Jeg kom over en historie i en lydbok. Jeg synes den fortalte et viktig poeng. Skal vi snakke med troverdighet, bør vi også leve ut rådene vi gir til andre. Det er bare slik vi kan hjelpe noen til forandring. Du får så mer dybde bak ordene dine, når du faktisk forteller om virkeligheten din, og ikke bare ord du har lest eller hørt. Du vil heller ikke se det som et problem om noen kommer tilbake til deg med sine utfordringer. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

En kvinne kom til Gandhi med sin sønn. Hun hadde reist langt for å finne han. Hun gikk opp til Gandhi og sa: “Kjære gode Gandhi. Sønnen min spiser for mye sukker. Du må si til han, at han må slutte.” “OK”, sa Gandhi, “men kom igjen om to uker, da kan jeg si det. Ikke idag.” Og Gandhi forlot kvinnen og gutten.

To uker senere, reiste kvinnen og gutten tilbake igjen. “Kjære, Gandhi, si til gutten min at han må slutte å spise sukker. Han spiser så mye, og det er så usunt for ham.” “OK”, sa Gandhi. “Gutt, slutt å spis sukker!” Kvinnen og gutten reiste hjem, og gutten sluttet å spise sukker.

En tid senere, reiste kvinnen tilbake, hvor Gandhi bodde, hun lurte fælt på hvorfor Gandhi ikke kunne fortelle gutten at han ikke måtte spise sukker første gangen. Hvorfor måtte de vente i to uker?

Gandhi svarte kvinnen: “Jeg kunne ikke overbevise gutten om å slutte å spise sukker, når jeg selv spiste sukker. Så jeg sluttet å spise sukker selv. Og så kunne jeg overbevise gutten din om å gjøre det samme.”

Slik er det med oss alle. Det er så mange mennesker som prøver å gi gode råd og veiledning, men følger ikke rådene selv.

Licensed from: homydesign / yayimages.com

 En turist med en stilig dress, merke-solbriller og en dyr klokke, går gjennom en liten kystlandsby. Han går forbi en liten båt, hvor det satt en fisker å sløyde fangsten sin. Turisten var imponert over kvaliteten på fisken mannen hadde fanget, og spurte hvor lang tid han brukte for å fiske dem.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

“Ikke veldig lang tid.” svarte fiskeren. 

“Men hvorfor står du ikke lenger, og fanger flere?”, spurte turisten

Fiskeren forklarte at denne lille fangsten er nok til å møte families daglige behov.

Turisten spurte videre: “Men hva gjør du med resten av tiden din da?”

“Jeg sover lenge, fisker litt, leker med barna og tar en liten siesta med kona mi. Senere på dagen går jeg inn til landsbyen for å treffe venner. Der tar vi noen drinker, spiller litt gitar og nyter livet. Jeg har et godt liv.” fortalte landsby-fiskeren. 

Turisten slengte inn: “Jeg har mastergrad i business og økonomi, og jeg kan hjelpe deg. Du bør starte med å fiske lengre hver eneste dag. Så kan du selge den ekstra fisken du fanger. Med de ekstra pengene kan du kjøpe deg en større båt.”

“Og etter det da?” spurte landsby-fiskeren.

Den unge turisten la ut: “Med de ekstra pengene en større båt vil bringe inn, kan du kjøpe båt nummer to og tre. Og etter hvert vil du få en hel flåte. Istedenfor å bruke tid på å selge fisken til kundene selv, kan du selge direkte til en produsent, slik at du kan bruke mest mulig tid på å fange dem. Etter hvert kan du starte egen fabrikk med tilhørende utsalg. Så kan du forlate denne lille landsbyen og flytte til en storby i Amerika. Derfra kan du styre bedriften din.”

“Hvor lang tid vil dette ta da?” – lurte fiskeren på.

“Muligens 20-25 år.” medgav turisten. 

“Og etter det da?” fortsatte fiskeren.

“Etter det? Vel, min venn. Det er da det virkelig blir interessant.” svarte turisten med latter i stemmen. “Når bedriften din blir riktig så stor, da kan du selge aksjene dine og tjene millioner.”

“Millioner? Virkelig? Og etter det da?” – fortsatte fiskeren 

“Etter det? Da kan du trekke deg tilbake. Pensjonere deg. Leve i en liten landsby, nær kysten, sove lenge, leke med barna, fiske litt, ta en liten siesta med kona di og bruke kvelden på den lokale baren med venner. Rett og slett nyte livet.” 

Er du fornøyd med livet ditt i dag?

Licensed from: adrenalina / yayimages.com