Tenk deg et barometer, som går fra 0 til 100. 0 – er at du ikke kan det. At du aldri har gjort det før. 100 – da er du en ekspert på området. 

Alle starter vi på 0, når vi prøver på noe nytt. Det at du starter på 0, har liten betydning for hvor god du kan bli i framtiden. Det betyr bare at du ikke har forsøkt dette før, og derfor ikke kan noe om emnet enda.

 

 

Jeg selv bestemte meg for å begynne å male med spray, i en alder av 25 år. Da hadde jeg aldri tatt i en sprayboks før. Men jeg brant av interesse for å lære meg dette. Spraybilder var de stiligste bildene synes jeg. Og brukte mye av fritiden min, til å male og se på videoer, og forsøkte hele tiden å lære av feilene jeg gjorde.

 

Hver gang jeg hadde malt et bilde, gikk jeg på You-Tube, for å finne ut hvordan jeg kunne gjøre det bedre neste gang. Målet var å lære av de aller beste, heller enn å prøve ut ting på egen hånd. 

 

Jeg ble ganske ok, på dette området, om jeg skal si det selv. Og fikk mange bestillinger. Men etterhvert forsvant denne interessen, og det var ikke lenger gøy å holde på med det. Så da sluttet jeg.

Jeg ble aldri noen ekspert på sprayart. Den muligheten forsvant da min brennende entusiasme ikke lenger  var tilstede.

 

 

Et typisk eksempel er når man starter i en ny jobb. Da er det ikke sikkert man kan noe om den nye jobben man skal utføre. Da starter man typisk på 0. Alt må læres fra fra bunnen av. Og det hjelper ikke på læringskurven om du forventer at du burde kunne det med en gang. Bare aksepter det. Du er en “novice”, og du kommer til å være det, en stund framover. Men vær en skikkelig god «novice». En som ikke forventer for mye av seg selv, men likevel er interessert i hvordan du kan gjøre ting bedre og annerledes.

 

Jeg setter 50%, på skalaen – som grense for at du kan noe. Og 75%, som grensen for å betrakte seg som god.

Gjør du noe nok ganger, vil du lære det. Og fortsetter du å gjøre noe på daglig basis over lang tid, vil du til slutt bli god.

 

MEN OFTE STOPPER DET HER

Men ikke alle kommer over dette nivået – god. Ikke alle blir eksperter. De fleste stopper opp, når de har nådd nivået hvor de mestrer faget. Dette er fordi hjernen vår begynner å automatisere ting, når den kan noe. Og når noe er automatisert, vil hjernen gå i sparemodus, og den slutter å utvikle seg.

Det skjer med de fleste, på de fleste områder i livet. Du må være personlig interessert i å utvikle deg, dersom du skal nå videre fra dette nivået.

Uansett hvor mange år du holder på med det samme, vil du bare bli raskere og mer effektiv til å oppnå det samme resultatet. Det er som om hjernen din er slått av. Og på en måte, er det akkurat det den er. Bevisstheten er slått av. Og det er gjennom din bevissthet, at du kan lære og utvikle deg.

 

HVORDAN KOMME SEG VIDERE?

Du trenger en viktig grunn, til hvorfor du skal utvikle deg til å bli en av de store. Du må finne noe å strekke deg etter. Du må sette deg mål, noe som holder bevisstheten din aktiv, slik at du hele tiden er interessert i å gjøre ting bedre, mer effektivt, raskere, mer nøyaktig. Da vil du litt og litt utvikle deg til å bedre hver dag.

 

Det handler fortsatt om timer, uker og år. Det er jo forsket på feltet – “hvordan bli en ekspert”. Og de har funnet at alle virkelig eksperter, må trene minst 10 000 timer, før de når de øverste sjiktet. 

 

Men det holder ikke å bare trene og øve. Du må være personlig interessert, ha mål og delmål å jage etter, og en drøm du ønsker å oppnå. Først da trer du ut av hjernens “automatiserte” jerngrep, som den har over de fleste andre. Og du går over i mulighetenes land. Hvor du har muligheter til å bli en av de store, innenfor akkurat ditt område.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#hjernen #nybegynner #ekspert #autopilot #bevissthet

Jeg leser for tiden en bok som heter “Følelsen av forskjell”, skrevet av Keith Paine. Inspirert av boken, skriver jeg denne artikkelen. Her var det mye bra, og dette er en bok jeg anbefaler, for de som ønsker mer kunnskap om hjernen. Ikke alle punktene kommer fra boken. Liker du artikkelen, del den gjerne med andre. 

 

 

– Hjernen reagerer når noen sier noe negativt om deg.

De fleste står lang tid foran speilet hver morgen, for å fikse håret og sminke seg. Dette er fordi, de ønsker at andre mennesker skal synes godt om dem. Men om noen skulle komme til å si noe negativt om deg, eller snakke stygt bak din rygg, vil dette føles som et fysisk overgrep. Hjernen vil oppleve dette på samme måte, som når noen kommer bort og slår deg. Din sosiale status har fått seg et slag. Og sosial status, er noe av det aller viktigste, sett fra hjernen din sitt perspektiv. For når din sosiale status, reduseres, tror hjernen at dine framtidsmuligheter blir dårligere. 

 

 

– Å stå på stedet hvil, føles som å sakke akter ut – når de rundt deg beveger seg framover.

 

 

– Det er følelsen som teller.

Følelsen av fattigdom, gjør akkurat det samme med deg, som virkelig fattigdom. Om du føler deg fattig, men fra et objektivt synspunkt, egentlig ikke er det, vil du likevel oppleve alle de negative problemene som fattige mennesker står overfor. Dårlig helse, stress og bekymringer.

Hvis du selv plasserer deg langt nede på status-stigen, har du større sannsynlighet for å bli utsatt for depresjoner, angst og kroniske sykdommer. Jo lavere trinn du velger deg, desto større sannsynlighet er det for at du tar dårlige avgjørelser i livet.

 

– Vi mennesker er svært tilpasningsdyktige.

Når du får en stor lønnsøkning, vil du sannsynligvis bli svært lykkelig, en liten periode. Men det tar ikke lang tid, før du har vent deg til den, og begynner å sammenligne deg med folk som har høyere status. 

Forskning har funnet ut at det er flere lykkelige mennesker på de nederste status og lønns-trinnene, enn på de aller høyeste. Dette er fordi at man vanligvis sammenligner seg med dem som befinner seg på samme trinn av stigen.

Er du tigger, vil du ikke sammenligne deg med millionærer, men med andre tiggere. Og når du ser deg selv som en mer suksessfull person, enn kollegaen du sammenligner deg med, vil du føle godt om deg selv. På samme måte vil de på de høyeste trinnene, sammenligne seg med andre mennesker på det høyeste trinnet. Og når du sammenligner deg med de beste av de beste, da er det fort gjort å falle gjennom.

 

 

– Vi blir opprørte når vi kommer dårlig ut av en avtale.

I et lite eksperiment, ble noen barn bedt om å være med å rydde bort noen klosser. Som belønning skulle de få noen klistremerker. Eksperimentet ble utført, med to barn om gangen. Når det andre barnet fikk flere klistremerker, enn sin partner, ble barnet som kom dårligst ut, opprørt. Det ser ut som om vi har en medfødt rettferdighets-sans.

Det er ikke hvor mye vi får, som betyr noe, men om det oppleves som rettferdig.

 

 

– Er du for eller i mot ulikhet? Det kommer vel an på…

Hvis du spør folk om de mener der er for stor ulikhet, eller ikke, vil svaret være påvirker av hvordan de selv er stilt.

Folk som sliter, vil mene ulikheten er for stor, men for dem som har dratt fordeler og nytte av det gjeldende system, er sannsynligvis ikke enig.

De sterkeste, smarteste og mest konkurransedyktige, ønsker ulikhet velkommen. Men de med dårlige utsikter, ønsker en mer jevn fordeling.

 

 

– Hvordan kan man vite når man er mett? Har vi en kalorimåler, innebygd i hjernen?  

Det er ikke hvor mye mat du spiser, som avgjør hvor mett man føler seg, men hvor mye av helheten man har spist.

Det er derfor vi på en fin restaurant, kan føle oss mette, etter å ha spist mye mindre, enn vil spist på et annet spisested.

 

 

– Forskjellen mellom “fattige” og “rike”.

I en studie, ble “rike” og “fattige” studenter satt i grupper på to og to. Oppgaven gikk ut på at de skulle sitte og snakke med hverandre i ett minutt. Studentene visste ikke hva forskningen gikk ut på, slik at de skulle oppføre seg så naturlig som mulig.

Forskerne fant at det så ut som at «rike» personer, brydde seg mindre, og var mer uinteresserte i samtalen, enn sine «fattige» samtalepartnere.

Forskerne så på dette, som at rike personer har mindre som står på spill, og de føler seg sikrere og er trygge på seg selv. Mens de fattige derimot, var mer engasjerte, de gestikulerte med armene og de lo. Det var som om de jobbet hardt for å bli likt og akseptert.

 

 

– Når du tenker på en person, vil tanken styre din prestasjon.

Dersom du tenker på en person, som er deg overlegen på et område – vil du ha en tendens til å få dårligere tanker om deg selv på dette område.

Motsatt er det om du tenker på noen som du selv, føler du er bedre enn, på et område. Da vil du ha en tendens til å få gode/høye tanker om deg selv på området.

Dette skjer på det underbevisste plan. Ikke nødvendigvis overlagt fra din side.

 

 

– Selv kortvarig følelse av fattigdom eller rikdom, kan gjøre folk mer eller mindre korttenkte.

Husk at følelsen av rikdom og fattigdom, er en følelse, og blir gjort på et personlig plan. Det er ikke de reelle verdiene som avgjør dette.

Når man får folk til å føle seg fattige, vil de bli nærsynte, og de rasker til seg alt de kan. Som oftest uten å tenke på framtidige konsekvenser. Men når man får dem til å føle seg rike, vil de fleste få et mer langsiktig perspektiv på ting. De begynner å tenke og gjøre ting, med hensyn til framtiden.

 

 

– Følelsen av å miste en verdifull mulighet.

Hjernen vår er ekstra sensitiv, for alt den anser som begrenset. Når du har satt en frist på et eller annet, begynner hjernen vår å reagere. Den er redd for å miste noe verdifullt.

Har du for eksempel opplevd å få et tilbud, med tidsbegrensning? Har du oppdaget at du da begynner å bli mer usikker. Du hadde egentlig tenkt å takke nei, men siden det er satt en tidsgrense, så begynner du å bli usikker. Du har jo ikke lyst å gå glipp av noe. Hva dersom det viser seg å være et veldig godt kjøp?

Det er akkurat som at hjernen plutselig har lyst på noe, bare fordi du er redd for å miste noe. Og du vet at når tiden er ute, er det for sent å ombestemme seg. Du føler du bare må ha det, sånn for sikker hets skyld.

 

Likte du artikkelen? Da vil du kanskje like:

HJERNESMART på Facebook

 

#følelser #hjernen #mindset #fattigdom #rikdom #menneskekunnskap

Vi har alle forskjellige måter, for hvordan vi  ser på oss selv. Vi identifiserer oss med noe eller noen. Enten ser vi oss som noen med stor framtid, en som har planer klare for livet. Eller som en som trenger hjelp, selv for det å overleve. Identitet er noe som styrer hva vi gjør.

 

 

Er du en som alltid forsøker å strekke deg litt lenger? Eller er du en som enkelt gir opp, med en gang noe føles tungt og slitsomt? Begge disse motpolene blir fort til vaner. Og dette sliper synet på livet, og på framtiden. Når jeg sier sliper, så indikerer jeg at dette er ting som skjer sakte, ofte uten at man merker det. Og det er slik forandring ofte skjer.

 

Identitet er som en termostat. Når en termostat er satt til en spesifikk temperatur, vil det alltid være tilnærmet den samme temperaturen i rommet, uansett hvor varmt eller kaldt det er andre steder.

 

Slik er det også med din identitet. Du vil gjøre akkurat det du aksepterer av deg selv. Ikke mer og ikke mindre. Legg merke til at jeg skreiv “aksepterer” og ikke “ønsker”. Livet ditt er ikke slik du ønsker, men slik du aksepterer at det er, med minste aksept som grense. Ikke maksimum. Du tjener akkurat så godt som du aksepterer. Ikke mer – ikke mindre. 

 

Er du misfornøyd med livet ditt, er dette fordi at du har satt din “temperatur” for lavt. Men ingenting i livet ditt vil forandre seg, før du selv endrer på denne termostaten. Termostaten, er altså dette “minste akseptable nivå”. “Termostaten” din vil videre forandre din adferd, og sørge for at du gjør det som trengs å gjøre i livet ditt, for å holde deg like over denne leve-standarden.

 

 

Du har kanskje hørt at du er et gjennomsnitt ut av dine 5 nærmeste venner. Og at du blir som de menneskene du henger oftest med.

 

Dersom vi setter dette inn i konseptet med denne termostaten, så vil de menneskene du bruker mest tid med, være de som sliper din adferd, og skrur opp og ned på “termostaten” din. Fordi dersom alle dine venner, har mye høyere standard i livet sitt, enn det du har, vil du ikke føle deg vel, når du er med disse menneskene. Da vil du enten finne noen andre å henge med, eller du vil endre på din “termostat”, som igjen vil endre din adferd. Og slik vil disse vennene, sørge for at du hever din levestandard. De vil sørge for at du endrer deg i positiv retning, slik at du kan holde tritt med dem.

 

På samme måte vil det være med venner som har mye lavere standard enn deg. Du vil ikke trives lenge i deres nærvær. Samtidig vil de trekke deg ned på sitt nivå. Gjerne uten at du er klar over det selv. Men det blir ikke naturlig for deg, å holde en høy standard, når du hver dag bruker tiden din med mennesker som har en mye lavere standard enn deg. Dette har med termostaten å gjøre. Disse menneskene med mye lavere levestandard enn deg, vil hele tiden skru og endre på termostaten din.

 

Så enkelt forklart: Din termostat blir endret – ut fra hvem du er med.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#levestandard #status #termostaten #temperatur #dublirsomdeduermed #5nærmestevenner

Først må vi innse og akseptere hjernens natur. Den er skapt for å hjelpe deg å overleve. Ikke for å lykkes med drømmene dine.

 

Det vil si:

• Forsvare deg, ved å angripe det den ser på som en trussel mot deg. (Krangling med andre.)
• Skaffe deg mat, drikke og tak over hodet (jobbe og skrape sammen penger så du får mat og husly.)
• Sørge for at genene dine lever videre. (Skaffe deg en ektemann/kone, så du kan få barn og barnebarn.)

 

Når dette er utført, går den i sparemodus. Altså da blir den lat. Men den er ikke lat, den trenger bare ikke å være så aktiv lenger. Den sparer på energien, til noe viktig dukker opp. Og hva er vel en bedre måte å spare energi på, enn å legge seg i sofaen og se på TV?

 

Når du opplever motvillighet mot å gjøre en masse oppgaver, som stengt tatt ikke er nødvendig. (Du dør jo ikke av å bo i et rotete hus.) Er dette hjernen din, som forteller deg at livet ditt er under kontroll. Og hjernen går nå i sparemodus.

 

Det første du må gjøre, om du virkelig ønsker endring i livet, er å sjokke den. Ja, du hører riktig. Hjernen din har akseptert det livet du lever nå, og den kan helt fint leve i den virkeligheten. Og da begynner den å motarbeide deg, på alle mulige områder.

 

Tenker du å jogge, vil den motarbeide deg her. Prøver å rydde huset, vil den forsøke å hindre deg. Vil du begynne å spare penger, lurer den på hvorfor? Alt fungerer jo som det skal.

 

Det eneste som hjelper er å vekke den opp, med et sjokk. Du må få hjernen din til å innse at det livet du lever nå, ikke er akseptabelt i det hele tatt, og at framtiden din kommer til å klappe sammen. Du må få den til å innse at dette livet er det samme som døden.

 

Og visst du ikke synes at det livet du lever nå, er fullstendig uakseptabelt. Og må opphøre med det samme, har du ikke sjanse til å forandre deg.

 

 

Alt hjernen gjør, handler om liv og død. Alt mellom dette, aksepterer den som helt ok, og da ser den ikke grunnen til å forandre på noe.

 

Altså du må skape en følelse av død og elendighet – eller å jakte på den ultimate frihet. Først da vekkes hjernen din til live. Den ønsker å unngå døden, og den blir motivert av et liv, som er hinsides mye bedre enn det du har nå.

 

Hvis du tenker å begynne å jogge, fordi da får du litt bedre form, eller å begynne å studere, fordi da øker du mulighetene dine i livet. Da har du misforstått noe her. Hjernen ønsker seg drømmelivet. Frihet og drømmetilværelse, pluss å unngå døden. Ikke noe midt i mellom.

 

Dersom du ikke tror på et liv i tråd med dine villeste drømmer, da vekkes den ikke opp.

 

 

Sitat fra Tony Robbins: Det er tre ting du må tro på, for å vekke motivasjonen din:

• Du må tro at det finnes en skatt der ute.
• Du må tro at det er mulig å finne denne skatten.
• Du må tro at DU kommer til å finne skatten.

 

Problemet til de fleste er at de ikke tror at det er mulig å finne friheten de ønsker seg. “Det går liksom ikke an for meg, å slutte i jobben min, for å begynne å leve av hobbyen min.” Og når du ikke klarer å vekke troen på at dette er mulig, vil ikke hjernen din våkne. Den forblir i ro, og du forblir “lat”. Å leve av hobbyen sin, er jo ikke det samme som å slutte å jobbe. Du bare jobber med noe annet, enn å sitte kassen på Extra, jobbe på lager, kjøre Taxi eller jobbe på kontor.

 

 

Når du har vekket hjernen din opp, må du ha en plan. En fornuftig tanke er, å tenke seg at livet er som en bil. En bil går fra 0 til 100 km i timen, etter stigende rekkefølge. Du må nå 20 km i timen, før bilen passere 40. Og du må opp i 60, før du kommer opp i 80. Osv.

 

På samme måte er det med hjernen og livet ditt. Du kan ikke dra igang, å lese en bok i uken, dersom du ikke har lest en bok på flere år. Du må gå fram med liten progresjon. Du må lære hjernen til å gjøre litt hver dag, og sakte men sikkert trene den opp til å gjøre litt mer, for hver uke.

 

Men hovedsaklig må du ha en plan i bunnen. Du må ha en god grunn for alt du gjør. Når hjernen begynner stille spørsmål til hvorfor du holder på med noe, og du ikke kan svare for deg, slår den seg av, og blir lat. (Hjernen din snakker til deg i tanker og følelser.)

 

Å være lat, er hjernen sin standard innstilling. Det betyr bare at livet ditt er helt ok, slik det er nå. Hjernen har slått seg til ro. Det er liksom unødvendig å stresse, når den ikke tror på et helt annet liv.

 

Sagt med enkle ord. Dersom du ikke hater livet ditt over alt på jord, er forandring til det bedre, fryktelig vanskelig.

 

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

(Når du liker denne siden – er du med i trekningen av fine premier.)

#latskap #produktivitet #framtid #håp #tro #innsats #plan #hjernen 

De fleste har slitt med selvtillit, og opplevd tider hvor ting ikke fungerer. Dersom dette pågår over litt tid, konkluderer de med at de er dårlige. Og da blir ofte problemet at de prøver å unngå situasjoner hvor de kan bli involvert i spillet.

 

 

Men på samme måte som at man kan miste selvtillit, er det også noe som heter flytsonen. Og de fleste har sannsynligvis opplevd dette også. At absolutt alt går deres vei. Og det merkelige her er at de gangene når alt fungerer, da har du en følelse og et håp om at ballen alltid havner hos deg.

 

Altså her er greien:

• Når du sliter med selvtillit, og ingenting fungerer, da ønsker å unngå ballen.
• Men når alt fungerer, og du er i flytsonen, da rope du etter den, og du vet at dersom ballen havner hos deg, er det bra for laget.

Så det er ikke du som er blitt god eller dårlig. Det handler om tanker og tankegang.

 

Når en spiller har vært dårlig over lenger tid, har folk (også spilleren selv) en tendens til å konkludere med at han/hun er dårlig. Og motsatt når du har vært god over lenger tid, har andre (også spilleren selv) en tendens til å mene at han/hun er god.

 

Jeg mener at har du noen gang vært god på bane før, da er du en god spiller. Det er ikke de dårlige periodene som skal styre karrieren din, men de gode.

 

Her er noe du kan prøve på:

Hver gang du skal til å motta ballen, om det er en vanlig pasning, en corner eller et innkast, så skal du stille deg selv følgende spørsmål: “På en skala fra 1 til 10, hvor mye ønsker jeg å få ballen?”

Dersom svaret ditt er mindre enn 9 eller 10, er det ikke du som er dårlig, men du har for dårlig selvtillit. Du spiller bare godt når du virkelig tror på deg selv.

 

Dette spørsmålet skal du stille deg selv, HELE TIDEN – ALLTID!

«På en skala fra 1 til 10, hvor mye ønsker jeg å få ballen?»

 

Og så kan du etter hver trening eller kamp måle deg selv, ikke etter hvordan du spilte, men etter hvordan du følte deg på banen, fra minutt til minutt.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#fotball #handball #basket #mentaltrening #hjernen #mindset #tankegang #selvtillit #flytsonen 

Når du forventer å få, det du har fått før – vil tankene og følelsene dine gjøre slik, at du nettopp får dette. Og du vil fortsette å leve i fortiden.

 

 

Men dersom du tenker at du lever i en oppløftet drømmeverden, vil tankene og følelsene dine også være i denne oppløftede, men tenkte tilværelsen. Du vil begynne å forandre din opplevelse av livet, og oppnår av den grunn bedre resultater.

 

Mennesker som ikke har denne evnen, til å tenke og forstille seg et bedre liv og en bedre framtid, vil dermed ikke kunne forbedre livet sitt. Dine nåværende tanker og følelser, vil holde deg tilbake, og forhindre den framtiden du ønsker deg. Skal du endre livet ditt, må du først endre tankene dine, slik at de kan endre følelsene dine – som igjen vil styre opplevelsen din, av hvordan du føler at dagen idag er.

 

Det er hvordan du føler at dagen din er, som er avgjørende for hvordan du føler at livet ditt går.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#livet #framtiden #følelser #tanker #drømmer #fantasi

Det er ikke vanskelig å gjøre oppgaver, når man er motivert til å gjøre dem. Det vanskelige er å gjøre oppgavene, man ikke er motivert til.

Det er enkelt å se livet slik som det er. Men det er vanskeligere å se for seg et liv, som er mye bedre, enn livet er, på det nåværende tidspunkt.

 

 

Alle mennesker som bygger noe for framtiden, må ha denne egenskapen. Det å kunne se for seg et mye bedre liv, der framme. Og dette kommer ikke av seg selv. Det å unnskylde seg med at livet er så hardt og vanskelig akkurat nå, så jeg kan ikke begynne å jobbe med det idag. Jeg orker ikke å begynne å trene idag. Jeg kan ikke begynne å studere nå. Livet mitt er så vanskelig. Jeg er nødt å gjøre noe gøy for å slippe å tenke på det.

 

Dette er det vanlige svaret man ofte kommer med. Og det er helt naturlig. Man kommer med de svarene, som samsvarer med følelsene man har i nuet. Og da er det ikke logisk å gjøre oppgaver, som er i en helt annen liga, enn der man hører til pr dags dato.

 

Men for å sitere Arnold Schwarzenegger, da han ble spurt om hvordan han oppnådde sine resultater: «Det jeg gjør, er at jeg skaper et bilde i mitt indre, om hvordan jeg ønsker å være. Og så lever jeg i det bildet.»

 

 

Dette sitatet sier mye om hva som er nøkkelen til en bedre framtid. Og det er å drømme seg bort til en helt annen virkelighet, enn den man har idag. Du må se for deg et liv hvor du har oppnådd drømmen din. Så finner du ut hvordan det er å vedlikeholde et slikt liv, og hva som kreves av deg for å holde deg blant de beste på dette feltet. Og så begynner du å leve akkurat som om dette var det vanlige livet ditt.

 

Ikke la følelsene dine diktere hva du gjør, fra dag til dag. Men bestem deg for å handle ut fra en annen virkelighet. Den virkeligheten du drømmer om.

 

Personligutvikling.blogg.no på Facebook

#drøm #motivasjon #visjon #plan #prosjekt #arnold #schwarzenegger #framtid

I de fleste selvutviklingsbøker sies det at bevisstheten vår bare styrer 5%. Da betyr det at underbevisstheten vår styrer de 95%. Det er med andre ord i underbevisstheten vår at kraften ligger. Men hvor ofte hører du noen snakke om dette? Hvor ofte har du hatt lærere som underviser om underbevisstheten på tavlen i et klasserom?

 

 

Det å ikke vite noe om underbevisstheten blir litt som å bruke en bil, uten å lære deg å kjøre den. Du regner med å bruke bilen suksessfullt ved å dytte eller dra den med deg. “Jeg kan spare både tid og penger dersom jeg finner ut av bilen min selv.”

 

Nei. Du kommer ikke til å kunne kjøre bil, uten å lære det av andre. Og det gjør du heller ikke med underbevisstheten din. Slik er det også når du regner med at du skal klare å lykkes i livet , ved å gjøre det som til enhver tid føles riktig.

 

Det vil si, gjøre som alle andre. Bruke fritiden din til å se på TV, spille data, få deg en vanlig jobb og tjene litt penger, og gjøre det som er politisk korrekt i forhold til venner og samfunnet ellers. Det funker ikke sånn. Du kommer ingen vei, med denne strategien. Dette fører deg ikke til suksess, men til middelmådighet. Og et middelmådig liv er ikke et godt liv.  

 

De 5 % som du selv kan styre, bør brukes til å legge planer for hvordan du kan bruke de 95%. Du ønsker vel at livet skal ha en retning og gi deg mening? Det eneste som er sikkert er at å bli suksessfull i noe som helst, tar masse tid og innsats. Og tid det er noe vi alle har. Du har faktisk like mange timer i døgnet som alle andre. Det finnes altså ingen unnskyldning på akkurat dette området.

 

 

Det viktigste tror jeg, er å finne ut hvordan man motiverer seg selv til innsats. Hvordan du skal overbevise din underbevissthet til å gjøre deg motivert? Det er nemlig den som er motoren din. Det er her kraften din ligger. Får du ikke start på den, må du dytte den med deg resten av livet. Og det er ikke enkelt. Og det fører deg ikke nærmere drømmelivet heller.

 

Når din underbevissthet jobber for å gjøre deg suksessfull, da er du på riktig vei. Men dersom den jobber imot deg, da spiller det nesten ingen rolle hva du gjør. Da blir livet slitsomt uansett hva du holder på med.

#motor #motivasjon #bevissthet #underbevissthet #ubevisst #bevisst #bil

For meg er det litt som at året starter i dag. Hele januar ble en svært uproduktiv måned for meg. Jeg klarte ikke å dra meg opp av sofaen. (Men det at jeg kjøpte meg nytt TV rett etter nyttår har nok ikke hjulpet på. Utrolig hvor fort man legger seg til dårlige vaner.) Men nå skal jeg prøve å bli flinkere til å oppdatere bloggen min med nye innlegg.

 

I fjor satte jeg meg et mål om å lese 100 selvutviklingsbøker. Det klarte jeg å gjennomføre, noe som har ført til mer kunnskap, og derfor langt bedre grunnlag for å kunne skrive nye innlegg på denne bloggen.

 

 

VISJON – Det hele starter med en visjon. Det er ikke så mange som har dette. Men dette er kraftige saker for de som er heldige å besitte en. En visjon sikrer deg en retning med livet ditt. Du vet hva som er drømmen. Du vet hvor du er på vei. En visjon forteller deg ikke beskrivelser om hvordan du kommer dit. Men du vil ha en tanke bak det du gjør, og målene dine blir mer meningsfulle når du retter dem mot visjonen. Og motsatt, vil du merke det når et mål er feil i forhold til visjonen. Da vil du vinne på endre målet.

 

Visjonen er sterke enn alt annet. Tenk deg en visjon som solen. Den er høyt der oppe. Du rekker aldri helt opp til den, men den gir retning for livet ditt. Og den gir en utrolig drivkraft og motivasjon når du ser mot den. Den gir deg en helt ny mening med livet.

 

AMBISJON – Det er ambisjonen din som bestemmer hvor mye energi og innsats du kommer til å legge ned i arbeidet ditt. Det er også dette som styrer de fleste sine skoleprestasjoner. Har du lave ambisjoner for livet ditt, vil du heller ikke finne de store grunnene for den enorme innsatsen du trenger å legge ned på lekser og slikt. Dersom du har store planer for hva du har tenkt å bli, og hvilke karakterer du trenger, da er det mye enklere å motivere seg til å jobbe. Da vet du at du må kjøre på, for hvis ikke kan du vinke farvel til planene og drømmene dine. Og du ser etter løsninger heller enn problemer. Er det noe du ikke forstår henter du hjelp fra lærer eller andre, fordi du skjønner at dette må du lære.

 

Motsatt er det med elever som ikke ser poenget med skolen. De møter opp, men ikke for å lære. De gjør det fordi de må. Skolen kommer ikke til å bety så mye for livet deres, tenker de. De tror ikke på seg selv eller framtiden. Dessuten så går nok livet bra til slutt uansett. Det finnes jo alltid noe de kan gjøre. En helt annen tankegang, og et helt annet ambisjonsnivå

 

 

MOTIV – Du må ha en grunn for å gjøre det. Du trenger en drivkraft som antenner viljen din til å gjøre jobben. Jeg for eksempel, blir motivert av å kunne gi bort uventede gaver til andre. Jeg blir også påvirket når jeg ser at andre gjør dette. Husker en gang jeg gav bort en splitter ny PlayStation 3 til en kamerat av meg. Han slet med økonomien på den tiden, og hadde ikke råd til slike luksusgoder. Da jeg fikk feriepenger, gikk jeg og kjøpte 2 nye Playstation 3 og medfølgende GTA4. Og så inviterte jeg meg selv bort på pizza og spillkveld hos denne kameraten. Jeg lokket med at jeg hadde kjøpt meg PlayStation og GTA, og lurte på om vi kunne prøve dette spillet hos han. Han han måtte skaffe pizza.

 

Da jeg skulle gå for kvelden, spurte jeg han: “Du har vel ikke tilfeldigvis lyst til å låne maskinen en stund?” “Låne? Jeg kan vel ikke låne den, når du akkurat har kjøpt den?” kommenterte han. Jeg: “Jo, men jeg har en annen liggende i bilen. Du kan låne den.” Han: “Men hvor lenge da?” Jeg: “Nææ, noen år? 5, 10, til den er ødelagt eller du selger den? Det er egentlig opp til deg.” (Da begynte det å gå opp for han hva jeg akkurat hadde gjort. Og han virket motvillig til å akseptere det. At jeg akkurat hadde gitt han en spitter ny PlayStation3 og et spill. Men det er gøy å kunne gjøre slike ting for andre. Og dette er nok min viktigste drivkraft. Å kunne endre andre menneskers liv gjennom gavmildhet og godhet.)

 

STORE TANKER – i en lydbok jeg hørte for litt siden sa forfatteren: Dine resultater blir aldri større enn dine tanker er før du starter med prosjektet.” Det er derfor de som virkelig når langt med noe, tenker store tanker i fra begynnelsen av. Det er litt sånn at du må lage et skikkelig fundament, dersom du har tenkt å bygge noe stort som skal vare en stund. Det er en grunn for at store bygg starter med at bygningsarbederne begynner med å grave et gigantisk hull i bakken. Det underliggende må være solid nok til å tåle bygget som kommer oppå. Fundamentet er ikke synlig når bygget er ferdig, men uten det ville bygget kolapset.

 

Slik er det med tankene også. De er heller ikke synlig. Men de ligger i bunnen for alt du gjør med prosjektet etterpå. Under enhver stor bragd eller prestasjon, ligger det en tilsvarende tanke før prosjektet startet.

 

Er dine tanker store nok for det du ønsker å gjennomføre?

 

#tips #grunner #motivasjon #nyttår #muligheter #selvutvikling #personligutvikling #skole #suksess #visjon #ambisjon #motiv #drivkraft #tanker #storetanker #mål #målsetting #playstation

Det er din tro eller dine “underbevisste overbevisninger” som styrer livet ditt. Det er den som avgjør om du er/blir rik eller fattig, god eller dårlig i en idrett eller om du får superkarakterer på skolen. Det kan være vanskelig å skjønne dette, dersom loven jobber imot deg. Men det du tror om livet ditt, bestemmer hvem du kommer til å bli.

 

 

Jeg leste en bok her om dagen, av en som heter Tom Corley. Han brukte seg selv som eksempel på akkurat denne loven. Da Tom var ni år, hadde han en traumatisk opplevelse med faren sin. Faren var sint på Tom, og sa noe han sannsynligvis ikke mente, men som likevel ble sagt: “Du er så dum, at hadde ikke nakken holdt hodet ditt på plass, så hadde du glemt den et sted.” Denne kommentaren glemte aldri Tom. Han fikk seg ett støkk, og på grunn av den negative stemningen denne kommentaren skapte, festet den seg i tankene til Tom.

 

Når noe skaper sterke “positive” eller “negative” følelser hos deg, husker du opplevelsen i ettertid. Jo sterkere følelse som skapes, jo sterkere blir inntrykket, og jo bedre husker du opplevelsen i ettertid. Og jo lenger tid vil det går før du glemmer den. Merk deg dette, når du står midt oppe i en diskusjon med for eksempel et familiemedlem. Du kan skade noen, med en setning du bare ramset opp, selv om du egentlig ikke mente det i ettertid. Men dette gjelder også med positivt fortegn. Du kan endre ett liv, dersom du sier noe som skaper positive følelser hos den andre personen.

 

Men tilbake til historien. Tom fikk seg ett støkk. Han sier at han husker situasjonen detaljert flere tiår etter. “Den preget meg, og skapte en indre overbevisning om at jeg er dum. Jeg er stygg. Jeg sluttet å gjøre lekser. Sluttet å bry meg om skolen. Hvorfor gjøre lekser når jeg likevel ikke klarer å få en A?” Indre overbevisninger styrer slike ting. Hvor mye innsats og tid du skal gidde å legge ned. Den nye negative troen (indre overbevisningen) satte i gang nye vaner hos lille Tom. Og de vanene var med han i mange år.

 

 

En del år senere, da Tom var 15 år, var Tom et problembarn på skolen. Han var urolig og fulgte lite med. Men en ung kvinnelig lærer, som de fleste guttene i klassen til Tom likte svært godt, bad Tom om å bli værende i klasserommet når timen var over. Dette var ikke noen uvanlig hendelse. Tom satt ofte igjen etter timene. Han var ikke blitt noen mønsterelev. Men den samtalen læreren hadde med Tom denne dagen, skulle forandre hans liv for alltid.

 

Læreren: “Tom, jeg tror at du egentlig er en veldig smart gutt. Og at du faktisk forstår dette faget godt. Faktisk, så tror jeg at du kommer til å få topp karakteren på prøven vi skal ha nå i slutten av uken.” Akkurat disse ordene satte inntrykk i en liten gutt på 15 år. For da Tom kom kjem fra skolen denne dagen, satte han i gang å lese til prøven. Han hadde aldri lest så mye til en prøve noen gang, som han gjorde til akkurat denne prøven. Og for første gang var Tom godt forberedt.

 

Da læreren delte ut resultatene i ettertid, tok hun Tom fram foran hele klassen. “Tom har akkurat fått 99% rett på denne prøven, og hadde nest best besvarelse av alle sammen.” Tom følte seg stolt. Og opplevelsen med det gode resultatet, sammen med oppmerksomheten fra læreren gjorde sterkt inntrykk på denne bråkmakeren. Etter hendelsen fikk Tom helt ny tro på seg selv, og ble en meget bra student i ettertid. Han gikk aldri tilbake til gamle synder, men fikk bare gode karakterer fra den dagen. Han var ikke den idioten han trodde han var. Og han begynte å tro på seg selv.

 

 

Dersom du sier til deg selv at du er en mindre smart person, og tror på det, da vil hjernen din sørge for at det blir en realitet. Da vil den forme vaner som vil oppfylle din overbevisning. Men på samme måte vil hjernen din hjelpe deg til suksess, dersom du bestemmer deg for at du er en supersmart person. Da vil hjernen din finne en måte å tilrettelegge livet ditt, slik at du kommer til å få vaner som hjelper deg gjennom livet.

 

Dette er en sann historie fra barndommen til Tom Corley. Jeg fant den i boken: “Change Your Habits, Change Your Life.”

 

Jeg håper den var til inspirasjon. Jeg har selv en lignende historie fra mitt eget liv, men det blir litt for langt å skrive den i dag. Jeg var også en elev som ikke gjorde det særlig bra på videregående. Og har for eksempel ikke noen studiekompetanse, fordi jeg strøk på eksamen. Men jeg vet derfor at det er slik verden vår fungerer. Du er den personen du tror du er. Og er du ikke fornøyd med livet ditt – Ja, så gjør noe med det. Du må tro, at du er bedre, og bli det.  

 

 

Jeg har forresten fått meg Instagram-konto: For å følge meg er navnet mitt: @selvutvikling

Jeg følger alle som følger meg 🙂

 

#selvutvikling #tomcorley #tro #overbevisning #oppfatning #holdning #tanker #hjernen