Vi har en hjerne som er todelt. Når disse to delene er enige om hva som bør gjøres, da er du motivert og har energi og krefter til å gjøre jobben/oppgaven. Men når disse to er uenige om hva som er riktig å gjøre, da oppleves kamper, og ofte manglende motivasjon og energi.
Du kan tenke deg at du har en “del 2” av hjernen din. Tenk gjerne at dette er som en clutch på en bil. Skal bilen få kraft til å kjøre, da må motoren slåes på. Når motoren i bilen er koblet fra drivverket, da kjører ikkje bilen. Tenk deg på samme måte at du og kroppen din, trenger å koble på “del 2” av hjernen din, for at du skal kunne gjøre noe med god kvalitet. Dersom denne “del 2” eller motoren din ikkje er skrudd på, da handler du med lite krefter, lite kvalitet og med store ønsker om å utsette oppgaven til en annen gang. Sagt med andre ord, prokrastinere. Du vil da ofte være en som utsetter ting til i morgen, dersom du ikkje har evnen til å koble på “del 2” av hjernen din.
Denne “del 2”, er det vi kaller for dyrehjerne-systemet. Det er den som styrer alt av motivasjon og drivkrefter i livet ditt. Når denne er slått på, da er den enten drevet mot å gjøre noe, eller den er slått på fordi den har oppdaget en trussel mot deg, og nå ønsker den å forsvare deg eller livet ditt (alt etter hvor alvorlig trusselen tolkes til å være). Men felles for disse to drivkreftene som er styrt av “del 2” av hjernen din (dyrehjerne-systemet) er stress. Når du enten blir drevet mot noe (motivasjon) eller fra noe (trussel-respons), da skrur dyrehjerne-systemet (del 2), seg på, og du får hjelp av stress og hormoner til å handle. Nå starter motoren i kroppen din, og du får motivasjon og mer energi. Du motiveres til å gjøre noe. Enten noe som av hjernen din tolkes som forbedringer av livet eller for å unngå å tape noe.
Men dersom denne motoren er avslått, da går du gjennom livet, uten disse kreftene og energien som andre mennesker med en påskrudd motor har. Du vil gå rundt og oppdage og tolke det dithen at du er lat. Du er lat fordi du ser at andre mennesker orker og klarer mye mer enn deg. Det ser ut som at andre mennesker bare gjør masse ting, mens du går rundt i verden og forsøker å unngå å gjøre masse greier. Du ser at naboen rydder i hagen, og det eneste du har lyst til er å ligge på sofaen og se på TV.
Men faktum er at disse menneskene som går rundt og gjør masse greier, de gjør sine aktiviteter fordi de har en påskrudd “del 2” (dyrehjerne-system), mens du ikkje har dette. Men dersom du får en telefon fra en god venn, som plutselig sier at han eller hun er 20 minutt unna, da skrus også din “del 2” (dyrehjerne-system) seg på. Og vipps, du har energi og krefter du ikkje visste at du hadde i deg. Nå er du også fått den energien og kreftene som du så naboene dine hadde. Dette skjedde i løpet av sekunder. Fordi på samme måte som at bilen din får superkrefter når du slipper clutchen, og kobler motoren til drivverket på bilen din, så får liksom hele “kroppen” din energi og krefter den ikkje hadde, da clutchen holdt bilen og motoren fraskilt.
Slik er det også med oss mennesker. Når du får en oppgave å gjøre, eller et valg å ta, da merker du ofte at det følger med en følelse. Den kan enten være at du blir motivert til noe, eller du får en dårlig (kjip) følelse, og du bare merker at energi og entusiasme forsvinner. Og det er akkurat dette som skjer. Når du blir motivert, da kobler “del 2” (dyrehjerne-systemet) seg på, og det produseres energi og lykkehormoner i kroppen din. Du blir giret og ting blir enklere å gjøre.
Motsatt er det når du får kjipe følelser, negative, pessimistiske, bekymrende, mindreverdige følelser. Da er dette din “del 2” (dyrehjerne-system) som kommuniserer med deg, at den ikkje ser meningen eller at den ikkje ønsker å gjøre det du tenker på.
Så alle følelser du får, vil når du forstår dette, gi deg mening. Dersom du sliter med lite motivasjon og energi, tror eg at den største grunnen til dette er at livet ditt har gått seg så trått at hjernen rett og slett har sluttet å se den store meningen med det du holder på med. Et liv hvor nesten alt handler om å komme seg gjennom dagen, er ikkje akkurat et liv hjernen din roper hurra for.
Du blir fortsatt motivert til å rekke jobben din. Men du gleder deg ikkje til å gå på den. Så “del 2” av hjernen din (dyrehjerne-systemet) gir deg energi til å stå opp, sette på kaffe og rekke jobben. Dette er fordi den gjør det for å unngå at livet ditt settes tilbake, og blir verre ved at du mister jobben din og ikkje klarer å betale regningene dine. Men du motiveres ikkje til så mye lenger. Da blir det for eksempel vanskelig å stelle i hagen, trene eller gjøre andre ting. Fordi hjernen din ser ikkje med lengsel på den fantastiske framtiden, (fordi den har sluttet å tro på den).
Men dersom du begynner å stoppe opp ved hver eneste følelse som dukker opp i deg, når du kjenner på en – og spør deg selv: “hva kan denne følelsen bety for noe? Hvilke beskjed ønsker den å gi meg nå?” Da vil du kunne oppdage at hver eneste følelse du får i løpet av dagen, har betydning. Og grunnen for at du har mistet gløden og motivasjonen, er fordi du har overkjørt de så alt for lenge. Og nå betyr ikkje følelsene dine noe for deg lenger. Du bare gjør det du pleier å gjøre, uavhengig av hva følelsene dine forteller deg. Du har aldri vurdert å stille spørsmål rundt dem. Og livet ditt har bare blitt gråere og gråere.
Kort fortalt:
Når du kjenner på en positiv følelse og motivasjon, er dette fordi hjernen din ønsker at du skal gjøre dette, og gir deg lykkehormoner og ekstra motivasjon, for å oppmuntre deg til å gå videre i denne retning. Den ønsker at du skal gjøre det du tenker på. (Det samme skjer med stress. Du tenker på en oppgave, hjernen tolker denne som viktig for deg, eller at den haster, og kan skade deg dersom du ikkje gjør den. Nå produseres stresshormoner i kroppen din, og du får motivasjon og energi til å gjøre akkurat denne oppgaven.)
Når du kjenner på negative følelser og at kreftene forsvinner, er dette fordi hjernen din ikkje ser godene i det du tenker på å gjøre. Nå forsøker den å stoppe deg, gjøre slik at du utsetter oppgaven til en gang i framtiden (som selvsagt ikkje finnes. Framtiden finnes jo ikkje). Hjernen din har slått av motoren “del2”, slik at du ikkje får energi til å gjøre oppgaven. Hjernen din forsøker nå å stoppe deg fra å gå videre i denne retningen. Den tar fra deg all glede, motivasjon og interesse, og gjør slik at dersom du likevel går i denne retningen blir dette en tørkende kjedelig oppgave å utføre.
Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart
