1. Skriv ned alle gjeldsposter du har, og sorter dem etter laveste først – til høyeste sist. Alt skal ned, betalingsutsettelser, kredittkortlån, studielån, billån, huslån osv.
2. Du skal fra nå av bare betale et minimum på alle lånene dine, bortsett fra at du skal betale så mye du kan på det laveste lånet. Siden det første lånet på listen din er det minste, kan du sannsynligvis betale dette ned ganske raskt. Og deretter går du løs på det neste lånet på listen. Så det tredje, osv. Etterhvert som du betaler ned flere og flere lån, får du færre utgiftsposter som du må betale månedsrenter på, og får større og større pengesum du kan angripe det neste lånet med. Derfor kalles metoden for “gjelds-snøballen”. For hvert lån som nedbetales blir snøballen som angriper det neste lånet større og større.
Noen vil nok stille spørsmål med at jeg ikke anbefaler at du nedbetaler det lånet med størst renter osv, men dette er fordi vi mennesker trenger motivasjon for å klare å holde oss til gode vaner. Og motivasjonen får du her ved å kunne krysse ut ferdig betalte gjeldsposter. Hver gang du har betalt ned et lån, vil du oppleve en liten seier over gjeldsbyrden din, og får et lite motivasjons-boost, slik at du ønsker å fortsette med teknikken.
Ofte er grunnen for at vi begynte å pådra oss gjeldsproblemer, at vi opplever at vi har mistet kontrollen over økonomien vår. Da gir vi ofte opp, og gir blaffen på det økonomiske feltet, og begynner å bruke mer enn vi tjener. Slik havner vi i økonomisk uføre, og ser det den enkle løsningen i å ta opp “enkle” lån for kunne leve litt mer behagelig og friere på kort sikt, men glemmer (eller ønsker å glemme) den smerten vi kommer til å oppleve på litt lenger sikt. Og plutselig innhenter problemene oss likevel.
Håper du fikk noe ut av denne artikkelen, og at jeg ikke stjal ut av din dyrebare tid. 🙂
Sean var født 5 mai 1979 i Chicago i Illinois i USA. Sean ble født med en sjelden sykdom som hemmet beinstrukturen. Ved fødselen ble foreldrene fortalt at han sannsynligvis ville dø innen svært kort tid, sannsynligvis innen 24 timer. Han overlevde denne harde starten, men vokste opp med mye smerte og måtte leve med begrenset bevegelsesfrihet.
Seans foreldre var fantastiske med sønnen, og både moren og faren hans var villige til å forlate jobbene sine, for å tilrettelegge for sønnen. De ble en stor inspirasjon for Sean, som i en aldre av 17 begynte å holde selvhjelpsforedrag. I 1998 møtte han sitt store idol, Tony Robbins. Robbins ble Seans mentor og coach, og hjalp ham, så han fikk karrieren sin igang.
Etter foredrag, ble han ofte kontaktet av mennesker som ønsket hjelp til sine egne problemer. Siden han ikke var særlig godt skolert, begynte han å utdanne seg til terapaut, slik at han kunne hjelpe mennesker med mer faglig tyngde. Idag lever Sean Stephenson av å skrive bøker, holde foredrag, og av private timer som terapaut og coach. Han tjener idag mellom 15 000 og 30 000 dollar pr foredrag han holder.
14 september 2012 giftet han seg med sin kone Mindi Kniss.
Se videosnutten under. Dette vil garantert gi deg litt å tenke om dine egne muligheter i livet.
SEANS tips til dagens ungdom og unge voksne.
SEANs tips til hvordan man får livet tilbake på skinner.
Dette tankesettet forteller deg at alt i livet sannsynligvis er forhåndsbestemt, og det ønsker å fortelle deg hvem du er, og fortelle hva du er i stand til å gjøre, eller hva du ikke er i stand til å gjøre. Det forteller deg at du bare kan lære visse ting, og at du bare kommer til å nå et visst nivå innenfor forskjellige områder av livet. Når det kommer til dette med å tilegne seg ny kunnskap er dette tankesettet en sabotør, fordi det forteller eller overbeviser deg om at du ikke kan lære deg hva som helst. Du har gjerne gjennom hele barndommen og oppveksten blitt fortalt av andre og eller sagt til deg selv, at du ikke får til faget matte, eller at du er særdeles dårlig til å lære deg språk, eller at du aldri kommer til å bli god i favorittsporten din. Dette vil igjen medføre at du ikke er like interessert og motivert til å gå løs på videreutdanning eller vanskelige oppgaver i noen av disse feltene, og dermed går du glipp av masse nyttig læring. Men om du likevel prøver å sette i gang med slik videreutvikling i noen av disse områdene, vil du, slik som du alltid har fortalt deg selv, ikke få det særlig bra til. Grunnen for dette er at du gjennom store deler av livet ditt har overbevist deg selv at du ikke kan. Dette igjen medfører at du vil ha tanker og frykt-følelser om at du ikke er god nok til å få dette til. På grunn av det, kommer ikke fokuset ditt til å være i læreprosessen, men i alt det andre som skjer i og rundt deg.
Jeg vil prøve å illustrere dette med et eksempel: Tenk deg at du sitter i et klasserom, og læreren din viser en helt ny matte oppgave på tavlen. Du sitter på bakerste rad og følger overhodet ikke med. Da vil du sannsynligvis ha vanskeligheter med å lære noe også. På første rad, sitter en annen person helt oppslukt i oppgaven læreren viser, og tar til seg alt som blir sagt. Dere har samme mulighet til å lære, og dere er jo tilstede i klasserommet begge to, men du tenker sikkert det samme som jeg; den ene lærer mye, den andre lærer sannsynligvis lite eller ingenting. Det hjelper ikke at dere har like mange skole-timer på papiret, dersom du ikke er innstilt på å lære noe mens du er der. Når man er oppslukt i en oppgave, vil du være tilstede med ditt fokus og du vil ha et mye åpnere sinn for å ta til deg kunnskapen som blir forklart. Dersom du har tankene dine og fokuset ditt helt andre steder enn på tavlen, når en matte-oppgave blir forklart, vil du sannsynligvis ha vanskeligere med å ta til deg den gitte kunnskapen.
DETTE TANKESETTET GJØR DEG RIK!
“GROWING” – TANKESETTET
Dette er tankesettet som oppmuntrer deg til utvikling. Den sier at det finnes få om noen grenser som hindrer deg i å nå drømmene dine. Den oppmuntrer deg, slik at du setter deg store og utfordrende mål i livet. Så lenge du er villig til å gjøre jobben som kreves og legge ned tilstrekkelig med tid, er det svært få ting i livet som er umulig dersom du har dette tankesettet. Mennesker som har et slikt tankesett har utrolig stor tro på seg selv, og finner få hindringer som nekter dem fra å tenke stort og å gå for målene sine. De vil også hele tiden lete etter måter å oppnå sine ønskede mål, selv om de snubler over problemer underveis. De tror at verden er deres lekegrind.
Ofte er dette tankesettet gitt av foreldre som også har det samme tankesettet. De ønsker at barna deres skal få det beste ut av livet, og forteller dem derfor at ingenting kommer gratis. Men at dersom det er noe man virkelig ønsker seg, da er det faktisk verdt å jobbe hardt for å oppnå dem. Det er for eksempel derfor så mange fotballspillere får barn som også blir usannsynlig gode i fotball. Det er fordi disse barna blir fortalt at de kan satse på fotballen hvis de virkelig brenner for det. Og så hjelper de barna med å tilrettelegge for vekst og utvikling, istedenfor å snakke dem ned, og hindrer dem med begrensende ord og tanker om deres framtids muligheter.
Det er dette tankesettet du må ha, dersom du skal bli ekstremt god innenfor et eller annet område. Du må også ha holdningen om at livet egentlig er en eneste lang utviklings-prosess, som aldri tar slutt. Du blir ikke en ferdigutviklet fotballspiller eller en ferdig utviklet selger, eller en superflink elev osv. Du blir aldri ferdig utviklet i noe som helst. Det er nettopp her, tankesettet er så fantastisk, fordi dette gjør at du aldri har behov for å imponere noen. Du behøver ikke å være ekstraordinær akkurat i dag, fordi du er under opplæring. Det er du hele tiden. Du gjør en innsats i dag, lærer av dine feil, og prøver på nytt i morgen, men der du korrigerer feilene fra i går. Og så går du på kurs for å lære mer, du leser bøker og går på seminarer, osv. Det at du aldri blir utlært, gjør at du aldri trenger å være redd for at andre skal være bedre enn deg, fordi du er ikke en ferdigutviklet utøver, men en som alltid blir og kommer til å bli bedre. Du vil ha tankene: «Jeg blir stadig litt bedre og mer kunnskapsrik hver eneste dag.» og: «Det jeg ikke kan eller forstår i dag, kan jeg lære meg til neste gang.» Slike tanker gjør at du alltid har tro på deg selv, og at du ser positivt på framtiden.
Første steg dersom du ønsker å utvikle deg innenfor noe, er å erstatte et «fixed» tankesett med et «growing» tankesett som hjelper deg med utvikling og vekst. Uten dette tankesettet blir alt i livet vanskelig, for ikke å si umulig. Og dette er første steg dersom du ønsker å oppleve mer flyt i livet ditt.
Vi har alle et bilde av oss selv i underbevisstheten. Dette bildet styrer på sett og vis hele livet vårt. Det er dette bildet som bestemmer hvordan vi mener at framtiden vår kommer til å bli, og det er dette som styrer hva vi er i stand til og hva vi ikke er i stand til å gjøre. Det er ikke hva vi er og kan, som begrenser oss, men hva vi mangler av tro på oss selv.
En lærer fortalte en gang sine elever at øyenfargene deres bestemte hvor smarte og intelligente de var. Hun fortalte at de med blå øyne var smartere enn de med brune øyne. Og ganske snart etterpå ble de med blå øyne smartere og fikk bedre karakterer, mens de med brune øyne ble dummere og fikk dårligere karakterer. En tid etter kom læreren tilbake til klassen og beklagde det hun hadde sagt, og sa at hun nok hadde sagt noe feil. Det var ikke de med blå øyne som var smartest, men de med brune øyne. Det var sånn at de med lyse og blå øyne, var mindre intelligente, enn de med brune øyne. Dette var logisk, sa hun, siden barn ofte begynner med lyse øyne og får mørkere øyne etter hvert som de ble eldre. Kort tid etter dette ble de med blå øyne merkbart dummere, mens de med brune og mørke øyne ble merkbart smartere.
Det denne fortellingen viser oss er at det som hovedsakelig står mellom mennesker med lærevansker og mennesker som virkelig får gode resultater i livet, ikke har noe med hvor smarte eller dumme de er, men hva de er vokst opp med å tro om seg selv, og ikke minst hvilke mål de har satt seg i livene sine. Det som også kommer fram i dette eksemplet er at vi når som helst kan endre tankegangen vår til å bli et som hjelper og støtter oss i vårt strev etter å bli bedre og smartere mennesker. Det er faktisk helt og holdent opp til hver og en av oss. Ikke tro på det begrensede tankesettet ditt, dersom du har et slikt et. Det er ikke for sent å endre seg til en som skaffer seg tankegangen «Never Ending Improvment.» (Aldri sluttet læring.) Du kan endre tankene dine til: «Jeg er takknemlig for den jeg er. Og jeg har potensialet til å bli litt smartere hver eneste dag, resten av livet. Det jeg har oppnådd fram til nå – er småtteri i forhold til hva jeg er i stand til å oppnå de neste 10 årene. Men det er helt opp til meg.»
Hadde det ikke vært fantastisk å inneha kunnskap og ferdigheter, som gjorde at du kunne gå inn i din egen boble når du selv ønsket det? Slik at du kunne prestere på ditt beste når du selv ønsket det? Det som gjør at vi ikke klarer å prestere på vårt toppnivå når vi ønsker det, er at vi har tanker og støy i hodet vårt som skaper negative tanker og kaos i situasjoner hvor vi egentlig hadde trengt å oppleve fred, stillhet og harmoni. Finnes det noen teknikker som kan hjelpe oss å ta tilbake kontrollen i stressede situasjoner?
«RESULTAT-FOKUS» eller «PROSESS-FOKUS»
Grunnen for at du føler at du mister kontrollen, er et konsept som heter «resultat-fokus» vs «prosess-fokus». Dette er to måter å tenke på, som er avgjørende for hvordan vi føler at prestasjonene våre går.
Når du er «resultat-fokusert», da vil du i hovedsak være framtidstenkende. Det vil si at du ser på prosessen som fører deg fram til målet, som kjedelig og et slitsomt strev, men som du dessverre må gjennom, for å komme deg til målet. Du vil ha et tenkt sluttprodukt eller sluttresultat i tankene dine, som du virkelig ønsker å komme til, og til en hver tid du ikke er ved målet, vil føles som uønsket og kjedelig tid. Og samtidig vil enhver ting du gjør, som kan ødelegge at du når målet ditt, skape et press og en frykt for at du skal feile. Når du er resultat-fokusert, ønsker du å komme deg til målet. Da er det målet som er det viktigste. Det er da du blir lykkelig – tror du i alle fall. Slik som skolene pr i dag har karakter-fokus. Det viktigste er ikke å lære noe, men å få gode karakterer.
Når du er prosess-fokusert, da vil du i hovedsak være mer tilstede i det du gjør. Du blir bevisst hva som skjer rundt deg, og du lever i øyeblikket. Når du tenker at prosessen er viktigere enn selve målet, da forsvinner redselen for å feile. Fordi at dersom du gjør så godt du kan, i din nåværende situasjon, og du feiler, da vet du at du i alle fall gjorde ditt beste. Så lenge du er helt og fullt tilstede, kan du være i stand til å finne ut av ting til neste gang. Når du er fokusert på at livet ditt er en prosess, og ikke et konkret mål, da er du jo egentlig i en evigvarende utviklingsprosess, slik at du mister redselen for å måtte prestere. Du er jo ikke ferdig utviklet og du er alltid under opplæring og blir hele tiden en bedre utøver. De som er «resultat-fokusert» vil se på det å ikke nå målene sine som en katastrofe, og har en tendens til ofte å bli skuffet. De som tenker prosess framfor resultat, vil være mer oppmerksom på det de gjør, fordi de vil ikke merke det presset og frykten som de “resultat-fokuserte” merker, og de vet at så lenge de gjør så godt de kan akkurat i dag, så kan de gå med hevet hode selv om de ikke oppnådde det aller beste resultatet. De vet også at så lenge de holder alle forstyrrende tanker og elementer ute av hodet sitt, da vil de være i best mulig stand til å gjøre jobben sin på et høyeste mulig nivå. Og er ikke det godt nok, ja da har de i alle fall gjort det de kunne. Neste gang skal de være bedre forberedt, fordi de da vil ha flere treningstimer bak seg og mer erfaring.
GÅ INN I DIN EGEN BOBLE
Når det bare er deg og arbeidsoppgaven din som eksisterer. Da vil du føle at du har kontroll. Da er det stillheten som dominerer inne i hodet ditt. Ingen tanker, ingen følelser, ingen frykt, ingen forventning, ingenting rundt deg som gjør deg nervøs. Ingen resultater du føler at du bør eller må innfri og heller ingen du sammenligner deg med på utsiden. Da er du inne i boblen din. Da er du i flyt-sonen. Tid, sted og frykt finnes ikke. Du vet hva du skal gjøre, og du vet at du kommer til å prestere. I denne tilstanden er du laserfokusert – og bare på en ting – oppgaven din.
Når du skal utføre akkurat denne oppgaven, da må du dele den inn i mindre deler, som du så utfører en og en av gangen. Du gjør dem med full tilstedeværelse. En fin måte å sjekke at du hele tiden er under kontroll, er at du kan fokusere hvor som helst, og holde fokuset ditt klart på den minste lille partikkel rundt deg, uten å føle noe, eller å få uønskede tanker i hodet. Om du klarer å holde et slikt fokus, da har du kontroll. (Du skal fra nå av være i stand til å se detaljer hvor som helst, som du aldri før har vært i stand til å få med deg. Du kan se detaljer og dybder overalt rundt deg, som du før bare så overfladisk på.)
Du er i en vinn-vinn situasjon fordi, enten så utfører du din oppgave helt etter boken, og da lykkes du. Eller så er du helt og fullt klar over hva du gjør feil, fordi du er helt tilstede i utførelsen av oppgaven, og da lærer du til neste gang. Enten så lykkes du – eller så lærer du. Men du vil føle at du har kontroll, og det er hele forskjellen. Men uansett hva utfallet blir, så gjør det ingenting. Det er altså viktig at du fjerner kravet til deg selv, om at du må lykkes.
Med det samme noe uønsket når oppmerksomheten din. En tanke, en følelse, et tenkt resultat, en forventning – da vet du at du har forlatt boblen din. Du kan ikke være to plasser samtidig. Du kan ikke være tilstede inne i boblen din, og utenfor på en og samme tid. Føler du press, frykt, forventning, nerver, eller at du må noe – da er du utenfor boblen din. Her ute er det farlig, her blåser det, du har mistet kontrollen, du er fritt vilt for hvem som helst, og hva som helst kan stjele oppmerksomheten din. Du merker presset, forventningene, frykten for å feile. Du må komme deg inn igjen. Ingen kan nå deg, så lenge du er inne i boblen din. Der inne er det trygt, og du vil føle deg trygg.
Fordelen med denne måten å tenke på, er at du kan sette det som skjer deg; presset, tankene, følelsene, forventningene, sammenligningene, stress og uønskede hendelser i en og samme bås. Nemlig: «Nå forlot jeg boblen min. Her ute vil jeg ikke prestere.» Alt som skjer inne i hodet ditt, som ikke er ønsket og skapt av deg med overlegg, er negativt og fører deg ut av boblen din.
IKKE HENG OPPE I SKYEN – KOM DEG NED PÅ BAKKEN!
En annen måte å tenke på, er at du alltid må være jordnær og grunnfestet til bakken for å kunne prestere. Da først er du tilstede i øyeblikket.
Når du ikke føler at du er 100% tilstede i situasjonen du er inne i, kan du forestille deg at du svever oppe i en sky. Det er jo enkelt å forstå at du ikke er grunnfestet og klar for å prestere, når du dingler eller henger i en sky. Så uansett hva du måtte oppleve av tanker, negative følelser, frykt for å bomme, at du sammenligner hvor god du er i forhold til andre, at du lurer på hva andre tenker om deg, eller av diverse forventninger, så er felles for dem alle, at “slike ting” tar deg med opp i skyen din. Dette vil naturlig nok føler til at du mister kontrollen over den aktuelle situasjonen. Det er jo klart at du ikke har 100% kontroll over situasjonen eller prestasjonen når du ikke kan sette beina plantet i bakken. De henger jo og dingler i løse luften.
Så for å vise hva jeg mener med et eksempel: Dersom du skal skyte et straffespark i fotball. Da går du frem og legger ballen ned på krittmerket. Du føler du har kontroll. Men så plutselig kommer det en liten tanke i hodet ditt. Akkurat i det du fikk tanken, gikk du fra å være grunnfestet på fotballbanen, til at du ble dratt opp i skyen din. Du er ikke fullt og helt tilstede, etter at tanken om “et eller annet” meldte seg. Du bør komme deg ned igjen på bakken, før du skal skyte straffesparket, eller så vil du ikke være tilstede i selve skuddøyeblikket. Når du ser dette i slike bilder, blir det mer forståelig. Med en gang du føler, tenker eller merker noe uønsket i ditt indre, da blir du dratt ut av situasjonen og opp i skyen din. Og derfra er det vanskelig å skyte et skikkelig straffespark. Men når du er nede på bakken, kommer du til å skyte gode straffespark hver eneste gang. Det er ikke sikkert at du kommer til å score på dem, men du får i alle fall prestert ditt beste, fordi du merker stillhet i ditt indre, men du må selvsagt ha en klar plan for nøyaktig hva du skal gjøre i den aktuelle situasjonen.
HELT TIL SLUTT
Når du har kontroll, og har «prosess-fokuserte» tanker, da føler du ikke noe, du tenker ikke noe, du er ikke nervøs, du er ikke resultatfokusert, du sammenligner deg ikke med andre; fordi alle disse tingene det er det samme som at du er ute av sonen din. Du vet at når du opplever noe uønsket i ditt indre, betyr dette at du har mistet kontrollen, og at du er ute av boblen din eller at du svever oppe i skyen din. Du må komme deg inn igjen i sonen din. Så du vet at en tanke, en bitte liten frykt, gjør at du ikke er der du skal være. Om du mestrer dette, kommer du til å oppleve resultater du før bare drømte om. Du kommer til å være i støtet. Du kommer til å være som en maskin, fordi du vil føle at det er du som har kontrollen, ikke omstendighetene eller tilfeldigheter.
Hver gang jeg går inn på en blogg og leser: “Her kommer jeg til å skrive om: bla, bla, bla, bla…… Da tenker jeg, Hva er poenget med denne bloggen her? Er det i det hele noen mål og mening, eller er dette bare en drøm om å en dag bli rik og berømt gjennom å skrive masse rot om ingenting, slik som alle “kjendis-bloggerne”?
Når du skriver en blogg som innbefatter flere interessefelt, blir bloggen din akkurat som en dagbok. Denne dagboken inneholder hva som skjer med ditt liv. Det kan godt være at det nettopp er dette du ønsker, en plass der du kan sortere tabkene dine. Men du får ikke mange lesere da. Det er gjennom forskning bevist at mennesker nesten bare tenker på seg selv hele dagen. De bryr seg ikke om deg. Så dersom du skriver om alt som du er interessert i, da gidder ikke folk å lese den. Hvorfor skulle de det? De er jo interessert i hvordan livene deres kan bli bedre – ikk hvordan det går med deg. Kan ikke du hjelpe dem, slik at de får et bedre liv, da er ikke din blogg plassen de kommer til å bruke sin fritid. Husk at ALLE i hele verden skriker etter akkurat DIN oppmerksomhet. TV, data, facebook, youtube, instagram, twitter, venner, skole, jobb osv. Dersom ikke din blogg gir dem verdifull verdi – for DEM – IKKE FOR DEG. Da kommer ikke leserne inn på bloggen din. Trist men sant.
OK, så hva kan jeg gjøre da? lurer du kanskje på. Dette er ikke en quick fix, som helt motsatt av hva hele verden mener og tror, ingenting i livene våre er. Livet er en eneste LAAAANG utviklingsprosess. Du kan ikke forkorte den. Det du bør gjøre dersom du ønsker flere lesere, er å finne ut hva som er din hovedinteresse, og så bruke en del av livet og fritiden din på å forske og studere akkurat dette feltet. Du bør bli en av de virkelig kunnskapsrike innenfor dette området. Og så kan du skrive blogg om dette tema. Da vil noen få gå inn på bloggen din i starten, men etterhvert vil flere og flere gå inn på den, nettopp fordi at du blir sett på som kunnskapsrik og at du da er stand til å forbedre andre menneskers liv og fritid.
Nå kan det være at jeg har provosert noen – men isåfall har jeg klart målet mitt med dette innlegget. Det er nemlig større sannsynlighet for at du som nå ble provosert kommer til å besøke denne bloggen igjen, enn en som ikke brydde seg om hva jeg skrev. Og til deg som ble provosert – det større sannsynlighet for at du kommer langt i livet ditt, enn de som ikke brydde seg om hva jeg skrev. Når du blir provosert, da våkner følelsene dine, og de må være med dersom du skal komme noen plasser i livet.
De fleste blir fortalt fra tidlig alder at de bare kan nå et bestemt nivå, og at de sannsynligvis aldri kommer til å nå langt i livet med noe som helst. Foreldre tror ofte at ved å begrense forventningene til barna sine, da vil barnet oppleve flere seire i livet, og dermed bygge opp selvtillit og selvfølelse. Dessverre er det helt motsatt.
Dersom du forteller barnet ditt at det ikke må gå for de vanskelige og utfordrende tingene i livet, vil barnet sannsynligvis ikke oppleve den utvikling det kunne hatt. Et barn som ikke strekker seg etter sine grenser, vil ikke oppleve den motivasjon og inspirasjonen som det trenger for å gå etter de store og ønskede målene i livet. Et barn som blir fortalt at det må være fornøyd med middelmådighet vil slutte å presse seg selv, og vil ikke finne noen grunn til hvorfor det skal jobbe hardt, bare for å oppnå «ingenting». Alle ønsker å være betydningsfulle og oppleve suksess, også barn. Flere forskningsoppgaver har vist at barn og unge som har laget seg en detaljert plan for hva de ønsker å få ut av livene sine, blir både lykkeligere og økonomisk rikere som voksne. Barn som ikke har noen formening om hvor de er på vei, vil ofte ende opp med å med å gjøre noe de ikke egentlig interesserer seg for.
Det er en vanlig greie at vi mennesker bruker litt tid på å forstå nye ting vi forsøker å lære oss. Men dette betyr ikke at vi er mindre smart eller dummere enn andre av den grunn. Det betyr simpelthen bare at vi ikke har forstått helheten og hvordan ting henger sammen. En av grunnene til at noen bruker litt mer tid enn andre, kan være at de har fullt av tanker i hodet sitt som begrenser dem fra å være tilstede i øyeblikket. Når man mangler tilstedeværelse fordi man har masse tanker og stemmer inne i hodet, som forteller hvor dumme og kunnskapsløse de er, tar dette bort det fokuset, som de burde hatt tilgjengelig når de skulle sortere i og jobbe med problemstillinger. Når vi mangler dette fokuset, da klarer vi ikke å sette oss inn i problemstillingen, nettopp på grunn av tankene, følelsene, de indre stemmene og frykten for at vi ikke er god nok. Dette får vi ofte på grunn av at vi har en tankegang som forteller oss at vi innenfor ethvert område av livet, har en forhåndsbestemt framtid og en grense for hva vi kan lære oss. Denne tankegangen forteller oss at det ikke hjelper hva vi gjør, vi blir ikke like smarte som mange andre uansett. Dette kalles også for å ha et «Fixed» tanksett (Forhåndsbestemt tankegang). Den er dessverre utrolig utbredt, og er den vanligste årsaken til at mennesker har vanskelig for å lære seg ting, og utvikle seg, tror jeg.
Det er altså tankesettet ditt som bestemmer hvordan livet ditt vil komme til å bli. Vi har to tankesett, hvor det ene begrenser dine muligheter i livet, mens det andre gjør at du kan realisere og utvikle deg til den aller beste utgave av deg selv. Den ene forteller deg at dine talenter og egenskaper er forhåndsbestemt, og at det er lite du kan gjøre for å endre på dette. Det er altså dette tankesettet, dersom du har det, som hindrer deg å bli den fantastiske utgaven av deg selv som du har potensialet til å bli. Det andre tankesettet forteller deg at dersom du skifter over til dette, vil du selv være i stand til å bestemme hvilke retning i livet og hvor langt du kommer til å nå. At svært lite i livet ditt er bestemt på forhånd og at du gjennom hardt arbeid og riktig tidsperspektiv kan bli rimelig dyktig innenfor hvilket som helst område i livet ditt.
HVA ER ET “FIXED” TANKESETT?
Dette tankesettet forteller deg at alt i livet er forhåndsbestemt, og det ønsker å fortelle deg hvem du er, og fortelle hva du er i stand til å gjøre, og ikke gjøre. Det forteller deg at du bare kan lære visse ting, og bare kommer til å nå et visst nivå innenfor de forskjellige områdene av livet. Når det kommer til dette med å tilegne seg ny kunnskap er dette tankesettet en sabotør, fordi det forteller eller overbeviser deg om at du ikke kan lære deg hva som helst. Du har gjerne gjennom hele barndommen og oppveksten blitt fortalt av andre og eller sagt til deg selv, at du ikke får til dette med matte, at du er særdeles dårlig til å lære deg språk, og at du aldri kommer til å bli god i favorittsporten din. Dette vil igjen medføre at du ikke er like interessert og motivert til å gyve løs på videreutdanning eller vanskelige oppgaver i noen av disse feltene, og dermed går du glipp av masse nyttig læring. Men om du likevel prøver å sette i gang med slik videreutvikling i noen av disse områdene, vil du, slik du alltid har fortalt deg selv, ikke få det særlig bra til. Grunnen for dette er at du gjennom store deler av livet ditt har overbevist deg selv at du ikke kan. Dette medfører at du vil ha tanker og frykt-følelser om at du ikke er god nok til å få dette til. På grunn av det, kommer ikke fokuset ditt til å være i læreprosessen, men i alt det andre som skjer i og rundt deg.
For å tegne et forståelig bilde på dette: Dersom du sitter i et klasserom når læreren din viser en helt ny matte oppgave på tavlen, men du sitter på bakerste rad og følger overhodet ikke med. Da vil du ha vanskeligheter med å lære noe. På første benk, sitter en annen person helt oppslukt i oppgaven læreren viser, og tar til seg alt som blir sagt. Dere har samme mulighet til å lære, og dere er jo tilstede i klasserommet begge to, men du tenker sikkert det samme som jeg. Den ene lærer mye, den andre lærer sannsynligvis lite. Det hjelper ikke at dere får like mange skole-timer. Når man er oppslukt i oppgaven som vises på tavlen, vil du være tilstede med ditt fokus og du vil ha et mye åpnere sinn for å ta til deg kunnskapen. Dersom du har tankene og fokuset ditt helt andre plasser enn på tavlen, når oppgaven blir forklart, vil du sannsynligvis ha vanskeligere for å ta til deg kunnskapen.
Jeg personlig tror at dette er den viktigste årsaken til at svært mange sliter med å ta til seg kunnskap. De har et tankesett som hindrer dem i å være tilstede med hele seg og sitt fulle fokus og sin hele konsentrasjon. Samtidig foregår det mye rart i hodet som tanker, følelser, frykt for at du ikke skal få dette til og at du sammenligner deg med andre osv, som hindrer deg fra å være tilstede og ha full tillit til seg selv. Dessverre tror jeg mange har dette tankesettet. Jeg har også slitt med dette tankesettet i størstedelen av livet mitt, og kommer nok til å slite en stund enda. Du blir ikke kvitt et tankesett som har dominert tankene dine nesten hele livet, uten å måtte jobbe for det.
HVA ER ET “GROWING” TANKESETT?
Dette er tankesettet som oppmuntrer deg til utvikling. Det sier at det finnes få om noen grenser som hindrer deg i å nå drømmene dine. Det oppmuntrer deg, slik at du setter deg store og utfordrende mål i livet. Så lenge du er villig til å gjøre jobben som kreves og legge ned tilstrekkelig tid, er det svært få ting i livet som er umulig med dette tankesettet. Mennesker som har dette tankesettet har utrolig stor tro på seg selv, og finner få hindringer som hindrer dem fra å tenke stort og gå for målene sine. De vil også hele tiden lete etter måter å oppnå det ønskede målet på, dersom du snubler over et problem. De tror at verden er deres lekegrind.
Ofte er dette tankesettet gitt av foreldre som også har samme tankesett. De ønsker at barna deres skal få det beste ut av livet, og forteller dem derfor at ingenting kommer gratis. Men at dersom det er noe man virkelig ønsker seg, da er det faktisk verdt å jobbe utrolig hardt for å oppnå det. Det er for eksempel derfor så mange fotballspillere får barn som også blir usannsynlig gode i fotball. Det er fordi disse barna blir fortalt at de kan satse på fotballen hvis de selv virkelig ønsker det. Og så hjelper foreldrene med å tilrettelegge for vekst og utvikling, istedenfor å snakke dem ned, og hindre dem med begrensende tanker om deres muligheter.
Det er dette tankesettet du må ha, dersom du skal bli ekstremt god innenfor et eller annet. Du må også ha holdningen at livet egentlig er en eneste lang utviklings-prosess, som aldri tar slutt. Du blir ikke en ferdigutviklet fotballspiller eller en ferdig utviklet selger, eller en superflink elev osv. Du blir aldri ferdig utviklet i noe som helst. Det er nettopp her, tankesettet er så fantastisk, fordi dette gjør at du aldri har behov for å imponere noen. Du behøver ikke å være ekstraordinært god akkurat idag, fordi du er under opplæring. Det er du hele tiden. Du gjør en innsats i dag, lærer av dine feil, og prøver på nytt i morgen, men der du korrigerer feilene fra i går. Og så går du på kurs for å lære mer, du leser bøker og går på seminarer, osv. Det at du aldri blir utlært, gjør at du aldri trenger å være redd for at andre skal være bedre enn deg, fordi du er ikke en ferdigutviklet utøver, men en som alltid blir og kommer til å bli bedre. Du vil ha tankene: «Jeg blir stadig litt bedre og mer kunnskapsrik hver eneste dag.» og: «Det jeg ikke kan eller forstår i dag, kan jeg lære meg til neste gang.» Slike tanker gjør at du alltid har tro på deg selv, og at du ser positivt på framtiden.
Jeg ønsker å avslutte med hva Tony Robbins sier om læring: “Når du lærer noe, da skaper du en kontakt/sammenkobling mellom “det kjente” og “det ukjente”. (Det du allerede kan, med det du ønsker å lære deg.) Læring er ikke å finne ut av ting. Det sekundet du linker “det kjente” opp mot “det ukjente”, da vil du forstå.”
(Dette er lydboken jeg hørte på når jeg skrev denne artikkelen.)
Hva har en 3000 tonns måne-rakett til felles med oss mennesker? Det kan virke umulig å flytte noe så tungt ut i verdensrommet, i alle fall helt til noen andre beviser at det går an. På samme måte er det vanskelig for enkeltmennesker å se for seg et liv med penger og overflod, lykke og suksess, så lenge vi ikke har det enda. Vi trenger beviser på at det går an, før vi tør å tro på at vi selv kan greie det.
For å løfte en så stor og tung gjenstand opp i luften, måtte NASA-ingeniørene skape et produkt som kunne gi så mye kraft at den kunne løfte en 3000 tonn tung ting fra jordens overflate. Til å utføre denne oppgaven fant de opp rakettmotorer. Når de antente disse hadde de store nok krefter til å gjøre denne jobben. Rakettmotorene på måne-raketten kan sammenlignes med lidenskapene våre. Alle oss mennesker har fått tildelt slike fantastiske ressurser. Men vi er alle forskjellige, og har dermed fått tildelt ulike ting vi er mer enn gjennomsnittlig interessert i. Men det er viktig at vi finner ut hva som er våre aller største interessefelt, fordi det er her grunnlaget for et godt og meningsfullt liv ligger. De fleste mennesker som vi ser på som suksessfulle, er det på grunn av at de har funnet ut av hva de virkelig brenner for, og så har de klart å gjøre dette til sitt levebrød.
Motivasjon er viktig!
Det er motivasjon som får deg til å gjøre noe. Uten motivasjon forsvinner drivkraften for å gjøre noe som helst. Vi kan ha mange forskjellige motivasjons-kilder. Når vekkerklokken ringer står vi opp, for ikke å komme for sent til jobb eller skole. Vi går på skole for å få oss en utdanning, slik at vi kan få oss en flottere og bedre betalt jobb. Dermed er vi motivert til å gjøre vårt beste på skolen, slik at vi skal bli sett på som flittige og pliktoppfyllende mennesker.
Når vi har fått oss en jobb, gjør vi så godt vi kan slik at vi ikke får sparken. Pengene vi får i lønn er blitt vår hoved motivasjons-kilde. Kommer vi for sent på jobb eller gjør en dårlig innsats risikerer vi å miste den, og dermed lønnen vi ofte er blitt avhengig av. Noen arbeidsplasser har også bonusordninger, som gjør det mulig å tjene enda mer. Dermed jobber vi enda hardere for pengenes skyld.
Indre motivasjon er noe vi selv må stå ansvarlig for. Men denne motivasjonen er ferskvare, og den kan komme plutselig, men forsvinner ofte like fort. Denne motivasjonen er ofte påvirket ut av hvordan vi har det i øyeblikket og hvordan vi ser på fremtiden og mulighetene våre. Jo mer motivert du er, jo mer er du i stand til å gjøre og jo hardere er du i stand til å jobbe. Jo mindre motivert du er, jo mindre vil du føle for å gjøre noe som helst. Et ordtak sier: «Det finnes ikke late mennesker – de har bare ikke funnet ut hvorfor de skal gjøre det enda.» Med en stor nok grunn, kommer også motivasjonen som trengs for å gjøre det som må gjøres. Er du ikke fornøyd med motivasjons-nivået ditt, er grunnen ofte at du har for lite i livet ditt å være entusiastisk over. Du har lite eller ingenting som inspirerer og driver deg til handling. Du må begynne å drømme og tenke større tanker om deg selv. Hva ville gjort livet ditt helt utrolig fantastisk?
Kraften ligger i følelsene dine!
Men for å gå tilbake til bildet med måne-raketten. Uten at rakettmotorene blir antent (satt i full fyr), vil ikke kreftene løses ut, og du får ingen effekt av dem. Det hjelper ikke at du finner dine lidenskapelige interesser, dersom du ikke samtidig involverer følelsene dine i dem. Men setter du sammen din lidenskap, følelser og en grundig gjennomtenkt handlingsplan der du vet nøyaktig hva du er ute etter, da kan det skje store ting. NASA gjennomførte månelandingen sin på akkurat dette viset. De var lidenskapelig opptatt av å reise til månen, følelsene deres var involvert i form av at de drev et kappløp med russerne, om hvem som klarte å sette mennesker på månen først. Dermed var følelsene aktivert i form av den nasjonale stoltheten ved seier, og det bitre nederlaget ved tap. For å kunne gjennomføre en slik bragd, måtte de legge en solid og godt gjennomtenkt handlingsplan fra begynnelse til slutt. NASA var nå besatt av drømmen om å nå månen før Russland, og som vi alle vet, vant USA og NASA den kampen.
Følelser er en utrolig drivkraft. Det er bare å se alle religionskonflikter i verden. Folk er villig å dø for saken sin, dersom det er nok følelser involvert for dem. Det samme kan vi se på i nyhetsbildet. Det er mye mer engasjement rundt enkelte konflikter og saker, enn andre. Hvis du ser nøye etter, så er dette de konfliktene og sakene det er tillagt mest følelser rundt. Noen små konflikter blir overdramatisert, mens andre knapt nok blir nevnt, og like fort glemt. Så dersom du ønsker å skape engasjement for sakene dine, må du involvere følelsene til de menneskene du ønsker å engasjere. Mennesker er svake for nød og fattigdom dersom de selv kan assosiere seg med de som lider. De er våre brødre og søstre, det er klart vi må hjelpe dem.
Gjør livet ditt bedre!
For å oppnå et mer meningsfullt og godt liv, bør du altså sette deg ned å jobbe med lidenskapene dine. Ofte er måten å finne våre lidenskaper på, å spørre seg selv: «Hva elsket jeg å gjøre da jeg var barn?» Fordi at som barn gjorde vi akkurat det vi likte å gjøre, og vi hadde ingen eller i alle fall få begrensende tanker om oss selv. Vi trodde alt var mulig. Men etter hvert som vi vokser opp, glemmer vi ofte de små lykkelige barneminnene, og gir slipp på de ekte drømmene vi en gang hadde.
Finn deretter ut hva du ønsker å oppnå (mål), og hvorfor du absolutt er nødt til å gjennomføre dette. (Grunnen, ditt HVORFOR betyr 80% av dine resultater, HVORDAN du skal gjøre det, og kunnskapen du trenger står for bare 20% av dine resultater.) Når du vet HVORFOR du gjennomfører noe, har du aktivert motivasjonen du trenger for å lykkes.
Til slutt må du lage deg en handlingsplan, der du beskriver hva som er hovedmålet ditt, dele målet opp i mindre men gjennomførbare delmål, og til slutt dele hvert delmål opp i bittesmå dagsmål. Det er viktig å vite at du trenger å gjøre noe i retning målet ditt hver eneste dag. Du kan ikke legge en plan for å lykkes, for så å tenke at du jobber med prosjektet senere. Målet du setter deg må bli en del av din nye hverdag, noe du jobber mot hver eneste dag. Det er bare slik du kan lykkes, og gå hele veien til suksess.
For å være sikker på at du holder ut, og fortsetter de dagene du merker motgang, må du tillegge følelser til det å lykkes, og motsatte følelser når du tenker at du mislykkes. Du må se for deg hvor ufattelig fantastisk livet ditt kommer til å bli en gang i framtiden, når målet ditt er et faktum. Tilsvarende må du skape deg bilder av hvor tragisk og leit livet ditt kommer til å bli, om du gir opp målet og slutter. Da kan du bruke disse tankene og følelsene til å hjelpe deg i gang på de vanskelige dager.
Helt til slutt!
Den dagen jeg selv skrev denne artikkelen, var jeg svært nær å ikke skrive noe i det hele tatt. Jeg satt å tenkte og tenkte, og fant ikke noe å skrive. Men så visualiserte at jeg den suksessen jeg ønsker meg derom jeg holder ut til jeg når målet, og da må jeg skrive selv om jeg ikke føler for det. Likedan så jeg meg selv sitte i sofaen og se på TV og droppe ut “bare” i dag, og hvor bittert livet mitt kom til å bli om jeg gir opp målet mitt. Jeg brukte denne kvelden følelsene mine til å disiplinere meg selv, slik at jeg likevel lager artikkelen.
En suksessfull mann ved navn Grant Cardone, sa engang: «Det er lettere å motivere seg til å løpe et maraton, enn til å løpe 5 kilometer.» Hvordan kan han mene dette? Og hva kan dette bety for livet ditt?
Å melde seg på et 5 kilometers løp er noe alle kan gjøre. Det er lite som føles skummelt ved å delta på noe slikt. Er du i brukbar form, er dette en enkel sak. Du bare opprettholder din normale livsstil, for så å møte opp på løpsdagen med joggesko og shorts. På startstreken står folk i alle aldre og i all slags form. 5 km kan alle klare å komme seg gjennom. Og det er nettopp dette. Alle klarer å komme seg gjennom slike løp. Det er få om noen som imponeres av din prestasjon, i alle fall dersom ikke tiden din er oppsiktsvekkende. Og i tillegg så vil ikke slike løp påvirke livet ditt nevneverdig i tiden forut for løpet heller. Under selve løpet er det å løpe 5 eller 42 km et slit uansett. Når du er ferdig med løpet, går denne dagen raskt i glemmeboken.
Hva så med Maraton?
Hva er så annerledes med å løpe maraton da? Bare navnet maraton kan få folk til å grøsse. Melder man seg på et maraton, da er det akkurat som at du har gitt deg selv en forpliktelse. Du sier: «Fra og med i dag, endrer jeg på livet mitt. Jeg vil noe her i livet. Jeg har satt meg et mål. Jeg skal løpe maraton.» Fra og med at du trykker på enter-tasten i påmeldings-rubrikken, har du endret tankene dine rundt deg selv og hva du tror du er i stand til. Du begynner på en forberedelsesfase. Du begynner å tenke kvalitet i alt du gjør. Du kjøper deg dyre joggesko, og skikkelig treningstøy. Du skal jo ut å løpe en del, slik at du er forberedt til det som skal skje. Motivasjonen kommer litt av seg selv. Du endrer på tidsbruken og livsstilen din. Istedenfor å sette deg i sofaen med fjernkontrollen, går du heller ut å løper noen kilometer. Du lager mat og spiser hjemme, istedenfor å gå på McDonald og spise burger. Du gjør det fordi du har satt deg et mål. Et virkelig mål, som du ser deg selv klare å gjennomføre. Du vet at dersom du skal greie å gjennomføre dette, er du nødt å gjøre de endringene i livet, som kreves av deg.
Løpsdagen nærmer seg, og du kjenner at nervene kommer. Det er både skummelt og ekstatisk på en og samme tid. Du vet at det kommer til å bli slitsomt, men det er lenge siden du har vært i så god form. Kanskje har du aldri vært i så god form noen gang. Men så har du jo aldri satt deg et så klart, presist og krevende mål før heller.
På løpsdagen står du tidlig opp, slik at du får kvalitetstid før du reiser. Du spiser riktig, og er grundig med alt du gjør. Du er forberedt. Du møter opp til startområdet i god tid, og passer på at alt er god stand. Så begynner løpet. Du passer på å spare på energien, slik at den holder hele veien. Du vet at dette er et langt løp, så det er ingen grunn til å stresse. Du tenker langsiktig. Du passer på å gjøre akkurat det ekspertene råder deg til, slik at du øker sannsynligheten for å fullføre. Det er tungt og slitsomt når du holder på, men belønningen etterpå er verdt alt strevet. Du har oppnådd målet ditt, noe som gir deg mye mestringsfølelse. Familie, venner og bekjente skryter av bragden du nettopp gjorde. Du vil huske denne dagen, og være stolt over den, uansett hvilken tid du bruker. Du har gjennomført et maraton. Denne prestasjonen vil du kunne smykke deg med for resten av livet, og du kan til og med ta den med på CV`en din. Den er minst like mye verdt som en god karakter på en eksamen, fordi det viser at du har selvdisiplin, er målrettet og at du er en som aldri gir opp.
Hadde hele oppveksten din vært akkurat som de siste 2-3 månedene før ditt første maratonløp, da hadde livet ditt sannsynligvis vært annerledes i dag. Du hadde fått knallgode karakterer på skolen, du hadde tatt den utdannelsen som var nærmest dine største lidenskaper, ikke bare hva andre mente du burde bli, eller hva du kom inn på i forhold til dine karakterer. Nei, du hadde visst hva du ønsket, og du hadde gått etter disse ønskene. Sannsynligheten er også stor for at dine mål hadde hatt innvirkninger på deg privat og familielivet ditt. Du hadde med all sannsynlighet sett på livet ditt som en stor suksess. Den største grunnen for at vi er misfornøyde med livene våre, er at vi meldte oss på 5 kilometers løpet, istedenfor et maraton. Men heldigvis kan du endre på dette nå hvis du vil. Det fantastiske med feiltrinn, er at det ligger lærdom i dem. Og så lenge du lærer noe, har du suksess.
Du lever ikke evig. En dag er det for sent. Du må ta muligheten når den kommer til deg. Men dersom den skal dukke opp, må du være forberedt på den. Og denne forberedelses-fasen starter nå. Akkurat som når du melder deg på ditt første maraton, må du også melde deg på i spillet om de store mulighetene. Dette spillet krever de rette ferdighetene, bekjentskapene og at du har midler tilgjengelig. «Men jeg har ikke dette nå. Jeg har ikke ferdighetene, bekjentskapene eller midlene.», sier du kanskje. Det er nettopp det. Det er derfor du skal begynne å forberede deg nå. Slik at du kommer på listen over deltakere i spillet om de store mulighetene. Melder du deg på?
Det var en mann og en kone som eide en svært spesiell gås. Hver eneste dag la denne gåsa et egg av gull, og dette gjorde selvsagt at ekteparet ble svært rik.
Men en dag sa kona til mannen sin: “Tenk om vi kunne fått tak i alle gull-eggene som ligger inne i gåsa, med en gang. Da hadde vi sluppet å vente. Vi hadde blitt rike mye raskere.”
“Du har helt rett,” svarte mannen. “Vi hadde sluppet å vente til gåsa hadde sluppet ut alle eggene. Det hadde spart oss mye tid.”
Dermed drepte de gåsen, og kuttet den opp, slik at de skulle finne alle gull-eggene. Men de fant ikke noe spesielt inne i gåsa, hun var akkurat som alle andre gjess. Hun hadde ingen gull inne i seg i det hele tatt. De fikk aldri flere gull-egg. Rikdommen deres var borte.
For mye grådighet – vil alltid føre til fattigdom.
