Hjernen vår har to typer moduser, den kan være i. Det er “toward-modus” (som er at den ønsker seg noe), og det er “away-modus” (som er at den søker seg bort fra noe). Når det er noe hjernen din ikke ser på som nødvendig, i forhold til “behovene” som styrer dens adferd, har den en tendens til å gå i “away-modus”.
Dette forklarer hvorfor det er vanskelig å skape og å opprettholde gode vaner. Du rydder huset en gang, fordi du føler at du må. Hjernen din ser nødvendigheten av å ha det ryddig og rent, spesielt når du får viktig besøk. Dette er fordi at du skal beholde eller forbedre din sosiale status, opp mot gruppen din/vennene dine.
Men med det samme det er ryddig nok, er behovet for å rydde enda mer, borte. Så når du tenker: “Nå er jeg på gang. Jeg skal rydde og shine, 30 minutter hver dag”. Da er det ikke sikkert at hjernen din er enig, og den går i “away-modus”. Det vil si at den begynner å motarbeide deg. Den vil gjøre andre, og mer behagelige ting som å se TV, gå ut med venner osv.
Og du risikerer å begynne å tenke negativt om deg selv: “Hvorfor er jeg så lat. Hvorfor får jeg ingenting til?”
Men saken er at du ikke er lat. Du har bare ikke en virkelig god grunn til å fortsette å rydde huset ditt, siden du nettopp har gjort det. Hjernen ser ikke behovet for å gjøre det. Og da vil den motarbeide deg. Den ønsker å spare på energien din, i tilfelle det kommer noe annet viktig du må gjøre. Og da går den i spare modus. Den ønsker å spare på din energi, og da er det jo helt supert å bare ligge på sofaen en kveld.
Du pleier som regel å gjøre tingene dine, når hjernen din er i “toward-modus”. Da føler du et behov for at noe må gjøres. Hemmeligheten er “FØLER”. Når du føler for noe, er det hjernen din som forteller deg at dette vil jeg gjøre NÅ. Du leser på prøve, når prøven nærmer seg, og du “føler” press til å lese. Du rydder huset rett før du får besøk, fordi du “føler” for å ha det ryddigere. Du trener før du skal delta på et løp, fordi du “føler” for å ta deg bedre ut, blant vennene dine som også deltar på løpet. (sosial status igjen).
Men problemet kommer når du prøver å gjøre oppgaver, og hjernen din er i “away-modus”. Du prøver å rydde, når hjernen din er fornøyd med slik leiligheten ser ut. Du prøver å trene, når hjernen din ikke ser nødvendigheten av å gjøre det. Du forsøker å lese/gjøre lekser, selv om du ikke egentlig vet hvorfor du skal gjøre dem.
Ser du logikken her? Du planlegger å gjøre oppgaver, som ikke hjernen ser meningen med. Og da vil den ønske å stoppe deg. Og hjernen din er sterkere enn logikken. Følelsene er sterkere enn logikken. Du gjør ikke noe ut fra hva som er mest logisk. Du gjør det du føler for å gjøre.
Følelser er hjernens “toward-modus”. Når du ikke føler for å gjøre oppgaven, er hjernen din i “away-modus”.
- “Du vil” – “Hjernen din vil” – “Du gjør”
- “Du vil” – “Hjernen din vil ikke” – “Du gjør ikke”
- “Du vil ikke” – “Hjernen din vil” – “Du gjør likevel, med mindre du har en veldig god grunn”
DETTE ER MIN METODE FOR Å SKIFTE FRA “AWAY-MODUS” TIL “TOWARD-MODUS”
“Away-modus”: Du føler for å utsette jobbingen/studiene og ønsker bare slappe av. Hjernen ser ikke noen grunn for å gjøre oppgaven.
“Toward-modus”: Du forandrer fokus til hvor mye du taper på å sitte i sofaen og se på TV. Du ser for deg livet ditt, med alle problemer og utfordringer. Og hvordan framtiden blir, dersom du gir opp nå. Om du ikke virkelig stepper opp, er selvstendighet bare en fjern drøm. Jeg går også med på å dempe hjernens smerte/kjedsomhet, ved at den kan få drikke kaffe, mens jeg jobber og leser. Dette gjør at hjernen aksepter mitt tilbud, og går med på avtalen. Kaffe kan være som smertestillende for en liten hjerne. Iallefall min.
I “away-modus”, vil ikke hjernen din gjøre oppgaven du ønsker å gjøre. Nå er den fokusert på å overleve. Og tenker bare kortsiktig.
I “toward-modus”, tar du med deg hjernen din opp i et større perspektiv. Og viser den hvordan livet ditt vil se ut, i framtiden. Du viser den alt du går glipp av. Hjernen din vil forhåpentligvis endre mening, og ønsker ikke lenger å hindre deg. Den er nå klar til innsats.
Resultat:
Jeg Setter på kaffen. Slår av TV`en. Setter meg et mål, for eksempel 45 eller 60 minutter med jobbing, før jeg tar en planlagt og vel fortjent pause.
Noen lurer på hvorfor jeg legger inn slike regelmessige pauser. Svaret er at hjernen ønsker seg dette. Og vil du ha en lykkelig og samarbeidsvillig hjerne, bør du ta vare på den, og gi den omsorg. Dersom den gir deg innsats, bør du gjengjelde med belønning. Små planlagte og regelmessige belønninger, som pauser, kaffi og gjerne litt TV-titting, vil gjøre hjernen din lykkelig.
Men du bør trene den i å utføre litt harde økter. Hjernen din er som en muskel. Gir du den for enkle oppgaver, vil den ikke utvikle seg. Men dersom øktene er knallharde og uten belønning, vil den begynne å motarbeide deg. Kunnskap om hjernen er første steg mot framgang.
personligutvikling.blogg.no på Facebook
#motivasjon #hjernen #toward #away #kaffe #vaner #oppgaver #husarbeid
