En særdeles viktig egenskap er å bli kjent som en effektiv person. En som får tingene unna, og alltid holder tidene som er avtalt.
Bruk litt tid i begynnelsen av dagen til å planlegge dagens oppgaver, og skriv de ned på papir. Plukk deretter ut de tre vanskeligste, eller de du gruer deg mest til å gjøre, og gjør disse først. Du vil da merke at oppgavene som nå er igjen på listen din blir lettere å få unna, siden de vanskeligste allerede er plukket ut. Du vil nå også sitte igjen med en svært god følelse av å være produktiv. Få gjerne unna alle oppgavene på lappen din i løpet av dagen. Og skap deg en vane at du alltid tar de vanskeligste/de du gruer deg mest til å gjøre først. Ja, jeg vet, det er ikke enkelt.
De aller fleste ledere har skrivebordet fullt av papirer og halvferdige oppgaver. Mye av tiden bruker disse på å lete frem igjen papirer til oppgavene, før de kan fortsette på dem. Samtidig må de på nytt sette seg inn i hva oppgaven gikk ut på, og dette kan være tidkrevende. Gjør du ferdig oppgaven med en gang, vil du få et mer ryddig skrivebord, og du slipper å sette deg inn i tingene på nytt. Venn deg til å gjøre oppgaven med en gang du får den – og gjør den alltid ferdig. Og du vil bli kjent som den mest effektive personen på arbeidsplassen din.
Har du noen teknikker som gjør deg mer effektiv i hverdagen?
Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart
Selvtillit et et av de viktigste områdene i livet. Selvtilliten din gjør noe med hvordan andre menneskene rundt deg tenker, snakker og behandler deg. Men likevel har dette med selvtillit egentlig lite med andre mennesker å gjøre. Det er alltid du som bestemmer din egen selvtillit. Det dreier seg ikke om hvordan du ser ut eller om du er rik, har høy utdannelse, har en godt respektert jobb eller om du har alt du ønsker deg. Du kan skaffe deg selvtillit uansett hva livet ditt til nå har gitt deg.
SELVTILLIT – Det er trygghet rundt din egen person. Du tror innerst inne at du har en verdi, og at du er et godt og sunt menneske, som kommer til å få et godt liv og mange venner. Når livet tilfredsstiller dine forventninger for hvordan du mener livet ditt burde være (eller at livet er enda bedre enn dine forventninger) – da vil du føle at du har høy selvtillit. Når livet ikke tilfredsstiller dine indre forventninger om hvordan du mener livet ditt burde være, vil selvtilliten din synke. Du føler at du ikke strekker til, og din indre egenverdi vil synke. Du vil føle deg usikker og elendig.
SELVBILDET – (slik du ser deg selv inne i hodet ditt) er slik du ser på deg selv og tenker om deg selv. Din oppførsel sett fra utsiden vil alltid være i overensstemmelse med det bildet du har av deg selv på innsiden. Alle forbedringer i livet ditt starter med en forbedring av det mentale/indre bildet du har av deg selv. Dette vil med andre ord si at for å få et bedre selvbilde må du forbedre dine indre tanker og din indre stemme, om deg selv.
KJERNESELVTILLIT – er at du underbevisst tenker og tror at du er et godt og verdifullt menneske. Men dette er uten at du forventer eller krever gode prestasjoner av deg selv. Du har bare bestemt deg for å like deg selv, fordi du tror at mennesker generelt er gode skapninger, og gjør så godt de kan, ut fra forutsetningen de har fått. Og selv om du svikter iblant, så ser du deg likevel som et godt menneske. Du blir ikke så lett påvirket av verden utenfor. Det spiller mindre rolle hva mennesker rundt deg gjør – eller sier til deg. Du vet du har verdi uansett hva andre mener om deg. Når du har kjerne-selvtillit vil andre mennesker se det på deg – og de vil se deg som en tryggere person. Folk vil da ha en tendens til å se deg som en ledertype, og stoler ofte mer på deg.
Bildet er lånt fra pixabay.com
SITUASJONSBASERT-SELVTILLIT – Dette er at du har høy selvtillit på grunn av situasjonen du er i. Når du gjør noe du vet du er god til, vil du føle at du har høy selvtillit. Når du er i ditt ESS vil du føle en trygghet, og denne tryggheten har du på grunn av at du mestrer noe. Tar noen deg bort fra denne mestrings-situasjonen, vil du med en gang miste selvtillit og blir mer usikker. Det er dette som er situasjonsbasert selvtillit. Du har selvtillit i en setting men har mangel på selvtillit andre steder eller i andre situasjoner.
“TOTEMPÅLEN” – Dette er en måte å forklare hvordan din selvtillit i forhold til andre mennesker fungerer. Tenk deg at du sitter alene i et rom, så kommer det inn en person som du ser på som mindre attraktiv og verdifull enn deg. Du vil med en gang føle deg mer selvsikker og din selvtillit vil skyte i været. Litt senere kommer det inn en person som du ser opp til eller som du skulle ønske ville snakke med deg. Den selvsikre følelsen du nettopp hadde forsvinner. Plutselig føler du deg usikker og selvtilliten din går ned noe på “totempålen, fordi personen som nettopp kom inn i rommet var en person du så på som en mer attraktiv og verdifull person enn deg. Du føler ikke at du strekker til, når denne personen er i nærheten. Din tolkning er at han eller hun er bedre eller mer verdifull enn deg. Men optimalt bør ikke din selvtillit endres utfra hvem du er sammen med. Din egenverdi bør være den samme uansett, selv om dette nok er en ønskedrøm for de fleste.
DU MÅ LIKE DEG SELV – Skal andre mennesker like deg, må du først like deg selv. Du må bli din egen bestevenn. Jo bedre du liker deg selv, desto bedre vil du prestere på alle områder i livet. For når du liker deg selv – vil du begynne å tro på deg selv. Og det å tro at du kommer til å klare noe er av vesentlig betydning for om du kommer til å være motivert til å gjennomføre noe eller ikke. Hvis du ikke tror du kommer til å klare det – hvorfor i all verden skal du i det hele tatt begynne?
NATURLIG UTSTRÅLING – er at du bare er deg selv. Du bryr deg ikke om hva andre måtte mene om deg. Du vet at så lenge du gjør så godt du kan og har noe lignende denne livsfilosofien: “Jeg skal lære noe nytt i dag, slik at jeg hver dag blir litt smartere, og har fokus på å nå målene mine.” – så kommer du til å få et bra liv. Dette gir deg en indre trygghet som ikke blir påvirket av omverdenen rundt deg. Du bare er deg selv og du smiler og er glad.
Bildet er lånt fra pixabay.com
SAMMENLIGNING – Ikke sammenlign dine svake sider – med andres styrker. Det hender at andre prøver å tråkke deg ned med kommentarer som: “Hvorfor er ikke du like flink som hun i engelsk? Han er mye bedre i fotball enn deg.” Vi er alle forskjellige. Du skal ikke føle deg verdiløs fordi du ikke ser like bra ut som andre eller at andre har interesserer og ferdigheter som du ikke har. Alle mennesker er deg overlegne på et eller annet område. Men du bør ikke føle deg verdiløs av den grunn. Du har også interesser og ferdigheter som de andre ikke har. Det er disse ferdighetene du bør fokusere på. Bli en mester på det du interesserer deg for.
TRENING – vil ofte gjøre at du føler du er på rett vei. Dette er ofte et av de enkleste punktene å starte med for å øke sin selvtillit. Fordi det er konkret, og du får raske resultater i starten. Men bli ikke lurt, det finnes ingen snarveier, og det kommer til å koste mye å holde treningen ved like. Det kan være lurt å melde seg på faste treningstider slik at du blir pushet på av andre. Det kan også være en idè å melde seg på konkurranser og løp for å øke motivasjonen. Det å komme i god fysisk form vil komme til å øke selvtilliten din.
Suksessfulle mennesker har vaner som fører til fremgang, mens mindre suksessfulle mennesker har vaner som holder dem tilbake. De suksessfulle menneskene vet at dersom de skal oppnå suksess, må de holde på disse vanene over en lang periode av tid, dersom fremgang skal bli en realitet. De tvinger til og med gjennom vanene sine, selv etter at motivasjonen de hadde da de startet er borte for lenge siden. De vet at det som avgjør om de skal oppnå suksess eller ikke – er tiden de bruker – ikke følelsen de har når de utfører oppgavene. De vet at det er tiden som kommer til å gi dem belønning – enten god (dersom de opprettholder de gode vanene), eller dårlig, dersom de starter med en god vane – men bryter den når de blir lei. Suksessfulle mennesker går aldri på kompromiss med de gode vanene de har skapt, men gjør det som må gjøres for å holde seg på veien mot suksess.
Ikke suksessfulle mennesker er «snille» mot seg selv i starten av livet – og dermed blir livet tøffere mot dem etter hvert. Suksessfulle mennesker derimot er ikke like snill mot seg selv i begynnelsen på livet – dette igjen medfører at de kommer i bedre form, har mer kunnskap og bedre vaner og dette gjør dem mer kompetente for livets utfordringer. Av den grunn vil livet deres bli bedre etter hvert som tiden går. De mindre suksessfulle menneskene synes da ofte at det er urettferdig at disse «suksessfulle» menneskene får så mye mer ut av livet sitt enn det de gjør. Men dette er altså ofte et resultat av barndom, oppvekst og vaner. Har du vært snill eller «slem» mot deg selv de siste årene? Det er aldri for sent å begynne et nytt livsløp – men alltid for sent å utsette det.
Bildet er lånt fra pixabay.com
Dette er noe av det suksessfulle mennesker gjør: de leser personlig utvikling hver dag, trener regelmessig og til faste tider, bor i rene hus og kjører biler som er i god stand, de sparer til fremtiden og de gir gledelig av sin overflod, de gjør alltid mer enn det blir forventet av dem, tenker alltid positivt og ser lyst på fremtiden, lager seg mål, skriver dem opp, deler disse opp i mindre delmål og planlegger slik at de når dem.
“Det vanskeligste for oss mennesker, er å se ting akkurat slik de er.”
I går så eg på en YouTube-video, som forklarte et veldig viktig poeng. Nemlig om det å se tingene rundt deg så nøytrale som mulig. Man kan også forsøke å se på mennesker med nøytrale øyne.
Det som er vårt største problem er at vi alltid tar egoet med oss i alle ting. Vi ser ting og opplevelser ut fra en “JEG”-vinkel, og da blir alt subjektivt, og sett gjennom “JEG”-øyne, og det meste blir da enten positivt eller negativt (i forhold til deg selv). Men i virkeligheten er alt egentlig nøytralt. Det er slik det er. Men vi ser dem slik vi er.
Bildet er lånt fra pixabay.com
Vi mennesker er ikkje nøytrale. Vi er egoister av natur. I vår egen lille boble, er det ingen som er like viktig som oss selv. For hjernen din, er du og det som tilhører deg, det aller viktigste som finnes. Ingenting er i nærheten.
Men ingenting er egentlig negativt. Det er nøytralt. Vi har alle muligheten til å finne både positive og negative sider ved alt. Men vårt ego og vårt egoistiske vesen står i veien for oss.
I en person som tenker og fokuserer negativt, handler det aller meste om “MEG” (altså dem selv). Og særlig dersom vi snakker om en deprimert person. Da blir fokuset på alt som er galt, hvor lite man selv får til og om mangelen på venner og mennesker som støtter dem.
Når vi har en negativ eller depressiv tanke om noe, da handler det om at vi tenker i “JEG”-form. Men dersom du fjerner “JEG”`et fra tankene dine, forsvinner de negative sidene, og blir nøytrale. Grunnen for at tankene dine er negative, er at du ser dem i forhold til deg selv. Når du ser tingene i livet ditt helt separert fra deg selv, du vil du oppdage at tingene rundt deg i livet ditt egentlig er nøytrale.
Dersom du har en bil du er gått lei, og som har gitt deg mange problemer og utfordringer opp gjennom årene, da er det vanskelig å se den med nøytrale øyne. Du får da en negativ reaksjon, bare du ser den. Og da vil du ikkje så lett finne de nøytrale eller ting som kunne vært oppfattet som positive. Men de finnes der i massevis. Egentlig er alt ved denne bilen din nøytralt. Men det er bare at du opplever den subjektivt og har masse koblinger i hjernen din i forhold til den. Du ser nå ikkje bilen din fra den nøytrale utsiden, men tanker og minner fra din mentale indre verden, styrer hva du ser.
Bildet er lånt fra pixabay.com
Her har eg en oppgave du kan forsøke deg på. Og det er å finne alternative sider ved ting i livet ditt som skaper problemer for deg. Altså å finne alternative og nye sider ved en eller flere av tingene i livet ditt som pleier å gi deg negative følelser og reaksjoner. (Begynn med en ting, fordi ellers vil du ikkje gjøre oppgaven.)
Klarer du å gjøre dette, da vil du aldri mer trenge å se livet ditt på den samme gamle måten igjen. Fordi alle ting du har i livet ditt, har mange alternative sider du aldri har tenkt på før – og som du aldri har lagt merke til tidligere. Du har alltid sett og opplevd tingene dine, ut fra hvordan din mentale indre verden mener at de er.
Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart
Når det er en oppgave som inneholder et “tonn” med arbeid, da begynner hjernen vår å kalkulere omkring denne oppgaven. Og ofte konkluderer den med at det ikkje engang er sikkert at vi kommer til å fullføre den. Da blir negativ, og vil ønske å unngå den eller utsette den.
Kort fortalt: Jo mer arbeid som kreves av oss i en oppgave, jo mindre sannsynlig er det for at vi lykkes med den. Og dette vet hjernen vår. Så når eg våkner, og tenker at eg skal bli president i USA, da vet hjernen at dette betyr at det ligger et tonn med arbeid foran meg. Jeg må først starte et milliard-konsern, og sannsynligheten for at eg lykkes med dette er lik null. Jobben som kreves av meg er utrolig høy og sannsynligheten for å lykkes, utrolig lav.
“The greather effort something requires of you, the lower likelyhood you have to successed.”
Så hvordan forhindrer hjernen oss i å “waste” bort energien vår, på vanskelige og krevende oppgaver? Den gjør oss trette og slitne.
Å bli trett og sliten, er det samme som at hjernen vår forteller oss at vi ikkje burde gjøre noe. Vi burde ikkje forsøke engang. Det er helt meningsløst, mener den. “Stopp! Eg kommer ikkje til å gi deg energi du trenger!”, sier den. “Eg vil ikkje investere så mye energi på en oppgave, som eg er overbevist om at vi ikkje kommer til gjennomføre.”
Så dersom vi tenker på tretthet på den måten, at meningen med tretthet er å demotivere deg, slik at du ikkje søler bort energi på langsiktige meningsløse oppgaver og ting.
Bildet er lånt fra pixabay.com
Og nå er problemet at vi lever i et samfunn hvor vi betaler store deler av lønnen vår i skatter og avgifter. Dette er noe hjernen vår ikkje har noe forhold til. Det er ikkje koblet inn i hjernens drivkrefter å gi fra deg halvparten av pengene dine, uten å få noe igjen for dette strevet. Det gjør bare oppgaven du skal til å gjøre, enda tyngre og vanskeligere.
Trett blir du når hjernen ikkje ser/opplever det du holder på med som nødvendig og meningsfullt. Bortsett fra dersom det du holder på med er direkte givende og gir deg glede og skaper lykkestoffer. Da skrur hjernen seg av, og vil ønske å gå på sparebluss. Det vil si forsøker å få deg til å skifte mening angående oppgaven. At du heller utsetter den, og gjerne slapper av og ser på TV istedet. Det oppleves som mer meningsfullt for hjernen vår. Å hjelpe deg levende gjennom enda en dag, uten å bruke unødvendig mye energi.
Så når hjernen vår estimerer at det foreligger en haug med arbeid foran oss, med uklare forutsetninger for om vi kommer til å lykkes eller ikkje, eller oppgaver hvor din progresjon er lite synlig, da vil den forsøke å beskytte oss for smerten det oppleves å kaste bort verdifull energi. Den ser ingen poeng i å forsøke å klatre til toppen av et fjell, bare for å snu halvveis oppe.
Bildet er lånt fra pixabay.com
Og hva er poenget med å klatre til toppen i det hele tatt? Når du likevel har planer om å klatre ned igjen uten å få noe meningsfullt og verdifullt igjen for det? Det er slik hjernen vår opererer. Et langsiktig mål i framtiden, som ikkje er sikkert at vi kommer til å nå – det er det ingen vits i å prøve seg på.
Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart
I det siste har eg skrevet litt om dyrehjernen, og om dens påvirkningskraft i forhold til å motivere eller demotivere oss. Når du og din dyrehjerne er samstemte og enige om hva dere bør gjøre, da opplever du lite problemer. Da gjør du oppgaven du planlegger å gjøre.
Eg har nettopp vasket sommerdekkene på bilen min, og det til og med uten noen særlig indre kamp. Dyrehjernen min ønsker ikkje den skammen det er å skifte hjul langt inn i juli måned. Og nå var det bare så vidt eg turde å skrive dette på bloggen min også, for min dyrehjerne ønsker ikkje å ta seg dårlig ut foran andre mennesker. Da er det lett å motivere den til arbeid, så lenge du tucher borti drivkreftene dens. Nemlig skammen og frykten for å miste sosial status.
Andre ganger ser ikkje dyrehjernen min grunnen til at oppgaven eg planlegger å gjøre, må gjøres. Da stritter den imot, og du ender opp med å utsette, eller lar fullstendig være å gjøre oppgaven. Det er dette som styrer din trang til å utsette. At du og din dyrehjerne drar i forskjellige retninger. At dere to ikkje er på bølgelengde – ikkje er på samme lag.
Når dyrehjernen er uenig med deg, da viser den deg dette, ved å ta bort din energi, glede og optimisme. Dette har vært en overlevelses-mekanisme fra tidlige tider, da verden var mer brutal, og mindre tilrettelagt for oss mennesker. Da kunne det redde livet ditt, at den fikk deg til å gi opp planen din, før du gikk for langt og ble hardt straffet for det. Da mener eg drept ute i skogen eller kastet ut eller nedgradert i flokken.
I dag er ting mye tryggere , og det å forsøke seg på ting, er ikkje like farlig. Mekanismene for å prøve og eventuelt å feile, får mindre konsekvenser. Eg dør ikkje av at noen synes det eg skriver bare er tull, og skriver kritiske kommentarer på bloggen.
I dag råder vi folk til å gi ting et forsøk eller to. Men dette kan likevel stoppes ut av dyrehjernen vår, i det den gir deg mindre energi og motivasjon til å fortsette å forsøke. Dersom leserne mine forsvinner, vil den ikkje lenger se meningen med bloggen min, og vil da istedet spare på energien eg hadde planlagt å bruke på å skrive artikler, og vil nå forsøke å overtale meg til å utsette artikkelen til en annen dag, og heller bruke kvelden foran TV`en.
Slik motiveres og demotiveres vi av dåre dyrehjerner. Når den opplever anerkjennelse og respekt, blir den glad og ønsker å motivere deg. Når dette mangler, kan du ende opp med en utrolig trang etter å gjøre noe annet, utsette aktiviteten og klandre deg selv etterpå fordi du ikkje gjorde oppgaven. Men det er ikkje din skyld at du mangler energi og motivasjon. Det er hjernen din som ikkje ser hele bildet av det du holder på med. Eller som ikkje synes det du holder på med, altså prosjektet ditt som stort og viktig nok.
Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart
Prokrastinering er ikke forårsaket av latskap eller manglende motivasjon. Men det er i stedet en coping-mekanisme (mestrings-strategi), for å deale/håndtere det du underbevisst frykter. Så her kommer den beste måten å endelig slutte å prokrastinere (utsette ting) på.
Akkurat her og nå, så er du i “the present moment” (øyeblikket) – og det du gjør nå, dikterer din framtid. Du er nødt å ta bevisste valg i øyeblikket, for å komme til framtiden. Men dette er lettere sagt enn gjort. Fordi vi frykter ofte det som kan komme til å skje. Og det skaper ofte stress og angst, og som resultat, hva har vi da tendenser til å gjøre? Ofte svært lite.
Vi vet logisk at vi ønsker oss noe der framme. Men her er grunnen til at vi ofte ender opp med å gjøre noe annet enn det vi sier at vi ønsker å gjøre: Hjernen vår er ikke skapt/laget for å gjøre oss suksessfulle. Din hjerne er koblet for å holde deg trygg. Og avhengig av hva du har gått gjennom i livet, vil dette diktere øyeblikket ditt. Så hver eneste dag er du en hamster i hamster-hjulet, og du gjenopplever fortiden hver eneste dag.
Bildet er lånt fra pixabay.com
Så hva trengs da å skje for at du skal kunne frigjøre deg selv fra “deg selv”? Du må gjenoppfinne (skape deg selv på nytt). Du må skape en identitet som allerede har oppnådd dine store mål.
Når du har skapt deg selv denne identiteten, som allerede har oppnådd målene dine, da vil du ikke lenger frykte noe mer, fordi du tror da at du kan, og at du kommer til å oppnå det du ønsker deg. Dypt i ditt indre har du allerede fullført/klart å nå målene dine.
I det øyeblikket du skaper deg denne identiteten, da blir det den identiteten som kommer til å dra deg mot framtiden.
Og husk den sterkeste kraften i menneskelig psykologi er ditt behov for å være lik eller ekte, med hvordan du identifiserer deg. Med andre ord, din adferd vil aldri gå mot din identitet. Du er nødt å gjenoppfinne dine indre kart (skape deg selv et nytt identitets-kart). Det er slik du skaper nye, langvarige og permanente forandringer i livet. Og det kan også du gjøre i livet ditt.
Denne artikkelen er skrevet etter at eg så på en YouTube-video, av en coach ved navn Tim Han. Du finner hans YouTube-kanal HER
Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart
De siste 6-8 årene har eg hatt omtrent det samme beløpet på konto, til enhver tid. Egentlig er dette ganske merkelig, siden penger fra kontoen som regel har mange bein å gå på, og ting i livet skjer. Bilen trenger reparasjon, strømmen er dyrere og avgiftene stiger. Du får penger inn på konto, så betaler du regninger og andre ting du ønsker deg.
Men det er ofte slik at vi har et beløp som vi opplever at bør være vårt minste nivå. Og kommer vi under dette ubevisste nullpunktet økonomisk, da er det akkurat som at vi tenker oss litt ekstra om, før vi bruker pengene. Kommer du over dette nivået, er det liksom tillatt å bruke litt ekstra. Da blir man også mer slepphendt med pengene.
Ville bare skrive et lite innlegg. Dette er tredje dagen på rad. Ikkje dårlig for meg å være.
Her er mine tanker:
Hjernen vår er en beregnings-maskin. Den får inn data, søker gjennom disse dataene, og sammenligner dem med hva som ligger i underbevisstheten din. Altså dine tidligere erfaringer, din kunnskap, dine overbevisninger og verdier. Dette bruker den som sammenligningsgrunnlag for innkomne data, for å finne ut om noe er verdt å gjøre, eller ikke verdt å gjøre. Om noe er viktig for det eller uviktig for deg.
Bildet er lånt fra pixabay.com
Den bruker følelser for å kommunisere med deg, hva den har kommet fram til.
Eks: Du planlegger å gå på en joggetur. Dette gjør du i tankene dine. Hjernen din leser tankene dine på lik linje med data/info fra sansene dine. Nå kjører den joggeturen gjennom det underbevisste systemet, for å finne ut om dette er verdt bryet eller ikkje verdt innsatsen. Svaret på om noe er verdt å gjøre, handler om hvilke resultater og overbevisninger du har fått i fortiden din. En person med gode resultater, vil med større sannsynlighet få gode følelser i forhold til å gjøre ting, fordi denne personen har fått gode resultater tidligere, og hjernen ser mer av det store bildet nå. Livet er verdt å kjempe for. Men en med svake og begrensede resultater, vil ha en tendens mot at hjernen deres ikkje ser hvorfor man i det hele tatt skal forsøke. Da blir følelsene negative, fordi hjernen forsøker å forhindre vedkommende i å handle. Svaret du får fra din hjerne er nå enten motivasjon til å gå joggeturen, eller følelsen av at du er sliten, og heller ønsker å holde deg inne.
Følelser er måten din dyrehjerne kommuniserer til deg på. Og dette er din måte å få svar fra din hjerne om hva den og kroppen din mener med dine planer. Er den enig med deg, da får du motivasjon til å gjøre det. Er den uenig i det du planlegger å gjøre, da vil energi og gode følelser tørke bort, og sitter igjen med dårlige følelser og mangel på energi.
Hvis du likevel har planer om å gjøre aktiviteten, da må du enten endre litt på tankene om hvorfor du planlegger å gjøre dette, eller å kjøre på uten krefter og energi, og håpe på at når du først er kommet igang, vil få litt hjelp og motivasjon likevel. Dette skjer også ofte. At hjernen din er uenig med deg, du kjører likevel på, og motivasjonen kommer etter en stund eller etter at du har utført oppgaven.
Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart
Når du tenker på noe negativt, for eks at: “Nå må jeg sørge for at jeg ikke mister mobilen min i do.” (Dette skjedde med noen eg kjenner.) Da vil trusselvakten du har inne i hjernen din, som følger med på alt i og rundt deg, tolke tankene dine som ekte trusler. Den blir nå oppriktig redd for at du faktisk skal miste den. Og når trygghetsvakten tolker noe som skjer i omgivelsen (verden via sansene) eller tankene dine, da reagerer den, og gir beskjed videre, om at det må produseres stresshormomner i kroppen.
Stresshormoner som adrenalin og kortisol blir produsert, og flyter ut i kroppen via blodstrømmen, slik at plutselig fungerer hele kroppen annerledes. Du tenker saktere, med dette mener jeg at det går lenger tid fra noe skjer, til at du selv oppfatter det. Og du får med deg mindre ut av det som skjer rundt deg.
Noe annet som skjer er at mesteparten av blodet ditt går nå til de store musklene som armer og bein, (dette fordi det er en forsvarsfunksjon vi mennesker er født med, som har hjulpet våre forfedre fra gammel tid, da de gjerne måtte flykte fra angripende rovdyr eller fiendtlige stammemedlemmer). De mindre og mer sensitive musklene som vi har i ansiktet, fingre og tær mister mye blodet, og av den grunn fungerer de dårligere og blir mindre sensitive. Du blir mer fomlete, fordi du har ikke lenger like god reaksjonsevne i fingrene som du hadde, før du ble stresset.
Vipps, så ser du mobilen gå ut fra lommen din, før du rakk å reagere, og du hiver ut armen din i håp om at fingrene dine skal gripe den, men de fomler og mister grepet. Du hører og ser et plask, og telefonen ligger der i do. Huff.
Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart
