Vi mennesker har en tendens til å gjøre nesten hva som helst for å kvitte oss med negative følelser.
Kjedsomhet er faktisk negative følelser det også. Hva pleier du å gjøre når du kjeder deg? Setter du deg ned å leser en bok om selvdisiplin? Går ut å jogger en tur? Lokker en time med styrke-trening?
Bildet er lånt fra Unsplash.com
Nei, de færreste av oss gjør slike ting som dette. Du tar jo selvfølgelig heller fram mobilen? Eller så setter deg foran TV, og kanskje finner du deg noe godt i kjøleskapet? Eller du setter deg ned foran pc’en og spiller noen kroner på nett-casino, eller handler i noen nettbutikker?
Dette er også grunnen til at det er så vanskelig å forandre vaner, spare penger, spise sunt osv. Fordi å utføre positive aktiviteter er enklere å når du har det bra, og når livet smiler til deg. Når du har mye bra å se fram mot.
Men det er ikke alltid at livet er like bra, som den dagen du bestemmer deg for å nå et mål. Da er du ofte motivert for å nå det. Og når du er motivert, da er jo alt enkelt.
Men så våkner du en dag. Du er trøtt, sliten, og finner ut at du må ta tak i et problem du skulle ønske ikke var i livet ditt. Nå er du ikke motivert lenger. Og ikke har du lyst å jogge 5 km i regnet heller. “Nei, jammen var det bra jeg kjøpte den sjokoladen på butikken igår…” eller var det så lurt?
Alt er enkelt når du er motivert, men ikke alt er like lett når livet er imot deg.
Jeg synes ofte det er vanskelig å få gjort oppgaver jeg ønsker å gjøre. For eksempel har jeg nettopp startet med å rydde 20 minutter om dagen. Dette gjorde jeg også for et år siden, men da leiligheten var strøken, fant jeg ikke behov for å fortsette med denne vanen, og sluttet. Men nå har jeg altså begynt igjen. (Det er greit å ha slike skippertak engang i mellom.)
Men jeg rydder ikke leiligheten i løpet av noen få dager, slik som mange andre gjør. Jeg starter istedet en vane, hvor jeg rydder og vasker i 20 minutter om dagen, og slik holder jeg på til leiligheten er ryddet. Etter at det er gått 20 minutter, slutter jeg å jobbe, og venter til dagen etter med å fortsette. Her er grunnen for at jeg gjør det på denne måten.
Vi har en to-delt hjerne. Den ene delen det er deg. Det er tankene og bevisstheten din. Altså den logiske delen av deg. Den andre delen av hjernen, er en “overlevelses-maskin” vi har fikk utdelt da vi ble født. Også kalt dyrehjernen (på engelsk: animal-brain) eller som jeg ofte kaller den “chimpen”. (Fordi den fungerer litt som en liten sjimpanse.)
Den er sterkere enn deg, raskere enn deg, den er svært primitiv og hater å jobbe. Men samtidig så elsker den å få skryt, anerkjennelse og den har konkurranseinstinkt. Den har også diverse behov, som gjør at den av og til motivert til å hjelpe deg. Men for det meste er den bare en plage for deg. Og saboterer dine forsøk, når du ønsker å forbedre deg, som når du for eksempel vil starte nye vaner.
Når du ikke har et bestemt behov du må dekke, vil den som regel sabotere og ødelegge for deg. Da blir den lat, og ønsker bare å spare på kreftene dine. Slik at når du for eksempel ønsker å gå ut å jogge en tur, vil den heller å se på TV. Siden den er sterkere enn deg, vil den som regel vinne disse kampene, og du havner sofaen istedet. Og ikke lenge etter får du negative følelser, og tanker om at du er lat.
Men når denne dyrehjernen din, har funnet ut at denne joggeturen din, faktisk er viktig, da vil den plutselig gå med på joggeturen likevel. Da vil du bli motivert til å jogge. Og turen ut går uten særlig motstand. Når du er motivert til å gjøre noe, da er det dyre-hjernen din som ønsker å hjelpe deg. Noe du gjorde eller tenkte på fikk den igang. Den så et behov for denne joggeturen.
Når dyre-hjernen ikke ser behovet med det du holder på med, da setter den seg på bakbeina, og nekter å hjelpe deg. I ditt tilfelle, vil du nå merke dette som manglende motivasjon. Lite lyst til å gjøre oppgaven. Og ender rett og slett med å utsette den. Da vil du ofte ende opp med å tenke negativt om deg selv, slik som: “Hvorfor er jeg så lat?”, “Hvorfor får jeg ingenting til?”, “Hvorfor spiser jeg så usunt?” osv. Slike tanker gjør deg ikke noe godt.
Dyre-hjernen snakker til oss i følelser. Når du føler noe, da er det dyre-hjernen din som snakker til deg. Når den er glad og lykkelig, er det mye lettere for deg å overtale den til å hjelpe deg å utføre oppgavene dine. Men når humøret er dårlig, vil den sette seg på bakbeina, for hver minste lille ting.
“Når du føler for det, gjør du oppgaven. Men når du ikke føler for det, er det vanskelig å komme i gang.”
I dag hadde jeg problemer med å utføre oppgaven min. Var rett og slett ikke noe motivert til å rydde. Selv om jobben bare skulle vare i 20 minutter, så var det “no go”.
Men da snublet jeg over en tanke: Jeg hadde lest i en bok at, barn blir enklere å håndtere, dersom de først fikk lov å vise sine følelser. Da ville de oppleve at de ble sett og akseptert, istedenfor overkjørt. Deretter kunne man snakke fornuft med dem.
Jeg tenkte: “Kanskje dette fungerer på dyre-hjernen min også. Jeg kan jo prøve.
Og så spurte jeg den: “På en skala fra 1-10, hvor slitsomt blir det å rydde idag?” Jeg merket med en gang, at den begynte å vurdere spørsmålet, og fikk svaret: “mellom 9 og 10”.
“Oi, du/(jeg) er virkelig umotivert idag?” Ja, da får vi se hvordan det blir.” Og så satte jeg i gang å rydde.
“HVA?? Er dette mulig?” Funker dette her? Jeg hadde forsøkt å motivere meg i over en time, uten noe resultat. Og så stiller jeg et enkelt spørsmål til “meg selv” (dyre-hjernen min), som “jeg selv” (dyre-hjernen) svarer på. Og så bare setter jeg i gang.
Dette er en metode jeg aldri har hørt om før, men om den fungerte for meg, så fungerer den kanskje for deg også?
Poenget er altså å stille dyre-hjernen spørsmålet om hvor hardt den mener joggeturen, studietiden eller “en annen oppgave” kommer til å bli. Akseptere svaret du får, og så bare sette igang.
Jeg tror poenget er at du nå ikke overser følelsene dens, men hører på hva den har å si. For deretter å akseptere svaret, slik at du tar hensyn til “den”. Målet er jo bare å komme i gang med oppgaven, ikke at du på død og liv, skal sette rekorder hele tiden.
Still deg selv følgende spørsmål: “På en skala fra 1-10, hvor hardt kommer dette til å bli?”
Det er lite som ødelegger suksess og gode vaner, som å utsette ting. Det får deg etter hvert til å oppleve negative følelser som ødelegger og stopper deg. Det får deg til å utsette det lille du burde gjort idag, til i morgen, og så til i over imorgen. For så å “glemme” å gjøre dem i det hele tatt. Du begynte jo aldri på den nye vanen, så hvorfor ikke bare skippe den.
Nei, det er ikke hvor mye du gjør om gangen, som er avgjørende, men at du gjør litt idag, slik at du føler deg suksessfull og gjør litt også imorgen, og så videre. Og før du vet ordet av det, har du startet en prosess. Ikke nødvendigvis den store prosessen. Men en prosess som pågår over tid, og som får deg til å føle deg suksessfull. Følelsen av at du går i riktig retning, og som gir deg motivasjon til å fortsette. Følelsen som forteller deg at du er på rett vei.
“Enten vokser du – eller så dør du.”Slik er det et ordtak som lyder. Om det er dager du ikke utvikler deg – da gjør du det motsatte. Verden og livet står ikke stille. Du må være i bevegelse for å henge med.
Livet er enkelt når du er suksessfull og har mye å se fram til. Det er ikke fullt så enkelt når du stagnerer og har lite positivt å glede deg til. Da bør målet ditt være, bare å komme i gang med noe.
Er huset ditt rent og ryddig? Hvis ikke start her, med 15 minutter om dagen. Det kan du klare. Les 10 minutter om salg hver morgen før du går på jobb, eller noe annet som angår livet ditt. Det viktigste er å starte. Ikke å overdrive aktivitetsnivået. Rom ble ikke bygd på en dag. Det blir ikke framgang i livet ditt heller. Fordi en person som er i bevegelse, har en tendens til å forbli i bevegelse. En person i ro, har en tendens til forbli i ro. Det gjelder å komme seg i bevegelse.
Du må lære å krype, før du kan gå. Du må lære å gå, før du kan løpe. Slik er livet vårt også.
IKKE BELØNNING DEG FOR NOE DU IKKE HAR GJORT
Det er lett å gi seg selv belønningen, selv om man ikke utfører oppgaven. Men om man gjør dette, hvorfor skal du da gjøre oppgaven? Hva er det som skal være den motiverende faktoren, om du får belønning uansett?
Hjernen din er så utspekulert at den forstår dette. Den forstår at den belønningen du tenker å gi deg selv, etter at dagens løpetur eller studietid er gjennomført, den kommer du til å gi deg selv uansett. Og da går hjernen like godt rett til belønningen, og du får ikke den gode følelsen av suksess. Følelsen av framgang. Følelsen av at du kommer til å bli noen i livet. Istedet kommer den negative følelsen av at du ikke er god nok. Av at livet er hardt. Du blir trøtt og sliten, fordi ingenting egentlig egentlig betyr noe.
HVORFOR DU IKKE BØR SETTE DEG MÅL
Et spesifikt mål er noe du gjør med en sluttdato. En prosess er noe du gjør, som ikke er bundet i tid.
Det som er problemet med et mål, er at du blir ferdig med det, og mister da motivasjon til å fortsette. Du er motivert, så lenge du holder deg på på sporet og fortsatt ikke har nådd målet. Men med en gang du er ferdig, med en gang du har snublet deg over målstreken, er du slått ut og finner sannsynligvis aldri tilbake til den samme motivasjonen igjen. En annen ting som er et problem med et mål, er at det er svært bundet opp til hva du er i stand til pr dags dato. Det må liksom være realistisk.
DERFOR BØR DU HELLER STARTE EN PROSESS
Da er det bedre å heller starte en prosess. Men hvordan gjør man det?
For å starte en prosess, må man først finne ut hva man ønsker å få til. Er ditt største problem at det er rotete rundt deg? Da kan du enten rydde huset i løpet en dag? Eller du kan starte en prosess, som sørger for at du rydder huset, litt om gangen. Hva du synes er den beste metoden for deg, vet ikke jeg. Men min erfaring er at “litt – over lenger tid” er den beste tilnærmingen.
Grunnen er enkel. Skal du utføre en stor jobb, er det sannsynlig at hjernen din ønsker å stoppe deg. For hjernen vår, er det en like stor jobb, å tenke på å gjøre oppgaven, som å faktisk gjøre den. Jo mer du tenker på å gjøre oppgaven, jo mer sliten blir hjernen din, og jo vanskeligere er det å komme igang. Den vil da forsøke å stoppe deg, med alle slags lystbetonte aktiviteter du kan gjøre istedet. Aktiviteter som du har lyst å gjøre, og som fjerner de negative følelsene du får når du tror du er klar til å starte.
(Det er slik hjernen vår fungerer. Når den opplever negative følelser, vil den forsøke å fjerne disse, med å komme opp med alternativer som gir deg positive følelser istedet. Iallefall for en kort periode. Dette er grunnen for de fleste uvaner vi har. Når hjernen vår føler negativt stress og press, kommer den opp med tanker om hva vi kan gjøre for å stresse ned eller glemme våre bekymringer. Alkoholisme, røyking, snusing, gambling, shopping, mat, alle mulige kroppslige uvaner du gjør, osv)
Dette er også grunnen til at det er så vanskelig å starte med “positive” (les: kjedelige) aktiviteter, fordi da får hjernen din panikk (dårlige følelser), og vil forsøke å stoppe deg. Du merker ikke dette før du skal igang med å utføre oppgaven, fordi denne “dyrehjernen” vi alle har fått utdelt, lever bare i nuet. Du tenker for eksempel: “Nå skal jeg begynne å ringe.”, “Nå skal jeg gå ut å trene.” eller “Nå skal jeg rydde.” Og så akkurat i det du skal til å begynne, føler du deg alt annet enn klar. Du mister all motivasjonen. TV`en virker større og med finere farger, du burde jo egentlig oppdatert mobilspillet du holder på med? Osv. DU har ikke lyst til å starte med oppgaven. Ikke i det hele tatt.
Men grunnen er at oppgaven din er for stor. Du har skremt hjernen din, slik at den ikke ser det positive med å gjøre den. Dette er grunnen for at det er bedre å starte i det små. Derfor er det bedre å starte en prosess, enn å utføre oppgaver en for en.
Jo lenger tid du holder på med prosessen, jo bedre resultat. En prosess er mindre påvirket av hvor du er idag, og hva du tror du kan få til. Mål, derimot, er nesten helt og fullt avhengig av hva du tror og tenker du er stand til. Men skal du forandre livet ditt, ønsker du ikke at dine indre tanker og overbevisninger, skal være malen for hvor langt du kan nå.
DE FLESTE OVERVURDERER HVA DE KAN FÅ TIL PÅ ETT ÅR,
MEN UNDERVURDERER SÅ TIL DE GRADER HVA DE KAN FÅ TIL PÅ ET 10-ÅR.
SKAP EN VISJON
Et mål er ofte sterkt påvirker av hvordan du har det idag. Dette begrenser hva du er i stand til å oppnå på lang sikt.
En visjon er noe der framme, som du ønsker å være en del av. Du starter mot en retning, du ønsker å gå mot. Når du ser utover visjonen din, ser du et liv eller en bevegelse du ønsker å bli en del av. Men den begrenser deg ikke. Uansett hvor langt du går i retning visjonen din, kommer du aldri fram. Dette er et aldri sluttet mål.
Du kan se for deg solen, som er godt eksempel på en visjon. Du kan gå så langt du bare ønsker. Men du kommer aldri fram. Men ser du i retning av solen, ser du den og blir motivert. Du vet om du er på riktig vei, eller ikke. Slik er det med en visjon.
Jeg kom for litt siden over en figur, hvor det var skrevet inn mer enn 150 forskjellige kognitive biaser. Jeg ble interessert i å lære mer om dette, så derfor skriver jeg likegodt en artikkelserie på 4 innlegg om emnet. Den første artikkelen er om hukommelse. Definisjonene er hentet fra internett, og oversatt til norsk.
Ifølge Wikipedia er et kognitivt bias et systematisk avvik fra hva som ville vært den mest rasjonelle oppfatning, vurdering og beslutning. Kognitive bias er psykologiske tankefeil som oppstår fordi hjernen vår må forenkle når den sorterer og tolker informasjon. Kognitive bias skyldes ofte at en må handle spontant basert på intuisjon, for å lete etter mening og mønster hvor dette ofte ikke finnes.
Bildet lånt fra www.pixabay.com
VI LAGRER MINNER FORSKJELLIG UTFRA HVORDAN NOE OPPLEVDES:
Tip-of-the-tongue phenomenon – er fenomenet å ikke klare å hente et ord eller begrep ut fra hukommelsen, kombinert med følelsen av at ordet er svært nært forestående. Du føler du har det på tungen.
Google-effect – tendensen til å glemme informasjon som lett kan finnes på nettet ved å bruke Internett-søkemotorer. Ifølge den første studien om Google-effekten er det mindre sannsynlig at folk husker visse detaljer de tror vil være tilgjengelige på nettet.
Next-in-line effect – er fenomenet av at folk ikke klarer å huske informasjon om hendelser like før det er deres tur til å opptre.
Testing-effect – er at langtidsminnet ofte økes og forbedres, når noe av læringsperioden blir viet til å teste informasjonen som skal huskes.
Absent-mindedness – er at en person blir uoppmerksom dersom han/hun retter intens oppmerksomhet mot et spesifikt objekt eller en spesifikk hendelse. Dette gjør at personen blir distrahert og uoppmerksom på alt annet som skjer rundt seg.
Levels-of-processing effect – fokuserer på dybden av en behandling, og spår at jo dypere informasjonen blir behandlet, jo lengre vil et minnesporet av det vare. Den grunnleggende ideen er at minnet egentlig bare er et resultat av behandlingen av informasjonen.
Bildet lånt fra www.unsplash.com
VI REDUSERER VIKTIGHETEN AV HENDELSER OG DERES NØKKELELEMENTER:
Suffix effect – er tendensen til å ikke være i stand til å huske de endelige elementene fra en spesifikk liste, spesielt hvis den listen blir fulgt av unødvendig eller irrelevant informasjon eller fremmedord. Dette er sannsynligvis fordi tankene da vil være mest oppmerksom på slutten av listen, selv om dette ikke egentlig er en del av selve listen.
Serial position effect – er tendensen til å huske de første og siste tingene i en serie best, og de midterste elementer verst.
Part-list cueing effect – oppstår når forsøkspersoner husker færre liste-elementer som et resultat av å få presentert en del av informasjonen på eller rett før testpunktet.
Recency effect – er en form for presentasjonseffekt som oppstår når nyere informasjon huskes bedre og får større vekting, enn informasjon som tidligere ble presentert.
Primacy effect – betegner fenomenet at man etter å ha møtt på en lang liste med elementer, mer sannsynlig vil være i stand til å huske de første elementene fra listen, enn elementer fra senere deler av listen.
Memory inhabition – er evnen til å eliminere irrelevant informasjon. Vitenskapelig sett er denne minnehemmingen en type kognitiv (tanke)-evne, som stopper eller overstyrer den mentale prosessen, helt eller delvis, med eller uten intensjon.
Duration neglect – er den psykologiske observasjonen av at folks vurderinger av ubehagelige og smertefulle opplevelser avhenger svært lite av varigheten disse opplevelsene har. Men dersom en smerte avtar sakte, vurderes opplevelsen å være mer smertefull.
List-length effect – refererer til fenomenet om at folk bare husker en liten prosentandel av elementene fra en liste – men etter hvert som listen blir lenger, huskes faktisk et større antall elementer.
Misinformation effect – er tendensen til at informasjon etter en hendelse forstyrrer minnet om den opprinnelige hendelsen. Misinformasjonseffekten kan føre til unøyaktige minner og i noen tilfeller, til og med dannelse av falske minner.
Leveling and sharpening – er to funksjoner som er automatiske og eksisterer i hjernen. Skjerpning er vanligvis slik folk husker små detaljer i gjenfortelling av historier de har opplevd eller gjenforteller. Utjevning er når folk holder deler av historien utenfor og forsøker å tone disse ned, slik at noen deler blir ekskludert.
Peak and rule – er en psykologisk effekt av at mennesker bedømmer en opplevelse som i stor grad baseres på hvordan de selv følte den. Og de vil ofte bedømme opplevelsen slik den var, når den nådde sin optimale topp, og overser gjennomsnittet av den.
Bildet lånt fra www.pixabay.com
VI FORKASTER DETALJER FOR Å GENERALISERE:
Fading affect bias – er et psykologisk fenomen der minner assosiert med negative følelser har en tendens til å bli glemt raskere enn de som er assosiert med positive følelser.
Negativity bias – også kjent som negativitetseffekten, er forestillingen av at selv om noe har lik intensitet, vil ting av mer negativ karakter, ha større effekt på menneskers psykologiske tilstand, enn nøytrale og positive ting.
Prejudice – er en forutfattet, oftest negativ, holdning overfor noe eller noen. At den er forutfattet, betyr at den ikke baserer seg på saklig, rasjonell betraktning. Fordommer kan ofte være basert på feil eller mangelfull informasjon.
Implicit stereotypes – er en ubevisst tilskrivning av spesielle kvaliteter til et medlem av en viss sosial gruppe. Implisitte stereotyper er formet av erfaring og basert på lærte assosiasjoner mellom spesielle kvaliteter og sosiale kategorier, inkludert rase eller kjønn.
Bildet lånt fra www.unsplash.com
VI ENDRER OG FORSTERKER NOEN MINNER UT FRA INFOEN VI SELV HAR:
Spacing effect – refererer til funnet av at langtidsminnet forbedres når læringen blir fordelt over tid. Sagt med andre ord: Det er bedre å lære noe over tid, enn å lære noe i løpet av en enkel økt.
Suggestibility – er tilbøyeligheten til å akseptere og handle etter andres forslag. Man kan fylle hull i bestemte minner med falsk informasjon gitt av en annen person, når man bare husker ett scenario eller ett øyeblikk.
False memory – Et falskt minne er et psykologisk fenomen der en person husker noe som ikke skjedde eller skjedde annerledes, enn slik det faktisk skjedde.
Cryptomnesia – oppstår når et glemt minne kommer tilbake uten å bli gjenkjent. Personen tror deretter da, at dette er noe nytt og originalt.
Source confusion – er en type minnefeil. Det oppstår når noen ikke husker hvor bestemte minner kommer fra.
Misattribution of memory – refererer til evnen av å huske informasjonen riktig, denne biasen er om å ta feil om kilden til informasjonen.
Mange har erfaringer og overbevisninger som hindrer dem fra å få gode nok karakterer på skolen. På fagspråket kalles dette å ha et “fastlåst tankesett” (på eng. fixed mindset). Du tror at dine evner og muligheter i livet er forutsigbare og forutbestemte. Og dersom det er tilfelle, er det jo få grunner for å jobbe hardt med skolearbeid.
Dersom du ikke kan forandre så mye på framtiden din, og du har liten tro på den, hvorfor skal du da stresse med lekser? Da blir det mer logisk å tenke: “Jeg kommer jo ikke til å få gode karakterer på skolen uansett. Hvorfor kaste bort tiden med å få litt bedre karakterer? Alle vet jo hvem de smarteste i klassen min er. Og jeg er ikke blant disse.”
I følge Tony Robbins, som idag er en av de mest suksessfulle foredrags- og kurs-holderne i verden, er læring noe som kan forklares med et enkelt prinsipp: “Dersom du kobler sammen «noe du kan», med «noe du ikke kan». Da har du lært noe. Fordi, nå kan du det du ikke kunne tidligere.”
En annen forutsetning for å lære, er altså at du må kunne noe om temaet fra før. Prinsippet var jo: “du må koble sammen NOE DU KAN med NOE DU IKKE KAN.” Du må med andre ord ha forkunnskaper, for at du skal kunne ta til deg ny læring. Du må ha kunnskap, som du kan koble sammen med den «nye kunnskapen/informasjonen» du ønsker å lære.
En tredje og avgjørende faktor, er hvorvidt du er interessert eller ikke. Når du er interessert og har det gøy, da er hjernen i lære-modus. Men når du ikke er interessert og du kjeder deg, da får ikke hjernen din med seg det som blir sagt. Dette fordi den da ofte er andre steder, at tankene vandrer til ferien ifjor sommer, eller problemer du har i livet.
Ved hjelp av disse tre faktorene, kan vi sammenligne læring med hvordan vi pusler sammen puslespill.
Bildet lånt fra 123RF.com
Tenk deg at du og jeg pusler hvert vårt puslespill. Jeg har kommet godt i gang, og har bygget ferdig rammen. Men du har vært litt slappere og knapt nok begynt på ditt.
Vi får nå utdelt 5 brikker hver. Jeg finner plass til fire av mine, de passer til rammen jeg har puslet sammen. Men du er ikke like heldig, og fant bare plass til en av dine fem.
Omtrent slik er teoretisk læring på skolen også. Dersom du er interessert og følger med i timen og har forkunnskaper om temaet du blir undervist i, da klarer du å få med deg mye av informasjonen fra timen din. Dette fordi du har mye mer kunnskap om temaet fra før. Men dersom du ikke er like interessert, og ikke har likt faget tidligere, da har du sannsynligvis et etterslep i dine forkunnskaper, og vil av den grunn ikke forstå og lære alt som blir sagt i timen.
Men grunnen er ikke nødvendigvis forskjell på potensialet mitt i forhold til ditt. Men forutsetningene våre, er ikke nødvendigvis de samme. Jeg kan være heldig å ha foreldre som hjelper meg, mens du må slite med problemene alene.
Og noe som er enda viktigere, er at jeg kan være supermotivert til å bruke tid på lekser, fordi jeg vet HVORFOR jeg trenger gode karakterer. Noe du ikke gjør. Du har kanskje ikke engang anelse om hvorfor du går på skolen i det hele tatt.
Dette tatt i betraktning, så har nok jeg størst sannsynlighet for å pusle ferdig mitt “puslespill” raskere enn deg. Men hvem har sagt at dette er tids-begrenset? Hva om jeg brukte to dager på å pusle mitt “puslespill”, og du bruker en hel uke. Hvem bestemmer da at jeg vinner og du taper? Vi blir jo ferdige begge to.
Slik er det med læring på skolen også. Hvem har sagt at fordi den superflinke eleven i klassen din, som alltid fikk best karakterer, vinner over deg i livet og framtiden? Dersom du bestemmer deg for å brette opp ermet, og jobbe på fra nå av, hvem bestemmer hvor høyt du kan nå?
Du lærer nok ikke like fort som din med-elev, siden han eller hun har mer og bedre forkunnskaper enn deg. Det vil jo si at vedkommende lærer litt mer enn deg hver eneste undervisningstime. Iallefall nå i starten. Og det er nok et faktum.
Men hvem har bestemt tidsrammen? Hva hvis du bestemmer deg for å fortsette læringen, hver eneste dag, resten av livet? Hvem kan da bestemme hvem som blir smartest og mest egnet til å takle livets harde realiteter, av deg og din supersmarte klassekamerat?
Bildet lånt fra unsplash.com (@craftedbygc)
LÆRING PÅ 1-2-3:
Du må koble sammen “det du ikke kan”, med “noe du allerede kan fra før”.
Du må ha grunnkunnskaper om temaet, for at du skal forstå det nye du ønsker å lære.
Du må være interessert og ha det gøy, dersom ny informasjon skal sitte.
VIKTIG: Du må ha en visjon for framtiden. En retning med livet ditt.
Tenk deg at du har et lite “brett med 5 nøkkelhull” i hjernen din, og en liten medfølgende “nøkkel”. Hvert av disse nøkkelhullene gir deg tilgang til forskjellige personligheter. Men for å låse opp disse personlighetene, må du bruke nøkkelen din, som jeg kaller “fokus-nøkkelen”.
Det som styrer dine forskjellige personligheter, er hva du tenker på, og hvordan du tenker. Tankene dine er i din makt, og det du fokuserer på styrer din oppførsel og dine resultater. Tankene dine er nøkkelen som skaper dine resultater.
Tenk deg at du tar opp «fokus-nøkkelen», og setterden inn i et av dine tankesett – og vrir om. Nå starter du opp din «indre motor». Du starter opp ditt valgte tankesett. Du starter en prosess inne i hjernen din.
Er det lett å alltid tenke positivt? Nei.
Er det nødvendig å tenke positivt? Dersom du ønsker gode resultater – JA!
Det er din fortid som har styrt, påvirket og skapt dine resultater fram til i dag. Tankesettene dine er skapt av erfaringer fra oppveksten og kunnskapen du har tilegnet deg og ditt syn på verden. Disse tankesettene styrer din tro om deg selv, og dine overbevisninger om hva som er mulig for deg.
Det kreves trening og innsats å endre tankesett. Men dersom du ønsker et annet resultat i framtiden, enn det du har i dag, MÅ du tenke annerledes. Du må tenke andre tanker om deg selv, om dine muligheter og om dine ferdigheter. Du må tenke at du kan, og at andre mennesker er på lag med deg, og ikke imot deg.
Nøkkelen er ditt FOKUS.
Dine 5 nøkkelhull, som altså er dine tankesett kan være:
«Eg er helt sjef!»
«Eg er usikker/nervøs»
«Eg frykter at andre tenker … om meg.»
«Eg er eksperten på dette området.»
«Eg er ikkje god nok» (Tvil på egne ferdigheter)
«Kunden kommer til å trekke seg.»
Når du setter inn din “fokus-nøkkel” og vrir om, da startet du opp et av tankesettene dine. Samtidig vil hjernen din gjøre forskjellige ting med deg, ut ifra hva tankesettet ditt forteller at den skal gjøre.
Hver tankegang starter en prosess. Men prosessen er forskjellig fra tankesett til tankesett. Er tankesettet du starter, at “Jeg er trygg og selvsikker, og jeg får til det jeg vil”. Da vil det medføre at hjernen din starter opp et maskineri, som produserer et positivt resultat for deg. Er tankesettet du starter at “Jeg er mindre begavet enn andre.” og at “Jeg får ikke til noen verdens ting.”. Da vil hjernen din starte et maskineri som produserer akkurat det du ber om. Nemlig at du klusser det til, og får et dårlig resultat.
De fleste av oss, starter som regel sine forskjellige tankesett ved tilfeldigheter. Ikke ved at de bevisst fokuserer på dem.
Dette styres som regel ut av følelsene deres. De føler ikke at de klarer oppgaven, og da styrer de rett inn i tankesettet – «Jeg klarer ikke. Er ikke god nok.» De blir drevet hit og dit, ut fra hvordan følelsen deres er. Og de handler ut fra disse. Deres automatiske følelser, styrer deres tanker som igjen styrer deres resultater.
For eksempel vil du etter to salg på rad, komme i flyt og selvsikkerhet. “Selvsagt kommer kunden til å si JA til meg. I dag er jeg rå.” Om du ikke selger noe den første halve arbeidsdagen, vil du være i en helt annen tilstand og ha et helt annen tankesett aktivert. “Kunden kommer nok til å trekke seg uansett. Dessuten vil jeg ikke lure kunden.”
Det er dette «FOKUS-nøkkelen» skal hjelpe deg med. Den er et hjelpemiddel til å styre ditt fokus i riktig retning, slik at du starter tankesettet som gir deg sannsynligheten for best mulig resultat. Ønsker du gode resultater i framtiden, må du aktivere et tankesett som gir deg gode resultater i dag.
For noen uker siden oppdaget jeg at det var mulig å styre hvilke følelser man har. Ut fra denne oppdagelsen laget jeg et tanke-eksperiment. For at konseptet skal fungere, trenger du å vite noen enkle ting. Men ingen avanserte begreper.
Enkelt forklart: Hjernen deles i to deler. Den ene er deg. Du styrer tankene og fokuset ditt. Du velger selv hva du skal fokusere og tenke på.
Så har vi hjerne-del nummer to, som er dyre-hjernen din. På engelsk kalles denne “the animal brain”. Denne styrer du ikke selv. Men den styrer/bestemmer hvilke følelser du har. Den reagerer på tankene og på fokuset ditt, og gir deg følelser som passer til disse tankene. Når du tenker på noe, da er det akkurat som at du skaper en “film-scene” inne i hodet ditt. Denne “film-scenen” reagerer dyre-hjernen din på, og den gir deg en følelse i forhold til denne “opplevelsen” eller “film-scenen” din.
Ved å endre denne “film-scenen”, kan du forandre hvile følelser dyre-hjernen din gir deg. På den måten kan du forandre følelser ut ifra hvilke “film-scener” du viser i tankene dine.
Du kan også fokusere på det du holder på med. Altså være tilstede i øyeblikket. Da blir din tilstedeværelse i øyeblikket (altså å leve i virkeligheten), “film-scenen” du fokuserer på. Og da vil din dyre-hjerne reagere på det som skjer deg i nuet. Og dine følelser vil komme fra din virkelige opplevelse.
Ut fra det jeg har skrevet til nå, vil altså ikke dyre-hjernen din, se forskjell på virkelighet, fantasi og minner. Og det er dette jeg ønsker å vise med eksemplene nedenfor.
Bildet lånt fra www.pixabay.com
NÅTID
Sett deg godt tilrette i stolen din. Rett fokuset ditt mot opplevelsen din av øyeblikket. Fokuser på tingene rundt deg. Hva ser du? Hva hører du? Kjenner du gulvet under høyrefoten din? Er det noe i rommet ditt som skaper støy? Hva føler du nå? Er følelsen din nøytral, negativ eller positiv?
Her var meningen at du skulle oppleve virkeligheten slik som den er akkurat nå. Vi tror gjerne at vi alltid lever i virkeligheten, og at vi alltid opplever nåtiden. Men det vil du snart merke at du ikke gjør. Vi lever for det meste i tankene våre. Følelsene våre styres som oftest ut av tanker på fortid og framtid.
FORTID og MINNER
Nå skal vi over til å tenke på fortiden vår, altså minner vi har. Denne vil akkurat like mye som nåtid/virkeligheten, vekke følelsene dine.
Bildet lånt fra www.pixabay.com
Et sommerminne:
Se for deg et sommerminne fra en svunnen tid. Det spiller ingen rolle hvor langt tilbake i tid du går. Men du må være ute. Gjerne på en strand.
Hvor befinner du deg? Hvor lenge siden er det, sånn ca? Hvordan er været? Er det sol? Er det varmt? Hvem er du med? Er du alene eller er det flere til stede? Hører du støy i bakgrunnen? Beskriv naturen. Hva føler du? Er du glad? Hvordan du ser du for deg at framtiden din kommer til å bli?
Et pinlig minne:
Se nå for deg at du gjenopplever et flaut minne, du sannsynligvis kunne tenkt deg å vært foruten. Igjen spiller det ingen rolle hvor gammelt minne er, bare du ble pinlig berørt.
Hvor er du? På skolen, hjemme eller på arbeidsplassen? Hvordan var hendelsesforløpet? Hadde det med kjærlighet å gjøre? Eller bare noe dumt du gjorde eller sa? Hva føler du akkurat nå? Hvilke følelser kjenner du på? Har du snakket om hendelsen i ettertid? Er du mer eller mindre positiv til framtiden?
FRAMTID
Nå skal vi rette søkelyset mot opplevelser som ikke har skjedd enda. Du skal bare forestille deg hvordan det ville være å oppleve det.
Bildet lånt fra www.pixabay.com
Bekymring og noe du frykter:
Se for deg noe du bekymrer deg for. Hva er det? Beskriv det så nøyaktig du kan i tankene dine. Hva frykter du kommer til å skje? Hvordan vil det føles når det skjer? Hvordan vil dette påvirke livet og framtiden din? Er du redd? Er du sint? Føler du deg liten? Eller føler du deg sterk? Hvordan har du tenkt å håndtere situasjonen? Har du en plan, eller vil du bare unngå å tenke på situasjonen? Beskriv følelsene du har akkurat nå? (I tankene dine selvsagt)
Noe du har en positiv forventning til:
Har du noe i livet ditt, du virkelig gleder deg til? Har du planlagt en ferietur? Skal du oppleve noe den kommende tiden? Eller er det et arrangement du skal på? Tenk deg at du er der nå. Tenk at det er bedre enn du forventet. Hva skjer? Er det mange tilstede? Eller er du alene? Hvordan ser det ut rundt deg? Hva føler du nå? Er du optimistisk på framtiden?
FANTASI
Nå skal vi over på noe helt annet. Vi skal oppleve noe som ikke er mulig. Men for hjernen vår, er det mulig likevel. Fordi den ser ikke forskjell på fantasi og virkelighet. Vi reiser til månen.
En liten tur til månen:
Tenk deg at du sitter på månen. Vi skipper de tåpelige klærne, ingen romdrakt, og heller ingen glasshjelm. Du sitter på månen og ser ned på jorden. Hva ser du? Hvordan er det å se jordkloden fra verdensrommet? Er kloden stor (som en fotball) eller liten (som en klinkekule)? Er det mørkt på månen, eller lyser solen opp? Er det varmt eller kaldt? Dette er det bare du som vet. Det er din fantasi. Du sitter og drikker noe. Hva er det? Smaker det godt? Ta en selfi da, og post det Instagram. Det hadde vært et kult bilde. hehe… Hva føler du for noe? Er du positiv angående framtiden?
Opplevde du at følelsene dine forandret seg? Hvis ja, tror du at dette kan hjelpe deg i framtiden?
Ja, nå er det lenge siden forrige innlegg. Tenkte det er på tide å skrive noe.
Planen min framover er å få opp en ny Facebook-side. Den skal bli min nye plattform, hvor jeg forhåpentligvis legger ut noe daglig. Det er iallefall det som er planen. Siden heter Hjernesmart, og du finner den ved å søke på hjernesmart på Facebook. Eller du kan trykke HER!
Grunnen for navnet kommer av at jeg mer og mer har gått over til å skrive artikler som er rettet mot hjernen. Det vil si hjerne-relatert kunnskap som mental helse, psykologi og coaching. Jeg kommer fortsatt til å skrive på denne bloggen. Men også dette legges ut på Facebook.com/hjernesmart.
I dag har jeg begynt et forsøk. Jeg håper på å bygge opp Facebook-siden min ved hjelp av reklame på, ja nettopp, Facebook. Foreløpig med større suksess enn antatt. Jeg har laget en Facebook-annonse, og kjører den en uke med 10 kr om dagen. Det har foreløpig resultert i 10 nye likerklikk den første dagen. Noe som er mye mer enn jeg hadde regnet med. Planen er å kjøre slike annonser på ukesbasis. Dersom slike tall fortsetter, kommer jeg nok til å fortsette å bygge siden min opp på den måten.
Har du forsøkt å reklamere for blogg eller andre nettsider på Facebook? Isåfall hvordan gikk det?
Jeg har i det siste vært alt for flittig til å gi råd. Men jeg skal innrømme at det er stort sett bare til mennesker, som aldri har spurt meg om dem. Dette er ikke bra av meg. Jeg vet jo at slikt som oftest blir tatt dårlig imot. Folk som ikke spør etter råd, vil ikke ha dem. Råd du ikke har spurt om, kan oppfattes som fordømmelse.
Jeg setter meg herved et mål. Jeg skal i den kommende uken, ikke gi noen råd til personer som ikke først spør meg om dem. Dette blir sikkert en stor utfordring. Men derfor gjelder den bare for en uke. Så får jeg evaluere hvordan det gikk, når den er ferdig.
Her er ordtak som sier det samme:
Den dumme forakter sin fars formaning, men klok er den som tar til seg refsing. (Salomos Ordspråk 15:5)
Spotteren misliker å bli vist til rette. Han går ikke til den vise. (Salomos Ordspråk 15:12)
When the student is ready, will the teacher appear.
OK, så spurte ikke du direkte om et råd fra meg. Men du trykte deg frivillig inn på siden.
I følge boken “The Chimp Paradox”, har vi mennesker to hjerner, som begge kan styre oss. Og begge disse to hjerne-delene bytter på å styre oss. Den logiske delen, det er deg selv. Og den emosjonelle “dyre-hjernen”, er din “CHIMP” som kaprer deg fra tid til annen. Men det er “chimpen” din, som er drivkraften i livet ditt. Når chimpen ikke har et behov som må dekkes, blir du lat.
Det er med andre ord ikke du selv som er lat, men din dyre-hjerne. Når denne ikke ser behovet for det du holder på med, da vil den begynne å motarbeide deg. Da kommer den med egne ønsker, for å hindre deg i å utføre det “tullet” (les: oppgaven) du nå holder på med, den ser ikke grunnen til å utføre den.
Hovedpoenget er at din chimp, gir deg motivasjon til å utføre oppgaver, men bare når den ser behovet for det. All annen tid, vil den motarbeide deg. Poenget er at chimpen din, gir deg drivkraft til å oppnå ting. I tillegg skal den sørge for å holde deg i live. Den logiske hjerne-delen, som forfatteren av boken “Chimp Paradox” kaller “HUMAN”, er deg personlig.
Bildet lånt fra www.pixabay.com
CHIMPEN HAR ET FORMÅL
Chimpen vår har et formål. Den skal sørge for at du overlever. Ikke at du blir rik og suksessfull. Den bryr seg ikke om hvordan du/den har det. Den er ute etter å dekke sine behov, deretter ønsker den å slappe av og spare krefter. Den er alltid motivert, men ofte til aktiviteter som er de motsatte av dine. Når den ikke har et behov å dekke, ønsker å ha gode følelser (lettest mulig dopamin). Når den føler «bad» (negative følelser), vil den komme på noe som kan forandre disse, og gi den gode følelser tilbake igjen (dopamin). Ofte kan dette være uvaner som shopping, se på TV, gambling, spille data osv.
FØLELSER ER EN REAKSJON FRA DIN CHIMP
Når du oppdager en følelse for noe, er dette chimpen din som reagerer. For eksempel en følelse om at: «her bør du være litt ekstra på vakt, les gjennom det papiret før du skriver under». Og da ber den deg som «human» å gjøre litt mer research, før du foretar deg noe, fordi den senser en trussel. Chimpen reagerer når den oppdager noe den ser på som en fare eller en trussel.
Alt går innom chimpen først. Dette er fordi at dersom den oppdager en trussel, er den raskere og ofte mer effektiv til å nåndtere dem. Men den er ikke smart, så den håndterer alt ut fra «Fight» (sinne, krangel eller fysiske angrep), «Flight» (Den forsøker å flykte fra situasjonen eller komme seg unna.) eller «Freeze» (Den prøver å unngå situasjonen ved å ikke gjøre noe som helst. Som om den fornekter at noe har skjedd.)
CHIMPEN LIKER EMOSJONELL MAT
Chimpen er glad i mat. Men ikke i hva som helst. Det må smake godt, ofte ting som inneholder sukker og fett. Men du kan lære den å like sunn mat, selv om dette krever litt innsats fra din side. Og du må installere grunner til dette i din underbevissthet. Som at «Vann gir liv og framgang – mens brus legger alt i grus». Når dette er din underbevisste overbevisning, vil chimpen din begynne å ønske å drikke mer vann, så lenge den ser dette som en viktig faktor for å møte sine behov (for eks større sannsynlighet for å finne partner, eller bedre prestasjoner og mer sosial status på jobb eller idrettsbanen. Men husk, det må være viktige faktorer i forhold til dens naturlige behov.
CHIMPEN TRENGER MYE SØVN OG HVILE
Chimpen trenger mye søvn. Når din chimp er klar og opplagt, gir den lettere fra seg makten til deg. Er du trøtt og sliten, skal det mindre til for at den blander seg inn og «kaprer» makten fra deg. Dette fører ofte til problemer fra din synsvinkel. Dine problemer blir forsterket og du orker mindre. Når vi blir trette, tar vi ofte dumme og raske avgjørelser og har store humørsvingninger.
Sent om kvelden og om natten, overtar chimpen styringen over deg. Dette vil du kunne merke ved at du blir mer emosjonell og du tenker mer i svart/hvitt. Du vil da ofte føle at livet enten går utrolig bra eller at alt sannsynligvis kommer til å ramle sammen. Ikke fortvil, dette er fordi chimpen er en redd liten skapning og som ser det meste som trusler og farer. Når du våkner neste morgen, er den normale deg tilbake i førersetet, og da vil livet ditt se mye mer fornuftig ut.
CHIMPEN STÅR FOR DITT FØRSTE-INNTRYKK
Chimpen står for ditt førsteinntrykk. Og dette baserer seg ofte på synsing og gjetning, heller enn fakta. Den kan faktisk bestemme seg for å ikke like noen, allerede før første gang deres hilser på hverandre. Og deretter fastholder den på sin overbevisning, selv om denne er 100% feil. Har den først bestemt seg for noe, er den sta, og ønsker ikke å endre synspunkt.
Så om noen ikke liker deg, men du gjerne ønsker å bli kjent med vedkommende. Ikke fortvil, det trenger ikke å ha noe med deg å gjøre. Den andre har bare en chimp som bestemte seg for å mislike deg. Ikke bry deg, det finne mange andre mennesker som er mye hyggeligere og enklere å bli kjent med. Du kan ikke styre andre mennesker, og enda mindre deres chimp.
CHIMPEN ØNSKER TRYGGHET
Chimpen er trygghetssøkende. Når chimpen din er redd og urolig, er det beste du kan gjøre å gi den trygghet. Når den er urolig, vil den skape mye problemer for deg, og den stjeler da ofte styringen fra deg. Da blir du lett irritert, sint og aggressiv. Eller du trekker deg ut av situasjonen og blir stille.
Bildet lånt fra www.pixabay.com
SOSIAL STATUS ER SVÆRT VIKTIG FOR DIN CHIMP
For chimpen er sosial status utrolig viktig. Det å tape ansikt, kan for din chimp ofte sammenlignes med døden. Dette er fordi en chimp som taper status, vil få det vanskeligere i livet og redusere sine framtidige muligheter. Spesielt er dette viktig overfor «alfa-chimper» og chimper fra det motsatte kjønn.
Dette er noe du kan bruke til din fordel, fordi dersom du har sagt til noen at du skal gjøre noe spesifikt, ønsker ikke chimpen å møte denne personen igjen, uten at oppgaven er utført. Da taper den ansikt og status. Dette vil den for alt i verden forsøke å unngå, og du vil ha en chimp som hjelper deg å utføre oppgaven.
Har du problemer med å rydde leiligheten? Forsøk å inviter noen på filmkveld eller middag, og ikke forundre deg dersom du plutselig ble motivert til å rydde.
CHIMPEN ØNSKER Å IMPONERE ANDRE CHIMPER
Chimpen ønsker ros og anerkjennelse. Skryt er noe chimpen din setter høyt. Si noe til en annen person, som du synes er en positiv egenskap, og ikke forundre deg over om denne personen blir besatt av å gjøre mer av dette.
Det er to måter vi mennesker blir lidenskapelig på. Det ene er dersom vi ikke får noe til, og blir tilsidesatt av andre chimper. Når din sosiale status er på bunn og truet, og du må kjempe for å få respekt av andre, kan chimpen din bli besatt av å bli råest mulig, på det området den tror den ville fått respekt dersom den ble en virkelig mester.
Den andre måten, er dersom du får ros og anerkjennelse for noe. Spesielt personer chimpen din ser som viktige, og som den ønsker bedre forhold til. Nå linker du gode følelser, glede og dopamin til akkurat denne aktiviteten. Ofte blir mennesker da besatt av å bli enda bedre, slik at de får mer skryt og anerkjennelse. Det føles jo så utrolig bra, når en viktig «alfa-chimp» skryter av deg, spesielt når den gjør det til andre.
Bildet lånt fra www.pixabay.com
DU MÅ OPPDRA DIN CHIMP
Å oppdra sin chimp, er litt som å oppdra sitt barn. Lar du barnet selv få bestemme, vil dets framtid se meget dyster ut. Det samme vil skje deg, dersom du lar din chimp styre og bestemme alt i livet ditt. Du må lære din chimp om virkeligheten, og øve den til å tåle ubehagelige og kjedelige ting. Men til gjengjeld må du gi den det den trenger og har behov for. Når du setter deg spesifikke mål i livet og du dekker chimpen sine ønsker og behov, vil livet ditt sannsynligvis begynne å blomstre.
En chimp går inn i diskusjoner med en «vinn» eller «tap» mentalitet. Men en «human» går inn i diskusjoner med en plan, hvor målet er at begge parter skal vinne på den. «Human» er løsningsorienterte.
Ikke tvihold på noe, kun på grunn av frykt eller fordi det er familiært, eller rett og slett fordi du er sta.
CHIMPEN REAGERER PÅ STRESS OG PRESS
Stress kan være fysisk, slik som at du har blitt dehydrert, og kroppen reagerer ved å gjøre deg ukomfortabel og tørst. Men stress kan også være psykologisk. Ikke bare reager på stress, men håndter det på en konstruktiv måte.
Din chimp vil alltid reagere på stresset først. Fordi all «input» må gå til chimpen for «screening»/gjennomgang. Under stress vil din chimp gå til «fight», «flight» elle «freeze»-mode, avhengig av hva den tenker er best.
Stress/press gjør at chimpen din går til handling. Med tidspress, som er en form for stress, begynner chimpen å jobbe hardere. Konkurranser er også en form for stress, og kan få chimpen til å bli besatt av å vinne eller å imponere andre.
Hver gang vi blir stresset, reagerer vi emosjonelt. Altså da våkner chimpen opp, og gjør noe.
Ønsker du å lese mer om dette konseptet, da kan du finne “CHIMP PARADOX” i kategori-feltet.
