Har du noen gang opplevd fridager, hvor det til og med har vært slitsomt bare det å stå opp? Du tenker: “Endelig en hel fridag eg kan bruke helt for meg selv.” Men egentlig har du mest lyst til å sove den bort. All energi du pleier å ha om morgenen er borte. Du hadde tenkt at dette skulle bli en ganske produktiv dag, men selv det å stå opp krever noe ekstra av deg.
Du kjemper deg opp og setter på morgenkaffen. Men hvor er all energien du vanligvis pleier å ha? Du blir sittende og stirre i veggen. Du hadde jo planer om oppgaver som burde gjøres, men nå sitter du istedet foran TVen on ser på serier eller YouTube. Korfor blir det et enormt tiltak å gjøre ting du egentlig vil, når du vanligvis opplever å ha masse energi når du er på jobb resten av uken?
Energien er ikkje borte – den er bare ikkje skapt
Det er her de fleste tar feil. De tror de er “latskaps-sliten” og mangler energi. Men sannheten i Kontrollrommet er en annen: Energien er ikkje borte, den blir bare ikkje skapt.
Vakten din i Kontrollrommet, sitter og ser på listen din over gjøremål og tenker: «Dette er ikkje kritisk for at vi skal overleve akkurat i dag. La oss heller spare på kreftene.» Siden Vakten er programmert til å spare energi, trykker den verken på Den Røde eller Den Grønne Knappen. Resultatet? Systemet ditt går i dvale.
Men dersom du i denne tilstanden prøver å tvinge deg selv opp av sofaen, opplever Vakten det som unødvendig energisløsing. Den trykker lett på Den Røde Knappen for å bremse deg, og sender en nødprosedyre opp på Tankeskjermen din: «Vi kan ta det i morgen. Slå på en film i stedet.»
Dette gjør den for å hjelpe deg, og den gir deg gode ideer til ting du kan gjøre i stedet for oppgavelisten din. Disse alternative aktivitetene gir en umiddelbar lettelse fra de negative følelsene du har, i alle fall for en liten stund. Senere kommer selvfølgelig den dårligere samvittigheten, siden oppgavene dine enda ikkje er utført. Men det varer bare helt til du forstår den indre mekanismen som foregår.
De to energikildene i Kontrollrommet
For å forstå hvorfor du blir lammet på sofaen, må du vite at Vakten din har to helt forskjellige måter å gi deg driv på:
Rød energi (Nødstrøm): Aktiveres av press, tidsfrister eller frykt. Vakten pumper ut adrenalin og kortisol for å gjøre deg skjerpet og klar til kamp. Målet er ikke trivsel, men ren overlevelse her og nå. Det gir en voldsom handlekraft, men det er ekstremt kostbart for kroppen over tid. For eksempel det å stå opp om morgenen for å rekke jobben.
Grønn energi (Bærekraftig driv): Aktiveres når Vakten opplever at en oppgave er trygg, lystbetont og meningsfull. Dette er en roligere og mer stabil energi som bygger seg opp innenfra. I stedet for at du blir tappet, opplever du at mestring gir mer energi og en indre lyst til å fortsette.
Den gule sonen: Når ingen knapper trykkes på
Men hva skjer på fridagen din?
Jo, det er ingen kriser som krever rød nødstrøm, og du har ikkje opparbeidet deg nok retning eller mening til å utløse det grønne drivet.
Vakten trykker rett og slett ikkje på noen av knappene. Ingen alarm, ingen motivasjon. Resultatet er at energien ikkje er borte – den har bare aldri blitt skapt. Systemet ditt går i dvale, og du blir låst i den gule sonen.
Hvis du i denne tilstanden prøver å tvinge deg selv til å rydde boden, opplever Vakten det som unødvendig energisløsing. Den trykker lett på Den Røde Knappen for å bremse deg, og tilbyr deg heller en rød belønning – som kan være å scrolle på telefonen, se en episode av favorittserien din eller hente noe i kjøleskapet – for å fjerne ubehaget raskest mulig.
Kordan lære Vakten din å trykke på knappene?
Skal du få gjort noe for deg selv på en fridag, kan du ikkje sitte og vente på at motivasjonen skal dukke opp av seg selv. Du må lære deg å “snakke” med Vakten din og skape energien aktivt, før du i det hele tatt starter på oppgaven.
Her er to gode strategier:
RYDDING – Tidsavgrensning: Velg ut en helt spesifikk oppgave, og sett en streng tidsramme. Bestem deg for eksempel for å rydde i nøyaktig 30 minutter. Når tiden er ute, er du ferdig med oppgaven og kan gi deg selv en velfortjent pause. Vakten elsker forutsigbarhet og å vite nøyaktig hva som skal skje.
TRENING – Senk kravene, tillat overprestasjon: Det som gjør det så vanskelig å komme i gang med treningen, er ofte at du planlegger en så stor oppgave at den skremmer Vakten din. Da trykker Vakten umiddelbart lett på Den Røde Knappen, motivasjonen forsvinner, og den serverer deg i stedet en rød belønning. Du ender opp på sofaen. Gjør heller kravene for en suksessfull økt mindre, men fortell samtidig Vakten din at dersom den føler seg motivert når dere først er i gang, så har den lov til å fortsette. Bli da ikkje overrasket om Vakten plutselig våkner opp og får lyst til å gi på litt ekstra.
Akkurat no sitter eg å skriver dette innlegget. Det er ingen selvfølge. For noen minutter siden, sa hjernen min noe annet. Da ville den heller få meg til å slå på YouTube.
Har du det også slik av og til? Iallefall for oss som pleier å skrive blogginnlegg (eller pleide for min del). Det var ofte et stort tiltak å skrive innlegg. Du kunne være motivert til å skrive når PC`en var slått av. Men så satte eg ned foran maskinen, og vipps, all motivasjon var borte vekk.
Idag valgte eg å ikkje høre på hjernen min. Eg har begynt å forstå denne lille kampen mellom det å handle og det å utsette — og det er det dette innlegget skal handle om.
Mange starter prosjektene sine med forventninger de ikkje er helt bevisste på. De fleste av oss drives i starten av et ønske om raske belønninger: Vi vil ha likerklikk, ros og oppmerksomhet, og har en drøm om at så mange som mulig skal lese det vi skriver. Det gjør selvsagt eg også – kem ønsker vel ikkje det?
Men når responsen uteblir, slutter de fleste å skrive. Eg ser at noen bloggere fortsatt publiserer jevnt og trutt, selv mange år etter at de begynte. De har mest sannsynlig funnet noen mer personlige og dypere grunner for å skrive, som er mer verdt enn det å bare få oppmerksomhet. Men de fleste som starter med et prosjekt som blogging, slutter etter kort tid, fordi de ytre belønningene uteblei. Eller blei for små.
Min tolkning av korfor folk gir opp, er at den indre Vakten deres registrerer at belønningen var mye mindre enn de forventet. For Vakten vår, er en for liten belønning det samme som et negativt signal. Den regner da raskt ut at innsatsen ikkje står i stil til resultatet, og konkluderer med at dette prosjektet ikkje er verdt å fortsette med.
I det siste har eg jobbet med mitt eget selvledelses-system, og gjennom dette arbeidet har eg innsett noe viktig: Det største problemet mange av oss mennesker har, er at vi altfor ofte lever livene våre i en flat og energiløs sone. I mitt konsept kaller eg dette for «den gule sonen». Når du befinner deg her, blir selv de minste hverdagsaktiviteter opplevd som enorme tiltak – og livet føles raskt meningsløst.
Vi har 3 soner:
Den røde sonen (Stress-sonen): Her er det vondt å leve, men den har en voldsom kraft. Den tvinger deg til å gjøre ting fordi alt føles som en krise. Du må alltid kjempe for at livet skal gå rundt, og Vakten holder deg i konstant beredskap.
Den grønne sonen (Driv-sonen): Dette er den beste plassen å være. Den gir oss ekte motivasjon, flyt og lyst. Livet kan fortsatt være krevende, men det føles meningsfullt. Her har du rutiner som gjør at du holder kroppen i balanse og beholder overskuddet.
Den gule sonen (Ørken-sonen): Dette er den skumle mellomsonen. Her er du ikke motivert (grønn), men du har heller ikke følelsen av at noe må gjøres akkurat nå (rød). Du kjenner kanskje på en matt følelse av at du burde gjort oppgaven, men Vakten tolker det ikke som en krise om du venter noen dager. Resultatet? Ingenting skjer.
Vår indre Vakt har to knapper den styrer livet vårt gjennom. Når den trykker hardt på en av disse, oppstår det energi og driv. Trykker Vakten på Den Røde Knappen, skapes det stress-energi, og du får handlekraft til å utføre oppgaver du bare må gjøre. Trykker den derimot på Den Grønne Knappen, får du motivasjon, nysgjerrighet og driv til å utføre handlingene dine.
Men problemet oppstår når Vakten verken trykker på Den Røde eller Den Grønne Knappen – for da skapes det ingen driv i det hele tatt. Du blir tiltaksløs og energiløs. Du føler rett og slett ikkje for å utføre oppgaven. Det er dette som også kalles dørstokkmilen.
Energi blir med andre ord skapt av at Vakten din trykker på en av disse to knappene. I den gule sonen trykker den ikkje på noen av dem. Ingen alarm. Ingen motivasjon. Ingen driv. Det føles ikkje som noen krise. Det føles ikkje som noe som helst – og det er nettopp det som gjør denne sonen så farlig.
Men idet du forsøker å tvinge deg selv til handling, skjer det noe annet. Vakten din trykker på Den Røde Knappen. Men ikkje hardt, slik at du får energi til å handle – den vil ikkje hjelpe deg. Men ved å trykke helt lett på Den Røde Knappen, skaper den ulyst og en negativ følelse. Vakten ønsker bare å beskytte deg mot det den opplever som krevende og unødvendig innsats akkurat nå. Den kommuniserer et tydelig NEI til oppgaven, og i samme sekund oppstår det en negativ følelse på innsiden av deg.
Eksempler på negative tanker som dukker opp i gul-sone kan være:
«Det er ikke verdt det.»
«Ingen bryr seg likevel.»
«Jeg kan begynne i morgen.»
Og i neste sekund tilbyr Vakten deg noe annet i stedet. Noe som fjerner det ubehagelige – raskt og helt uten anstrengelse: YouTube, telefonen, kjøleskapet eller en nettbutikk. Dette er bare Vakten som gjør jobben sin. Den fjerner den negative følelsen på den raskeste og mest effektive måten den kjenner til.
Mange opplever at det er ekstra vanskelig å gjøre en innsats når de skal jobbe kun for seg selv. Når du jobber for andre, for eksempel i en vanlige 8–16-jobb, er rammebetingelsene annerledes. Du må være der, og du får betalt for timene dine. Men når du forsøker å legge ned den samme innsatsen for deg selv, skjer det noe annet. Det oppleves ofte kjedeligere, og tankene sporer av. Den stress-energien eller motivasjonen du vanligvis har på jobb, eksisterer plutselig ikkje lenger, og du føler deg bare tiltaksløs.
Utfordringen er at energien ikkje er borte – men den har aldri blitt skapt. Vakten trykker ikkje på noen av de to knappene, men ønsker heller å spare på kreftene. For Vakten din er overlevelse viktigere enn noe annet, og det å sløse med energi på et usikkert prosjekt er noe den ser på som en trussel.
Så med mindre du klarer å formidle til Vakten din korfor den skal trykke på en av knappene, så lar den være. Og du fortsetter å gå rundt i huset, helt energiløst.
Vakten tolker rett og slett ikkje prosjektet ditt som viktig nok akkurat nå. Den tenker: «Dette kan helt fint vente til etter filmen. Eller til i morgen. Eller til neste uke.»
Og slik går dagene. Ikkje fordi du bevisst ønsker det selv, men fordi du ikkje har blitt godt nok kjent med Vakten din og kordan den styrer livet ditt. Men i det øyeblikket du lærer å forstå Vakten din og begynner å samarbeide med den, kan du gjøre store endringer i livet ditt.
Idag publiserer eg første kapittel av den kommende boken eg holder på å skrive. Dette kapittelet forklarer hele konseptet, men er selvsagt mye mindre detaljert enn selve boken. Eg håper likevel det er mulig å sette seg inn i systemet. Har du spørsmål angående Kontrollrom-systemet er det bare å fyre løs.
Tenk deg at det finnes et kontrollrom inne i hodet ditt. Det er aktivt hele tiden – både når du er våken og når du sover.
Kontrollrommet i avslått modus.
Hovedjobben til kontrollrommet er én ting: å finne ut om verden inne i deg og rundt deg oppleves som trygg eller truende – akkurat nå.
For å klare dette, samler kontrollrommet inn informasjon, tolker signaler og tar raske beslutninger. De fleste av disse skjer helt automatisk, uten at du merker det.
Vakten i kontrollrommet
Inne i dette rommet sitter det også en vakt.
I boken representerer Vakten det som ofte kalles «dyrehjernen» — den raske, instinktive delen av hjernen, som reagerer før du rekker å tenke. Det er viktig å presisere at dette er en metafor. Dyrehjernen er ikke én bestemt del av hjernen, men den beskriver hvordan noen systemer i hjernen vår, jobber raskere og mer automatisk enn andre.
Vaktens viktigste oppgaver er å:
sikre overlevelse
drive oss mot tilknytning og ønsket om å videreføre livet
motivere oss til å skaffe trygghet, mat, ressurser og sosial posisjon
Vakten bryr seg ikke om etikk, lange analyser eller hva som «burde» være rett eller galt. Den bryr seg om det som skjer her og nå – og om dette oppleves som trygt for deg, og er bra for det den anser som viktig for livet ditt.
Den stiller bare ett enkelt spørsmål: Er dette trygt – eller en potensiell trussel?
Overvåkingsskjermene
For å kunne gjøre jobben sin har Vakten flere skjermer i kontrollrommet. De viser i sanntid hva som skjer både inne i deg og rundt deg.
De første og mest grunnleggende skjermene er sanseskjermene. Gjennom dem får Vakten kontinuerlig informasjon fra øyne, ører, nese, tunge og kroppen din.
Hvert sekund strømmer det enorme mengder data inn – mye mer enn du noen gang blir bevisst. Dette skjer automatisk. Kroppen og hjernen gjør jobben for deg.
Det meste får du ikke med deg – fordi hjernen allerede har avgjort at det ikke er viktig for deg akkurat nå.
De 5 sanseskjermene. Det er her Vakten får signalene sine fra verden utenfor.
Sortering og fart
Før signalene når kontrollrommet, blir de raskt og grovt sortert. Vakten får ikke detaljerte data, men en forenklet, pikselert versjon av det som skjer. Informasjonen prioriteres slik at Vakten raskt ser det viktigste. Vurderingen er grov, men lynrask. For Vakten er fart viktigere – enn perfeksjon.
Først etterpå, får du selv en mer detaljert og bevisst forståelse av hva som egentlig skjer.
Tankeskjermen
Tankeskjermen er den største skjermen i kontrollrommet. Her blir tankene dine synlige for deg. Noen er klare og bevisste. Andre ligger mer i bakgrunnen og påvirker deg uten at du helt merker dem. Sammen danner de et indre bilde av hvordan du opplever deg selv, andre og verden.
For Vakten er Tankeskjermen en viktig informasjonskilde. De tankene du aktivt tenker, viser for Vakten, hvordan du selv tolker situasjonen her og nå. Samtidig bruker Vakten den samme skjermen til å sende deg signaler den mener du trenger å se.
Tankeskjermen. Venstre siden representerer de passive tankene som dukker opp av seg selv. På høyresiden vises tankene du selv aktivt tenker. Dette er også kommunikasjons-kanalen mellom Vakten og deg selv.
Når Vakten registrerer fare, kan det komme som indre bilder, bekymringer eller brå tanker. Mye av det vi kaller «tankestøy» eller uro, er raske vurderinger fra Vakten.
Slik blir Tankeskjermen en direkte kommunikasjonskanal mellom deg og Vakten – begge veier.
Vakten skiller ikke alltid mellom det som faktisk skjer rundt deg, og det du forestiller deg. Sterke tanker kan påvirke Vakten like mye som virkelige hendelser. En tanke alene kan være nok til å utløse alarm – selv når alt rundt deg er rolig.
Kroppsskjermene
I tillegg til sansene og Tankeskjermen har Vakten to skjermer som viser kroppens tilstand akkurat nå.
Den ene viser kroppsholdningen din – hvordan du sitter, står eller beveger deg, og om kroppen er spent eller avslappet. Den andre viser pusten din – om den er rolig og jevn, eller rask og overflatisk. Sammen gir disse to skjermene viktig informasjon om aktivering, ro og stress i kroppen.
Vakten bruker disse signalene som en del av vurderingen av situasjonen du er i.
Kroppens tilstand er ikke bare et resultat av Vaktens vurdering – den påvirker også neste vurdering. Vakten styrer kroppens reaksjoner – men ved å endre kroppen kan også du påvirke Vakten.
Stress-skjermen
Den siste skjermen viser hvor mye stress kroppen allerede er belastet med. Den gir Vakten en oversikt over hvor aktivt stress-systemet er, og hvor klar kroppen er for kamp, flukt eller frysing.
Skjermen kan forstås gjennom et enkelt fargespekter:
Grønt lys – lav belastning. Kroppen er rolig, oversikten er god, terskelen for trussel er høy.
Gult lys – økt belastning. Vakten blir mer årvåken og reagerer raskere.
Rødt lys – høy belastning. Kroppen er i forsvarsmodus, terskelen for å tolke noe som en trussel er svært lav.
Stress-skjermen viser hvor høyt stress-nivå du har i kroppen din. Denne skjermen styrer hvordan alle andre skjermer i Kontrollrommet fungerer. Den påvirker også hvor aktivt Vakten leter etter farer og trusler i og rundt deg.
Jo høyere belastning og stressnivå, jo mer sensitiv blir Vakten. Små eller tvetydige signaler kan da oppleves som farlige — signaler du ikke ville reagert på i en roligere tilstand.
Det Mentale Arkiv – søkesystemet
Når Vakten oppdager noe på en eller flere skjermer, stopper den ikke der. Den har tilgang til et kraftig indre søkesystem – Det Mentale Arkiv.
Det Mentale Arkiv er det enorme lageret av minner, erfaringer, kunnskap, ferdigheter, overbevisninger, leveregler og verdier du har samlet gjennom livet. Alt du har opplevd og lært ligger lagret her – og brukes kontinuerlig.
Hver gang noe skjer, søker Vakten automatisk i arkivet. Den leter etter mønster og tidligere erfaringer som kan hjelpe den å tolke situasjonen.
Vakten spør i praksis:
Har vi opplevd noe lignende før?
Hvordan pleier dette å gå?
Var det trygt – eller farlig?
Det Mentale Arkiv er søkesystemet til Vakten. Når den oppdager noe mistenksomt, da leter den etter likheter i arkivet. Finner den noe potensielt farlig eller trygt og belønnende, da styrer det den finner, Vaktens videre handlinger.
Basert på det den finner, danner Vakten raskt et indre bilde av situasjonen. Dette bildet påvirker både hva du legger merke til, og hvordan situasjonen blir tolket – selv om erfaringene er gamle og ikke lenger passer helt til nåtiden.
De to knappene
Til slutt må Vakten ta en beslutning. Etter å ha sjekket skjermene og tolket det gjennom Det Mentale Arkiv, avgjør den hvordan kroppen skal reagere.
Hvor følsom Vakten er akkurat nå, påvirkes av hvor mye belastning kroppen allerede har. Høyt stressnivå gjør terskelen for å tolke noe som en trussel lavere.
Når beslutningen er tatt, har Vakten to knapper:
Knappene er Verktøyene som Vakten bruker for å sette i gang handlingene den mener er nødvendig. Er det en trussel den har oppdaget, da trykkes Den Røde Knappen inn. Er det derimot noe trygt eller belønnende, da trykker Vakten på Den Grønne Knappen. Knappene styrer også følelsene dine. Den Røde Knappen gir negative følelser, som sinne, frykt, bekymring, kjedsomhet eller stress. Den Grønne Knappen gir følelser som glede, nysgjerrighet, motivasjon og optimisme. Det utløses også ekstra energi, når knappene trykkes på.
Den Røde Knappen – alarmen går
Om situasjonen blir tolket som en potensiell trussel, trykker Vakten på Den Røde Knappen. Da starter kroppens alarmberedskap. Stressresponsen kommer i gang, kortisol produseres, og kroppen gjør seg klar til å beskytte deg.
Det kan føre til en av tre automatiske reaksjoner: kamp, flukt eller frysing. Du kan gå til angrep, trekke deg unna, eller bli passiv og «fryse til». Disse skjer uten at du velger dem bevisst.
Reaksjonen er ikke en feil. Den blir påvirket av tidligere erfaringer og hvor høyt stressnivået ditt allerede er.
Dette er biologiske sikkerhetsmekanismer som har hjulpet mennesker å overleve i tusenvis av år. Problemet oppstår først når alarmen går i situasjoner som egentlig er trygge.
Den Grønne Knappen – når Vakten ser muligheter
Om Vakten i stedet tolker situasjonen som trygg eller positiv, trykker den på Den Grønne Knappen. Da skifter kroppen til en helt annen tilstand.
Positive følelser får mer plass, motivasjon og utforskertrang øker, og du blir mer åpen for kontakt, læring og samarbeid. Kroppen opplever nå situasjonen som en mulighet, ikke som en trussel. Pusten blir roligere, musklene slipper taket, og tankene får mer rom.
Du får tilgang til handlekraft og overskudd på en helt annen måte enn gjennom Den Røde Knappen.
Mye av livet handler om hvilken knapp Vakten vår trykker mest på. Når Den Røde Knappen får dominere, preger stress og beskyttelse oss. Når Den Grønne dominerer, opplever vi mer ro, motivasjon og flyt.
Den Logiske Hjernen
I tillegg til Vakten og dens indre kontrollrom-system, har vi en bevisst del av hjernen – hjernebarken, som vi i denne boken kaller Den Logiske Hjernen.
Dette er den delen av deg som tenker bevisst. Her reflekterer du, planlegger, løser problemer og setter mål. Her vurderer du valg, og her kan du tenke gjennom konsekvenser. Når du analyserer, resonnerer eller prøver å forstå deg selv og situasjonene dine, er det denne delen – Den Logiske Hjernen – som er aktiv.
Her er et bilde av Vakten, og deg (Den Logiske Hjernen), som sitter på en benk. Du og Vakten har et godt samarbeid, og kommuniserer hele tiden med hverandre. Når dette samarbeidet fungerer, får du mindre negative følelser, selvbildet bedres. Du vil forstå deg selv mye bedre.
Du kan tenke på Den Logiske Hjernen som den delen av deg du oftest opplever som «deg selv».
Den Logiske Hjernen (altså deg selv) har ikke direkte kontroll over Vakten. Den Logiske Hjernen (du) kan ikke slå av alarmen bare ved å ville det. Men den (du) kan lære å forstå hvordan Kontrollrommet fungerer, og hvordan den (du) kan kommunisere bedre med Vakten din.
Når du lærer å samarbeide med Vakten i stedet for å kjempe imot den, får du et større handlingsrom i møte med stress, følelser og valg. Det er her endring blir mulig.
Et lite eksempel
Du sitter i klasserommet. Du vet det snart er din tur til å holde foredrag. Navnet ditt blir ropt opp.
Før du reiser deg, kjenner du det i kroppen. Hjertet slår raskere. Hendene blir klamme. Pusten endrer seg. Tankene begynner å spinne: «Hva om jeg glemmer det jeg skal si? Hva om de ler av meg?»
Inne i kontrollrommet ditt har Vakten allerede registrert signalene på skjermene sine. Den søker i Det Mentale Arkiv etter lignende erfaringer – og den finner ganske snart flere referanser. Kanskje et minne om en gang du ble usikker foran andre og begynte å stamme.
Om stressnivået allerede var litt høyt, kan terskelen for trussel være lav.
Vakten trykker på Den Røde Knappen. Kroppen går i beredskap – selv om rommet egentlig er trygt.
Alt dette skjer raskt, før du ved hjelp av Den Logiske Hjernen rekker å analysere situasjonen.
Men hva som skjer videre herfra, er opp til deg…
Et kart – ikke en fasit
Denne modellen er ment som et kart – et hjelpemiddel som gjør det lettere å forstå terrenget du beveger deg i. Vi har alle ulike erfaringer og livssituasjoner vi sliter med.
Når du forstår hva Vakten reagerer på, hvordan Det Mentale Arkiv påvirker tolkningene dine, og hvorfor Den Røde eller Den Grønne Knappen blir trykt på – da skjer det noe med perspektivet.
Reaksjoner som tidligere føltes ukontrollerbare, blir nå mer forståelige.
Kontrollrommet i nøytral modus. Det er fargen på Stress-skjermen som bestemmer hvordan alle andre skjermer fungerer, og samtidig hva Vakten leter etter. Når Stress-skjermen er grønn, da fungerer Kontrollrommet slik den er ment å gjøre. Vakten sitter stille og følger med. Men når fargen på Stress-skjermen går over i gult, da våkner Vakten opp og er i beredskap. Jo mørkere og rødere Stress-skjermen blir etter dette, jo mer sensitiv og redd blir Vakten. Da vil den også finne flere og flere ting å reagere på, og trykker stadig på Den Røde Knappen. Målet er å begrense Vaktens bruk av Den Røde Knappen og øke bruken av Den Grønne.
Med denne forståelsen kan du begynne å møte deg selv på en annen måte. Du blir da mindre styrt av kamp og mer av innsikt. Over tid kan dette gi bedre håndtering av stress, tydeligere valg og mer rom i møte med både deg selv og andre.
Forhåpentligvis har du nå fått en enkel modell du kan bruke til å forstå deg selv og hverdagen litt bedre. I de neste kapitlene går vi dypere inn i hver del av Kontrollrommet, og ser hvordan denne forståelsen kan brukes i praksis.
Når du først begynner å legge merke til hvordan Kontrollrommet fungerer i din egen hverdag, vil du sannsynligvis oppdage at det påvirker mye mer enn du trodde. Kanskje er det forståelsen av kontrollrommet som står mellom dine problemer og utfordringer, og det livet du ønsker å leve?
Du kan også finne mer om dette på Instagram @kontrollrommet
