Lenge siden jeg har postet noe på denne bloggen. Og var faktisk ikke engang sikker på om den fortsatt var aktiv. Men heldigvis så var den det. Idag tror jeg at jeg har et spennende konsept å skrive om.

 

De siste 10 årene har jeg jobbet mye med emnene, selvutvikling, psykologi og hjernen. Og det siste året har jeg brukt denne kunnskapen til å skrive en e-bok om psykologi. Og det jeg har lært fra disse årene, som har betydd mest for meg, har jeg forsøkt å ta med i denne boken. Boken har jeg kalt: «En Lagerarbeiders Tolkning av Hjernen og Psykologi».

 

Men denne artikkelen handler ikke om boken min, men om et konsept jeg oppdaget etter at boken min var ferdigskrevet. Jeg har kalt det for: «KONTROLLROM-KONSEPTET».

 

 

Ja, da jeg var ferdig med boken, og fått den litt på avstand, oppdaget jeg at det aller viktigste fra boken, kunne gjøres om til et konsept som var enkelt å forstå, og som jeg tror kan være til hjelp for noen, med å takle stress og negative følelser på en bedre måte.

 

Her er greien: Vi er alle født med en utrolig trygghetssøkende hjerne. Derfor er hjernen vår født med en trygghetsvakt som har som oppgave å skanne livene våre i nåtid, på jakt etter potensielle trusler. Dette gjør den hele dagen, i din våkne tid. Og med en gang den finner noe som potensielt kan tolkes som en trussel mot deg, da reagerer den, og setter i gang hjernens eget stress og forsvars-system som også blir kalt for “fight”, “flight” eller “freeze”.

 

 

Vi kan tenke oss at inne i hjernen vår, så har vi et kontrollrom. Inne i dette kontrollrommet er det akkurat som at det er masse TV-skjermer. Trygghetsvakten vår skal påse at ingenting som truer deg eller er farlig for deg, dukker opp på disse skjermene, uten at den reagerer og setter deg i forsvars og overlevelses-modus “kamp eller flukt”.

 

For deg personlig oppleves dette som at du settes i stress-modus, og du blir ofte negativ og får negative tanker og følelser på grunn av dette. Men problemet er at dette forsvars-systemet som den setter i gang, ikke alltid er til det beste for oss. Faktisk er det slik at det som regel gjør livet ditt verre, enn om den lot være å blande seg inn.

 

Men trygghetshjernen din blander seg alltid inn dersom den tolker situasjonen du befinner deg i, som truende. Men den spør ikke om du selv synes den er truende. Den tar egne avgjørelser. Dette kalles ofte for stress, frykt, sinne eller angst av diverse slag.

 

SKJERMENE:

I mitt konsept har jeg satt inn 10 TV-skjermer. Med dette viser jeg at din trygghetsvakt må gjennom svært mye informasjon, og den må ta raske beslutninger basert på informasjonen den får fra disse skjermene. Fordi målet dens er at du skal overleve, selv det mest brutale angrep. Derfor er den i tvil om det den opplever på en av skjermene er en trussel mot deg, da bare reagerer den.

 

Bedre å reagere 999 ganger for mye, enn en gang for lite. Og den reagerer raskt. Som oftest så raskt at du ikke forstår hva som nettopp skjedde. Bare at du enten ble stresset, begynte å tenke negativt, bekymre deg, ble irritert eller får angst av noe slag.

 

SANSENE DINE: Alle sansene våre blir overvåket, og har fått egne skjermer.

• På syns-skjermen kommer alt du ser og tar til deg gjennom synset ditt. Det kan være nyheter på TV, personer som kommer mot deg eller gjenstander rundt deg osv.
• Hørsels-skjermen tar til seg alle lyder i nærheten av deg. Om det er rasling i buskene, fuglesang, bil-dur (eller stillhet fra en elbil), eller høye smell eller viftestøy. Kanskje det det er noen som sier navnet ditt i nærheten. Alt sammen kommer inn på hørselsskjermen.
• Videre har vi luktesansen. Her er det også mye forskjellig som kommer inn til din trygghetsvakt på kontrollrommet. Det kan være en gasslekkasje i nærheten, en blomsterbutikk, julemiddagen i oven, eller lignende. Men uansett, her gjelder det for din trygghetsvakt å være på hugget, å kjenne igjen når noe ikke er slik det burde være. Lukter er ofte triggere til gamle minner.
• Så har vi smakssansen. Den må finne ut om noe smaker riktig eller noe oppleves som unaturlig. Dette må også din trygghetsvakt ha informasjon om. Det kan være viktig for livet ditt.
• Og berøringsfølelser, som til sammen utgjør våre fem sanser.

 

 

TANKENE DINE: Den store elefanten i kontrollrommet vårt, er tanke-skjermen. Dette er den største og viktigste, og den med mest data og informasjon. Alle tanker du har, om de er bevisste eller ubevisste, som minner, bekymringer eller om ting som stresser deg kommer på denne skjermen.

 

Hjernen vår ser ikke alltid forskjell på informasjon fra sansene eller tankene våre. For hjernen vår kan tankene være like reelle som virkeligheten. Fordi hjernen vår hverken ser, hører eller lukter. Den er innkapslet i et digert kranie, og der inne er det alltid mørk, faktisk helt svart. Det er derfor den trenger et godt sanse-apparat, slik at den kan få inn viktig informasjon, for å kunne reagere fornuftig ut fra dem. Og tankene dine skaper liksom et tilsvarende sett med inntrykk, som den også reagerer ut ifra. For du kan se noe, eller se for deg noe. Og du kan høre noe, eller tenke hvordan noe høres ut, osv. Og denne trygghetsvakten får dem begge servert på kontroll-skjermene sine.

 

Men tanke-skjermen er også din aller beste mulighet til å kommunisere tilbake til din trygghetsvakt. For målet er jo at din trygghetsvakt skal tolke livet og omgivelsene dine som trygge. Så dersom du mener at det din trygghetsvakt reagerer på, ikke er en virkelig trussel mot deg, da kan du forsøke å ufarliggjøre «problemet». Og dette kan du gjøre ved å skape tanker som «beviser» at det du holder på med er trygt. Ikke noe å bry seg om. Da vil den oppleve tankeskjermen din som trygg, og kan endre planene om å sette deg i stress eller overlevelsesmodus. Den vil da slutte å produsere stress-hormon, og du beholder roen og kontrollen selv.

 

INDRE FORNEMMELSER: På denne skjermen kommer det informasjon om følelser som kommer fra kroppen. Om vondter av diverse slag. For eksempel dersom en ferietur nærmer seg, og det siste du trenger nå er å få vondt i halsen. Ja, da er det denne skjermen kommer i bruk. Da følger trygghetsvakten ekstra godt med på nettopp dette. «Har jeg vondt i halsen nå?». Og det skulle ikke forundre meg om den finne noe heller. Og dersom den finner noe ubehag å dvele ved, ja da er det nettopp dette den gjør. Den reagerer, som om disse følelsene er en trussel. Den setter kroppen i stress og overlevelses-modus.

 

Men når du slutter å kjenne etter, å heller fokuserer på noe annet, da vil din trygghetsvakt også slutte å skape kortisol og «skade» kroppen din. Da vil den slutte å skape følelser om at noe er galt.

 

KROPPSHOLDNINGER: Så har vi en skjerm som skanner kroppsholdningen din. I følge forskning har de funnet at forskjellige kroppsholdninger kan øke eller senke stresshormoner i kroppen vår. Og grunnen er nettopp at denne trygghetsvakten kan tolke hvordan du sitter, står eller beveger deg, som enten bevis for at du er trygg eller i fare. Og da reagerer den også på dette.

Men her ligger det også en mulighet som gjør at du kan kommuniserer tilbake til din trygghetsvakt om at livet ditt er trygt. Da bare endrer du stillingen du har kroppen i, og hjernen tror ting er blitt trygt, og vil derfor slutte å skape stress i deg.

 

PUSTEN: Pusten vår har fått mer og mer oppmerksomhet innenfor psykologi og selvutvikling de siste årene. Og det er fordi pusten vår også kan sette i gang stress og negative reaksjoner, eller trygghet og positive reaksjoner i kroppen. Også dette har med vårt kontrollrom og vår trygghetsvakt å gjøre. Ved å puste dypt, rolig og rytmisk vil hjernen din tolke det dit hen at du er i trygge omgivelser og produsere mer ro og balanse i livet ditt. Eller dersom du i stedet puster raskt og urytmisk, vil hjernen tolke dette mer som en trussel mot deg. Og setter da gjerne i gang stress og negative tanker og følelser i deg.

 

NÅ FØLELSER OG SØVN: De fleste skjermene viser det som skjer i nåtid. Hva som foregår i og rundt deg. Men denne ene litt spesielle (og i mitt konsept «fargerike») skjermen, viser stress du allerede har i kroppen. Denne ene skjermen viser egentlig status på hele kontrollrommet ditt.

 

Jeg har valgt å tenke på dette som «rød», «gul» og «grønn»-sone. Hvor grønn sone betyr at du har svært lite negativt stress i systemet, og føler deg uthvilt. Gul-sone betyr at du har en del stress i systemet, eller at du er litt trøtt og sliten, kanskje etter en natt med mindre søvn enn du burde hatt. Rød-sone sier da seg selv. Dette er sonen du er i når du føler deg stresset og uopplagt.

 

Det som er verdt å merke seg er at når du har mye stress i kroppen, da fungerer alt du gjør dårligere. Også humøret ditt. Denne skjermen viser din fortid (i alle fall i opp til noen timer tilbake i tid.) Den viser ditt nåværende kortisol-nivå (Hvor mye stresset du opplever akkurat nå).

 

Det som er med kortisol, er at så lenge du ikke produserer mer, vil det gå ut av systemet ditt av seg selv, og du vil få ditt gode humør tilbake. Men det tar litt tid. Men samtidig er det utrolig lett å la seg rive med av det dårlige humøret du har, og la seg provosere av ting som ser ut til å gå i mot deg. Og i så fall, skaper denne trygghetsvakten din enda mer kortisol, stress og negative følelser. Og et høyt stressnivå vil ødelegge for dine øyeblikkelige prestasjoner. Men så lenge du vet om denne «lille hemmeligheten», som slett ikke alle gjør, og forstår hva som foregår inne i hjernen din, at på grunn av ditt nåværende røde nivå, burde du ta det litt roligere, heller enn å forsøke hardere, slik at ditt høye stressnivå ikke ødelegger og skader for deg, mer enn det burde.

 

Forsøker du å løse opp i livets floker når du er stresset, sur og negativ, da går det som regel dårligere enn det du er istand til å få til. Vent til kortisolnivået er gått litt ned, før løser oppgaver som krever noe av deg.

 

Dette var litt om skjermene du har inne i kontrollrommet. Men trygghetsvakten har også et par andre verktøy den jobber med inne i kontrollrommet.

 

DATASYSTEMET:

 

I tillegg til skjermene har vi også et søkesystem, som kan minne om Google. Her har jeg kalt den for «Google Mind». Dette er som en datamaskin som din trygghetsvakt bruker for å søke opp i ting den oppdager på en eller flere av dine kontroll-skjermer. Målet er å skaffe et kjapt inntrykk av det den fanger opp på skjermene, slik at den kan tolke situasjonen din som enten trygg, hvor den ikke trenger å gjøre noe, eller potensielt truende slik at den burde sette kroppen din i stress, forsvars- og overlevelses-modus.

 

Inne i datasystemet, også kalt underbevisstheten, finner den kunnskap du har, som overbevisninger, leveregler, minner, erfaringer og så videre, som blant annet din egen blueprint av forskjellige slag. Du har «blueprinter» til alle livets områder. Med dette mener jeg at du har en indre formening om hvordan du selv mener livet ditt burde være i forhold til økonomi, helse, venner, familie, jobb, eiendeler, ferdigheter osv.

 

Dette er underbevisste ting, og ikke noe du nødvendigvis er bevisst på selv. Og det er disse tingene din trygghetsvakt bruker som sammenlignings-grunnlag for å få et litt mer helhetlig bilde av situasjonen den har fanger opp via skjermene dine. Ut fra dine blueprinter (din underbevisste indre formening om hvordan du mener livet ditt burde være) vil den få et rask overblikk om noe er slik de «burde være» eller om noe oppleves feil, og da burde reageres på. Deretter fatter den en beslutning og tolker situasjonen som enten «truende» mot deg, eller som noe ufarlig, og som den ikke trenger å gjøre noe med.

 

ALARM-KNAPPEN:

 

Når din trygghetsvakt har funnet noe å reagere på, da trykker den inn alarm-knappen. Dette er knappen som skaper stress hos deg. Når den store røde knappen trykkes inn, da sendes det beskjed ned til binyrene, om at de nå trenger å produsere stresshormonet kortisol. Når dette stoffet så er produsert, sendes det videre inn i blodstrømmen din. Og herfra når det ut i hele kroppen.

 

Kortisol påvirker kroppen på forskjellige måter, og det gjør at du merker at du forandrer deg. Stress-responsen i kroppen, er akkurat lik i dag, som den var for tusenvis av år siden. Det som aktiverte stress til dine forfedre, vil med stor sannsynlighet også aktivere stress hos deg i dag, selv om vårt moderne samfunn har gjort livene våre mye tryggere på det fysiske plan.

 

Men i tillegg til det som skapte stress i våre forfedre, har vi massevis av andre ting som også skaper stress i oss i dag. Dette er ofte mentale ting som økonomiske forpliktelser, sosiale utfordringer og en rekke andre mentale problemer, ofte tankebaserte.

 

I hjernen vår skjer det nå også et skifte. Blodstrømmen går ikke lenger til din prefrontale korteks (PFC) og den ytre hjernebarken, men går i stedet til de mer primitive overlevelsesdelene dine. Dette gjør at du selv opplever å miste kontrollen og det blir vanskeligere å tenke klart. For eksempel gjør dette at du mister opptil 15-20 IQ-poeng, men får til gjengjeld mer styrke og hurtighet i de store musklene. Du blir altså dummere i hodet, men sterkere og raskere i armer og bein.

 

Det går nå mer blod ut til de store musklene dine, slik at kroppen din gjøres i stand til å enten kjempe eller flykte. Men samtidig mindre blod til de små blodårene som befinner seg i tær og fingre. Dette resulterer i at du blir sterkere og raskere i kamp eller flukt, men det du mister er klare tanker, oversikt, presisjon og nøyaktighet. Dette skjer fordi hjernen din har tolket situasjonen du har havnet i, som potensielt truende, og da har kroppen vår blitt utrustet med et eget forsvarssystem. Dette skrus på, når hjernen vår tolker at livet vårt kan være i fare.

 

FIGHT, FLIGHT & FREEZE

 

Forsvars-systemet du nå settes i, kalles ofte for “FIGHT” (Kamp), “FLIGHT” (Flukt) eller “FREEZE” (Frys). Dette er alle automatiske funksjoner som hjernen vår skrur på, fordi den anser dem som den beste måten for deg å komme deg i sikkerhet på, og å løse problemet du nå står overfor.

 

FIGHT – Dette er når du forsøker å kjempe for din rett eller for livet ditt. Dette er for eksempel når du krangler, er sint, slår eller sparker. Du bruker fysisk makt, eller oppfører deg truende for å vinne fram.

 

FLIGHT – Når du forsøker å stikke av fra situasjonen. Skjer ofte i forbindelse med sosial engstelse, da forsøker du å finne en utvei utenom trusselen. Du flykter.

 

FREEZE – Når du finner ut at det beste utfallet skjer ved å stå helt stille, og håpe på at trusselen forsvinner av seg selv. Altså at du forsøker å gjemme deg i omgivelsene.

 

Kortisol har også en hemmende virkning på humøret og tankene våre. Det gjør slik at du begynner å fokusere på problemer, og blir generelt sett mer negativt innstilt til det meste. Dette fordi at for våre forfedre som bodde i huler ute i skogen, hadde større sannsynlighet for å overleve dersom de lot være å utfordre farlige situasjoner.

 

Så hjernen din forsøker ofte å hindre deg i å utfordre potensielt farlige situasjoner. De som ikke var redde for å gå løs på ville dyr uten et trygt sikkerhetsnett rundt seg og fiendtlige nabostammer, endte ofte i døden før de fikk videreført genene sine til den neste generasjon. Og slik ble ekstrem trygghet viktig for å klare seg i en farlig verden.

I følge en bok jeg holder på å lese, “Deppehjernen”, av Anders Hansen, så har vi en hjernedel som kalles for insula. Dette er hjernens informasjons-sentral. Hit kommer alt av sanseinntrykk, tanker og annen data (som data fra kroppen). Alt dette blir blandet sammen, virkelighet og fantasi (tanker), og tolket av denne informasjons-sentralen. Deretter skaper den en følelse basert på det den tolker ut av situasjonen.

 

 

Har du noen gang opplevd å kjøpe deg ny bil? Hva kommer denne gode nybil-følelsen fra? Jeg tror at dette dreier seg om at hjernen sammenligner synet, følelsen og opplevelsen av å sette seg inn i den nye bilen din, med synet, følelsen og opplevelsen du fikk av den gamle. Opplevelsen av det nye “gliset”, overgår totalfølelsen du fikk av den gamle – og da skaper hjernen din en lykkefølelse, som du får når du setter deg inn i din nye bil.

 

På samme måte er det også med dine andre opplevelser i livet. Hjernen leser dine totaldata, og tolker situasjonen du befinner deg i, og setter dette opp mot dine forventninger. Dersom din opplevde virkelighet er lik eller bedre enn dine forventninger, da får du positive følelser. Men dersom din opplevelse ikke når opp til dine forventninger, da skaper hjernen deg en negativ følelse. Også kalt skuffelse.

 

 

Det er dette som er greien med forventninger. Dersom du er en som er “flink” til å skape forventninger til ting, da er du sannsynligvis også blant de som oftest blir skuffet. Fordi da gjelder denne lignelsen alle dine opplevelser. Dersom din opplevelse ikke er like bra eller overgår dine forventninger, da skaper hjernen din en negativ følelse, selv om du egentlig har det veldig fint. Hver eneste gang du opplever noe, som ikke er like bra som dine forventninger, blir du skuffet.

 

Dette er grunnen til at jeg selv har sluttet å forvente noe. Jeg forsøker i alle fall å ikke ha noen. Fordi det meste i livet kan du ikke selv styre, og selv det du kan kontrollere, går ikke alltid slik du planlegger. Så jeg har ingen forventninger når det kommer til denne bloggen her. Fordi det er ingen vits i å forsøke å styre andre mennesker. Det fører stort sett alltid til skuffelser. Jeg kan ikke kontrollere hva andre skal bruke tiden sin til, og samtidig vet jeg at jeg konkurrerer jeg med store selskaper som Netflix, YouTube, Google, Apple og selskaper som lager filmer og nettaviser og sport slikt. Håpløse greier.

 

 

Så til deg som faktisk klikket deg inn på dette innlegget, vil jeg bare si: “Tusen takk for at du valgte meg, istedenfor Netflix, YouTube eller VG. Jeg føler meg beæret. Og  akkurat slik burde du også tenke, dersom du skriver en blogg, lager en video eller noe annet. Alle som går inn og leser eller ser det du produserer, velger deg istedenfor Dagbladet, Disney eller HBO.

 

Nei, ikke forvent noe. Vær heller tilstede og oppmerksom i øyeblikket. Og vær takknemlig for det gode som skjer deg fra dag til dag. Det finnes alltid ting som er negativt rundt deg, til enhver tid. Men det gjør også det positive. Vær bevisst, slik at du setter fokus på det du ønsker å føle mer av.

 

Følg meg også på @hjernesmart på Instagram.

Jeg har lagt meg til den gode vanen at jeg skriver ned tanker og ideer som dukker opp i løpet av dagen. Da tar jeg fram mobilen og skriver dem ned så jeg husker dem. Det er i all hovedsak ikke jeg selv som har laget disse visdomsordene, fordi jeg får dem mens jeg leser bøker, ser på YouTube eller hører på lydbøker/podcaster. Så jeg skal ikke ha æren for dem.

 

 

 

FRYKT & PANIKK

Ingen tar logiske og smarte avgjørelser når de får panikk. Ingen er smarte når de handler ut fra frykt.

 

STRESS

Fra opphavet var stress kroppens måte å håndtere potensielt farlige ytre situasjoner. Som når du ble jaget av et villdyr, eller var i konflikt med en annen gruppe mennesker. Det at vi har skapt et tryggere samfunn, har ikke gjort noe med hjernens stress-respons. Den er hovedsakelig primitiv, og skapt for å øke sannsynligheten for å overleve trusler.

 

 

NEGATIVE FØLELSER

Hjerne vår har en “blueprint” (blueprint = rammeverk eller formening), som beskriver hvordan den mener livet ditt bør være. Og når noe ikke er like bra eller bedre enn denne “blueprinten”, da tolker hjernen det som negativt. Da forteller den dette til deg, ved å gi deg et stoff som heter kortisol og dette gir deg en negativ følelse. Stoffet kortisol, som hjernen gir deg når den tolker noe som negativt, oppleves for deg som negative følelser.

 

 

ANGST

Det er den personen som reagerer minst til en situasjon, som vinner duellen. Det er din reaksjon til noe som skjer, som ødelegger for deg. Dersom du ikke reagerer på det som skjer, da vil du ha mye større sannsynlighet til å vinne fram. En reaksjon er hjernen din som forsøker å hjelpe deg til å unngå at noe negativt skal skje deg i livet.

 

Når du er engstelig for noe, da er dette hjernen din som ønsker å hjelpe deg til å unngå at noe negativt skal skje. Dersom du har sosial angst, betyr dette at hjernen din opplever andre mennesker som potensielle trusler mot deg, og forsøker nå å hjelpe deg ut av problemet ved å gi deg en trang etter å unngå den sosiale settingen ved å flykte eller gjøre deg så liten og ubetydelig som mulig. Slik at andre ikke ser og reagerer på at du er der.

 

MOTIVASJON

Seire skaper godfølelse – og godfølelser gjør deg motivert.

 

Noterer du ned ideer og tankene dine? Eller forsvinner de ut i det store intet?

 

Følg meg også på @hjernesmart på Instagram.

De siste dagene har vært travle. Jeg kan se hvorfor det er vanskelig å starte noe, og holde det gående. Og ofte når det er slik, så blir vi stresset. Og stress gjør ikke livet enklere. Jeg bare bestemte meg for å skrive noe i dag, til tross for at jeg ikke var forberedt eller i støtet til å gjøre det. Og hva får man ut av 15 minutter med skriving uten en plan, og uten flyt i tankene.

Plutselig dukket det noe opp i tankene mine. Dette er det faktisk verdt å skrive om.

 

 

Dagens tema: Hvordan stilne de negative følelsene

FØLELSENE våre (ditt limbiske system) dersom vi skal holde oss til konseptet mitt, er som et lite barn. Når dette systemet gir deg en følelse, da ønsker det å komme til DEG (den logiske hjernen), med sine bekymring og frykt eller med sin glede.

 

Som oftest ønsker den å komme til deg med det den bekymrer seg for, på samme måte som et barn kommer til en voksen med sine bekymringer. Når den har fått lagt fra seg det som bekymrer den, og fått lov til å “snakke” uforstyrret til deg, da vil den falle til ro, og regner med at du “som den voksne” tar seg av planlegging og gjennomføring av problemet.

 

Din underbevissthet skal ikke bære rundt på det som bekymrer i livet ditt. Det skal kunne legge det fram for deg, og stole på at du “har hørt” hva det har å fortelle deg, og at du nå vil ta dette videre inn på planleggingsbordet ditt, og lage en slagplan for hvordan “dere” (din logiske hjernen – og din limbiske hjerne) skal komme dere videre i livet.

 

 

Så her er en oppgave til deg: Når du får en negativ følelse, som kommer igjen og igjen. Sett deg ned, ta fram et papir og sett “timeren” på 10 minutter. Så lar du følelsene få komme fram med alt den har av bekymring og frykt innenfor dette området. Ingenting er for dumt å skrive ned på papiret. Skriv helt til tiden er ute.

 

Du vil nå sannsynligvis ha stilnet følelsene dine. Fordi de har nå fått muligheten til å komme med alt de bekymrer seg for. Og du klarer sannsynligvis å tolke hva meningen med det du nettopp har skrevet betyr. Det er nå din plikt til å ta dette videre, og legge en plan for videre handlemåte, og forhåpentligvis komme deg et stykke videre i forhold til problemet ditt.

 

Hva gjør du, når du bekymrer deg for noe?

 

Følg meg også på @hjernesmart på Instagram.

Min progresjon: Det er mandag, og jeg har holdt prosjektet mitt gående i overkant av to uker. (Det er visst blitt tirsdag før jeg fikk artikkelen ferdig.) Jeg opplever at dette er det riktige steget å gå. Jeg planlegger å lage et produkt som jeg kan gi ut til verden. Og siden jeg har satt av mye tid, (nesten et halvt år), så har jeg mye tid til å finne tak i god informasjon som jeg kan ta med i boken. Det er selvsagt ikke alt jeg skriver her, som kommer med. Det er litt av poenget. Skriver jeg mange artikler, får jeg mye å velge fra. Og jeg håper du som leser, synes det er nyttig det jeg rabler ned.

 

 

Dagens tema: Stress og det limbiske system

Vi har alle to deler i hjernen vår. Den logiske delen, som er den bevisst tenkende deg. Og det limbiske system, som er en overlevelses-hjerne, vi alle fikk utdelt da vi ble født. Denne overlevelses-hjernen (den limbiske dyrehjernen) har et formål. Den skal hjelpe oss å overleve fra dag til dag, og den skal drive oss til å søke etter viktige ting i livet. Som å finne en kjæreste, den driver oss til ønsket om å få barn, skaffe tak over hodet, skaffe mat til familien osv. I tillegg så ønsker den seg høy status i “flokken” (Flokken kan være alt fra jobben/kolleger, familien, venner, høy status innen sporten eller hobbyen din, osv. Ja, rett og slett, den ønsker status og anerkjennelse. Den ønsker å være viktig og bli respektert.)

 

Jeg nevnte at det var en overlevelsesdel, og det er innenfor dette området den virkelig gjør seg bemerket. Fordi den følger med på absolutt alt som skjer i livet ditt. Den følger med i omgivelsene dine. Tenk deg at du har en sikkerhetsvakt inne i denne limbiske dyrehjernen din. Jobben til denne sikkerhetsvakten er å reagere når noe potensielt kan være skadelig eller farlig for deg. Den er lynende rask, og sterk, så den tar kontrollen over deg, dersom den er i tvil på om noe kan være en trussel mot deg. Din “sikkerhets-vakt” sitter klar og følger med, fra du våkner om morgenen, til du legger deg om kvelden. Alltid stiller den følgende spørsmål: “ER DETTE EN TRUSSEL?”

 

 

“Der hører jeg en lyd, er det en trussel?” “Der er en dame, er hun en trussel?” “Der er en bil, er det trussel?” “Der er sjefen, er han/hun en trussel?” Slik holder den på. Ikke bokstavlig, men den stiller seg spørsmålet, fordi den ønsker å hjelpe deg til å unngå farlige situasjoner.

 

Den stiller dette spørsmålet igjen og igjen, gjennom hele dagen. Av og til så reagerer den, og da reagerer den ved å ta makten fra deg (den logisk tenkende deg). Dette har blitt forsket på, og gjennom hjerneskannere har de sett at blodet går til andre deler av hjernen, når det limbiske system blir aktivt. Blodet går nå til ditt limbiske system, istedenfor til din frontalhjernen (den logiske hjernen). Nå vil hjernen din handle på automatikk, uten at du kan gjøre noe med det. Du vil merke at du ikke styrer det som skjer. At du pluteslig begynner å gjøre noe annet enn det du egentlig hadde tenkt. Det er som om du kjemper en kamp mot deg selv. Du vil noe, men gjør noe annet. Når dette limbiske systemet tar kontrollen over deg, da handler den ut fra tre varianter: FIGHT, FLIGHT eller FREEZE.

 

 

Stress er når denne limbiske hjernedelen din har slått seg på. Grunnen til at den slår seg på, varierer svært mye. Ofte kan dette være med positive hensikter. Noe som er viktig for deg nærmer seg, og det er på tide å gjøre noe med det. Det kan være å betale en regning som haster, å rydde huset fordi du snart får besøk, bestille en time av et eller annet slag. Nå vil hjernen din gi deg ekstra energi og motiverer deg til handling. Den vil gi deg krefter og energi til å utføre en oppgave. Når oppgaven er utført, slår den seg av, og den ekstra energien forsvinner igjen.

 

Men oftere blir den limbiske dyrehjernen din aktiv, fordi den oppdaget noe den anså som en trussel mot deg. Da vil den handle på vegne av deg. Den tar styringen over deg. Problemet med dette er at som regel når vi har et problem, så ville den logiske hjernen vår gjort en mye bedre jobb, enn den primitive, limbiske dyrehjernen.

 

Den primitive limbiske dyrehjernen er skapt for å håndtere problemer vi hadde da vi bodde i huler ute i skogen. Da var det smart å ha en overlevelsesdel i hjernen, som slo seg på med en gang den for eksempel oppdaget en raslende lyd i buskene. Da var det kanskje et rovdyr som ønsket å angripe deg. Da var det praktisk at hjernen skrudde av “unødvendige” funksjoner i kroppen, slik som mest mulig av dine resurser og energi kan rettes mot trusselen som er blitt “oppdaget” i dine omgivelser, og du bedre i stand til å slåss eller løpe.

 

 

Men problemet er at vi idag, har akkurat den samme primitive overlevelseshjernen til å håndtere våre nåværende problemer, som ikke ligner de problemene vi hadde ute i skogen for tusenvis av år siden. Det meste i livet er mye tryggere i dag, og de fleste problemer vi opplever i nyere tid, løser vi best ved å tenke gjennom ting og bruke fornuft, ikke rå styrke og raske bein.

 

Det som er enda verre for oss idag, er at vi har en hjerne som kan starte denne primitive limbiske dyrehjernen, og dens fysiske overlevelses-mekanisme, bare ved å tenke. Du kan tenke, gruble og bekymre deg, og dette setter i gang en fysisk reaksjon i kroppen din. Immunsystemet settes på vent, og blodet i kroppen går til de store musklene som armene og beina, slik at du nå har gjort deg klar til enten å slåss eller løpe. Men du løper ikke, du bekymrer deg og du tenker og du grubler. Du tenker på alt mulig som kan gå galt. Men du slår ikke av den primitive og utmattende reaksjonen i kroppen. Den er alltid på, så lenge du har stresshormoner i kroppen. Den bruker opp energien som kroppen din hadde trengt til andre og viktigere ting, som nettopp immunforsvaret, fordøyelse og vedlikehold av kroppen din.

 

 

Ofte stresser vi på denne måten i dager, uker og år. Når du er i denne “fight” og “flight”-moduset, produserer kroppen din stresshormoner, som er skadelig når det blir værende i kroppen over lenger tid. Ikke bare er det skadelig for deg, men du er også en dummere utgave av deg selv. Den utgaven som ikke får noe til, den som mangler selvtillit, har dårlig selvbilde og gjør masse dumme feil.

 

Ifølge Joe Dizpenza, en hjerneforsker, kan langvarig stress skru på genene som skaper sykdom og som skader kroppen vår. Han sier også at rundt 75% av alle sykdommen og helseplager kan relateres tilbake til stress i livet. Men alle tåler vi stress i kortere perioder, men det er når stresset blir langvarig og kronisk at det blir farlig for oss.

 

Har du hatt problemer med langvarig stress?

 

Følg meg også på @hjernesmart på Instagram.

Mange sliter med å skrive blogginnlegg. Det gjør jeg også. Iallefall dersom jeg bestemmer meg for å skrive så og så ofte. Det er liksom som at du ikke kan styre hvor tid du kan skrive et innlegg som høres fornuftig ut. Når du setter deg ned for å skrive, så funker ingenting. Ordene passer ikke, innholdet blir hakkete og feil. Alt virker liksom fastlåst. Kjenner du deg igjen?

 

 

Jeg har begynt å notere ned, når det dukker opp ideer eller små konsepter, som muligens kan bli til nye artikler. Dette har hjulpet meg mye. Fordi du kan ikke styre når du er kreativ. Nye ideer kommer akkurat når det passer dem. Ikke når det passer deg. Det er som regel når du ikke kan skrive, at de dukker opp. Så da tar jeg fram mobilen og noterer dem ned i notatappen. Dette fungerer utrolig bra for meg.

 

Kreativitet kommer gjerne når du kjører bil, går deg en tur alene, står i dusjen eller akkurat når du er klar for å sove. Dette er fordi det er da du er i riktig sinnstilstand. Fordi du må være i rett modus, for å være kreativ. Når tankene dine har feile vibrasjoner, da vil ikke hjernen din være i stand til å tenke ut gode ideer eller å finne på smarte ting du kan skrive om. Dette gjelder særlig dersom du er stresset, tenker negativ, er sint eller er bekymret. Du bør i stedet være glad, takknemlig og avslappet, for å prestere innenfor kreativt arbeid.

 

 

Det er hovedsakelig i alpha-sonen, at hjernen din begynner å jobbe kreativt. Da begynner den å sette sammen forskjellige informasjonsbiter, og gjør dette om til ny kunnskap eller til nye løsninger på problemer du forsøker å løse. Og når det dukker opp en ny idè, da bør du gå til handling, og notere dem ned et sted. Ofte går slike ideer i oppløsning, dersom de ikke blir fanget opp og skrevet ned mens du husker dem.

 

Følg meg også på @hjernesmart på Instagram.

På jobben i dag, kom en jeg jobber sammen med og fortalte at det konseptet jeg tidligere hadde forklart, hadde endret livet hans. Han brukte nå konseptet hver eneste dag, og hadde fortalt det videre til sin kone. Hun var også positivt overrasket over hvor enkelt og effektivt dette var, og hvor bra det passet til virkeligheten. Jeg ble selvsagt glad over en slik beskjed. Dette konseptet må selvsagt inn i boken min, så jeg forklarer konseptet her på bloggen i dag.

 

 

HVORDAN FORVENTNINGER STYRER DINE FØLELSER

Vi har alle en selvskapt formening om hvordan ting fungerer, eller burde fungere. Hvordan de er eller burde være. Hvordan andre mennesker bør oppføre seg, og så videre. Disse selvskapte meningene, styrer våre forventninger.

 

Du forventer sannsynligvis at de du jobber sammen med, skal hilse på deg når du kommer på jobb. Og at de skal si “god middag” til deg, når de går hjem for kvelden. Du forventer også at andre skal rydde opp etter seg, og at de bør holde omgivelsene rundt dere ryddige og ordentlige. Du forventer at personalet i kassen på Remi skal være høflige osv.

 

Men hva skjer når dette ikke er tilfellet? Når du ikke finner virkeligheten lik eller bedre enn dine forventninger? Jo, da blir vi sure.

 

Sure for hva? Hvorfor skal andre måtte gjøre akkurat det du mener de burde gjøre? Kanskje de hadde en dårlig dag, elle så mente også den andre personen at noen i tidligere ledd burde gjort noe annerledes, og så reagerte denne personen med å bli provosert. Poenget er at det er dumt å ha forventninger til andre mennesker, når du ikke kan kontrollere disse.

 

Følelser kan settes i en lignelse:

1. Du har en forventning om hvordan noe bør være.
2. Du opplever noe, eller du oppfatter noe.

Disse to faktorene må være tilstede, for at du skal få en følelse, som eks sinne eller frykt. Tar du bort en av disse to faktorene, da forsvinner også følelsen.

 

 

La oss si at du holder med et fotballag. Du forventer at laget ditt vinner kampen. Du ser på kampen, mens laget ditt taper. Nå blir du sint eller frustrert. De måtte jo vinne denne kampen.

• (Du hadde en forventning: VINNE) “Hjernen sammenligner” (Du hadde en opplevelse: DU SÅ DEM TAPE) = SINNE, IRRITASJON, TRISTHET
• (Du hadde en forventning: VINNE) “Hjernen sammenligner” (Du så ikke kampen: HAR INGEN ANELSE OM AT DE TAPTE) = INGEN FØLELSER

 

 

Poenget er at du kan ikke styre andre mennesker og hvordan de oppfører seg. Derfor er det svært lite smart å forvente noe av mennesker du ikke kan kontrollere. Det beste er å fjerne forventningene om andre mennesker, og bare fokusere på seg selv. Ta det heller som en positiv overraskelse når andre utfører fordelaktige handlinger.

 

Derfor, om du blir sint eller irritert, er egentlig helt opp til deg. Ingen andre kan gjøre deg sur, bortsett fra deg selv. Det er derfor ingen grunn til å ha forventninger om ting du ikke kan kontrollere.

 

 

 

 

 

 

 

ENKELT FORKLART:

• Du trenger 2 faktorer for å skape en følelse.
• 1 – Du må ha en forventning om noe.
• 2 – Du trenger en opplevelse/oppfattelse av dette noe.
• Fjerner du en av disse (at du ikke har en forventning) eller (at du ikke har en opplevelse av noe), da skapes heller ingen følelse hos deg.

Hjernen din er nødt å sammenligne “forventet resultat” opp mot “opplevelse/oppfattelse” for at du skal bli sint, irritert, frykt eller annen følelse.

 

Følg meg også på @hjernesmart på Instagram.

I går var en utrolig stressende dag. Og siden jeg skulle skrive om stress, og om viktigheten om å ta dette på alvor, og roe ned da man trenger det, valgte jeg å stå over skrivingen denne dagen. Bedre å akseptere et lite tilbakeslag, enn å kjøre seg i grøften.

 

 

Stress er skapt for å hjelpe oss til å handle, når vi bør handle. Og da er stress en sunn og god ting. Man får noen kjemiske stoff i kroppen, som gir deg ekstra energi. Men problemet er bare når man fortsetter å være i en stressende situasjon over lenger tid. Da forblir disse kjemiske stoffene, adrenalin og kortisol nivået (stresshormoner) værende høyt. Og dette er skadelig for oss i det lange løp. Når disse to (adrenalin og kortisol), blir holdt på et høyt nivå over lenger tid, da blir dette helseskadelig.

 

Jeg leste en gang at rundt 75% av alle sykehusopphold, var relatert til stress. Dette er en tankevekker. Men hva er egentlig stress? Og hva er det som forårsaker stress?

 

Stress, er reaksjonen som ditt limbiske system setter i gang, når den reagerer på noe. Når hjernen tolker noe som en potensiell trussel, slår det limbiske systemet seg på, og går selv til handling. Da har den tre måter å handle på. Det ene er “FIGHT” (å kjempe), det andre er “FLIGHT” (flukt fra problemet) og det tredje er “FREEZE” (som er å forsøke å komme seg unna uten å bli oppdaget).

 

Denne reaksjonen merker vi som STRESS. Stress er kroppens reaksjoner til ytre trusler. Den mobiliserer da kroppen din til et forsvar mot en ytre trussel, og samtidig kobler den ut ditt indre forsvar. Det vil si: immunforsvaret, din fordøyelse, reparasjoner og vedlikehold av kroppen din. Fordi slike ting er ikke viktig dersom du for eksempel hadde blitt angrepet av en løve. (Og det er mot slike ting stress er ment å hjelpe oss mot.) Da vil all din energi gå til de store musklene, slik at du kan kjempe eller flykte, og redde livet ditt. Det er heller ingen grunn til å lære gangetabellen eller norsk/engelsk gramatikk dersom du er i livsfare. Nå er det livet ditt som teller. Derfor er din læreevne svært begrenset når du er stresset.

 

Stress kommer i alle former, og ofte oppdager vi ikke at det er stress engang. Derfor er det krevende å bare slutte å stresse. Selv når du fokuserer på at nå skal jeg endre meg. Jeg må slutte å stresse, da kan likevel din måte å håndtere stresset være en annen form for stress.

 

 

Her er noen eksempler på hva som kan skape stress: Stresstriggere, altså hva som kan slå på ditt limbiske “ytre” forsvars-system.

• Tankene dine skaper ofte stress. (Når du tenker på noe, da reagerer hjernen din på tankene, på samme måten som den reagerer på ting som virkelig skjer.)
• Frykt (Når du er redd, eller har annen form for frykt. Sosial angst og skrekk av diverse slag.)
• Bekymringer (Frykt for framtiden, økonomi, sykdom eller annen form for bekymringer.)
• Helseutfordringer (diagnoser, plager, sykdom, virus osv)
• Problemer du forsøker å fornekte (kan være helseutfordringer)
• Å bli mobbet
• Sosial utestengelse
• Trafikken
• Dårlig samvittighet
• For lite, eller dårlig søvn.
• Kosthold og matvaner
• Å ikke følge egne verdier og leveregler
• Når du ting du forsøker å skjule
• Ubekvem stilling når du utfører en aktivitet.

 

Som du ser, er det ikke enkelt å bare slutte å stresse. Men ofte kan det å være klar over denne sammenhengen med at ting som stresser deg, kan skape et indre landskap som skader deg, være nok til at livet og stresset ditt går ned. Fordi det er jo tankene og bekymringene du har, fordi du frykter utfall og sykdom som er de største stressutløserne. Og som er det som ofte gjør deg syk.

 

Følg meg også på @hjernesmart på Instagram.

For noen dager siden kom jeg over en reklame for noen som hadde kurs i det å skrive og å utgi bok. Jeg ble selvsagt interessert, siden jeg har blitt engasjert i mitt eget lille bokprosjekt. Det viktigste, ifølge hans kursvirksomhet var at de som fulgte hans kursmodell stort sett alltid klarte å fullføre bokprosjektet, mens de fleste andre stort sett feilet.

 

Og hovedgrunnen til at de som ble med i hans kursopplegg, “alltid” satt igjen med en bok, var at de følte at de måtte stå til ansvar for hver eneste arbeidsoppgave de fikk. Og at det er de små daglige gjøremålene, som til slutt ble til en bok. Når hver minste lille oppgave, var et “være” eller “ikke være”, når det gjaldt å oppnå målet – da når du målet. Og slik tror jeg livet sånn generelt også er.

 

 

Hva er det som skiller de som blir virkelig gode på et område, og de som ikke blir det?

De fleste mennesker ønsker å lykkes i livet, og å bety noe. De fleste av oss gjør så godt vi kan. Vi forsøker å lære oss ting. Men de fleste feiler i å møte opp hver dag. Vi begynner, og så holder vi på en stund. Men så faller vi fra, først en dag, og så en dag til. Og så tenker vi: “Det er jo ikke så farlig, om jeg ikke jobber og utvikler meg på feltet mitt, akkurat idag.”

 

 

Og der er den farlige tanken, tanken om at livet ikke går i grus om du ikke jobber akkurat idag. Det å lykkes på et område, tror jeg, er at du gjør noe til en vane. Noe du bare gjør hver eneste dag. Noe som blir typisk deg.

De fleste idrettsutøvere blir gode fordi de ALLTID møtte opp. De var kanskje ikke enerne i starten. Men møtte alltid opp, og gjorde en innsats. Dette å “alltid møte opp”, ble en av grunnverdiene i livet deres. Det ble en del av det underbevisste. De var alltid til å stole på. Dette gir også utslag i et godt selvbilde. Og et godt selvbilde er viktig for å prestere. At du kan stole på deg selv. Og at andre kan stole på deg.

 

Følg meg også på @hjernesmart på Instagram.

Jeg har nå jobbet med mitt ebok prosjekt i en uke. Føler jeg er kommet godt i gang. Generelt anbefaler jeg ikke at folk forteller om prosjektene sine, før de er kommet langt på vei mot målet. Fordi når du forteller om prosjektet, og får skryt og anerkjennelse fra andre, da har ikke hjernen det samme drivet for å fullføre det. Du har jo allerede fått litt av belønningen allerede. Belønningen som er skryt og anerkjennelse for det du har utført, og følelsen av at du har vært flink.

Jeg tok likevel denne risikoen, med å fortelle om prosjektet i det jeg begynte med det. Det er jo på grunn av disse daglige oppdateringene og temaene jeg skriver om, som skal bli til denne boken, som også skal være mitt juleprosjekt, hvor planen er å utgi min e-bok på julaften.

 

 

Dagens tema: Mine tanker om hvorfor så mange sliter med å lære seg ting.

Jeg brukte selv ca fem år med lesing og studier, før jeg egentlig begynte å forstå det jeg leste. Kall dette gjerne elefanten i rommet, fordi jeg tror at dette er hovedgrunnen til forskjellene mellom de som er flinke på skolen og “skoletaperne”. Men dette er det ingen som forteller om. Om de som styrer har samme mening som meg, så er de iallefall flink til å holde det skjult. Men jeg vet ikke.

 

Når du aktiverer ditt limbiske system (ja det systemet jeg har skrevet mye om i det siste), da blir du fylt av et stoff som heter kortisol (også kalt stresshormonet), og da går hjernen din inn i overlevelses-modus. Du lærer ingenting i overlevelses modus, fordi nå går dine tanker og fokus utover. Det går mot trusler og farer i dine ytre omgivelser. Dette er noe hjernen vår har gjort i tusenvis av år, og selv om samfunnet har endret seg, ikke hjernen vår gjort det samme. Når du tenker på problemer, eller at andre er bedre enn deg, da er du ikke istand til å ta til deg forklaringen til læreren din.

 

 

Selv tvilte jeg på egne evner, og tenkte  negativt om meg selv i disse fem årene, før jeg begynte å endre denne tankegangen og oppfatningen. Men ikke ante jeg at grunnen var at mitt limbiske overlevelses-system var grunnen. Dette er det jo ingen som forteller oss. At når vi er i overlevelses-modus, da tar vi ikke til oss læring. Fordi hjernen vår sin hovedoppgave nå er å finne “truslene som lurer rundt oss” og slåss mot dem. Dersom du var jaget av en tiger, hadde gangetabellen liten betydning for livet ditt. Heller ikke gloser og grammatikk.

 

Og hva er det som kan slå på dette limbiske systemet da? Nesten hva som helst. Frykt for å bli mobbet, utestengelse, trusselen om at det er du som blir spurt om å lese høyt foran klassen. Det er ikke grenser for hva som kan slå på ditt limbiske trussel-system. Og når dette skjer, da tar du ikke til deg kunnskap. Men du gjør deg klar til kjempe eller flykte. Men flykte fra hva? Nettopp, du aner ikke. Du er bare klar til å kjempe eller flykte.

 

 

Men dersom du ikke vet hva skal kjempe eller flykte fra, vil du heller ikke være i stand til å stoppe denne aktiveringen. Nå er du i konstant kamp eller flukt modus, og du er det hele timen. Du lærer ikke noe denne timen heller. Og når du kommer hjem, tenker du på hvor mye bedre de andre er enn deg, og dette slår også på ditt limbiske forsvars-system. Så du lærer ikke noe nå heller. Du forblir en som lærer seint, en som lærerne tror enten ikke bryr seg, eller en som ikke har evner. Dette setter i gang en negativ spiral.

 

Det er dette jeg tror er grunnen til den store forskjellen mellom de som får det til på skolen og de som ikke får det. Det er ikke evner. Det er tvil, frykt, bekymring, negative tanker, mobbing eller utestengelse fra klassekamerater. Og alt dette her kan sette i gang ditt limbiske overlevelses-system, slik at hjernen blir klar til å lete etter trusler i dine ytre omgivelser og enten kjempe for livet, flykte eller fryse til.

 

Følg meg også på @hjernesmart på Instagram.