Bli bedre kjent med hjernen din

Idag skriver jeg et lite utdrag fra e-boken min. Den største utfordringen med å skrive en bok, er å få lesere til den. Det er bare liten prosentandel av bøkene som skrives i Norge, og i verden ellers, som selger slik at forfatteren får inntekter på den. Det å skrive bok er som regel en utgiftspost mer enn en inntekt for forfatteren. Nå har jeg nettopp kommet ut med bok selv, og kommer uansett til å havne i denne kategorien, fordi jeg gir den ut gratis. Og gratis betyr vel samtidig at uansett hvor mange som leser den, vil jeg få 0 kr i inntekt.

 

Men vi lever nå i en svært vanskelig tid, hvor alt er blitt dyrere. Kronene våre er blitt mindre verdt, både innenfor landegrensene og de fleste plasser i utlandet. Dessverre tror ikke jeg at dette kommer til å bedre seg med det første. Derfor er slik informasjon som du leser på blogger som denne, altså om hvordan man kan utvikle seg, både mentalt og fysisk, av viktig betydning.

 

Hjernen og psyken vår er viktigere idag enn noen ganger tidligere. Derfor vil jeg skrive noen utdrag fra boken jeg har skrevet. Om du liker teksten du leser her, vil du muligens også like e-boken. Jeg gir den som sagt gratis til alle som ønsker å lese den, fordi i tider som disse trenger vi kunnskap som kan gjøre oss bedre og sterkere som mennesker. Det er ikke min egen kunnskap, men kunnskap jeg har samlet sammen fra eksperter innenfor fagområder som hjernen, psykologi og selvutvikling, du finner i e-boken. Jeg er bare en “tjener”, som har gjort den harde jobben med å sette den sammen til noe helhetlig.

 

 

Her er dagens utdrag:

En introduksjon om hjernen

“Nyere tids forskning har vist at hjernen vår kan deles inn i to hoveddeler, hvor begge kan styre deg. Dette er «Den logiske hjernen», som er den du tenker med og styrer selv. Og «Dyrehjernen», som på en måte er motoren eller drivkraften i livet vårt. Du kan merke hvem som styrer deg, ut fra personligheten du opplever å ha.

 

Når det er «den logiske hjernen» som styrer deg, altså deg personlig, da opplever du å gjøre det du selv vil. Du bestemmer deg for noe, og du gjør dette. Motsatt, når det er «dyrehjernen» din som styrer deg, da opplever du press og ønsker om å gjøre ting, du egentlig ikke ønsker å gjøre. Dette kan være ting som å se for mye på TV, kjøpe noe du vet du ikke burde kjøpt, eller utsette noe du burde gjort i går. Eller at du ikke ønsker å gjøre, det du vet at du burde gjøre.

 

Så når du holder på med aktiviteter som du egentlig ikke ønsker å gjøre, da blir du sannsynligvis styrt av en annen del av hjernen din. En del du ikke styrer selv. Så dersom du lærer deg personlighetene og forskjellen på disse to, vil du også kunne gjenkjenne hvem som har kontrollen til enhver tid. Og dette kan gjøre at du slutter fred med deg selv, og aksepterer at livet ikke alltid er så enkelt som man skulle ønske. Noen ganger så bare gjør man ting man egentlig ikke vil. Men da slipper du å «banke» deg selv opp hver gang dette skjer, siden det mest sannsynlig ikke er din skyld. Men din dyrehjerne som nå blander seg inn.

 

 

“Den Logiske Hjernen” vs “Dyrehjernen”

Både «Den logiske hjernen» og «Dyrehjernen» kan styre deg. Og begge har forskjellige agendaer de jobber etter. Du, den logiske hjernen, ønsker sannsynligvis å leve et lykkelig liv med suksess først på skolebenken, og deretter å oppleve en god karriere med masse penger og ikke minst å leve og spise sunt. Dyrehjernen derimot, har ikke noe mål og tanker om det å lykkes på skolen eller arbeidsplassen. Men den
jobber beinhardt etter naturens lover og regler, hvor overlevelse er det aller viktigste. Deretter ønsker den å finne noen å føre genene sine videre med samt at den ønsker seg status og respekt.

 

Dyrehjernen skal sørge for at du overlever fra en dag til den neste og den skal sørge for at du hele tiden har en trang etter å oppnå de viktige hendelser i livet. Dette er slik som å sette barn til verden, skaffe mat på bordet og finne en plass å bo, samt å tjene til livets
opphold. Men det er ikke så viktig for den at du blir rik og suksessfull. Den bryr seg egentlig ikke om hvordan du har det. Den er kun ute etter å dekke forskjellige behov. Og når disse behovene er dekket, ønsker den å slappe av og spare krefter.

 

Men av og til er «den logiske hjernen» og «dyrehjernen» enige om hva som bør gjøres, og da samarbeider disse to hjernedelene. Du vil da oppleve at du selv har kontrollen, og er motivert til å handle etter dine egne ønsker. Da er du gjerne motivert til å trene, rydde, lage middag, spise sunt osv. (som jeg var idag, til å skrive dette blogg-innlegget).

 

Men når «den logiske hjernen» og «dyrehjernen» ikke er enige, da oppstår det en indre konflikt. Du vil da merke dette som at du må kjempe hardt for å gjennomføre det du selv ønsker. Dette kan være ting som en joggetur, rydde huset, lese til en prøve eller la den sjokoladen du nettopp kjøpte være uåpnet i kjøleskapet.

 

Det som nå skjer er at dyrehjernen din ikke ser behovet for aktiviteten du planlegger å utføre, og da vil den sette seg imot at du gjennomfører den. Og dersom du ikke har mye viljestyrke tilgjengelig på viljestyrketanken din, slik at du kan trumfe/tvinge gjennom planene dine, da vil du sannsynligvis tape kampen mot din dyrehjerne. Dette er fordi din dyrehjerne nå vil ønske å gjøre aktiviteter som ikke samsvarer med dine. Du vil da merker en trang etter å gjøre noe annet. Istedenfor joggetur, ønsker du å bli hjemme og se på Netflix. Istedenfor å lese, vil du heller spille data. Og den sjokoladen du kjøpte og la i kjøleskapet, hadde du kanskje tenkt å spare til helgen, men i stedet spiste du den opp nå med det samme.

 

Ønsker du å lese videre fra boken, kan du enten vente til jeg legger ut mer fra den, da risikerer du å måtte vente en stund. Eller du kan skrive emailen din i kommentarfeltet under her, eller sende en melding til meg på Instagram under profilen: @hjernesmart.

 

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

Jeg har skrevet bok

Sitter foran PCen og jobber med prosjektene mine, men hva skal jeg skrive om? Dette var problemet mitt idag. Men da dukket jo tanken opp om at jeg kan skrive litt om boken min. Jeg har det siste året brukt mye tid på å skrive en e-bok. Den har jeg kalt: “En Lagerarbeiders Tolkning av Hjernen og Psykologi”.

 

Dette er en samling av det mest betydningsfulle jeg har fått ut av å lese og studere selvutvikling og psykologi de siste 10 årene. Jeg tenkte at det kunne være smart å skrive ut det jeg hadde liggende i hodet mitt, og ned i “papirform”. Så da satte jeg meg ned og laget en innholdsliste over hva jeg ønsket å ha med i boken, for deretter å fordele det utover i kapitler, slik at den ble fornuftig inndelt.

 

Sånn ser boken min ut i papirform. Forstår hvorfor de binder dem sammen 🤣.

 

Det var krevende å skrive den, fordi sånne psykologi-ting er vanskelig og innviklet å få noenlunde riktig, så det ble jobbing mer på tvang enn av motivasjon. Jeg brukte kortisol som drivkraft mer enn dopamin. Men det fungerer det også, selv om dopamin ville gjort reisen mer behagelig og selvgående.

 

Men det var ikke helt slik boken startet. Jeg satte i begynnelsen av september og tenke at jeg burde lage et jule-prosjekt. Og det var da jeg kom på at jeg kunne jo skrive et eller annet om selvutvikling eller psykologi hver dag i 15 minutter, og sette det sammen til en e-bok som jeg da kunne gi ut gratis på julaften. Det hørtes ut som en kjempeide, og jeg satte igang.

 

Men etter noen uker, ble ideen om å heller skrive boken min mer helhetlig et faktum. At jeg heller skulle forsøke samle sammen det jeg har jobbet med de siste 5-10 årene til en bok, slik at jeg hadde noe jeg kunne bruke for framtiden. Så dermed døde julebok-prosjektet mitt ut, og en e-bok, nå uten en tidsfrist ble mitt nye fokus og mål.

 

Men jeg er nå svært fornøyd med at jeg bestemte meg for det siste, fordi jeg er fornøyd med boken min slik den ble. Nå har jeg et virkelig produkt å komme med, selv om jeg pleier å gi den ut gratis.

 

 

Her er en liten oversikt over hva som står i den:

DEL 1: DYREHJERNEN

  • Kap 1 – Dyrehjernen er drivkraften vår
  • Kap 2 – Dyrehjernens Forsvars-system
  • Kap 3 – Dyrehjernens Angreps-system

DEL 2: FØLELSER

  • Kap 4 – Hjernens Kjemikalier
  • Kap 5 – Et steg videre
  • Kap 6 – Kortisol skaper stress og negative følelser
  • Kap 7 – Sosiale Ferdigheter
  • Kap 8 – Teorien om Følelsene

DEL 3: FLYT

  • Kap 9 – Hjernebølger
  • Kap 10 – Flytsonen

DEL 4: PERSONLIG UTVIKLING

  • Kap 11 – Læring og Hukommelse
  • Kap 12 – Mål og Måloppnåelse
  • Kap 13 – Selvutvikling
  • Kap 14 – Noen Mentale Hjerne-triks

 

Siden det ser ut som at du har lest hele innlegget mitt, synes jeg du fortjener en belønning. Hvis du skrive ned email-adressen din her i kommentarfeltet eller i DM til meg på Instagram under @hjernesmart, får du e-boken min gratis av meg.

 

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

FÅ MINDRE STRESS MED KONTROLLROM-KONSEPTET

Jeg innser at det forrige innlegget jeg skrev om konseptet mitt, ble både langt og innviklet. Og attpå til innså jeg at jeg burde endre litt på det. Det har jeg gjort i denne artikkelen.

 

Enkelt forklart: Vi har en utrolig trygghetssøkende hjerne. Når hjernen vår oppdager noe den tolker som en trussel mot oss, da reagerer den lynraskt og setter i gang prosessen med  å skape stress i oss. Dette stress-systemet er egentlig et forsvars-system, og kalles ofte for «kamp», «flukt» eller «frys». Dette er et system vi er født med, og som menneskeheten har fått tildelt fra vår begynnelse. Stress er egentlig bare din hjerne som ønsker å forsvare deg mot noe den ser på som en trussel.

 

Vi kan tenke oss at vi har et kontrollrom inne i hjernen vår. Det har vi selvsagt ikke, men dette er et tenkt konsept. I dette kontrollrommet jobber det en trygghetsvakt som har som oppgave å hjelpe oss å overleve i en brutal verden.

 

 

I kontrollrommet har den noen skjermer som den bruker til å observere det som skjer rundt deg og inne i deg. Ved hjelp av disse skjermene vil den få massevis av informasjon som den må skanne gjennom. Siden datamengden den får inn til kontrollrommet er for massivt til at den kan gjennomarbeide den, får den bare skannet gjennom det viktigste, før den må ta raske avgjørelser for om den skal reagere eller ikke. Dette er lynraske handlinger, som skjer så raskt at vår bevissthet ikke får med seg at det skjer noe i det hele tatt.

 

I tillegg til disse overvåknings-skjermene, har den et datasystem den bruker for å søke opp relevant lagret data. Den bruker dette datasystemet for å hente fram referanser fra fortiden vår, slik at den kan forme en mest mulig dagsaktuell tolkning av hva den opplever på overvåknings-skjermene sine.

 

Her ligger de fleste av våre problemer. Fordi når denne trygghetsvakten bestemmer seg for å slå på forsvarssystemet ditt, da er du ofte selv ikke enig i dette. Men siden dere ikke «snakker» sammen, og dere ikke forstår hverandre eller samarbeider, da har du ingen sjanse til å stoppe den. Fordi når dette forsvars- og stress-systemet slås på, da går ting over på autopilot, og du selv mister kontrollen over deg. Du går over i noe som kalles for «kamp» eller «flukt»-modus. Stresshormonet kortisol har i tillegg noen «negative» effekter på deg, som at du får dårlig humør, blir negativ og pessimistisk, og begynner å lete etter alt som er feil i og rundt deg.

 

VÅRE 5 SANSER

I min nyeste utgave av kontrollrommet finnes det 9 overvåknings-skjermer. Dette er blant annet alle våre 5 sanser – synssansen, hørselssansen, luktesansen, smakssansen og følesansen (både ytre og indre. Jeg mener ikke følelser som «emotions» men «feelings»).

Følelses-skjermen må jeg nesten utdype litt ekstra. Den overvåker alt av fysiske berøringer på yttersiden av kroppen din, som hudceller på på kroppen. Men den innhenter også informasjon fra indre deler av kroppen, som når du for eks kjenner etter og oppdager at du har vondt i halsen eller at du kjenner du har vondt i magen.

 

TANKESKJERMEN

I tillegg til disse fem, har vi andre overvåknings-skjermer som er viktige for oss. Blant annet tanke-skjermen, som sannsynligvis er den viktigste, siden denne kan rote seg opp i alle mulige ting. Den kan også «kopiere» alle våre sanser. Fordi du kan se noe eller se for deg noe, du kan smake noe eller skape en etterligning med tankene dine. Bare tenk at du biter i en sur sitron. Kanskje merket du at det ble litt surt i munnen? Og kanskje hjernen din begynte å produsere litt ekstra spytt? Det var tankene dine som startet denne prosessen. Ikke synet av en sitron eller smakssansen. Tankene påvirker trygghetsvakten på samme måte som sansene våre gjør. Den ser ikke forskjell på fantasi og virkelighet.

 

KROPPSHOLDNING OG PUSTEN

Videre har vi «KROPPSHOLDNINGER» og «PUSTEN», som også har påvirkning på denne trygghetsvakten. Forskning har vist at om du har en vid og åpen kroppsholdning eller en lukket kroppsholdning, vil begge påvirke om din trygghetsvakt opplever og tolker at du er trygg eller i fare. Pusten vår er også noe det er forsket mye på de siste årene, og det er bred enighet om at hvordan du puster påvirker stressnivået og følelsene dine. Er pusten din jevn og rolig tolker hjernen din at du er trygg, mens rask og urytmisk pusting vil tolkes som at du er i fare.

 

STRESS & KORTISOL-NIVÅ

Helt til slutt har vi den fargerike skjermen. Denne har jeg kalt for «STRESS & KORTISOL-NIVÅ». Du kan se på denne skjermen som en modus-måler, som viser om det er mye stress i kroppen din, eller om ting går bra for deg akkurat nå. Ditt kortisol-nivå går opp og ned gjennom hele dagen. Og det skal lite til for å produsere dette stress-hormonet, og dersom du har dette stoffet i kroppen, vil det påvirke alt du gjør, hvordan du føler deg, og styrer hvordan du ser på og oppfatter verden i og rundt deg.

 

«Grønt»-nivå betyr at du har lite stress og kortisol i kroppen din akkurat nå. Ting fungerer bra og du er sannsynligvis i godt humør og føler at du har kontroll over livet. «Gult»-nivå betyr at du har en del stress i kroppen din, og du bør kanskje ta litt hensyn til dette. Om du oppnår dårlige resultater, kan dette være grunnen. «Rødt»-nivå er mye stress og kortisol. Nå bør du absolutt ta hensyn til det, fordi det preger både humøret ditt og synet ditt på verden, og dine resultater kan være svært begrenset. Mange sier da typiske ting som: «Jeg har bare en dårlig dag i dag.»

 

Men det er ikke deg det er noe i veien med, men et eller annet i eller rundt livet ditt, har fått hjernen din til å trykke inn stress-knappen litt for mye den siste tiden, og dette har satt seg i kroppen din. Du er i stress og overlevelses-modus. Forsøk å ta hensyn til det, og kom deg gjerne unna andre mennesker, i alle fall de du har mest problemer med. Kortisol og stress går ut av kroppen av seg selv, så det er ikke noe du behøver å gjøre annet enn å ta tiden til hjelp. Kortisol har en halveringstid på ca 20 minutter i følge en hjerneforsker ved navn Loretta Breuning.

 

 

“GOOGLE MIND”

Men trygghetsvakten har også et annet verktøy den jobber med i dette kontrollrommet. Det er datamaskinen jeg har kalt: «Google Mind». Dette er et søkeprogram den sammenligner og henter ut viktig informasjon fra. Som for eks minner fra tidligere opplevelser. Det din trygghetsvakt gjør er å tolke det den ser på skjermene sine, og forsøker å finne nyttig informasjon i denne datamaskinen «Googel Mind», for å se om det er ting den burde vite om, og som da styrer observasjonene i enten positiv eller negativ retning. Ander ting den finner i “Google Mind”, er dine overbevisninger, dine leveregler, din tro eller manglende tro på verden og livet ditt og kunnskap du har tatt til deg og lagret i underbevisstheten gjennom livet. Alt dette til sammen bruker den som referansepunkter for tolkningene sine.

 

Ut fra dette, altså det din trygghetsvakt observerer på skjermene sine og det den finner i datamaskinen «Google Mind», vil den raskt fatte en tolkning om det som skjer i og rundt deg bør tolkes som en trussel, og da hugger den inn «STRESS»-knappen. Eller den tolker situasjonen som ufarlig, og lar være å gjøre noen ting.

 

For deg personlig vil forskjellen mellom om den trykker inn «STRESS»-knappen eller ikke, styre om du opplever stress og negative følelser eller kontroll og ser muligheter og optimisme. Når du opplever stress, da har denne trygghetsvakten din funnet et eller annet i ditt kontrollrom, som den reagerer på, og sender ut en bestilling på stresshormonet kortisol, ved å trykke inn «STRESS»-knappen.

 

“STRESS”-KNAPPEN

Det som skjer når din trygghetsvakt trykker inn «STRESS»-knappen, er at det sendes en beskjed ned til binyrene dine om at de trenger å produsere stresshormonet kortisol. Kortisol sendes så ut i blodomløpet ditt, og når gjennom blodet ditt ut i hele kroppen. Dette setter kroppen din i overlevelses-modus, noe som vi ofte kaller for «Fight», «Flight» eller «Freeze». Dette er automatiske responser som vi mennesker og dyr er født med. Dette er fra skapelsen av ment å være et system for å øke sannsynligheten for at vi overlever i en brutal verden.

 

 

Men dette forsvars-systemet var ment for gamle dager, da vi bodde i huler ute i skogen. Ikke for å hjelpe oss til framgang og suksess i denne moderne verden. Men alt som satte stress i dine forfedre, tusenvis av år tilbake i tid, vil sannsynligvis også sette i gang stress i deg idag. Men i tillegg kommer alle andre ting som regninger, sosiale sammenkomster, nyheter på TV, bilkjøring og alt som har med det å gjøre, karakterpress osv. Men felles for dem alle er at vi opplever stress og kaos i hodet, når et eller annet får vår trygghetsvakt til å trykke inn “STRESS”-knappen fordi den av en eller annen grunn tolket noe som en trussel mot deg. Og da mister vi kontrollen over oss selv, og blir dårligere til å tenke og løse våre egentlige problemer. Faktisk mister du ca 15-20 IQ-poeng når stress-systemet slåes på.

 

Selv bruker jeg nå dette systemet hver eneste dag. På alt fra bilkjøring, aktiviteter med andre mennesker, på jobb og på alt av trening. Ja, absolutt overalt. Jeg forstår nå stresset i livet mye bedre, men det vil ikke si at livet automatisk blir så mye lettere. Men jeg har mye mindre opplevd stress i livet mitt. Og det kan du også få til, dersom du forstår og setter deg inn i dette systemet.

 

Skriv gjerne kommentarer eller still spørsmål dersom du lurer på noe.

 

Følg meg gjerne på Instagram eller Facebook, under navnet @Hjernesmart

KONTROLLROM-KONSEPTET

Lenge siden jeg har postet noe på denne bloggen. Og var faktisk ikke engang sikker på om den fortsatt var aktiv. Men heldigvis så var den det. Idag tror jeg at jeg har et spennende konsept å skrive om.

 

De siste 10 årene har jeg jobbet mye med emnene, selvutvikling, psykologi og hjernen. Og det siste året har jeg brukt denne kunnskapen til å skrive en e-bok om psykologi. Og det jeg har lært fra disse årene, som har betydd mest for meg, har jeg forsøkt å ta med i denne boken. Boken har jeg kalt: «En Lagerarbeiders Tolkning av Hjernen og Psykologi».

 

Men denne artikkelen handler ikke om boken min, men om et konsept jeg oppdaget etter at boken min var ferdigskrevet. Jeg har kalt det for: «KONTROLLROM-KONSEPTET».

 

 

Ja, da jeg var ferdig med boken, og fått den litt på avstand, oppdaget jeg at det aller viktigste fra boken, kunne gjøres om til et konsept som var enkelt å forstå, og som jeg tror kan være til hjelp for noen, med å takle stress og negative følelser på en bedre måte.

 

Her er greien: Vi er alle født med en utrolig trygghetssøkende hjerne. Derfor er hjernen vår født med en trygghetsvakt som har som oppgave å skanne livene våre i nåtid, på jakt etter potensielle trusler. Dette gjør den hele dagen, i din våkne tid. Og med en gang den finner noe som potensielt kan tolkes som en trussel mot deg, da reagerer den, og setter i gang hjernens eget stress og forsvars-system som også blir kalt for “fight”, “flight” eller “freeze”.

 

 

Vi kan tenke oss at inne i hjernen vår, så har vi et kontrollrom. Inne i dette kontrollrommet er det akkurat som at det er masse TV-skjermer. Trygghetsvakten vår skal påse at ingenting som truer deg eller er farlig for deg, dukker opp på disse skjermene, uten at den reagerer og setter deg i forsvars og overlevelses-modus “kamp eller flukt”.

 

For deg personlig oppleves dette som at du settes i stress-modus, og du blir ofte negativ og får negative tanker og følelser på grunn av dette. Men problemet er at dette forsvars-systemet som den setter i gang, ikke alltid er til det beste for oss. Faktisk er det slik at det som regel gjør livet ditt verre, enn om den lot være å blande seg inn.

 

Men trygghetshjernen din blander seg alltid inn dersom den tolker situasjonen du befinner deg i, som truende. Men den spør ikke om du selv synes den er truende. Den tar egne avgjørelser. Dette kalles ofte for stress, frykt, sinne eller angst av diverse slag.

 

SKJERMENE:

I mitt konsept har jeg satt inn 10 TV-skjermer. Med dette viser jeg at din trygghetsvakt må gjennom svært mye informasjon, og den må ta raske beslutninger basert på informasjonen den får fra disse skjermene. Fordi målet dens er at du skal overleve, selv det mest brutale angrep. Derfor er den i tvil om det den opplever på en av skjermene er en trussel mot deg, da bare reagerer den.

 

Bedre å reagere 999 ganger for mye, enn en gang for lite. Og den reagerer raskt. Som oftest så raskt at du ikke forstår hva som nettopp skjedde. Bare at du enten ble stresset, begynte å tenke negativt, bekymre deg, ble irritert eller får angst av noe slag.

 

SANSENE DINE: Alle sansene våre blir overvåket, og har fått egne skjermer.

  • På syns-skjermen kommer alt du ser og tar til deg gjennom synset ditt. Det kan være nyheter på TV, personer som kommer mot deg eller gjenstander rundt deg osv.
  • Hørsels-skjermen tar til seg alle lyder i nærheten av deg. Om det er rasling i buskene, fuglesang, bil-dur (eller stillhet fra en elbil), eller høye smell eller viftestøy. Kanskje det det er noen som sier navnet ditt i nærheten. Alt sammen kommer inn på hørselsskjermen.
  • Videre har vi luktesansen. Her er det også mye forskjellig som kommer inn til din trygghetsvakt på kontrollrommet. Det kan være en gasslekkasje i nærheten, en blomsterbutikk, julemiddagen i oven, eller lignende. Men uansett, her gjelder det for din trygghetsvakt å være på hugget, å kjenne igjen når noe ikke er slik det burde være. Lukter er ofte triggere til gamle minner.
  • Så har vi smakssansen. Den må finne ut om noe smaker riktig eller noe oppleves som unaturlig. Dette må også din trygghetsvakt ha informasjon om. Det kan være viktig for livet ditt.
  • Og berøringsfølelser, som til sammen utgjør våre fem sanser.

 

 

TANKENE DINE: Den store elefanten i kontrollrommet vårt, er tanke-skjermen. Dette er den største og viktigste, og den med mest data og informasjon. Alle tanker du har, om de er bevisste eller ubevisste, som minner, bekymringer eller om ting som stresser deg kommer på denne skjermen.

 

Hjernen vår ser ikke alltid forskjell på informasjon fra sansene eller tankene våre. For hjernen vår kan tankene være like reelle som virkeligheten. Fordi hjernen vår hverken ser, hører eller lukter. Den er innkapslet i et digert kranie, og der inne er det alltid mørk, faktisk helt svart. Det er derfor den trenger et godt sanse-apparat, slik at den kan få inn viktig informasjon, for å kunne reagere fornuftig ut fra dem. Og tankene dine skaper liksom et tilsvarende sett med inntrykk, som den også reagerer ut ifra. For du kan se noe, eller se for deg noe. Og du kan høre noe, eller tenke hvordan noe høres ut, osv. Og denne trygghetsvakten får dem begge servert på kontroll-skjermene sine.

 

Men tanke-skjermen er også din aller beste mulighet til å kommunisere tilbake til din trygghetsvakt. For målet er jo at din trygghetsvakt skal tolke livet og omgivelsene dine som trygge. Så dersom du mener at det din trygghetsvakt reagerer på, ikke er en virkelig trussel mot deg, da kan du forsøke å ufarliggjøre «problemet». Og dette kan du gjøre ved å skape tanker som «beviser» at det du holder på med er trygt. Ikke noe å bry seg om. Da vil den oppleve tankeskjermen din som trygg, og kan endre planene om å sette deg i stress eller overlevelsesmodus. Den vil da slutte å produsere stress-hormon, og du beholder roen og kontrollen selv.

 

INDRE FORNEMMELSER: På denne skjermen kommer det informasjon om følelser som kommer fra kroppen. Om vondter av diverse slag. For eksempel dersom en ferietur nærmer seg, og det siste du trenger nå er å få vondt i halsen. Ja, da er det denne skjermen kommer i bruk. Da følger trygghetsvakten ekstra godt med på nettopp dette. «Har jeg vondt i halsen nå?». Og det skulle ikke forundre meg om den finne noe heller. Og dersom den finner noe ubehag å dvele ved, ja da er det nettopp dette den gjør. Den reagerer, som om disse følelsene er en trussel. Den setter kroppen i stress og overlevelses-modus.

 

Men når du slutter å kjenne etter, å heller fokuserer på noe annet, da vil din trygghetsvakt også slutte å skape kortisol og «skade» kroppen din. Da vil den slutte å skape følelser om at noe er galt.

 

KROPPSHOLDNINGER: Så har vi en skjerm som skanner kroppsholdningen din. I følge forskning har de funnet at forskjellige kroppsholdninger kan øke eller senke stresshormoner i kroppen vår. Og grunnen er nettopp at denne trygghetsvakten kan tolke hvordan du sitter, står eller beveger deg, som enten bevis for at du er trygg eller i fare. Og da reagerer den også på dette.

Men her ligger det også en mulighet som gjør at du kan kommuniserer tilbake til din trygghetsvakt om at livet ditt er trygt. Da bare endrer du stillingen du har kroppen i, og hjernen tror ting er blitt trygt, og vil derfor slutte å skape stress i deg.

 

PUSTEN: Pusten vår har fått mer og mer oppmerksomhet innenfor psykologi og selvutvikling de siste årene. Og det er fordi pusten vår også kan sette i gang stress og negative reaksjoner, eller trygghet og positive reaksjoner i kroppen. Også dette har med vårt kontrollrom og vår trygghetsvakt å gjøre. Ved å puste dypt, rolig og rytmisk vil hjernen din tolke det dit hen at du er i trygge omgivelser og produsere mer ro og balanse i livet ditt. Eller dersom du i stedet puster raskt og urytmisk, vil hjernen tolke dette mer som en trussel mot deg. Og setter da gjerne i gang stress og negative tanker og følelser i deg.

 

NÅ FØLELSER OG SØVN: De fleste skjermene viser det som skjer i nåtid. Hva som foregår i og rundt deg. Men denne ene litt spesielle (og i mitt konsept «fargerike») skjermen, viser stress du allerede har i kroppen. Denne ene skjermen viser egentlig status på hele kontrollrommet ditt.

 

Jeg har valgt å tenke på dette som «rød», «gul» og «grønn»-sone. Hvor grønn sone betyr at du har svært lite negativt stress i systemet, og føler deg uthvilt. Gul-sone betyr at du har en del stress i systemet, eller at du er litt trøtt og sliten, kanskje etter en natt med mindre søvn enn du burde hatt. Rød-sone sier da seg selv. Dette er sonen du er i når du føler deg stresset og uopplagt.

 

Det som er verdt å merke seg er at når du har mye stress i kroppen, da fungerer alt du gjør dårligere. Også humøret ditt. Denne skjermen viser din fortid (i alle fall i opp til noen timer tilbake i tid.) Den viser ditt nåværende kortisol-nivå (Hvor mye stresset du opplever akkurat nå).

 

Det som er med kortisol, er at så lenge du ikke produserer mer, vil det gå ut av systemet ditt av seg selv, og du vil få ditt gode humør tilbake. Men det tar litt tid. Men samtidig er det utrolig lett å la seg rive med av det dårlige humøret du har, og la seg provosere av ting som ser ut til å gå i mot deg. Og i så fall, skaper denne trygghetsvakten din enda mer kortisol, stress og negative følelser. Og et høyt stressnivå vil ødelegge for dine øyeblikkelige prestasjoner. Men så lenge du vet om denne «lille hemmeligheten», som slett ikke alle gjør, og forstår hva som foregår inne i hjernen din, at på grunn av ditt nåværende røde nivå, burde du ta det litt roligere, heller enn å forsøke hardere, slik at ditt høye stressnivå ikke ødelegger og skader for deg, mer enn det burde.

 

Forsøker du å løse opp i livets floker når du er stresset, sur og negativ, da går det som regel dårligere enn det du er istand til å få til. Vent til kortisolnivået er gått litt ned, før løser oppgaver som krever noe av deg.

 

Dette var litt om skjermene du har inne i kontrollrommet. Men trygghetsvakten har også et par andre verktøy den jobber med inne i kontrollrommet.

 

DATASYSTEMET:

 

I tillegg til skjermene har vi også et søkesystem, som kan minne om Google. Her har jeg kalt den for «Google Mind». Dette er som en datamaskin som din trygghetsvakt bruker for å søke opp i ting den oppdager på en eller flere av dine kontroll-skjermer. Målet er å skaffe et kjapt inntrykk av det den fanger opp på skjermene, slik at den kan tolke situasjonen din som enten trygg, hvor den ikke trenger å gjøre noe, eller potensielt truende slik at den burde sette kroppen din i stress, forsvars- og overlevelses-modus.

 

Inne i datasystemet, også kalt underbevisstheten, finner den kunnskap du har, som overbevisninger, leveregler, minner, erfaringer og så videre, som blant annet din egen blueprint av forskjellige slag. Du har «blueprinter» til alle livets områder. Med dette mener jeg at du har en indre formening om hvordan du selv mener livet ditt burde være i forhold til økonomi, helse, venner, familie, jobb, eiendeler, ferdigheter osv.

 

Dette er underbevisste ting, og ikke noe du nødvendigvis er bevisst på selv. Og det er disse tingene din trygghetsvakt bruker som sammenlignings-grunnlag for å få et litt mer helhetlig bilde av situasjonen den har fanger opp via skjermene dine. Ut fra dine blueprinter (din underbevisste indre formening om hvordan du mener livet ditt burde være) vil den få et rask overblikk om noe er slik de «burde være» eller om noe oppleves feil, og da burde reageres på. Deretter fatter den en beslutning og tolker situasjonen som enten «truende» mot deg, eller som noe ufarlig, og som den ikke trenger å gjøre noe med.

 

ALARM-KNAPPEN:

 

Når din trygghetsvakt har funnet noe å reagere på, da trykker den inn alarm-knappen. Dette er knappen som skaper stress hos deg. Når den store røde knappen trykkes inn, da sendes det beskjed ned til binyrene, om at de nå trenger å produsere stresshormonet kortisol. Når dette stoffet så er produsert, sendes det videre inn i blodstrømmen din. Og herfra når det ut i hele kroppen.

 

Kortisol påvirker kroppen på forskjellige måter, og det gjør at du merker at du forandrer deg. Stress-responsen i kroppen, er akkurat lik i dag, som den var for tusenvis av år siden. Det som aktiverte stress til dine forfedre, vil med stor sannsynlighet også aktivere stress hos deg i dag, selv om vårt moderne samfunn har gjort livene våre mye tryggere på det fysiske plan.

 

Men i tillegg til det som skapte stress i våre forfedre, har vi massevis av andre ting som også skaper stress i oss i dag. Dette er ofte mentale ting som økonomiske forpliktelser, sosiale utfordringer og en rekke andre mentale problemer, ofte tankebaserte.

 

I hjernen vår skjer det nå også et skifte. Blodstrømmen går ikke lenger til din prefrontale korteks (PFC) og den ytre hjernebarken, men går i stedet til de mer primitive overlevelsesdelene dine. Dette gjør at du selv opplever å miste kontrollen og det blir vanskeligere å tenke klart. For eksempel gjør dette at du mister opptil 15-20 IQ-poeng, men får til gjengjeld mer styrke og hurtighet i de store musklene. Du blir altså dummere i hodet, men sterkere og raskere i armer og bein.

 

Det går nå mer blod ut til de store musklene dine, slik at kroppen din gjøres i stand til å enten kjempe eller flykte. Men samtidig mindre blod til de små blodårene som befinner seg i tær og fingre. Dette resulterer i at du blir sterkere og raskere i kamp eller flukt, men det du mister er klare tanker, oversikt, presisjon og nøyaktighet. Dette skjer fordi hjernen din har tolket situasjonen du har havnet i, som potensielt truende, og da har kroppen vår blitt utrustet med et eget forsvarssystem. Dette skrus på, når hjernen vår tolker at livet vårt kan være i fare.

 

FIGHT, FLIGHT & FREEZE

 

Forsvars-systemet du nå settes i, kalles ofte for “FIGHT” (Kamp), “FLIGHT” (Flukt) eller “FREEZE” (Frys). Dette er alle automatiske funksjoner som hjernen vår skrur på, fordi den anser dem som den beste måten for deg å komme deg i sikkerhet på, og å løse problemet du nå står overfor.

 

FIGHT – Dette er når du forsøker å kjempe for din rett eller for livet ditt. Dette er for eksempel når du krangler, er sint, slår eller sparker. Du bruker fysisk makt, eller oppfører deg truende for å vinne fram.

 

FLIGHT – Når du forsøker å stikke av fra situasjonen. Skjer ofte i forbindelse med sosial engstelse, da forsøker du å finne en utvei utenom trusselen. Du flykter.

 

FREEZE – Når du finner ut at det beste utfallet skjer ved å stå helt stille, og håpe på at trusselen forsvinner av seg selv. Altså at du forsøker å gjemme deg i omgivelsene.

 

Kortisol har også en hemmende virkning på humøret og tankene våre. Det gjør slik at du begynner å fokusere på problemer, og blir generelt sett mer negativt innstilt til det meste. Dette fordi at for våre forfedre som bodde i huler ute i skogen, hadde større sannsynlighet for å overleve dersom de lot være å utfordre farlige situasjoner.

 

Så hjernen din forsøker ofte å hindre deg i å utfordre potensielt farlige situasjoner. De som ikke var redde for å gå løs på ville dyr uten et trygt sikkerhetsnett rundt seg og fiendtlige nabostammer, endte ofte i døden før de fikk videreført genene sine til den neste generasjon. Og slik ble ekstrem trygghet viktig for å klare seg i en farlig verden.

Ønsker du flere gode følelser?

I følge en bok jeg holder på å lese, “Deppehjernen”, av Anders Hansen, så har vi en hjernedel som kalles for insula. Dette er hjernens informasjons-sentral. Hit kommer alt av sanseinntrykk, tanker og annen data (som data fra kroppen). Alt dette blir blandet sammen, virkelighet og fantasi (tanker), og tolket av denne informasjons-sentralen. Deretter skaper den en følelse basert på det den tolker ut av situasjonen.

 

 

Har du noen gang opplevd å kjøpe deg ny bil? Hva kommer denne gode nybil-følelsen fra? Jeg tror at dette dreier seg om at hjernen sammenligner synet, følelsen og opplevelsen av å sette seg inn i den nye bilen din, med synet, følelsen og opplevelsen du fikk av den gamle. Opplevelsen av det nye “gliset”, overgår totalfølelsen du fikk av den gamle – og da skaper hjernen din en lykkefølelse, som du får når du setter deg inn i din nye bil.

 

På samme måte er det også med dine andre opplevelser i livet. Hjernen leser dine totaldata, og tolker situasjonen du befinner deg i, og setter dette opp mot dine forventninger. Dersom din opplevde virkelighet er lik eller bedre enn dine forventninger, da får du positive følelser. Men dersom din opplevelse ikke når opp til dine forventninger, da skaper hjernen deg en negativ følelse. Også kalt skuffelse.

 

 

Det er dette som er greien med forventninger. Dersom du er en som er “flink” til å skape forventninger til ting, da er du sannsynligvis også blant de som oftest blir skuffet. Fordi da gjelder denne lignelsen alle dine opplevelser. Dersom din opplevelse ikke er like bra eller overgår dine forventninger, da skaper hjernen din en negativ følelse, selv om du egentlig har det veldig fint. Hver eneste gang du opplever noe, som ikke er like bra som dine forventninger, blir du skuffet.

 

Dette er grunnen til at jeg selv har sluttet å forvente noe. Jeg forsøker i alle fall å ikke ha noen. Fordi det meste i livet kan du ikke selv styre, og selv det du kan kontrollere, går ikke alltid slik du planlegger. Så jeg har ingen forventninger når det kommer til denne bloggen her. Fordi det er ingen vits i å forsøke å styre andre mennesker. Det fører stort sett alltid til skuffelser. Jeg kan ikke kontrollere hva andre skal bruke tiden sin til, og samtidig vet jeg at jeg konkurrerer jeg med store selskaper som Netflix, YouTube, Google, Apple og selskaper som lager filmer og nettaviser og sport slikt. Håpløse greier.

 

 

Så til deg som faktisk klikket deg inn på dette innlegget, vil jeg bare si: “Tusen takk for at du valgte meg, istedenfor Netflix, YouTube eller VG. Jeg føler meg beæret. Og  akkurat slik burde du også tenke, dersom du skriver en blogg, lager en video eller noe annet. Alle som går inn og leser eller ser det du produserer, velger deg istedenfor Dagbladet, Disney eller HBO.

 

Nei, ikke forvent noe. Vær heller tilstede og oppmerksom i øyeblikket. Og vær takknemlig for det gode som skjer deg fra dag til dag. Det finnes alltid ting som er negativt rundt deg, til enhver tid. Men det gjør også det positive. Vær bevisst, slik at du setter fokus på det du ønsker å føle mer av.

 

Følg meg også på @hjernesmart på Instagram.

Føler du at du burde gjort mye mer?

Vi banker ofte oss selv, fordi vi tenker at vi burde jobbet hardere, vært mer motivert og hatt større drivkraft til utføre de oppgavene vi har lovet å gjøre – eller oppgaver vi burde gjort. “De andre er jo så mye mer på hugget enn det jeg er.” Slik tenker vi om oss selv. I alle fall gjør jeg det. Jeg utfører jo oppgavene mine, men kanskje ikke like raskt som jeg føler jeg burde. De andre oppleves så mye mer drevne enn jeg er.

 

 

Men grunnen til dette er ofte at vi bare ønsker å ha det bra her og nå. Vi ønsker å gjøre det som gir oss gode følelser. Vi ønsker å slappe av, og nyte livet. Vi ønsker oss “pleasures”, ikke pain. Og det er painfullt (godt norsk ord forresten), å skru på datamaskinen for å skrive en mail, eller gjøre en oppgave som fort kan ta tid.

 

For å klare oppgaven må vi bruke av viljestyrken vår, og den er begrenset. Dersom du først har vært på jobb, for så å komme hjem igjen trøtt og sliten, da kreves det innsats og viljestyrke å få utført oppgaven. Det enkle er å slappe av foran TV`en. Det vanskelige er å få utført jobben.

Men oppgaven blir likevel gjort. Men kanskje du trenger en påminnelse fra noen andre, og et løfte fra deg, om at du skal få utført oppgaven i løpet av kvelden. Da vil du ikke nødvendigvis være så motivert til å sette i gang. Men du vil gjøre den, fordi en indre kraft i deg ikke ønsker at andre mennesker, og i alle fall ikke noen du ser opp til, skal se på deg som en som ikke bryr seg. Du ønsker at andre skal se på deg som noen de kan stole på. Og det er ofte denne kraften, ønsket om status og ros, og frykten for at andre skal tenke negativt om deg, som får oss i gang.

 

 

Men når oppgaven er utført, da føler du deg bra. Man blir ikke motivert til å gjøre oppgaven. Men man føler seg motivert av å ha gjort den.

 

Kjenner du deg igjen i dette?

 

Følg meg også på @hjernesmart på Instagram.

5 ting det er greit å vite

Jeg har lagt meg til den gode vanen at jeg skriver ned tanker og ideer som dukker opp i løpet av dagen. Da tar jeg fram mobilen og skriver dem ned så jeg husker dem. Det er i all hovedsak ikke jeg selv som har laget disse visdomsordene, fordi jeg får dem mens jeg leser bøker, ser på YouTube eller hører på lydbøker/podcaster. Så jeg skal ikke ha æren for dem.

 

 

 

FRYKT & PANIKK

Ingen tar logiske og smarte avgjørelser når de får panikk. Ingen er smarte når de handler ut fra frykt.

 

STRESS

Fra opphavet var stress kroppens måte å håndtere potensielt farlige ytre situasjoner. Som når du ble jaget av et villdyr, eller var i konflikt med en annen gruppe mennesker. Det at vi har skapt et tryggere samfunn, har ikke gjort noe med hjernens stress-respons. Den er hovedsakelig primitiv, og skapt for å øke sannsynligheten for å overleve trusler.

 

 

NEGATIVE FØLELSER

Hjerne vår har en “blueprint” (blueprint = rammeverk eller formening), som beskriver hvordan den mener livet ditt bør være. Og når noe ikke er like bra eller bedre enn denne “blueprinten”, da tolker hjernen det som negativt. Da forteller den dette til deg, ved å gi deg et stoff som heter kortisol og dette gir deg en negativ følelse. Stoffet kortisol, som hjernen gir deg når den tolker noe som negativt, oppleves for deg som negative følelser.

 

 

ANGST

Det er den personen som reagerer minst til en situasjon, som vinner duellen. Det er din reaksjon til noe som skjer, som ødelegger for deg. Dersom du ikke reagerer på det som skjer, da vil du ha mye større sannsynlighet til å vinne fram. En reaksjon er hjernen din som forsøker å hjelpe deg til å unngå at noe negativt skal skje deg i livet.

 

Når du er engstelig for noe, da er dette hjernen din som ønsker å hjelpe deg til å unngå at noe negativt skal skje. Dersom du har sosial angst, betyr dette at hjernen din opplever andre mennesker som potensielle trusler mot deg, og forsøker nå å hjelpe deg ut av problemet ved å gi deg en trang etter å unngå den sosiale settingen ved å flykte eller gjøre deg så liten og ubetydelig som mulig. Slik at andre ikke ser og reagerer på at du er der.

 

MOTIVASJON

Seire skaper godfølelse – og godfølelser gjør deg motivert.

 

Noterer du ned ideer og tankene dine? Eller forsvinner de ut i det store intet?

 

Følg meg også på @hjernesmart på Instagram.

Lever du i stress eller er du i balanse?

Vi mennesker er skapte med en hjerne som er mer laget for å overleve dagen, enn å bygge for framtiden. Det er derfor helt naturlig for hjernen din å reagere på det som skjer i livet ditt, og forsøke å komme seg gjennom det. Dette gjør den ved å gå inn i noe vi kan kalle overlevelses-modus. Her blir vi mer problemfikserte, fokuset går til problemer og utfordringer. Vi bryr oss mindre om andre mennesker, og tenker mer på oss selv, og vårt eget liv. Vi tenker nå at det er vi som er midtpunktet i verden. Vi er også svært pessimistisk på framtidens vegne, og det å lære mindre relevante ting oppleves som lite motiverende og meningsløst.

Human emotion mind map, positive and negative emotions, flowchart concept for presentations and reports

Dette er grunnen til at vi mennesker sitter fast, og ikke kommer noen vei. Vi er blitt fortalt hvem vi er, og hva vi er i stand til, av andre mennesker. Og i tillegg har vi opplevd så masse problemer og utfordringer, at vi har akseptert et utfall som er langt mindre enn hva du egentlig er istand til.

Men når vi er avslappet, glad og optimistisk, opplever vi en endring i følelsene våre. Vi er nå mer nysgjerrige, interesserte i andre mennesker, positiv til framtiden og mer opptatt av å leve sunt og framtidsrettet. Er du en person som lever i denne avslappende tilstanden, da har du større sannsynlighet for å tilegne deg kunnskap for framtiden, bygge relasjoner, og er mer opptatt av hvordan andre har det. Du viser empati og sympati med andre mennesker.

Et annet problem, er at når du lever mye i denne stress og overlevelses-tilstanden, da forgifter du kroppen din, og har stor sannsynlighet for å pådra deg fysiske og psykiske problemer.

 

 

Lever du livet ditt i det avslappende moduset, eller lever du mest i stress og overlevelses-tilstand?

Hvordan jeg stilnet de negative følelsene mine

De siste dagene har vært travle. Jeg kan se hvorfor det er vanskelig å starte noe, og holde det gående. Og ofte når det er slik, så blir vi stresset. Og stress gjør ikke livet enklere. Jeg bare bestemte meg for å skrive noe i dag, til tross for at jeg ikke var forberedt eller i støtet til å gjøre det. Og hva får man ut av 15 minutter med skriving uten en plan, og uten flyt i tankene.

Plutselig dukket det noe opp i tankene mine. Dette er det faktisk verdt å skrive om.

 

 

Dagens tema: Hvordan stilne de negative følelsene

FØLELSENE våre (ditt limbiske system) dersom vi skal holde oss til konseptet mitt, er som et lite barn. Når dette systemet gir deg en følelse, da ønsker det å komme til DEG (den logiske hjernen), med sine bekymring og frykt eller med sin glede.

 

Som oftest ønsker den å komme til deg med det den bekymrer seg for, på samme måte som et barn kommer til en voksen med sine bekymringer. Når den har fått lagt fra seg det som bekymrer den, og fått lov til å “snakke” uforstyrret til deg, da vil den falle til ro, og regner med at du “som den voksne” tar seg av planlegging og gjennomføring av problemet.

 

Din underbevissthet skal ikke bære rundt på det som bekymrer i livet ditt. Det skal kunne legge det fram for deg, og stole på at du “har hørt” hva det har å fortelle deg, og at du nå vil ta dette videre inn på planleggingsbordet ditt, og lage en slagplan for hvordan “dere” (din logiske hjernen – og din limbiske hjerne) skal komme dere videre i livet.

 

 

Så her er en oppgave til deg: Når du får en negativ følelse, som kommer igjen og igjen. Sett deg ned, ta fram et papir og sett “timeren” på 10 minutter. Så lar du følelsene få komme fram med alt den har av bekymring og frykt innenfor dette området. Ingenting er for dumt å skrive ned på papiret. Skriv helt til tiden er ute.

 

Du vil nå sannsynligvis ha stilnet følelsene dine. Fordi de har nå fått muligheten til å komme med alt de bekymrer seg for. Og du klarer sannsynligvis å tolke hva meningen med det du nettopp har skrevet betyr. Det er nå din plikt til å ta dette videre, og legge en plan for videre handlemåte, og forhåpentligvis komme deg et stykke videre i forhold til problemet ditt.

 

Hva gjør du, når du bekymrer deg for noe?

 

Følg meg også på @hjernesmart på Instagram.

Stress og Monkey Mind

Min progresjon: Det er mandag, og jeg har holdt prosjektet mitt gående i overkant av to uker. (Det er visst blitt tirsdag før jeg fikk artikkelen ferdig.) Jeg opplever at dette er det riktige steget å gå. Jeg planlegger å lage et produkt som jeg kan gi ut til verden. Og siden jeg har satt av mye tid, (nesten et halvt år), så har jeg mye tid til å finne tak i god informasjon som jeg kan ta med i boken. Det er selvsagt ikke alt jeg skriver her, som kommer med. Det er litt av poenget. Skriver jeg mange artikler, får jeg mye å velge fra. Og jeg håper du som leser, synes det er nyttig det jeg rabler ned.

 

Det limbiske system, er di denne artikkelen både “the reptilian” og “limbic system”.

 

Dagens tema: Stress og det limbiske system

Vi har alle to deler i hjernen vår. Den logiske delen, som er den bevisst tenkende deg. Og det limbiske system, som er en overlevelses-hjerne, vi alle fikk utdelt da vi ble født. Denne overlevelses-hjernen (den limbiske dyrehjernen) har et formål. Den skal hjelpe oss å overleve fra dag til dag, og den skal drive oss til å søke etter viktige ting i livet. Som å finne en kjæreste, den driver oss til ønsket om å få barn, skaffe tak over hodet, skaffe mat til familien osv. I tillegg så ønsker den seg høy status i “flokken” (Flokken kan være alt fra jobben/kolleger, familien, venner, høy status innen sporten eller hobbyen din, osv. Ja, rett og slett, den ønsker status og anerkjennelse. Den ønsker å være viktig og bli respektert.)

 

Jeg nevnte at det var en overlevelsesdel, og det er innenfor dette området den virkelig gjør seg bemerket. Fordi den følger med på absolutt alt som skjer i livet ditt. Den følger med i omgivelsene dine. Tenk deg at du har en sikkerhetsvakt inne i denne limbiske dyrehjernen din. Jobben til denne sikkerhetsvakten er å reagere når noe potensielt kan være skadelig eller farlig for deg. Den er lynende rask, og sterk, så den tar kontrollen over deg, dersom den er i tvil på om noe kan være en trussel mot deg. Din “sikkerhets-vakt” sitter klar og følger med, fra du våkner om morgenen, til du legger deg om kvelden. Alltid stiller den følgende spørsmål: “ER DETTE EN TRUSSEL?”

 

 

“Der hører jeg en lyd, er det en trussel?” “Der er en dame, er hun en trussel?” “Der er en bil, er det trussel?” “Der er sjefen, er han/hun en trussel?” Slik holder den på. Ikke bokstavlig, men den stiller seg spørsmålet, fordi den ønsker å hjelpe deg til å unngå farlige situasjoner.

 

Den stiller dette spørsmålet igjen og igjen, gjennom hele dagen. Av og til så reagerer den, og da reagerer den ved å ta makten fra deg (den logisk tenkende deg). Dette har blitt forsket på, og gjennom hjerneskannere har de sett at blodet går til andre deler av hjernen, når det limbiske system blir aktivt. Blodet går nå til ditt limbiske system, istedenfor til din frontalhjernen (den logiske hjernen). Nå vil hjernen din handle på automatikk, uten at du kan gjøre noe med det. Du vil merke at du ikke styrer det som skjer. At du pluteslig begynner å gjøre noe annet enn det du egentlig hadde tenkt. Det er som om du kjemper en kamp mot deg selv. Du vil noe, men gjør noe annet. Når dette limbiske systemet tar kontrollen over deg, da handler den ut fra tre varianter: FIGHT, FLIGHT eller FREEZE.

 

 

Stress er når denne limbiske hjernedelen din har slått seg på. Grunnen til at den slår seg på, varierer svært mye. Ofte kan dette være med positive hensikter. Noe som er viktig for deg nærmer seg, og det er på tide å gjøre noe med det. Det kan være å betale en regning som haster, å rydde huset fordi du snart får besøk, bestille en time av et eller annet slag. Nå vil hjernen din gi deg ekstra energi og motiverer deg til handling. Den vil gi deg krefter og energi til å utføre en oppgave. Når oppgaven er utført, slår den seg av, og den ekstra energien forsvinner igjen.

 

Men oftere blir den limbiske dyrehjernen din aktiv, fordi den oppdaget noe den anså som en trussel mot deg. Da vil den handle på vegne av deg. Den tar styringen over deg. Problemet med dette er at som regel når vi har et problem, så ville den logiske hjernen vår gjort en mye bedre jobb, enn den primitive, limbiske dyrehjernen.

 

Den primitive limbiske dyrehjernen er skapt for å håndtere problemer vi hadde da vi bodde i huler ute i skogen. Da var det smart å ha en overlevelsesdel i hjernen, som slo seg på med en gang den for eksempel oppdaget en raslende lyd i buskene. Da var det kanskje et rovdyr som ønsket å angripe deg. Da var det praktisk at hjernen skrudde av “unødvendige” funksjoner i kroppen, slik som mest mulig av dine resurser og energi kan rettes mot trusselen som er blitt “oppdaget” i dine omgivelser, og du bedre i stand til å slåss eller løpe.

 

 

Men problemet er at vi idag, har akkurat den samme primitive overlevelseshjernen til å håndtere våre nåværende problemer, som ikke ligner de problemene vi hadde ute i skogen for tusenvis av år siden. Det meste i livet er mye tryggere i dag, og de fleste problemer vi opplever i nyere tid, løser vi best ved å tenke gjennom ting og bruke fornuft, ikke rå styrke og raske bein.

 

Det som er enda verre for oss idag, er at vi har en hjerne som kan starte denne primitive limbiske dyrehjernen, og dens fysiske overlevelses-mekanisme, bare ved å tenke. Du kan tenke, gruble og bekymre deg, og dette setter i gang en fysisk reaksjon i kroppen din. Immunsystemet settes på vent, og blodet i kroppen går til de store musklene som armene og beina, slik at du nå har gjort deg klar til enten å slåss eller løpe. Men du løper ikke, du bekymrer deg og du tenker og du grubler. Du tenker på alt mulig som kan gå galt. Men du slår ikke av den primitive og utmattende reaksjonen i kroppen. Den er alltid på, så lenge du har stresshormoner i kroppen. Den bruker opp energien som kroppen din hadde trengt til andre og viktigere ting, som nettopp immunforsvaret, fordøyelse og vedlikehold av kroppen din.

 

 

Ofte stresser vi på denne måten i dager, uker og år. Når du er i denne “fight” og “flight”-moduset, produserer kroppen din stresshormoner, som er skadelig når det blir værende i kroppen over lenger tid. Ikke bare er det skadelig for deg, men du er også en dummere utgave av deg selv. Den utgaven som ikke får noe til, den som mangler selvtillit, har dårlig selvbilde og gjør masse dumme feil.

 

Ifølge Joe Dizpenza, en hjerneforsker, kan langvarig stress skru på genene som skaper sykdom og som skader kroppen vår. Han sier også at rundt 75% av alle sykdommen og helseplager kan relateres tilbake til stress i livet. Men alle tåler vi stress i kortere perioder, men det er når stresset blir langvarig og kronisk at det blir farlig for oss.

 

Har du hatt problemer med langvarig stress?

 

Følg meg også på @hjernesmart på Instagram.