SLIK BLIR DU MER KREATIV

Innsikt og løsninger kommer ofte ut av intet. Og gjerne på de minst ventede tidspunkt. Finnes det en logisk forklaring? Er det mulig å øke sannsynligheten for å løse et “uløselig” problem? Som for eksempel å skrive et blogg-innlegg?

 

https://flic.kr/p/sAgKq6

 

En forsker fra Chicago, ved navn Steinar Olsen, har funnet ut at når man møter på et nytt problem, forsøker folk å bruke en strategi som fungerte ved tidligere problemer. Dette kan fungere bra, dersom ditt nåværende problem er tilsvarende noe du har møtt på tidligere. Men problemet er at i mange situasjoner er ikke dette tilfelle. Og løsningen du hadde fra tidligere, er mer et hinder fra å komme videre, enn selve løsningen på ditt nye problem. Det har oppstått et “hinder”, som stopper deg fra å komme videre.

Din feile strategi, står i veien for deg, slik at du ikke finner en løsning som fungerer.

 

Forsker Olsen har funnet ut at folk trenger å stoppe seg selv fra å tenke videre, i en bane som ikke fungerer. Du må komme deg ut av tanke-banen du er på nå, før du kan komme fram til nye ideer. Du må med andre ord, slutte å tenke på problemet fra din nåværende synsvinkel.

 

Dine nåværende løsnings-orienterte tanker om problemet, må fjernes helt fra tankene dine. Fordi din feile strategi, er det som dominerer fokuset ditt, og dytter bort alle andre mulige løsninger. Så målet er ikke å beholde de tankene du sitter å vurderer, men snarere å fjerne dem fra bevisstheten din. Du må kvitte deg med dem. Men dette kan virke litt merkelig, siden vi ofte tenker på å fjerne ting fra tankene våre som negativt. Men skal du komme fram til noe nytt, er det viktig å ha et rent og klart sinn. Det er ikke plass til nytt innhold, i en full kopp.

 

Så en mulig løsning er å stoppe opp, og gjøre noe annet. Du kan for eksempel gå deg en tur. Frisk luft er positivt for hjernen. Se for deg reaksjonen til sjefen din når han/hun spør hvor du skal, og du svarer: “Jeg tenkte å gå meg en tur, slik at jeg glemmer jobben min og blir helt mentalt fraværende.”

 

Men forskning viser faktisk at det er dette som er det riktige å gjøre, når du sitter fast i et tankemønster, og ikke kommer deg videre. Det er nytteløst å fortsette der du er, hvis det viser seg at dette er feil metode. Den feile metoden forhindrer den riktige tilnærmingen å komme til syne.

 

TANKE-OPPGAVE:

Her er en oppgave som er nesten umulig å løse gjennom progressiv tenking, men er opplagt når du får den via “innsikt”.

Hva står: “H.I.J.K.” for?

Forsøk å finne det ut? Og hvordan tenker du?

 

 

Når du er sikker på noe, forhindrer du andre muligheter fra å dukke opp i tankene dine. Du fjerner det riktige svaret fra å komme fram til bevisstheten din. Fordi det allerede er noe annet der og opptar plassen og fokuset ditt.

 

Forsker Olsens prinsipp om å fjerne det som hindrer deg, forklarer hvorfor innsikt helst kommer til deg i dusjen eller i badekaret. Det har ingenting med vann å gjøre. Når du tar en pause fra et problem, vil din aktive måte å tenke på, forsvinne. Dette kan skje i løpet av svært kort tid. Så neste gang du sitter fast i et problem, gjør noe annet i noen minutter. Hva som helst, som får deg til å glemme problemet. Deretter kan du komme tilbake, og se hva som skjer.

 

Ofte er det din “pre frontale cortex” altså dine bevisste tanker, som er roten til problemet. Få dine nåværende tanker ut av veien, og løsningen står kanskje å venter på deg.

 

Dette kan også forklare hvorfor andre mennesker ofte ser ut til å ha svaret på dine problemer. De står ikke fast i ditt tankemønster. De kan se problemet fra en annen synsvinkel. Av og til trenger vi nye perspektiver. Å kjenne sine problemer godt, kan være grunnen til at vi ikke finner en løsning.

 

personligutvikling.blogg.no på Facebook

#innsikt #kreativitet #løsning #problem #tankemønster

Er du fornøyd med situasjonen du befinner deg i?

Vår sosiale status og posisjon, forandrer seg hele tiden. Av og til blir vi oversett og nesten usynliggjort. Det neste øyeblikket kan det være du som er midtpunktet, blir vist tillit og lederansvar. Er du god til å finne fordeler med situasjonene du befinner deg i? Fokuserer du på å lete etter godene i enhver situasjon, eller lar du hjernen din selv bestemme?

 

 

Vi hater det, når vi ikke betyr noe. Men når du selv er den som leder an, kan du fort ende opp å mislike det også. Dersom du ikke bevisst bestemmer deg for å lete etter fordeler ved din sosiale status – både når du blir sett opp til, og når du har mindre betydning, vil hjernen sørge for at du finner noe negativt i alt. For vi mennesker har en tendens til å finne det negative i enhver situasjon. Hjernen vår er skapt slik. Den leter etter feil og mangler.

 

Jeg huske første gangen jeg hørte om dette prinsippet. Prinsippet om at vi selv kan bestemme å ikke la oss påvirke av hjernens søken etter sosial status. For hjernen vår ønsker alltid å være den mest betydningsfulle personen, og den vil hele tiden forsøke å finne ut hvor i status-hireakiet du befinner deg på det nåværende tidspunkt. Er du “lederen” eller er du “den som ikke betyr noe”? I hjernens virkelighet finnes det ingen likhet. Du er alltid “mer” eller “mindre” verdt enn den/de du er med. Ofte vil dette også være styrende for hvordan du oppfører deg.

 

Hver gang hjernen din finner ut at du har mindre betydning i en setting enn noen andre, gjør den slik at du får negative tanker og følelser. Dette gjør den i form av å produsere et stoff, som heter kortisol. Dette stoffet gir deg negative følelser, og du får mindre tro på deg selv. Grunnen til at hjernen gir deg dette stoffet, er for å advare deg, om at dersom du er offensiv nå, er sannsynligheten stor for et nederlag. Den vil at du skal gjøre deg mindre og ubetydelig, slik at du selv ønsker å gi opp, og unngår et sosialt nederlag. Hjernen din mener at det er bedre å ikke prøve, enn å forsøke og ende opp med tap.

 

 

For hjernen vår er tap av sosial status, noe den frykter mer enn det meste annet i livet. Det er blant annet derfor vi så ofte blir livredd for å snakke i forsamlinger eller å spørre noen om å bli med ut på en date. For tenk om du dummer deg ut foran andre mennesker, eller får et “nei”, på et spørsmål om en date.

 

Forskere mener at grunnen til at hjernen vår er så redd for å tape sosial status, er at den har utviklet seg gjennom hundretusenvis av år, og før i tiden var det nødvendig å være en del av flokken. Dersom du ble utstøtt, måtte du klare deg alene. Og da var sannsynligheten for å overleve blant ville dyr og vanskelige kår, ganske så liten. Jeg vet selv ikke hva jeg tror når det kommer til utvikling. Jeg tror vi er skapt av Gud, og at han skapte oss med en overlegen hjerne helt fra starten av.

 

Men poenget er at du er selv den som bestemmer om du skal tillate hjernen din å gi deg kortisol i en situasjon, bare fordi du ikke er midtpunktet. Du kan nemlig bevisst endrer spillereglene til hjernen din, og nyte friheten med å slippe ansvar, de gangen du ikke får ansvar, og nyte gleden hjernen gir deg i form av forskjellige kjemiske stoff (son dopamin og serotonin), når andre mennesker ser opp til deg, og du får lederansvar. Hvis du ikke selv forsøker å finne glede i situasjoner, de gangene andre er midtpunktet, og ikke du, vil hjernen din sørge for å minne deg på hvor lite du egentlig betyr, hver gang den tolker det dit hen, at andre er viktigere enn deg.

 

 

HØYERE STATUS – EKTE BELØNNING:

Høyere status, føles ikke bare bedre, det gir deg faktisk virkelige belønninger. En økning i status, er en av de beste følelsene du kan få. “Dopamin” (lykkestoffet som øker din interesse for noe) og “Serotonin” (lykkestoffet som gjør deg stolt og selvsikker) nivåene stiger. Dette gjør deg lykkeligere. Samtidig går kortisol nivået ned, det merker du med at stresset (og eventuelt negative følelser) reduseres. Testosteron-nivået går opp, dette gir deg bedre fokus, og gjør deg sterkere og mer selvsikker.

 

personligutvikling.blogg.no på Facebook

#status #sosial #ledelse #kortisol #kjemiskstoff #dopamin #serotonin

Vi styres alle, av status – du også

Det er lett å si om seg selv: “Jeg bryr meg ikke om status. Sånt er ikke viktig for meg.” 

Kanskje bryr du deg ikke om spesifikke status-områder som, de nyeste elektroniske dingsene, den nyeste mobilen, eller merkeklær. Men hjernen din vil alltid sammenligne deg med andre – for å finne ut om du har høyere eller lavere status enn de du er med. 

Når det er den andre personen som du anser, som den med høyest status, utløses kortisol i hjernen din. Dette er et stoff hjernen din bruker, for å advare deg om at noe er galt, slik at du holder litt tilbake, for å unngå konflikt eller annen ydmykelse (negative følelser). Du ønsker alltid å endre på dine negative følelser. Derfor forsøker vi å finne på noe annet å gjøre, hver gang de negative følelsene dukker opp i livet vårt. Hjernen liker ikke negative følelser. Kortisol, tolkes av hjernen som: “noe er galt – gjør noe med det.”

 

 

Idag opplever vi en svak følelse av trussel hver gang du ser noen som har en høyere status enn deg. Du tenker ikke dette bevisst, men hjernen din ønsker å unngå å føle seg mindreverdig. Og dette vil igjen driver deg til å søke «the one up position». Selv om du aldri ser på deg selv som en en “one upper”.

Men dette er vanskelig å oppdage selv, fordi du tenker ikke dette i ord. Du tenker i følelser. Du føler deg enten over eller under, andre mennesker. Du føler deg underlegen sjefen din, men kanskje overlegen en av arbeidskollegaene dine. Og dette er med på å styre hvordan du forholder deg til disse personene.

Vi forteller gjerne til oss selv, at status ikke betyr noe, og at alle mennesker er like. Men hver eneste hjernen holder telling på hvordan de gjør det i forhold til andre personer. 

 

FORVENTNINGER BYGGES UTFRA ERFARINGER

Når dine forventninger blir innfridd, flommer lykkestoff i hjernen din. Når dine forventninger ikke innfris, føles det som en overlevelses trussel. Og da flommer kortisol i hjernen din istedenfor. Dette er, som det står i forrige avsnitt, stoffet som skaper de negative følelsene dine. Og du ønsker å forandre på noe, slik at du slipper å kjenne på disse håpløse følelsene.

Alle ønsker vi å være spesielle, å bety noe i sammenhengen vi befinner oss i. Hjernen vår søker etter «å føle seg spesiell». Faktisk ønsker den det så mye, at du kan oppleve at hele livet ditt holder på å falle sammen. Du ser ikke med nøytrale øyne på deg selv. Det vil du aldri gjøre. Du er spesiell, faktisk den mest spesielle personen i hele verden. Og ikke bare så vidt. Du er faktisk den viktigste, og det med god margin. Slik føles det, iallefall.

 

Photo by Liana Young on Unsplash

 

Små sosiale skuffelser kan oppleves som store tilbakeslag. Og at hele vår overlevelse og status står i fare. Men disse følelsene har mindre makt over deg, nå, som du vet om at det “bare” er hjernen din som lurer deg. Det er ikke farlig å føle seg underlegen, mindreverdig eller udugelig. Det er kortisolen i hjernen din, som får deg til å føle det slik. Det står ikke om livet ditt. Det står ikke om noe som helst.

Ja, så hva betyr det at noen du kjenner, eller ikke kjenner, tenker at du er mindre verdt, og dårligere i en aktivitet, enn han eller henne? Det betyr ingenting, dersom du selv ikke ønsker at det skal bety noe. Det er kortisolen i hjernen din (det motsatte av lykke-stoff) som får deg til å tenke og føle slik.

 

Photo by Jerry Yu on Unsplash

 

Hjernen din vil sammenligner deg med andre, om du vil det, eller ikke. Dette hindrer deg fra å havne i kamper, du etter all sannsynlighet vil komt til å tape. Og dessuten så liker ikke hjernen å være dårligere enn andre. Den tenker som så: “Bedre å ikke gå i krigen, enn å tape den, eller å bli ydmyket og tape ansikt.”

Når hjernen din ser at du er svakere enn en annen person, vil den utløse kortisol for å minne deg på risikoen for å tape noe. Noe av det hjernen vår frykter mest av alt i verden, er at andre mennesker skal se på oss som mindre smarte, (eller dumme om du vil.) Og selv om du ikke bryr deg om å imponere andre, mener hjernen din noe annet. Og dette gjør at du holder litt tilbake. Du holder tilbake for å tape ansikt til omverden.

Dette er faktisk grunnen til at du taper kamper mot de du tror er bedre enn deg, og slår de du tror er dårligere enn deg. Dette er grunnen til at mennesker ikke blir gode i idrettene sine. De lar kortisol-følelsen få bestemme om hvordan de skal prestere fra situasjon til situasjon. Kortisol gjør slik at du opprettholder din plass i status-hierakiet. Den gjør deg dårlig mot de gode, og god mot de dårlige. Og det vil den fortsette med, så lenge du lar kortisol og frykt få styre prestasjonene dine. De fleste gjør nemlig dette. Det er dette som gjør deg mentalt sterk eller svak.

 

 

HØYERE STATUS – GIR DEG FAKTISK BELØNNING

Høyere status, føles ikke bare bedre, det gir deg faktisk virkelige belønninger. En økning i status, er en av de beste følelsene du kan få. Dopamin (lykkestoff) og serotonin (stoffet som gjør deg stolt og selvsikker) nivåene stiger, dette gjør deg lykkeligere. Samtidig går kortisol nivået ned, det merker du med at stresset (og eventuelt negative følelser) reduseres. Testosteron-nivået går opp, dette gir deg bedre fokus, og gjør deg sterkere og mer selvsikker. 

På grunn av at du får mer dopamin (lykkestoff) i hjernen, økes også koblingene i hjernen din, noe som medfører at du lærer mer på den samme tiden. Dette fører igjen til, at du ved høy status, klarer å ta til deg mer informasjon, enn du ville gjort ved lavere status. Det vil si at du kan finne fram til flere ideer med mindre innsats. 

Med mindre trussel følelser, har du massevis av indre ressurser tilgjengelig i hjernen din, som kan hjelpe deg å tenke klart. 

 

personligutvikling.blogg.no på Facebook

#sosial #status #kortisol #dopamin #serotonin #negative #følelser #lykkestoff

Dopamin, Endorfin, Oxytocin og Serotonin

Jeg skrev for noen dager siden, en artikkel som handlet om våre fire lykkestoff. Jeg ser at denne artikkelen ble litt lang og omfattende. Av den grunn, lager jeg idag en forenklet utgave av denne.

 

Dopamin produserer gleden av å finne ting som møter dine behov. Når hjernen din finner ut at det er viktig å gjøre noe, som å rydde huset, fordi du får besøk, stå opp om morgenen 15 minutter før bussen går, for ikke å få sparken på jobb eller ta fram mobilen din, fordi du kjeder deg – da lokker hjernen deg med “stoffet” dopamin. Resultat: Du blir motivert til å gjøre det hjernen din ber deg om å gjøre.

  • DOPAMIN – joy of finding what you seek.

 

Endorfiner produserer et kjemisk stoff som dekker over dine smerter. Ofte også kalt “eureka”-følelse. Når du for eksempel løper eller trener hardt, motiverer endorfiner deg til å fortsette “litt til”, slik at du kan komme deg i mål. Og dersom du blir skadet i en ulykke, vil den virke som et smertestillende stoff, slik at du skal kunne komme deg i sikkerhet dersom du ble jaget av et dyr.

ENDORFINER – oblivian that mask pain.

 

Oxytocin skaper en trygghetsfølelse. Det opprettes et forhold til andre mennesker. Som for eksempel mor og barn, rett etter fødsel. Eller mann og kvinne når kjærlighet oppstår. Dette stoffet blir ofte kalt kjærlighetshormonet. Når du føler tillit til noen, er dette på grunn av stoffet oxytocin er utløst i hjernen din.

  • OXYTOCIN – the comfort of social alliance.

 

Serotonin produserer følelsen av å være respektert av andre. “Pride” på engelsk. Det er også dette som får deg til å føle at du er en viktig person. Når du får skryt og oppmerksomhet fra andre, skaper hjernen din dette stoffet, og du føler deg stolt. Så når du ser noen føle seg stolt og kry, er det ikke noe de “later som”, men det er hjernen deres som har gitt dem et stoff, fordi de fikk en kommentar, en bedre jobb eller respekt fra andre som betyr noe for dem.

  • SEROTONIN – the security of social importance. 

 

Her finner du en mer detaljert artikkel om disse lykkestoffene. ⇐

 

personligutvikling.blogg.no på Facebook

#dopamin #endorfin #oxytocin #serotonin #lykkestoff

Hva er likheten mellom motivasjon og sjefen din?

Tenk deg motivasjon som LØNN. Når sjefen din gir deg ekstra mye penger blir du motivert og glad. Men når sjefen din er gniten, og holder penger tilbake, er det liten grunn til jubel og motivasjon. 

Penger i denne settingen, er “DOPAMIN”. Sjefen i denne artikkelen er “HJERNEN DIN”. Dopamin er hjernens egen-produserte lykkestoff. Når du får dopamin av hjernen din, blir du motivert. Jo mer dopamin, du får av den, jo mer blir du “LOKKET” eller “MOTIVERT” til å gjøre noe. Men gir ikke hjernen deg dopamin, må du gjøre oppgaven imot din vilje. 

 

 

Dette vil si, at jo mer dopamin hjernen din legger i potten, jo mer motivert blir du, til å gjøre oppgaven hjernen ønsker at du gjør. Det er dette du vil merke som press til å gjøre en oppgave. Når en oppgave “ikke er viktig” og “ikke haster”, da får du ingen dopamin, av hjernen din. Og da har du mer lyst til å utsette oppgaven, enn å gjøre den. 

Men etterhvert begynner oppgaven å haste, og du begynner å føle et press, om at nå er det på tide å begynne. Dette presset er, at hjernen din begynner å lokke deg med dopamin. Den ønsker at du skal begynne på oppgaven. Og jo lenger du venter med å begynne på den, jo mer desperat blir hjernen din, og lokker deg med mer og mer dopamin. 

 

 

DET ER DOPAMIN SOM HOLDER OSS I GANG

Vi mennesker jakter på dette lykkestoffet. Vi elsker det, og prøver hele tiden å få tak i mer. Når du får dette stoffet, blir du glad/lykkelig. På denne måten styrer hjernen vår hva vi gjør, og hvor tid vi gjør en oppgave. Den styrer oss via dopamin (lykkestoff). 

Det er også dette som skjer når vi blir avhengig av noe. Dersom hjernen din ønsker nikotin, lokker den deg til å ta en røyk, ved å legge dopamin i potten. Nå føler du en trang etter å utløse dopaminet, ved å ta deg en røyk. Du merker dopamin i form av at dine første trekk vil føles nesten ubeskrivelig gode og behagelige.

Slik er det også med drikkevaner eller avhengighet av noe slag. Når du får suget etter noe, er dette fordi hjernen ønsker seg et stoff. Du får dopamin av hjernen din, dersom du oppfyller hjernens ønske, og da smaker “det du er avhengig av” ekstra godt. Nesten ubeskrivelig godt.  Den første koppen kaffe om morgenen, for eksempel. Men den andre koppen er ikke like god. Den første biten sjokolade er utrolig god. Men etter en hel plate, er ikke sjokoladen like god. 

 

 

KORT FORTALT:

Når sjefen din betaler deg godt, blir du motivert.

Men når sjefen din spør om du kan jobbe dugnad, blir du ikke like giret på å gjøre en jobb.

Altså, når hjernen  (SJEFEN) din belønner deg med mye dopamin (PENGER) for å gjøre en oppgave, blir du motivert til å gjøre en oppgave. Men når hjernen (SJEFEN) ikke gir deg dette lykkestoffet (PENGER) for å gjøre en oppgave, da få du lyst til å utsette den – til du en eller annen gang i framtiden får motivasjon til å gjøre den. Dette får du, når hjernen (SJEFEN) din finner ut at denne oppgaven er blitt viktig og at den haster. Og da utløser den dopamin (PENGER) for å gjøre den.

 

 

Når sjefen betaler deg for lite, da blir du jo ikke motivert. Du blir provosert. Og det er nettopp dette som er poenget med motivasjon. “Hvorfor får jeg ikke skikkelig betalt når jeg skal rydde og vaske hele huset, eller når jeg har planlagt å gå på en joggetur?” Svaret er: hjernen din ser ikke på aktiviteten din som viktig. Og dessuten forstår hjernen at dette blir kjedelig og et skikkelig slit. Du har ikke fortalt hjernen din, på en måte som den forstår, at slike ting er viktige for «dere» (deg og hjernen din), så den ønsker heller å spare energi ved å se på TV, eller spille data, eller være med venner. 

Hjernen din gir deg ikke be-LØNN-ing (dopamin) for noe den ser på som unødvendig.

 

personligutvikling.blogg.no på Facebook

#dopamin #sjef #penger #lønn #motivasjon #lykkestoff #hjernen

Hjernen kan sammenlignes med en hage

Tenk deg hjernen din som en hage. Jo mer du kan om hagestell og jo mer innsats du legger ned for holde den i orden – jo finere blir den, og jo bedre trives plantene dine.

 

Når du ikke bryr deg med å lære om, og setter deg inn i, hvordan hjernen fungerer – men bare lar livet gå sin vante gang. Da blir det akkurat som om du eier en fin hage, men lar du være å gjøre noe med den. Da vil ugresset gro og hagen forfaller.  Og for hvert år som går blir hagen villere og mer tilfeldig.

 

Bildet hentet fra Flickr.com

 

Akkurat slik er det med hjernen din også. Gjør du ingenting for å holde den i orden, vil den etterhvert fungere dårligere. Litt etter litt vil du og hjernen din begynne å motarbeide hverandre. Det skapes automatiske programmer som saboterer livet ditt, og kan medføre plager og både fysiske og psykiske problemer. Og dette vil ikke forandre seg, med mindre du begynner å forstå hvorfor hjernen din gjør som den gjør.

 

Har du for eksempel begynt å tro at du er mindre smart enn andre, eller at du er klønete, giddaløs eller glemsk? Sannsynligvis er det ikke noe i veien med deg, selv om opplever “beviser” for dette hver dag. Du er sannsynligvis bare ikke venner med hjernen din. Dere snakker ikke med hverandre på samme språk.

 

Bildet hentet fra Flickr.com

 

En velfungerende hjerne – skaper et velfungerende liv. 

 

personligutvikling.blogg.no på Facebook

#hjernen #hage #ugress

HAR DU ET NYTTÅRSFORSETT?

Du er ikke nødt å ha startet nyttårs-forsettet ditt enda. Ett mål, må ikke startes 1 januar. Det er mye viktigere å utarbeide en god plan, før du starter. Kanskje hadde du ikke et nyttårsforsett i tankene dine i år, men etter å ha lest dette innlegget kan det likevel hende at du ønsker å starte et. Her er ting du bør vite:

 

FINN DEN «HEMMELIGE» KNAPPEN

Har du hørt at 90%, av dem som starter et nyttårsforsett kommer til å mislykkes? Her er metoden som gjør at du blir en av de 10% som kommer til å lykkes. 

1 – HVA OG HVORDAN

Før du starter må finne det riktige nyttårsforsettet, for deg. (Ikke det som alle andre synes er riktig). Du bør også vite hvordan du har tenkt å gå fram i starten. Poenget er at du trenger ikke å vite alt når du starter, men du må ha en klar plan for den første måneden. 

Er målet ditt for eksempel å lese 50 bøker på ett år, da bør du vite at du har 4 bøker som du ønsker å lese, for de 4 første ukene. Deretter vet du at du har både tid og interesse av å finne nye bøker etter hvert. Du får nemlig mer erfaring og kunnskap når du har startet, enn du har før du begynner, og ofte vil du endre litt på framgangsmåten. Det er helt greit.

Dersom du skal kjøre bil fra Bergen til Oslo, så venter du ikke med å starte til det er grønt lys over hele strekningen. Da kommer du aldri i gang. 

 

2 – GRUNNEN – DITT HVORFOR

Hva er grunnen, til at du har akkurat dette forsettet? Er det fordi «alle andre har et mål», og da burde du også ha et? Er det fordi det er en tradisjon for deg å ha et? Er det fordi noen andre forventer dette av deg? Eller har du en dypere og mer spesifikk grunn til at du har satt deg akkurat dette målet?

Grunnen for å nå et mål, er forskjellig fra person til person. Nettopp derfor må du tenke gjennom akkurat din spesifikke grunn. Fordi andres grunner vil ikke skape de samme følelsene hos deg, som de gjør hos den andre, selv om målet deres er akkurat det samme. Og grunnen din må gjøre akkurat dette. Nemlig skapes dype følelser hos deg, dersom du skal ha håp om å nå det. 

Vi mennesker er følelses-skapninger, som rettferdiggjør våre valg og handlinger med logikk. Ikke motsatt. Logiske grunner, vil sannsynligvis aldri få deg til å nå et eneste mål.  Det er det bare følelser som gjør.

3 – TIDSPLAN – NÅR SKAL DU JOBBE

Og til slutt må du oppklare dette med tid og innsats. Hva må du ofre for å nå målet? Er du villig til å ofre dette? Hvor tid på dagen er det best for deg å jobbe med målet? Hvor mange timer i uken setter du av til prosjektet? Og hvilke dager skal du bruke? Sagt med andre ord, hvilke dager har du tenkt å gi deg selv fri?

Ja, du bør faktisk tenke på slike ting. For dersom du ikke tar nyttårsforsettene dine like seriøst som jobben eller studiene dine, kommer du ikke til å nå dem. Nyttårsforsetter eller andre mål for den saks skyld, må tas like seriøst som andre pålagte oppgaver. Dersom du er en snill sjef mot deg selv, vil du bli en lat arbeider, og resultatene vil medføre at du blir oppsagt, eller for å snu på det – sier opp selv, fordi dette nyttårsforsettet ikke var noe for deg. 

Når du har gått grundig gjennom disse tre områdene, og funnet de viktigste svarene, er det akkurat som at du har funnet en “hemmelig knapp”. Knappen til evig motivasjon. Grunnen til å fortsette, selv når problemene tårner seg opp rundt deg. Du er blitt en av de få. De som holder nyttårsforsettet sitt hvert eneste år. 

 

Dersom du mislykkes med å planlegge – da planlegger du å mislykkes.

personligutvikling.blogg.no på Facebook

 

#nyttår #nyttårsforsett #mål #personligutvikling #planlegging #hemmelig #knapp

HJERNEN VÅR SØKER ETTER SOSIAL STATUS

Dette er et prinsipp de færreste er klar over – og som skaper store unødvendige problemer for deg. Nemlig det at hjernen din, hele tiden,  søker etter sosial status og verdi. 

 

 

Hjernen vår er alltid ute etter hvor den står i den sosiale settingen. Den forsøker hele tiden å rangere hvor du står, i forhold til de menneskene som er rundt deg. Hvor står jeg akkurat nå, i forhold til «Per» eller «Kari»? Er jeg viktigere, eller er er jeg uvesentlig?

 

På denne måten sjekker hjernen ut omgivelsene sine. Den ønsker å finne ut om virkeligheten er bedre eller dårligere enn forventningene. Og om den er lederen eller den underdannige i situasjonen den befinner seg i. 

 

Den blir glad og stolt, når den finner ut at den har høy status. Og trist/lei seg, når den har mindre betydning. Den ser alltid opp til den eller de som får oppmerksomhet og respekt. Og når den selv får oppmerksomhet og respekt blir den lykkelig og stolt.

 

Men det du bør vite, når det gjelder din hjernes sosiale status oppdatering, er at din sosiale status ALLTID forandrer seg, hele tiden. Av og til er den opp, og andre ganger er den ned. Og hver gang du opplever å bety noe i den sosiale settingen, eller at du stiger litt i sosial status, blir du glad. Og hver gang du opplever å bli oversett, er av mindre betydning eller synker i den sosiale settingen, blir du lei deg og trist.

 

Men nå, når du vet om denne «sosiale-status-letingen» som hjernen din hele tiden holder på med, da kan du enten fortsette å la andre mennesker og tilfeldigheter bestemme om du skal være lykkelig eller trist. Eller du kan akseptere at «av og til er det jeg som er lederen, og får respekt av andre», mens andre ganger har jeg mindre å komme med, men fordelen da, er jo at ingen stiller særlige krav til meg heller.

 

Du kan da si noe slikt som dette til deg selv: «Jeg velger fra idag, å finne ut hvordan jeg best mulig kan være fornøyd og glad, der hvor jeg befinner meg, uavhengig av status fra andre. Jeg skal trives med meg selv i mitt eget selskap, uavhenging av om andre ser meg eller ikke. Om andre mennesker behandler meg som en leder, eller som en viktig person, er dette fint og positivt. Men om de ikke regner meg for å være noen, finnes det også fordeler ved dette. Jeg vet at av og til betyr jeg noe og har et ansvar. Da får jeg respekt fra andre. Andre ganger, betyr jeh mindre i andres øyne. Men da har jeg også større frihet til å gjøre som jeg vil.»

 

Da jeg hørte om dette prinsippet, bestemte jeg meg for å prøve det ut. Jeg bestemte meg for å ikke forvente noe som helst. Men å være glad og fornøyd, der hvor jeg er. I visshet om at, av og til ser andre meg som «en opp» og gir meg respekt. Andre ganger som «en ned», og overser meg. Men det er helt greit. Jeg er ikke avhengig av andre mennesker enn meg selv. 

 

Jeg er fornøyd med å være meg selv. Og jeg forsøker alltid, iallefall stort sett å se andre som likeverdige mennesker, og forsøker å bry meg om dem og gi dem respekt. Jeg har fått et annet liv, etter at jeg begynte å utøve dette prinsippet. 

 

Forsøk gjerne også å bruke prinsippet når du driver med idrett, spesielt der hvor det er flere mennesker involvert. For meg har dette gitt gode resultater. Du senker presset, og reduserer den respekten du har for andre, spesielt de som er bedre på papiret enn deg. Du blir fryktløs. 

 

Dette var min nyttårsgave til deg. Bruk gjerne dette prinsippet ikveld, da dager som nyttårsaften er en dag, hvor det er lett å bli skuffet over ting, som ikke ble akkurat som du ønsket deg.

Ønsker deg og dine et riktig godt nytt år. 😀

 

personligutvikling.blogg.no på Facebook

IKKE HELT SOM PLANLAGT

Etter noen tilbakeslag, har jeg besluttet å ikke fullføre julekalenderen min. Men det vil ikke si at bloggen avsluttes. Men siden blogg.no har lagt om til ny plattform, er jeg ikke i stand til å få de resultatene jeg ønsket med prosjektet mitt, og istedenfor å poste et halvgodt innlegg hver dag, avventer jeg med å poste dem til jeg har lært mer om WordPress.

Men artiklene jeg har forhåndsskrevet kommer til å bli gitt ut i løpet av de kommende ukene likevel. Og jeg håper disse kan komme til nytte for noen.

Jeg har for tiden 149 medlemmer på Facebook-siden min. Så om du ønsker å hjelpe meg til å nå den andre siden av 150-tallet, hadde jeg blitt glad 🙂

Her er link til siden: personligutvikling.blogg.no

Ellers ønsker jeg alle en riktig god dag videre 🙂

 

Finner du det du leter etter?

Lenge siden jeg hadde skrevet noe på denne bloggen. Idag tenkte jeg å lage et veldig alternativt innlegg. Jeg synes det er spennende å lese gjennom tidligere innlegg. Ofte husker jeg ikke en gang at jeg har skrevet dem. Og da får jeg ofte aha-opplevelser. 

 

Så idag linker jeg til 20 av mine beste og mest leste artikler de siste 2 årene. Håper du finner noe du liker.

 

(Bare trykk på den artikkelen du ønsker å lese)

 

SLIK FÅR DU FLYT-SONEN TIL Å BESØKE DEG OFTERE

HVORDAN BLI KVITT STAMMING

HVORFOR UTSETTER VI HELE TIDEN?

KJENNER DU NOEN LATE MENNESKER?

5 TING EN KVINNE ØNSKER SEG AV EN MANN

HVORDAN STÅ OPP PÅ 5 SEKUNDER HVER MORGEN

DOPAMIN ER KROPPENS LYKKEPILLE

HVORDAN STUDERE SLIK AT DU HUSKER STOFFET

SKULLE DU ØNSKE DU HADDE MER VILJESTYRKE?

HVORFOR BLIR VI DEPRIMERTE?

 

 

NÅR DU VET HVA DU LURER PÅ – ER DU HALVVEIS TIL SVARET

LÆR DEG Å LESE ANDRE MENNESKER

SITTER DU FAST I HAMSTERHJULET?

DERFOR VIRKER IKKE AFFIRMASJONENE DINE

SLIK FUNGERER UNDERBEVISSTHETEN DIN

7 SMARTE SPARE-TIPS

SLIK LAGER DU NYE VANER PÅ 1-2-3

5 FILM-TIPS FOR GRÜNDERE

ORDENE DU BRUKER SKAPER FØLELSER

LYKKE HAR EN FORMEL