Jeg har nå jobbet med mitt ebok prosjekt i en uke. Føler jeg er kommet godt i gang. Generelt anbefaler jeg ikke at folk forteller om prosjektene sine, før de er kommet langt på vei mot målet. Fordi når du forteller om prosjektet, og får skryt og anerkjennelse fra andre, da har ikke hjernen det samme drivet for å fullføre det. Du har jo allerede fått litt av belønningen allerede. Belønningen som er skryt og anerkjennelse for det du har utført, og følelsen av at du har vært flink.
Jeg tok likevel denne risikoen, med å fortelle om prosjektet i det jeg begynte med det. Det er jo på grunn av disse daglige oppdateringene og temaene jeg skriver om, som skal bli til denne boken, som også skal være mitt juleprosjekt, hvor planen er å utgi min e-bok på julaften.
Dagens tema: Mine tanker om hvorfor så mange sliter med å lære seg ting.
Jeg brukte selv ca fem år med lesing og studier, før jeg egentlig begynte å forstå det jeg leste. Kall dette gjerne elefanten i rommet, fordi jeg tror at dette er hovedgrunnen til forskjellene mellom de som er flinke på skolen og “skoletaperne”. Men dette er det ingen som forteller om. Om de som styrer har samme mening som meg, så er de iallefall flink til å holde det skjult. Men jeg vet ikke.
Når du aktiverer ditt limbiske system (ja det systemet jeg har skrevet mye om i det siste), da blir du fylt av et stoff som heter kortisol (også kalt stresshormonet), og da går hjernen din inn i overlevelses-modus. Du lærer ingenting i overlevelses modus, fordi nå går dine tanker og fokus utover. Det går mot trusler og farer i dine ytre omgivelser. Dette er noe hjernen vår har gjort i tusenvis av år, og selv om samfunnet har endret seg, ikke hjernen vår gjort det samme. Når du tenker på problemer, eller at andre er bedre enn deg, da er du ikke istand til å ta til deg forklaringen til læreren din.
Selv tvilte jeg på egne evner, og tenkte negativt om meg selv i disse fem årene, før jeg begynte å endre denne tankegangen og oppfatningen. Men ikke ante jeg at grunnen var at mitt limbiske overlevelses-system var grunnen. Dette er det jo ingen som forteller oss. At når vi er i overlevelses-modus, da tar vi ikke til oss læring. Fordi hjernen vår sin hovedoppgave nå er å finne “truslene som lurer rundt oss” og slåss mot dem. Dersom du var jaget av en tiger, hadde gangetabellen liten betydning for livet ditt. Heller ikke gloser og grammatikk.
Og hva er det som kan slå på dette limbiske systemet da? Nesten hva som helst. Frykt for å bli mobbet, utestengelse, trusselen om at det er du som blir spurt om å lese høyt foran klassen. Det er ikke grenser for hva som kan slå på ditt limbiske trussel-system. Og når dette skjer, da tar du ikke til deg kunnskap. Men du gjør deg klar til kjempe eller flykte. Men flykte fra hva? Nettopp, du aner ikke. Du er bare klar til å kjempe eller flykte.
Men dersom du ikke vet hva skal kjempe eller flykte fra, vil du heller ikke være i stand til å stoppe denne aktiveringen. Nå er du i konstant kamp eller flukt modus, og du er det hele timen. Du lærer ikke noe denne timen heller. Og når du kommer hjem, tenker du på hvor mye bedre de andre er enn deg, og dette slår også på ditt limbiske forsvars-system. Så du lærer ikke noe nå heller. Du forblir en som lærer seint, en som lærerne tror enten ikke bryr seg, eller en som ikke har evner. Dette setter i gang en negativ spiral.
Det er dette jeg tror er grunnen til den store forskjellen mellom de som får det til på skolen og de som ikke får det. Det er ikke evner. Det er tvil, frykt, bekymring, negative tanker, mobbing eller utestengelse fra klassekamerater. Og alt dette her kan sette i gang ditt limbiske overlevelses-system, slik at hjernen blir klar til å lete etter trusler i dine ytre omgivelser og enten kjempe for livet, flykte eller fryse til.
Følg meg også på @hjernesmart på Instagram.
