UBEVISST INKOMPETENT – Dette er det første steget for å bli en kompetent person på et område. Du har ikke peiling på dette området, men du vet det ikke selv. Du vet ikke, at du ikke kan. Når jeg forteller deg at dette er det første steget til å bli en ekspert, vil dette samtidig fortelle deg at jeg tror du og jeg kan bli kompetente eksperter på nesten hva som helst vi ønsker. Du kommer jo ikke lenger ned på skalaen enn du er nå. Det er et ordtak som sier: “Alle eksperter var en gang en nybegynner.”
BEVISST INKOMPETENT – Dette er det neste steget. Nå har du oppdaget at du ikke vet hva du driver med. Du vet, at du ikke kan. Så til deg som akkuart nå har begynt med noe helt nytt, og sliter med selvtillit og tro på deg selv, fordi du ikke forstår hva du driver med – fortvil ikke. Du er allerede klatret opp på nivå to. Det er jo akkurat som at du er kommet godt i gang. Du har innsett at her trenger jeg faglig påfyll, fordi dette trenger jeg å lære. Så alt du har prøvd eller tenker å prøve, men som du vet at du ikke mestrer, du er kommet godt i gang med læringen. Du er allerede på nivå to.
BEVISST KOMPETENT – Dette er første steget du kommer til som en opplært person. Du er kanskje ikke noen ekspert enda, men du begynner å få taket på fagområdet. Du får det til, så lenge du er fokusert på arbeidsoppgavene. Men du kan ikke gjøre andre oppgaver samtidig. Du kan ha venskeligheter med å holde gående en samtale, samtidig som du holder på med oppgaven. Fordi oppgaven krever dine bevisste tanker og konsentrasjon. Det blir litt som med et lite barn som akkurat har lært seg å knyte skoene sine. Barnet får det til, så lenge det ikke blir forstyrret, men dersom du snakker til det samtidig som det prøver å knyte skoen sin, da blir det krøll.
UBEVISST KOMPETENT – Dette er det absolutt høyeste nivået. Du er ubevisst kompetent. Det vil si at du kan gjøre oppgaven uten at du tenker for mye over hva du holder på med. Som for eksempel å kjøre bil. I alle fall dersom du kjører din egen bil, og spesielt på kjente veier. Har du kanskje noen gang oppdaget at du setter deg i bilen og kjører til et sted, og plutselig så var du framme? Du glemte deg helt bort, men du kom fram likevel. Dette er et typisk eksempel på at du er ubevisst kompetent. Det var noe utenfor din bevissthet som passet på at du og bilen din kom fram dit du hadde tenkt deg.
Når du er ubevisst kompetent, kan du gjøre andre ting samtidig som du utfører arbeidsoppgaven din. Du kan holde en samtale, eller snakke i telefonen, eller følge med på en lydbok samtidig som du utfører oppgaven din. Altså du kan bruke dine bevisste tanker til noe annet, samtidig som du utfører den bestemte oppgaven. Du er blitt en ekspert på dette området. Du er UBEVISST KOMPETENT. Dette bør være målet ditt innenfor dine viktigste oppgaver. Jo bedre du kan noe, jo mindre bevisst konsentrasjon trenger du for å utføre oppgaven.
Har du noen gang hatt planer om å skrive tidenes beste blogg-innlegg? “Jeg skal skrive det beste blogg-innlegget som noen gang er skrevet. Og jeg skal skrive det ikveld.” GLEM DET! Du kommer ikke på de beste ideene dine på kommando.
I følge Jamie Smart (en engelsk forfatter og foredragsholder) viser forskning at det er tidspunkt og steder vi mennesker er mer kreative enn andre. Og kanskje er det helt motsatt av hvordan du trodde det var? Vi er nemlig ikke mest kreativ når vi prøver å være det. Når du setter deg ned foran PC`en for å skrive et nytt innlegg, og tenker så det knaker, da er det lite sannsynlig at du kommer fram med noe meget smart. De beste ideene dukker mer sannsynlig opp når du ikke er forberedt på dem. De dukker bare opp når de selv føler for det.
DE VANLIGSTE TIDSPUNKTENE
I følge undersøkelser emnet er dette de mest vanlige plassene og tidspunktene:
Når du er på ferie, og ikke tenker jobb.
På vei til og fra jobb/skole.
Når du er i dusjen.
Når du trener/løper
Akkurat før du sovner
Rett etter at du våkner.
Jeg har selv flere ganger opplevd dette som sant for meg. Mine beste ideer får jeg når jeg er minst klar for dem. Derfor har jeg begynt å bruke teknikker som gjør at jeg klarer å fange dem opp likevel, selv om jeg ikke har skrivebok eller PC tilgjengelig. Jeg er blitt en super mobil-skribler. Telefonen har jeg jo nesten alltid for hånd, så når ideer dukker opp, da åpner jeg notat-appen på mobilen min og skriver alt jeg klarer helt til ideen min er fanget så ord-rett som mulig.
For det er nemlig det som er den største problemet, at når ideen om det nye blogg-innlegget dukker opp, så dukker det opp nesten ferdigskrevet. Og har du ingenting å fange det opp med, da kommer du aldri til å klare å formulere det like bra senere. Ideen om hva du burde skrive om, vil du sannsynligvis huske også senere, men setningene og artikkelen i sin helhet, blir mye dårligere. Det forteller i alle fall mine erfaringer.
Ideen om dette innlegget for eksempel fikk jeg en dag jeg satt å spiste frokost. Var ikke i nærheten av å tenke blogging i det hele tatt. Men plutselig så tvinger noe meg til å ta fram mobilen, og da var det bare å skrive helt til alle tankene var fanget opp på mobilen. Det er bedre å skrive for mye og feil, enn å tenke at du kan ta det igjen senere. Fordi senere kommer sannsynligvis aldri. Og ja, også jeg har tapt endel artikler fordi jeg ikke var klar for å notere når ideen dukket opp.
Spesielt har jeg fått mange ideer rett før jeg skal til å sovne. Så jeg har alltid telefonen i nærheten, bare sånn i tilfelle jeg må bruke den. Men vet at du egentlig ikke skal bruke mobilen rett før du sovner. Men hva skal jeg gjøre da? Gi slipp på de beste innleggene?
Det finnes en formel som vi alle må gjennom, dersom vi ønsker å bli virkelig god på noe. Jeg kaller den “de fire nivåer av kompetanse”. Uansett om du skal lære å kjøre bil, bli fotball-proff, ta ingeniør-studiet eller har en drøm om å bli skuespiller i Hollywood. Du kommer ikke unna disse fire stegene, så du bør brette opp ermene. La jobben begynne.
UBEVISST INKOMPETENT – Helt i starten, når du begynner med noe nytt, er du helt uten kunnskap om det du ønsker å lære. Du er “ubevisst” “inkompetent”. Det vil si at du vet det ikke selv, men du har ikke peiling på hva dette går ut på. Av den grunn, er det ikke noe du går rundt å tenker på heller. “Du har ikke peiling, men du vet det ikke selv.”
BEVISST INKOMPETENT – Når du så smått begynner å sette deg inn i hva dette er for noe, da finner du fort ut at dette er noe du ikke kan. Det kan være du skal begynne i en ny jobb, eller kanskje du skal begynne å studere et nytt fag. Felles for dem begge, er at du må lære alt fra bunnen av. Du har ikke peiling, men nå har du i alle fall funnet det ut. Det er lett å bli demotivert, og tenke som så at dette er ikke noe for meg – men gjør ikke det. Det er helt naturlig å oppleve det du gjør nå. Du er helt grønn på området. Men ingen grunn til bekymring, alle starter slik. Alle blir vi født inn i denne verden uten noen form for kunnskap.
BEVISST KOMPETENT – Det neste steget heter “bevisst kompetanse”. Etter en stund med faget, begynner du å forstå mer og mer. Det begynner å bli interessant. Hvor lang tid det tar fra du er “bevisst inkompetent” til du begynner å oppleve dette tredje steget, varierer fra person til person og fra fagområde til fagområdet. Men hit kommer du dersom du holder ut, og setter deg målsetningen å lære noe hver dag. De fleste mennesker holder ikke ut særlig lenge, når de prøver nye ting, men dropper ut før de blir gode på et fagområde.
Jeg vil selv advare deg mot å tenke tanken at du bør kunne alt. Du kan ikke bli best i alt. Velg deg derfor ut det området som interesserer deg mest, selv om du ikke kan noe som helst fra før innenfor ditt drømme-emne. Da jeg begynte å lese personlig utvikling, hadde jeg ikke snøring i hva det gikk ut på, men jeg hadde en sult etter å lære, og jeg ville bli best. Det var dette jeg ønsket å lære meg, å bli suksessfull på området – suksess, motivasjon og hvordan jeg kunne hjelpe andre til å bli bedre, slik at andre fikk et bedre liv.
Litt etter litt vil du oppleve å mestre og å forstå mer og mer av ditt ønskede fagområde, og hva er vel mer motiverende enn å oppleve suksess innenfor det området du drømmer om å engang kunne leve av. Tenk å kunne leve av lidenskapen sin. Det kan du, men du må gå alle stegene. Du vet at livet er langt.
Som Tony Robbins sier det: “De fleste overvurderer hva de kan gjøre på ett år, men undervurderer så til de grader hva de kan få til på ti.”
UBEVISST KOMPETENT – Så endelig har du kommet til det fjerde steget. “Ubevisst kompetanse”. Nå er de rette tankene blitt en del av deg. Det er det mest naturlige i livet ditt. Alt du sier innenfor dette området er pur kvalitet. Mennesker begynner å oppfatte deg som en ekspert. Du trenger ikke tenke så mye gjennom hva du skal si, for å lære andre om temaet, fordi det er logisk for deg hvordan tingene fungerer.
Det er som når du har kjørt din egen bil i ti år. I tankene dine er dette blitt gjort om til en ting – Sett deg i bilen og kjør. Da du begynte dine første læretimer var dette 40 forskjellige ting du måtte tenke på, og det aller meste krevde full konsentrasjon fra deg. og kanskje tenkte du “Dette får jeg aldr til.” Men nå er det verdens mest naturlige kompetanse for deg. Du kan til og med gjøre andre ting samtidig som du kjører.
Slik vil det også bli for deg når du har kommet deg gjennom de tre første nivåene av denne formelen. Når du er en mester, vil de rette tankene komme automatisk. Det vil være vært innsatsen du må legge ned, dersom du velger det riktige området for deg. Det er nemlig ikke meningen at vi skal leve middelmådige liv, som ikke inspirerer oss. Et liv hvor du bare gjør det de andre menneskene rundt deg ber deg om å gjøre, er ikke et liv du ønsker å leve. Finn ut hva du ønsker å bli god på, og begynn å gå stegene, slik at du kan oppleve livet du drømmer om.
1. VIT HVA DU ØNSKER Å BLI: – Ja, rett og slett ha en plan med livet ditt. Det er først når du vet hva du vil bli, at du begynner å se logikken i hvorfor du skal lese og studere. Dersom du er som alle de andre, som bare dilter etter dit hvor livet fører dem, da vil du ikke ha noen retning med det du driver med. Du blir som bladene om høsten – du bare driver av sted uten mål og mening. Ønsker du gode karakterer på skolen, må du vite hvor du er på vei – og hvorfor du ønsker nettopp dette.
2. TRO PÅ DEG SELV: – Dette er også et viktig punkt. Kanskje det viktigste, faktisk. En kjent fyr sa en gang: “Om du tror du kan – eller du tror du ikke kan, – så har du helt rett.” Dette var Henry Ford. Men han var ingen superdyktig skoleelev selv. Han fullførte faktisk ikke grunnskolen engang, og hadde derfor all verdens grunner til å gi opp de store drømmene sine. Men denne mannen visste at det ikke er meningsløs kunnskap og tåpelige fag som bestemmer hvordan mennesker kommer til å huske deg. Du kan når som helst i livet starte på nytt, og oppleve de største bragdene. Ikke gi opp den store drømmen din.
3. DRØM, OG TENK STORE TANKER: – Det er ingen som ønsker å føle seg ubetydelig og utrette vanlige prestasjoner. Små og ubetydelige mål, kommer aldri til å antenne gløden i ditt indre. Tenk stort – jo større jo bedre. Du vil jobbe fem ganger så hardt for å tjene 1 million i året, enn du gidder å jobbe for 500 000. Som den, i alle fall for tiden, kjente personen – Donald Trump – så enkelt sier det: “Skal du tenke – da kan du likså godt tenke stort!”
4. DU ER ALLTID I UTVIKLING: – Dette er de motsatte tankene av “å måtte prestere”. Du må ingenting! Mange tenker at på store hendelser som eksamen, oppkjøring, fagprøver eller fotballkamper, da må man være perfekt. Dette er feil. Du er alltid i utvikling. Det spiller ingen rolle om dine hardeste konkurrenter overgår deg i dag, fordi at du definerer ikke suksess ut i fra tidligere prestasjoner, men suksess er å lære noe nytt hver eneste dag – gjennom hele livet. Også kalt “Livslang Læring”. Å feile er faktisk første skritt til suksess, fordi da vet du hva du trenger å jobbe mer med. Ingen var mester i noe første gangen, men man lærer mens man går. Selv de aller beste, har en gang vært en amatører. “Den dagen du slutter å lære – det er dagen du begynner å dø!”
Til slutt noen ord om meg selv. Jeg gjorde de aller fleste feilene jeg skriver om her. Jeg hadde ingen mål og mening da jeg gikk på skolen. Hadde ingen gode lesevaner. Hatet faktisk (eller i alle fall mislikte stort) å lese lesker. Gjorde det jeg kunne for å unngå kjedelige timer foran lese og skrivebøkene. Som resultat fikk jeg heller ikke gode karakterer.
Men det var en veldig god venn av meg, som endret livet mitt. Han fortalte meg at han hadde tro på egenskapene mine. Han mente jeg kunne bli en av de beste på området “personlig utvikling” i Norge. Dette snudde alle tankene jeg hadde om meg selv, og ganske snart var jeg en lese-hest med gode rutiner. Jeg jobbet plutselig timer hver dag. Jeg drømte om å bli en betydningsfull person i framtiden.
Akkurat dette er det jeg ønsker for deg også, at du kan gjøre små endringer i tankene og vanene dine, slik at du oppnår et liv du kan være stolt av. Det eneste som står mellom dine “vanlige karakterer” og dine “drømme karakterer”, er tankene dine og troen på deg selv. Verden har bruk for dine evner. Men er du villig til å utvikle dem?
Den viktigste grunnen til at mennesker ikke oppnår ønskede resultater på skolen og i livet generelt, er at folk flest ikke vet hva de egentlig ønsker av livet. Når du ikke vet hva du vil – da vet du heller ikke hvorfor du skal legge ned den ekstra innsatsen som trengs.
Er du for eksempel bekymret for hvordan barnet ditt skal greie seg på skolen? Da stiller jeg et motspørsmål: Hvorfor skulle barnet ditt få det til på skolen? Hvorfor skal akkurat han eller hun stråle med gode karakterer? De fleste elever gjør jo egentlig så godt de kan, og det er ikke noen selvfølge at akkurat barnet ditt skal bli så mye bedre enn gjennomsnittet. Livet er egentlig ganske logisk, det meste som skjer oss i livet er mulig og sannsynligvis enkelt å forklare. Det er heldigvis slik at alt vi gjør, gjør vi av en grunn. Har du ingen grunn, gjør du heller ikke oppgaven. Ønsker du selv- eller at barnet ditt skal få gode karakterer, må du finne en grunn for dette. Hvis du tror at gode karakterer kommer av seg selv, tar du sannsynligvis feil.
Jeg er selv et eksempel på dette. Skolearbeid fikk jeg aldri til. Hvorfor ikke, lurer du kanskje på? Det var logisk, jeg hadde ingen grunn. Jeg visste ikke hva jeg skulle bli, visste ikke hva jeg skulle drive med når jeg ble voksen, og derfor ble jeg et offer for denne regelen. De aller fleste elever på skolen i dag, går på skolen og leser lekser uten å vite hvorfor de gjør det. Hvorfor skulle jeg da få gode karakterer? Det var jo så mye annet å bruke fritiden min til. Og slik er det for de unge i dag også. Det er faktisk mulig at det er verre, fordi de har så mange duppedingser de kan holde på med, som ikke fantes da jeg vokste opp.
Jeg strøk i tysk på videregående. Faktisk ble karakterene mine enda dårligere på videregående enn på ungdomsskolen. Og det er også helt logisk. For jeg hadde ingen grunn til å sitte flere timer med lekser når jeg omsider kom hjem etter endt skoledag. Jeg hadde ikke laget meg en grunn til hvorfor jeg skulle gjøre de. Det er kjedelig å lese lekser, i alle fall dersom du har alternative aktiviteter som dataspill og venner som virker mer fristende. Det er også kjedelig å trene, dersom du ikke har en MEGET god grunn for det. Det samme gjelder husarbeid. Det er kanskje enda vanskeligere å få gjort rydding og vasking dersom du ikke enten har en familie som forventer dette av deg, eller at du venter besøk som du ikke ønsker å framstå som en rotekopp for.
Men nå er ikke jeg misfornøyd med livet mitt. Jeg ble ikke en superstudent, fordi jeg hadde ingen grunn for å bli det. Først etter at jeg hadde fylt 25 år begynte jeg å fatte interesse for å lese og studere. Da hadde jeg jobbet på lager noen år, og var klar for å jobbe med å forbedre framtiden min. Så jeg startet med et studieprosjekt på kveldstid. Det klarte jeg fint, selv om dette tok ut av fritiden min. Men nå visste jeg hvorfor jeg gjorde det. Jeg hadde noe å våkne til. Det gjorde dagene mer meningsfylte. Jeg hadde et misjon i livet. Det gjorde at jeg gledet meg til hverdagene, fordi jeg følte at hver dag var viktig. Skulle jeg klare å bli ferdig til planlagt tid, hadde jeg ingen dager å miste. Slik blir man motivert av. Jeg visste at dersom jeg lykkes med dette, kom det til å skape forandringer for framtiden min. Og jeg visste at dersom jeg skulle klare prosjektet, da måtte jeg bli seriøs, og gå opp noen hakk i forhold til den personen jeg var før. Jeg ville vise verden at jeg var en person som fikk noe til hvis jeg bestemte meg for det.
Og det er dette som er hemmeligheten og forskjellen mellom de som lykkes i livet, og de som bare sier at de ønsker å lykkes. Forskjellen ligger ikke i hva de kan og er i stand til, men om de har en plan med livet sitt, og hvorfor de har denne planen. Det er her hele forskjellen ligger. Har du en plan med livet ditt? Har barnet ditt en plan med livet sitt? Og vet du hvorfor du absolutt, uansett hva som skjer, er nødt til å oppnå den?
Enkelt fortalt: Du trenger å vite hva du vil, og hvorfor du ønsker akkurat dette. Din grunn, ditt HVORFOR er fem ganger så viktig som å vite hva du må gjøre for å komme dit. Så det er ikke dine tidligere resultater eller karakterer som hindrer deg fra å nå målet, uansett hva målet ditt skulle være – men din grunn, altså hvorfor du ønsker å nå dette målet, som ikke er stort og viktig nok for deg.
Akkurat denne regelen gjelder for barna våre og skolearbeid. Barna dine kommer ikke til å oppnå de superkarakterene før det vet hva det vil – og hvorfor! Men fordelen denne regelen gir, er at når du først har funnet grunnen, vil karakterene bli bedre av seg selv.
GJØR TING ENKELT: Grunnen til at vi har problemer med å lære nye ting, er at folk prøver å forklare deg nye ting, med ord, uttrykk og gjenstander du ikke forstår eller kan på forhånd. De prøver å forklare deg noe nytt, med ord og utrykk du ikke har hørt eller har kjennskap til fra før. Ikke rart det virker gresk for deg. De kunne like godt ha forklart det på gresk – det gir like lite eller mye mening.
Nei, når du ønsker å lære bort noe nytt til noen andre (for eksempel dine barn), forklar hvordan ting fungerer, gjennom å bruke ord og uttrykk som den andre personen forstår og har kjennskap til fra før. Jo enklere, jo bedre. For eksempel kan du forklar verdensrommet med forskjellige frukt og bær. Det gir mening selv for et barn.
TENK LANGSIKTIG: Tenk alt du gjør med et langsiktig perspektiv. Når du bare holder på lenge nok, så kommer du til å bli en ekspert på ethvert område du selv ønsker. Et år er 365 dager. Dersom du leser og studerer noe i “bare” en time om dagen, i ett år, har du 365 timer med erfaring om dette emnet. Gjør du det samme i 10 år til – er tallet oppe i 3500 timer. Det tar ca 10 000 timer å bli så god innenfor noe at du kan leve av det. Dersom du bare leser 1 time om dagen i 10 år, er du 36% til å bli en ekspert som kan leve av interessefeltet sitt. Men du er sannsynigvis blitt en anerkjent person innenfor området allerede etter 3 500 timer.
Det er nå helt opp til deg hva du ønsker å bli god på, for uansett hva du velger å satse på vil du bli bedre og bedre jo flere timer du legger ned av innsats. Det som er problemet til “vanlige” mennesker er at vi fra tidlig alder av, blir fortalt og oppdratt til at vi ikke må tro at vi noengang kommer til å bli et menneske av betydning. At vi må slutte å drømme, og begynne å gjøre som “vanlige” folk. Altså begynne å leve slik andre mennesker forteller oss, slik at vi kan bli en av de som ikke kommer til å elske hverdagene våre (nemlig mandag til fredag).
Hadde det ikke vært bedre om du lengtet etter mandag morgen, slik at du kunne begynne å gjøre det du elsket igjen?
Her er min teori om det å lære raskere og bedre. Kan hende du er uenig, og isåfall ikke vær redd for å kommentere dette. Kanskje hadde du, akkurat som jeg problemer med å lære deg fag på skolen. Så det jeg sier her er at jeg ikke har vært noen superelev selv. Fikk faktisk ikke særlig gode karakterer heller, og stod ikke på tysk-eksamen på videregående. Så denne artikkelen er skrevet av en som ikke har godkjent vitnemål fra videregående.
Nå har jeg akkurat gjort noe som mange såkalte eksperter fraråder på det sterkeste, nemlig snakke seg selv ned. Og det er mulig at det viser seg å ha en negativ effekt på hvor mange som da gidder å lese artikkelen. Men jeg har da iallefall vært ærlig, og jeg har med dette gjort det klart at dette ikke er en artikkel kun for de superflinke og de med klisterhjerne. Noen klisterhjerne hadde jeg aldri selv. Har du vært med meg så langt i artikkelen, da er jeg er veldig tilfreds,og da er det også mulig du er interessert i hva jeg har å si. Mitt mål er ikke å bli sett på som en som virkelig har peiling, men å hjelpe så mange som mulig, med noe av det viktigste i livet, nemlig med å snu negativ tanker og følelser til ordene skole, studie og læring, slik at en oppnår mer selvtillit, selvrespekt og tro på sin egen framtid. Fordi det er det denne artikkelen handler om. Det viktige er ikke hvor du er nå – men hvor du er om 5, 10 eller 20 år.
Hvem har vel ikke opplevd å ha noen fag en liker og andre man ikke liker. Ofte er det også slik at det er de fagene man liker som oppleves som enklest og er gøyest. Du kvir deg liksom ikke til disse timene. Kanksje er det læreren som er bra eller gjør ting interessant, eller så er det bare det vi liker oss i disse timene. Men det som kjennetegner timene til fag vi liker, er at vi forstår hva som blir undervist. Det meste eller iallefall mye av det læreren sier er forståelig kunnskap. Vi henger med på det som blir fortalt på tavlen, dermed opplever vi mestringsfølelse og får positive tanker og følelser som gjør at hjernen med både kortids- og langtidshukommelsen tar til seg kunnskap, og vi opplever gleden ved å være en elev i framgang.
Motsatt har vi de timene som vi ikke liker. Det som ofte kjennetegner disse fagene er at dette er fag vi henger etter med. Vi har liksom ikke helt forstått hovedinnholdet fram til nå. Vi føler at undervisningen går for fort fram, eller er for vanskelig, iallefall for oss, og den oppleves som kjedelig. Det er ikke noe gøy å følge med heller, så det blir enda et problem. Tiden går attpåtil seint i disse timene. Det er mye gøyere (og ofte enklere) å gå inn i sine egne tankebobler i slike timer, og det gjør iallefall ikke slik at du lærer mer fra undervisningen. Men alt det jeg forteller deg her er jo helt logisk.
Men her er poenget: Jo mer du kan om et emne, jo flere referansepunkt eller knagger om du vil, har du å henge den nye kunnskapen på. Det vil si at dersom du kan mye innenfor et fag, så er sannsynligheten større for at du har noe kunnskap allerede, som du kan koble sammen med det nye du nå prøver å lære deg. (Og her er nesten et sitat fra Tony Robbins: Når du kobler sammen noe du kan, med noe du ikke kan – da kan du fra nå av, det nye du nettopp ble fortalt.)
Når du prøver å lære noe nytt som du ikke har forkunnskaper til eller referansepunkter til (eller knagger om du vil), å henge den nye kunnskapen på, da vil du ikke forstå eller huske hva som ble fortalt deg. Og da er det lett å bli umotivert og kjede seg. Samtidig er det både vanskelig og ofte kjedelig å lære seg dette, fordi læringen går tregere enn du ønsker, og hvis du har forventninger om at du burde lære og huske mye av det som ble undervist, kan det fort oppstå negative tanker og følelser tilknyttet faget, og du kan oppleve at selvtilliten din og troen på deg selv synker.
Det er ofte følelsene av å ligge på etterskudd, følelsene av at du burde forstå mer enn du gjør, følelsene av at de andre lærer fortere enn deg som er hovedproblemet bak lærevansker. Du kan også forklare det som “feile forventninger”, eller forventningspress fra deg selv eller andre (som foreldre eller læreren din), og dette medfører at du føler du kommer på etterskudd. Og istedenfor at du sitter interessert på stolen din og sluker kunnskapen, så sitter du i dine egne tanker og snakker nedlatende og fordømmende om hvor håpløs, dum og giddaløs du er. “Se på Kari på første rad, hun er skikkelig flink. Jeg er alt for dum til å forstå dette. Jeg kommer aldri inn på Juss-studiet. Det er jeg ikke smart nok til.” Slike små kamper mellom “deg” og “din indre stemme” forekommer oftere i timene du ikke liker eller du føler du sliter med. Og det er helt normalt. Men denne “indre stemmen” er med på å ødelegge din interesse for faget, dine karakterer og din selvtillit. Men det er ikke noe gale med deg av den grunn. Dette er noe alle opplever i forskjellig grad. En negativ og dømmende indre stemme som hele tiden snakker oss ned. Og det er også denne stemmen som setter opp dette falske og feile forventningspresset på deg, og som til sist gir deg negative tanker om både faget, deg selv og framtiden din.
Sett opp mer riktige forventninger til både faget og deg selv, da vil du merke at du kan endre disse negative tankene og følelene og du vil få et mer positivt syn på framtiden. Fordi det er ingenting du kan gjøre med de årene som allerede er forbi. Du kan ikke få bedre karakterer fra fortiden, men du kan bestemme deg at fra og med idag, vil du sette opp nye forventninger til deg selv og framtiden. Fordi det er faktisk dette som er hovedproblemet til lærevansker. At du har feile forventninger til deg selv, din indre stemme snakker negativt om deg og du opplever negative tanker og følelser når du sitter å leser, eller prøver å ta til deg kunnskap.
Hva er riktige forventninger da?
Dette opplevde jeg selv for et par dager siden, da jeg skulle lese et kapittel ifra en bok om psykologi. Plutselig merket jeg en ulyst mot å lese kapittelet. Jeg følte at kapittelet syntes så vanskelig. Da måtte jeg stoppe opp, og satte meg til PC`en og skrev noen notater om hva som er grunnen til at noe virker vanskelig, og andre ting er lett og interessant. Dette er hva jeg skrev: “Jeg føler at dette er vanskelig.” “Jeg tror ikke at jeg kommer til å forstå dette.” “Jeg ønsker å heller se på TV.” “Jeg føler at jeg bør forstå alt jeg leser med en gang, og husk det.”, “Alle andre er så mye bedre enn meg, de lærer mye fortere enn meg.”, “Jeg kommer aldri til å egentlig forstå dette.”
Her var det jeg endret tankene og forventningene mine til: “Jeg ønsker å lese dette kapittelet.”, “Jeg kan ikke så mye om dette fra før, så dersom jeg bare får med meg en bitte liten detalj fra dette kapittelet så er det en kjempefin bonus.”, “Jeg forstår at jeg ikke kommer til lære like mye fra dette kapittelet, som jeg lærer fra andre ting som jeg kan mye om fra før.”, “Jeg ønsker å lese kapittelet nå, fordi da blir jeg bittelitt mer kunnskapsrik om dette emnet idag enn jeg var igår – og om jeg lærer meg bittelitt om dette emnet hver dag, tenk hvor kunnskapsrik jeg da er om dette emnet om 5 eller 10 år fra nå!”
Med disse nye tankene og forventningene satte jeg igang å lese kapittelet. Det ble et spennende og lærerikt kapittel, som jeg ikke opplevde som vanskelig i det hele tatt, men faktisk heller interessant. Viktigst av alt – du må akseptere at du kanskje bare lærer bittelitt av stoffet idag, men det er helt greit. Bittelitt mer enn ingenting er faktisk flere 100% mer.
Jeg har lagt ut en liten video-snutt av Tony Robbins forklare hva læring er. Han er en utrolig bra fyr, og forklarer på en lettfattelig måte. (Men den er på engelsk.)
En lærer fortalte en gang sine elever at øyenfargene deres bestemte hvor smarte og intelligente de var. Hun fortalte at de med blå øyne var smartere enn de med brune øyne. Og ganske snart etterpå ble de med blå øyne smartere og fikk bedre karakterer, mens de med brune øyne ble dummere og fikk dårligere karakterer.
En tid etter kom læreren tilbake til klassen og beklagde det hun hadde sagt, og sa at hun nok hadde sagt noe feil. Det var ikke de med blå øyne som var smartest, men de med brune øyne. Det var sånn at de med lyse og blå øyne, var mindre intelligente, enn de med brune øyne. Dette var logisk, sa hun, siden barn ofte begynner med lyse øyne og får mørkere øyne etter hvert som de ble eldre.
Kort tid etter dette ble de med blå øyne merkbart dummere, mens de med brune og mørke øyne ble merkbart smartere.
Har du slik informasjon lagret i underbevisstheten din? At du “av en eller annen grunn” ikke kommer til å oppleve suksess i livet ditt fordi noen har fortalt deg (det kan til og med være deg selv) at du ikke kan, ikke er smart nok eller er født inn i feil familie?
Livslang læring er den ene aller viktigste grunnen til om mennesker kommer til å oppleve suksess i livet eller ikke. Å ha en kontinuerlig og langsiktig strategi og plan for å ta til seg kunnskap. Men det er ikke likegyldig hvilken kunnskap du tilegner deg. Du må finne ut hva du ønsker å lære deg, og vite hvor du ønsker å komme i livet, og hvorfor. Planlegging er en svært undervurdert aktivitet i menneskers liv. De færreste vet hva de egentlig ønsker. Har du ikke dette i orden, blir det vanskelig å få til noe som helst, fordi du da ikke har noen klar retning å følge. Dette kan sammenlignes med at du går rundt inne i en by, uten noen peiling på hvor du er eller hvor du har tenkt deg hen. Det er da nesten umulig å komme frem til bestemmelsesstedet, fordi du ikke vet hvor du skal eller hvor du er. Slik er det også med oss mennesker i forhold til livet. Vi må først vite hva vi ønsker å gjøre og å få til, så må vi lage en plan på hvordan vi kommer dit. Hva er bestemmelsesstedet? Og hvor går de første skrittene som fører oss bittelitt nærmere målet vårt?
Uansett hva du gjør, hvor gammel du er eller hvor du er i livet på det nåværende tidspunkt, så bør du alltid bli litt mer kunnskapsrik og kompetent idag enn du var dagen i går. Et kjent sitat lyder slik: “Enten så vokser du – eller så dør du!” Det er så enkelt. Det finnes ingen pauseknapp. Går du ikke framover, da går du bakover. Framtiden er for usikker til å ikke ta den seriøst. Mye kommer til å bli annerledes for alle i de kommende årene. Dersom du sier til deg selv eller andre at du ofte kjeder deg, da er dette et tegn på at du bør gjøre noe. Det skal ikke gå an å kjede seg. Å kjede seg er det samme som at du har sluttet å være nyskjærrig og at livet ditt går i feil retning. Dersom du er en av dem som ser mye på TV, film, sitter å surfer helt tilfeldig på internett eller noe annet som kan brukes som tidsfordriv, da er du i den gruppen som bør ta tak i framtidsplanene. Det er aldri for sent å starte med noe nytt. Vi har alle bare en mulighet i livet. Det er bare opp til oss. Ingen andre kommer noen gang til å presse deg – andre enn deg selv. Hva er egentlig din drøm? Innerst inne, hva ville gjort deg i ekstase å få til? Hvordan måtte livet ditt være, for at du skulle tenke at “nå lever jeg i drømmen min”?
