Jeg opplevde å sitte på et møte her om dagen. Jeg var med i en valgkomite, og vi diskuterte hvem vi skulle velge inn som revisor. En på møtet spøkte, og sa: “Enn du da, Johannes, du kan jo litt økonomi. Er ikke dette oppgaven for deg?” Jeg hørte noen sitte å flire ved siden av meg, akkurat som at de ikke trodde på meg.
Jeg tenkte noen stille tanker for meg selv: “Skal jeg melde min interesse for oppgaven? Jeg kan jo lære meg å føre et regnskap. Gir jeg det litt fokus, kan jeg få dette til.” Men så hørte jeg en annen stemme inne i hodet mitt: “Du kan jo ikke dette her. Det er mye bedre folk på arbeidsplassen enn deg. Og du kan jo ikke revisjon. De trenger noen flinke folk til denne oppgaven.” Da merket jeg en usikkerhet. “Det er ikke sikkert jeg får dette til. Det er best jeg lar være.” Og så trakk jeg meg fra å stå på valg for denne oppgaven. Eller for å si det som det var. Jeg lot være å melde min interesse. Det var min “story” eller min fortelling som det heter på norsk. Det er dette jeg forteller meg selv: “Jeg klarer jo ikke dette. Jeg er ikke noe flink. De andre er bedre enn meg. Jeg er treg til å lære.”
Er det ikke slik vi gjør de fleste av oss, alt for ofte. Vi forteller oss selv at vi ikke kan. Det er ikke vår greie. Vi er ikke en av de virkelig gode. Og så lar vi være å prøve. Vi aksepterer middelmådighet, og så tror vi at det er vi som ikke er gode nok eller har ressursene og talentet. Du opplever den suksessen som du innerst inne mener du fortjener. Om det er å bli profesjonell idrettsutøver, lagermedarbeider, bussjåfør eller vaskehjelp på Prix. Det er du selv som bestemmer utfallet av livet ditt, selv om mange nok er uenig i akkurat dette. Mange mener og tror at livet er urettferdig og at livet skjer mot dem. Men ofte er dette frykt og usikkerhet, som de lar seg styre av.
Hva sier denne indre “story`en” din om og til deg? Har både “din indre stemme” og “dine tanker” ubegrenset tro på deg? Eller merker du litt sånn som med meg, at du ofte tror at andre er mer skikket for oppgavene som ramler over din vei?
Det er hva du forteller til deg selv, og humøret ditt, som bestemmer 80% av din suksess i livet. Er det ikke på tide å gjøre noe med dette?
#story #fortelling #tanker #tro #selvtillit #selvfølelse #personligutvikling #suksess
Hadde vært noe å ta en slik oppgave på strak arm og si som Pippi: “Det har jeg aldri prøvd før, så det klarer jeg helt sikkert.”
Ingen er utlært. Man må jo bare prøve seg fram om det finnes en interesse. Jeg skjønner usikkerheten din, og hadde nok gjort det samme som deg i en slik situasjon. Den indre stemmen er nok styggen på ryggen. Men i et alternativt liv hadde jeg påtatt meg oppgaven og gitt det et forsøk. Om det ikke hadde fungert, så er det ikke verre enn at det faktisk ikke hadde fungert. Men så har man den livserfaringen og kan gå videre til en ny ukjent men spennende ting.
Det handler også om å sterke selvfølelsen sin, og det begynner selvsagt med deg. På en arbeidsplass for eksempel, så kan man tenke at kollegaene vil se rart på deg eller tenke sitt om deg ang dine prestasjoner. Om det er sant eller ikke handler om din selvfølelse. Er den lav så har verden en tendens til å virke skremmende, stygg og utrygg. Alle blir fiendtlig, hvor du er din aller værste. Slik er det med oss alle.
Men åkei. Siden du spør om det er på tide å gjøre noe med dette, hva tenker du selv om det?
Raconteur: Eg oppfattet disse negative tankene, og det er nok det eg er mest fornøyd med. Har aldri egentlig lagt merke til at de er der. Tror det er mange som ikkje vet om at det er disse negative og utrygge tankene, som er skyld i deres mangel på suksess. Når du først har fanget disse tankene, da har du gått et nytt steg i livet fordi når har du oppdaget denne lille “sabotøren”. Den vil ikkje ha samme makt over deg.
Eller så gjør det meg ingenting at eg ikkje tok oppgaven. Men hadde eg fått samme mulighet igjen, hadde eg nok tatt den.
Takk for et lang og god kommentar. Enn du? Har du en liten sabotør i tankene dine?