personligutvikling

Her om dagen såg eg en YouTube-video, Det var et intervju med en mann som het Adam Taggert. Han hadde kommet opp med et konsept som fokuserte på at det finnes flere typer velstand. Så selv om du ikkje har pengebingen til Onkel Skrue, så har du kanskje andre former for velstand du kan glede deg over? Her er min tolkning av de 8 formene som Adam Taggart hadde kommet fram til:

Økonomisk Kapital – Dette er din økonomiske situasjon. Dette er formen de fleste tenker på når de hører ordet “velstand”. Her skal ikkje eg begi meg ut på dypt vann. Folk har forskjellig strategi når det kommer til økonomi og penger. Min form handler om å forsøke å bruke mindre penger enn eg tjener, slik at eg etterhvert skaper en liten buffer som kan brukes til å “det man måtte ønske”. Det er en kjedelig og langsiktig strategi, men som alltid legger mulighetene åpne for deg, når de skulle dukke opp. For min del handler det om friheten til å starte mitt eget foretak på litt sikt. Noen tenker på eiendom andre på aksjer. Mitt råd er likevel å starte i det små, slik at du alltid har råd til å tape det du investerer i. Da kan du fortsatt være med i gamet, selv om du taper noen ganger. Business er som et maraton. Det handler ikkje om å lage det aller beste produktet, løpe fortest eller å tjene mest, men det er om å gjøre å tjene nok til at du ikkje blir fjernet fra spillbrettet.

Ledig Tid – Har du ledig tid i kalenderen? Eller går mesteparten av din tid med til å holde hjulene i gang? Bruker du masse tid til aktiviteter som ikkje egentlig er nyttig for deg? Isåfall har du tilgjengelig kapital her. Eg er selv i den heldige situasjonen at eg har noen ledige dager hver uke, som eg kan bruke til å bygge opp mitt eget foretak. Av den grunn anser eg meg som velstående på dette punktet. Eg har masse tid tilgjengelig. Så da er det egentlig bare å gønne på.

Livs Kapital – Dette er verden, omgivelsene rundt oss og kroppen vår. Det vil si landet du bor i, byen din og nabolaget ditt. Det er mulighetene som ligger tilgjengelig for deg her. Eg bor i utkanten av Bergen, så her er det masse muligheter til å bevege seg utendørs. Her kommer også helsen og kroppen din inn. Om du har gode trenings- og helsetilbud. Maten du spiser og har tilgang til, og mulighetene du har til å dyrk noe selv.

Materielle Ting – Er du blant de i nabolaget med størst hus, og dyrest bil? Kanskje ikkje? Eg kjører selv en ganske gammel Ford Focus. Men den gjør jobben sin, eg betaler ingen lån på den, derfor ser eg den som en pluss-ting. Eg har også det meste eg trenger av materielle ting for å leve et godt liv. Greit stort TV, bærbar datamaskin og smart-mobil. Eg har ikkje dyre ting, men helt klart det meste eg trenger for å kunne føle meg heldig og velstående på dette punktet.

Kunnskaps Kapital – Dette er din utdannelse, og ellers kunnskap du har tilegnet deg gjennom egne erfaringer eller tillært kunnskap gjennom bøker, kurs og foredrag. Liker du å lese bøker, høre på podcast eller se kunnskapsbasert TV og dokumentarer? Har du kunnskapen du trenger for å leve et godt liv i dagens moderne samfunn? Selv liker eg å lese bøker, og hører på podcaster når eg kjører bil.

Emosjonell Kapital – Har du kunnskap som hjelper deg å håndtere vanskelige situasjoner, eller blir du fort satt ut om det dukker opp noe uforutsett? Trives du under press, eller er du blant de som da skygger banen og lar andre overta når ting ikkje går etter planen? I vårt moderne samfunn øker presset og stresset. Dette gjør at denne formen for kapital blir viktig framover. Vi ser også at flere og flere opplever psykologiske plager og utfordringer. Her ville eg ha satt av litt ekstra fokus. Det kan være lønnsomt i de kommende år.

Sosial Kapital – Kommer du godt overens med andre? Har du et godt forhold til familien og slektningene dine? Har du gode venner du kan stole på dersom du skulle trenge noe eller noen? Er du en person andre stoler på, og som de går til dersom de skulle trenge noen? Vi lever i en tid med sosiale medier i fokus, men som samfunn har vi aldri følt oss mer alene og utenfor. Sosial kapital er en av de viktigste kapital-formene vi har. Har du ressurssterke mennesker i din omgangskrets, og i det du kaller flokken din, da skal det mye til for å vippe deg ut av balanse i livets spill.

Kulturell Kapital – Er du en som reiser mye? Eller kanskje du interesserer deg for å se programmer og dokumentarer fra andre land og kulturer. Det å kjenne til de forskjellige lands og samfunns kulturer er også en velstandsform. Det å kunne bli kjent med og komme godt overens med andre mennesker som har andre leveregler og verdisett enn deg, er helt klart en fordel. Det betyr ikkje at du må være enig med dem, men at du kan forstå dem og vite hvordan du skal opptre rundt dem, for at de skal oppleve deg som en respektfull og pålitelig person.

Føler du deg som en mer velstående person etter å ha lest dette innlegget? I såfall innenfor hvilket område opplever du å ha din styrke? Og har du planer om å fokusere på ett eller flere av områdene for å øke din livskvalitet?

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Idag skriver eg litt om min tolkning av følelser, og hva dette er for noe. Det er mange som ikkje forstår seg på følelser, og sier ting som: “Ja, men eg føler for det.” eller “Eg føler ikkje for å gjøre det.” Det er ikkje nødvendigvis feil å følge følelsene sine, men det er heller ikkje nødvendigvis riktig å gjøre det.

Her er mine tanker om følelser:

Følelser er ikkje sannheten. Det er ditt overlevelses- og drivkraft-system (som eg kaller for dyrehjerne-systemet), som kommuniserer med deg. Det er dette systemet sin måte å “snakke” med deg på. Dette dyrehjerne-systemet gir uttrykk for dens meninger og tolkninger av et øyeblikksbilde. Det er slik den tolker livet ditt, verden og omgivelsene akkurat nå, basert på dens natur, behov og drivkrefter.

Følelsene driver deg til å gjøre ting, ved at den skaper en følelse i deg. Men egentlig er disse følelsene bare dette dyrehjerne-systemet som kommuniserer med deg – basert på dens opplevelse av trygghet, usikkerhet, bekymringer, natur og andre drivkrefter. Men det er helt opp til deg, og din logiske tolkning av verden og livet ditt, om du er enig med disse følelsene, eller om du personlig ønsker å gå i en annen retning.

Går du personlig imot disse følelsene ditt dyrehjerne-system skaper i deg (kommuniserer med deg), da må du regne med at du må handle imot din motivasjon. Da får du en indre krig. Du ønsker å gjøre en aktivitet (kan være trene, rydde, jobbe, skrive blogg osv), mens ditt dyrehjerne-system (følelsene) ønsker at du gjør noe annet (ser på TV, spiller data, slapper av på sofaen osv). Du forstår at du bør gjøre noe annet enn det du føler for. Men din motivasjon går alltid med følelsene dine. Altså du må gjøre aktiviteten du planlegger å gjøre, dersom denne går imot dine følelser, uten motivasjon. Iallefall i starten.

Men dersom du er enig med dine følelser, eller generelt sett bare handler i tråd med dem (selv om dette er noe du egentlig ikkje vil), da vil du oppleve at det er enkelt å gjøre denne aktiviteten, selv om dette er en destruktiv aktivitet. (Som å se på TV, spise noe snop, drikke brus/alkohol, shoppe på nettet osv).

Når du går imot dine følelsers ønske, da vil du måtte kjempe en kamp for å utføre dette. Mens de gangene du følger følelsene dine, vil ting gå nesten av seg selv. Du vil møte lite motstand på din vei.

Dette betyr ikkje at det alltid er smart å følge følelsene dine, men at du bør vite at det oppleves annerledes å leve med og mot sine følelser. Men om du alltid følger følelsene dine, er den sannsynlige destinasjon depresjon og personlige problemer. Det er du som er sjefen i ditt liv – ikkje følelsene dine. Følelser skal advare deg, være til hjelp og gi deg råd. Og om du forholder deg til følelser slik det er ment at du skal gjøre, vil livet ditt bli mye bedre enn om du blir en slave for dem.

Det er en fordel å forstå dette dyrehjernesystemet. Det kommer eg snart til å skrive mer om. Vi kaller dette ofte for “den menneskelige natur”. Her innbefatter dyrehjernens behov, natur, drivkrefter og ønsker. Hovedmålet til ditt dyrehjernesystem er at den skal hjelpe deg til å overleve, overføre dine gener til neste generasjon og øke dine og din “families” muligheter i livet. Basert på dette og på det som skjer deg i livet AKKURAT NÅ, skaper den en følelse. Det er dens tolkning og ønsker for hva du burde gjøre nå. Men du trenger ikkje å følge dens ønsker. Men da må du handle imot din motivasjon.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Min nyeste oppdagelse er forklaringen på dette med motivasjon og utsettelser av oppgaver og aktiviteter. Det dreier seg om å forandre tanker og følelser om det du skal gjøre. Det som gjorde at eg forstod dette var at eg kom over en video av en som heter “Tim Han”. Han har laget et selskap som heter Success Insider. Så om du synes dette var interessant, finner du mer av han på YouTube under det navnet.

Annonsørinnhold

Slik pakker du smartere på reisen

Her er greien: Grunnen til at vi utsetter å gjøre noe, er at dyrehjernen din jobber imot deg. Den synes ikkje at oppgaven eller aktiviteten er viktig å gjøre, eller at fristen du har til å gjøre den er for lang. Det haster ikkje nok, til at den ønsker å hjelpe deg. Det er når din dyrehjerne ønsker å gjøre en oppgave, at du blir motivert for å gjøre den.

Når dyrehjernen ikkje ønsker å gjøre oppgaven, gir den deg en dårlig følelse, når du skal til å gjøre den. Dette gjør at du kommer til å måtte tvinge deg selv til å gjøre den, hvis du skal gjøre den i det hele tatt. Dyrehjernen din kommer ofte med alternative aktiviteter du kan gjøre i stedet. Dette er din dyrehjernes måte til å forsvare dem mot dårlige følelser og kjedsomhet, noe som er målet til din dyrehjerne. Den skal sørge for at du ikkje gjør noe farlig, skader deg eller bruker opp unødvendig energi til ting din hjerne mener er tåpelig å bruke krefter på. Så når den gir deg dårlige følelser, er dette dens måte å forsøke å hindre deg fra å gjøre noe som i dens øyne (tolkning) er skadelig eller farlig for deg.

Når dyrehjernen din forsøker å stoppe deg ved å gi deg negative følelser, og den vil samtidig gjøre tankene dine både negative og pessimistiske. Du vil også merke at din dyrehjerne er imot planene dine, ved at du blir lav på energi.

Det du nå bør forsøke å gjøre er å fa din dyrehjerne til å forstå hva som er grunnen til at du ønsker å gjøre oppgaven din. Du bør få dine to hjernedeler “den logiske hjernen” (seg selv ved hjelp av dine tanker) og “dyrehjernen”, til å være enige i oppgaven du planlegger å gjøre. Den logiske hjernen er alltid enig med deg selv, fordi denne er jo deg. Dyrehjernen derimot har sine egne planer og sin egen agenda. Så det er her slaget står.

Å kjempe i mot sitt eget “dyrehjerne-system” hver dag, hele tiden, er svært tungt og krevende, og ofte grunnen til at folk gir opp slike ting som nyttårsforsetter og livsendringer.

Det er de negative følelsene du får av din dyrhjerne, som stopper oss. Og den gir oss negative følelser, når den er uenig eller ikkje forstår grunnen til at vi skal gjøre oppgaven vi planlegger å gjøre. Du vil ikkje nødvendigvis får disse negative følelsene noe særlig før du skal til å begynne på oppgaven. Men om disse negative følelsene kommer, da er det et svar fra din dyrehjerne at den er uenig eller ikkje forstår korfor du skal gjøre denne oppgaven her.

Følelser er kommunikasjon fra din dyrehjerne til deg. Og du snakker tilbake til den gjennom tankene dine. Så følelser er ikkje farlige. Alle følelser, både positive og negative er helt naturlig, og er noe som du alltid bør forsøke å forstå. Positive følelser er ditt “dyrehjerne-system” som forteller deg at den er enig i det du holder på med, og ønsker den å hjelpe deg ved å gi deg litt ekstra energi.

Negative følelser er ditt “dyrehjerne-system” som er uenig i det du gjør eller planlegger å gjøre, og nå forsøker å stoppe deg fra å fortsette i denne retningen. Ved hjelpe av negative følelser, så tar den fra deg energien din (den skaper kjemiske stoff som skader resultatene dine), energi som du hadde trengt for å gjøre oppgaven skikkelig. Dyrehjerne-systemet gjør nå sitt beste for å hindre deg i å ville fortsette i denne retningen. Og det er her det å utsette ting kommer inn. Fordi dersom din dyrehjerne klarer å få deg til å utsette oppgaven din, da har den gjort en god jobb, og hindret deg fra å gjøre en oppgave den tolker som enten farlige/truende eller bortkastet energi.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Når vi setter oss et mål om å gjøre en oppgave, da opplever vi ofte at vi mister motivasjonen i det vi skal til å gjøre oppgaven. Kjenner du deg igjen? Slik er det i hvertfall med meg. Vet ikkje kor mange ganger eg har tenkt at eg skal begynne med en oppgave, bare den siste uken, og endt opp med noe helt annet, som for eksempel å se på TV eller YouTube.

Eg kom over en person som har skapt et selskap han kaller for Success Insider. Der går han dypere inn på denne problemstillingen. Korfor utsetter vi alt hele tiden? Og det han forklarer her er at det ikkje er noe i veien med oss, selv om vi har for vane å utsette ting. Det er ikkje det at vi er late, som er problemet vårt, men at dette med utsettelser er en forsvarsmekanisme som hjernen vår gjennom årenes løp har funnet ut at fungerer.

Annonsørinnhold

Slik pakker du smartere på reisen

Hjernen (dyrehjernen) er ikkje skapt for å hjelpe deg til suksess. Den er skapt for å holde deg i live. Den skal motivere deg til å gjøre oppgaver som øker dine overlevelsesmuligheter og gi deg beskjed, i form av følelser, når den tolker det dit hen at noe kan komme til å skade deg. Den vil forsøke å hindre deg fra å gjøre dumme ting som å hoppe utfor et stup eller hive deg foran en bil. Da gir den deg sterke negative følelser som frykt og angst. Den gir deg også gode følelser når du scorer mål i en fotballkamp eller når du får et positivt kompliment fra noen du ønsker oppmerksomhet fra. Da tolker hjernen det dit hen at dette er bra for deg, og for å vise det dette, gir den deg gode følelser.

Når det kommer til dette med utsettelser, så handler det om at både du og din dyrehjerne har ønsker og mål. Men ofte er ikkje disse ønskene og målene på bølgelengde. Du ønsker en ting, men din dyrehjerne er ikkje enig i dette. Den ser ikkje meningen med det du holder på med. Da vil den slå seg vrang, og begynner å motarbeider deg. Når den motarbeider deg, vil den begynne å gi deg dårlige følelser og slår av energien og humøret ditt. Den vil også ofte komme med alternative aktiviteter du kan gjøre i stedet, slik som i mitt tilfelle, å slå på TV.

(Men den kan faktisk komme med alternative aktiviteter som er positive for deg, og som du vet er bra for deg å gjøre, men som faktisk bare var en “sluntre unna” manøver fra hjernen din. Istedenfor å gjøre oppgaven du egentlig burde gjøre, gjør du istedet noe som er mindre smertefullt og krevende for hjernen din. Istedenfor å jobbe med for eksempel boken din, eller businessen din, fikk du heller lyst til å rydde på kjøkkenet. Men dette var også en utsettelses-strategi fra din dyrehjerne. Den slapp å gjøre det den fryktet for å gjøre. Og du ble fornøyd fordi du nå fikk gjort en oppgave som gir deg gode følelser, istedenfor negative følelser og dårlig samvittighet.)

Men ofte så er måten å utføre en oppgave på, å bare gjøre oppgaven likevel, selv om du ikkje egentlig vil. (Eg bruker da ofte å sette i gang en nedtelling, på for eksempel 20 minutter, og så jobber eg i disse 20 minuttene helt til klokken ringer. Da kan eg slutte med god samvittighet.) Dette kan fungere når oppgaven er enkel å utføre å gjøre, slik som å rydde for eksempel. Når du bare kan sette i gang, og jobben bare krever fysisk innsats fra din side. Litt vanskeligere er det å gjøre det samme hvis du for eksempel skal skrive et blogg-innlegg eller du holder på å skrive en bok. I slike tilfeller er du avhengig av at hjernen er i et kreativt modus, noe den ikkje er når den ønsker å utsette ting. Da slår den av din motivasjon, og tilganger til vanskelige og krevende informasjon. Da vil du ikkje få ideer og fornuftige ting du kan skrive ned.

Hemmeligheten er at både du (med den logiske hjernen) og dyrehjernen må være på bølgelengde. Når dere ikkje er det, da vil du møte på motstand i forhold til å gjøre oppgaven. Nå vil dyrehjernen forsøke å stoppe deg fra å gjøre aktiviteten. Den vil ta fra deg både lysten til å gjøre dette “noe”, og du vil begynne å gå i en negativ spiral som enten ender opp med at du gjør oppgaven i mot ditt ønske, eller at du ender opp med å utsette den. Men det er ikkje latskap som er det virkelige problemet ditt, det er bare din dyrehjerne som er uenig i at oppgaven bør gjøres nå. Den ser ikkje at dine overlevelsesverdier øker ved at du gjør oppgaven. Og det er dette din dyrehjerne er skapt for å gjøre. Å gi deg bedre sjanser og muligheter i livet. Og den ser ikkje at livet ditt forbedres ved at du gjør denne oppgaven. Iallefall ikkje på det nåværende tidspunkt. Og kanskje er grunnen det at du ikkje klarer å se deg selv lykkes med oppgaven. Den ser for stor eller uoverkommelig ut på det nåværende tidspunktet. Og hjernen ønsker ikkje å begi seg over til vanskelige oppgaver, derfor ønsker den å stoppe deg fra å gjøre dem. Men her må du selv forsøke å gå dypere ned i grunnene til at din dyrehjerne ser på oppgaven du skal gjøre som så vanskelig og krevende at den stopper deg fra å begynne.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Eg kom her om dagen over en video på Instagram som fortalte om fordeler ved å gå seg en tur. Og eg har gjennom livets løp funnet at den beste måten å lære noe på, er å lage artikler for bloggen eller Instagram, kor målet da er å lære bort til andre, det du ønsker å lære deg selv. Så derfor gjør eg denne Instagram-videoen om til dette blogg-innlegget. Det ble jo et godt råd, det også, så nå får du to råd i en artikkel. Det er lurt å gå. Og det er smart å gi bort kunnskap du ønsker å lære deg selv.

“Skal du huske det du leser og studerer, gjør det om til materialer du deler med andre.”

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

Nå over til dagens tema: Hvorfor det å gå seg en tur, ofte gjør slik at du føler deg bedre.

Det er gjort flere studier rundt dette med hjernens reaksjoner på å gå. Vi mennesker er jo skapt for å gå. Beina var framkomstmiddelet vårt i gamle dager. Skulle du fra en plass til en annen, ja da måtte du ta beina fatt.

I disse studiene som er gjort om dette temaet, har de funnet at det å gå seg en tur både reduserer stress, hjelper oss å løse problemer og kan hjelpe oss til å tenke gjennom vanskelige situasjoner.

Det som var det overraskende ved studiene, var resultatene de kom fram til. Det var nemlig de raske øyebevegelsene vi hadde når vi var ute og gikk, som var linken til at man opplevde mindre stress og var bedre i stand til å løse problemer. Når vi er ute å går, får dette øynene våre til å bevege seg raskt fra side til side, mens de forsøker å få med seg objekter og ting i omgivelsene. Disse øyebevegelsene reduserer amygdalas påvirkning over oss. (Amygdala er området i hjernen som er involvert i stress, engstelse og frykt.)

Når amygdala er hemmet og redusert, da oppleves de negative følelsene vi har mindre intense, slik at vi blir bedre i stand til å separere/skille våre følelser fra situasjoner og hendelser som forårsaket dem. Vi blir på en måte adskilt fra de negative følelsene. Dette gjør det lettere for oss å prosessere hendelser og å løse problemer.

Og disse fordelene er ikke bare kortvarige. Å prosessere smertefulle opplevelser mens man går, kan kan trene kroppen vår til også å reagere mindre på dem i framtiden. Så neste gang du er bekymret for noe, ta deg en spasertur. Det er ikkje bare god trening, men også godt for din mentale helse.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Idag tenkte eg å skrive litt om noe eg hørte i en lydbok. Husker ikkje nøyaktig ka boken heter, så det blir ikkje direkte gjengitt. Men eg synes poenget var bra. Du klarer ikkje å overtale noen til å tro på noe som er motstridig til personens eget synspunkt. Det finnes massevis slike eksempler, hvor dette er aktuelt i dag. Israel-Palestina konflikten, for eksempel. Politikk generelt har blitt mer og mer polarisert, noe som betyr at partene går fra hverandre, og ikkje motsatt slik vi ofte ønsker. Vi blir mer og mer uenige. Typisk eksempel på dette er amerikansk politikk.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

Når du får høre ting som ikkje stemmer med det du tror er sannheten. Ja, da har vi mennesker en forsvarsmekanisme inne i hjernen vår som forkaster informasjonen, før den når inn til både bevisstheten og underbevisstheten vår. Vi rett og slett tror ikkje på den. Vi er som regel ikkje ute etter ny og oppdatert informasjon, men mer av det vi allerede tror er sant. Det er iallefall slik det blir etterhvert som vokser til. Når vi er små barn, tar vi til oss det meste som “små svamper”, men etter at vi når sånn ca 6-8 års alderen danner vi oss et eget bilde av hvordan virkeligheten er. Og da begynner vi selv å stille spørsmål ved det vi hører, og aksepterer ikkje ka som helst. Og verre blir det etterhvert som vi blir eldre.

Vi er vanligvis ikkje åpne for kunnskap som ikkje stemmer med “vår virkelighet”, men vi leser og studerer for å finne mer kunnskap og informasjon som passer inn med det vi allerede “vet” og er overbeviste om. Vi leter etter mer informasjon som kan forsterke det vi vet og tror på fra før.

Så skal du diskutere noe med en annen person, og har et ønske om å påvirke denne personens kunnskap om saken, da bør du gå varsomt fram. Mennesker er ikkje villig til å endre seg mye, men 10-20% forandring kan man ofte akseptere. Med dette mener eg at du må være enig i din diskusjonspartner om de fleste synspunkter, for så å kunne endre på for eksempel ett av de. Er du og den du diskuterer med hovedsakelig uenig i grunnprinsippet om saken, kan du glemme å få noe av samtalen. Da vil dere begge gå hver til dokkas uten noe som helst ending i kunnskap og synspunkter.

Så du må vinkle saken på en slik måte at dokkar nesten er enige. Så kan du legge til en retningsforandring underveis. Men du bør ikkje ha for store forandringer om gangen. Men bruker du denne framgangsmåten, kan du nok påvirke noen og enhver ganske mye over tid. Eg tror det var Hitler som sa noe slik som: “Dersom du repeterer en løgn mange nok ganger, blir det til slutt en sannhet.” Men ikkje lyg så du tror det selv. hehe…

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Som bergenser er eg av naturlige årsaker Brann-supporter. Og kampen igår gikk veien lenge. De ledet til pause, og etter hvilen var de i lekent humør. Det såg ut som at de hadde funnet flytsonen. Men så plutselig får de tre kjappe midt i fleisen. 1-0 hadde blitt til 1-3. Det som såg ut som seier, gikk nå mot tap. Eg sa før kampen at eg var fornøyd med uavgjort, for Molde er et godt fotballag, og var før sesongen spådd over Brann på tabellen. Dette eg skriver nå, er mine tanker om det som skjedde.

Annonsørinnhold

Slik pakker du smartere på reisen

Det som eg tror skjedde med Brann, var at de gikk fra å ha opparbeidet seg en flytsone. Det meste såg ut til å fungere. Det var lekent lag utpå der. Godt humør, optimisme og det var superraske nervebaner i hjernen til spillerne. De hadde opparbeidet seg mengder med dopamin, som fjerner støy, gjør at spillerne oppdager flere mønstre i omgivelsene og gjør at hjernen leser flere detaljer og behandler mer informasjon per sekund. Alt dette gir deg store fordeler i forhold til motstanderen din. Men bare dersom du klarer å holde på fordelen. Brann satte ikkje sjansene sine, når de var i denne flytsonen.

Men brått ble optimisme gjort om til pessimisme. De fikk seg et par kjappe “knyttnever” midt i tryne. Det er slik stresshormonet kortisol oppleves som. Det er rein smerte. Og tre baklengs merkes inne i en spillers hjerne. Store mengder kortisol oversvømmer hjernens indre systemer. Laget gikk fra Brann 2.0 til Brann versjon 0,5, på kjappe 5-10 minutter.

Hjernen fungerer ikkje likt når man er i flytsonen, kontra etter at flytsonen er over. For inne i hjernen på spillerne går ikkje informasjonsflyten like raskt lenger. Den leser ikkje omgivelsene i samme tempo. Spillerne er ikkje samspilte, og prestasjonsnivået er gått drastisk ned. Treffsikkerheten på pasninger går ned, tempoet det samme. Hjernen leser ikkje omgivelsene like raskt og nøyaktig som før. Den har gått i overlevelses-modus. Den har gått fra å være optimistisk og positiv til negativ og pessimistisk. Dette gjør at det som nettopp opplevdes som fest og moro, med ett oppleves som kjedelig og uttørkende. Beskjeden som hjernen forsøker å til spillerne nå er noe slikt som dette: “Eg ønsker ikkje å være på banen mer. Dette er bare smertefullt. Eg føler meg ydmyket. Gå heller og overgi deg. Dette er negativt for framtiden min. Hva tenker de andre om meg nå?”

Moralen i denne artikkelen er at det er helt normalt å spille bra den ene dagen, for så å være dårlig dagen etter. Det å vite at hjernen forandrer seg mye fra dag til dag, og til og med ofte fra time til time, kan være avgjørende for om utøveren har en framtid på idrettsbanen eller ikkje. Og det å forstå at hjernens kjemi er svært avgjørende for hvordan du gjør det på idrettsbanen, og i livet ellers er også av viktig betydning. Det er naturlig at du er i godt humør og fungerer den ene dagen, for så å oppleve at alt er endret dagen etter.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Sliter du med sosial angst? Skam kan muligens ligge bak og lure. Har i det siste lest og hørt litt om temaet skam, og i den forbindelse fått meg noen aha-opplevelser. Mye av min egen sosiale angst, som eg så absolutt har, selv om det ikkje alltid er så synlig utvendig. Men bak fasaden har det ligget mye sosial angst opp gjennom årene.

Annonsørinnhold

Slik pakker du smartere på reisen

Sosial angst kommer ofte i forskjellig drakt. Og det er i det sporet min teori kommer til overflaten. Fordi mye av den sosiale angsten tror eg kommer til syne som en sekundær-følelse. Det vil si at det ikkje er den sosiale angsten som er driveren, men at den har en pådriver bak seg. Og det er her skammen kommer inn i bildet. Eg tror at skam ofte er primærfølelsen, som mange opplever som sosial angst.

Men selv om du finner ut at din primære følelse er skam, som gir seg ut for å være noe innen sosial angst, så betyr det ikkje at problemet ditt er løst. Men nå har gjerne fått en teori om at det ikkje hjelper deg å jobbe med den sosiale angsten, fordi den egentlig er en kamuflert skam-følelse. Men det positive er at du likevel har gått det første steget. Du vet at den negative følelsen du kjenner på, som gjør at du ønsker å gjemme deg for andre mennesker, ikkje kommer fordi du har sosial angst, men fordi du på et eller annet nivå opplever en skam-følelse for noe du har gjort, ikkje gjort eller opplevelser fra fortiden. Og dessverre, her er det også mange grunner som kan ligge bak. Så skam er ikkje en kjempe-enkel følelse å overvinne. Men dersom dette er problemet, da hjelper det ikkje å jobbe med den sekundære følelsen, som egentlig bare er en dekk-følelse for en annen. Du må jobbe med den primære følelsen, for å løse opp i problemet.

For å ta et eksempel fra mitt eget liv. Eg er omtrent kritthvit i huden, dette fordi eg ikkje har vært så mye ute i solen i løpet av livet mitt. Det har gjort at eg er lysere i huden enn de fleste andre, som igjen har medført at hjernen min har laget en forsvarsmekanisme, som gjør at eg ikkje liker å gå i shorts og t-skjorte. Da holder eg meg heller borte fra stranden, og går i bukse når eg er ute rundt andre mennesker. En typisk “sosial angst”, holder meg inne og borte fra mennesker, fordi eg får en negativ følelse når eg er med andre som går i shorts. Men fasiten er, eg skammer meg fordi eg er for hvit i huden. Typisk sosial angst som egentlig er en fordekt skam-følelse.

Måten å jobbe med slike problemer på er å først innse at problemet mitt ikkje er sosial angst i dette tilfellet, men en skamfølelse fordi eg ikkje har gjort “jobben” som de fleste andre har gjort, nemlig vært ute i solen uten langbukse på. Det neste steget eg da bør gjøre er å finne ut en plan for å løse problemet. Eg vet at eg ikkje liker å gå i shorts, fordi da vil hjernen min føle at eg taper ansikt og status overfor andre. Andre “ser ned” på meg når de ser hvor hvit eg er. Når det er fint vær og sol ute, vet eg at eg ønsker å holde meg inne eller ha langbukse på for å dekke over problemet. Så eg vet at eg må tenke og fokusere annerledes.

Eg lager meg så en plan og en målsetning: “Mitt mål er å ta meg bedre ut i shorts og t-skjorte om for eks 3 år fram i tid. Nå har eg sagt til hjernen min at “det spiller ingen rolle hva folk tenker om meg denne sommeren, fordi de kommer til å tenke annerledes når de ser meg om 3 år fram i tid, dersom eg begynner å være ute i shorts og t-skjorte fra nå av.” Og så ser eg for meg hvordan hverdagen kommer til å bli om tre år fra nå av. Så med en gang det er fint vær ute, da fokuserer eg på framtiden istedenfor nåtiden. Eg ønsker at hjernen min ser for seg hvordan eg kommer til å se ut i shorts om tre år, og derfor sier eg til hjernen min: “Idag må eg ha t-skjorte og shorts på meg. Hvis ikkje vil eg se ut som eg gjør idag, også om tre år.”

Dette var bare et eksempel, for å vise hvordan noe som kan se ut som en sosial angst, egentlig er en kamuflert indre skam-følelse. Og skal eg noen gang komme meg over denne “sosiale angsten” for å gå ute med shorts og t-skjorte, da må eg først innse at dette kanskje ikkje dreier seg om den følelsen eg kjenner på, og finne ut ka som ligger bakenfor. Og ofte er vi mennesker gode på å vite ka som egentlig er vårt problem, selv om vi ikkje tør å innrømmer det overfor andre. Vi vet egentlig godt hva som er problemet, men later som at det er noe annet.

Løsningen er da ofte: Finn den bakenforliggende grunnen til din sosial angst, iallefall dersom du mistenker at du har en bakenforliggende grunn. Legg en plan, gjerne en plan som går over noe tid, gjerne flere år slik at oppgaven oppleves som realistisk å få til. Innse at det kommer til å bli en kamp du må kjempe. Bit tenna sammen, og gjør det som må gjøres. Om det for eks er som meg, å innrømme at eg er alt for hvit i huden, til at du får anerkjennelse og respekt fra andre. Innse at dette betyr at du må vise verden den virkelige deg for en stund (noen år), før den personen du ønsker å være kan tre fram i lyset.

Og slik må du gjerne jobbe deg gjennom problem for problem. Eg selv har flere slike utfordringer eg må ta tak i, for å få det bedre med meg selv og andre. Å innrømme at du har et eller flere slike problem, er første steg. Det neste steget er å lage en plan, før et tredje steg gjerne er å innrømme problemet for noen andre. Det viktige er ikkje å gå fort fram, men å lage en plan og følge denne. Og bruk gjerne den tiden det trenger, slik at du ikkje ender opp med enda en negativ og panikkartet opplevelse. Det er en grunn for at hjernen din ønsker å holde deg tilbake.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Eg hørte på en podkast-episode fra Hverdagspsyken om “skam” her om dagen, og fikk lyst å skrive en artikkel om det eg lærte fra denne episoden. Gjest denne gangen var Nadia Ansar. Episoden kan du finne på Spotify og søke opp “Hverdagspsyken”, en meget god Podkast som eg ofte hører på. Takk for en nyttig og informativ Podkast, (dersom dokkar som driver den plutselig skulle dukke opp her inne.)

Skam er en av de sterkeste men også vanligste negative følelsene vi har. Hovedgrunnen til at vi opplever skam, er at hjernen vår har tolket det dit hen at “noe” har gjort slik at vår plass i gruppen er truet. Altså hjernen vår tror at vår plass i gruppen er truet. Derfor ønsker den gjennom å gi deg en følelse av skam, at du skal føle for å gjøre deg så liten og ubetydelig som mulig. Skamfølelsen gjør at du mister lyst til å ta opp plass eller snakke opp for deg selv. Eller den gjør slik at du ønsker å forsvinne, gå til en plass der du kan være alene.

Men hva dette “noe” er, som hjernen din har tolket som negativt for deg og din plass i gruppen, kan være mye forskjellig. Og nettopp dette spranget av ting som kan vekke opp skam i deg, gjør at denne følelsen er svært vanlig. Det kan være alt fra noe med utseende vårt, som vi opplever som skamfullt, (en hjerne ønsker ikkje å skille seg ut fra flokken, iallfall ikkje på det negative siden. Så dersom du har en “lyte” (et sår eller noe unormalt) på kroppen din, da vil hjernen ønske å forsvare deg mot angrep på akkurat dette punktet. Den vil da ofte skape følelsen av skam, når du fokuserer på denne tingen ved deg.) Eller det kan være noe vi har gjort eller sagt, eller det kan rett og slett være at vi ikkje føler oss gode nok i forhold til de andre vi omgir oss med. Og for at vi ikkje skal ødelegge for oss selv, vil hjernen at vi skal forholde oss stille i forsamlingen, eller iallefall ikkje si eller gjøre noe dumt.

Typiske tegn på skam er at man begynner å rødme. Men ikkje alle har denne reaksjonen. Andre typiske tegn er at vi mister en del av muskelstyrken. Vi blir fysisk svakere. Du går med hodet bøyd nedover, som om du leter etter et hull å krype ned i, slik at du forsvinner.

Ofte mister man executive funksjoner (opptil 20-25 IQ-poeng) som medfører at man blir litt dummere. Vi har ikkje tilganger på mange av de mentale funksjoner vi vanligvis har. Man får jernteppe og begynner gjerne å stamme foran andre, får mindre ordforråd, mister en del kunnskap man har tilegnet seg. Dette er fordi hjernen går i stress og overlevelses-modus. Det skjer et indre skifte, fordi hjernen mener at det er viktigere ting som må prioriteres, slik som forsvar og overlevelse. Du mister noe av den logiske delen av hjernen, fordi hjernen din mener at ressursene du vanligvis bruker til å planlegge eller tenke med, heller bør fordeles andre plasser.

DE FIRE TENDENSENE

Det er fire måter vi mennesker pleier å håndtere skam-relaterte situasjoner:

• TILBAKETREKNING – Du tar gjerne på deg skylden, selv om det ikkje var du som var ansvarlig for problemet. Det er viktigere for deg å bli tatt inn igjen i varmen i gruppen, enn å stå for din rett. Du føyer deg, slik at du ikkje mister din plass i gruppen.
• GÅR LØS PÅ OSS SELV – Selvkritikk er skammens dialog. Selvkritikk er den kognitive verbaliseringen, måten hjernen vår omformer følelser til den logiske delen vi selv kan forstå. “Dersom jeg bare skjerper meg, jobber litt hardere og blir litt smartere, så kanskje jeg er god nok for dem likevel.” I verste fall kan selvkritikk føre til selvskading.
• UNNGÅELSE – Denne har uendelig antall former den kan ta. Perfeksjonisme, arbeidsnarkomanisme, overtrening, alle former for rus. Alt dette er måter å unngå det vi bevisst/underbevisst forsøker å unngå. Altså unngåelses-strategier.
• ANGRIPE ANDRE – Vi er ofte gode på å bruke denne. Når vi føler oss skamfulle og elendige, ønsker vi å ta dette ut på andre, slik at de kan få det verre enn oss. Vi drar dem ned, og på den måten føler vi oss bedre selv. Men det som startet prosessen var gjerne noe som aktiverte en skamfølelse i oss selv. Det er gjennom forskning oppdaget at før en person utfører vold mot en annen, ofte opplever en skamfølelse, men som omgjøres til en sekundærfølelse, som for eksempel kan være sinne. Sekundærfølelsen er en beskyttelse, slik at vedkommende slipper å kjenne på den ubehagelige følelsen av skam. Ofte opplever mennesker sekundærfølelsen som et problem, og forsøker å endre på dette. (Sinnemestring for eksempel) Men dette vil ikkje hjelpe personen derom sinnet er en sekundær følelse, fordi skammen som ligger bak som en primær-følelse ikkje er synlig for personen selv. Skal man endre ens sekundærfølelse, må man grave ned til kjernen, som er hovedfølelsen (primær-følelsen) og skammen som hjernen har forsøkt dekket over med den sekundære følelsen.

Håper dette var verdt tiden din. Er takknemlig for alle som stikker innom for å lese på bloggen min.

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Ikveld er det Melodi Grand Prix, og store deler av Europa samles foran fjernsynet for å se et live TV-show. At folk ser på vanlig lineært TV  er i dag nærmest mot normalen. Eg skal selv se iallefall deler av Melodi Grand Prix. Eg liker å følge med på avstemningen. Sangene og musikken derimot synes eg ikkje er så interessant. Men i år er det aller meste av fokuset rettet mot en nasjons deltagelse. Mange viser sin misnøye, og truer med å boykotte arrangementet. Om de faktisk gjør dette, eller ikkje, spiller mindre rolle i den store sammenhengen.

Dette er en artikkel som går litt på tvers av mitt fokusområde for denne bloggen. Men akkurat denne saken ønsker eg å skrive og mene litt om. Eg har lest en del artikler i nettaviser i det siste hvor journalister kommer med sine teorier og spådommer. Israels plutselig odds-endring etter semifinalen torsdag, kom som et sjokk for de fleste. Plutselig ble Israel en av storfavorittene. Og teoriene haglet. “Noen synes synd på landets innbyggere etter terroren 7 oktober”, mente noen, og folk sender sympati-stemmer. “Nei dette er politiske stemmer, og viser at en del syner sin støtte til Netanyahu.”, mente andre. Andre igjen mente at folk liker sangeren Eden Golan og sangen hennes, som Israel deltar med. Men ingen av disse grunnene er årsaken til Israels favorittstempel.

Vi må lenger bak i tid, for å finne den virkelige grunnen. Og da mener eg ikkje mai 1948, da staten Israel ble opprettet i nyere tid. Vi må også lenger tilbake enn dette. Vi snakker mer om 5000 år tilbake i tid.

I det Gamle Testamentet i Bibelen lover Gud Abraham at hans slekt skal få et landområde til odel og eie. Dette kan du lese om i 1.Mos.13,14-17. Abraham fikk selv ikkje oppleve å ta landet i eie, men fikk et løfte fra Gud i 1 Mos. kap 15. En annen plass i Bibelen står det om Guds velsignelse og forbannelse, knyttet mot landet han lovet folket sitt. (1.Mos 12,3: “Jeg skal velsigne dem som velsigner deg, og Jeg skal forbanne den som forbanner deg. Og gjennom deg skal alle slekter på jorden bli velsignet.”)

Kristne over hele verden støtter Israel som folk og nasjon. Og denne grunnleggende trangen skal ikkje undervurderes. Heller ikkje i kveld. Europeere i hele Europa står klare med penger for å sende sin støtte til Israel sitt bidrag i Melodi Grand Prix i kveld. Så får vi se hvor langt dette bærer. I mitt hode er Israel selve favoritten til å vinne det hele.

Hva tenker du? Og skal du se arrangementet i kveld?