Har du for eksempel tenkt på at når du skryter av sønnen din, da kan datteren din oppleve dette som et nederlag, selv om du ikke nevner henne i det hele tatt?

Hjernen vår har sin egen måte å regulere status på. Den elsker når andre gir deg anerkjennelse og ros, men på samme måte gjør det vondt når andre smetter forbi deg på rangstigen. Når noen blir løftet opp, blir andre dyttet ned, selv om vedkommende som gir rosen/risen ikke har dette i tankene.

Når noen skryter av deg, får du en god følelse, fordi hjernen din utløser et lykkestoff som heter serotonin. (Dette er forøvrig et kjemisk lykkestoff som ofte blir brukt i medisiner mot depresjon). Du kjenner den stolte følelsen, som kommer av at du føler deg verdifull og verdsatt i settingen du er i.

Men andre kan oppleve det motsatte. Å oppleve at andre går forbi deg i verdsettelse kan føles som et lite slag. Du synker i hireakiet. Du er ikke lenger så høyt aktet. Å ramle ned en plass eller to er ikke behagelig.

Men dette skjer hele tiden. Vi går opp og ned på status-stigen, alt etter hva vi gjør og hvem vi er med.

Kanskje er du sjef på hjemmebane, men ikke så verdsatt på jobben? På trening føler du at de fleste er bedre enn deg, og på festen du skal på senere ikveld, som du kanskje ikke engang føler at du er invitert til, kjenner du nesten ingen. Da er du ikke særlig “høy i hatten” nei. (Ikke at dette med fest og moro, har noe betydning akkurat i disse dager), men eksemplet er lett å forstå.

Dersom du vet at det er et kjemisk-stoff som forårsaker følelsen av å være over eller under andre mennesker i status, da kan du bestemme deg for å ikke la deg påvirke like mye neste gang du blir utsatt for det. Fordi følelsen av status går opp og ned hele tiden. Det ene øyeblikket føler du deg som en konge, det neste betyr du ingenting. Men slik er livet, og vi har fått en hjerne som sørger for disse følelsene, fordi vi skal forsøke å gjøre mer av det som løfter oss opp, og mindre av det som koster oss smerte. På den måten kan du forme livet ditt, slik det er best for akkurat deg.

Dersom jeg får mange lesere på dette innlegget får jeg en god stolthetsfølelse. Dette kan tolkes på forskjellige måter. Noen kan tenke at det er egoistisk og tåpelig å reagere med stolthet på antall klikk og “likes”. Men saken er at det er hjernen vår som belønner oss med lykkestoffet serotonin, som gjør at vi føler det slik. Det er ikke noe vi gjør bevisst. Dersom denne artikkelen for eksempel, skulle gjøre det bedre enn forventet, vil hjernen min gi meg belønning i form av en god følelse. Den ønsker da å oppfordre meg til å skrive flere lignende artikler senere, og på den måten øke sannsynligheten for å oppnå flere gode opplevelser i framtiden.

Men motsatt, vil jeg få negative følelser, dersom innlegget «feiler», og nesten ingen leser det. Da gir hjernen meg en negativ følelse, som kommer fra et annet kjemisk stoff, som absolutt ikke signaliserer lykke, men smerte. Da utløser den kortisol i hjernen min. Kortisol er et stoff som føles negativt, og som skal advarer meg om at noe er galt med verden. Enten så bør jeg skrive om noe annet, eller så bør jeg iallefall forandre på metodene mine. Fordi det jeg gjør nå, fungerer ikke. 

Men når alt kommer til alt, så spiller det vel ingen rolle. Om ingen leser dette innlegget, så dør jeg ikke. Og skulle innlegget ta av, slik at jeg kommer på topplisten, så får det jo heller ingen stor betydning. Det er jo bare hjernen min som lurer meg.

Så neste gang du legger noe ut på Facebook, som du håper at andre skal like. Så vit da at følelsen du opplever, enten er serotonin (lykkestoff), dersom du får masse “likes”, eller kortisol (stoff som forteller deg at noe er galt), dersom ingen oppdager innlegget ditt. 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Jeg kom for litt siden over en figur, hvor det var skrevet inn mer enn 150 forskjellige kognitive biaser. Jeg ble interessert i å lære mer om dette, så derfor skriver jeg likegodt en artikkelserie på 4 innlegg om emnet. Den første artikkelen er om hukommelse. Definisjonene er hentet fra internett, og oversatt til norsk.

Hva er kognitive bias?

Ifølge Wikipedia er et kognitivt bias et systematisk avvik fra hva som ville vært den mest rasjonelle oppfatning, vurdering og beslutning. Kognitive bias er psykologiske tankefeil som oppstår fordi hjernen vår må forenkle når den sorterer og tolker informasjon. Kognitive bias skyldes ofte at en må handle spontant basert på intuisjon, for å lete etter mening og mønster hvor dette ofte ikke finnes.

VI LAGRER MINNER FORSKJELLIG UTFRA HVORDAN NOE OPPLEVDES:

Tip-of-the-tongue phenomenon – er fenomenet å ikke klare å hente et ord eller begrep ut fra hukommelsen, kombinert med følelsen av at ordet er svært nært forestående. Du føler du har det på tungen.

Google-effect – tendensen til å glemme informasjon som lett kan finnes på nettet ved å bruke Internett-søkemotorer. Ifølge den første studien om Google-effekten er det mindre sannsynlig at folk husker visse detaljer de tror vil være tilgjengelige på nettet.

Next-in-line effect – er fenomenet av at folk ikke klarer å huske informasjon om hendelser like før det er deres tur til å opptre.

Testing-effect – er at langtidsminnet ofte økes og forbedres, når noe av læringsperioden blir viet til å teste informasjonen som skal huskes.

Absent-mindedness – er at en person blir uoppmerksom dersom han/hun retter intens oppmerksomhet mot et spesifikt objekt eller en spesifikk hendelse. Dette gjør at personen blir distrahert og uoppmerksom på alt annet som skjer rundt seg.

Levels-of-processing effect – fokuserer på dybden av en behandling, og spår at jo dypere informasjonen blir behandlet, jo lengre vil et minnesporet av det vare. Den grunnleggende ideen er at minnet egentlig bare er et resultat av behandlingen av informasjonen.

VI REDUSERER VIKTIGHETEN AV HENDELSER OG DERES NØKKELELEMENTER:

Suffix effect – er tendensen til å ikke være i stand til å huske de endelige elementene fra en spesifikk liste, spesielt hvis den listen blir fulgt av unødvendig eller irrelevant informasjon eller fremmedord. Dette er sannsynligvis fordi tankene da vil være mest oppmerksom på slutten av listen, selv om dette ikke egentlig er en del av selve listen.

Serial position effect – er tendensen til å huske de første og siste tingene i en serie best, og de midterste elementer verst.

Part-list cueing effect – oppstår når forsøkspersoner husker færre liste-elementer som et resultat av å få presentert en del av informasjonen på eller rett før testpunktet.

Recency effect – er en form for presentasjonseffekt som oppstår når nyere informasjon huskes bedre og får større vekting, enn informasjon som tidligere ble presentert.

Primacy effect – betegner fenomenet at man etter å ha møtt på en lang liste med elementer, mer sannsynlig vil være i stand til å huske de første elementene fra listen, enn elementer fra senere deler av listen.

Memory inhabition – er evnen til å eliminere irrelevant informasjon. Vitenskapelig sett er denne minnehemmingen en type kognitiv (tanke)-evne, som stopper eller overstyrer den mentale prosessen, helt eller delvis, med eller uten intensjon.

Duration neglect – er den psykologiske observasjonen av at folks vurderinger av ubehagelige og smertefulle opplevelser avhenger svært lite av varigheten disse opplevelsene har. Men dersom en smerte avtar sakte, vurderes opplevelsen å være mer smertefull.

List-length effect – refererer til fenomenet om at folk bare husker en liten prosentandel av elementene fra en liste – men etter hvert som listen blir lenger, huskes faktisk et større antall elementer.

Misinformation effect – er tendensen til at informasjon etter en hendelse forstyrrer minnet om den opprinnelige hendelsen. Misinformasjonseffekten kan føre til unøyaktige minner og i noen tilfeller, til og med dannelse av falske minner.

Leveling and sharpening – er to funksjoner som er automatiske og eksisterer i hjernen. Skjerpning er vanligvis slik folk husker små detaljer i gjenfortelling av historier de har opplevd eller gjenforteller. Utjevning er når folk holder deler av historien utenfor og forsøker å tone disse ned, slik at noen deler blir ekskludert.

Peak and rule – er en psykologisk effekt av at mennesker bedømmer en opplevelse som i stor grad baseres på hvordan de selv følte den. Og de vil ofte bedømme opplevelsen slik den var, når den nådde sin optimale topp, og overser gjennomsnittet av den.

VI FORKASTER DETALJER FOR Å GENERALISERE:

Fading affect bias – er et psykologisk fenomen der minner assosiert med negative følelser har en tendens til å bli glemt raskere enn de som er assosiert med positive følelser.

Negativity bias – også kjent som negativitetseffekten, er forestillingen av at selv om noe har lik intensitet, vil ting av mer negativ karakter, ha større effekt på menneskers psykologiske tilstand, enn nøytrale og positive ting.

Prejudice – er en forutfattet, oftest negativ, holdning overfor noe eller noen. At den er forutfattet, betyr at den ikke baserer seg på saklig, rasjonell betraktning. Fordommer kan ofte være basert på feil eller mangelfull informasjon.

Implicit stereotypes – er en ubevisst tilskrivning av spesielle kvaliteter til et medlem av en viss sosial gruppe. Implisitte stereotyper er formet av erfaring og basert på lærte assosiasjoner mellom spesielle kvaliteter og sosiale kategorier, inkludert rase eller kjønn.

VI ENDRER OG FORSTERKER NOEN MINNER UT FRA INFOEN VI SELV HAR:

Spacing effect – refererer til funnet av at langtidsminnet forbedres når læringen blir fordelt over tid. Sagt med andre ord: Det er bedre å lære noe over tid, enn å lære noe i løpet av en enkel økt.

Suggestibility – er tilbøyeligheten til å akseptere og handle etter andres forslag. Man kan fylle hull i bestemte minner med falsk informasjon gitt av en annen person, når man bare husker ett scenario eller ett øyeblikk.

False memory – Et falskt minne er et psykologisk fenomen der en person husker noe som ikke skjedde eller skjedde annerledes, enn slik det faktisk skjedde.

Cryptomnesia – oppstår når et glemt minne kommer tilbake uten å bli gjenkjent. Personen tror deretter da, at dette er noe nytt og originalt.

Source confusion – er en type minnefeil. Det oppstår når noen ikke husker hvor bestemte minner kommer fra.

Misattribution of memory – refererer til evnen av å huske informasjonen riktig, denne biasen er om å ta feil om kilden til informasjonen.

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Når du forventer å få, det du har fått før – vil tankene og følelsene dine gjøre slik, at du nettopp får dette. Og du vil fortsette å leve i fortiden.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Men dersom du tenker at du lever i en oppløftet drømmeverden, vil tankene og følelsene dine også være i denne oppløftede, men tenkte tilværelsen. Du vil begynne å forandre din opplevelse av livet, og oppnår av den grunn bedre resultater.

Mennesker som ikke har denne evnen, til å tenke og forstille seg et bedre liv og en bedre framtid, vil dermed ikke kunne forbedre livet sitt. Dine nåværende tanker og følelser, vil holde deg tilbake, og forhindre den framtiden du ønsker deg. Skal du endre livet ditt, må du først endre tankene dine, slik at de kan endre følelsene dine – som igjen vil styre opplevelsen din, av hvordan du føler at dagen idag er.

Det er hvordan du føler at dagen din er, som er avgjørende for hvordan du føler at livet ditt går.

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#livet #framtiden #følelser #tanker #drømmer #fantasi

Har du kontroll over hvor hardt du tenker? Lever du i stress? Og kjeder du deg ofte? Har du hatt prestasjonsangst før? Skulle du ønske du kunne redusere slike hendelser? Da vil du kanskje like denne artikkelen.

BUNNEN AV SKALAEN

Se for deg en skala som går fra 0% (nederst) til 100% (øverst). Når du har tankevirksomhet på mellom 0 og 10%, da er det ikke mye som skjer i tankene dine. Når du er innenfor denne delen av tanke-skalaen, da har du lite interesse og du er fraværende. Når du kjeder deg, er du i denne delen av tanke-skalaen. Du er ikke interessert i det du holder på med. Du er bare fysisk tilstede. Læreevnen din er fraværende på dette nivået, fordi tankene når ikke fokuset ditt. Du får ikke med deg det som skjer. Ingenting eller i alle fall svært lite fester seg til hukommelsen. Du presterer dårlig, fordi kroppen ikke er på-skrudd. Du er i dine egne tanker, borte fra virkeligheten.

TOPPEN AV SKALAEN

I motsatt ende, altså dersom du tenker i 90 til 100% . Da er du i stress eller fryktmodus. Du har mistet kontrollen over tankene og fokuset ditt. På dette stadiet kan du oppleve sinne, irritasjon, angst, bekymringer og frykt. Har du lurt på hva prestasjonsangst er for noe? Det er rett og slett tankene dine som har gått løpsk. Du har frykt for at konsekvensene av det du holder på med, skal gå virkelig galt.

Ofte forestiller vi oss “worst case”- scenaioer. At vi stryker på eksamen eller at framføringen din skal ødelegge for livet ditt. Du har mistet kontrollen over tankene og kroppen din. Du har mistet oversikten over situasjonen. Kunnskap du vanligvis kan, er ikke lenger mulig å hente fram. Du er ute av stand til å prestere. Ikke fordi kjeder deg eller ikke vil. Men på grunn av kaos i ditt indre. Du vil for mye. Du tenker i 100. Ro deg ned. Når du bekymrer deg for noe, er også dette fordi du ligger for høyt på tanke-skalaen. Problemer løses aldri her.

LEV MEST MULIG I MIDTEN

Midt i mellom disse ytterpunktene er en mye bedre plass å være.  Mellom 30 til 70%, har du mye mer kontroll over det som skjer rundt deg. Du er kommet i et tankeområde hvor du er naturlig nyskjerrig, fokusert, interessert og du er i læresonen. Flytsonen ligger her. Nå er du fokusert på noe som interesserer deg, og du opplever at du mestrer situasjonen. Kjedsomheten er borte, du stresser ikke og er ikke redd for negative konsekvenser. Du er påskrudd. Jo mer av livet ditt du kan være i denne sonen av tankeskalaen, jo mer vil du lykkes med, av det du foretar deg i livet. Når du hører at du bør leve mest mulig i nuet, er det i denne tanke-sonen de mener.

Det jeg synes er litt trist, er at disse tingene ikke læres på skolen. Elevene får ingen kunnskap om tankene sine, og hvordan disse påvirker livet. At tankene påvirker læreevnen, er heller ikke en utbredt ide. Men det er vel ikke overaskende at tankene påvirker hvordan kroppen fungerer. Og da burde det vel heller ikke overraske at tankene også påvirker læreevnen din.

INGEN KRISE

Men det er helt greit at du vandrer til ytterkantene sånn fra tid til annen. Å være stresset en gang i blant, har sine positive sider. Det er nemlig når du er under litt press og stress at du er mest effektiv. Når du føler at noe bare må gjøres, produserer hjernen et stoff som gjør deg både fokusert og gir deg energi, slik at du skal klare å utføre oppgaven som haster. Men på samme måten, som at hjernen din er istand til å gi deg ekstra energi når du trenger den, vil den også sørge for at du har mindre vilje, energi og pågangsmot, når du ikke trenger det. Derfor er det greit å være avslappet og rolig fra tid til annen. Da kan hjernen hente seg inn igjen, slik at du er klar til neste gang du trenger den. 

At du gir deg lov å se noen tankeløse program eller bare kobler ut,  det er faktisk bra for deg. Det skader heller ikke å kjede seg noen ganger. Men dersom du forsøker å være oppmerksom på hvor på skalaen tankene dine er, kan du faktisk lære mye om deg selv. Dette er første steg til å bli en mer oppmerksom person. Og for å bli mer suksessfull i livet generelt, er oppmerksomhet noe av det viktigste du kan lære deg.

Hvor på skalaen pleier du å tenke?

#tanker #bekymringer #stress #læresonen #tilstedeværelse #oppmerksomhet #selvutvikling

Vi har alle tilgang på en AV og PÅ-bryter for tankene dine. Dette er ikke helt sant, men du kan lage deg en sånn bryter i tankene. Det er enkelt, og det er utrolig effektivt når du forstår prinsippet. Når du bruker denne “av” og “på” knappen, kan du skru av tankene og følelsenes makt over deg. 

Når vi gir en tanke, stor betydning, blir den sterkere. Men når vi lar være å kjempe imot den, mister den sin kraft.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Tenk deg at det finnes en AV og PÅ-knapp inne i hjernen din. Det denne knappen gjør, er å forsterke tankene dine. Når det dukker opp en tanke i hodet ditt, og denne bryteren er slått på, da blir tanken sterkere. Men dersom du skrur av knappen, vil tanken bare være der, uten å skrike sitt budskap mot deg. Dette er en måte du kan ta kraften ut av tankene som du ikke ønsker å ha i livet ditt lenger.

HVORDAN FUNGERER DET?

Når du fokuserer på en negativ tanke (og gir den oppmerksomhet), vil du forsterke denne tanken, og den vil kunne skape negative følelser hos deg. Men dersom du ikke fokuserer på den, vil du fortsatt ha tanken i hodet, men den vil ikke kunne skade deg like mye. Tanker er nemlig bare ord som danner historier/fortellinger. Disse får du en plass fra underbevisstheten din. Den er ikke sann eller usann – den er bare en tanke (altså ord som helt tilfeldig dukket opp fra underbevisstheten.) Du kan velge om du vil fokusere på tankene dine eller ikke.

Når du legger merke til en tanke, og fokuserer på den, vil den bli forsterket og skape følelser, som samsvarer med tankens innhold. Men dersom du bare lar tanken være i fred, vil den forsvinne igjen, like plutselig som den kom.

Husk: En tanke er bare ord, som danner en historie eller fortelling. Den har ikke rett eller feil. Den er bare en tanke.

Når du fokuserer på tankens budskap, vil du forsterke dens betydning, og så forteller du til deg selv at denne tanken er sann. Men tankene er ikke annet enn ord som danner en historie, akkurat som ordene inne i en bok. Ett og ett ord, er i seg selv meningsløse, men til sammen skaper de en fortelling. Men dersom du ikke fokuserer når du leser en side av en bok, vil du ikke få med deg innholdetsom står skrevet, og du blir ikke påvirket. Slik er det også med tankene dine. Dersom du ikke fokuserer på dem, vil de ikke kunne skade deg, fordi du gir dem ingen mening/betydning. Og da blir tankene dine bare ord eller støy om du vil.

AV og PÅ-BRYTEREN

Når du nå vet at tankene dine bare er ord lagt i en systematisk rekke, står du fritt til å fokusere – eller la være å fokusere, neste gang du merker at tanker dukker opp i hodet. Når bryteren er PÅ, da fokuserer du på tanken, og du gir den en mening. Bryteren styrer tankenes høyttalere, slik at tankens budskap nå blir forsterket. Nå er du innenfor tankens påvirkning, og det skapes ofte følelser, som sammenfaller med betydningen du gav tanken.

Men nå, som jeg har gitt deg ideen om at det finnes en AV/PÅ-knapp inne i hodet ditt, som du selv har kontroll over, trenger ikke de negative tankene å få så stor betydning over deg lenger. For i det øyeblikket du trykker denne bryteren til “AV”, vil ikke støyen fra tankene, være så bråkete lenger. Nå lar du bare tankene seile sin egen sjø, uten å prøve å motarbeide dem. Bare la dem være, uten å bekjempe dem. Ikke fokuser på dem, bare aksepter at de er der, og at tanker egentlig bare er ord som danner setninger. Og dersom du ikke engasjerer deg i hva som står i disse setningene, mister de sin kraft, og forsvinner.

HVA ER FØLELSER?

Følelser kommer av at du først har fått en tanke. Du fokuserer på tanken, og finner ut hva den kan bety. Så gir du den en betydning, positiv eller negativ. Deretter vil det skapes følelser som står i forhold til betydningen du gav tanken. Lar du være å gi en tanke betydning, fordi at du ikke gav den oppmerksomhet, vil den seile sin egen sjø, uten å gi deg negative eller positive følelser.

Står AV/PÅ-bryteren din ofte på? Har du problemer med negative tanker og følelser?

Du er nok ikke lat. Men du har en hjerne som prøver å hjelpe deg til å overleve. Den ønsker deg egentlig alt godt, og derfor prøver den å hindre deg i å gjøre smertefulle ting, slik som å studere, trene, betale regninger, spise sunt osv. Eller som for meg akkurat nå, å skrive dette blogginnlegg (fordi dead-linen min er nesten 40 timer unna).

Det er ofte kjedeligere å skrive et blogginnlegg enn for eks. å spille et mobilspill, ligge på sofaen og se film, eller  bare surfe tilfeldig på nettet. Og da vil ikke hjernen min at jeg skal skrive dette innlegget før jeg må. Jeg kan fint utsette å skrive det, og likevel nå fristen min, og da er det mer behagelig å gjøre noe annet, akkurat nå. Merk ordene: “Det er gøyere å gjøre noe annet, akkurat NÅ.”

Men her er også greien. Hjernen vil hjelpe deg å utføre en oppgave, når du MÅ gjøre den. Når “dead-linen” nærmer seg, vil hjernen din ikke lenger ha noen glede i å stoppe deg fra å gjøre den, fordi den vet at du kommer til å oppleve smertefulle opplevelser dersom oppgaven ikke blir ferdig til riktig tid. Da vil den merke at det medfører mer smerte i å ikke gjøre oppgaven, enn i å gjøre den. Fordi dette kan medføre at du for eksempel må betale mer i avgifter dersom regningene ikke blir betalt i tide, du kan bli kastet ut av leiligheten dersom du ikke betaler for deg, du kan bli sett på som lat og giddaløs av venner, kjæreste eller familie dersom du ikke vasker, rydder, lager middag osv. Og dette er smertefullt for hjernen din. Slike opplevelser ønsker den å hjelpe deg å unngå.

BØR/MÅ

Det som ligger til grunn for dette er ordene “BØR” og “MÅ”. Mange har en lei tendens til å tro at disse to ordene sier det samme. Men det gjør de overhodet ikke. Det er milevis avstand fra “at du BURDE gjøre noe” – til at “du MÅ gjøre noe”. Du bør ikke gå i fellen, og se på disse to ordene som to siden av samme mynt, fordi det er de ikke.

Alle besitter nok kunnskap, til at de kan bli rike, lykkelige, suksessfulle og ha alt de drømmer om. Men ikke alle kommer til å gjøre det som trengs likevel. Det holder ikke at du vet, hva du burde gjøre. Du må faktisk gjøre oppgavene også. Alle vet at de bør spise sunt, trene regelmessig, studere to timer hver dag, få nok søvn, holde det ryddig og ordentlig rundt seg. Men jobben blir ikke gjort likevel. Det er tydeligvis noe som menagler.

DU MANGLER EN GRUNN

Det du mangler er en GRUNN. Når du har en spesifikk grunn og en konkret tidsfrist, da blir du presset til å gjøre oppgaven. Og dersom grunnen og tidsfristen er viktig nok for deg, vil en utsettelse være uaktuelt, fordi det kan medføre negative konsekvenser. Du kan tape ansikt, til noen du ser opp til eller er glad i, du kan oppleve tap i økonomien din, eller du innser at framtiden og drømmen din går i grus, dersom du fortsetter å se TV, spille mobilspill eller gjør noe annet “gøy”. Det er dette presset som får deg opp av sofaen, ikke at du skriker til deg selv at du BØR GJØRE NOE.

Noen kjenner seg faktisk stresset av å ikke hele tiden løpe rundt å gjøre ting. Å gjøre en hel masse forskjellig, helt uten grunn, er både stressende og ødelegger gleden i livet ditt. Dersom det for eksempel er husarbeid du gjør, så blir det snart rotete igjen. Du kommer aldri til å rydde, slik at du er ferdig med det. Og dersom du føler at du burde lest og studert mer, fordi det er så mye du ikke kan. Du kommer aldri til å lære alt som er tilgjengelig uansett. Ikke stress med det.

Også her kommer ordet “BURDE” inn. Du “BØR” ikke gjøre noe som helst. Spørsmålet er ikke hva du “BURDE” gjøre, men “HVORFOR”. Hvorfor bør du gjøre oppgaven? Eller HVORFOR kan du vente, eller skippe den? Still deg alltid spørsmålet “HVORFOR”, når noe burde gjøres.

Det viktigste er ikke å gjøre oppgaven, men å vite HVORFOR!

Følg “personligutvikling.blogg.no” på Facebook

#lat #oppgave #hvorfor #grunn #burde #må

Når du lurer på noe veldig spesifikt, da er du halvveis til svaret. Vel og merke, dette er avhengig av at du bestemmer deg for å finne svaret, og ikke gjøre som mange andre, og slutter å lete når du møter på problemstillinger de ikke forstår.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Når det har dukket opp en problemstilling eller et spørsmål i hodet ditt, som du ikke forstår enda, da vil hjernen din hjelpe deg med å finne et svar. Enten så vil den finne et svar til deg, eller så vil den komme med ideer om hvor du kan finne det selv. Men dette krever arbeid fra din side. Det er dette som skiller suksessfulle mennesker, fra de som ikke tenker på seg selv som suksessfulle. Alt som er verdt å ha, koster arbeid eller penger. Du kan ikke vente å få verdifull informasjon eller ting gratis.

Hjernen din ønsker å hjelpe deg, men det kan den ikke gjøre, med mindre du har noe konkret den kan jobbe med. Du har fått utdelt en fri vilje, noe som betyr at du kan velge å gå for et enkelt liv med beskjedne resultater, eller du kan bestemme deg for å gå etter større og mer krevende mål. Begge alternativene er mulige, og de ligger åpne for deg. Naturlig nok er det lettest å gå etter det første. Det krever minst, og gir deg mindre anstrengelser.

Men som det heter i et ordtak: “Når du er snill mot deg selv, da er livet hardt mot deg. Men er du hard mot deg selv, da vil livet være snill mot deg.”

Det viktigste for deg er å finne ut hva nøyaktig du er ute etter – eller å definere spørsmålene du lurer på så spesifikke som mulig. Jo mer spesifikk du er, jo lettere er det for hjernen din å jobbe med saken. Samtidig er det viktig at du repeterer spørsmålet så ofte du kan, slik at du hele tiden minner deg selv om hva du ønsker svar på. 

Nå vil hjernen din begynne å lete etter svar til deg. Jo mer du fokuserer på spørsmålet, jo raskere og bedre svar kommer du til å finne. Men jeg sier ikke at svaret er enkelt for deg. Det er godt mulig at svaret du får er at du må lese noen bøker eller gå på et kurs. Jeg lovet jo ikke at svarene du får er enkle og fri for problemer. Det som er verdt å oppnå, er også verdt å kjempe for.

Jeg har selv begynt å tenke gjennom spørsmål og problemstillinger som jeg ikke enset før. Nå kan det irritere meg at jeg ikke forstår tanker og følelser som dukker opp i livet mitt. Før kunne jeg anse dette som problemer jeg ikke forstod noe av, og var ferdig med saken. Men nå er innstillingen min at: “Dette forstår jeg ikke. Dette må jeg finne ut av.” Og det har resultert i alt jeg lærer mye raskere enn før, og nesten ingenting virker for vanskelig å finne svar på.

Jo mer du fokuserer på en bestemt problemstilling, jo mer dedikert vil hjernen din være til å hjelpe deg med svaret. Problemet for folk flest er at de ikke lurer på mange nok, og viktige nok temaer. De vet ikke hva de ønsker svar på. Dermed vet heller ikke hjernen deres hva den skal lete etter.

Godt Nytt År! Dette var mitt første innlegg i 2017. Har du noen spesifikke planer for 2017? 

#tanker #spørsmål #hjernen #problem #vithvaduvil #personligutvikling #2017 #suksess #lykke

Tenk på et verktøy. (Det må være det første verktøyet du tenker på.) Tenk deretter på en farge. (Det må være den første fargen du tenker på.) Farg verktøyet med denne fargen.

Tenk på et nytt verktøy. (Dette må være det neste verktøyet du tenker på) Tenk på en annen farge. (Igjen den første fargen som kommer i tankene dine.) Nå farger du det nye verktøyet, med den nye fargen. (Nå har du to forskjellige verktøy.)

Til slutt tenker du på enda et nytt verktøy. (Igjen det første du tenker på.) Igjen tenker du på en ny farge. (Farg så det tredje verktøyet, med den nye fargen.)

(Ikke les videre. Gjør oppgaven. Min “fasit” står under.)

Jeg tror du har:

• Et grønt skrujern
• En rød hammer
• En blå sag

Stemmer noe av dette?

De fleste av oss har den forestillingen at det er tankene våre som gjør oss suksessfulle. Ofte er det faktisk motsatt, da det faktisk er tankene dine som hindrer deg i fra å være på ditt beste. Som den illustrasjonstegningen nedenfor viser, har vi alltid med oss et klart sinn. Men problemet er, akkurat som her i Bergen, hvor jeg sitter og skriver, at det alltid er skyer mellom. Det er tankeskyer, og ofte er disse mørke og håpløse å se gjennom. Har du opplevd det samme?

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Når du bare er tilstede og observerer tingene rundt deg, nyter livet og er takknemlig for alt du er så heldig å ha fått. Da vil du oppleve en indre fred. Du bare er – du finnes liksom. Og det er her den indre freden ligger. Når du vet at du som person er god nok, akkurat slik du er. Når alle tanker er visket bort, da oppdager du at du ikke har så mange problemer likevel. I alle fall ikke akkurat nå. Og livet leves i nåtid. Et problem kommer som regel til deg via en tankesky.

Problemet vårt er at vi har så mange tanker og forventninger om alt mulig, at vi aldri kommer gjennom til vårt klare sinn. Et annet eksempel jeg har hørt er dette; “Dersom du tenker deg et myrvann eller et tjern, som har lagt i ro en god stund. Da vil du oppdage at vannet er rent og klart. Vannet er slik det er ment å være. Men dersom du hopper uti og graver litt nedi gjørmen som ligger i bunnen, da blir vannet grumsete. Det er akkurat slik tankene våre også fungerer. Jo mer du tenker, jo mer håpløshet og problemer kommer til syne. Men lar du vannet ligge i ro, gir det litt tid, da vil gjørmen falle til bunns, og vannet blir rent og klart igjen.

Og slik er det med deg og meg også. Når vi lar problemene våre ligge, og bare lever i øyeblikket, da vil løsningene vise seg for oss, og vi kan bruke alle ressursene vi har til å gjøre oppgaven som vi holder på med, istedenfor å måtte håndtere ikke eksisterende problemstillinger i hodet. Og det er da vi er på vårt beste. Det er dette de kaller å komme i flytsonen. Når du bare er, nyter øyeblikket og lever deg inn i oppgaven din, uten å tenke negative tanker. Da er livet godt å leve.

Lever du ofte i nåtiden – eller i øyeblikket som det også heter?

Vi har vel alle opplevd å være fem minutter for sent til et eller annet, slik at tankene forsvinner ut av virkeligheten og inn i framtiden en plass? Du føler deg stresset og oppjaget fordi du vet du kommer for sent. Det er bare et spørsmål om du klarer å hente inn noe av det tapte. Plutselig så er alt som skjer rundt deg irriterende og stresser deg mer og mer. Du får ikke med deg noe av det som skjer rundt deg, fordi tankene ikke er der. De har mer enn nok med å forestille seg hva som kommer til å skje med deg, på grunn av din somling før du kom deg av gårde.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Eller kanskje du skal på noe viktig? Spille en kamp eller møte opp på et arrangemenet, og når tiden nærmer seg, da begynner du plutselig å tenke på alt som kan gå galt. Hva om det er mye trafikk, og du bruker lenger tid enn vanlig? Eller at du ikke finner parkeringsplass? Hvor skal du da parkere? Og plutselig er tankene dine forsvunnet inn i en ikke eksisterende framtid. Og du er i full gang med å løse disse forestilte problemene? Kjenner du deg igjen?

Hva skal til for å komme seg ut av den?

Vit at du har alt du trenger. Du er god nok som du er. Du har alle ressursene i deg selv til å oppleve lykke og glede i livet ditt, selv om det ikke alltid oppleves slik. Du er ikke nødt å ha masse penger, eller å bli likt av den du beundrer mest. Hemmeligheten er å vite hvordan verden fungerer og hvordan du kan styrer tankene dine. Fordi du kan faktisk det.

For å være tilstede – eller “å leve i øyeblikket” som det også heter, da må kroppen og tankene dine være på samme plass til samme tid. Hva mener jeg med det? Enkelt forklart er kroppen din ALLTID tilstede i nåtiden. Den kan ikke være noen annen plass. Så det er ikke den som er problemet. Tankene dine derimot, de kan være i FORTID, FRAMTID, NÅTID eller en helt annen plass i fantasien din. Og de er så flyktige at de kan reise fram og tilbake i tid, i løpet av sekunder. Jobben din er å kontrollere tankene dine slik at de rettes tilbake til nåtiden. Dette gjøres ved at du fokuserer på noe som er på plassen eller i rommet hvor du befinner deg. Fordi du kan ikke fokusere på noe, og samtidig tenke på noe helt annet. Så når du fokuserer på noe, da har du kontroll over tankene dine.

Når du nå har tatt kontroll over tankene dine, så kan du selv bestemme hva du ønsker å fokusere på. Når du lever i nåtiden og er tilstede i øyeblikket, vil du ikke ha noen egentlige problemer. Når du er oppslukt i det du holder på med, vil du ofte merke at du ikke enser de problemene du tidligere var så engasjert i. Dette er fordi du ikke kan fokusere på dine bekymringer, og samtidig være helt og fullt tilstede i aktiviteten du holder på med, som for eksempel er å lese dette innlegget eller å kjøre bil til jobben.

Gi deg selv den gaven at du ikke tar bekymringer på forskudd, men heller fokuserer på alt det fantastiske som skjer rundt deg akkurat nå. Se deg om i rommet du er i nå, og fokuser på et nøyaktig punkt i taket, veggen eller gulvet. Du er nå tilstede i øyeblikket. Nå er du superutgaven av deg selv. Sørg for at du lever mest mulig av livet ditt i denne tilstanden.