Hva har negative følelser med penger å gjøre?

Det er to hovedområder vi bruker penger på. Det ene er å dekke våre livsnødvendige behov. Det er slik som boligutgifter, bilutgifter, minste avdrag på forbruksgjeld, transport, basic matvarer, og nyttige klær. Nå lurer du kanskje på hvorfor jeg skriver “basic” og “nyttige”, på mat og klær. Men samtidig tror jeg du forstår.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

De færreste er klar over at det er negative følelser som ødelegger økonomien deres. Men dette er den store elefanten i rommet, som ingen (eller iallefall bare noen få), liker å snakke om.

 

Når du for eksempel ser på programmer som “Lukusfellen” og “I Lomma på Silje”, og andre lignende serier, da er det lettere å forstå sammenhengen. Som oftest skjærer det økonomiske forbruket ut, etter at en person har opplevd noe vondt og vanskelig. Det kan være skilsmisse, oppsigelser på jobben eller rett og slett det at man er for snill med de rundt seg, som ikke betaler tilbake det de skylder. Da dukker de negative følelsene opp, og vedkommende begynner å bruke mer penger for å fjerne dem. (Men det kan også være så enkelt som at “livet er for kjipt”. Man har en jobb man ikke liker, og livet er generelt “bånn i bøtta”.)

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

Hvordan fjerner man negative følelser med penger da? Her finnes det mange varianter. Og de aller fleste av oss (om ikke alle), kan rote oss bort på dette området. Det er her underholdningsbransjen, kjøpesentre og pengespill har slått seg stort opp. De vet at vi mennesker bruker mer penger, når vi ikke føler oss bra. Da forsøker vi å glemme det negative vi opplever akkurat nå, ved å gjøre noe annet, som gir oss positive følelser istedet. Iallefall for en liten stund.

Men deretter, kommer de negative følelsene tilbake, og får oss til å føle oss enda lenger nede. Igjen kommer hjernen vår med alternative aktiviteter (som ofte koster penger), som vi kan utføre, for å glemme smerten av de negative følelsene vi opplever. Dette er en uendelig spiral, dersom man ikke finner ut av den, og gjør noe med den.

 

Eksempler på vanlige aktiviteter som kan fjerne negative følelser kan være:

  • Pengespill og gambling (spenning og moro, når man holder på.)
  • Shopping (både på kjøpesenter og på internett)
  • Drikkevaner (alkohol og Cola/Pepsi)
  • Film, TV-serier, og fotball-kanaler
  • Dataspill, konsoll og “gaming” over internett.
  • Sjokolade, is og annen usunn mat – når man kjeder seg.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

Å kjede seg, går også inn under negative følelser. Og det skaper akkurat den samme trangen etter å gjøre noe du liker å gjøre, som andre negative følelser gjør. Hjernen kommer opp med alternativer, til det kjedelige du holder på med, ting som fjerner kjedsomheten du opplever akkurat nå.

 

Bruker du mye penger på å fjerne negative følelser?

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

 

HJERNESMART på Facebook

Slik kommer du oftere i flytsonen

Nå har jeg akkurat skrevet ferdig et referat fra en bok som handler om flytsonen. Boken heter: “The Rise of Superman” og er skrevet av Steven Kotler. Det var en fantastisk bok, og jeg oppdaget flere revolusjonerende detaljer jeg aldri hadde hørt om før. Som resultat har jeg opplevd flytsonen personlig flere ganger siden jeg begynte å jobbe med den.

Dessverre har all trening vært forbudt de siste to månedene, så da jeg omsider skulle bruke teoriene mine, fikk jeg ikke mulighetene til å gjøre det. Men her kommer noen gode tips og triks til deg som har tenkt å begynne å trene igjen.

 

 

FORVENTNINGER ER EN FIENDE AV FLYTSONEN

Aldri kom på trening eller kamp med forventninger om hvordan du kommer til å prestere. Jeg er klar over at det er vanskelig å unngå. Men det ødelegger, mer enn det hjelper deg. Når du kommer på trening eller kamp med positive forventninger, da blir du skuffet dersom du ikke gjør det like bra eller bedre enn du forventer. Dette medfører at hjernen din utløser et kjemisk stoff som heter kortisol. Kortisol, er det stoffet som styrer deg, når du har en dårlig dag, er sur eller opplever noe negativt i livet. Kortisol er stoffet som skaper alle dine negative følelser.

 

Grunnen til at du ikke skal ha negative forventninger, er ganske enkelt at da gir hjernen deg kortisol, allerede før du har forsøkt å lykkes. Bare tankene dine får hjernen din til å gi deg kortisol. Det gjør at du blir umotivert, uinteressert og har mindre sjanse for å lykkes. Du begynner å se etter problemer, istedenfor løsninger.

 

Flytsonen er en virkelig tilstand. Den fungerer som en “av” og “på”-knapp, og du er enten i flytsonen eller så er du det ikke. Den største grunnen til at så mange blir middelmådige innenfor idrett og i livet generelt, er at de ikke er klar over dette, og forventer å være gode idag, dersom de var det igår. Det er ikke slik den virkelige verden fungerer. Var du god i går, er det ingen grunn til å forvente at du også skal være god i dag. Når du har dette i minnet, og bare gjør så godt du kan, med vissheten om at prestasjonene dine vil variere fra dag til dag, rett og slett fordi du ikke kan styre flytsonen, da er du mye bedre rustet for å gjøre ditt beste og akseptere enhver prestasjon som den måtte komme.

 

 

HJERNEN HAR TO SYSTEM – EN NÅR DU ER I FLYT, OG EN NÅR DU IKKE ER I FLYT

Når hjernen har en oppgave den har et behov for å løse, da omorganiserer den seg, og slår av en rekke unødvendige funksjoner. Blant annet dine bevisste tanker. Deretter slår den på på noen andre automatiske funksjoner. Dette maksimerer effektiviteten med minst mulig ressursbruk.

 

NÅR DU ER I FLYTSONEN:

Tenk deg et samlebånd i en fabrikk. Robotdeler jobber synkront, og alt er nøyaktig og alle bevegelser skjer sømløst.  Hele systemet har et overordnet mål og alt skjer så effektivt som mulig. Maskineriet fungerer som en enhet, og hele tiden i tråd med det overordnede målet. Dette er omtrent slik hjernen din fungerer, når den er i flytsonen. Du kan kalle det for “det indre systemet”.

 

 

NÅR DU IKKE ER I FLYTSONEN

Du har også et annet system, som styrer deg når du ikke er i flytsonen. Dette kan kalles for “det ytre systemet”. Dersom du ser for deg en fabrikk eller en annen stor bygning, og ser denne ovenfra, fra et fugleperspektiv. Du fjerner taket, og ser nå ned og inn i bygningen. Nå vil du se masse små skapninger eller enheter, som beveger seg innenfor bygningens vegger. Alle har sine forskjellige personlige oppgaver de holder på med. Alle jobber hver for seg. Dette er et godt bilde på hvordan hjernen fungerer, når den ikke er i flytsonen.

 

 

TANKENE DINE ER VIKTIGERE ENN DU TROR

Det finnes tre hoved tankebølge-soner når vi er ved vår bevissthet. Det er høy beta, lav beta og alpha-sonen. Men det er bare i alpha-sonen du har mulighet til å komme i flytsonen.

 

Høy Beta: Du er i dette tankeområdet når du bekymrer deg, har negative tanker, frykter noe eller har selvbegrensende fokus og tvil på deg selv. Det er ofte hit tankene går, når du har mye å tenke på. Innenfor fagspråket sier de at dette er de høyeste tankefrekvensene.

Lav Beta: For de fleste av oss tenker vi i beta-sonen størstedelen av dagen. Enten i høy beta eller lav beta. Når du er fokusert og oppmerksom, som når du for eksempel forsøker å lære noe, eller holder på å planlegge noe, da er tankene dine i lav beta. De fleste tror at de er på sitt beste, når de er i lav beta. Når de tenker og utfører oppgaver helt og fullt selv. Men det er ikke sant. Du er ikke i flytsonen, når du er i beta-sonen. Når du tenker og styrer alt selv.

 

Alpha: Dette er den optimale sonen. Her er du rolig og avslappet. Når tankene dine er i alpha sonen, da tenker du lite. Du har lite forventninger, men det betyr ikke at du har lave forventninger. Du er bare fornøyd med tingenes tilstand, eller så er du iallefall avslappet i forhold til dem.

Dette er sonen du må befinne deg i, dersom du ønsker å komme i flytsonen. Dette er også portalen til din underbevissthet. Og flytsonen ligger mellom din bevissthet og din underbevissthet. Det er som regel når du befinner deg i alpha-sonen at du blir kreativ. Og dette skjer ofte i dusjen, når du går på tur, kjører bil, eller holder på å sovne. Det er fordi at da slutter du å tenke på konkrete ting, og lar tankene dine fly sin vei. Da går du ned i alpha-sonen, og underbevisstheten kan begynne å hjelpe deg med løsninger du ikke har funnet ut av enda. Når underbevisstheten din har funnet ut av noe, kan den nå deg, dersom du er alpha-sonen. Og du kommer opp med en ide.

 

 

DELER AV DIN PREFRONTALE CORTEX (PFC) ER SKRUDD AV

Din prefrontale cortex (på norsk kalt “Hjernebarken”), altså din bevissthet er delvis skrudd av når du er i flytsonen. Din PFC styrer slike ting som å tenke, planlegge, problemløsning, risikovurdering, ja kort og godt det meste vi selv er involvert i. Hele dette bevisste systemet er meget komplekst, og tar mye av din energi. Når hjernen skrur av deler av din PFC, kan den bruke den oppsparte energien til andre oppgaver.

 

Blant annet er hjernedelen som styrer selvovervåking og impulskontroll, “dorsolatheral prefrontal cortex” deaktivert. Selvovervåking er “din indre lille kritiker”. Når denne er skrudd av, da blir det stille. Da handler du uten å nøle. Og det å ta risiko, blir mindre skremmende.

Jobben til “dorsolateheral prefrontal cortex”, er å stille disse kritiske spørsmålene. Prosessen med å dobbelt-sjekke alt du gjør. Dette er en av hovedfiendene til flytsonen.

 

Impulskontroll er en annen fiende. I vårt daglige liv er egenskapen å motstå fristelser, viktig for å overleve. Men flytsonen er en handlings-tilstand. En “indre stemme/visdom” forteller deg hva du skal gjøre, og du bare gjør det den ber deg om, uten å nøle.

 

 

RISIKO-MÅLERNE ER KOBLET UT

Med deler av vår prefrontale cortex deaktivert, er det ingen risiko-målere aktivert, og heller ingen indre kritikere som kan advare oss. Dette er en av grunnene for at flytsonen løfter prestasjonene våre. Du blir både raskere og sterkere.

 

Normalt vil en vanlig person klare å bruke ca 65% av sin maksimale styrke. En toppidrettsutøver kan pushe seg til 80%. Men hadde vi hatt all muskelstyrken tilgjengelig på kommando, ville du kunne skadet deg. I flytsonen produserer hjernen flere kraftige smertestillende stoff, og dette lar oss nærme oss våre absolutte grenser.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

FLYTSONEN ENDRER DIN OPPLEVELSE AV TID

Flytsonen deaktiverer store deler av vår bevisste del av hjernen. Dette forhindrer blant annet vår evne til å behandle tid.

 

Det skjer her en effektivitets-endring. Energi som vanligvis blir brukt for å behandle tidsprosesser, blir nå omdirigert til oppmerksomhet og fokus. Istedenfor å bruke energi på å følge med på tiden, tar vi istedet inn mer data per sekund. Hjernen behandler de innkomne data, mer nøyaktig og raskere. Den håndterer flere prosesser.

 

Det er dette som gjør at tiden virker som at den går saktere. Våre følelser over hvor lang tid noe varer, er direkte relatert til hvor mye informasjon vi behandler. Jo mer data vi behandler, jo lenger ser øyeblikket ut til å vare. Mer data gir deg bedre innsikt i situasjonen. Mer data behandlet, gir deg flere kreative løsninger.

 

 

MØNSTER-GJENKJENNELSE

Hjernen har et eget mønstergjenkjennelses-system. Å kjenne igjen mønstre som skjer rundt deg, er en viktig egenskap for å overleve. Hver gang du gjetter riktig om noe, får du en liten belønning, i form av en dose av lykkestoffet “dopamin”. Dopamin er et nervekjemisk stoff som føles meget bra i hjernen din.

 

Men dopamin gjør mer enn bare å hjelpe deg til å kjenne igjen mønster. Den får deg også til å følge ekstra godt med. Den gjør deg mer oppmerksom. Og den reduserer støy i nervenettverket i hjernen. Den fjerner ting som er uviktig. Det igjen gjør det enklere for deg å kjenne igjen mønstre som skjer rundt deg. Det blir enklere å følge med.

 

Når du har gjort den vanskelige jobben med å finne ut av det første mønsteret, vil dopamin som nå flyter inn i nervenettverket ditt, gjøre det enklere for deg å finne det neste mønsteret. Og så det neste. osv.

 

 

NERVEKJEMIEN I FLYTSONEN

Flytsonen har to hovedtrekk: “Den føles utrolig godt.” og “Den løfter prestasjonen din.”

 

 

DOPAMIN

Dopamin – fjerner støy, løfter humøret (begeistring og engasjement), gir et brennende ønske om å utforske (nysgjerrighet), løfter kreativitet og skaper mer mening med det du holder på med.

Mennesker er skapt for å utforske og pushe grenser. Det er dette dopamin hovedsaklig hjelper oss med. Dopamin blir utløst hver gang vi tar en risk eller finner noe nytt. Den belønner slik adferd, fordi dette på et biologisk plan hjelper oss å overleve.

Ved å øke oppmerksomheten, informasjons-flyt og mønster-gjenkjenning, hjelper dopamin også som et skill-booster.

 

NORADRENALIN

Noradrenalin i kroppen: øker hjerterytmen, øker spenningen, øker åndedrettet (pusten vår) og trigger til glukose-utløsning, slik at vi har mer energi tilgjengelig.

Noradrenalin i hjernen: øker tenningen, øker oppmerksomheten, nervecellene blir mer effektive og den kontrollerer følelsene.

I flytsonen holder noradrenalin oss låst til målet vårt. Det holder unna distraksjoner.

Som lykkestoff: dersom dopamin kan sammenlignes med kokain, kan noradrenalin sammenlignes med speed. Noradrenalin gjør at flytsonen kommer med en utrolig “high”.

 

ENDORFIN

Endorfiner – fjerner smerte og gir en behagelig følelse. Kroppens endorfiner kan være opptil 100 ganger sterkere enn medisinsk morfin.

 

ANANDAMIDE

Anandamide – dette stoffet løfter humøret, lindrer smerte, utvider blodårene og forsterker lateral tenking (Lateral tenking er at man tenker og løser problemer fra forskjellige vinkler. At man ser problemet fra flere sider.) Dette styrker våre evner til å koble sammen ideer.

 

SEROTONIN

Serotonin er det synlige resultat av endret adferd. Man får et statusløft. Men dette har skapt litt forvirring, fordi mange assosierer serotonin direkte med flytsonen. Men når serotonin viser seg, og gir deg en følelse av forhøyet status og anerkjennelse, da har flytsonen allerede skjedd. Serotonin er et signal om at flytsonen er på vei mot sin ende. Ikke at den er på vei til å skje.

 

 

FARER OG KONSEKVENSER

Ingenting stjeler vårt fokus, slik som risiko og farlige situasjoner. Plutselige trusler krever øyeblikkelig og rask respons. Hvert eneste sekund får hjernen inn mer data enn den er i stand til å behandle. Som resultat er mye av det hjernen holder på med, å skille ut det viktige, fra det mindre viktige.

 

Siden lite er viktigere enn å overleve, er det første stedet våre data og informasjon går til, vårt alarm-system – amygdala. Amygdala er ansvarlig for våre basis-følelser som hat, sinne og frykt.

Dette er vår “tidlig-advarsel-system”. Et organ som alltid er satt i alarmberedskap, som alltid er klar til å “hugge” til. Er det noe som trigger amygdala, da rives oppmerksomheten dit.

 

Ekstremsport-utøvere lener seg på risiko, og dette skaper øyeblikklig flyt. Flytsonen følger fokus og konsekvenser fanger vår oppmerksomhet. Men konsekvenser gjør mer enn bare å fange vår oppmerksomhet. De endrer og kontrollerer vår nervekjemi.

Risiko i seg selv utløser en stor dose dopamin. Dette gjør at du bedrer prestasjonen din, og blir bedre til å gjenkjenne mønstre. Når mønster-gjenkjennelses-systemet lyser opp, når du gjenkjenner noe, da vil en større dose dopamin løses ut. osv.

 

Risiko er en absolutt nødvendighet for å oppnå flytsonen. En gjennomsnittlig person må være villig til å feile, dumme seg ut eller “falle flatt på gulvet”. En toppidrettsutøver må være villig til å risikere fysiske skader. Kanskje til og med døden dersom han eller hun skal komme i flytsonen.

 

 

KLARE MÅL

Når hjernen er opptatt med et klart definert mål, snevrer fokuset inn. Det som ikke er viktig, blir tilsidesatt, og “NUET” er alt som er igjen. I “NUET” finnes det ikke noe fortid eller framtid. Og heller ikke mye rom for selvet/egoet.

Men når vi blir bedt om å sette oss “KLARE MÅL”, ser vi øyeblikkelig oss selv på den olympiske pallen, eller på en topp-10 liste. Og vi tror oppriktig at det er dette som er poenget.

Men det er det ikke. Selv om målet ditt er noen sekunder ifra, så er dette framdeles en framtidig hendelse. En distraksjon som river deg bort fra øyeblikket/nuet.

Dersom målet er å skaffe mer flyt, da er det ordet “KLART” og ikke “MÅL” som er hovedpoenget. Klarhet gir oss trygghet.

En forfatter er bedre stilt, dersom han forsøker å skrive 3 gode paragrafer eller setninger, enn om han forsøker å skrive ett godt kapittel. Tenk utfordring og riktig størrelse.

 

ØYEBLIKKELIG TILBAKEMELDING

Jo mindre gapet er mellom “input” og “output”, jo enklere er det å vite hvor du står. Dersom du ikke kan korrigere i “live-tid”, da begynner vi å lete etter ledetråder fra ting vi tidligere har utført eller ting vi ser at andre gjør. Dette drar oss ut av øyeblikket.

Glem kvartalsregnskap. Daglige tilbakeblikk er det beste.

 

UTFORDRING vs FERDIGHETSNIVÅ

Dersom utfordringen er for stor, vil frykt oversvømme systemet. Er utfordringen for lett, slutter vi å være oppmerksomme. Flytsonen ankommer ved skjæringspunktet mellom “kjedsomhet” og “frykt/engstelse”.

Området som er vanskelig nok til at vi må strekke oss, men ikke så vanskelig at vi klapper sammen.

Hvor vanskelig er dette? Det generelle svaret er omlag 4% over ditt ferdighetsnivå. Når du hele tiden utfordrer dine egne ferdigheter, og presser deg litt over dine egne grenser, da utvikler du deg raskt.

 

 

TANKEGANG OG FLYTSONEN

Etter mer enn 30 år med forskning, har Carol Dweck funnet ut at hver og en av oss, har ett av to hovedtankesett: “Fastlåst” eller “Vekst”.

  • De som har et “fastlåst-tankesett”, har en overbevisning om at intelligens og talent er ferdigutviklet og uforanderlige. At dette er medfødt.
  • De som har er vekst-tankesett, tror at ting utvikler seg ved hjelp av interesse og hardt arbeid. At våre medfødte evner er et startpunkt, for en lang læringsprosess.

 

For å finne dine 4% befinner seg, trenger du å vite nøyaktig hvor ditt ferdighetsnivå er på det nåværende tidspunkt. Dette er vanskelig for de med et “fastlåst-tankesett”.

Det er jo logisk, for dersom du gjennom et “vekst-tankesett”, tror du kan utvikle deg, da er du mer åpen for å måle dine nåværende evner, selv om disse skulle vise seg å være dårligere enn du ønsker. Og dersom du er lærevillig og åpen for å forbedre deg, da trenger du å være ærlig med deg selv, slik at du vet hvor du står.

Men dersom alt er enten “gode” eller “dårlige” nyheter, slik som det er med de som har et “fastlåst-tankesett”, da blir dine prestasjoner enten bedre enn forventet, eller du må bortforklare dem. Og før du vet ordet av det, så kjenner du deg ikke selv i det hele tatt. Dersom prestasjonene og resultatene er dårligere enn forventet, har de med et “fastlåst-tankesett”, en tendens til å bortforklare det som skjedde.

 

Et “vekst-tankesett” beveger oss i den andre retningen. Selvkjennskap har tendens til å bli bedre over tid. Å finne flyt blir nå mer en vane. Jobben din blir nå å finne denne flyten. Du må lære deg selv å kjenne for å komme i flytsonen. Og du må kjenne dine begrensninger

 

Dersom du ikke tror at mental-læring er mulig, da kan det være vanskelig å se på flytsonen, som noe du gjorde annerledes enn det du vanligvis gjør. At du nettopp hadde en “unaturlig” opplevelse (ut av deg selv-opplevelse). Og at det er mulig å gjenta det du nettopp gjorde, fordi du var jo så sinnsykt god.

 

Etter å ha opplevd flytsonen, vil mennesker med et “fastlåst-tankesett”, selv ta æren for den utrolige prestasjonen. Det er jo dette som er kjernen i deres selvbilde og selvtillit. “Dersom jeg kunne gjøre dette idag? Da må jeg jo være slik hele tiden.”

Men vi vet at flytsonen er en forbigående tilstand. Den kommer – og den forsvinner igjen like plutselig.

 

DEN MØRKE SIDEN VED FLYTSONEN

Flytsonen er uforutsigbar og altoppslukende, og den kan føles som meningen med livet. Nervekjemikaliene som er delaktige i denne tilstanden er blant de mest avhengighets-skapende stoffene som finnes på kloden. Og like kraftig er den psykologiske dragningen mot den.

 

Psykologer som har studert menneskelig motivasjon, har i den senere tid lært at våre vanligste overlevelses-behov blir møtt med kombinasjonen av:

  • SELVSTYRERETT – et brennende ønske om å styre sitt eget liv.
  • MESTRING – ønsket om å lære, utforske og å være kreativ.
  • FORMÅL – et ønske om å bety noe, om å bidra med noe ekstra til verden.

 

Disse tre: selvstyrerett, mestring og formål, er noen av de mest kraftfulle indre motiver som driver livene våre. Og alle disse er dypt involvert når flytsonen blir til. Å leke seg med flytsonen, handler litt om å rote seg bort i primær biologi. Avhengighetsskapende nervekjemiske stoff og mektig psykologi. Seriøst, hva kan gå galt? Alt eller ingenting, ser ut til å være flytsonens krav. Hvis du ikke er villig til å ofre noe, da kommer heller ikke flytsonen å besøker deg.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

Husker du sist du opplevde flytsonen?  

 

 

 

 

Hjernen din kan sammenlignes med et dataspill

Tenk deg at du installerer et dataspill. Du aner ikke hva spillet går ut på, så du starter å spille uten å vite hva som er meningen med spillet. Du vet heller ikke hvordan du spiller. Du må finne ut alt helt selv.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

Det viser seg at dette er et strategispill. Det handler om å lage en egen verden, med veier og bygninger. Målet videre er å skaffe resurser, det finner du ut etterhvert. Men det var ingen instrukser å lese på, før du begynte å spille.

Du setter i gang å bygger et par bygninger og noen veier. Men siden du ikke vet hva som er greien med dette spillet, finner du ikke de viktigste resursene før du allerede har bygget opp infrastrukturen.

For å si det sånn, veiene dine er langt fra optimale. Det går hovedveier på kryss og tvers og ut i ingenmannsland. Og dit hvor dine viktigste resurser ligger, går det små stier. Det er krevende å forandre på dem, og før du klarer det, blir du angrepet.

 

Du taper dette spillet, fordi du fant ut av de viktigste funksjonene etter at det var for sent, og fienden hadde angrepet deg på dine svake punkt. Men du ble hektet. Dette viste seg å være spillet for deg.

Det er vanlig å feile noen ganger før man lykkes. Før man lærer seg å spille.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

Men det er ett stort problem, dette spillet ligner veldig på hjernen din. Men her får du ingen nye muligheter til å starte på nytt. Du bygger opp din infrastruktur og alle dine viktigste hovedveier, lenge før du begynner på skolen. Du må bygge opp din indre verden, før du finner ut hva livet går ut på.

En hjerne som er satt opp slik at den hjelper deg å lykkes, og en hjerne som er satt opp slik at den motarbeider deg, er akkurat like når du blir født. Den eneste forskjellen på en hjerne bygget for suksess og en hjerne bygget for middelmådighet, er nervebanene som du bygget opp i dine første leveår.

 

Det er ikke hjernens kapasitet som er grunnen til at så mange sliter i dette livet. Men grunnmuren ble ikke godt nok bygget, fra starten av. Problemet er at det er nesten ingen steder hvor man lærer slike ting.

Men denne bloggen og Facebook-siden «Hjernesmart”, skal være et slikt sted hvor du kan lære å endre på dine nervebaner. Målet mitt er at dette skal være stedet å starte, om du ønsker å begynne på nytt eller gjøre større endringer.

 

Les gjerne også:  

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

 

Det er du selv som er grunnen til dine negative følelser

På samme måte som at kirurgene begynte å vaske og sterilisere utstyret sitt, da de forstod at usynlige bakterier skapte problemer for pasientene deres. Vil også du begynne å tenke annerledes på verden og følelsene dine, når du forstår at det ikke er verden rundt deg, eller andre mennesker som skaper dine følelser, men at følelser styres av kjemiske “happy” og “unhappy” stoff i hjernen din.

 

Det er viktig å merke seg at jeg ikke skriver at du er skyldig i dine følelser. For det er du ikke. Men det er du selv som er GRUNNEN til dine negative følelser. Du har ingen ting å klandre deg selv for. Men dersom du skal kunne forandre dem, må du først forstå hva som skaper dem. Hvor og hva kommer de fra?

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

I det siste har jeg skrevet endel om negative følelser. Dette er noe jeg selv har slitt mye med, og av den grunn har jeg kunne teste og måle hvordan teoriene mine fungerer i virkeligheten – på meg selv og mine egne følelser. Og for noen uker siden, forstod jeg noe, som forandret alt om hvordan jeg nå opplever dette med negative følelser. Vel, jeg skal ikke skryte på meg at jeg har bevis for det jeg skriver. Men dette er noe jeg har lest meg til. Spesielt gjelder dette noen bøker fra en kvinne ved navn: Loretta Breuning. Hun skriver om hvordan kjemiske stoff påvirker og styrer hjernen.

 

Her er greien: Hjernen vår evaluerer hele tiden alt som skjer rundt deg. Og den evaluerer ut fra erfaringer, verdisyn, kunnskap og informasjon du har tatt til deg fram til nå i livet. Den har laget seg et helhetsbilde av alt du har opplevd fra du ble født og fram til idag. Den har en et bilde av hva den mener at du er istand til og hvordan verden bør reagere mot deg. Den forsøker å finne ut om det som skjer deg, er positivt eller negativt. Det er som om den hele tiden stiller spørsmålet: “Er dette positivt eller negativt for meg?”

 

Dersom hjernen tolker det slik, at noe er negativt for deg, da produserer den et kjemisk stoff som heter kortisol. Nå er hjernen din forandret. Du er ikke glad og ser ikke lyst på livet lenger. Kortisolet du har i hjernen din, ber nå din cortex (hjernebark – altså deg og din bevissthet) om at du må begynne å lete etter trusler og problemer. Nå ser du ikke fordeler lenger, men ulemper og problemer. Det hjelper ikke at noen sier til deg: “Kan du ikke bare smile da?”

 

Nei, du kan faktisk ikke det. Det blir ikke noe ekte smil, når du har kortisol som styrer hjernen din. Så det beste for deg nå, dersom du ønsker å bli en lykkeligere person, er å vite hva negative følelser kommer av. Og akseptere tilstanden du er i, når dette stoffet er blitt produsert “i hjernen din”, “av hjernen din”.

 

 

Kortisol er ikke et farlig stoff, men det styrer humøret ditt. Det tar tid før det forsvinner. Og i mellomtiden, vil hjernen din lete etter alt som er negativt. Du vil helle mot å svare surt når noen snakker til deg, og du vil være naturlig sur, så lenge du fortsatt har mye av dette stoffet i hjernen. 

Kortisol har en halveringstid på 20 minutter, slik at det tar litt tid å bli kvitt det. Dette vil si at halvparten er forsvunnet etter 20 minutter, og omlag 75% er borte etter tre kvarter. Problemet er ofte at man produserer mer kortisol og negative følelser, før stoffet er fjernet, slik at det kan ta lang tid å bli positiv igjen. Og spesielt, dersom man forventer å bli glad igjen med en gang etter at man har blitt sur og lei.

 

Gjennom hele dagen “pinger” hjernen din på denne måten, etter alt som skjer, og evaluerer det. Ser den noe den oppfatter som negativt for deg, får du kortisol.

Et ord fra noen, med feil tonefall, og hjernen kan begynne å tolke dette som negativt, og går da rett i alarmberedskap. Den pumper ut kortisol i hjernen, noe som medfører at du får negative følelser, samtidig som du blir ekstra på vakt i forhold til andre negative ting.

Når dette stoffet er i hjernen din, vil du føle deg negativ og være negativ mot alt som foregår rundt deg. Stoffet må ut av hjernen, før du kan oppleve å være positiv igjen.

 

Du snakker for eksempel med en jente. Hun svarer deg, men plutselig så kommer det en negativ følelse. Nå kan hjernen din ha tolket svaret hennes som negativt på en eller annen måte. Kanskje det var noe hun sa eller måten hun svarte på, eller en bevegelse hun gjorde som fikk deg stresset.

Du fikk negative følelser. Ikke på grunn av henne, men fordi hjernen din tolket noe hun sa eller gjorde, som potensielt negativt for deg, eller som en trussel for dine videre samhandlinger med henne, eller som negativt for din sosiale status.

 

Bildet er lånt fra pixabay.com

 

Noe av det kortisol gjør med deg, er å få deg til å begynne å bekymre deg for, hva de andre kan tenke og mene om deg. Også dette øker kortisolnivået inne i hjernen din. Så selv om det føles slik, så er det ikke de andre personene det er noe i veien med det. Men det er du og hjernen din som har skylden, for dine negative følelser. Egentlig betyr det ingenting om hva andre måtte tenke og mene om deg. Men stoffet kortisol, gjør at du blir helt besatt av å fokuserer på slike ting.

 

Dersom du har konkrete ting som gir deg negative følelser, så kan oppskriften på å endre dette være å forandre hvordan hjernen din ser på det aktuelle problemet. Du er ikke nødt til å få negative følelser, selv om livssituasjonen din er som den er. Dersom du forandrer forventningen du har til deg selv om “problemet” ditt, da behøver ikke hjernen pumpe ut kortisol. Men så lenge ditt virkelige liv og din indre forventning ikke samstemmer, vil hjernen din fortsette å pumpe ut dette stoffet, og gi deg negative følelser.

 

Når ditt virkelige liv er lik eller bedre enn dine indre forventninger, da er du lykkelig. Men når ditt virkelige liv er dårligere enn din indre forventning, da blir du ulykkelig og får dårlige følelser, fordi da vil hjernen din pumpe ut kortisol, for å vekke din oppmerksomhet, slik at du av den grunn skal forstå at noe er galt på området du får negative følelser fra. På den måten ønsker hjernen å styre deg mot områder i livet, du burde gjort noe med. Men dette hjelper deg bare dersom du tar hintet, og begynner å jobbe med problemet.

 

Det er altså ikke andre mennesker som gjør slik at du får dine negative følelser, selv om det kan oppleves slik. Det er alltid du som selv har skylden. Dersom du forandrer hva noe betyr for deg, da vil også følelsene dine om dette forandres.

 

Var dette en informativ artikkel? Var den aktuell for deg? Skriv gjerne en kommentar om det.

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Det motsatte av orden er rot og kaos

Det er like lite naturlig å være lykkelig og suksessfull, som det er å forvente at huset ditt skal rydde seg selv.

 

Bildet er lånt fra unsplash.com

Dersom du ikke har en plan, hvor du vet nøyaktig hva du vil, og du jobber aktivt for å nå det, da er det naturstridig at du skal bli suksessfull.

 

Tid har en tendens til å slette den orden du engang skapte. Den gjør det ute i hagen din (ugress), den gjør det i leiligheten din (støv og rot) og den gjør det i hjernen din (du glemmer du en gang lærte, og blander ting sammen).

 

Ved å følge med på nyheter, lese tilfeldige artikler (som denne) og se dokumentarer, filmer og serier, da lærer du ikke det du trenger, for å kunne bruke det til å skape suksess og framgang. Du trenger mer fokus. Du må rette tid og energi mot noe mer konkret.

 

Du må hele tiden aktivt jobbe for å holde deg oppdatert og på sporet. Det er for eksempel grunnen til at jeg skriver denne bloggen. Da jobber jeg grundigere med stoffet jeg ønsker å lære meg.

 

Den beste måten å lære noe på, er ved å forsøke å lære det videre til noen andre. Da må du først skjønne det du lærer, og så tenke gjennom hvordan du kan gjøre stoffet enklere å forstå.

 

Det er gøy å være suksessfull, men det er ikke gøy å bli det. Du må velge å aktivt jobbe, mot et mål, selv om du egentlig ønsker å gjøre noe annet.

 

Og om ikke det er ille nok, så må du velge å gå på denne veien hver dag. Hver eneste dag vil du møte motstand, og du må velge den største motstands vei, gang etter gang. Det er ikke lett.

 

 

Så det ingen skam å bare akseptere at, «Suksess er visst ikke noe for meg.»

 

Og det å innse dette, kan faktisk være bra for deg, fordi da slutter du fred med deg selv. Du slutter å banke deg selv opp, fordi du ønsker å se på TV. Nå har du også tid til å spille data og være med venner. Det er ingen skam å «bare» være «vanlig».

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Kortisol og dårlige følelser

Her for litt siden begynte jeg å forstå dette med kortisol og negative følelser. Det har hatt en så god effekt på meg, at jeg ønsker å gi det videre. Det er mange der ute som sliter med negative følelser. Ofte på daglig basis, slik som for meg.

 

 

Når noe negativt skjer i livet ditt, da utløses det kortisol i hjernen din. Kortisol oppleves som negative følelser, og samtidig vil du oppleve en trang etter å gjøre noe, for å fjerne disse negative følelsene. Det er som om hjernen roper til deg: «Fort deg, gjør noe. Dette er så ubehagelig.» Det er som om du føler at noe er galt med livet.

 

Problemet, når du har mye kortisol i hjernen, er at du får dårlige følelser, og blir generelt negativ, men også det at kortisolet forteller din cortex (bevissthet) at den skal lete etter flere trusler og negativ ting. Dette gjør at det er ekstra lett å gå i en negativ spiral.

 

I følge hjerneforsker Loretta Breuning, har kortisol en halveringstid på ca 20 minutter, men dersom du tenker eller opplever noe annet som du tolker som negativt i løpet av disse 20 minuttene, produserer du mer kortisol, og får da enda flere negative følelser. Og ja, dessverre, starter du på nytt når det gjelder halveringstiden på 20 minutter.

 

Det er ikke så vanskelig å forstå at dette fort kan ta lenger tid. Er man negativ, så leter man etter alt som er negativ, og tolker alt på verst mulig måte. Og når du er negativ, og reagerer negativt og tvilende mot andre mennesker, vil disse bli negative igjen mot deg. Og bingo, mer kortisol, og enda flere negative følelser, akkurat når du egentlig hadde trengt noe positivt.

 

Dette er eksempler på ting som kan utløse kortisol:

  • Når du forventer noe, og dette ikke blir innfridd.
  • Når du kjeder deg. (Ja, faktisk, når du kjeder deg.)
  • Når noen snakker negativt til eller om deg.
  • Når noen overser deg.
  • Når du blir forskjellsbehandler i negativ forstand.
  • Når noen kritiserer deg eller noe du har gjort.
  • Når noen behandler deg mindreverdig.
  • Når du er trøtt eller sliten, får du raskere kortisol.
  • Når en du ønsker oppmerksomhet fra, ikke gir deg den.
  • Når noen kjefter på deg.
  • Når du tenker på noe negativt, for eksempel at noen ikke liker deg.
  • Generelt når hjernen din tolker det som skjer eller det du tenker på, som negativt for deg, da utløses det kortisol i hjernen din.

 

Poenget er at kortisol er et naturlig stoff som hjernen gir deg (alt for ofte), og det skal så lite til for at dette stoffet begynner å styre deg. Men negative følelser er ikke farlig. Det er helt naturlig.

 

Når dette stoffet er utløst og flyter rundt inne i hjernen din, og du kjenner på de negative følelsene, da må faktisk stoffet ut av systemet før du kan begynne å føle deg positiv igjen. Det er ikke bare til å la være å tenke på noe, eller å begynne å smile. Dine negative følelser er der, fordi stoffet fortsatt finnes inne i hjernen din. 

 

 

Det tar tid å fjerne kortisol fra systemet ditt, hvis ikke noe virkelig positivt plutselig dukker opp (som en telefon fra Hamar, eller noe i den dur.) Men når du vet og forstår hva som skjer, da er det ikke noe vits i å stresse, men bare akseptere at det er slik, at akkurat nå så styres humøret ditt av et kjemisk stoff, og før dette er borte er vanskelig å se positivt på livet.

 

Det tar ca 20 minutter å halvere det, og etter 40 minutter er 75% av ditt kortisol borte. Med mindre du produserer mer innen den tid.

 

Jeg har blitt en lykkeligere person etter at jeg begynte å forstå hvordan dette stoffet fungerer. Jeg trenger ikke lenger å la meg rive med. Nå bare aksepterer jeg at de negative følelsene er der, det er ingen krise, selv om det føles slik. Det er rett og slett et kjemisk stoff som har blitt utløst i hjernen, fordi noe har blitt tolket på negativ måte av hjernen min.

 

Har du noen spesielle omstendigheter som pleier å gi deg dårlige følelser?

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Planlegg din perfekte dag

Det er viktig at både din bevissthet og din underbevissthet jobber i samme retning. Her er en oppgave som skal hjelpe deg å bli bevisst på hvordan du egentlig ønsker at en perfekt dag skal være. Det er jo sånn at dersom du skal få det du ønsker, må du først vite hva dette er. Ingenting skjer deg ved tilfeldigheter. Det er alltid du som er med å skaper dine omstendigheter, om du vil det eller ikke. Ved å tenke gjennom, og skrive ned, hvordan du ønsker at en drømmedag ser ut, er du samtidig med på å tiltrekke deg disse omstendighetene.

 

Bildet lånt fra unsplash.com

 

Din drømmedag bør inneholde:

  • Tidspunkt du ønsker å stå opp.
  • Din morgenrutine.
  • Hva du skal spise til frokost, (lunsj), middag og (kvelds).
  • Om du skal trene, og eventuelt tidspunkt.
  • Hva er hovedmålet og oppgavene dine?
  • Hvilke andre aktiviteter skal du gjøre? Og når?
  • Hvordan ønsker du å dekke ditt sosiale behov?
  • Tidspunktet dagen er over.

 

Dette er litt hjelp for å komme igang. Meningen er at du skal skrive oppgaven som en liten historie, hvor du begynner med når du står opp, og avslutter når du går og legger deg. Resten er helt opp til deg. Men du bør skrive svært detaljert, og få med hvordan du føler deg og hvilke sanseinntrykk du opplever. (Dette for å gjøre teksten mer levende og mottakelig for din underbevissthet.)

 

Din underbevissthet vet ikke forskjellen på fantasi og virkelighet, så dersom du gjør det virkelig levende i fantasien din, så vil din underbevissthet reagere på den. Det er derfor du kan se en film, og leve deg inn i den. En film kan få deg til både å bli redd, sint og trist. Det er nettopp fordi underbevisstheten din tar til seg sanseinntrykkene fra filmen, og reagerer som om de var virkeligheten.

 

Fotoet er lånt fra pixabay.com

 

Underbevisstheten reagerer på fantasien din. Så dersom du gjør fantasien mest mulig virkelighetstro, og gjør dine sanseinntrykk sterkest mulig, da kan du få underbevisstheten din til å reagere på den. Det er disse sanseinntrykkene som gjør at din underbevissthet er mottakelig for historien din. Og i følge forskning, så styrer din underbevissthet 95% av alt du gjør.

Så dersom du og underbevisstheten din er uenig, så vinner underbevisstheten din hver gang. Men dersom du når inn til den, ved å lage realistiske visjoner/tanker, da vil du begynne å omprogrammere den. Slik kan du få den til å jobbe mot de samme tingene som du vil.

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Derfor kjeder du deg

For tiden hører jeg på en lydbok som er skrevet av en hjerneekspert som heter Loretta Breuning. Hun har skrevet flere bøker, og hennes spesialfelt er om “hjernen og kjemiske stoff som styrer den”.

 

Bildet er lånt fra Unsplash.com

 

Hun fortalte i boken «Tame your Anxiety», at når du kjeder deg, da er dette hjernen din som forteller deg at den ikke finner verdi i det du holder på med. Altså at dette er verdiløst, gjør noe annet. 

 

Verdi for din dyrehjerne, som faktisk er den delen som gir deg følelser, er det samme som overlevelses-fordeler. Og når du for eksempel sitter å ser en video eller TV-program (eller leser denne artikkelen, for den saks skyld), og du begynner å miste interesse, da er dette fordi din dyrehjerne ikke ser det store behovet med informasjonen som blir gitt deg. Og den søker seg mot andre steder. Den gir beskjed til deg, om at du burde gjøre noe annet.

 

Det samme skjer med skolearbeid. Når du sitter ved pulten din og leser biologi eller matte, da forteller dyrehjernen din, ved hjelp av følelsene dine, om dette er god investering (ved interesse) eller meningsløs tidsbruk (ved at du kjeder deg) av ressursene dine.

 

Dersom du kjeder deg kan grunnen være at du ikke ser det langsiktige behovet for å lære om biologi eller matte. Eller du har ingen klar plan for livet ditt, slik at skolearbeid generelt blir sett på som unødvendig bruk av tid og ressurser.

 

Dette er også hovedgrunnen til at noen blir mye bedre på skolen enn andre. Forskjellen ligger i hvor stor betydning gode karakterer og skolekunnskap blir ansett som viktig for din vei videre i livet.

 

Hjernen vår måler alt opp i hvor viktig noe er for å overleve. Dersom du må ha 5 eller bedre i snitt for å nå din videre studie-vei, og du vet dette i en alder av 10 år, da blir du mye mer motivert for skolearbeid generelt, enn en som drømmer om å bli fotballproff.

 

Og da vil forskjellen på motivasjon vise seg tydelig. Den ene synes det er gøy og interessant å gå på skolen. Fordi vedkommende får utløst forskjellige typer lykkestoff i hjernen, mens den andre kjeder seg, fordi de disse lykkestoffene er helt fraværende i hans eller hennes hjerne, når lekser tas fram. Den ene blir glad og motivert av å løse skoleoppgaver, den andre ulykkelig og drømmer om trening, spill og lek. 

 

Den ene får gode karakterer og alle skryter av hvor flink han eller hun er, som igjen så øker lykkestoffene som serotonin, oxytocin og dopamin. Disse stoffene gir et markant løft mot nye studiehøyder. Mens den andre ikke legger like mye innsats i skolearbeid, men blir en habil kar i forsvaret på det lokale fotballaget. Men han blir dømt som lat og tiltaksløs.

 

Selve bildet er lånt fra pixabay.com

 

Hvem av disse to tror du var meg i mine yngre dager?

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Senk terskelen

Ofte er det største problemet, når man ønsker å gjøre noe, at hjernen din assosierer aktiviteten med noe stort og uoverkommelig. Den blir skremt og frykter den.

 

Bildet lånt fra Unsplash.com

 

Idag hadde jeg ikke noe lyst til å jogge. Det var helt til jeg kom over denne ene oppdagelsen. Dersom jeg senker kravet for en vellykket tur, da blir det mindre skremmende for hjernen min. Og ganske riktig. Da jeg tenkte på en kortere tur, og mindre fart, ble jeg faktisk motivert.

 

Fordi når hjernen tenker på oppgaven, da assosieres den men tidligere slitsomme turer. Den tenker at den for eksempel må løpe så fort den kan, og at jeg ikke kan løpe kortere enn før. For samtidig som den misliker å jogge, så er hjernen utrolig opptatt av status. Og da blir terskelen fort høy.

 

Men dersom du istedenfor sier til hjernen din, at vi bare skal ta en kortere tur, og at farten og tiden ikke er så viktig, da gjør du oppgaven mindre skremmende.

Nå kan det være at hjernen din likevel blir med deg på joggetur likevel.

 

Hemmeligheten er å senke terskelen, slik at du kommer igang. Og jeg sier ikke at du skal skuffe den. Ta den korte turen, og vær fornøyd med det. Hovedsaken er at det er bedre å gjøre litt enn ingenting. Og det kan hende at både du og hjernen din blir revet med, når du først har komt deg ut.

 

Når du sliter med å komme igang, senk terskelen, slik at hjernen din ser på oppgaven din som lettere og mer overkommelig. Husk det er den som har nøkkelen til motivasjonen din.

 

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

Dagens Oppdagelse

Idag starter jeg en ny kategori på bloggen min. Det er “Dagens Oppdagelse”. Her skriver jeg de små tingene jeg oppdager med meg selv og hjernen min hver dag. Det blir som oftest bare noen korte avsnitt. Hovedsaklig til meg selv, men også for at andre skal kunne dra nytte av det jeg kommer over. Det er i hovedsak psykologiske ting jeg kommer til å skrive om.

 

Bildet er lånt fra Unsplash.com

 

Dagens oppdagelse var: Jeg har en uvane. Uvaner har man som oftest laget seg, fordi det en eller annen gang i livet fjernet negative følelser, og gav deg positive følelser istedenfor. Du bytter bort negative følelser med positive følelser. Og da kobler hjernen dette om til en nervebane, som den vil utføre, når du opplever negative følelser. Negative følelser kan være kjedsomhet, stress eller noe du bekymrer deg for.

Jeg innså jeg at etter det lille øyeblikket jeg fikk med positive følelser, så kom det utrolige mengder med kortisol inn i hjernen min. Det gjør at jeg plutselig føler meg helt på bånn.

 

Når du har fått utløst det kjemiske stoffet kortisol i hjernen din, da får du negative følelser, og kortisolet forteller din hjernebark, at den skal begynne å lete etter nye trusler (altså flere negative ting i livet ditt). Nå finner du negative ting om deg selv og verden overalt. Du er blitt en magnet mot negativitet.

 

Når du har kortisol i hjernen, da føler du deg ikke bra, og du må bli kvitt kortisolet igjen, dersom du skal føle deg bra igjen. Kortisol har en halveringstid på ca 20 minutt. Men det er bare dersom det ikke produseres mer i løpet av den tiden. Noe det ofte gjør. Det er derfor vi har en tendens til å forbli negative i  lang tid, når vi først har blitt det. Hjernen er skapt slik at den søker det negative, dette fordi det kan redde livet ditt.

 

 

Når kortisol er utløst i hjernen tar det lang tid å bli kvitt det.

  • 20 minutter – 50 % er borte
  • 40 minutter – 75 % er borte
  • 60 minutter – 90 % er borte

Men bare dersom du ikke produserer mer i mellomtiden.

 

Liket du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook