Her er en metode som kan hjelpe deg å gjøre tilbakebetalingene dine litt lettere. Dersom man kan gjøre daglige rutineoppgaver om til konkurranser eller lek, blir hverdagen morsommere og mer overkommelig. Men å betale ned mye gjeld, kan da ikke bli morsomt? Det er nok sant. Men denne metoden kan muligens gi deg et lite puff, så du blir litt motivert til å begynne.
Metoden kalles for snøball-metoden. Den går ut på at du begynner med å betale ned de aller minste lånene først. Slik at du betaler ned på færre og færre lån. Og forhåpentligvis ender det med at du blir gjeldsfri.
Mange tenker at det lureste må jo være å betale ned lånene med størst renter først. Fordi da betaler du jo mindre ekstra penger til banken, og de andre du skylder penger. Men problemet er at, det er ikke slik hjernen fungerer. Den påvirkes ikke av logikk. Den motiveres av følelser. Og derfor må vi trigge følelsen av seier og framgang, for å vekke dens interesse og motivasjon. Og det er det vi skal gjøre her.
SLIK GJØR DU:
Skriv ned alle lånene dine på et ark. Gi dem alle forskjellige navn. Og finn ut eksakt beløp for hvert lån.
Ranger og sett opp lånene og pengebeløpene du skylder etter størrelsesorden. Minst beløp øverst på arket, til størst beløp nederst.
Så er det bare å sette i gang å betale ned lån. For hvert beløp du betaler ut, kan du stryke fra listen. Ikke bli overrasket om du plutselig føler deg motivert til å betale ned litt ekstra hver måned, bare for å kjenne på den gode mestringsfølelsen det er å bli ferdig med et lån.
(Husk selvsagt å betale minstebeløpet på alle lån, som har renter.)
De siste 6 månedene har jeg jobbet mye med vaner. Det finnes mye forskjellig om dette temaet på nettet. Men ikke alt fungerer i praksis. De fleste har nok forsøkt å starte nye vaner, som de ikke klarte å holde over tid. Ofte varer slike vaner bare i uker, kanskje til og med dager. Og da er det lett å miste troen på seg selv. Jeg har forsøkt å finne ut av dette. Hva er det egentlig som gjør at noen klarer å endre vaner, mens andre ikke klarer det?
Du kan ikke nå et mål, du ikke vet hva er. Ønsker du å begynne trene? Har du planer om å begynne å studere? Skrive blogg eller dagbok? Er det sparing som gjelder? Ønsker du å endre kosthold? Eller er du som meg, litt for rotete, og kunne tenkt deg å gjøre noe med dette? Du må vite hvilke vane du skal starte.
DU MÅ HA EN KONKRET GRUNN
Hva er grunnen til at å du ønsker å starte den nye vanen? Hva skulle du ønske at var annerledes i livet ditt? For å finne ut hva du ønsker deg, kan det være en ide å tenke gjennom hva du ikke ønsker deg.
Dersom du spør deg selv: “Hvordan kan livet mitt se ut om noen år, dersom jeg starter og holder denne vanen gående over lang tid?” Da ser du livet i et større perspektiv. Og samtidig kan du finne ut hvordan du ikke ønsker at livet ditt skal se ut 5 år fra nå. Slik at du setter litt ekstra press på deg selv. Gjennom å både “å motivere” og “å skremme” deg til aktivitet.
Dette har vist seg å være en meget effektiv teknikk. Først at du motiverer deg selv til handling, ved å se for deg hvor bra livet kan bli, om du starter denne gode vanen. Altså at du tenker gjennom alle fordelene vanen kan gi deg. For deretter å skremme den til aktivitet, ved å tenke gjennom alle de negative konsekvensene livet kan få om du lar være å starte den.
Dette blir nemlig drivkraften din. Å få hjernen til selv å ønske denne forandringen. Du ser for deg hvor grusom framtiden kan til å bli, om du ikke foretar deg noe. Og hvor fantastisk den kan bli, om forandringen gjennomføres. Hjernen din forstår ikke tid. Så når du ser for deg en grusom framtid – om du fortsetter å være passiv, vil hjernen din koble “livet slik som nå” med de grusomme scenarioene du ser for deg i tankene dine. Og motsatt vil den koble sammen “en fantastisk framtid”, med din nye vane.
Når du har funnet disse to ytterpunktene, kan du bruke disse indre bildene/filmene til å stille hjernen din til veggs, neste gang du ikke kommer deg ut på løpeturen din. “Neivel, Du nekter å være med ut å løpe? Da får du ta konsekvensene av dette selv, når jeg om noen år mister jobben, huset, bilen og helsen min og familien går fra hverandre.” Når du snakker slik til hjernen din, vil den ofte bli redd, og ønsker plutselig å hjelpe deg i stedet.
VANEN MÅ FUNGERE I HVERDAGEN DIN
Her er også en fallgruve. Vanen din må fungere i hverdagen. En ting er å sette seg mål om å løpe 4 ganger i uken, i 4 uker. Men du må ta med i beregningen at det å trene tar mer tid enn selve treningen. Det er ikke usannsynlig at hele rutinen tar dobbelt så lang tid som selve aktiviteten. Vil hverdagen din også fungere som planlagt i uke 5 og 15? Hvis ikke må du tilpasse den.
Her tar jeg meg selv som eksempel. I sommer laget jeg en ny vane, hvor jeg ryddet og gjorde husarbeid 30 minutter hver dag, mandag til fredag. Da jeg laget denne vanen, hadde jeg ferie, etterfulgt av en annen arbeidstid på jobben min. Vanen fungerte supert da jeg startet den. Men da jeg begynte med vanlige arbeidstider, fant jeg ut at den ikke fungerte like bra. Jeg hadde ikke tid nok på vanlige hverdager, til å utføre den hver dag. Dermed måtte jeg endre litt på den.
Så i stedet for å rydde 30 minutter mandag til fredag, forandret jeg den til å gjelde onsdag, torsdag, fredag og lørdag. Altså fire dager istedenfor fem. Sørg for å gjøre endringer, dersom tiden ikke strekker til. Ellers vil vanen oppløse seg selv, før den egentlig har begynt.
HJERNEN ER SOM ET LITE BARN
Hjernen vår er som et lite barn. Den liker ikke for store oppgaver. Derfor må du begynne i det små. Jeg selv begynte ryddeprosjektet mitt med 20 minutter. Jeg så på 30 minutter som overkommelig, derfor satte jeg den ned til 20 minutter.
Tok du det jeg sa? Dersom du tenker at du kan klare å jogge 3 km hver økt i dag, da begynner du med 1,5 km. Du skal ikke tyne viljen din, men begynne å skape positive opplevelser. For målet er jo å lage en ny vane, som skal holdes over tid. Ikke imponere dine venner ved å sette rekorder. Du skal ta hensyn til at din hjerne er uvillig til å starte vanen i det hele tatt. Spør du hjernen din, er den ikke interessert i at du roter til hverdagen dens. Og den vil forsøke å hindre deg, i fra å begynne. For nye vaner er som regel slitsomme.
Du må ta hensyn til hjernen din, og starte enda mindre enn den er villig til å akseptere. Fordi at når du først har begynt, og viser hjernen at dette ikke er så grusomt og vondt likevel. Og du samtidig viser belønningen som venter der framme, når målene nås, da vil også hjernen din at du skal fortsette. Den ønsker jo et bedre liv, akkurat som deg. Så du og hjernen din jobber egentlig på samme lag, selv om det ikke alltid føles slik. Men du gjør lurt i å samarbeide med den. Start smart – ikke for hardt.
BELØNNING
Det siste punktet i artikkelen min er belønning. Dette er noe du får, dersom du suksessfullt har oppnådd dagens aktivitet. For min del brukte jeg noe så enkelt som en kopp kaffe og en halv-time med YouTube-videoer. Jeg satte nedtelling på mobilen til 20 minutter, og når klokken ringte forlot jeg det jeg holdt på med, hentet meg en kopp kaffe og slo meg ned på sofaen. Min etterlengtede belønning var et faktum. Og god samvittighet resten av dagen.
Daglig belønning skal være små og enkle og ikke ødelegge for den gode vanen din. Trener du for å ta av noen kilo, sier det seg selv at du ikke bør ha mat som belønning. Større bragder kan også belønnes som en vellykket uke, måned eller kvartal. Ellers kan du jo belønne deg selv med en skikkelig julepresang, for et suksessfullt år. Det er jo en vinner.
Hva er det som får noen mennesker til å oppnå alt de ønsker i livet, mens andre må leve på smulene som er til overs? Et meget vanskelig og relevant spørsmål ikke sant? Jeg tror det har noe med at noen vet hva de er ute etter, og har en virkelig grunn for å oppnå det. Andre går gjennom livet uten å vite hva de vil ha. Jeg vil illustrere dette med et enkelt eksempel.
Tenk deg at det ligger en tykk og solid planke foran deg på bakken. Den er 12 meter lang, og 15 cm bred. Ville du gått over planken dersom jeg gav deg 200 kroner?
Et latterlig spørsmål, ikke sant? Selvsagt ville du det. Det er 200 kroner rett i lommen. En spasertur på noen skritt, og du er 200 kroner rikere.
La oss endre litt på spillereglene. Vi løfter planken 100 meter opp i luften, og plasserer den mellom to høye bygninger. Det er 10 meter mellom dem. Det vil altså si at planken ligger trygt og godt på hver bygning. (Bare viktig å få avklart dette.) Ville du fortsatt gått over planken for 200 kroner?
Nå tror jeg de fleste ville trekke seg. For 200 kroner er lite å risikere livet for. Men planken er den samme. Det er da like enkelt å gå over planken nå, som da den lå på bakken? Likevel tror jeg mange ville droppet ut denne gangen.
Men over til et tredje scenario. Vi har den samme planken, den ligger mellom de samme to bygningene. Men denne gangen oppdager du at bygningen på den andre siden brenner, og du får i ren panikk øye på barnet ditt, som leker nær flammene. Barnet har på en eller annen måte rotet seg bort dit det brenner. Dersom du ikke gjør noe, kan barnet ditt dø.
Ville du gått over planken nå?
Men hva var det som skjedde egentlig? Det er den samme planken. Men motivasjonen til å gå over var forskjellig. Faren for å ramle av planken er den samme i begge de siste to scenarioene, men bare i den siste situasjonen ville de fleste hatt guts til å gå over. Tankene ville være fokusert på å redde barnet, ikke på risikoen for å falle.
Det er dette som er forskjellen mellom det å ha en virkelig god grunn til noe, og det å grunnløst gå gjennom livet. Men dersom grunnen, eller belønningen for å gjøre noe, er for liten, da vil du ikke utføre det du er i stand til. Har du ikke en virkelig stor grunn/belønning, vil du aldri være i stand til å vite hva du er god for. Du vil aldri gå for noe.
Om dette er å lese en bok i uken, løpe et maraton, gå på ti dater eller noe annet. Det eneste som hindrer deg fra å gjøre alle disse tingene, er en god nok grunn.
Jeg kom over en historie i en lydbok. Jeg synes den fortalte et viktig poeng. Skal vi snakke med troverdighet, bør vi også leve ut rådene vi gir til andre. Det er bare slik vi kan hjelpe noen til forandring. Du får så mer dybde bak ordene dine, når du faktisk forteller om virkeligheten din, og ikke bare ord du har lest eller hørt. Du vil heller ikke se det som et problem om noen kommer tilbake til deg med sine utfordringer.
En kvinne kom til Gandhi med sin sønn. Hun hadde reist langt for å finne han. Hun gikk opp til Gandhi og sa: “Kjære gode Gandhi. Sønnen min spiser for mye sukker. Du må si til han, at han må slutte.”“OK”, sa Gandhi, “men kom igjen om to uker, da kan jeg si det. Ikke idag.” Og Gandhi forlot kvinnen og gutten.
To uker senere, reiste kvinnen og gutten tilbake igjen. “Kjære, Gandhi, si til gutten min at han må slutte å spise sukker. Han spiser så mye, og det er så usunt for ham.”“OK”, sa Gandhi. “Gutt, slutt å spis sukker!” Kvinnen og gutten reiste hjem, og gutten sluttet å spise sukker.
En tid senere, reiste kvinnen tilbake, hvor Gandhi bodde, hun lurte fælt på hvorfor Gandhi ikke kunne fortelle gutten at han ikke måtte spise sukker første gangen. Hvorfor måtte de vente i to uker?
Gandhi svarte kvinnen: “Jeg kunne ikke overbevise gutten om å slutte å spise sukker, når jeg selv spiste sukker. Så jeg sluttet å spise sukker selv. Og så kunne jeg overbevise gutten din om å gjøre det samme.”
Slik er det med oss alle. Det er så mange mennesker som prøver å gi gode råd og veiledning, men følger ikke rådene selv.
En turist med en stilig dress, merke-solbriller og en dyr klokke, går gjennom en liten kystlandsby. Han går forbi en liten båt, hvor det satt en fisker å sløyde fangsten sin. Turisten var imponert over kvaliteten på fisken mannen hadde fanget, og spurte hvor lang tid han brukte for å fiske dem.
“Ikke veldig lang tid.” svarte fiskeren.
“Men hvorfor står du ikke lenger, og fanger flere?”, spurte turisten
Fiskeren forklarte at denne lille fangsten er nok til å møte families daglige behov.
Turisten spurte videre: “Men hva gjør du med resten av tiden din da?”
“Jeg sover lenge, fisker litt, leker med barna og tar en liten siesta med kona mi. Senere på dagen går jeg inn til landsbyen for å treffe venner. Der tar vi noen drinker, spiller litt gitar og nyter livet. Jeg har et godt liv.” fortalte landsby-fiskeren.
Turisten slengte inn: “Jeg har mastergrad i business og økonomi, og jeg kan hjelpe deg. Du bør starte med å fiske lengre hver eneste dag. Så kan du selge den ekstra fisken du fanger. Med de ekstra pengene kan du kjøpe deg en større båt.”
“Og etter det da?” spurte landsby-fiskeren.
Den unge turisten la ut: “Med de ekstra pengene en større båt vil bringe inn, kan du kjøpe båt nummer to og tre. Og etter hvert vil du få en hel flåte. Istedenfor å bruke tid på å selge fisken til kundene selv, kan du selge direkte til en produsent, slik at du kan bruke mest mulig tid på å fange dem. Etter hvert kan du starte egen fabrikk med tilhørende utsalg. Så kan du forlate denne lille landsbyen og flytte til en storby i Amerika. Derfra kan du styre bedriften din.”
“Hvor lang tid vil dette ta da?” – lurte fiskeren på.
“Muligens 20-25 år.” medgav turisten.
“Og etter det da?” fortsatte fiskeren.
“Etter det? Vel, min venn. Det er da det virkelig blir interessant.” svarte turisten med latter i stemmen. “Når bedriften din blir riktig så stor, da kan du selge aksjene dine og tjene millioner.”
“Millioner? Virkelig? Og etter det da?” – fortsatte fiskeren
“Etter det? Da kan du trekke deg tilbake. Pensjonere deg. Leve i en liten landsby, nær kysten, sove lenge, leke med barna, fiske litt, ta en liten siesta med kona di og bruke kvelden på den lokale baren med venner. Rett og slett nyte livet.”
Nå har jeg satt meg et mål. Jeg skal forsøke å skrive en julekalender. Det er i skrivende stund begynnelsen av oktober, altså ca to måneder til 1 desember. Dette er første artikkel jeg skriver. Tenkte at dette var en fin plass å begynne. Da kan denne artikkelen følge meg gjennom mitt eget prosjekt. Mitt eget mål. Kommer jeg til å klare å nå det, eller må jeg gi tapt?
Du kommer ikke langt om du ikke vet hva du er ute etter. De fleste har ikke noe spesiell plan med livet sitt, og derfor vil ikke livet ha noen spesiell retning heller. De svever rundt som et blad med vinden. Omstendigheter fører dem tilfeldig omkring. Styrt av hendelser i verden og politiske beslutninger. Mitt første poeng er: Du må begynne med et spesifikt mål.
For min del, er målet å skrive en julekalender med 24 artikler. Artiklene skal være relatert til selvutvikling og ha en rød tråd, som er “ønsket om å starte et nytt og bedre liv”.
2 – DU MÅ HA EN SATT TIDSFRIST
Tidsfrist er viktig. Det finnes en lov som sier: “Du kommer til å bruke all tiden som er satt av til en oppgave – før den blir ferdig.” Det vil si at dersom du har 8 timer på å utføre et 2 timers arbeid. Da vil du sannsynligvis utsette oppgaven, helt til tidsfristen nærmer seg, før du for alvor begynner å jobbe med den. Men du klarer fristen.
Det merkelige er også at dette gjelder motsatt vei. Om du har 4 timers arbeid, men bare 2 timer på å gjøre den, da blir du utrolig effektiv, og levere et godt og sluttført arbeid etter 2 timer. Uten en tidsfrist, vil vi aldri egentlig sluttføre prosjektene våre. De blir aldri ferdig, og du kommer heller aldri skikkelig i gang.
Siden dette er en julekalender har jeg satt meg en tidsfrist til – 1 desember. I dag er det 5 oktober. Det vil si at jeg har 55 dager, til å skrive 24 artikler. Jeg bør skrive en ny artikkel annenhver dag. Men det kommer også til å være dager jeg ikke vil klare å skrive, så da er det fint med noe sikkerhetsmargin.
3 – DU MÅ PLANLEGGE OMRISSET AV PROSJEKTET
Dette er alltid det første jeg gjør. Før jeg begynner å skrive innleggene, setter jeg meg ned og planlegger hvilke artikler jeg skal skrive. Jeg nummererer et ark fra 1 til 24, og fyller inn tema og omtrentlige navn på artiklene. Da vet jeg hva skal jobbe med de neste to månedene. Og så tenker jeg å bruke tiden i desember til å svare på kommentarer og ellers involvere meg på blogg.no-plattformen.
4 – DET ER LETT Å BLI OVERVELDET
Et annet problem er at store prosjekter kan sette tankene våre ut av spill. Dersom du tenker på hele prosjektet, og ikke bare en og en artikkel, blir man lett overveldet. Det er dette god planlegging kan hjelpe deg å unngå. Dersom jeg for eksempel tenker på alle artiklene jeg skal skrive, da blir jeg mest sannsynlig satt ut, og tankene går i spinn. Hjernen fryser til, og du mister motivasjonen, fordi det ser ikke ut som jeg har progresjon.
Men dersom jeg bestemmer meg for å skrive en artikkel om gangen, og fokuserer kun på denne, helt til den er ferdig. Da vil jeg forhåpentligvis oppleve framgang. Det går bare ett sandkorn gjennom timeglasset om gangen. Kornene må vente på tur. For da stopper det ikke opp. Og det samme gjelder for deg og meg. Vi kan bare fokusere på en ting om gangen. Jeg må skrive en artikkel, og forsøke å blokkere ut alle andre innlegg fra tankene mine, helt til den jeg holder på med, er ferdig.
Her er noen enkle tips som kan hjelpe deg å holde den nye vanen din gående over lengre tid. Det som ofte er problemer med å starte med gode vaner er jo at du jobber mot deg selv. Det er hjernen og underbevisstheten vår som styrer det vi gjør mesteparten av tiden – så hvorfor ikke samarbeide litt med den?
Hjernen vår er som et lite barn. Dersom du forventer for mye, vil du bare oppleve at barnet skuffer deg, og gjør ikke oppgaven du ber om.
Akkurat slik er hjernen din også. Den kan gjøre små og spesifikke oppgaver. Men blir oppgaven du gir den for stor, blir den umotivert, og slutter.
Gjør litt hver dag, eller fem dager i uken, med fri hver helg. Og du vil kunne holde det gående mye lenger. Du kan øke mengden på oppgaven etterhvert. Men ikke gå for fort fram. Da vil du som nevnt skremme hjernen din, og den vil begynne å motarbeide deg.
FINN EN VELDIG GOD GRUNN:
Dersom du ønsker at en ny vane skal vare en stund, må du ha en god grunn til hvorfor du starter den. Det holder ikke å starte en vane, bare fordi det høres fint ut på bloggen. Eller fordi noen andre holder på med samme vanen.
Du vil bare klare å holde en vane gående, dersom du virkelig har en god grunn, som vil komme til å gjøre framtiden din mye bedre.
Det er grunnen til at du ønsker å starte en vane, som kommer til å være drivkraften din i framtiden. Dersom grunnen er for liten, vil du ikke holde ut særlig lenge. Når det begynner å bli tøft, når virkeligheten viser seg, og det begynner å tære på motivasjonen – da er det tankene om hva denne nye vanen vil gjøre med livet ditt, som vil holde deg på sporet.
Problemet er ofte å finne slike grunner. Og som oftest er det på dette punktet de fleste feiler. De har ingen skikkelig grunn til hvorfor de skal fortsette å utføre vanen sin. Og da slutter de. De har ikke drivkraft til å holde vanen gående. Det blir litt som å gå tom for bensin.
BELØNN DEG SELV FOR PROGRESJON:
Belønningen trenger ikke å være så stor. Men du bør absolutt ikke planlegge å droppe den. Belønningen din, bør heller ikke ødelegge for den nye vanen du forsøker å starte. For eksempel ved å gå ut på restaurant og spise god mat, dersom du forsøker å gå ned i vekt.
Jeg for eks, belønner meg selv med en kaffekopp og 30 minutters med YouTube, etter 20 minutter med husarbeid. Og Jeg ser fram til denne pausen hver dag.
SPESIFISER TIDSPUNKT FOR UTFØRELSE:
Om du ikke har et gitt tidspunkt, du har planlagt å utføre vanen din, er det utrolig lett at det bare sklir ut, og du dropper en dag. Og dropper du først en dag, er lett å droppe ut også dagen etter. Og plutselig er prosjektet ditt avsluttet. Det er viktig at du bestemmer deg for hvilke dager du skal utføre vanen din, og hvilke dager du kan ta deg fri.
Å planlegge inn noen fridager er smart å gjøre. Som jeg selv skreiv litt lenger oppe, så kan det å jobbe fem dager i strekk, etterfulgt av to dager fri, være helt supert. Det er jo slik samfunnet vårt er bygget opp. Bruk uken som en tidsperiode. Da er det også enklere å holde deg til planen, siden du da kan skape en fast rutine.
Har du lærevansker eller problemer med å huske ting? Sliter du med å snakke med andre mennesker? Har du problemer med nervene når du skal prestere? Har du masse negative tanker i hodet? Dersom noe av dette gjelder deg, da burde du lese om dette konseptet.
Dette er et verktøy du kan bruke for å måle om tankene dine er positive eller negative for deg. Om de hjelper eller ødelegger for deg.
Tanke-skalaen er laget for å måle din “INTERESSE” for tingene du tenker på. Den viser hvor “VIKTIG” du mener noe er for livet ditt.
BLÅTT:
Når dine tanker er i den “blå-sonen”, det er når du viser lite interesse for det du holder på med. (Kanksje er du i blå-sone nå, når du leser denne artikkelen. Du klikket deg bare inn, fordi overskriften virket interessant, men så fant du ut at artikkelen var alt for lang, og ble umotivert. Da er tankene dine i blå sone.) Dette er ikke viktig nok for deg. Du viser tilnærmet null interesse. Faren i blå-sone, er at du begynner å kjede deg, fordi du ønsker å være et annet sted eller å gjøre noe annet.
Ofte begynner man å dagdrømme, fordi det som skjer i din ytre verden, er så kjedelig/meningsløs at du finner deg noe annet å fokusere på. Sagt med andre ord: Du vil slite med å følge med på det som skjer, når du er i den blå sonen. På tanke-skalaen ligger “blå-sone” på mellom 0 til 25% på interesse-skalaen. Altså helt nederst.
GULT:
“Gul-sone” ligger på mellom 25 til 40% på interesse-skalaen. Dette er et mellom-stadie. Du er ikke direkte interessert, men du følger ubevisst med. Det er faktisk et fint sted å være når du skal slappe av med en bok eller en film. Du sliter deg ikke ut, og du kjeder deg ikke. Underbevisst klarer du å få med deg ting som skjer rundt deg. Men bevisstheten er sløv. Derfor er din læreevne heller ikke stor på dette tanke-stadiet. Men dersom noe mer interessant dukker opp, vil du øke interesse-tankene dine automatisk.
Men du kan øke din interesse ved å spørre deg selv: “Hva kan jeg gjøre for å bli mer interessert i det jeg holder på med akkurat nå? Hvordan kan jeg endre tankene mine, slik at dette blir mer givende? Hva kan dette bety for framtiden min? Hvordan kan jeg legge mening til dette?”
GRØNT:
Det er på denne delen av skalaen du bør være, dersom du skal prestere i noe. Du er interessert i det du holder på med, uten at du er stresset, tviler på deg selv eller frykter for negative konsekvenser. Dette er hva jeg kaller trivsels og læresonen. Det er her du bør være, når du studerer for å lære. Du er interessert i det du holder på med, fokusert og tilstedeværende. Du er både fysisk og mentalt tilstede – og du tror du kommer til å få til det du prøver på. Du bekymrer deg ikke, og ser lyst på framtiden. Du har høy selvtillit, og bryr deg ikke om hva andre måtte tenke og mene om deg og det du gjør. Du er den beste utgaven av deg selv. På skalaen ligger grønn-sone på mellom 40 til 75% på tanke-skalaen.
RØDT:
Den røde sonen, er den negative sonen. Det er her stress, frykt, tvil, bekymringer og negative tanker ligger. Når du er redd for konsekvenser av noe slag eller, du er redd for hva andre måtte tenke og mene om deg, da er tankene dine i “rød-sone”.
Når tankene dine lander på denne delen av skalaen, mister du troen på deg selv eller du frykter at du vil feile. Du ønsker for sterkt å lykkes i noe. Noe er blitt svært viktig for deg, og det har bikket over en grense, slik at du har mistet kontrollen og blitt trengende.
Når du går over et visst interessenivå på skalaen – altså at noe har blitt veldig vilktig for deg, går du over på det negative røde området av skalaen. Når du tenker i denne fargen, vil din høye interesse (viktighet) ødelegge for deg. Det er en magisk grense mellom GRØNN-sone og RØD-sone, som indikrerer om du er “positivt interessert” eller “negativt interessert” i det du holder på med.
Positivt interessert er at du ønsker sterkt å lykkes, men samtidig er rolig, avslappet og i balanse. Du smiler og har en leken holdning til det som skjer. Det er ikke verdens undergang om du ikke lykkes. Holdningen er: Enten så lykkes du, eller så lærer du.
Negativt interessert betyr at noe er så viktig for deg at du er redd for at det motsatte skal skje. Du frykter at du kommer til å mislykkes. Du opplever det som skjer med en følelse av alvor. Aktiviteten eller hendelsen har gjerne blitt en æressak for deg. Du føler at du har noe å tape.
FLYTSONEN:
Dette er området de fleste ønsker å nå. Tanke-skalaen er laget for å hjelpe deg å nå flytsonen, oftere enn du ellers ville gjort. Jeg prøver alltid å nå dette området selv. På skalaen ligger “flytsonen” på ca 65 til 75% interesse. Det er det høyeste nivået i “grønn-sone”.
Du er svært interessert i det du holder på med. Du er fokusert, tilstede i øyeblikket, men likevel rolig, trygg uten å frykte for konsekvenser. Du tenker ikke konsekvenser i det hele tatt. Lekent lar du fantasien og kreativiteten din styre det du holder på med. Med tro og tillit utfører du aktiviteten din, slik tankene dine ber deg å gjøre. Men du må ikke forvente å finne flytsonen hver gang. Ta det som en positiv overraskelse når du opplever den.
SLIK BRUKER DU TANKE-SKALAEN:
Lag en plan. (Tenk ut hva du ønsker å utføre.)
Spør deg selv: Hvor på skalaen tenker jeg? (Tenker jeg “Grønt” eller “Rødt”? Røde tanker er frykt, tvil, stress, bekymringer, problem-fokus eller tanker om hva andre mener om deg. Grønne tanker er total fravær av alt dette. Absolutt ingen negativitet knyttet til det du skal gjøre – bare tro.)
La det skje. Overgi deg til aktiviteten, med full tillit og tro på at du kan.
EVALUER! (Hvordan gikk det? Gjorde du noen feil? Fantes det en bitteliten negativ tanke eller tvil? Eller gikk alt etter planen?)
EKSEMPEL SPORT:
Dersom du driver med en ballidrett, skal du gjøre som dette: Se for deg at ballen kommer mot deg. Hva tenker du? Ønsker du ballen velkommen og vet at du er den tryggeste personen på banen å sentre til? Eller tenker du: “Hva hvis jeg mister den? Hva hvis jeg bommer på pasningen min eller gjør noe dumt? Jeg må være ekstra forsiktig så jeg ikke roter den bort.”
Du snakker med hjernen din, ved hjelp av tankene dine. Så når du tenker noe, gir du egentlig bare kommandoer til hjernen din. Når du tenker: “Jeg er tryggheten selv. Jeg er kreativ og treffer ALLTID med pasningene mine.” Da kommanderer du hjernen din til å treffe på alt du forsøker deg på. Så lenge du bare tenker at mottak og pasning kommer til å lykkes, vil du lykkes. Det som gjør at du feiler, er at du legger dårlige planer, eller at du tenker tanker med tvil, frykt eller redsel for negative konsekvenser.
Er tanken dine innenfor grønt område på skalaen, da vil du lykkes. Er tanken din i rødt område, slik at du føler en bitteliten tvil, da ber du om å mislykkes. Du kan ikke bomme på noe, dersom ikke negative tanker, frykt eller tvil eksisterer. Da har du høy selvtillit, og kommer til å lykkes.
LÆRING OG LÆRE-PROBLEMER:
Dette konseptet kan også fortelle hva som er grunnen til at mange sliter med dårlige karakterer på skolen. Hvorfor får noen mye bedre karakterer enn andre? Jeg sier ikke at dette alene er grunnen, men en svært vesentlig del av den.
Hvis du ser for deg tanke-skalaen igjen, så er den oppdelt i farger. Blått er lite interesse, grønt er mye interesse, men ingen frykt, tvil, negative tanker eller bekymringer. Rødt er for mye interesse. Ting er blitt for viktige for deg, slik at man begynner å frykte: at man ikke er god nok, hva andre mener om deg, og at dersom dette går dårlig, vil det få konsekvenser for livet ditt.
Blå-sone:
Når tankene dine er i blå-sone, da er du så lite interessert i det du holder på med, at du ikke fokuserer eller følger med. Du får ikke med deg undervisningen, enten fordi du kjeder deg eller fordi du ikke ser meningen med å den. (Du ser ikke at det du holder på med, kommer til å ha noe med livet og framtiden din å gjøre.) Ofte er da den eneste grunnen for å være tilstede i timene, å unngå ugyldig fravær og at du ønsker en helt grei, karakter på prøvene.
Du kjeder deg og kan lett begynner å dagdrømme om andre ting. Mange av dagens elever er nettopp i denne tanke-sonen store deler av skoletiden. Og det samme skjer når de kommer hjem for å gjøre lekser. Lekser er noe som skjer i blå-sone. Altså den kjedelige og meningsløse sonen. Du ønsker egentlig å gjøre noe annet.
Grønn-sone:
Den grønne sonen er den beste å være i når du skal lære noe. En av grunnene til at det er forskjell på en elev kontra en annen, kan være at den ene eleven vet hvorfor han eller hun trenger å lære denne kunnskapen. Eleven har et mål med skolegangen sin, slik at alt som læres i tmene har en langsiktig betydning. Dette gjør at eleven har mye høyere interesse i timene, og er derfor på et mye høyere nivå på tanke-skalaen.
Men ikke for høyt, slik at stress, frykt og tvil kommer og ødelegger. Men en fokusert og avbalansert positivt fokus og lyst til å lære. Timene oppleves som meningsfulle, og eleven ønsker å lære for å huske, ikke bare for å stå på prøvene. Slike tanker over tid, vil selvsagt ha stor betydning for livet om 10, 15 eller 20 år fram i tid. Disse får etter hvert gode karakterer, og derfor bedre muligheter i framtiden. Når de stadig vekk får positive bekreftelser i form av skryt av læreren og gode karakterer, vil underbevisstheten ta dette til seg, og gi dem bedre selvbilde og positive tanker om seg selv og livet ellers.
Rød-sone:
Dette er den stressrelaterte sonen. Mange lever store deler av livet sitt her. I denne sonen er det vanskelig å lære noe nytt. Hjernen har begynt å fokusere på andre ting, enn å ta til seg kunnskap. Noe i livet ditt har tatt tankene dine opp på et negativt høyt nivå. Hjernen din kjøres nå i en primitiv overlevelses-modus. Du har ikke tilgang til kunnskaps-biblioteket ditt, du er derfor en mindre smart utgave av deg selv for øyeblikket. Du har fått jernteppe, prestasjonsangst eller frykt for et eller annet. Det kan også være problemer du har i livet, som opptar tankene dine. Når dette skjer, fjernes fokus fra det som undervises i klasserommet. Du får det ikke med deg det som læreren sier, og husker derfor ikke hva som blir deg fortalt.
Problemet er at skole-systemet ikke lærer om hjernen og tankenes betydning til elevene. Elevene vet derfor ikke at tankene deres har stor betydning for hvor mye de lærer på skolen. Når du kjeder deg (er i blå sone) eller når du har problemer (og er i rød sone), da er du nesten ikke i stand til å ta til deg kunnskap. Dette har stor betydning for framtiden til mange av dagens unge.
De siste 14 dagene har jeg jobbet med noe jeg kaller “TANKE-SKALAEN”. Jo mer jeg har jobbet med konseptet, jo mer finner jeg ut at det fungerer for meg. Alle tanker du har i løpet av en dag, kan settes inn i denne tanke-skalaen.
Hver gang du opplever en tanke, kan du forsøke å sette den inn i denne skalaen. På den måten kan du ligge å “tune” tanke-mønsteret ditt, opp og ned, til du tenker tanker som er omtrent på skalaen, du ønsker å være. Jeg gjorde dette på bandy-trening for noen dager siden. Mot slutten av treningen scoret jeg omtrent på alt av sjanser. Jeg hadde funnet flytsonen. Og det var da det gikk opp for meg at – kanskje dette er et konsept det er verdt å jobbe videre med. Er den egentlig så bra? Eller var treningen min bare tilfeldig? Her er iallfall en enkel forklaring av den.
Det som skalaen måler, er din interesse for det du holder på med. Når du holder på med noe, genererer dette tanker. Du tenker tanker som er rettet mot aktiviteten du holder på med. Tankene dine kan måles i form av interesse eller “opphisselse”, og du måler dette i prosent fra 0% til 100%. Du kan med andre ord, sette ALT inn i denne skalaen. Og du kan enkelt finne ut om tankene dine hjelper deg – eller saboterer for deg.
Det er ikke mange plassene du får høre at “du lærer dårlig” fordi du tenker feil. Eller at du har et trøblete sosialt forhold til en person, fordi tankene dine er feil. Eller du bommet på straffe, fordi tankene dine var for høyt på tanke-skalaen. Men i følge min teori, er dette tilfellet.
LITEN ELLER INGEN INTERESSE
0 til 20% interesse: Du mangler interesse, eller du er for lite opphisset. Du kjeder deg. Din holdning til det du holder på med, er at du ikke er interessert. Du er ikke interessert i det du studerer. Du er ikke interessert i aktiviteten du holder på med. Det er ofte dette som er problemet når vi skal til å lære noe (som skolearbeid). Du er ikke interessert, og tar derfor ikke til deg kunnskap.
EKSTREMT INTERESSERT
80-100% interesse: Du opplever at du mister kontrollen. Du er redd for konsekvenser om du skulle mislykkes. Du bryr deg for mye. Du ser dette som et livsviktig øyeblikk, og dermed kvir du deg til forsøket. For hvis utfallet ikke lykkes, ser du konsekvenser som katastrofale.
Frykt, bekymringer, angst, panikk, prestsjonsangst, jernteppe. Alt dette hører hjemme i denne delen av tanke-skalaen. Amygdala, som er en overlevelses-mekanisme (dens oppgave er å sørge for at du overlever), den styrer instinktene våre, tar over styringen av tankene og handlingene dine. Det er for eksempel den som gjør at du mister besinnelsen når du blir sint. Eller at du prøver å stikke av når du blir redd. Det er faktisk den som gjør at du blir redd.
Problemet er at du blir en dummere utgave av deg selv, når amygdala tar styringen over tankene dine. Så ikke bare gir den deg frykt, angst og panikk, men den tar fra deg mesteparten av kunnskapen du besitter også. Når du er bekymret overfor noe, er dette fordi amygdala, frykt-senteret i hjernen din, har tatt kontrollen over tankene dine. Amygdala slår inn, når du tenker tanker som går fra 80% og oppover i tanke-skalaen.
MIDDELS OG HØY INTERESSE – (Den sunne interessen)
30-70% interesse: Det er her det er best å være. Kan også kalles «trivsel og lære-sonen”. Du er interessert i det du holder på med. Men frykter ikke for konsekvenser av nederlg. Du er fokusert og du ønsker å lykkes. Du gjør ditt aller beste innenfor en rammen du føler at du mestrer. Du er interessert og fokusert uten at du har ødeleggende baktanker. Det vil si at du ikke fokuserer på alt du ikke kan, eller hvor mye bedre “alle” andre er enn deg. Du forteller ikke deg selv at ting er vanskelig.
Du viser interesse for området du holder på med, og fokuserer på å lære og å få ting til. Dermed får du også bedre resultater, enn om du rakker deg selv ned, og forteller “gjennom tankene” dine, hvor “stygg”, “dum”, “teit”, “dårlig” eller “uelskbar” du er. Alle disse negative tankene, hører til på den øvre femtedel av skalaen. Altså fra 80-100%. Ikke trivsels og læresonen som er fra 30-70%.
Det er også her du vil oppleve flytsonen. Noe jeg personlig tror ligger på mellom 65-75% interesse. Du er veldig interessert, fokusert, ser løsninger du ellers ikke ville funnet om du var mer stresset. Du er kreativ og tror på deg selv – samtidig som du ikke er redd for negative konsekvenser. Du er deg selv, på ditt beste. Du har positive forventninger. Du er i læremodus. Hjernen tar til seg opplevelsen. Du danner også lykke-stoff i hjernen, som får deg til å føle deg bedre. Blant annet dopamin og serotonin. Disse gjør deg skarpere, sterkere, raskere og mer fokusert.
Er du stresset og redd for å mislykkes? Da ligger du for høyt på tanke-skalaen, og bør senke interessen et par hakk. Er du for lite fokusert, eller kanskje likegyldig? Da ligger tankene dine for lavt. Du må jekke deg opp noen hakk. Litt mer fokus og interesse, da kommer også trivsel og flyt å besøker deg.
Har du kontroll over hvor hardt du tenker? Lever du i stress? Og kjeder du deg ofte? Har du hatt prestasjonsangst før? Skulle du ønske du kunne redusere slike hendelser? Da vil du kanskje like denne artikkelen.
Se for deg en skala som går fra 0% (nederst) til 100% (øverst). Når du har tankevirksomhet på mellom 0 og 10%, da er det ikke mye som skjer i tankene dine. Når du er innenfor denne delen av tanke-skalaen, da har du lite interesse og du er fraværende. Når du kjeder deg, er du i denne delen av tanke-skalaen. Du er ikke interessert i det du holder på med. Du er bare fysisk tilstede. Læreevnen din er fraværende på dette nivået, fordi tankene når ikke fokuset ditt. Du får ikke med deg det som skjer. Ingenting eller i alle fall svært lite fester seg til hukommelsen. Du presterer dårlig, fordi kroppen ikke er på-skrudd. Du er i dine egne tanker, borte fra virkeligheten.
TOPPEN AV SKALAEN
I motsatt ende, altså dersom du tenker i 90 til 100% . Da er du i stress eller fryktmodus. Du har mistet kontrollen over tankene og fokuset ditt. På dette stadiet kan du oppleve sinne, irritasjon, angst, bekymringer og frykt. Har du lurt på hva prestasjonsangst er for noe? Det er rett og slett tankene dine som har gått løpsk. Du har frykt for at konsekvensene av det du holder på med, skal gå virkelig galt.
Ofte forestiller vi oss “worst case”- scenaioer. At vi stryker på eksamen eller at framføringen din skal ødelegge for livet ditt. Du har mistet kontrollen over tankene og kroppen din. Du har mistet oversikten over situasjonen. Kunnskap du vanligvis kan, er ikke lenger mulig å hente fram. Du er ute av stand til å prestere. Ikke fordi kjeder deg eller ikke vil. Men på grunn av kaos i ditt indre. Du vil for mye. Du tenker i 100. Ro deg ned. Når du bekymrer deg for noe, er også dette fordi du ligger for høyt på tanke-skalaen. Problemer løses aldri her.
LEV MEST MULIG I MIDTEN
Midt i mellom disse ytterpunktene er en mye bedre plass å være. Mellom 30 til 70%, har du mye mer kontroll over det som skjer rundt deg. Du er kommet i et tankeområde hvor du er naturlig nyskjerrig, fokusert, interessert og du er i læresonen. Flytsonen ligger her. Nå er du fokusert på noe som interesserer deg, og du opplever at du mestrer situasjonen. Kjedsomheten er borte, du stresser ikke og er ikke redd for negative konsekvenser. Du er påskrudd. Jo mer av livet ditt du kan være i denne sonen av tankeskalaen, jo mer vil du lykkes med, av det du foretar deg i livet. Når du hører at du bør leve mest mulig i nuet, er det i denne tanke-sonen de mener.
Det jeg synes er litt trist, er at disse tingene ikke læres på skolen. Elevene får ingen kunnskap om tankene sine, og hvordan disse påvirker livet. At tankene påvirker læreevnen, er heller ikke en utbredt ide. Men det er vel ikke overaskende at tankene påvirker hvordan kroppen fungerer. Og da burde det vel heller ikke overraske at tankene også påvirker læreevnen din.
INGEN KRISE
Men det er helt greit at du vandrer til ytterkantene sånn fra tid til annen. Å være stresset en gang i blant, har sine positive sider. Det er nemlig når du er under litt press og stress at du er mest effektiv. Når du føler at noe bare må gjøres, produserer hjernen et stoff som gjør deg både fokusert og gir deg energi, slik at du skal klare å utføre oppgaven som haster. Men på samme måten, som at hjernen din er istand til å gi deg ekstra energi når du trenger den, vil den også sørge for at du har mindre vilje, energi og pågangsmot, når du ikke trenger det. Derfor er det greit å være avslappet og rolig fra tid til annen. Da kan hjernen hente seg inn igjen, slik at du er klar til neste gang du trenger den.
At du gir deg lov å se noen tankeløse program eller bare kobler ut, det er faktisk bra for deg. Det skader heller ikke å kjede seg noen ganger. Men dersom du forsøker å være oppmerksom på hvor på skalaen tankene dine er, kan du faktisk lære mye om deg selv. Dette er første steg til å bli en mer oppmerksom person. Og for å bli mer suksessfull i livet generelt, er oppmerksomhet noe av det viktigste du kan lære deg.
