Min progresjon: Det er mandag, og jeg har holdt prosjektet mitt gående i overkant av to uker. (Det er visst blitt tirsdag før jeg fikk artikkelen ferdig.) Jeg opplever at dette er det riktige steget å gå. Jeg planlegger å lage et produkt som jeg kan gi ut til verden. Og siden jeg har satt av mye tid, (nesten et halvt år), så har jeg mye tid til å finne tak i god informasjon som jeg kan ta med i boken. Det er selvsagt ikke alt jeg skriver her, som kommer med. Det er litt av poenget. Skriver jeg mange artikler, får jeg mye å velge fra. Og jeg håper du som leser, synes det er nyttig det jeg rabler ned.
Dagens tema: Stress og det limbiske system
Vi har alle to deler i hjernen vår. Den logiske delen, som er den bevisst tenkende deg. Og det limbiske system, som er en overlevelses-hjerne, vi alle fikk utdelt da vi ble født. Denne overlevelses-hjernen (den limbiske dyrehjernen) har et formål. Den skal hjelpe oss å overleve fra dag til dag, og den skal drive oss til å søke etter viktige ting i livet. Som å finne en kjæreste, den driver oss til ønsket om å få barn, skaffe tak over hodet, skaffe mat til familien osv. I tillegg så ønsker den seg høy status i “flokken” (Flokken kan være alt fra jobben/kolleger, familien, venner, høy status innen sporten eller hobbyen din, osv. Ja, rett og slett, den ønsker status og anerkjennelse. Den ønsker å være viktig og bli respektert.)
Jeg nevnte at det var en overlevelsesdel, og det er innenfor dette området den virkelig gjør seg bemerket. Fordi den følger med på absolutt alt som skjer i livet ditt. Den følger med i omgivelsene dine. Tenk deg at du har en sikkerhetsvakt inne i denne limbiske dyrehjernen din. Jobben til denne sikkerhetsvakten er å reagere når noe potensielt kan være skadelig eller farlig for deg. Den er lynende rask, og sterk, så den tar kontrollen over deg, dersom den er i tvil på om noe kan være en trussel mot deg. Din “sikkerhets-vakt” sitter klar og følger med, fra du våkner om morgenen, til du legger deg om kvelden. Alltid stiller den følgende spørsmål: “ER DETTE EN TRUSSEL?”
“Der hører jeg en lyd, er det en trussel?” “Der er en dame, er hun en trussel?” “Der er en bil, er det trussel?” “Der er sjefen, er han/hun en trussel?” Slik holder den på. Ikke bokstavlig, men den stiller seg spørsmålet, fordi den ønsker å hjelpe deg til å unngå farlige situasjoner.
Den stiller dette spørsmålet igjen og igjen, gjennom hele dagen. Av og til så reagerer den, og da reagerer den ved å ta makten fra deg (den logisk tenkende deg). Dette har blitt forsket på, og gjennom hjerneskannere har de sett at blodet går til andre deler av hjernen, når det limbiske system blir aktivt. Blodet går nå til ditt limbiske system, istedenfor til din frontalhjernen (den logiske hjernen). Nå vil hjernen din handle på automatikk, uten at du kan gjøre noe med det. Du vil merke at du ikke styrer det som skjer. At du pluteslig begynner å gjøre noe annet enn det du egentlig hadde tenkt. Det er som om du kjemper en kamp mot deg selv. Du vil noe, men gjør noe annet. Når dette limbiske systemet tar kontrollen over deg, da handler den ut fra tre varianter: FIGHT, FLIGHT eller FREEZE.
Stress er når denne limbiske hjernedelen din har slått seg på. Grunnen til at den slår seg på, varierer svært mye. Ofte kan dette være med positive hensikter. Noe som er viktig for deg nærmer seg, og det er på tide å gjøre noe med det. Det kan være å betale en regning som haster, å rydde huset fordi du snart får besøk, bestille en time av et eller annet slag. Nå vil hjernen din gi deg ekstra energi og motiverer deg til handling. Den vil gi deg krefter og energi til å utføre en oppgave. Når oppgaven er utført, slår den seg av, og den ekstra energien forsvinner igjen.
Men oftere blir den limbiske dyrehjernen din aktiv, fordi den oppdaget noe den anså som en trussel mot deg. Da vil den handle på vegne av deg. Den tar styringen over deg. Problemet med dette er at som regel når vi har et problem, så ville den logiske hjernen vår gjort en mye bedre jobb, enn den primitive, limbiske dyrehjernen.
Den primitive limbiske dyrehjernen er skapt for å håndtere problemer vi hadde da vi bodde i huler ute i skogen. Da var det smart å ha en overlevelsesdel i hjernen, som slo seg på med en gang den for eksempel oppdaget en raslende lyd i buskene. Da var det kanskje et rovdyr som ønsket å angripe deg. Da var det praktisk at hjernen skrudde av “unødvendige” funksjoner i kroppen, slik som mest mulig av dine resurser og energi kan rettes mot trusselen som er blitt “oppdaget” i dine omgivelser, og du bedre i stand til å slåss eller løpe.
Men problemet er at vi idag, har akkurat den samme primitive overlevelseshjernen til å håndtere våre nåværende problemer, som ikke ligner de problemene vi hadde ute i skogen for tusenvis av år siden. Det meste i livet er mye tryggere i dag, og de fleste problemer vi opplever i nyere tid, løser vi best ved å tenke gjennom ting og bruke fornuft, ikke rå styrke og raske bein.
Det som er enda verre for oss idag, er at vi har en hjerne som kan starte denne primitive limbiske dyrehjernen, og dens fysiske overlevelses-mekanisme, bare ved å tenke. Du kan tenke, gruble og bekymre deg, og dette setter i gang en fysisk reaksjon i kroppen din. Immunsystemet settes på vent, og blodet i kroppen går til de store musklene som armene og beina, slik at du nå har gjort deg klar til enten å slåss eller løpe. Men du løper ikke, du bekymrer deg og du tenker og du grubler. Du tenker på alt mulig som kan gå galt. Men du slår ikke av den primitive og utmattende reaksjonen i kroppen. Den er alltid på, så lenge du har stresshormoner i kroppen. Den bruker opp energien som kroppen din hadde trengt til andre og viktigere ting, som nettopp immunforsvaret, fordøyelse og vedlikehold av kroppen din.
Ofte stresser vi på denne måten i dager, uker og år. Når du er i denne “fight” og “flight”-moduset, produserer kroppen din stresshormoner, som er skadelig når det blir værende i kroppen over lenger tid. Ikke bare er det skadelig for deg, men du er også en dummere utgave av deg selv. Den utgaven som ikke får noe til, den som mangler selvtillit, har dårlig selvbilde og gjør masse dumme feil.
Ifølge Joe Dizpenza, en hjerneforsker, kan langvarig stress skru på genene som skaper sykdom og som skader kroppen vår. Han sier også at rundt 75% av alle sykdommen og helseplager kan relateres tilbake til stress i livet. Men alle tåler vi stress i kortere perioder, men det er når stresset blir langvarig og kronisk at det blir farlig for oss.
Har du hatt problemer med langvarig stress?
Følg meg også på @hjernesmart på Instagram.
