Når vi ser enkelte personer, så kan det være lett å tenke: “Hva er det som gjør disse menneskene så utrolig suksessfulle?” Svaret er at: “De har løftet sin egen standard.” Å løfte standarden sin er det eneste som skaper varig forandring. Du kan begynne å trene, du kan gå ned i vekt eller slutte å røyke, men etter en tid vil du går tilbake til der du startet, med mindre du hever standarden din. 

Hva vil dette si? Det vil si at du må skifte dine “burde” over til “må” (“should” over til “must”). Problemet er at folk ikke skrur sine “should” over til “must”, og da blir det ikke varige forandringer. Du når alle dine “MUST” men du når ikke dine “SHOULD”. Jeg burde gå ned i vekt, jeg burde slutte å røyke, jeg burde begynne å trene. Du klarer det i starten når du har nok motivasjon og du føler for det, men så kommer de negative følelsene snikende, og du klarer ikke å overvinne dem, og du er tilbake der du startet. Når noe er et “MUST” for deg – da finner du en vei – selv om veien ikke finnes enda. Et “MUST” er din STANDARD.

Vi oppnår ikke våre mål, men vi klarer alle våre “MUST”. Dine “MUST” viser seg i dine vaner. Når noe blir et “MUST” for deg, vil disse forandre dine vaner. Når du MÅ noe, finner du hva du trenger etterpå. Dersom noen hadde trøkt en pistol i ansiktet ditt, og sagt: “Enten så skaffer du meg 500 000 kr til neste uke, ellers så skyter jeg deg.” Da hadde du skaffet de 500 000 kronene. Da hadde det blitt et “MUST” for deg. Og du hadde funnet en vei. På samme måte er det med deg og din økonomi. Du tjener ikke mer penger før dette blir et “MUST” for deg. Akkurat nå, har du den inntekten som er ditt “MUST”. Er du misfornøyd med lønnen din, så ligger nøkkelen hos deg, ikke hos arbeidsgiveren din.

Så den eneste måten å forandre livet ditt på lang sikt, er ved å forandre hva som er et “MUST” for deg. Mange av oss forandrer sin standard ut ifra omgivelsene sine. Hvem du bruker tid sammen med, har en tendens til å forme den personen du blir. Du vil det kanskje ikke selv, men underbevisst forandres din standard til å passe inn i det miljøet du omgåes. Den du bruker tid med – er den du blir. Når du spiller mot folk som er bedre enn deg, blir du og dine ferdigheter bedre. Når du spiller mot folk du er bedre enn – blir du og dine ferdigheter sakte men sikkert dårligere. 

Du har kanskje hørt eksempelet med frosken i vannet. Dersom du slipper en frosk ned i en kasserolle med varmt vann, vil den hoppe ut av igjen. Men dersom du slipper frosken ned i kaldt vann, og gradvis varmer opp dette vannet, vil den forbli i kasserollen og kokes til døde. Slik er det også med oss mennesker. Over tid blir vi slipt av omstendighetene rundt livene våre. Er du ikke oppmerksom, kan en skjerpet deg, fort bli en sløv utgave av samme person. Og likevel sier vi: “Jammen, skal liksom jeg forandre meg? Er ikke jeg god nok akkurat slik jeg er da?”

Det finnes ingenting som heter at du er slik eller slik. Du er ikke 100% deg. Det kommer du aldri til å bli. Det er livet og dets omstendigheter som bestemmer hvem du er idag, eller hvem du kunne ha vært. Det er ingen skam å forandre seg, iallefall ikke det bedre. Selv var jeg en som ikke likte å hverken lese eller skrive. Jeg var ikke noe glad i skole og slikt. I år skal jeg studere 1000 timer – på fritiden. (Dette sier jeg ikke for å imponere, men jeg håper at du kan tenke det samme. At klarer han – klarer jeg. Jeg jobber på et lager, det finnes ingen grunn for at ikke du skal kunne gjøre det samme som meg.) Og jeg tjener ikke en krone på det. Ikke er jeg garantert at jeg noen gang kommer til å tjene en krone på det heller. Livet er en reise. Og det finnes ingen garantier. Dersom det er slik at du bare gjør noe arbeid. fordi at du er lovet en belønning, da kan jeg garantere deg en ting, og det er at dette er også den eneste belønningen du får. Du skaper ikke et vakuum rundt deg selv, som på et senere tidspunkt vil tiltrekke verdier inn i livet ditt. Livet dreier seg om å gi – ikke om å få eller kreve.