Det var en gang to munker som gikk på en landevei. Da de kom til en elvebredd var broen ødelagt. En fager kvinne stod langs elvebredden og kom seg ikke over. Den ene munken tok da tak i kvinnen og bar henne med seg over på den andre siden.
Da de var kommet et stykke videre på landeveien klarte ikke den andre munken å holde på spørsmålet sitt lenger og spurte den munkevennen sin: “Du! Hvordan turde du å bære kvinnen over elven? Hun var da langt over vår standard.” “Åhh?” kom det fra den andre munken. “Har ikke du sluppet henne enda? Jeg satte henne fra meg for en time siden.”
Denne fortellingen sier mye både skjult og viktig. Vi mennesker bærer med oss mye rart i tankene våre. Dette gjør at vi overhodet ikke er tilstede på reisen vår. Skal du oppleve alt det fine du går gjennom i livet ditt, kan du ikke bære med deg alt som skjedde i fjor. Heller ikke det som skjedde i går. Du kan ikke være to plasser samtidig. Så du kan ikke tenke på en ting, og være tilstede med det du gjør samtidig. Når sinnet ditt er fullt av tanker, da er du ikke tilstede i din virkelige verden. Er ikke livet ditt vært å oppleve?
En gang for lenge, lenge siden, mange år tilbake i tid, var det to reisende som krysset en elv mellom to fjerne land. Den ene reisende bestemte seg for å starte en samtale med kapteinen på båten. “Hvordan er menneskene på den andre siden?” Mannen så spørrende på den reisende, og sa: “Hvordan var menneskene i landet der du kommer fra?” Den reisende gryntet og svarte: “Forferdelige! De var egoistiske, grådige og slemme. Det er derfor jeg drar.” Fergemannen ristet på hodet, og med trist stemme svarte han: “Jeg er redd du vil oppleve menneskene på andre siden av elven mye det samme.”
Litt senere på reisen, dukket det en annen reisende opp for en samtale med kapteinen. Også han spurte: “Hvordan er menneskene på den andre siden av elven?” Mannen så nyskjerrig på den reisende, og spurte: “Hvordan var menneskene der du kommer fra?” Den reisende svarte: “Fantastiske! De var snille, støttende og generøse. Jeg misliker å forlate dem.” Fergemannen smilte: “Jeg ville ikke bekymret meg. Jeg tror at du vil finne menneskene på denne andre siden av elven mye det samme.”
Du tenker gjerne: “Hvorfor klarer jeg aldri å gjøre tingene når jeg ønsker?”
Har du merket at det er vanskelig å komme igang med å rydde huset, å lese til prøve, betale regninger eller andre ting når du har bestemt deg for det? Men likevel så kommer det til slutt til et punkt der du gjør oppgaven av deg selv. Bare ikke når du hadde tenkt deg det. Ta for eksempel å rydde huset eller leiligheten. Du bestemmer deg for at idag skal jeg rydde huset etter jobben eller skolen, men så havner du istedenfor foran TV`en, og blir sint og frustrert. Hvorfor er jeg så lat? tenker du.
Her er en forklaring på hva som muligens skjer med deg: Det er ikke det at du er en lat eller rotete person, men i følge din indre standard, er det ikke rotete nok. Grunnen til at du ikke leser til prøven, ringer de telefonsamtalene eller betaler regningene er at disse tingene ikke må gjøres enda i følge din indre personlige standard. Når du opplever at du faktisk er nødt til å gjøre oppgaven, da vil du som oftest merke at du gjør dem. Du rydder huset når du må, du leser til prøven i siste liten, men ikke før du må, og du betaler regningene akkurat i tide i følge din egen standard. Selv om en liten del av hjernen din prøver å skrike til deg at du bør gjøre oppgaven tidligere. “Nei, nei, late meg. Gjør oppgaven NÅ!” sier du gjerne til deg selv. Men sannheten er som oftest at du MÅ ikke gjøre det nå. Du kan helt sikkert vente.
Her er en definisjon på “MÅ”: “Du “MÅ” gjøre noe, hvis virkelig fæle ting skjer med deg, dersom du ikke gjør oppgaven.” Men folk mener ofte at: “oppgaver som hadde vært kjekt å fått gjort”, eller “oppgaver som må gjøres en eller annen gang i framtiden” – er det samme som “MÅ GJØRES NÅ”. Fordi dersom de ikke gjør det nå: “da kommer jeg til å hate seg selv,” eller “da kommer de til å føle seg som late og dårlige mennesker.”
Du kan gjøre det på den harde og vanskelige måten hvis du vil, bruke mye viljestyrke osv, eller du kan vente til oppgaven må gjøres, og du faktisk går til handling og du gjør oppgaven av deg selv, uten å stritte imot. Fordi du kommer til et punkt der du faktisk ønsker å gjøre oppgaven frivillig. Men ingen liker å gjøre en oppgave når noen maser på deg – til og med ikke når du selv maser på deg. Da vil du stritte imot. Det gjør vi nesten alltid. Vi stritter imot og gjør motstand, når noen ber deg om å gjøre en oppgave for dem, og de vil at du skal gjøre oppgaven NÅ.
For å kunne leve det livet du drømmer om, må du først være villig til å gjøre jobben som kreves. “Du kan ikke leve et normalt liv, og samtidig forvente at du skal få oppleve å nyte drømmelivet.” Du må gjøre et eller annet, så ekstremt godt, at du fortjener fordelene du ønsker å oppnå. Du må betale hele prisen det koster deg å oppnå suksess. Godene av å kunne leve ut drømmelivet ditt, og attpåtil kunne tjene til livets opphold ut av lidenskapen din.
Jeg kom idag over en artikkel på internett om en mann fra Naustdal i Sogn, som satte seg målet å besøke alle verdens land. Han ble den første personen i verden som klarte denne prestasjonen før han fylte 40 år. Han ble et svært populært intervjuobjekt i medier over hele verden. Etter at målet var nådd, gav han ut boken: “198 – mi reise til alle verdas land” som ble oversatt til engelsk i juli, og gitt ut i flere land. Han gjorde lidenskapen sin om til et helt konkret, men gigantisk mål, og var villig til å betale hele prisen målet kostet i form av penger, tid og innsats. Nå lever han det gode liv, som reiseprogramleder i NRK og som en verdenskjent ekspert innenfor reiseliv. (Du kan lese historien om Gunnar Garfors her: TRYKK HER)
En annen historie er om en dansk kvinne, ved navn Annette Fredskov. Hun løp 366 maraton på 365 dager. Den siste dagen løp hun 2 maraton. Hver eneste dag i ett helt år løp hun ett maratonløp. Hun lever idag som livsstilscoach, foredragsholder og forfatter. Du finner ikke så mye bedre måter å bevise at dine tips og råd fungerer enn ved å vise selvdisiplin, styrke, råskap og besluttsomhet, slik hun gjorde det i 2011/12. I tillegg til dette hadde hun fått diagnosen MS (noe som kan gi alvorlig funksjonssvikt, dette før hun begynte på maraton-målet sitt.) Hun forteller videre at grunnen hennes for å gjøre dette var: “Fordi jeg kan!” (Du kan lese mer om Annette her: http://www.annettefredskov.dk/)
En annen utrolig personlighet er Oprah Winfrey. Det sies at hun leser to bøker i uken. Hun er også en av Amerikas rikeste og mest kjente kvinner. Suksess er ingen tilfeldighet.
Ønsker du å leve et unormalt godt liv – må du være villig til å gjøre unormalt krevende og vanskelige aktiviteter først. Er du villig til det?
Mange mener at livet er noe som skjer mot dem. Og det kan ofte virke sånn. Men saken er at dersom du setter en agenda for dagen allerede før den begynner, er du mer istand til å styre hva som skjer med deg og hva du skal fokusere på fra dag til dag. Da går du på jobb eller skole, med konkrete ting du må ta tak i, og der du har en formening om hvilke resultater du ønsker å få ut av hver oppgave du gjør.
Nå vil du ha klare indre tanker, bilder eller “filmklipp” i underbevisstheten din om hva du ønsker å få ut av dagen, og hva du forventer å oppnå av resultater. Når du har en plan for dagen din, vil du ha en tendens til å oppsøke disse oppgavene så snart det lar seg gjøre, (det vil oppleves som at du trekkes mot dem) og du har laget deg en forventning i underbevisstheten din, om dine forventede resultater fra oppgavene du utfører. Det vil føles som at du lever mer målrettet, og er mer strukturert enn dersom du ikke lager deg slike dagsplaner. Nå vil du ha en tendens til å leve hver dag ut i fra dine forutsetninger, istedenfor å leve etter andres planer og ideer for deg.
Du kan bli en som styrer hverdagen din, istedenfor å gå rundt å gjøre det alle andre bestemmer at du skal gjøre. Men det begynner med at du bestemmer deg for å leve på denne måten. Og selv om det er enkelt og logisk å leve slik, lever over 90% av befolkningen ikke på denne måten. Fordi de forstår den ikke. De mener fortsatt at livet og verden er urettferdig, og at de ikke kan gjøre noe med dette.
En liten hemmelighet er at du stort sett har avgjort hvilke resultater du får, allerede før du begynner på en oppgave. Dette er det svært få som er klar over, og når du forstår denne “lille” “ubetydelige” hemmeligheten, vil den forandre alt du gjør fra da av. Tenk på det neste gang du skal gjøre noe. Spør deg selv: “Hvilke resultater er jeg ute etter? Hva er min intensjon?” Er det å prøve, for så å finne på en eller flere “gode” unnskyldninger? eller skal du gjøre det som må gjøres for å få et supert resultat? En super karakter på prøven? eller en kanonprestasjon på idrettsbanen?
