Det er lett å si om seg selv: “Jeg bryr meg ikke om status. Sånt er ikke viktig for meg.”
Kanskje bryr du deg ikke om spesifikke status-områder som, de nyeste elektroniske dingsene, den nyeste mobilen, eller merkeklær. Men hjernen din vil alltid sammenligne deg med andre – for å finne ut om du har høyere eller lavere status enn de du er med.
Når det er den andre personen som du anser, som den med høyest status, utløses kortisol i hjernen din. Dette er et stoff hjernen din bruker, for å advare deg om at noe er galt, slik at du holder litt tilbake, for å unngå konflikt eller annen ydmykelse (negative følelser). Du ønsker alltid å endre på dine negative følelser. Derfor forsøker vi å finne på noe annet å gjøre, hver gang de negative følelsene dukker opp i livet vårt. Hjernen liker ikke negative følelser. Kortisol, tolkes av hjernen som: “noe er galt – gjør noe med det.”
Idag opplever vi en svak følelse av trussel hver gang du ser noen som har en høyere status enn deg. Du tenker ikke dette bevisst, men hjernen din ønsker å unngå å føle seg mindreverdig. Og dette vil igjen driver deg til å søke «the one up position». Selv om du aldri ser på deg selv som en en “one upper”.
Men dette er vanskelig å oppdage selv, fordi du tenker ikke dette i ord. Du tenker i følelser. Du føler deg enten over eller under, andre mennesker. Du føler deg underlegen sjefen din, men kanskje overlegen en av arbeidskollegaene dine. Og dette er med på å styre hvordan du forholder deg til disse personene.
Vi forteller gjerne til oss selv, at status ikke betyr noe, og at alle mennesker er like. Men hver eneste hjernen holder telling på hvordan de gjør det i forhold til andre personer.
FORVENTNINGER BYGGES UTFRA ERFARINGER
Når dine forventninger blir innfridd, flommer lykkestoff i hjernen din. Når dine forventninger ikke innfris, føles det som en overlevelses trussel. Og da flommer kortisol i hjernen din istedenfor. Dette er, som det står i forrige avsnitt, stoffet som skaper de negative følelsene dine. Og du ønsker å forandre på noe, slik at du slipper å kjenne på disse håpløse følelsene.
Alle ønsker vi å være spesielle, å bety noe i sammenhengen vi befinner oss i. Hjernen vår søker etter «å føle seg spesiell». Faktisk ønsker den det så mye, at du kan oppleve at hele livet ditt holder på å falle sammen. Du ser ikke med nøytrale øyne på deg selv. Det vil du aldri gjøre. Du er spesiell, faktisk den mest spesielle personen i hele verden. Og ikke bare så vidt. Du er faktisk den viktigste, og det med god margin. Slik føles det, iallefall.
Små sosiale skuffelser kan oppleves som store tilbakeslag. Og at hele vår overlevelse og status står i fare. Men disse følelsene har mindre makt over deg, nå, som du vet om at det “bare” er hjernen din som lurer deg. Det er ikke farlig å føle seg underlegen, mindreverdig eller udugelig. Det er kortisolen i hjernen din, som får deg til å føle det slik. Det står ikke om livet ditt. Det står ikke om noe som helst.
Ja, så hva betyr det at noen du kjenner, eller ikke kjenner, tenker at du er mindre verdt, og dårligere i en aktivitet, enn han eller henne? Det betyr ingenting, dersom du selv ikke ønsker at det skal bety noe. Det er kortisolen i hjernen din (det motsatte av lykke-stoff) som får deg til å tenke og føle slik.
Hjernen din vil sammenligner deg med andre, om du vil det, eller ikke. Dette hindrer deg fra å havne i kamper, du etter all sannsynlighet vil komt til å tape. Og dessuten så liker ikke hjernen å være dårligere enn andre. Den tenker som så: “Bedre å ikke gå i krigen, enn å tape den, eller å bli ydmyket og tape ansikt.”
Når hjernen din ser at du er svakere enn en annen person, vil den utløse kortisol for å minne deg på risikoen for å tape noe. Noe av det hjernen vår frykter mest av alt i verden, er at andre mennesker skal se på oss som mindre smarte, (eller dumme om du vil.) Og selv om du ikke bryr deg om å imponere andre, mener hjernen din noe annet. Og dette gjør at du holder litt tilbake. Du holder tilbake for å tape ansikt til omverden.
Dette er faktisk grunnen til at du taper kamper mot de du tror er bedre enn deg, og slår de du tror er dårligere enn deg. Dette er grunnen til at mennesker ikke blir gode i idrettene sine. De lar kortisol-følelsen få bestemme om hvordan de skal prestere fra situasjon til situasjon. Kortisol gjør slik at du opprettholder din plass i status-hierakiet. Den gjør deg dårlig mot de gode, og god mot de dårlige. Og det vil den fortsette med, så lenge du lar kortisol og frykt få styre prestasjonene dine. De fleste gjør nemlig dette. Det er dette som gjør deg mentalt sterk eller svak.
HØYERE STATUS – GIR DEG FAKTISK BELØNNING
Høyere status, føles ikke bare bedre, det gir deg faktisk virkelige belønninger. En økning i status, er en av de beste følelsene du kan få. Dopamin (lykkestoff) og serotonin (stoffet som gjør deg stolt og selvsikker) nivåene stiger, dette gjør deg lykkeligere. Samtidig går kortisol nivået ned, det merker du med at stresset (og eventuelt negative følelser) reduseres. Testosteron-nivået går opp, dette gir deg bedre fokus, og gjør deg sterkere og mer selvsikker.
På grunn av at du får mer dopamin (lykkestoff) i hjernen, økes også koblingene i hjernen din, noe som medfører at du lærer mer på den samme tiden. Dette fører igjen til, at du ved høy status, klarer å ta til deg mer informasjon, enn du ville gjort ved lavere status. Det vil si at du kan finne fram til flere ideer med mindre innsats.
Med mindre trussel følelser, har du massevis av indre ressurser tilgjengelig i hjernen din, som kan hjelpe deg å tenke klart.
personligutvikling.blogg.no på Facebook
#sosial #status #kortisol #dopamin #serotonin #negative #følelser #lykkestoff