Hørte på en podcast i bilen her om dagen – Hverdags-psyken. Der diskuterte de et “spennende” tema. Alle forteller jo hvor fantastisk vi har det i Norge i dag. At alle blir så gmale og at de fleste alvorlige sykodmmer blir redusert. Og fint er jo dette. Men likevel, dette gjelder jo hovedsaklig den eldre generasjon, og disse menneskene har jo levd et helt annet liv enn det vi yngre gjør idag. Det er som at vi generasjonsvis lever på to forskjellige planeter.

Her var noe av bekymringen, ting har blitt verre og verre de siste 15-20 årene.

• Vi er mindre aktive nå, enn den tidligere generasjonen var. De hadde mer fysiske arbeidsoppgaver. Dette gjorde jo at de nærmest var på trening i arbeidstiden. Nå er det mye færre slike oppgaver i samfunnet, som er direkte fysiske.

• Vi har aldri hatt et mer stressende liv. Den eldre generasjon jobbet som sagt mer fysisk, mens den yngre generasjon sitter foran en PC stort sett hele dagen. Det teknologiske framskrittet har også gjort sitt til at vi nå nærmest alltid er mentalt påskrudd.

• Vi er blitt mindre sosiale. Der den eldre generasjon hadde fokus på fellesskapet, er den yngre generasjon mer individualistisk . Der det før var overflod av frivillig arbeidskraft og hjelpere, er dette i løpet av de siste årene blitt en mangelvare. Men dette er ikkje fordi vi er blitt dårligere mennesker, men folk har rett og slett ikkje overskudd til å gjøre så mye mer enn det aller viktigste.

• Vi er blitt mindre tilfreds med livet og er mindre lykkelige. Ulikheten har vokst. Arbeidsmarkedet har blitt mer usikkert. Vi har flere bekymringer som klima, økonomi osv som i sin helhet gjør oss mer usikre på framtiden.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart