Du har nå en forståelse av dine tre hjerner inne i hodet ditt: «the Human», «the Chimp» og «the Computer». For å optimalisere systemet kan du lære deg å flytte blodomløpet i hodet ditt og operere med enten «the Chimp», «the Human» eller «the Computer», i forhold til hviken som er den riktige for oppgaven.

 

HVORDAN «THE COMPUTER» SAMARBEIDER MED «THE CHIMP» OG «THE HUMAN».

Dersom «the Chimp» og «the Human» er avslappet og ikke bekymret, da vil du automatisk jobbe med «the Computer», noe som menes at du kan utføre daglige rutineoppgaver uten noe bevisst innsats, mens din «Computer» jobber i samsvar med et automatisk program. Men dersom det finnes noen form for fare, usikkerhet eller uvanlige omstendigheter viser seg da vil «the Chimp» eller «the Human» våkne til live, og overta oppgavene.

Når det viser seg en trussel, «the Chimp» vil først lete i «Cumputeren» for å se hva som er lagret der. Dersom «the Computer» ikke kan roe ned «the Chimp», da vil «the Chimp» ta over styringen. Dersom «the Chimp» lar seg roe ned, da vil enten «the Human» eller «the Computer» begynne å handle. I omstendigheter hvor «the Chimp» ikke ser noen form for trussel, da vil den gi fra seg oppgaven til enten «the Human» eller «the Computer». For å gi en enkel illustrasjon av hvordan de tre hjernene fungerer sammen, kan vi se på et eksempel med en som spiller piano. La oss tenke oss at pianisten spiller sitt favorittstykke, kan det svært godt, og har spilt det med enkelhet og eleganse før. Denne oppgaven er familiær og godt programmert i «the Computer», og «the Computer»  lar fingrene spille uten av noen form av bevisste tanker er nødvendige.

 

Det første senarioet:

Jeg går inn i et rom og utgjør ingen trussel til personen, som bare fortsetter å spille på pianoet. Jeg spør vedkommende om han/hun kunne tenke seg en kopp kaffe, og «the Human» i vedkommende svarer med et «ja» eller «nei». «The Computer» fortsetter feilfritt å spille piano. «The Chimp» sover trygt, fordi det finnes ingen trussel. «The Human» er i en avslappet mudus, og tillater «the Computer» å gjøre jobben.

 

Det andre senarioet:

Jeg går inn i rommet og sier til personen : «Kan du fortelle meg og vise meg hvordan du spiller det stykket der?» Denne gangen, siden jeg ikke utgjør noen trussel, som medfører at «the Chimp» fortsatt sover trygt, har jeg spurt «the Human» om å tenke. Så «the Human» har våknet opp, og blodomløpet i hjernen går nå til «the Human». «The Human» tenker nå svært sakte (20 ganger saktere enn «the Computer»). «The Human» må også utarbeide oppgaven helt fra oppstarten av, så ting begynner å gå feil. Personen stopper opp og sier: «Jeg klarer ikke å tenke så raskt, men hvis du vil så kan jeg spille sakte og prøve å gjøre det enkelt.» Vedkommende starter å spille igjen, og ganske snart er vedkommende fullt til stede i pianospillingen igjen. («The Human» er ikke en godt egnet hjernedel å sende blodomløpet til, dersom du må tenke raskt eller utføre en godt opptrent oppgave.)

 

Det tredje senarioet:

Jeg går inn i rommet sammen med en gruppe meget kjente pianister og sier til personen: «Vi ønsker bare å se hvor godt du spiller det stykket.» Så lener jeg meg inn til pianoet og ser intenst på pianisten. Denne gangen våkner «the Chimp», og går i panikkmodus, fordi dette utgjør fare. Så derfor går blodomløpet i hjernen til «the Chimp». «The Chimp» er nå emosjonell og uberegnelig, og «the Chimp» vil nå starte en samtale, og vil sannsynligvis begynne å forsvare seg selv. «Jeg er ikke på mitt beste i dag.», vil være en typisk respons fra «the Chimp», samtidig med at vedkommende enten slutter å spille, eller at «the Chimp» prøver å spille piano, noe som vil være håpløst utført.

 

«The Computer» tenker raskest fordi alt allerede er på plass. Dersom noen spør deg om et enkelt regnestykke, vil du svare med en gang, fordi svaret er lagret i «the Computer». «The Chimp» ville ikke følt seg truet, fordi det var et enkelt regnestykke å svare på. Men derimot om du hadde spurt om hva 13 x 17 er, ville du ikke visst svaret på forhånd, og du måtte stoppe opp og tenkt. Du måtte brukt «the Human» med hjelp av «the Computer». Dersom du hadde brukt det tallet hver eneste dag, da ville du visst tallet, og «the Computer» hadde svart for deg automatisk.

Dersom vi nå hadde spurt deg det vanskelige regnestykket foran en stor forsamling, da ville sannsynligvis blodstrømmen gått til «the Chimp», fordi du ville følt deg truet. Hvem vet hva «the Chimp» ville gjort med dette? Den ville kanskje skreket, eller kanskje begynt å le, eller kanskje nektet å engasjere seg. Det vi nå vet er at dersom du føler deg truet, da vil blodomløpet i hjernen din gå til din «Chimp» først, og deretter til enten «the Human» eller «the Computer». Så i dette eksempelet, dersom du ønsker å gjøre det bra på matematisk multiplikasjon, må du først håndtere «the Chimp», og deretter sørge for at «the Human» får de riktige tallene og svarene lagret inn i «the Computer», og får «the Computer» til å lære seg disse godt.

 

«THE HUMAN» GRIPER INN

Du kan ikke nekte «the Chimp» å reagere på det som skjer. Det er alltid den som reagerer først. Men likevel kan du hindre den fra å reagere på hendelsen. Så etter at «the Chimp» reagerer på en opplevelse, er det om å gjøre å benytte emosjonell/følelsesmessig tenking til å finne det fornuftige i situasjonen. «The Human» trenger å gripe inn. «The Human» trenger å bruke fakta og sannhet for å føre personen inn til logisk tenkning, og stoppe «the Chimp» fra å fortsette med den emosjonelle tenkningen. 

Eksempel: Tony har booket rom på et hotell i Portugal. En uke før ferien starter, brekker Tony foten sin. Informasjonen går til «the Chimp» først. Han kan ikke nekte «the Chimp» fra å motta denne informasjonen først, så Tony må akseptere det, og jobbe ut ifra det.

«The Chimp» skriker: «Dette er ikke rettferdig. Jeg kan ikke tro at dette nettopp skjedde. Dette var det siste som måtte skje.» På dette stadiet har Tony to valg. Han kan la «the Chimp» ta over med emosjonell tenkning som medfører at han ser alt i svart / hvitt og ikke har noe konstruktivt å komme med annet enn klandring og sinne, eller han kan få «the Human» til å gripe inn, og gi «the Chimp» noen fakta og sannheter, slik at den slutter å reagere slik over situasjonen hverken den eller Tony får gjort noe med. Tonys fakta til sin «Chimp» kunne vært: «Ingenting kan forandre på denne situasjonen, jeg kan enten gjøre det beste ut av situasjonen de neste ukene, eller jeg kan klandre alt og alle og føle på all elendigheten. «Jeg kan fortsatt finne noe å glede meg over de neste ukene dersom jeg insisterer på det.»

Nå må Tony følge opp dette, med noen konstruktive planer, med noe positivt å se frem til de kommende ukene. Det som istedenfor pleier skje, er at «the Chimp» tar ting helt ut av perspektiv, og svartmaler absolutt alt. Dersom Tony ikke klarer å håndtere sin «Chimp» i denne situasjonen, er at han bør skaffe hjelp utenfra, slik at andre kan se ting fra en annen synsvinkel. Fordi det er ikke lett å finne noe å forholde seg til når «the Chimp» tar over og tenker i følelser og i panikk. 

Problemet her et med å få «the Human» til å hindre «the Chimp» fra å handle etter sine følelser, er at «the Human» er sein med å handle. Det tar også mye både energi å gripe inn med fakta og sannheter, og på den tiden det tar «the Chimp» å reagere, er vi ikke istand til å starte prosessen med å finne fakta og få «Chimpen» til å roe seg ned. Vi husker jo at «the Chimp» er fem ganger raskere til å tenke enn «the Human». Så «the Human» kommer dermed hele tiden i bakleksen, og må bruke all energi på å innhente «the Chimp» (håndtere problemene som «the Chimp» steller istand.) 

Men det er en måte å håndtere situasjonen på. «The Computer» tenker tjue ganger raskere enn «the Human» igjen, og altså fire ganger så raskt som «the Chimp». Så dersom vi får «the Computer» til å reagere på situasjonen før «the Chimp», kan vi unngå konflikten mellom «the Chimp» og «the Human». For at dette skal være mulig, må vi ha tenkt gjennom at dett kan skje, og ha en automatisk respons på slike hendelser, og ha en ferdig automatisk respons lagret i «Computeren», slik at dersom du skulle havne i en slik situasjon, er «Computeren» klar til å reagere.

• Her er noen slike «Stone of Life» du kan ha lagret i «Computeren»:
• Jeg er et voksent menneske, og kan håndtere det som skjer meg.
• Livet er ikke rettferdig.
• Alt som skjer, kommer og går.
• Skuffelser er tøffe iblant, men de må holdes i perspektiv.
• Lykke kan bli funnet på mange måter.
• Det er måten du håndterer tingene, ikke hva som skjer deg, som gir fred og ro i sinnet.
• Hver dag er dyrebar.

«The Stone of Life» er den ultimate kraftressurs i vår psykologiske sinnstilstand. Å ha slike livssannheter lagret i «Computeren» er den beste måten å håndtere «the Chimp» på, fordi «the Chimp» vil alltid sjekke «Computeren» før den håndterer situasjonene selv.

 

DIN PERSONLIGHET

Å definere personlighet er aldri enkelt. Vi har alle tanker om hva det er, men det er vanskelig å sette ord på. Personlighet er grovt definert som inngrodd adferd/handlingsmønster og responser som er forutsigbare for en person. Så dersom noen blir angstfull hver gang de blir konfrontert med noe nytt, da sier vi at de har en engstelig personlighet, fordi det er det de fremstiller/viser til verden. Dersom noen derimot viser at de er kald og rolig i enhver situasjon, da vil vi si at disse er kald og rolig av natur. Så hva er det egentlig som skjer med disse menneskene?

På en effektiv måte kan vi si at personligheten som du viser til verden er en miks av «the Human», «the Chimp» og «the Computer». «The Human» og «the Chimp» har atskilte personligheter, og de kan være konstruktive eller destruktive, behagelige eller ubehagelige. «The Human» er ikke nødvendigvis gode og «the Chimp» er ikke nødvendigvis dårlige, men vanligvis er «the Chimp» mindre hjelpfull. Du kan ha en medlidende «Chimp» og en svært kald «Human». De er begge en miks av mange egenskaper, og både «the Human» og «the Chimp» kan være konstruktiv eller destruktiv, og begge kan variere presentasjonen sin av personligheten fra dag til dag. 

Det er viktig å forstå at din «Chimps» personlighet ikke har noe å gjøre med hvilke personlighet du har. Den er en maskin som ble gitt deg, som du har å jobbe med. Du kan ha en svært forskjellig personlighet enn den din «Chimp» har. «The Computer» bare modifiserer/endrer hva «the Human» og «the Chimp» presenterer, og ut ifra hvordan du har programmert den, kan den være hjelpfull eller ha mindre hjelpfulle innflytelse/påvirkningskraft.

 

ARV OG MILJØ

«Chimp», «Human» og «Computer» er en miks av arv og miljø. Vi kan definere arv som den genetiske pakken som er e gitt hver og en av oss fra fødselen av, nedarvet fra våre foreldre, som vil gå sin gang, mer eller mindre avbrutt. Vi kan definere miljø som opplevelsene som livet har gitt oss, og vår reaksjon og vår tolkning ut av disse opplevelsene, og hvordan dette påvirker oss i fremtiden.

 

ARV

«Chimp», «Human» og «Computer» har alle fått nedarvede trekk overlevert til dem. For eksempel, «the Chimp» har arvet ulike emosjonelle egenskaper, «the Human» har arvet evnen til å tenke logisk og kunstnerisk og «the Computer» har arvet evnen til å programmeres til å lære språk og musikk. Disse trekkene er av forskjellige styrker for forskjellige mennesker, slik at de som arver angstfulle trekk har vanskeligere for å beholde roen, enn de som arver mer avslappede egenskaper.

 

MILJØ

Erfaringene vi har gjort oss i livet og på hvilken måte vi er opplært til, og reagerer på disse erfaringene er en tillært prosess. Våre foreldre og samfunnet rundt oss har en veldig stor innflytelse på dette. Erfaringene vi har gjort oss kan være svært kraftige og har i de tilfellene stor påvirkningskraft, eller de kan være begivenhetsløs og ha liten innflytelse på oss. Svært ofte er det slik at vår tolkning av en opplevelse er viktigere for oss, enn den egentlige opplevelsen som vi har hatt.

Som regel er de fleste «Chimper» dominert av arv med noen innspill fra miljøet rundt oss. Mens de fleste «Human» er dominert av miljøet/omstendigheten med noen innspill nedtegnet fra arv. Vår «Computer» er en god miks av begge to. Alle tre er forskjellig, og når de samarbeider, vil dette være den virkelige personligheten du viser verden. Så av og til viser du deg som «the Chimp» og andre tider viser du deg som «the Human». Ikke så rart at vi til tider kan føle at vi har en splittet personlighet. Den virkelige personligheten, som er den ekte deg, er «the Human». «The Chimp» mer eller mindre «hijack» deg, og presenterer noe som ofte ikke er hva du ønsker, og dette er ikke den virkelige deg.

 

ANDRE FAKTORER SOM BIDRAR TIL DIN PERSONLIGHET

Hvor fleksibel og tilpasningsdyktig du er i forskjellige situasjoner vil også bestemme hvor suksessfull du vil være i dine kontrollerte virksomheter. Repeterte inngrodd adferd, eller vaner, er som regel akseptert som den måten din personlighet blir vist på, så adferd er ofte verdt å endre på, dersom disse er uhjelpsomme. Det er klart at den tankegangen du har, bygget inn i din «Computer», vil også bidra til den personligheten du har og påvirke hvordan «the Human» og «the Chimp» tenker og handler. Mennesker som har et positivt bilde av dem selv og av andre, og som lever i en verden som oppleves som behagelig, har også mer sannsynlig den samme type personlighet.

 

SÅ HVEM ER DU?

For å finne ut hvem du egentlig er som person er lett å gjøre. Om du skriver en liste over alle tingene du skulle ønske du var, som rolig, medfølende, fornuftig, positiv, selvsikker og lykkelig/glad, da er alt dette den personen du i virkeligheten er. Alle avvik fra dette er kapringer fra «the Chimp». Dette er viktig at du forstår. NB! DEN PERSONEN DU ØNSKER Å VÆRE ? ER DEN PERSONEN DU I VIRKELIGHETEN ER! 

Det er viktig at du forstår at du rett og slett blir kapret av din «Chimp», og derfor trenger vi rett og slett å stoppe dette. Det som skjer er at du bare prøver å være deg, «the Chimp» forstyrrer eller kaprer deg med følelser eller emosjonelle tanker og får deg til å presentere deg for verden på en måte som du egentlig ikke ønsker. Dersom din «Computer» har «Gremlinser» i seg, da kan til og med «Computeren» påvirke deg til å oppføre deg på måter du ikke ønsker. Dersom du ikke gjenkjenner denne kapringen da kan du bli desillusjonert over deg selv, og føle at du alltid feiler. Dette igjen vil føre til at du «banker deg selv opp». Dette er helt meningsløst å gjøre. Å banke seg selv opp for at du feiler eller selvhat er destruktivt og en meningsløs måte å bruke tid og følelser på. 

Jeg vil heller at du ser deg selv som den personen du ønsker å være, men «the Chimp» og noen «Gremlinser» stopper deg fra å gjøre dette. Men med å forstå dette kan du komme deg videre ved å bli frustrert over «Chimpen» din og «Gremlinsene» og ikke deg selv, og deretter jobbe med å håndtere din «Chimp» og kvitte deg med «Gremlinsene». Dette er mye mer konstruktivt. 

La oss gå videre og glemme denne kapringen fra «Chimpen» din, og konsentrere oss om deg istedenfor. La oss si at du på «ønsker å være»-listen din har: ærlig, lykkelig, trygg, pålitelig og vennlig osv. Sjansen for å være lykkelig, rolig og de andre tingene du ønsker, selv uten «Chimp» aktivitet, er liten med mindre du jobber med saken. De fleste av oss har kapasitet til å være lykkelig og rolig, men vi har ikke utviklet denne siden av vår personlighet. For å utvikle deg selv til den virkelige deg, vil ta tid og krefter. De egenskapene du ønsker skal blomstre inne i deg, du trenger en handlingsplan for bringe dem frem. De finnes i deg, men vil sannsynligvis bare komme frem ved noen få anledninger. Nå er tiden for å la dem komme frem det meste av tiden. Du kan nå jobbe ut en plan for hvordan.

 

Jeg har fått spørsmålet: «Hvordan forandrer du mennesker?» Svaret på dette er: «Jeg kan ikke. Jeg hjelper mennesker med å håndtere deres «Chimp» og justere og vedlikeholde deres «Computer». Jeg har ikke forandret deres «Chimp». Det kan jeg ikke, og jeg prøver ikke heller. Men, når andre håndterer sin «Chimp» og vedlikeholder sin «Computer», da kommer den virkelige personen frem.»

HVORDAN FORSTÅ OG FORHOLDE SEG TIL ANDRE MENNESKER

Jeg jobbet med en mann en gang, som forstod «the Chimp»-modell, men som fremdeles hadde problemer med sin kone. Han fortalte at hun til tider var vanskelig med ham, og sa ubehagelige ting, og deretter bad hun om unnskyldning. En dag gikk det opp for ham at også hun hadde en «Chimp», som av og til kom ut av kontroll. Hennes «Chimp» kunne plutselig ta over gi kommentarer som hun senere angret, fordi hun hadde mistet kontrollen til sin «Chimp». Han ville da reagere til hennes «Chimps» bemerkninger og bli en «Chimp» selv. Det var da deres to «Chimper» som snakket sammen, og ikke deres to «Human».

 

Å FORSTÅ HJERNEN OG PERSONLIGHETEN TIL ANDRE I DIN VERDEN

Det er opp til deg om du ønsker å prøve å forstå andre, men det vil alltid være til din fordel å gjøre dette. For eksempel dersom du hadde en katt ville du ikke gått rundt å kastet pinne til den, og blitt frustrert over at katten ikke løp og hentet den. Og hadde du hatt en hund ville du ikke forventet at den lå på sofaen hele tiden uten å ville gå på tur. Nei, du må forstå ditt kjæledyrs behov. Så det å forstå personen foran deg, og jobbe med realistiske forventninger, vil hjelpe deg til å hjelpe dem og dette vil også hindre deg fra å bli frustrert. De som har urealistisk forventninger til andre, blir frustrert, sinte eller opprørte, og kommer sannsynligvis ingen vei, og ender ofte opp med å se ganske tåpelige ut.

 

Dersom du møter noen for første gang, og de er stille og er uinteressert i samtalen din, da vil du sannsynligvis se dem som uhøflig/frekk og jeg ønsker da ikke å bli kjent med dem eller møte dem igjen. Men, jeg har da gjort opp min mening og dømt dem uten å vite hele sannheten om dem. For eksempel har jeg antatt at denne personen ikke er distrahert på noen som helst måte, og at det ikke er noen underliggende grunn for at de skulle være uengasjert i forhold til meg, og jeg har også antatt at de vet at deres mangel på engasjement irriterer meg.

Men uansett, denne personen kunne nettopp ha mottatt dårlige nyheter, ha smerter på noen vis eller det kan være en annen grunn som gjør dem fjern, som ikke under noen omstendigheter har med meg eller samtalen vår å gjøre. Dersom vi bruker tid på å sjekke opp faktaene først, da ville jeg ikke dømt denne personen på samme måten. Det er alltid nyttig å huske på at hver eneste person lever i sin egen verden, og at akkurat denne tiden kanskje ikke er bra for han eller henne.  Å finne ut litt om verden de lever i, eller å akseptere at det kan være påvirkninger som du ikke er klar over, kan bidra til å hjelpe å stoppe forutsetningene du skaper deg.

En gylden regel for å forstå andre mennesker og situasjoner er å ALLTID prøve å etablere FAKTA før du gjør opp din konklusjon.

 

Ikke aksepter informasjon om noen andre, med mindre det kommer direkte fra den personen. Å ha forutinntatte forventninger av andre mennesker kan til tiden være rimelig. For eksempel, det vil være rimelig å forvente at noen er høflige mot deg, men ikke vær sikker på det. Det vil være urimelig å forvente at noen aldri gjør feil. Det er mange forventninger som vi plasserer på mennesker som kan føre oss til å bli urolige. For eksempel, å ha en forventning om at en venn er en som aldri vil skuffe oss eller krangle med oss er latterlige forventninger. Noen som har slike forventninger har sannsynligvis ikke mange venner, om noen i det hele tatt.

 

Av og til kan forventninger knyttes til forhåndsdømming. For eksempel, tror du kanskje at eldre mennesker er kloke, og derfor har du en positiv forventning overfor eldre mennesker, dersom du er ute etter råd. Dessverre kan slike forhåndsdømming føre til problemer, fordi selv om noen eldre mennesker er kloke, er det mange som ikke er det. Dersom du møter noen, og du ikke har noen forutinntatte ideer om dem, og ikke forhåndsdømmer dem, da er du mer i stand til å engasjere deg konstruktivt med dem og å finne ut hvem vedkommende virkelig er.

 

FØRSTEINNTRYKK

Førsteinntrykk er kjent som det viktigste inntrykket. Når vi møter noen, tar vi til oss mange ting inkludert deres oppførsel/holdning, hvordan de kler seg, deres holdning, tonefallet i stemmen deres og hva de sier. I alle nye situasjoner går blodomløpet i hjernen direkte til din «Chimp», fordi de er en potensiell trussel. Da din «Chimp» møter denne personen, tolker den disse ledetrådene, og finner ut hvilken type person dette er. Forskning viser at dersom din «Chimp», tar feil av disse førsteinntrykkene, vil det ta sju andre møter med denne personen, før den vil endre sin mening om denne personen. Dersom din «Chimp» ikke er fleksibel, eller er forhåndsdømmende da kan det til og med ta enda lenger tid, fordi du har inngrodde «Gremlins» som styrker «Chimpen» sine antagelser. Dette er grunnen for at noen aldri endrer førsteinntrykket sitt, selv om det er feil.

 

FORSKJELLEN MELLOM «THE HUMAN» OG «THE CHIMP» I BRUK AV BEVIS

«Humans» ser etter bevis og deretter lager den seg en konklusjon. «Chimp» lager seg en konklusjon, og deretter leter den etter  bevis som støtter opp konklusjonen den laget. «Chimpen» sin feil er derfor å ta en beslutning om noen, og deretter lete etter bevis for å støtte sitt syn på denne personen. Det er en selv-oppfyllende profeti. Dette er ren emosjonell tenkning.

 

HVORFOR ØNSKER DU Å FORSTÅ ANDRE?

Før du prøver å forstå andre, spør deg selv først hvoorfor du ønsker å gjøre dette, og hva du ønskker å oppnå. Jeg antar at din «Human» ønsker å forstå dem, slik at du kan ha et bedre personlig forhold til dem, noe som menes med at du kommer til å være mer tolerant og kanskje sannsynligvis inngå kompromisser, og til en viss grad fire på noen av dine egne behov og etterspørsel etter dem. Du kommer til å være mer tolerant, og til en viss grad vise kompromiss. Det er usannsynlig at du kommer til å forstå noen dersom du lar din «Chimp» få følge sin agenda. Din «Chimps» agenda vil mest sannsynlig være dømmende mot dem, og være intolerant mot alt som ikke er enig med ditt syn på saken, og på hvordan den mener tingene burde være. «Chimper» er hovedsakelig lite fleksible og svært intolerante mot andre. «Humans» er i motsetning typisk tolerante og fleksible og prøver å forstå andre mennesker. Så hvor står du? Og hvor ønsker du å være?

 

For å få bedre forståelse av andre, er du nødt til å bli fordomsfri og være forberedt på å se dem i et annet lys, hvis ikke vil ingenting forandre seg. Det neste er at dersom du ønsker å bygge bro med noen, da er det du som må bygge broen. Ikke forvent at noen kommer til å hjelpe deg å bygge den med deg, fordi at dersom du forventer noe, er det svært sannsynlig å bli skuffet. Dette er ditt valg og din beslutning. Tenk over hva jeg sa. Dersom du går inn i et forhold med krav eller forventning, at den andre personen skal gjøre noe mot dette forholdet, da vil du sannsynligvis bli skuffet.

Jeg sier ikke at du skal gjøre all jobben selv, jeg sier at når du forventer å få noe tilbake, kan du få problemer. De fleste mennesker hjelpe deg å bygge bro, når du først har startet prosessen. Men om de ikke gjør det, så fortsett uten krav eller forventning inntil du mener du har gjort nok. Det er ditt valg om forholdet er verdt å investere i eller ikke.

 

NØKKELPOENG: Suksessfulle mennesker stiller ikke krav til andre, men ordner motiv for at «the Human» i den andre personen kan respondere, og ikke deres «Chimp». Husk på dette når du har med andre mennesker å gjøre: Hvordan vi nærmer oss dem, og hvordan vi kommuniserer med dem, vil påvirke hvordan de svarer oss tilbake. Bringer du frem «the Human» eller «the Chimp»?

 

HA REALISTISKE FORVENTNINGER OM ANDRE

En av de verste tingene vi kan gjøre for å ødelegge hvilket som helst forhold er å ha urealistsike forventninger om andre personer. For eksempel: Det vil være rett og rimelig å forvente at noen du møter viser deg respekt mot deg ved å høre på hva du har å si, være hyggelig og samarbeidsvillig. Men det ville være urimelig å forvente at de skal være interessert i deg eller i det du sier, gjennom å vise entussiasme, stille spørsmål og oppmuntre deg. Det ville være en bonus!

 

Dersom du er frustrert overfor noen, da må du se på hvilke forventninger du har til vedkommende, og se om de er fornuftige. Mål ikke ?rimelig? ut fra din egen standard, for deretter å pålegge din standard på andre, fordi alle har forskjellige standarder. Men hvordan noen ønsker å bruke sin tid eller velger å oppføre seg i sitt personlige forhold til deg, er helt opp til dem. Du har alltid din rett til å gå din vei.

 

Dersom du tar fem mennesker fra befolkningen og spør dem om de liker deg eller forstår deg, da vil du sannsynligvis få følgende respons: En av dem vil like deg, og forstå deg uansett hva du gjør eller sier. De vil være på din side. En av dem vil mislike deg, og heller ikke forstå deg, uansett hva du gjør. Tre av dem vil være mer balansert og vil se deg i et objektivt lys.

Dette viser at du må akseptere at det er flere millioner mennesker i hvert av disse kategoriene, så forvent at du har fiender som er imot deg og som ikke liker deg, og kritiserer deg uansett hva du måtte gjøre. Ofte er disse menneskene svært usaklige og sier klart og tydelig ifra, men det er ingenting du kan gjøre med det. Prøv å overse urettferdig kritikk mot deg.

• Å få det beste ut av folk, avhenger ut av hvordan du nærmer deg dem, og hvordan du forstår dem.
• Å ha forutinntatte ideer og holdninger om andre mennesker  eller forventninger om dem, kan skade hvordan du forholder deg til dem.
• De beste forholdene er de hvor du aksepterer personen slik som vedkommende er, og jobber ut ifra dette.
• Gå vekk fra mennesker som har adferd eller oppfatninger som du ikke kan akseptere.
• Invester mye i de menneskene som du bryr deg om.
• Med en av fem regelen menes at du er nødt å akseptere at noen mennesker kommer du aldri til å blidgjøre, og de kommer aldri til å like deg, og dette trenger ikke å ha noe med deg å gjøre.

Det er viktig å ha de riktige menneskene i troppen sin, og også vite hva som er konsekvensene av å ha feil personer i troppen. Å ha en støttende gruppe vil også stabilisere hvordan du jobber med andre mennesker utenfor gruppen.

 

FORMÅLET TIL EN TROPP (Hva er en tropp?)

En tropp er en liten gruppe mennesker. Disse menneskene vil hjelpe og skape utvikling for deg, men viktigst av alt er at du kan stole på dem og de står alltid bak deg og støtter deg. Når du har ryggen mot veggen, ønsker disse å hjelpe deg.

 

Bortsett fra å ønske kameratskap, både «Human» og «Chimp» ønsker en tropp velkommen av forskjellige grunner. En tropp er noe som nesten alle «Chimper» trenger. Troppen er noe nesten enhver «Human» ville like å ha. Så her er det en forskjell. Dette er viktig fordi «the Chimp» og «the Human» velger medlemmene til troppen av forskjellige grunner. Ettersom de ønsker å velge ut forskjellige medlemmer til gruppen kan dette utgjøre store konsekvenser.

 

• –          Hvorfor føler jeg alltid for å tilfredsstille andre?
• –          Hvorfor bekymrer jeg meg så mye over hva andre tenker?
• –          Hvorfor føler jeg alltid et behov for å imponere andre?

 

HVORFOR «THE CHIMP» TRENGER EN TROPP

La oss starte med «Chimpen». En vill sjimpanse tilhører en tropp. Uten en tropp vil en enslig sjimpanse ha store problemer med å overleve. Dette fordi den vil være ett lett bytte for et rovdyr eller en fremmed sjimpanse-flokk å fange den. Dersom den er en del av en tropp, da er det mange aktsomme ører og øyne som kan gjøre den trygg. Derfor er det instinktivt for en sjimpanse å forsikre seg om at den tilhører en tropp. Dette er en av de mest kraftfulle drivkreftene som en sjimpanse har.

 

Drivkraften til din indre «Chimp» er å finne en tropp er om lag like sterk, og den vil forsøke å finne mennesker som kan beskytte den. Behovet for å tilhøre en gruppe er så kraftfullt at vi ofte legger kompromisser for våre liv og livsstil for å bli en del av en gruppe. Tenk hvordan tenåringer handler når de når en viss alder, og de beslutter at de ikke trenger foreldre lenger. De vanligvis samler seg sammen i grupper med individer som har like kleskoder og lignende. Dersom lederen for gruppen skifter farge på sokkene, gjør resten av gruppen det samme. Alle som faller ut av gruppen er vanligvis knust og fortvilet. En person som forårsaker trøbbel for gruppen, blir vanligvis ekskludert. Å bli ekskludert fra gruppen betyr nesten alltid den sikre død for den indre «Chimp».

 

Med dette i tankene, kan du forstå hvor viktig , og hvor sterkt behovet er for å bli akseptert og godkjent av troppen. Din indre «Chimp» forteller deg at det er farer overalt, og at du må tilhøre en tropp. For å bli værende i troppen, må du bli sett på som et så sterkt individ som mulig, og imponere alle hele tiden. Du må være sikker på at du er populær (gjøre alle fornøyd), og viktigst av alt er det at du må forsikre deg om at andre tenker positivt om deg (du må bry deg med hva andre tenker om deg). Dette gir et bra svar på de tre spørsmålene ovenfor. Resultatet av denne tropp-driven er at «the Chimp» legger til et par «Gremlinser» inn i «the Computer». Disse overbevisningene er slike som: «Jeg må tilfredsstille alle andre», «Jeg må imponere andre hele tiden.», «Jeg må aldri gjøre feil i noe.», «Alt er viktig.» osv. Vi begynner underbevisst å tro på dem, og prøver å leve opp til disse «Gremlinsene». Tropp-drivkraften er hovedgrunnen bak disse overbevisningene , men du kan endre disse, programmene inn mer hjelpsomme «Autopiloter» istedenfor.

 

HVORFOR «THE HUMAN» ØNSKER EN TROPP

Som en «Human» baserer vi våre overbevisninger på samfunnsverdier. Vi liker å dele og jobbe med andre og de fleste «Humans» ønsker å bygge et samfunn, hvor alle blir tatt vare på, spesielt de sårbare. «The Humans» liker selskapet med venner og respekterer og har medfølelse for dem. «The Human» liker å være populær og å bli godkjent av andre, men erkjenner at du ikke bør være bekymret for hva andre tenker om deg, og at du ikke bør være bekymret hvis andre er ulykkelig, fordi det er deres ansvar å gjøre dem selv lykkelig og ikke ditt. Så «the Human» deler mange av ønskene til «the Chimp», men av helt andre grunner.

 

«CHIMPEN» VELGER SIN TROPP

Din «Chimp» ser etter sterke individer som kan gjøre troppen sikker og trygg. Dersom din «Chimp» er en naturlig leder (en av fire av oss har dette), vil den se etter sterke etterfølgere. Derssom din «Chimp» ikke er en naturlig leder, da vil den lete etter en leder-skikkelse. Det er dermed ingen overraskelse at «Chimpen» ser etter helter eller etter de som er populær.

 

Din indre «Chimp» vil altså sannsynligvis se etter «Chimper» med inflytelse og rikdom, fordi «Chimper» som besitter disse egenskapene er «Chimper» som kan øke styrken på deres tropp og tilby deg sikkerhet. Din «Human» vil også ønske å finne velstand, men av andre grunner.

 

«The Chimp» vil derfor velge sine medlemmer basert på hva de kan tilby den, eller på hva den andres «Chimp» kan tilby av «Chimp»-oppfyllelse. «The Chimp» velger ut ifra utseende, og ofte på andre overfladiske kvaliteter. «Chimper» ser også etter likhetsstrekk ? som tilbyr en form for sikkerhet og en form for oppmuntring. For eksempel dersom du møter noen fra den samme byen som deg, eller du og den andre har opplevd noe tilsvarende i livet, da vil din «Chimp» dra deg mot denne personen. Deres «Human» kan ha lite til felles, men «the Chimp» føler en form for trygghet og av den grunn vil dere akseptere hverandre. Vår «Chimp» vil avvise mennesker som er veldig ulike oss eller som har svært ulik bakgrunn. Felles opplevelser og bakgrunn er faktorer som hjelper oss å danne en tropp, men de kan lede oss til å forme feilaktige tropper.

 

Dersom vi finner noen vi beundrer, eller som andre ser på med høy aktelse, vil vår «Chimp» ha en tendens til å glemme deres personlighet. «The Chimp» vil ønske å trekke dem til deres tropp. Når vi faktisk blir kjent med dem, vil vår «Human» tenke: «Jeg beundrer kanskje deres evner, men det er ikke noen hyggelig person dette her.» Så vi forandrer mening og utelater denne personen fra troppen vår.

 

Vokt deg for å la din «Chimp» få avgjøre hvem som skal tilhøre troppen din. Bare fordi noen har bodd i samme by som deg eller at noen deler de samme opplevelsene som deg, er beundringsverdige eller rike, betyr ikke at de hører til i din tropp. Din «Chimp» jobber gjennom følelser for å velge sin tropp, men de han være upålitelige. Det er derfor viktig å forstå hvem vi bringer inn i troppen og hvorfor ? hvilken rolle fyller vedkommende. Husk at førsteinntrykket blir skapt av din «Chimp», og kan være feil. Vi kan risikere å ekskludere viktige tropp-medlemmer eller inkludere forstyrrende og upassende medlemmer.

 

«HUMAN» VELGER SIN TROPP

«The Human» har en helt annen agenda. Vår indre «Human» ønsker å omgi seg med likesinnede mennesker, som kan tilby vennskap og kameratskap. «The Human» velger disse menneskene som besitter kvalitetene som blir funnet i «the Human»-senter. Disse kvalitetene er kvaliteter som integritet, ærlighet, uselviskhet, anger, positive tanker, humoristisk sans osv.

 

Disse menneskene vil gi næring og utvikle oss som mennesker gjennom å prøve å forstå oss, se til oss og til tider konfrontere oss med virkeligheten og våre fremtidsutsikter og vaner. Vi ser også etter «Humans» som er pålitelige og forutsigbare. Forutsigbare mennesker menes med mennesker som er gode til å lede sine «Chimper».  De ganger «Chimpene» kommer til syne, er sjansen tilstede for å bli angrepet av den. «The Human» ser derfor etter likesinnede mennesker som har felles religiøse oppfatning og vennskap.

 

Å FÅ DETTE RIKTIG ELLER FEIL

Som vi her ser, er det to i deg som ønsker å velge dine tropper ? «the Human» og «the Chimp». Din «Human» jobber gjennom logikk, og ser etter mennesker med humanitære kvaliteter, og den velger sine tropper ut ifra humanitære kvaliteter som det mulige nye gruppe-medlemmet besitter. Motsatt bruker «the Chimp» følelser og emosjonelle tanker og ser etter mennesker som besitter svært overfladiske kvaliteter slik som utseende og makt. Å skape riktig balanse er derfor ikke alltid like enkelt.

 

Å bringe inn i troppen din, mennesker som ønsker å skade deg, er derfor ikke en smart beslutning å ta, så det kan være lurt å investere litt tid på å definere hvilke tropp du ønsker å ha. Troppens størrelse avhenger av hvem som er tilgjengelige og hvem som passer inn. Noen mennesker kan være komfortabel med å bare ha sin partner i sin tropp, mens andre ønsker å ha en stor tropp. Det er ditt valg ? her finnes det ingen regler.

 

 Å OPPRETTHOLDE TROPPEN OG ROLLER I TROPPEN

Troppen trenger vedlikehold. Det er viktig at du ser etter medlemmene i troppen din. For å gjøre dette , må du gjenkjenne deres behov og prøve å møte disse. Hvert medlem av troppen din vil spille en rolle i dine øyne også en rolle i din «Chimps» øyne. Et av problemene ved å opprettholde troppen din er å sørge for at du ikke pålegger en rolle på noen som ikke kan oppfylle den rollen. For eksempel, de fleste mennesker har et behov for en fars og en mors figur, og deres foreldre vil vanligvis fylle dette behovet. Men, under visse omstendigheter er ikke våre foreldre tilstede, så vi pålegger denne rollen på noen andre. Dette kan være en omsorgsfull sjef, eller en profesjonell figur som en doktor eller en sykepleier/hjelpepleier. Å pålegge en rolle på feil person, fungerer sjelden. Når vi pålegger en rolle på noen andre med en forventning om hva de bør gjøre i den funksjonen, og rollen ikke blir utfylt slik du forventer at den burde, kan lede til frustrasjon og til og med sinne, eller kan risikere at mennesker krysser profesjonelle grenser. Det er viktig at når roller er blitt etablerte, at dere begge er enige om forventningene.

 

Når roller blir forvirrende blir det vanligvis konflikt. Dersom du forstår rollen andre tar, og rollen du tar for dem, så er det mye større sannsynlighet for gode relasjoner, familie-enheter og arbeidskolleger osv til å fungere harmonisk uten emosjonelle responser og konflikter.

 

En svært viktig rolle i troppen er lederrollen. Både «Chimpen» og «the Human» ønsker og trenger en leder, men av forskjellige grunner. «The Human» kan trenge dette for støttens skyld, en mentor og en tilrettelegger, mens «the Chimp» trenger en sterk og dominant leder for beskyttelse og til å lede troppen gjennom ulike slag.