Vår sosiale status og posisjon, forandrer seg hele tiden. Av og til blir vi oversett og nesten usynliggjort. Det neste øyeblikket kan det være du som er midtpunktet, blir vist tillit og lederansvar. Er du god til å finne fordeler med situasjonene du befinner deg i? Fokuserer du på å lete etter godene i enhver situasjon, eller lar du hjernen din selv bestemme?
Vi hater det, når vi ikke betyr noe. Men når du selv er den som leder an, kan du fort ende opp å mislike det også. Dersom du ikke bevisst bestemmer deg for å lete etter fordeler ved din sosiale status – både når du blir sett opp til, og når du har mindre betydning, vil hjernen sørge for at du finner noe negativt i alt. For vi mennesker har en tendens til å finne det negative i enhver situasjon. Hjernen vår er skapt slik. Den leter etter feil og mangler.
Jeg huske første gangen jeg hørte om dette prinsippet. Prinsippet om at vi selv kan bestemme å ikke la oss påvirke av hjernens søken etter sosial status. For hjernen vår ønsker alltid å være den mest betydningsfulle personen, og den vil hele tiden forsøke å finne ut hvor i status-hireakiet du befinner deg på det nåværende tidspunkt. Er du “lederen” eller er du “den som ikke betyr noe”? I hjernens virkelighet finnes det ingen likhet. Du er alltid “mer” eller “mindre” verdt enn den/de du er med. Ofte vil dette også være styrende for hvordan du oppfører deg.
Hver gang hjernen din finner ut at du har mindre betydning i en setting enn noen andre, gjør den slik at du får negative tanker og følelser. Dette gjør den i form av å produsere et stoff, som heter kortisol. Dette stoffet gir deg negative følelser, og du får mindre tro på deg selv. Grunnen til at hjernen gir deg dette stoffet, er for å advare deg, om at dersom du er offensiv nå, er sannsynligheten stor for et nederlag. Den vil at du skal gjøre deg mindre og ubetydelig, slik at du selv ønsker å gi opp, og unngår et sosialt nederlag. Hjernen din mener at det er bedre å ikke prøve, enn å forsøke og ende opp med tap.
For hjernen vår er tap av sosial status, noe den frykter mer enn det meste annet i livet. Det er blant annet derfor vi så ofte blir livredd for å snakke i forsamlinger eller å spørre noen om å bli med ut på en date. For tenk om du dummer deg ut foran andre mennesker, eller får et “nei”, på et spørsmål om en date.
Forskere mener at grunnen til at hjernen vår er så redd for å tape sosial status, er at den har utviklet seg gjennom hundretusenvis av år, og før i tiden var det nødvendig å være en del av flokken. Dersom du ble utstøtt, måtte du klare deg alene. Og da var sannsynligheten for å overleve blant ville dyr og vanskelige kår, ganske så liten. Jeg vet selv ikke hva jeg tror når det kommer til utvikling. Jeg tror vi er skapt av Gud, og at han skapte oss med en overlegen hjerne helt fra starten av.
Men poenget er at du er selv den som bestemmer om du skal tillate hjernen din å gi deg kortisol i en situasjon, bare fordi du ikke er midtpunktet. Du kan nemlig bevisst endrer spillereglene til hjernen din, og nyte friheten med å slippe ansvar, de gangen du ikke får ansvar, og nyte gleden hjernen gir deg i form av forskjellige kjemiske stoff (son dopamin og serotonin), når andre mennesker ser opp til deg, og du får lederansvar. Hvis du ikke selv forsøker å finne glede i situasjoner, de gangene andre er midtpunktet, og ikke du, vil hjernen din sørge for å minne deg på hvor lite du egentlig betyr, hver gang den tolker det dit hen, at andre er viktigere enn deg.
HØYERE STATUS – EKTE BELØNNING:
Høyere status, føles ikke bare bedre, det gir deg faktisk virkelige belønninger. En økning i status, er en av de beste følelsene du kan få. “Dopamin” (lykkestoffet som øker din interesse for noe) og “Serotonin” (lykkestoffet som gjør deg stolt og selvsikker) nivåene stiger. Dette gjør deg lykkeligere. Samtidig går kortisol nivået ned, det merker du med at stresset (og eventuelt negative følelser) reduseres. Testosteron-nivået går opp, dette gir deg bedre fokus, og gjør deg sterkere og mer selvsikker.
Det er lett å si om seg selv: “Jeg bryr meg ikke om status. Sånt er ikke viktig for meg.”
Kanskje bryr du deg ikke om spesifikke status-områder som, de nyeste elektroniske dingsene, den nyeste mobilen, eller merkeklær. Men hjernen din vil alltid sammenligne deg med andre – for å finne ut om du har høyere eller lavere status enn de du er med.
Når det er den andre personen som du anser, som den med høyest status, utløses kortisol i hjernen din. Dette er et stoff hjernen din bruker, for å advare deg om at noe er galt, slik at du holder litt tilbake, for å unngå konflikt eller annen ydmykelse (negative følelser). Du ønsker alltid å endre på dine negative følelser. Derfor forsøker vi å finne på noe annet å gjøre, hver gang de negative følelsene dukker opp i livet vårt. Hjernen liker ikke negative følelser. Kortisol, tolkes av hjernen som: “noe er galt – gjør noe med det.”
Idag opplever vi en svak følelse av trussel hver gang du ser noen som har en høyere status enn deg. Du tenker ikke dette bevisst, men hjernen din ønsker å unngå å føle seg mindreverdig. Og dette vil igjen driver deg til å søke «the one up position». Selv om du aldri ser på deg selv som en en “one upper”.
Men dette er vanskelig å oppdage selv, fordi du tenker ikke dette i ord. Du tenker i følelser. Du føler deg enten over eller under, andre mennesker. Du føler deg underlegen sjefen din, men kanskje overlegen en av arbeidskollegaene dine. Og dette er med på å styre hvordan du forholder deg til disse personene.
Vi forteller gjerne til oss selv, at status ikke betyr noe, og at alle mennesker er like. Men hver eneste hjernen holder telling på hvordan de gjør det i forhold til andre personer.
FORVENTNINGER BYGGES UTFRA ERFARINGER
Når dine forventninger blir innfridd, flommer lykkestoff i hjernen din. Når dine forventninger ikke innfris, føles det som en overlevelses trussel. Og da flommer kortisol i hjernen din istedenfor. Dette er, som det står i forrige avsnitt, stoffet som skaper de negative følelsene dine. Og du ønsker å forandre på noe, slik at du slipper å kjenne på disse håpløse følelsene.
Alle ønsker vi å være spesielle, å bety noe i sammenhengen vi befinner oss i. Hjernen vår søker etter «å føle seg spesiell». Faktisk ønsker den det så mye, at du kan oppleve at hele livet ditt holder på å falle sammen. Du ser ikke med nøytrale øyne på deg selv. Det vil du aldri gjøre. Du er spesiell, faktisk den mest spesielle personen i hele verden. Og ikke bare så vidt. Du er faktisk den viktigste, og det med god margin. Slik føles det, iallefall.
Photo by Liana Young on Unsplash
Små sosiale skuffelser kan oppleves som store tilbakeslag. Og at hele vår overlevelse og status står i fare.Men disse følelsene har mindre makt over deg, nå, som du vet om at det “bare” er hjernen din som lurer deg. Det er ikke farlig å føle seg underlegen, mindreverdig eller udugelig. Det er kortisolen i hjernen din, som får deg til å føle det slik. Det står ikke om livet ditt. Det står ikke om noe som helst.
Ja, så hva betyr det at noen du kjenner, eller ikke kjenner, tenker at du er mindre verdt, og dårligere i en aktivitet, enn han eller henne? Det betyr ingenting, dersom du selv ikke ønsker at det skal bety noe. Det er kortisolen i hjernen din (det motsatte av lykke-stoff) som får deg til å tenke og føle slik.
Photo by Jerry Yu on Unsplash
Hjernen din vil sammenligner deg med andre, om du vil det, eller ikke. Dette hindrer deg fra å havne i kamper, du etter all sannsynlighet vil komt til å tape. Og dessuten så liker ikke hjernen å være dårligere enn andre. Den tenker som så: “Bedre å ikke gå i krigen, enn å tape den, eller å bli ydmyket og tape ansikt.”
Når hjernen din ser at du er svakere enn en annen person, vil den utløse kortisol for å minne deg på risikoen for å tape noe. Noe av det hjernen vår frykter mest av alt i verden, er at andre mennesker skal se på oss som mindre smarte, (eller dumme om du vil.) Og selv om du ikke bryr deg om å imponere andre, mener hjernen din noe annet. Og dette gjør at du holder litt tilbake. Du holder tilbake for å tape ansikt til omverden.
Dette er faktisk grunnen til at du taper kamper mot de du tror er bedre enn deg, og slår de du tror er dårligere enn deg. Dette er grunnen til at mennesker ikke blir gode i idrettene sine. De lar kortisol-følelsen få bestemme om hvordan de skal prestere fra situasjon til situasjon. Kortisol gjør slik at du opprettholder din plass i status-hierakiet. Den gjør deg dårlig mot de gode, og god mot de dårlige. Og det vil den fortsette med, så lenge du lar kortisol og frykt få styre prestasjonene dine. De fleste gjør nemlig dette. Det er dette som gjør deg mentalt sterk eller svak.
HØYERE STATUS – GIR DEG FAKTISK BELØNNING
Høyere status, føles ikke bare bedre, det gir deg faktisk virkelige belønninger.En økning i status, er en av de beste følelsene du kan få. Dopamin (lykkestoff) og serotonin (stoffet som gjør deg stolt og selvsikker) nivåene stiger, dette gjør deg lykkeligere. Samtidig går kortisol nivået ned, det merker du med at stresset (og eventuelt negative følelser) reduseres. Testosteron-nivået går opp, dette gir deg bedre fokus, og gjør deg sterkere og mer selvsikker.
På grunn av at du får mer dopamin (lykkestoff) i hjernen, økes også koblingene i hjernen din, noe som medfører at du lærer mer på den samme tiden.Dette fører igjen til, at du ved høy status, klarer å ta til deg mer informasjon, enn du ville gjort ved lavere status. Det vil si at du kan finne fram til flere ideer med mindre innsats.
Med mindre trussel følelser, har du massevis av indre ressurser tilgjengelig i hjernen din, som kan hjelpe deg å tenke klart.
Jeg skrev for noen dager siden, en artikkel som handlet om våre fire lykkestoff. Jeg ser at denne artikkelen ble litt lang og omfattende. Av den grunn, lager jeg idag en forenklet utgave av denne.
Dopamin produserer gleden av å finne ting som møter dine behov. Når hjernen din finner ut at det er viktig å gjøre noe, som å rydde huset, fordi du får besøk, stå opp om morgenen 15 minutter før bussen går, for ikke å få sparken på jobb eller ta fram mobilen din, fordi du kjeder deg – da lokker hjernen deg med “stoffet” dopamin. Resultat: Du blir motivert til å gjøre det hjernen din ber deg om å gjøre.
DOPAMIN – joy of finding what you seek.
Endorfiner produserer et kjemisk stoff som dekker over dine smerter. Ofte også kalt “eureka”-følelse. Når du for eksempel løper eller trener hardt, motiverer endorfiner deg til å fortsette “litt til”, slik at du kan komme deg i mål. Og dersom du blir skadet i en ulykke, vil den virke som et smertestillende stoff, slik at du skal kunne komme deg i sikkerhet dersom du ble jaget av et dyr.
ENDORFINER – oblivian that mask pain.
Oxytocin skaper en trygghetsfølelse. Det opprettes et forhold til andre mennesker. Som for eksempel mor og barn, rett etter fødsel. Eller mann og kvinne når kjærlighet oppstår. Dette stoffet blir ofte kalt kjærlighetshormonet. Når du føler tillit til noen, er dette på grunn av stoffet oxytocin er utløst i hjernen din.
OXYTOCIN – the comfort of social alliance.
Serotonin produserer følelsen av å være respektert av andre. “Pride” på engelsk. Det er også dette som får deg til å føle at du er en viktig person. Når du får skryt og oppmerksomhet fra andre, skaper hjernen din dette stoffet, og du føler deg stolt. Så når du ser noen føle seg stolt og kry, er det ikke noe de “later som”, men det er hjernen deres som har gitt dem et stoff, fordi de fikk en kommentar, en bedre jobb eller respekt fra andre som betyr noe for dem.
Jeg kom for en stund tilbake, over en lydbok som tok for seg hjernens 4 viktigste lykkestoff. Du har kanskje hørt om dem. Dopamin, endorfin, oxytocin og serotonin. Disse stoffene kan få deg i bedre humør, forebygge depresjon og hjelpe deg til å bli en mer produktiv og suksessfull person.
Dopamin er følelsen du får, når du finner det du leter etter. Eller du fullfører noe du holder på med. Det er følelsen du opplever når du krysser av noe fra “to-do”-listen din. Når du når målet eller delmålet ditt. Eller når du kommer i mål, etter å ha fullført løpet. Eller når du scorer mål.
Dopamin får oss til å fokusere på våre mål, og utfører handlingene som kreves. Det hindrer oss fra distraksjoner, slik at vi kan jobbe målrettet. Vi når målet vårt, fordi det er å fullføre oppgaver som gir oss den gode følelsen av dopamin. Dopamin får oss til å føle at vi gjør framskritt. Det hjelper deg å holde ut, når du møter problemer.
Vi får ikke dopamin, med mindre vi kan se, og tro på at vi kommer til å nå målet. Det er derfor det er så viktig å sette seg realistiske og oppnåelige mål. Vi er visuelle skapninger. Vi må se og tro på noe, dersom vi skal gå for noe 100%.
Når man utsettes for risiko-aktiviteter og søker spenning, vil dopamin-nivået stige. Du utsetter deg for situasjoner, som skaper forventning om at noe skal skje. Og hjernen begynner å produsere mer dopamin.
Dopamin er noe av det som skiller oss fra dyrene. Det er dette som gjør at vi kan planlegge og motstå fristelser, impulser, og utsette belønninger. Det motiverer oss til å konkurrere, utføre og oppnå ting.
Lave dopamin-nivåer, er ofte årsak til depresjoner. Hjernen produserer og bruker for lite dopamin, og du blir mindre glad og mer nedstemt.
Dopamin er også i følge forskning, koblet til impulskontroll. Mennesker som har lave dopamin-nivåer, har større sjanse for å bli avhengige av gambling, røyking, narkotika, alkohol og lignende. Mangel på dopamin, gjør at du har mindre kontroll over følelsene dine. Du får mer triste følelser, flere humørsvingninger, blir mindre motivert, sover dårligere, får lettere dårlig samvittighet og får problemer med å holde fokus.
HVORDAN FÅ MER DOPAMIN:
Kjøtt og fisk inneholder dopamin.
Når du finner på spennende ting, som aktiviteter som sprenger grensene dine, går på date, kjører karuseller eller rett og slett utøver sport du synes er gøy, produserer og bruker hjernen mer dopamin.
Om du trener 20-30 minutter pr dag, kan dette alene øke dine dopamin-nivåer betraktelig.
Både å sove for lite og for mye, er skadelig for hjernen, og for dopamin-nivået ditt.
Du får dopamin når du spiser. Det er derfor det føles bra å spise.
ENDORFINER
Endorfiner er stoffet som reduserer fysisk smerte og ubehag, og gir deg en god følelse i kroppen i stedet. De blokkerer smerte og gir oss en behagelig følelse. Endorfiner er så utbredt i kroppen, at de styrer og roter seg opp i nesten alt av bevegelser du gjør.
Selvpåførte smerter kan være en konsekvens av en trang etter dette stoffet.
Endorfiner reduserer aggresjon og stabiliserer følelser. Mangel på endorfiner kan være grunnen til sterke følelser, depresjon og angst.
Stress og smerte leder til utløsning av endorfiner, slik at smerten og engstelsen blir redusert og holdbar. Dette er en naturlig måte for kroppen å håndtere ubehageligheter på – både fysiske og psykologiske.
HVORDAN FÅ MER ENDORFINER:
Forskning viser at mennesker som trener sammen, kan gå gjennom dobbelt så mye smerte som en som trener alene. Det er derfor det er enklere å trene sammen i et lag. Mer endorfoner blir utløst, når du er sammen med andre.
Chili og sterk mat trigger utløsning av endorfiner. Dette er grunnen for at det kan oppleves litt ekstra hyggelig å spise sterk mat. Det er smertefullt, men det gir deg lykke i form av endorfiner.
I følge forskning har akkupunktur evnen til å utløse endorfiner. Det virker jo naturlig, siden endorfiner reagerer på smerte. Nålene sender beskjeder til hjernen om at noe ubehagelig skjer, og endorfiner utløses for å redusere ubehaget.
Vaniljeduft og lavendel har en rolig effekt på følelsene. I noen kasinoer i Las Vegas bruker de vaniljeduft for å roe folk ned. Duften reduserer røyk og sigarlukten, og holder dem våkne lenger. Dessuten så booster den endorfiner, slik at de får høyere forventninger om å vinne.
Latter styrker immunforsvaret. Når vi ler, ser problemer ut til å forsvinne, og vi sitter igjen med mer energi. Latter senker også blodtrykket, fjernen stresshormoner og balanserer endorfin-systemet. Du får en god og behagelig følelse.
OXYTOCIN
Oxytocin blir kalt kjærlighetshormonet. Oxytocin har reseptorer over hele kroppen. De er hovedsakelig i cellene. Oxytocin stimuleres av berøring. Det skaper en følelse av ro og nærhet. Og styrker mellommenneskelige forhold.
Oxytocin bygger tillit. Blant annet mellom mor og barn og mellom mann og kvinne. Kvinner som er gravide har høyere nivå av Oxytocin.
Det er gjennom forskning bevist av oxytocin hjelper mot stress, og får deg til å slappe mer av. Det forsterker også immunsystemet. Oxytocin er også kjent for å redusere frustrasjonsfølelsen over det du er avhengig av. Spesielt opium, kokain og alkohol.
HVORDAN FÅ MER OXYTOCIN:
Oxytocin-nivået øker ved mellommenneskelig kontakt som klemmer og annen kroppskontakt.
Øyekontakt når du snakker med andre mennesker, vil gi deg mer av dette stoffet. Du knytter deg til denne personen slik at det er lettere å oppnå oppmerksomhet og tilstedeværelse.
Gi komplimenter og bruk kjærlige ord. Skryt av andres prestasjoner.
Forskning har vist at du forsterker oxytocin nivået ditt når du er snill og hjelpsom mot andre.
Å le produserer oxytocin. Se morsomme videoklipp eller komedier.
Skaff deg et kjæledyr. Nærkontakt med dyr kan også gi deg mer oxytocin.
SEROTONIN
Dette er ledelses kjemikaliet. Det er følelsen av stolthet og status. Når du får offentlig anerkjennelse, er det stoffet serotonin som gjør at du føler stolthet og glede. Alle ønsker vi at samfunnet verdsetter handlingene vi gjør. At vi føler vi betyr noe. Når noen sier til deg: “Godt jobbet.” Da betyr det noe ekstra for deg. Du blir stolt og føler at statusen din stiger.
Dette er følelsen du får, når du går fram og henter premien eller medaljen din, foran andre mennesker. Du føler at jobben du har gjort, blir anerkjent, og at den betyr noe.
Serotonin gir deg en god og behagelig følelse, når du mottar respekt fra andre. Serotonin produseres i hjernen vår, men er likevel avhengig av at vi spiser riktig.
Depresjoner er ifølge mye forskning koblet til mangel på serotonin. Årsaken er vanligvis manglende produksjon av serotonin, eller at stoffet ikke når fram til mottakersystemet. Forskere har mange eksempler på at serotonin-nivået er lavere hos mennesker som er deprimerte. Men de er ikke sikre på om dette er fordi de mangler serotonin i blodet, eller om depresjon har skapt denne serotonin mangelen.
Mangel på serotonin kan forårsake engstelse, sinne og panikk.
Serotonin fungerer forskjellig på menn og kvinner. Kvinner blir mer forsiktige og triste, og de utvikler høyere risiko for humør-svingninger og spise-forstyrrelser. Menn har en tendens til å bli mer impulsiv og hyperaktiv, og har gjerne en tendens til å lettere bli alkoholikere. Men de blir ikke mer deprimerte.
Akkurat som med de andre lykkestoffene forsterker gode trenings-vaner serotonin-nivået. Dette hjelper ofte til å bekjempe depresjoner og det bedrer humøret. Serotonin er også med på å redusere stress. Stressede situasjoner reduserer ditt serotonin-nivå og kroppen går raskere i panikk-modus.
HVORDAN FÅ MER SEROTONIN:
Sollys har stor innflytelse på hjernen. Det gjør at serotonin-systemet fungerer bedre. Folk føler seg ofte bedre om sommeren enn om vinteren, fordi serotonin-nivået er høyere.
Massasje reduserer stresshormonet kortisol. Det kan øke nivået av lykkestoffene serotonin og dopamin.
Spis mer sunt fett. Ved å spise mer fisk, nøtter, frø og fiske-olje skapes det mer serotonin.
Gjenopplev gode minner. Ved å reflektere, tenke og snakke om tidligere positive opplevelser kan du faktisk øke ditt serotonin-nivå. Musikk, bilder og gjenstander kan gi deg positive minner.
Planlegg livet ditt. Å sette seg mål, for deretter å nå dem, gir deg mening og en positiv retning for livet ditt. Dette har en tendens til å forhindre depresjoner og gir deg stolthet i stedet. Å tro på seg selv og se lyst på framtiden er viktig for å være i godt humør.
Tenk deg motivasjon som LØNN. Når sjefen din gir deg ekstra mye penger blir du motivert og glad. Men når sjefen din er gniten, og holder penger tilbake, er det liten grunn til jubel og motivasjon.
Penger i denne settingen, er “DOPAMIN”. Sjefen i denne artikkelen er “HJERNEN DIN”. Dopamin er hjernens egen-produserte lykkestoff. Når du får dopamin av hjernen din, blir du motivert. Jo mer dopamin, du får av den, jo mer blir du “LOKKET” eller “MOTIVERT” til å gjøre noe. Men gir ikke hjernen deg dopamin, må du gjøre oppgaven imot din vilje.
Dette vil si, at jo mer dopamin hjernen din legger i potten, jo mer motivert blir du, til å gjøre oppgaven hjernen ønsker at du gjør. Det er dette du vil merke som press til å gjøre en oppgave. Når en oppgave “ikke er viktig” og “ikke haster”, da får du ingen dopamin, av hjernen din. Og da har du mer lyst til å utsette oppgaven, enn å gjøre den.
Men etterhvert begynner oppgaven å haste, og du begynner å føle et press, om at nå er det på tide å begynne. Dette presset er, at hjernen din begynner å lokke deg med dopamin. Den ønsker at du skal begynne på oppgaven. Og jo lenger du venter med å begynne på den, jo mer desperat blir hjernen din, og lokker deg med mer og mer dopamin.
DET ER DOPAMIN SOM HOLDER OSS I GANG
Vi mennesker jakter på dette lykkestoffet. Vi elsker det, og prøver hele tiden å få tak i mer. Når du får dette stoffet, blir du glad/lykkelig. På denne måten styrer hjernen vår hva vi gjør, og hvor tid vi gjør en oppgave. Den styrer oss via dopamin (lykkestoff).
Det er også dette som skjer når vi blir avhengig av noe. Dersom hjernen din ønsker nikotin, lokker den deg til å ta en røyk, ved å legge dopamin i potten. Nå føler du en trang etter å utløse dopaminet, ved å ta deg en røyk. Du merker dopamin i form av at dine første trekk vil føles nesten ubeskrivelig gode og behagelige.
Slik er det også med drikkevaner eller avhengighet av noe slag. Når du får suget etter noe, er dette fordi hjernen ønsker seg et stoff. Du får dopamin av hjernen din, dersom du oppfyller hjernens ønske, og da smaker “det du er avhengig av” ekstra godt. Nesten ubeskrivelig godt. Den første koppen kaffe om morgenen, for eksempel. Men den andre koppen er ikke like god. Den første biten sjokolade er utrolig god. Men etter en hel plate, er ikke sjokoladen like god.
KORT FORTALT:
Når sjefen din betaler deg godt, blir du motivert.
Men når sjefen din spør om du kan jobbe dugnad, blir du ikke like giret på å gjøre en jobb.
Altså, når hjernen (SJEFEN) din belønner deg med mye dopamin (PENGER) for å gjøre en oppgave, blir du motivert til å gjøre en oppgave. Men når hjernen (SJEFEN) ikke gir deg dette lykkestoffet (PENGER) for å gjøre en oppgave, da få du lyst til å utsette den – til du en eller annen gang i framtiden får motivasjon til å gjøre den. Dette får du, når hjernen (SJEFEN) din finner ut at denne oppgaven er blitt viktig og at den haster. Og da utløser den dopamin (PENGER) for å gjøre den.
Når sjefen betaler deg for lite, da blir du jo ikke motivert. Du blir provosert. Og det er nettopp dette som er poenget med motivasjon. “Hvorfor får jeg ikke skikkelig betalt når jeg skal rydde og vaske hele huset, eller når jeg har planlagt å gå på en joggetur?” Svaret er: hjernen din ser ikke på aktiviteten din som viktig. Og dessuten forstår hjernen at dette blir kjedelig og et skikkelig slit. Du har ikke fortalt hjernen din, på en måte som den forstår, at slike ting er viktige for «dere» (deg og hjernen din), så den ønsker heller å spare energi ved å se på TV, eller spille data, eller være med venner.
Hjernen din gir deg ikke be-LØNN-ing (dopamin) for noe den ser på som unødvendig.
Tenk deg hjernen din som en hage. Jo mer du kan om hagestell og jo mer innsats du legger ned for holde den i orden – jo finere blir den, og jo bedre trives plantene dine.
Når du ikke bryr deg med å lære om, og setter deg inn i, hvordan hjernen fungerer – men bare lar livet gå sin vante gang. Da blir det akkurat som om du eier en fin hage, men lar du være å gjøre noe med den. Da vil ugresset gro og hagen forfaller. Og for hvert år som går blir hagen villere og mer tilfeldig.
Akkurat slik er det med hjernen din også. Gjør du ingenting for å holde den i orden, vil den etterhvert fungere dårligere. Litt etter litt vil du og hjernen din begynne å motarbeide hverandre. Det skapes automatiske programmer som saboterer livet ditt, og kan medføre plager og både fysiske og psykiske problemer. Og dette vil ikke forandre seg, med mindre du begynner å forstå hvorfor hjernen din gjør som den gjør.
Har du for eksempel begynt å tro at du er mindre smart enn andre, eller at du er klønete, giddaløs eller glemsk? Sannsynligvis er det ikke noe i veien med deg, selv om opplever “beviser” for dette hver dag. Du er sannsynligvis bare ikke venner med hjernen din. Dere snakker ikke med hverandre på samme språk.
Bildet hentet fra Flickr.com
En velfungerende hjerne – skaper et velfungerende liv.
Det har vært mye forskning på hjernen og hukommelse de siste 10 årene. Her er noen tips til hvordan du kan få hjernen din til å fungere bedre, slik at du er klar for det nye året og de utfordringene du møter på. Artikkelen er basert på kunnskap hentet fra Jim Kwik. Du kan finne mer fra han på YouTube.
1 – GOOD BRAIN FOOD
Det du spiser betyr noe. Spesielt i forhold til hjernen din. God mat for hjernen er blant annet: appelsin, avokado, banan,blåbær, brokkoli, eple, spinat, sopp og mørk sjokolade (Det som er godt for humøret ditt, er som regel også godt for hjernen din.)
2 – KILLING A.N.T. (Automatiske Negative Tanker)
Hvor god er du til å drepe negative tanker. Din indre dialog. Hvor god kontroll har du over dine egne tanker? Klaging, baksnakking osv. Du må koble om hjernen, slik at du blir kvitt dette. Mennesker fulle av frykt, dør 1000 ganger i tankene sine. Dette er ikke bra for hjernen. Hjernen ser ikke forskjell på et levende bilde du har i tankene dine, og en virkelig hendelse. Dersom du skanner hjernen din, vil de samme delene av hjernen lyse opp, dersom du tenker at hunden din kommer inn i rommet, som om hunden virkelig hadde komt inn i rommet. Hjernen reagerer likt i begge tilfellene. Vår forestillingsevne er noe av det råeste vi mennesker har blitt skapt med.
3 – TRENING
Å trene er bra for de fleste deler av kroppen vår. Også hjernen. Får du deg 3-4 økter hver uke på 30 minutter, vil dette være en meget god vane for hjernen din. I følge en artikkel jeg leste på forskning.no, er to timer fysisk aktivitet i uken nok, for at hjernen og tankene skal fungere godt. Men forskningen fant ikke forskjeller mellom hvilke idretter man trente. Trener du mer enn dette, er det selvsagt bedre. Men bevegelse og særlig utendørs, gjør godt for hjernen.
4 – EKSTRA NÆRINGSTOFFER
Vi får ikke alltid dekket behovet vårt, av forskjellige grunner. Hjernen lider om den ikke får behovet sitt dekket på daglig basis. De næringsstoffene hjernen trenger ekstra mye av er Omega-3 (finnes i fisk, nøtter eller tran), vitamin-D (finnes i feit fisk, melk, egg og sollys), vitamin-B (finnes i grønnsaker, melke- og kornprodukter, kjøtt og lever).
5 – POSITIVE MENNESKER
Du blir som de du er med. Du er gjennomsnittet av de 5 personene du tilbringer mest tid med. Sørg for at disse påvirker deg i positiv retning. De du bruker mest tid med, bestemmer hvem du blir. Vi imiterer de menneskene vi bruker mest tid med. Og følger deres vaner.
6 – RENE OMGIVELSER
Et rent og ryddig rom, er mer behagelig å være i, og stresser deg ikke opp. Du tenker mindre, når det er mindre ting og rot rundt deg. Det samme gjelder vann og luft. Renest mulig er alltid best. Lag deg derfor vanen å drikke mye vann og å rydde og holde orden rundt deg regelmessig. Dette gjør godt for tankene dine.
7 – SØVN
Nok søvn er viktig av flere årsaker. Det sørger for at gift og avfallsstoffer blir fjernet fra hjernen, slik at det ikke hoper seg opp, og skader den. Og fordi du trenger den dype REM-søvnen for å feste kunnskapen du har lært gjennom dagen, til hukommelsen. Samtidig er drømmene dine viktig for kreativiteten din. Det kan dukke opp løsninger på problemer du har, mens du sover. Mange av verdens kjente underverker, har blitt til gjennom drømmer. Hjernen er svært aktiv om natten.
8 – BESKYTT HJERNEN DIN
Tenk på alle duppedingsene vi har som gir ut stråling. Smarttelefoner for eksempel. De har sterke sendere som kan skade hjernen, dersom den ligger for nær deg om natten. Til og med barn sover med smarttelefoner under hodeputene sine. Hvem vet hva slikt kan medføre på lang sikt.
9 – LÆR NOE NYTT HVER DAG
Hjerneplastisitet er at hjernen hele tiden er under utvikling. Det produseres flere nye hjerneceller om du tar til deg ny kunnskap, enn om du bare gjør de vanlige aktivitetene dine. Hjernen trenger ny informasjon, nye opplevelser og nye aktiviteter dersom den skal utvikle seg. Å bruke hjernen på denne måten, gjør at den oftere skifter ut nervecellene og skaper flere koblinger mellom dem.
10 – STRESSMESTRING
I dagens samfunn blir vi utsatt for så mye stress, at vi ikke engang reagerer på den. Det er ikke meningen at vi skal anspent hele tiden. Vi må lære oss hvordan vi kan koble ut, slik at kroppen og musklene får slappe av.
Du er ikke nødt å ha startet nyttårs-forsettet ditt enda. Ett mål, må ikke startes 1 januar. Det er mye viktigere å utarbeide en god plan, før du starter. Kanskje hadde du ikke et nyttårsforsett i tankene dine i år, men etter å ha lest dette innlegget kan det likevel hende at du ønsker å starte et. Her er ting du bør vite:
Har du hørt at 90%, av dem som starter et nyttårsforsett kommer til å mislykkes? Her er metoden som gjør at du blir en av de 10% som kommer til å lykkes.
1 – HVA OG HVORDAN
Før du starter må finne det riktige nyttårsforsettet, for deg. (Ikke det som alle andre synes er riktig). Du bør også vite hvordan du har tenkt å gå fram i starten. Poenget er at du trenger ikke å vite alt når du starter, men du må ha en klar plan for den første måneden.
Er målet ditt for eksempel å lese 50 bøker på ett år, da bør du vite at du har 4 bøker som du ønsker å lese, for de 4 første ukene. Deretter vet du at du har både tid og interesse av å finne nye bøker etter hvert. Du får nemlig mer erfaring og kunnskap når du har startet, enn du har før du begynner, og ofte vil du endre litt på framgangsmåten. Det er helt greit.
Dersom du skal kjøre bil fra Bergen til Oslo, så venter du ikke med å starte til det er grønt lys over hele strekningen. Da kommer du aldri i gang.
2 – GRUNNEN – DITT HVORFOR
Hva er grunnen, til at du har akkurat dette forsettet? Er det fordi «alle andre har et mål», og da burde du også ha et? Er det fordi det er en tradisjon for deg å ha et? Er det fordi noen andre forventer dette av deg? Eller har du en dypere og mer spesifikk grunn til at du har satt deg akkurat dette målet?
Grunnen for å nå et mål, er forskjellig fra person til person. Nettopp derfor må du tenke gjennom akkurat din spesifikke grunn. Fordi andres grunner vil ikke skape de samme følelsene hos deg, som de gjør hos den andre, selv om målet deres er akkurat det samme. Og grunnen din må gjøre akkurat dette. Nemlig skapes dype følelser hos deg, dersom du skal ha håp om å nå det.
Vi mennesker er følelses-skapninger, som rettferdiggjør våre valg og handlinger med logikk. Ikke motsatt. Logiske grunner, vil sannsynligvis aldri få deg til å nå et eneste mål. Det er det bare følelser som gjør.
3 – TIDSPLAN – NÅR SKAL DU JOBBE
Og til slutt må du oppklare dette med tid og innsats. Hva må du ofre for å nå målet? Er du villig til å ofre dette? Hvor tid på dagen er det best for deg å jobbe med målet? Hvor mange timer i uken setter du av til prosjektet? Og hvilke dager skal du bruke? Sagt med andre ord, hvilke dager har du tenkt å gi deg selv fri?
Ja, du bør faktisk tenke på slike ting. For dersom du ikke tar nyttårsforsettene dine like seriøst som jobben eller studiene dine, kommer du ikke til å nå dem. Nyttårsforsetter eller andre mål for den saks skyld, må tas like seriøst som andre pålagte oppgaver. Dersom du er en snill sjef mot deg selv, vil du bli en lat arbeider, og resultatene vil medføre at du blir oppsagt, eller for å snu på det – sier opp selv, fordi dette nyttårsforsettet ikke var noe for deg.
Når du har gått grundig gjennom disse tre områdene, og funnet de viktigste svarene, er det akkurat som at du har funnet en “hemmelig knapp”. Knappen til evig motivasjon. Grunnen til å fortsette, selv når problemene tårner seg opp rundt deg. Du er blitt en av de få. De som holder nyttårsforsettet sitt hvert eneste år.
Dersom du mislykkes med å planlegge – da planlegger du å mislykkes.
Dette er et prinsipp de færreste er klar over – og som skaper store unødvendige problemer for deg. Nemlig det at hjernen din, hele tiden, søker etter sosial status og verdi.
Hjernen vår er alltid ute etter hvor den står i den sosiale settingen. Den forsøker hele tiden å rangere hvor du står, i forhold til de menneskene som er rundt deg. Hvor står jeg akkurat nå, i forhold til «Per» eller «Kari»? Er jeg viktigere, eller er er jeg uvesentlig?
På denne måten sjekker hjernen ut omgivelsene sine. Den ønsker å finne ut om virkeligheten er bedre eller dårligere enn forventningene. Og om den er lederen eller den underdannige i situasjonen den befinner seg i.
Den blir glad og stolt, når den finner ut at den har høy status. Og trist/lei seg, når den har mindre betydning. Den ser alltid opp til den eller de som får oppmerksomhet og respekt. Og når den selv får oppmerksomhet og respekt blir den lykkelig og stolt.
Men det du bør vite, når det gjelder din hjernes sosiale status oppdatering, er at din sosiale status ALLTID forandrer seg, hele tiden. Av og til er den opp, og andre ganger er den ned. Og hver gang du opplever å bety noe i den sosiale settingen, eller at du stiger litt i sosial status, blir du glad. Og hver gang du opplever å bli oversett, er av mindre betydning eller synker i den sosiale settingen, blir du lei deg og trist.
Men nå, når du vet om denne «sosiale-status-letingen» som hjernen din hele tiden holder på med, da kan du enten fortsette å la andre mennesker og tilfeldigheter bestemme om du skal være lykkelig eller trist. Eller du kan akseptere at «av og til er det jeg som er lederen, og får respekt av andre», mens andre ganger har jeg mindre å komme med, men fordelen da, er jo at ingen stiller særlige krav til meg heller.
Du kan da si noe slikt som dette til deg selv: «Jeg velger fra idag, å finne ut hvordan jeg best mulig kan være fornøyd og glad, der hvor jeg befinner meg, uavhengig av status fra andre. Jeg skal trives med meg selv i mitt eget selskap, uavhenging av om andre ser meg eller ikke. Om andre mennesker behandler meg som en leder, eller som en viktig person, er dette fint og positivt. Men om de ikke regner meg for å være noen, finnes det også fordeler ved dette. Jeg vet at av og til betyr jeg noe og har et ansvar. Da får jeg respekt fra andre. Andre ganger, betyr jeh mindre i andres øyne. Men da har jeg også større frihet til å gjøre som jeg vil.»
Da jeg hørte om dette prinsippet, bestemte jeg meg for å prøve det ut. Jeg bestemte meg for å ikke forvente noe som helst. Men å være glad og fornøyd, der hvor jeg er. I visshet om at, av og til ser andre meg som «en opp» og gir meg respekt. Andre ganger som «en ned», og overser meg. Men det er helt greit. Jeg er ikke avhengig av andre mennesker enn meg selv.
Jeg er fornøyd med å være meg selv. Og jeg forsøker alltid, iallefall stort sett å se andre som likeverdige mennesker, og forsøker å bry meg om dem og gi dem respekt. Jeg har fått et annet liv, etter at jeg begynte å utøve dette prinsippet.
Forsøk gjerne også å bruke prinsippet når du driver med idrett, spesielt der hvor det er flere mennesker involvert. For meg har dette gitt gode resultater. Du senker presset, og reduserer den respekten du har for andre, spesielt de som er bedre på papiret enn deg. Du blir fryktløs.
Dette var min nyttårsgave til deg. Bruk gjerne dette prinsippet ikveld, da dager som nyttårsaften er en dag, hvor det er lett å bli skuffet over ting, som ikke ble akkurat som du ønsket deg.
“Hvorfor er jeg så lat?” Slik tenker du kanskje av og til. “Jeg burde vært mye bedre til å studere, trene, spise sunnere, rydde osv”. “Jeg burde hatt mye bedre vaner.” Jeg burde ditt og burde datt. Men du stiller feil spørsmål. Spør deg heller: «Hvorfor gjøre noe i det hele tatt?»
Det kan være lurt å begynne i den ene enden. Ikke midt i. Det første du bør svare på er: “Hvorfor stå opp – hvis jeg kan ligge i sengen hele dagen?”
De færreste kan egentlig svare på dette spørsmålet. Men om du ikke kan, blir alt annet meningsløst. Da er det ikke noe rart om du føler deg lat. Fordi hjernen din finner ikke meningen med det du holder på med. Og da er den ikke samarbeidsvillig.
Ønsker du å få mer ut av livet? Hvorfor det? Du har jo greid deg helt fint, helt til idag, ved å leve slik du har gjort. Hvorfor streve enda mer, om det ikke er for en grunn? Dette er et spørsmål du må finne svar på, for å komme deg videre. Uten en grunn, ingen forandring. Det er da ingen behov for å stresse unødvendig.
DU HAR ET BELØNNINGSSYSTEM SOM STYRER LIVET DITT
Det er belønningssystemet ditt som gjør at du ønsker å stå opp om morgenen. Dette systemet styrer alt du gjør. Når du gjør noe, som hjernen din ser på som positivt for livet ditt, da belønner den deg med lykkestoffet – dopamin. Og dette gjør at du føler deg bra, og får lyst å fortsette aktiviteten. Du kan si at lykkestoffet er drivstoffet i livet ditt. Hver gang hjernen din lokker deg med lykkestoffet – dopamin, får du en trang til å gjøre oppgaven hjernen vil at du skal gjøre. Det som skjer når du ikke er motivert, er at hjernen din ikke lokker deg med dette lykkestoffet. Uten en gulrot å se fram til, blir oppgaven tung å utføre. Du må da gjøre den uten motivasjon. Hjernen hjelper deg ikke.
Akkurat nå ble jeg utrolig stresset, og fikk av den grunn mye energi. Jeg skal på jobb og holder på komme for sent. Hjernen min frykter for negative konsekvenser, og derfor gir den meg mengder med dopamin, slik at jeg setter farten opp, og unngår å oppleve det hjernen min frykter for. Nemlig at jeg skal få sparken. Det er blitt viktig for den at jeg rekker jobben min. Det blir litt som at du får ekstra betalt for å gjøre en jobb. Er betalingen høy nok, gjør du jobben. Slik er det også med hjernen din. Gir den deg nok dopamin, vil du utføre oppgaven.
NÅR HJERNEN IKKE FINNER MENING, SLITER DU MED MOTIVASJON
Hjernen styrer etter hvordan den opplever livet ditt. Når du har store og viktige prosjekter og mål du holder på med, da er hjernen din fullt og helt med og styrer. Jo mer du ønsker å nå et mål som hjernen din ser mening med, blir dette målet viktig for hjernen din også. Den vil da ønske å hjelpe deg å nå målet. Da gir den deg høyere belønning for å fullføre oppgavene dine. Det er derfor det er viktig å ha mål. Når du jobber med noe, og ser lyst på livet, finner hjernen din mening i det du holder på med. Har du mye positivt å se fram til, er hjernen din lykkelig, og gir deg mye lykkestoff. Dette tyder på at den er glad, ser mening i det du holder på med, og gir deg motivasjon.
Når du ikke har så mye positivt å se fram til. Du har mer enn nok med å komme deg gjennom dagen. Da er hjernen din ulykkelig. Da er dessverre også den fattig, og gir deg lite lykkestoff. Du vil merke dette med at du får lite motivasjon, og må gjøre nesten alt selv. Du merker dette med nedstemthet. Alt du gjør blir et ork, nettopp fordi du får mindre lykkestoff av hjernen din for å gjøre oppgavene dine. Hjernen ser ikke meningen med det du holder på med. Du viser den jo stort sett bare slit og strev, uten noen særlig belønning å se fram til. Og da, hva er da vitsen med å gjøre som helst, når det ikke er belønning å se fram til. Livet ser for dystert og meningsløst ut. Dette er også grunnen til at det er vanskelig å bryte ut av en negativ spiral.
Når du er glad, gir hjernen deg mer motivasjon og lykkestoff enn den gjør når du er trist og nedstemt. Det blir litt som: Den rike får mer, mens den fattige mister det den hadde. Ganske urettferdig i grunn. Mangel på lykkestoff er ofte årsaken til depresjon. Det er derfor deprimerte pasienter får lykkepiller som medisin. Det kan hjelpe dem å bryte ut av den negative spiralen og se lysere på livet.
Når hjernen din frykter for negative konsekvenser, eller den ønsker seg en belønning, da øker hjernen mengden med dopamin den ønsker å utløse, noe du merker som motivasjon. Jo mer dopamin den legger i potten, jo mer trang får du til å utløse den.
Når du drømmer og tenker stort. Det vil si, planlegger en framtid det er verdt å kjempe for, og så deler målet opp i mindre delmål, vil hjernen din begynne å tro på at den kan nå målet. Da vil den begynne å lengte etter å få tak i det. Den vil begynne å hjelpe deg. Du vil merke dette, ved at hjernen din begynner å legge mer dopamin i potten, og du begynner å ønske å utføre handlingene. Den gjør deg lettere motivert.
Mennesker med små mål og drømmer og lite mening, får ikke hjernens belønningssystem til å hjelpe seg. Det vil medføre at de ikke blir motivert, men heller nedstemt.
Har du ønsker og drømmer det er verdt å kjempe for?
