Veldig mange mennesker går gjennom hverdagens aktiviteter, og har dårlige følelser og lite energi. Og lite legger de merke til at deres manglende resultater, negative følelser og energinivå henger sammen. Dette tror eg er et av nåtidens problemer. Verden vi lever i har blitt vanskeligere og vanskeligere og stressnivået vårt har aldri tidligere vært høyere, og flere og flere unge møter veggen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det var for ikkje så lenge siden at eg selv oppdaget denne sammenhengen. Mellom aktiviteter, følelser og energi. Eg var ute og gikk med far min i rullestol. Det var fint vær, og humøret var bra. Da fikk eg en telefon. Eg fikk et spørsmål om å bli med på noe i helgen, og da bare merket eg det. Humøret og energinivået sank betraktelig. Eg visste ikkje helt ka eg skulle svare, og eg fikk en tanke om at eg burde jo gå, men eg hadde ikkje lyst. Det visste eg jo, fordi følelsen eg fikk sa dette.

Noen minutter senere oppdaget eg det. Dyrehjerne-systemet mitt hadde fått med seg telefonsamtalen min, og spørsmålet eg fikk. Og svaret var klart. Dyrehjerne-systemet gav meg et klart: “Dette ønsker eg ikkje.” Denne delen av hjernen snakker til oss gjennom følelser. Og for å gjøre svaret den kommer med enda tydligere, så tar den fra deg motivasjon og energien din. Det endte med at eg hørte på dyrehjerne-systemet mitt og følelsene mine, og brukte helgen slik eg hadde tenkt å gjøre.

Noen dager senere oppdaget eg noe av det samme. Eg var på fotballtrening. Vi hadde spilt 2 kamper, og eg var helt klar for å stoppe der. Hadde ikkje gjort meg noe om vi avsluttet treningen nå med det samme. Istedet ble vi enige om å spille en kamp til. Det var da eg merket det. Eg fikk en negativ følelse for denne kampen. Og energinivået eg hadde hatt i de to første kampene var borte. Dyrehjerne-systemet mitt gav klar beskjed: “Du bør ikkje spille denne kampen. Eg har ser ikkje meningen med å spille den.”

Men vi fortsatte å spille. Det som er typisk når du likevel handler på tvers av din dyrehjernes ønske, er at du mangler helt motivasjon og tenker negativt og er pessimistisk. Eg gjorder mange feil og stort sett elendig hele kampen gjennom. Klarte aldri å få med meg dyrehjerne-systemet til å løfte humøret og gi meg den nødvendige energien for å spille. Vi tapte stort, eg var sterkt delaktig til tapet.

Men eg forstod ikkje dette da eg var på banen å spilte. Men etter treningen så eg sammenhengen. Dyrehjerne-systemet mitt var klar på at dette ville den ikkje være med på. Dette merker vi gjennom grunn-følelsen vi får når vi skal til å begynne med noe.

Vi har to deler av hjernen som må samarbeide for at vi skal få gode resultater i livet. Det er det eg kaller for “Del 1” som er deg og din logiske hjerne. Og så har vi “Del 2” som er dyrehjerne-systemet, som vi har fått som drivkfart og motor. Den står for alt av motivasjon og energi. Og den snakker til oss gjennom følelser. Når den gir deg positive og gode følelser, betyr det at den er enig med at du bør fortsette i den retningen du er på nå, og for å hjelpe deg på vei, gir den deg gode følelser og energi, skapt av kjemiske lykkestoff og hormoner.

Motsatt, når den er uenig med deg. At den ikkje synes noe om det du planlegger å gjøre, da også kommuniserer den med deg via følelsene dine. Da vil den gi deg negative følelser, og tørker bort all din energi. Du må nå kjempe deg gjennom aktiviteten. Det går helt fint an å gjøre oppgaven likevel, som å rydde, lese på lekser eller trene (eller som eg gjør nå, skrive blogg-innlegg). Men det blir mye vanskeligere og det kommer til å føles utrolig tørkende og ofte meningsløst.

Fordi på en eller annen måte, så enten forstår ikkje ditt dyrehjerne-system hvorfor du skal skal gjøre oppgaven, eller så mener den at oppgaven ikkje er viktig eller at den haster. Fordi slike ting kan også få den til å bli motivert til å gjøre en aktivitet. At det er viktig for deg, ofte i forhold til andre mennesker, eller at den er viktig, og at dersom du ikkje gjør den nå med det samme, så risikerer du negative konsekvenser.

Det som er faren, og som ofte blir konsekvensen av å ikkje forstå sine følelser, og handle etter dem, er at du opplever at livet blir vanskeligere og vanskeligere. Så istedenfor framgang og progresjon, så oppleves livet som mer og mer meningsløst og krevende. Alt går feil vei. Og slik tror eg også at det er for mange, og spesielt de unge som vokser opp i dag. Tross i at vi har flere muligheter enn noen andre, så krever livet og samfunnet mer og mer av oss. Og dersom vi ikkje korrigerer livet litt ut fra hvordan vårt dyrehjerne-system kommuniserer ut til oss, da blir reisen vår helt tilfeldig og uten følelse av mening. Da blir hverdagen slitsom å komme seg gjennom, og da er det heller ikkje så rart at energien i hverdagen er lav. Når hver dag oppleves som en kamp du komme deg gjennom, da er det ikkje merkelig at motivasjonen uteblir.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Vi har en hjerne som er todelt. Når disse to delene er enige om hva som bør gjøres, da er du motivert og har energi og krefter til å gjøre jobben/oppgaven. Men når disse to er uenige om hva som er riktig å gjøre, da oppleves kamper, og ofte manglende motivasjon og energi.

Du kan tenke deg at du har en “del 2” av hjernen din. Tenk gjerne at dette er som en clutch på en bil. Skal bilen få kraft til å kjøre, da må motoren slåes på. Når motoren i bilen er koblet fra drivverket, da kjører ikkje bilen. Tenk deg på samme måte at du og kroppen din, trenger å koble på “del 2” av hjernen din, for at du skal kunne gjøre noe med god kvalitet. Dersom denne “del 2” eller motoren din ikkje er skrudd på, da handler du med lite krefter, lite kvalitet og med store ønsker om å utsette oppgaven til en annen gang. Sagt med andre ord, prokrastinere. Du vil da ofte være en som utsetter ting til i morgen, dersom du ikkje har evnen til å koble på “del 2” av hjernen din.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Denne “del 2”, er det vi kaller for dyrehjerne-systemet. Det er den som styrer alt av motivasjon og drivkrefter i livet ditt. Når denne er slått på, da er den enten drevet mot å gjøre noe, eller den er slått på fordi den har oppdaget en trussel mot deg, og nå ønsker den å forsvare deg eller livet ditt (alt etter hvor alvorlig trusselen tolkes til å være). Men felles for disse to drivkreftene som er styrt av “del 2” av hjernen din (dyrehjerne-systemet) er stress. Når du enten blir drevet mot noe (motivasjon) eller fra noe (trussel-respons), da skrur dyrehjerne-systemet (del 2), seg på, og du får hjelp av stress og hormoner til å handle. Nå starter motoren i kroppen din, og du får motivasjon og mer energi. Du motiveres til å gjøre noe. Enten noe som av hjernen din tolkes som forbedringer av livet eller for å unngå å tape noe.

Men dersom denne motoren er avslått, da går du gjennom livet, uten disse kreftene og energien som andre mennesker med en påskrudd motor har. Du vil gå rundt og oppdage og tolke det dithen at du er lat. Du er lat fordi du ser at andre mennesker orker og klarer mye mer enn deg. Det ser ut som at andre mennesker bare gjør masse ting, mens du går rundt i verden og forsøker å unngå å gjøre masse greier. Du ser at naboen rydder i hagen, og det eneste du har lyst til er å ligge på sofaen og se på TV.

Men faktum er at disse menneskene som går rundt og gjør masse greier, de gjør sine aktiviteter fordi de har en påskrudd “del 2” (dyrehjerne-system), mens du ikkje har dette. Men dersom du får en telefon fra en god venn, som plutselig sier at han eller hun er 20 minutt unna, da skrus også din “del 2” (dyrehjerne-system) seg på. Og vipps, du har energi og krefter du ikkje visste at du hadde i deg. Nå er du også fått den energien og kreftene som du så naboene dine hadde. Dette skjedde i løpet av sekunder. Fordi på samme måte som at bilen din får superkrefter når du slipper clutchen, og kobler motoren til drivverket på bilen din, så får liksom hele “kroppen” din energi og krefter den ikkje hadde, da clutchen holdt bilen og motoren fraskilt.

Slik er det også med oss mennesker. Når du får en oppgave å gjøre, eller et valg å ta, da merker du ofte at det følger med en følelse. Den kan enten være at du blir motivert til noe, eller du får en dårlig (kjip) følelse, og du bare merker at energi og entusiasme forsvinner. Og det er akkurat dette som skjer. Når du blir motivert, da kobler “del 2” (dyrehjerne-systemet) seg på, og det produseres energi og lykkehormoner i kroppen din. Du blir giret og ting blir enklere å gjøre.

Motsatt er det når du får kjipe følelser, negative, pessimistiske, bekymrende, mindreverdige følelser. Da er dette din “del 2” (dyrehjerne-system) som kommuniserer med deg, at den ikkje ser meningen eller at den ikkje ønsker å gjøre det du tenker på.

Så alle følelser du får, vil når du forstår dette, gi deg mening. Dersom du sliter med lite motivasjon og energi, tror eg at den største grunnen til dette er at livet ditt har gått seg så trått at hjernen rett og slett har sluttet å se den store meningen med det du holder på med. Et liv hvor nesten alt handler om å komme seg gjennom dagen, er ikkje akkurat et liv hjernen din roper hurra for.

Du blir fortsatt motivert til å rekke jobben din. Men du gleder deg ikkje til å gå på den. Så “del 2” av hjernen din (dyrehjerne-systemet) gir deg energi til å stå opp, sette på kaffe og rekke jobben. Dette er fordi den gjør det for å unngå at livet ditt settes tilbake, og blir verre ved at du mister jobben din og ikkje klarer å betale regningene dine. Men du motiveres ikkje til så mye lenger. Da blir det for eksempel vanskelig å stelle i hagen, trene eller gjøre andre ting. Fordi hjernen din ser ikkje med lengsel på den fantastiske framtiden, (fordi den har sluttet å tro på den).

Men dersom du begynner å stoppe opp ved hver eneste følelse som dukker opp i deg, når du kjenner på en – og spør deg selv: “hva kan denne følelsen bety for noe? Hvilke beskjed ønsker den å gi meg nå?” Da vil du kunne oppdage at hver eneste følelse du får i løpet av dagen, har betydning. Og grunnen for at du har mistet gløden og motivasjonen, er fordi du har overkjørt de så alt for lenge. Og nå betyr ikkje følelsene dine noe for deg lenger. Du bare gjør det du pleier å gjøre, uavhengig av hva følelsene dine forteller deg. Du har aldri vurdert å stille spørsmål rundt dem. Og livet ditt har bare blitt gråere og gråere.

Kort fortalt:

Når du kjenner på en positiv følelse og motivasjon, er dette fordi hjernen din ønsker at du skal gjøre dette, og gir deg lykkehormoner og ekstra motivasjon, for å oppmuntre deg til å gå videre i denne retning. Den ønsker at du skal gjøre det du tenker på. (Det samme skjer med stress. Du tenker på en oppgave, hjernen tolker denne som viktig for deg, eller at den haster, og kan skade deg dersom du ikkje gjør den. Nå produseres stresshormoner i kroppen din, og du får motivasjon og energi til å gjøre akkurat denne oppgaven.)

Når du kjenner på negative følelser og at kreftene forsvinner, er dette fordi hjernen din ikkje ser godene i det du tenker på å gjøre. Nå forsøker den å stoppe deg, gjøre slik at du utsetter oppgaven til en gang i framtiden (som selvsagt ikkje finnes. Framtiden finnes jo ikkje). Hjernen din har slått av motoren “del2”, slik at du ikkje får energi til å gjøre oppgaven. Hjernen din forsøker nå å stoppe deg fra å gå videre i denne retningen. Den tar fra deg all glede, motivasjon og interesse, og gjør slik at dersom du likevel går i denne retningen blir dette en tørkende kjedelig oppgave å utføre.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Her om dagen såg eg en YouTube-video, Det var et intervju med en mann som het Adam Taggert. Han hadde kommet opp med et konsept som fokuserte på at det finnes flere typer velstand. Så selv om du ikkje har pengebingen til Onkel Skrue, så har du kanskje andre former for velstand du kan glede deg over? Her er min tolkning av de 8 formene som Adam Taggart hadde kommet fram til:

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Økonomisk Kapital – Dette er din økonomiske situasjon. Dette er formen de fleste tenker på når de hører ordet “velstand”. Her skal ikkje eg begi meg ut på dypt vann. Folk har forskjellig strategi når det kommer til økonomi og penger. Min form handler om å forsøke å bruke mindre penger enn eg tjener, slik at eg etterhvert skaper en liten buffer som kan brukes til å “det man måtte ønske”. Det er en kjedelig og langsiktig strategi, men som alltid legger mulighetene åpne for deg, når de skulle dukke opp. For min del handler det om friheten til å starte mitt eget foretak på litt sikt. Noen tenker på eiendom andre på aksjer. Mitt råd er likevel å starte i det små, slik at du alltid har råd til å tape det du investerer i. Da kan du fortsatt være med i gamet, selv om du taper noen ganger. Business er som et maraton. Det handler ikkje om å lage det aller beste produktet, løpe fortest eller å tjene mest, men det er om å gjøre å tjene nok til at du ikkje blir fjernet fra spillbrettet.

Ledig Tid – Har du ledig tid i kalenderen? Eller går mesteparten av din tid med til å holde hjulene i gang? Bruker du masse tid til aktiviteter som ikkje egentlig er nyttig for deg? Isåfall har du tilgjengelig kapital her. Eg er selv i den heldige situasjonen at eg har noen ledige dager hver uke, som eg kan bruke til å bygge opp mitt eget foretak. Av den grunn anser eg meg som velstående på dette punktet. Eg har masse tid tilgjengelig. Så da er det egentlig bare å gønne på.

Livs Kapital – Dette er verden, omgivelsene rundt oss og kroppen vår. Det vil si landet du bor i, byen din og nabolaget ditt. Det er mulighetene som ligger tilgjengelig for deg her. Eg bor i utkanten av Bergen, så her er det masse muligheter til å bevege seg utendørs. Her kommer også helsen og kroppen din inn. Om du har gode trenings- og helsetilbud. Maten du spiser og har tilgang til, og mulighetene du har til å dyrk noe selv.

Materielle Ting – Er du blant de i nabolaget med størst hus, og dyrest bil? Kanskje ikkje? Eg kjører selv en ganske gammel Ford Focus. Men den gjør jobben sin, eg betaler ingen lån på den, derfor ser eg den som en pluss-ting. Eg har også det meste eg trenger av materielle ting for å leve et godt liv. Greit stort TV, bærbar datamaskin og smart-mobil. Eg har ikkje dyre ting, men helt klart det meste eg trenger for å kunne føle meg heldig og velstående på dette punktet.

Kunnskaps Kapital – Dette er din utdannelse, og ellers kunnskap du har tilegnet deg gjennom egne erfaringer eller tillært kunnskap gjennom bøker, kurs og foredrag. Liker du å lese bøker, høre på podcast eller se kunnskapsbasert TV og dokumentarer? Har du kunnskapen du trenger for å leve et godt liv i dagens moderne samfunn? Selv liker eg å lese bøker, og hører på podcaster når eg kjører bil.

Emosjonell Kapital – Har du kunnskap som hjelper deg å håndtere vanskelige situasjoner, eller blir du fort satt ut om det dukker opp noe uforutsett? Trives du under press, eller er du blant de som da skygger banen og lar andre overta når ting ikkje går etter planen? I vårt moderne samfunn øker presset og stresset. Dette gjør at denne formen for kapital blir viktig framover. Vi ser også at flere og flere opplever psykologiske plager og utfordringer. Her ville eg ha satt av litt ekstra fokus. Det kan være lønnsomt i de kommende år.

Sosial Kapital – Kommer du godt overens med andre? Har du et godt forhold til familien og slektningene dine? Har du gode venner du kan stole på dersom du skulle trenge noe eller noen? Er du en person andre stoler på, og som de går til dersom de skulle trenge noen? Vi lever i en tid med sosiale medier i fokus, men som samfunn har vi aldri følt oss mer alene og utenfor. Sosial kapital er en av de viktigste kapital-formene vi har. Har du ressurssterke mennesker i din omgangskrets, og i det du kaller flokken din, da skal det mye til for å vippe deg ut av balanse i livets spill.

Kulturell Kapital – Er du en som reiser mye? Eller kanskje du interesserer deg for å se programmer og dokumentarer fra andre land og kulturer. Det å kjenne til de forskjellige lands og samfunns kulturer er også en velstandsform. Det å kunne bli kjent med og komme godt overens med andre mennesker som har andre leveregler og verdisett enn deg, er helt klart en fordel. Det betyr ikkje at du må være enig med dem, men at du kan forstå dem og vite hvordan du skal opptre rundt dem, for at de skal oppleve deg som en respektfull og pålitelig person.

Føler du deg som en mer velstående person etter å ha lest dette innlegget? I såfall innenfor hvilket område opplever du å ha din styrke? Og har du planer om å fokusere på ett eller flere av områdene for å øke din livskvalitet?

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Idag skriver eg litt om min tolkning av følelser, og hva dette er for noe. Det er mange som ikkje forstår seg på følelser, og sier ting som: “Ja, men eg føler for det.” eller “Eg føler ikkje for å gjøre det.” Det er ikkje nødvendigvis feil å følge følelsene sine, men det er heller ikkje nødvendigvis riktig å gjøre det.

Her er mine tanker om følelser:

Følelser er ikkje sannheten. Det er ditt overlevelses- og drivkraft-system (som eg kaller for dyrehjerne-systemet), som kommuniserer med deg. Det er dette systemet sin måte å “snakke” med deg på. Dette dyrehjerne-systemet gir uttrykk for dens meninger og tolkninger av et øyeblikksbilde. Det er slik den tolker livet ditt, verden og omgivelsene akkurat nå, basert på dens natur, behov og drivkrefter.

Følelsene driver deg til å gjøre ting, ved at den skaper en følelse i deg. Men egentlig er disse følelsene bare dette dyrehjerne-systemet som kommuniserer med deg – basert på dens opplevelse av trygghet, usikkerhet, bekymringer, natur og andre drivkrefter. Men det er helt opp til deg, og din logiske tolkning av verden og livet ditt, om du er enig med disse følelsene, eller om du personlig ønsker å gå i en annen retning.

Går du personlig imot disse følelsene ditt dyrehjerne-system skaper i deg (kommuniserer med deg), da må du regne med at du må handle imot din motivasjon. Da får du en indre krig. Du ønsker å gjøre en aktivitet (kan være trene, rydde, jobbe, skrive blogg osv), mens ditt dyrehjerne-system (følelsene) ønsker at du gjør noe annet (ser på TV, spiller data, slapper av på sofaen osv). Du forstår at du bør gjøre noe annet enn det du føler for. Men din motivasjon går alltid med følelsene dine. Altså du må gjøre aktiviteten du planlegger å gjøre, dersom denne går imot dine følelser, uten motivasjon. Iallefall i starten.

Men dersom du er enig med dine følelser, eller generelt sett bare handler i tråd med dem (selv om dette er noe du egentlig ikkje vil), da vil du oppleve at det er enkelt å gjøre denne aktiviteten, selv om dette er en destruktiv aktivitet. (Som å se på TV, spise noe snop, drikke brus/alkohol, shoppe på nettet osv).

Når du går imot dine følelsers ønske, da vil du måtte kjempe en kamp for å utføre dette. Mens de gangene du følger følelsene dine, vil ting gå nesten av seg selv. Du vil møte lite motstand på din vei.

Dette betyr ikkje at det alltid er smart å følge følelsene dine, men at du bør vite at det oppleves annerledes å leve med og mot sine følelser. Men om du alltid følger følelsene dine, er den sannsynlige destinasjon depresjon og personlige problemer. Det er du som er sjefen i ditt liv – ikkje følelsene dine. Følelser skal advare deg, være til hjelp og gi deg råd. Og om du forholder deg til følelser slik det er ment at du skal gjøre, vil livet ditt bli mye bedre enn om du blir en slave for dem.

Det er en fordel å forstå dette dyrehjernesystemet. Det kommer eg snart til å skrive mer om. Vi kaller dette ofte for “den menneskelige natur”. Her innbefatter dyrehjernens behov, natur, drivkrefter og ønsker. Hovedmålet til ditt dyrehjernesystem er at den skal hjelpe deg til å overleve, overføre dine gener til neste generasjon og øke dine og din “families” muligheter i livet. Basert på dette og på det som skjer deg i livet AKKURAT NÅ, skaper den en følelse. Det er dens tolkning og ønsker for hva du burde gjøre nå. Men du trenger ikkje å følge dens ønsker. Men da må du handle imot din motivasjon.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Min nyeste oppdagelse er forklaringen på dette med motivasjon og utsettelser av oppgaver og aktiviteter. Det dreier seg om å forandre tanker og følelser om det du skal gjøre. Det som gjorde at eg forstod dette var at eg kom over en video av en som heter “Tim Han”. Han har laget et selskap som heter Success Insider. Så om du synes dette var interessant, finner du mer av han på YouTube under det navnet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Her er greien: Grunnen til at vi utsetter å gjøre noe, er at dyrehjernen din jobber imot deg. Den synes ikkje at oppgaven eller aktiviteten er viktig å gjøre, eller at fristen du har til å gjøre den er for lang. Det haster ikkje nok, til at den ønsker å hjelpe deg. Det er når din dyrehjerne ønsker å gjøre en oppgave, at du blir motivert for å gjøre den.

Når dyrehjernen ikkje ønsker å gjøre oppgaven, gir den deg en dårlig følelse, når du skal til å gjøre den. Dette gjør at du kommer til å måtte tvinge deg selv til å gjøre den, hvis du skal gjøre den i det hele tatt. Dyrehjernen din kommer ofte med alternative aktiviteter du kan gjøre i stedet. Dette er din dyrehjernes måte til å forsvare dem mot dårlige følelser og kjedsomhet, noe som er målet til din dyrehjerne. Den skal sørge for at du ikkje gjør noe farlig, skader deg eller bruker opp unødvendig energi til ting din hjerne mener er tåpelig å bruke krefter på. Så når den gir deg dårlige følelser, er dette dens måte å forsøke å hindre deg fra å gjøre noe som i dens øyne (tolkning) er skadelig eller farlig for deg.

Når dyrehjernen din forsøker å stoppe deg ved å gi deg negative følelser, og den vil samtidig gjøre tankene dine både negative og pessimistiske. Du vil også merke at din dyrehjerne er imot planene dine, ved at du blir lav på energi.

Det du nå bør forsøke å gjøre er å fa din dyrehjerne til å forstå hva som er grunnen til at du ønsker å gjøre oppgaven din. Du bør få dine to hjernedeler “den logiske hjernen” (seg selv ved hjelp av dine tanker) og “dyrehjernen”, til å være enige i oppgaven du planlegger å gjøre. Den logiske hjernen er alltid enig med deg selv, fordi denne er jo deg. Dyrehjernen derimot har sine egne planer og sin egen agenda. Så det er her slaget står.

Å kjempe i mot sitt eget “dyrehjerne-system” hver dag, hele tiden, er svært tungt og krevende, og ofte grunnen til at folk gir opp slike ting som nyttårsforsetter og livsendringer.

Det er de negative følelsene du får av din dyrhjerne, som stopper oss. Og den gir oss negative følelser, når den er uenig eller ikkje forstår grunnen til at vi skal gjøre oppgaven vi planlegger å gjøre. Du vil ikkje nødvendigvis får disse negative følelsene noe særlig før du skal til å begynne på oppgaven. Men om disse negative følelsene kommer, da er det et svar fra din dyrehjerne at den er uenig eller ikkje forstår korfor du skal gjøre denne oppgaven her.

Følelser er kommunikasjon fra din dyrehjerne til deg. Og du snakker tilbake til den gjennom tankene dine. Så følelser er ikkje farlige. Alle følelser, både positive og negative er helt naturlig, og er noe som du alltid bør forsøke å forstå. Positive følelser er ditt “dyrehjerne-system” som forteller deg at den er enig i det du holder på med, og ønsker den å hjelpe deg ved å gi deg litt ekstra energi.

Negative følelser er ditt “dyrehjerne-system” som er uenig i det du gjør eller planlegger å gjøre, og nå forsøker å stoppe deg fra å fortsette i denne retningen. Ved hjelpe av negative følelser, så tar den fra deg energien din (den skaper kjemiske stoff som skader resultatene dine), energi som du hadde trengt for å gjøre oppgaven skikkelig. Dyrehjerne-systemet gjør nå sitt beste for å hindre deg i å ville fortsette i denne retningen. Og det er her det å utsette ting kommer inn. Fordi dersom din dyrehjerne klarer å få deg til å utsette oppgaven din, da har den gjort en god jobb, og hindret deg fra å gjøre en oppgave den tolker som enten farlige/truende eller bortkastet energi.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Når vi setter oss et mål om å gjøre en oppgave, da opplever vi ofte at vi mister motivasjonen i det vi skal til å gjøre oppgaven. Kjenner du deg igjen? Slik er det i hvertfall med meg. Vet ikkje kor mange ganger eg har tenkt at eg skal begynne med en oppgave, bare den siste uken, og endt opp med noe helt annet, som for eksempel å se på TV eller YouTube.

Eg kom over en person som har skapt et selskap han kaller for Success Insider. Der går han dypere inn på denne problemstillingen. Korfor utsetter vi alt hele tiden? Og det han forklarer her er at det ikkje er noe i veien med oss, selv om vi har for vane å utsette ting. Det er ikkje det at vi er late, som er problemet vårt, men at dette med utsettelser er en forsvarsmekanisme som hjernen vår gjennom årenes løp har funnet ut at fungerer.

Hjernen (dyrehjernen) er ikkje skapt for å hjelpe deg til suksess. Den er skapt for å holde deg i live. Den skal motivere deg til å gjøre oppgaver som øker dine overlevelsesmuligheter og gi deg beskjed, i form av følelser, når den tolker det dit hen at noe kan komme til å skade deg. Den vil forsøke å hindre deg fra å gjøre dumme ting som å hoppe utfor et stup eller hive deg foran en bil. Da gir den deg sterke negative følelser som frykt og angst. Den gir deg også gode følelser når du scorer mål i en fotballkamp eller når du får et positivt kompliment fra noen du ønsker oppmerksomhet fra. Da tolker hjernen det dit hen at dette er bra for deg, og for å vise det dette, gir den deg gode følelser.

Når det kommer til dette med utsettelser, så handler det om at både du og din dyrehjerne har ønsker og mål. Men ofte er ikkje disse ønskene og målene på bølgelengde. Du ønsker en ting, men din dyrehjerne er ikkje enig i dette. Den ser ikkje meningen med det du holder på med. Da vil den slå seg vrang, og begynner å motarbeider deg. Når den motarbeider deg, vil den begynne å gi deg dårlige følelser og slår av energien og humøret ditt. Den vil også ofte komme med alternative aktiviteter du kan gjøre i stedet, slik som i mitt tilfelle, å slå på TV.

(Men den kan faktisk komme med alternative aktiviteter som er positive for deg, og som du vet er bra for deg å gjøre, men som faktisk bare var en “sluntre unna” manøver fra hjernen din. Istedenfor å gjøre oppgaven du egentlig burde gjøre, gjør du istedet noe som er mindre smertefullt og krevende for hjernen din. Istedenfor å jobbe med for eksempel boken din, eller businessen din, fikk du heller lyst til å rydde på kjøkkenet. Men dette var også en utsettelses-strategi fra din dyrehjerne. Den slapp å gjøre det den fryktet for å gjøre. Og du ble fornøyd fordi du nå fikk gjort en oppgave som gir deg gode følelser, istedenfor negative følelser og dårlig samvittighet.)

Men ofte så er måten å utføre en oppgave på, å bare gjøre oppgaven likevel, selv om du ikkje egentlig vil. (Eg bruker da ofte å sette i gang en nedtelling, på for eksempel 20 minutter, og så jobber eg i disse 20 minuttene helt til klokken ringer. Da kan eg slutte med god samvittighet.) Dette kan fungere når oppgaven er enkel å utføre å gjøre, slik som å rydde for eksempel. Når du bare kan sette i gang, og jobben bare krever fysisk innsats fra din side. Litt vanskeligere er det å gjøre det samme hvis du for eksempel skal skrive et blogg-innlegg eller du holder på å skrive en bok. I slike tilfeller er du avhengig av at hjernen er i et kreativt modus, noe den ikkje er når den ønsker å utsette ting. Da slår den av din motivasjon, og tilganger til vanskelige og krevende informasjon. Da vil du ikkje få ideer og fornuftige ting du kan skrive ned.

Hemmeligheten er at både du (med den logiske hjernen) og dyrehjernen må være på bølgelengde. Når dere ikkje er det, da vil du møte på motstand i forhold til å gjøre oppgaven. Nå vil dyrehjernen forsøke å stoppe deg fra å gjøre aktiviteten. Den vil ta fra deg både lysten til å gjøre dette “noe”, og du vil begynne å gå i en negativ spiral som enten ender opp med at du gjør oppgaven i mot ditt ønske, eller at du ender opp med å utsette den. Men det er ikkje latskap som er det virkelige problemet ditt, det er bare din dyrehjerne som er uenig i at oppgaven bør gjøres nå. Den ser ikkje at dine overlevelsesverdier øker ved at du gjør oppgaven. Og det er dette din dyrehjerne er skapt for å gjøre. Å gi deg bedre sjanser og muligheter i livet. Og den ser ikkje at livet ditt forbedres ved at du gjør denne oppgaven. Iallefall ikkje på det nåværende tidspunkt. Og kanskje er grunnen det at du ikkje klarer å se deg selv lykkes med oppgaven. Den ser for stor eller uoverkommelig ut på det nåværende tidspunktet. Og hjernen ønsker ikkje å begi seg over til vanskelige oppgaver, derfor ønsker den å stoppe deg fra å gjøre dem. Men her må du selv forsøke å gå dypere ned i grunnene til at din dyrehjerne ser på oppgaven du skal gjøre som så vanskelig og krevende at den stopper deg fra å begynne.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Eg kom her om dagen over en video på Instagram som fortalte om fordeler ved å gå seg en tur. Og eg har gjennom livets løp funnet at den beste måten å lære noe på, er å lage artikler for bloggen eller Instagram, kor målet da er å lære bort til andre, det du ønsker å lære deg selv. Så derfor gjør eg denne Instagram-videoen om til dette blogg-innlegget. Det ble jo et godt råd, det også, så nå får du to råd i en artikkel. Det er lurt å gå. Og det er smart å gi bort kunnskap du ønsker å lære deg selv.

“Skal du huske det du leser og studerer, gjør det om til materialer du deler med andre.”

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Nå over til dagens tema: Hvorfor det å gå seg en tur, ofte gjør slik at du føler deg bedre.

Det er gjort flere studier rundt dette med hjernens reaksjoner på å gå. Vi mennesker er jo skapt for å gå. Beina var framkomstmiddelet vårt i gamle dager. Skulle du fra en plass til en annen, ja da måtte du ta beina fatt.

I disse studiene som er gjort om dette temaet, har de funnet at det å gå seg en tur både reduserer stress, hjelper oss å løse problemer og kan hjelpe oss til å tenke gjennom vanskelige situasjoner.

Det som var det overraskende ved studiene, var resultatene de kom fram til. Det var nemlig de raske øyebevegelsene vi hadde når vi var ute og gikk, som var linken til at man opplevde mindre stress og var bedre i stand til å løse problemer. Når vi er ute å går, får dette øynene våre til å bevege seg raskt fra side til side, mens de forsøker å få med seg objekter og ting i omgivelsene. Disse øyebevegelsene reduserer amygdalas påvirkning over oss. (Amygdala er området i hjernen som er involvert i stress, engstelse og frykt.)

Når amygdala er hemmet og redusert, da oppleves de negative følelsene vi har mindre intense, slik at vi blir bedre i stand til å separere/skille våre følelser fra situasjoner og hendelser som forårsaket dem. Vi blir på en måte adskilt fra de negative følelsene. Dette gjør det lettere for oss å prosessere hendelser og å løse problemer.

Og disse fordelene er ikke bare kortvarige. Å prosessere smertefulle opplevelser mens man går, kan kan trene kroppen vår til også å reagere mindre på dem i framtiden. Så neste gang du er bekymret for noe, ta deg en spasertur. Det er ikkje bare god trening, men også godt for din mentale helse.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Idag tenkte eg å skrive litt om noe eg hørte i en lydbok. Husker ikkje nøyaktig ka boken heter, så det blir ikkje direkte gjengitt. Men eg synes poenget var bra. Du klarer ikkje å overtale noen til å tro på noe som er motstridig til personens eget synspunkt. Det finnes massevis slike eksempler, hvor dette er aktuelt i dag. Israel-Palestina konflikten, for eksempel. Politikk generelt har blitt mer og mer polarisert, noe som betyr at partene går fra hverandre, og ikkje motsatt slik vi ofte ønsker. Vi blir mer og mer uenige. Typisk eksempel på dette er amerikansk politikk.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Når du får høre ting som ikkje stemmer med det du tror er sannheten. Ja, da har vi mennesker en forsvarsmekanisme inne i hjernen vår som forkaster informasjonen, før den når inn til både bevisstheten og underbevisstheten vår. Vi rett og slett tror ikkje på den. Vi er som regel ikkje ute etter ny og oppdatert informasjon, men mer av det vi allerede tror er sant. Det er iallefall slik det blir etterhvert som vokser til. Når vi er små barn, tar vi til oss det meste som “små svamper”, men etter at vi når sånn ca 6-8 års alderen danner vi oss et eget bilde av hvordan virkeligheten er. Og da begynner vi selv å stille spørsmål ved det vi hører, og aksepterer ikkje ka som helst. Og verre blir det etterhvert som vi blir eldre.

Vi er vanligvis ikkje åpne for kunnskap som ikkje stemmer med “vår virkelighet”, men vi leser og studerer for å finne mer kunnskap og informasjon som passer inn med det vi allerede “vet” og er overbeviste om. Vi leter etter mer informasjon som kan forsterke det vi vet og tror på fra før.

Så skal du diskutere noe med en annen person, og har et ønske om å påvirke denne personens kunnskap om saken, da bør du gå varsomt fram. Mennesker er ikkje villig til å endre seg mye, men 10-20% forandring kan man ofte akseptere. Med dette mener eg at du må være enig i din diskusjonspartner om de fleste synspunkter, for så å kunne endre på for eksempel ett av de. Er du og den du diskuterer med hovedsakelig uenig i grunnprinsippet om saken, kan du glemme å få noe av samtalen. Da vil dere begge gå hver til dokkas uten noe som helst ending i kunnskap og synspunkter.

Så du må vinkle saken på en slik måte at dokkar nesten er enige. Så kan du legge til en retningsforandring underveis. Men du bør ikkje ha for store forandringer om gangen. Men bruker du denne framgangsmåten, kan du nok påvirke noen og enhver ganske mye over tid. Eg tror det var Hitler som sa noe slik som: “Dersom du repeterer en løgn mange nok ganger, blir det til slutt en sannhet.” Men ikkje lyg så du tror det selv. hehe…

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Som bergenser er eg av naturlige årsaker Brann-supporter. Og kampen igår gikk veien lenge. De ledet til pause, og etter hvilen var de i lekent humør. Det såg ut som at de hadde funnet flytsonen. Men så plutselig får de tre kjappe midt i fleisen. 1-0 hadde blitt til 1-3. Det som såg ut som seier, gikk nå mot tap. Eg sa før kampen at eg var fornøyd med uavgjort, for Molde er et godt fotballag, og var før sesongen spådd over Brann på tabellen. Dette eg skriver nå, er mine tanker om det som skjedde.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det som eg tror skjedde med Brann, var at de gikk fra å ha opparbeidet seg en flytsone. Det meste såg ut til å fungere. Det var lekent lag utpå der. Godt humør, optimisme og det var superraske nervebaner i hjernen til spillerne. De hadde opparbeidet seg mengder med dopamin, som fjerner støy, gjør at spillerne oppdager flere mønstre i omgivelsene og gjør at hjernen leser flere detaljer og behandler mer informasjon per sekund. Alt dette gir deg store fordeler i forhold til motstanderen din. Men bare dersom du klarer å holde på fordelen. Brann satte ikkje sjansene sine, når de var i denne flytsonen.

Men brått ble optimisme gjort om til pessimisme. De fikk seg et par kjappe “knyttnever” midt i tryne. Det er slik stresshormonet kortisol oppleves som. Det er rein smerte. Og tre baklengs merkes inne i en spillers hjerne. Store mengder kortisol oversvømmer hjernens indre systemer. Laget gikk fra Brann 2.0 til Brann versjon 0,5, på kjappe 5-10 minutter.

Hjernen fungerer ikkje likt når man er i flytsonen, kontra etter at flytsonen er over. For inne i hjernen på spillerne går ikkje informasjonsflyten like raskt lenger. Den leser ikkje omgivelsene i samme tempo. Spillerne er ikkje samspilte, og prestasjonsnivået er gått drastisk ned. Treffsikkerheten på pasninger går ned, tempoet det samme. Hjernen leser ikkje omgivelsene like raskt og nøyaktig som før. Den har gått i overlevelses-modus. Den har gått fra å være optimistisk og positiv til negativ og pessimistisk. Dette gjør at det som nettopp opplevdes som fest og moro, med ett oppleves som kjedelig og uttørkende. Beskjeden som hjernen forsøker å til spillerne nå er noe slikt som dette: “Eg ønsker ikkje å være på banen mer. Dette er bare smertefullt. Eg føler meg ydmyket. Gå heller og overgi deg. Dette er negativt for framtiden min. Hva tenker de andre om meg nå?”

Moralen i denne artikkelen er at det er helt normalt å spille bra den ene dagen, for så å være dårlig dagen etter. Det å vite at hjernen forandrer seg mye fra dag til dag, og til og med ofte fra time til time, kan være avgjørende for om utøveren har en framtid på idrettsbanen eller ikkje. Og det å forstå at hjernens kjemi er svært avgjørende for hvordan du gjør det på idrettsbanen, og i livet ellers er også av viktig betydning. Det er naturlig at du er i godt humør og fungerer den ene dagen, for så å oppleve at alt er endret dagen etter.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Sliter du med sosial angst? Skam kan muligens ligge bak og lure. Har i det siste lest og hørt litt om temaet skam, og i den forbindelse fått meg noen aha-opplevelser. Mye av min egen sosiale angst, som eg så absolutt har, selv om det ikkje alltid er så synlig utvendig. Men bak fasaden har det ligget mye sosial angst opp gjennom årene.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Sosial angst kommer ofte i forskjellig drakt. Og det er i det sporet min teori kommer til overflaten. Fordi mye av den sosiale angsten tror eg kommer til syne som en sekundær-følelse. Det vil si at det ikkje er den sosiale angsten som er driveren, men at den har en pådriver bak seg. Og det er her skammen kommer inn i bildet. Eg tror at skam ofte er primærfølelsen, som mange opplever som sosial angst.

Men selv om du finner ut at din primære følelse er skam, som gir seg ut for å være noe innen sosial angst, så betyr det ikkje at problemet ditt er løst. Men nå har gjerne fått en teori om at det ikkje hjelper deg å jobbe med den sosiale angsten, fordi den egentlig er en kamuflert skam-følelse. Men det positive er at du likevel har gått det første steget. Du vet at den negative følelsen du kjenner på, som gjør at du ønsker å gjemme deg for andre mennesker, ikkje kommer fordi du har sosial angst, men fordi du på et eller annet nivå opplever en skam-følelse for noe du har gjort, ikkje gjort eller opplevelser fra fortiden. Og dessverre, her er det også mange grunner som kan ligge bak. Så skam er ikkje en kjempe-enkel følelse å overvinne. Men dersom dette er problemet, da hjelper det ikkje å jobbe med den sekundære følelsen, som egentlig bare er en dekk-følelse for en annen. Du må jobbe med den primære følelsen, for å løse opp i problemet.

For å ta et eksempel fra mitt eget liv. Eg er omtrent kritthvit i huden, dette fordi eg ikkje har vært så mye ute i solen i løpet av livet mitt. Det har gjort at eg er lysere i huden enn de fleste andre, som igjen har medført at hjernen min har laget en forsvarsmekanisme, som gjør at eg ikkje liker å gå i shorts og t-skjorte. Da holder eg meg heller borte fra stranden, og går i bukse når eg er ute rundt andre mennesker. En typisk “sosial angst”, holder meg inne og borte fra mennesker, fordi eg får en negativ følelse når eg er med andre som går i shorts. Men fasiten er, eg skammer meg fordi eg er for hvit i huden. Typisk sosial angst som egentlig er en fordekt skam-følelse.

Måten å jobbe med slike problemer på er å først innse at problemet mitt ikkje er sosial angst i dette tilfellet, men en skamfølelse fordi eg ikkje har gjort “jobben” som de fleste andre har gjort, nemlig vært ute i solen uten langbukse på. Det neste steget eg da bør gjøre er å finne ut en plan for å løse problemet. Eg vet at eg ikkje liker å gå i shorts, fordi da vil hjernen min føle at eg taper ansikt og status overfor andre. Andre “ser ned” på meg når de ser hvor hvit eg er. Når det er fint vær og sol ute, vet eg at eg ønsker å holde meg inne eller ha langbukse på for å dekke over problemet. Så eg vet at eg må tenke og fokusere annerledes.

Eg lager meg så en plan og en målsetning: “Mitt mål er å ta meg bedre ut i shorts og t-skjorte om for eks 3 år fram i tid. Nå har eg sagt til hjernen min at “det spiller ingen rolle hva folk tenker om meg denne sommeren, fordi de kommer til å tenke annerledes når de ser meg om 3 år fram i tid, dersom eg begynner å være ute i shorts og t-skjorte fra nå av.” Og så ser eg for meg hvordan hverdagen kommer til å bli om tre år fra nå av. Så med en gang det er fint vær ute, da fokuserer eg på framtiden istedenfor nåtiden. Eg ønsker at hjernen min ser for seg hvordan eg kommer til å se ut i shorts om tre år, og derfor sier eg til hjernen min: “Idag må eg ha t-skjorte og shorts på meg. Hvis ikkje vil eg se ut som eg gjør idag, også om tre år.”

Dette var bare et eksempel, for å vise hvordan noe som kan se ut som en sosial angst, egentlig er en kamuflert indre skam-følelse. Og skal eg noen gang komme meg over denne “sosiale angsten” for å gå ute med shorts og t-skjorte, da må eg først innse at dette kanskje ikkje dreier seg om den følelsen eg kjenner på, og finne ut ka som ligger bakenfor. Og ofte er vi mennesker gode på å vite ka som egentlig er vårt problem, selv om vi ikkje tør å innrømmer det overfor andre. Vi vet egentlig godt hva som er problemet, men later som at det er noe annet.

Løsningen er da ofte: Finn den bakenforliggende grunnen til din sosial angst, iallefall dersom du mistenker at du har en bakenforliggende grunn. Legg en plan, gjerne en plan som går over noe tid, gjerne flere år slik at oppgaven oppleves som realistisk å få til. Innse at det kommer til å bli en kamp du må kjempe. Bit tenna sammen, og gjør det som må gjøres. Om det for eks er som meg, å innrømme at eg er alt for hvit i huden, til at du får anerkjennelse og respekt fra andre. Innse at dette betyr at du må vise verden den virkelige deg for en stund (noen år), før den personen du ønsker å være kan tre fram i lyset.

Og slik må du gjerne jobbe deg gjennom problem for problem. Eg selv har flere slike utfordringer eg må ta tak i, for å få det bedre med meg selv og andre. Å innrømme at du har et eller flere slike problem, er første steg. Det neste steget er å lage en plan, før et tredje steg gjerne er å innrømme problemet for noen andre. Det viktige er ikkje å gå fort fram, men å lage en plan og følge denne. Og bruk gjerne den tiden det trenger, slik at du ikkje ender opp med enda en negativ og panikkartet opplevelse. Det er en grunn for at hjernen din ønsker å holde deg tilbake.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart