Har vært litt lite aktiv i det siste. Sliter med å finne ut av hva jeg faktisk ønsker med siden min – “Hjernesmart”. Men det siste året har jeg kommet over mye bra greier angående tanker og følelser, og hva som skaper dem. Men det stopper liksom fort opp.
Rett før jeg satte meg ned å skrive dette innlegget, var det akkurat som at jeg så et større bilde av det hele. Jeg så for meg at hjernen var som en pappkartong. Og da jeg åpnet kartongen, fant jeg en stor bunt med ledninger. De var viklet sammen, i et eneste stort kaos. Og akkurat slik opplever jeg at hjernen vår er også. Jo mer man leser og forsøker å forstå hva som foregår inne i den, jo mer innviklet blir det, og jo mindre forstår man.
Men det er kanskje slik det er. Å forstå seg på noe så avansert som hjernen, er ikke lett. Men samtidig opplever jeg at det er akkurat dette jeg skal drive med det kommende året. Gå inn i detaljene, og forsøke å nøste opp i ledningskaoset.
Men når ting blir vanskelig, er det viktig å ha en plan, og et klart mål. For dersom man ikke dette, når det man driver med blir vanskelig og egentlig bare et stort slit, da blir man motløs og gir for lett opp.
Men planen min er å gå inn i detaljene. Å bli en nerd. Lese og jobbe med de små detaljer, og så håpe på at det viser seg et større og helhetlig konsept etterhvert. For akkurat nå, ser ting mørkt og håpløst ut.
Har du opplevd å ha det slik? Hva gjorde du da?
Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:
