen trenger noen timer å stresse ned, dersom du skal få best mulig resultat av søvnen din.
Det sympatiske stress-systemet har to forskjellige retninger. Det ene er FRYKT, det andre er FRYD. Med andre ord, både positive og negative aktiviteter er stress. Ja, du leste riktig. Det produseres stress i kroppen din, når du har det gøy, og er motivert til å gjøre noe. Så stress er ikkje negativt. Fra skapelsen av, er ikkje stress negativt i det hele tatt, dersom stresset er naturlig, og at det blir avsluttet når det skal.
TRUSSELMODUS vs UTFORDRINGSMODUS
I trusselmodus tror vi ikkje at vi mestrer oppgaven, og vi blir defensive. Nå frykter hjernen for et negativt utfall, og dette resulterer i at blodårene trekker seg sammen, slik at dersom du skulle blitt skadet, ville du miste mindre blod.
I utfordingsmodus tror vi at vi kommer til å klare oppgaven vi holder på med. Pulsen stiger og hjerteslagene øker kraften i hvert slag, og blodårene utvides for å få maks fysisk og mental kraft. Begge deler utløser fysiske endringer som skaper nye nervekoblinger i hjernen vår.
Hovedmålet til det sympatiske stress-systemet er å hjelpe oss til å overleve. Det skulle sørge for å gi deg rask energi, slik at du kan gjøre en handling, for å fremme overlevelse. Øke sannsynligheten for at du enten overlever eller styrker dine muligheter i livet. Og både frykt-relaterte aktiviteter og fryd-aktiviteter var viktige for våre forfedre. Hjernen vår tolket det som skjedde rundt oss, og dersom den tolket det dithen at vi enten trengte å flykte eller slåss, da gav den oss energi til dette, slik at vi kunne forsvare oss eller stikke av. Men det kunne være at du så noe godt og spiselig et stykke bortenfor, også dette kunne hjelpe våre forfedre å overleve. Nå ville hjernen din gi deg motivasjon til å jakte på det gode du fant.
KORT FORTALT:
Det eg ville med denne artikkelen var å informere om at vi har et energi-batteri, som vi må sørge for og passe på, slik at vi har energi og overskudd til hverdagens mas og jag. Dersom vi ikkje passer på dette “batteriet”, da kan vi fort ende opp utslitte, demotiverte og syke/psyke. Det meste vi gjør i hverdagen bruker av dette energi-batteriet, og vi bør derfor være mer gjennomtenkte med ka vi bruker vår energi på, fordi det er en begrenset ressurs. For å lade batteriet, må vi tilbringe tid i det parasympatiske hvile og vedlikehold-systemet. Dette skjer når kroppen er så rolig, at hjertet og pulsen vår slår sakte. Er pulsen din høy, da er stress-systemet ditt aktivert, og kroppen får ikkje hvile og lader ikkje. Dette vil også si at tankene dine kan stresse kroppen din på samme måte som fysiske aktiviteter.