I dag brukte eg litt lenger tid på å skrive, enn det som var planen. Eg fikk derfor ikkje lagt ut innlegget før nå mot slutten av dagen. Men dette er en del av livet. Ting fungerer ikkje alltid slik vi ønsker, og vi må likevel gjøre det beste ut av tiden og kreftene våre. Dette er en del av det å sette seg mål. Vi må kjempe om å klare dagens delmål, selv om ting skjærer seg.

 

Her er dagens tema:

Siden mesteparten av det eg har jobbet med de siste årene handler om det limbiske system, så synes eg det nå er riktig tid å skrive litt om dette systemet idag. Det er slik at vi mennesker har to system inne i hjernen vår. Det er den logiske delen, som vi styrer selv. Dette er deg og tankene dine. Og så har vi et annet system, som vi har fått da vi ble født. Dette systemet styrer vi ikke selv, men den har en viktig funksjon vi ikke kan klare oss uten.

 

 

Den drives av instinkter og behov. Og den skal i hovedsak hjelpe oss til å gå etter livets viktige mål og oppgaver, som er å finne noen å stifte familie med (dette gir deg trygghet og bedre muligheter i livet) og å få barn (føre genene dine videre, slik at du ikke “dør ut”). I tillegg til dette skal det hjelpe deg til å overleve. Finne mat, kjempe mot trusler du møter på din vei osv.

 

Men ofte er strategien den bruker svært lite gunstig når det gjelder å oppnå et langt og lykkelig liv. Den er mer opptatt av hva som har fungert fram til nå i livet ditt, og den ønsker å forhindre at du gjenopplever ting og situasjoner som du tidligere opplevde som smertefulle.

 

For eksempel da du ble bedt om å lese høyt i klassen, i norsk eller engelsktimen, og du begynte å stamme slik at hele klassen begynte å le av deg. Nå vil kanskje ditt limbiske system forsøke å gjøre deg så liten som mulig, slik at du reduserer sannsynligheten for å bli spurt om å lese på nytt akkurat idag. Og du er nå blitt redd for å snakke høyt i klassen, fordi du er redd for at andre skal le av deg igjen, eller tenke negativt om deg, slik at du havner nederst på rangstigen.

 

Å gjøre seg liten og usynlig i norsk og engelsktimene er smart når det gjelder å komme seg unna høytlesing og latterliggjøring, men lite gunstig i det lange løp hvor du ønsker å lære faget, få gode karakterer, høy selvtillit og selvrespekt. På denne måten vil vi kunne se at en suksessfull strategi for ditt limbiske system (ditt indre forsvars-system), hvor den holder deg unna dagens farer, ofte fører til langsiktige smerter og en ugunstig framtidig utvikling.

 

Når ditt limbiske system lykkes med å forhindre smerter og nederlag, vil dette samtidig forhindre din personlige mestring, vekst og det å lære fra egne feiltrinn.

 

På samme måte kan den også “hjelpe” deg til å få andre sosiale fobier. Opplever du smerte og nederlag i sosiale sammenkomster, vil dette ofte medføre sosial engstelse sener i livet, i tilsvarende situasjoner. Dette fordi hjernen din nå ser tilsvarende situasjoner som trusler mot deg, som den bør “hjelpe” deg å unngå. Hvis dette skjer, vil hjernen din gjøre sitt ytterste for å hindre deg i å havne i slike situasjoner. Som oftest ved unngå eller flykte (flight) fra slike sosiale arrangementer. Dersom du likevel er nødt å overvære dem, vil mest sannsynlig gjøre minst mulig ut av deg (freeze), slik at du slipper å ha for mye oppmerksomhet, av den sorten du frykter å få.