Nå har jeg satt meg et mål. Jeg skal forsøke å skrive en julekalender. Det er i skrivende stund begynnelsen av oktober, altså ca to måneder til 1 desember. Dette er første artikkel jeg skriver. Tenkte at dette var en fin plass å begynne. Da kan denne artikkelen følge meg gjennom mitt eget prosjekt. Mitt eget mål. Kommer jeg til å klare å nå det, eller må jeg gi tapt?
Du kommer ikke langt om du ikke vet hva du er ute etter. De fleste har ikke noe spesiell plan med livet sitt, og derfor vil ikke livet ha noen spesiell retning heller. De svever rundt som et blad med vinden. Omstendigheter fører dem tilfeldig omkring. Styrt av hendelser i verden og politiske beslutninger. Mitt første poeng er: Du må begynne med et spesifikt mål.
For min del, er målet å skrive en julekalender med 24 artikler. Artiklene skal være relatert til selvutvikling og ha en rød tråd, som er “ønsket om å starte et nytt og bedre liv”.
2 – DU MÅ HA EN SATT TIDSFRIST
Tidsfrist er viktig. Det finnes en lov som sier: “Du kommer til å bruke all tiden som er satt av til en oppgave – før den blir ferdig.” Det vil si at dersom du har 8 timer på å utføre et 2 timers arbeid. Da vil du sannsynligvis utsette oppgaven, helt til tidsfristen nærmer seg, før du for alvor begynner å jobbe med den. Men du klarer fristen.
Det merkelige er også at dette gjelder motsatt vei. Om du har 4 timers arbeid, men bare 2 timer på å gjøre den, da blir du utrolig effektiv, og levere et godt og sluttført arbeid etter 2 timer. Uten en tidsfrist, vil vi aldri egentlig sluttføre prosjektene våre. De blir aldri ferdig, og du kommer heller aldri skikkelig i gang.
Siden dette er en julekalender har jeg satt meg en tidsfrist til – 1 desember. I dag er det 5 oktober. Det vil si at jeg har 55 dager, til å skrive 24 artikler. Jeg bør skrive en ny artikkel annenhver dag. Men det kommer også til å være dager jeg ikke vil klare å skrive, så da er det fint med noe sikkerhetsmargin.
3 – DU MÅ PLANLEGGE OMRISSET AV PROSJEKTET
Dette er alltid det første jeg gjør. Før jeg begynner å skrive innleggene, setter jeg meg ned og planlegger hvilke artikler jeg skal skrive. Jeg nummererer et ark fra 1 til 24, og fyller inn tema og omtrentlige navn på artiklene. Da vet jeg hva skal jobbe med de neste to månedene. Og så tenker jeg å bruke tiden i desember til å svare på kommentarer og ellers involvere meg på blogg.no-plattformen.
4 – DET ER LETT Å BLI OVERVELDET
Et annet problem er at store prosjekter kan sette tankene våre ut av spill. Dersom du tenker på hele prosjektet, og ikke bare en og en artikkel, blir man lett overveldet. Det er dette god planlegging kan hjelpe deg å unngå. Dersom jeg for eksempel tenker på alle artiklene jeg skal skrive, da blir jeg mest sannsynlig satt ut, og tankene går i spinn. Hjernen fryser til, og du mister motivasjonen, fordi det ser ikke ut som jeg har progresjon.
Men dersom jeg bestemmer meg for å skrive en artikkel om gangen, og fokuserer kun på denne, helt til den er ferdig. Da vil jeg forhåpentligvis oppleve framgang. Det går bare ett sandkorn gjennom timeglasset om gangen. Kornene må vente på tur. For da stopper det ikke opp. Og det samme gjelder for deg og meg. Vi kan bare fokusere på en ting om gangen. Jeg må skrive en artikkel, og forsøke å blokkere ut alle andre innlegg fra tankene mine, helt til den jeg holder på med, er ferdig.
Her er noen enkle tips som kan hjelpe deg å holde den nye vanen din gående over lengre tid. Det som ofte er problemer med å starte med gode vaner er jo at du jobber mot deg selv. Det er hjernen og underbevisstheten vår som styrer det vi gjør mesteparten av tiden – så hvorfor ikke samarbeide litt med den?
Hjernen vår er som et lite barn. Dersom du forventer for mye, vil du bare oppleve at barnet skuffer deg, og gjør ikke oppgaven du ber om.
Akkurat slik er hjernen din også. Den kan gjøre små og spesifikke oppgaver. Men blir oppgaven du gir den for stor, blir den umotivert, og slutter.
Gjør litt hver dag, eller fem dager i uken, med fri hver helg. Og du vil kunne holde det gående mye lenger. Du kan øke mengden på oppgaven etterhvert. Men ikke gå for fort fram. Da vil du som nevnt skremme hjernen din, og den vil begynne å motarbeide deg.
FINN EN VELDIG GOD GRUNN:
Dersom du ønsker at en ny vane skal vare en stund, må du ha en god grunn til hvorfor du starter den. Det holder ikke å starte en vane, bare fordi det høres fint ut på bloggen. Eller fordi noen andre holder på med samme vanen.
Du vil bare klare å holde en vane gående, dersom du virkelig har en god grunn, som vil komme til å gjøre framtiden din mye bedre.
Det er grunnen til at du ønsker å starte en vane, som kommer til å være drivkraften din i framtiden. Dersom grunnen er for liten, vil du ikke holde ut særlig lenge. Når det begynner å bli tøft, når virkeligheten viser seg, og det begynner å tære på motivasjonen – da er det tankene om hva denne nye vanen vil gjøre med livet ditt, som vil holde deg på sporet.
Problemet er ofte å finne slike grunner. Og som oftest er det på dette punktet de fleste feiler. De har ingen skikkelig grunn til hvorfor de skal fortsette å utføre vanen sin. Og da slutter de. De har ikke drivkraft til å holde vanen gående. Det blir litt som å gå tom for bensin.
BELØNN DEG SELV FOR PROGRESJON:
Belønningen trenger ikke å være så stor. Men du bør absolutt ikke planlegge å droppe den. Belønningen din, bør heller ikke ødelegge for den nye vanen du forsøker å starte. For eksempel ved å gå ut på restaurant og spise god mat, dersom du forsøker å gå ned i vekt.
Jeg for eks, belønner meg selv med en kaffekopp og 30 minutters med YouTube, etter 20 minutter med husarbeid. Og Jeg ser fram til denne pausen hver dag.
SPESIFISER TIDSPUNKT FOR UTFØRELSE:
Om du ikke har et gitt tidspunkt, du har planlagt å utføre vanen din, er det utrolig lett at det bare sklir ut, og du dropper en dag. Og dropper du først en dag, er lett å droppe ut også dagen etter. Og plutselig er prosjektet ditt avsluttet. Det er viktig at du bestemmer deg for hvilke dager du skal utføre vanen din, og hvilke dager du kan ta deg fri.
Å planlegge inn noen fridager er smart å gjøre. Som jeg selv skreiv litt lenger oppe, så kan det å jobbe fem dager i strekk, etterfulgt av to dager fri, være helt supert. Det er jo slik samfunnet vårt er bygget opp. Bruk uken som en tidsperiode. Da er det også enklere å holde deg til planen, siden du da kan skape en fast rutine.
Har du lærevansker eller problemer med å huske ting? Sliter du med å snakke med andre mennesker? Har du problemer med nervene når du skal prestere? Har du masse negative tanker i hodet? Dersom noe av dette gjelder deg, da burde du lese om dette konseptet.
Dette er et verktøy du kan bruke for å måle om tankene dine er positive eller negative for deg. Om de hjelper eller ødelegger for deg.
Tanke-skalaen er laget for å måle din “INTERESSE” for tingene du tenker på. Den viser hvor “VIKTIG” du mener noe er for livet ditt.
BLÅTT:
Når dine tanker er i den “blå-sonen”, det er når du viser lite interesse for det du holder på med. (Kanksje er du i blå-sone nå, når du leser denne artikkelen. Du klikket deg bare inn, fordi overskriften virket interessant, men så fant du ut at artikkelen var alt for lang, og ble umotivert. Da er tankene dine i blå sone.) Dette er ikke viktig nok for deg. Du viser tilnærmet null interesse. Faren i blå-sone, er at du begynner å kjede deg, fordi du ønsker å være et annet sted eller å gjøre noe annet.
Ofte begynner man å dagdrømme, fordi det som skjer i din ytre verden, er så kjedelig/meningsløs at du finner deg noe annet å fokusere på. Sagt med andre ord: Du vil slite med å følge med på det som skjer, når du er i den blå sonen. På tanke-skalaen ligger “blå-sone” på mellom 0 til 25% på interesse-skalaen. Altså helt nederst.
GULT:
“Gul-sone” ligger på mellom 25 til 40% på interesse-skalaen. Dette er et mellom-stadie. Du er ikke direkte interessert, men du følger ubevisst med. Det er faktisk et fint sted å være når du skal slappe av med en bok eller en film. Du sliter deg ikke ut, og du kjeder deg ikke. Underbevisst klarer du å få med deg ting som skjer rundt deg. Men bevisstheten er sløv. Derfor er din læreevne heller ikke stor på dette tanke-stadiet. Men dersom noe mer interessant dukker opp, vil du øke interesse-tankene dine automatisk.
Men du kan øke din interesse ved å spørre deg selv: “Hva kan jeg gjøre for å bli mer interessert i det jeg holder på med akkurat nå? Hvordan kan jeg endre tankene mine, slik at dette blir mer givende? Hva kan dette bety for framtiden min? Hvordan kan jeg legge mening til dette?”
GRØNT:
Det er på denne delen av skalaen du bør være, dersom du skal prestere i noe. Du er interessert i det du holder på med, uten at du er stresset, tviler på deg selv eller frykter for negative konsekvenser. Dette er hva jeg kaller trivsels og læresonen. Det er her du bør være, når du studerer for å lære. Du er interessert i det du holder på med, fokusert og tilstedeværende. Du er både fysisk og mentalt tilstede – og du tror du kommer til å få til det du prøver på. Du bekymrer deg ikke, og ser lyst på framtiden. Du har høy selvtillit, og bryr deg ikke om hva andre måtte tenke og mene om deg og det du gjør. Du er den beste utgaven av deg selv. På skalaen ligger grønn-sone på mellom 40 til 75% på tanke-skalaen.
RØDT:
Den røde sonen, er den negative sonen. Det er her stress, frykt, tvil, bekymringer og negative tanker ligger. Når du er redd for konsekvenser av noe slag eller, du er redd for hva andre måtte tenke og mene om deg, da er tankene dine i “rød-sone”.
Når tankene dine lander på denne delen av skalaen, mister du troen på deg selv eller du frykter at du vil feile. Du ønsker for sterkt å lykkes i noe. Noe er blitt svært viktig for deg, og det har bikket over en grense, slik at du har mistet kontrollen og blitt trengende.
Når du går over et visst interessenivå på skalaen – altså at noe har blitt veldig vilktig for deg, går du over på det negative røde området av skalaen. Når du tenker i denne fargen, vil din høye interesse (viktighet) ødelegge for deg. Det er en magisk grense mellom GRØNN-sone og RØD-sone, som indikrerer om du er “positivt interessert” eller “negativt interessert” i det du holder på med.
Positivt interessert er at du ønsker sterkt å lykkes, men samtidig er rolig, avslappet og i balanse. Du smiler og har en leken holdning til det som skjer. Det er ikke verdens undergang om du ikke lykkes. Holdningen er: Enten så lykkes du, eller så lærer du.
Negativt interessert betyr at noe er så viktig for deg at du er redd for at det motsatte skal skje. Du frykter at du kommer til å mislykkes. Du opplever det som skjer med en følelse av alvor. Aktiviteten eller hendelsen har gjerne blitt en æressak for deg. Du føler at du har noe å tape.
FLYTSONEN:
Dette er området de fleste ønsker å nå. Tanke-skalaen er laget for å hjelpe deg å nå flytsonen, oftere enn du ellers ville gjort. Jeg prøver alltid å nå dette området selv. På skalaen ligger “flytsonen” på ca 65 til 75% interesse. Det er det høyeste nivået i “grønn-sone”.
Du er svært interessert i det du holder på med. Du er fokusert, tilstede i øyeblikket, men likevel rolig, trygg uten å frykte for konsekvenser. Du tenker ikke konsekvenser i det hele tatt. Lekent lar du fantasien og kreativiteten din styre det du holder på med. Med tro og tillit utfører du aktiviteten din, slik tankene dine ber deg å gjøre. Men du må ikke forvente å finne flytsonen hver gang. Ta det som en positiv overraskelse når du opplever den.
SLIK BRUKER DU TANKE-SKALAEN:
Lag en plan. (Tenk ut hva du ønsker å utføre.)
Spør deg selv: Hvor på skalaen tenker jeg? (Tenker jeg “Grønt” eller “Rødt”? Røde tanker er frykt, tvil, stress, bekymringer, problem-fokus eller tanker om hva andre mener om deg. Grønne tanker er total fravær av alt dette. Absolutt ingen negativitet knyttet til det du skal gjøre – bare tro.)
La det skje. Overgi deg til aktiviteten, med full tillit og tro på at du kan.
EVALUER! (Hvordan gikk det? Gjorde du noen feil? Fantes det en bitteliten negativ tanke eller tvil? Eller gikk alt etter planen?)
EKSEMPEL SPORT:
Dersom du driver med en ballidrett, skal du gjøre som dette: Se for deg at ballen kommer mot deg. Hva tenker du? Ønsker du ballen velkommen og vet at du er den tryggeste personen på banen å sentre til? Eller tenker du: “Hva hvis jeg mister den? Hva hvis jeg bommer på pasningen min eller gjør noe dumt? Jeg må være ekstra forsiktig så jeg ikke roter den bort.”
Du snakker med hjernen din, ved hjelp av tankene dine. Så når du tenker noe, gir du egentlig bare kommandoer til hjernen din. Når du tenker: “Jeg er tryggheten selv. Jeg er kreativ og treffer ALLTID med pasningene mine.” Da kommanderer du hjernen din til å treffe på alt du forsøker deg på. Så lenge du bare tenker at mottak og pasning kommer til å lykkes, vil du lykkes. Det som gjør at du feiler, er at du legger dårlige planer, eller at du tenker tanker med tvil, frykt eller redsel for negative konsekvenser.
Er tanken dine innenfor grønt område på skalaen, da vil du lykkes. Er tanken din i rødt område, slik at du føler en bitteliten tvil, da ber du om å mislykkes. Du kan ikke bomme på noe, dersom ikke negative tanker, frykt eller tvil eksisterer. Da har du høy selvtillit, og kommer til å lykkes.
LÆRING OG LÆRE-PROBLEMER:
Dette konseptet kan også fortelle hva som er grunnen til at mange sliter med dårlige karakterer på skolen. Hvorfor får noen mye bedre karakterer enn andre? Jeg sier ikke at dette alene er grunnen, men en svært vesentlig del av den.
Hvis du ser for deg tanke-skalaen igjen, så er den oppdelt i farger. Blått er lite interesse, grønt er mye interesse, men ingen frykt, tvil, negative tanker eller bekymringer. Rødt er for mye interesse. Ting er blitt for viktige for deg, slik at man begynner å frykte: at man ikke er god nok, hva andre mener om deg, og at dersom dette går dårlig, vil det få konsekvenser for livet ditt.
Blå-sone:
Når tankene dine er i blå-sone, da er du så lite interessert i det du holder på med, at du ikke fokuserer eller følger med. Du får ikke med deg undervisningen, enten fordi du kjeder deg eller fordi du ikke ser meningen med å den. (Du ser ikke at det du holder på med, kommer til å ha noe med livet og framtiden din å gjøre.) Ofte er da den eneste grunnen for å være tilstede i timene, å unngå ugyldig fravær og at du ønsker en helt grei, karakter på prøvene.
Du kjeder deg og kan lett begynner å dagdrømme om andre ting. Mange av dagens elever er nettopp i denne tanke-sonen store deler av skoletiden. Og det samme skjer når de kommer hjem for å gjøre lekser. Lekser er noe som skjer i blå-sone. Altså den kjedelige og meningsløse sonen. Du ønsker egentlig å gjøre noe annet.
Grønn-sone:
Den grønne sonen er den beste å være i når du skal lære noe. En av grunnene til at det er forskjell på en elev kontra en annen, kan være at den ene eleven vet hvorfor han eller hun trenger å lære denne kunnskapen. Eleven har et mål med skolegangen sin, slik at alt som læres i tmene har en langsiktig betydning. Dette gjør at eleven har mye høyere interesse i timene, og er derfor på et mye høyere nivå på tanke-skalaen.
Men ikke for høyt, slik at stress, frykt og tvil kommer og ødelegger. Men en fokusert og avbalansert positivt fokus og lyst til å lære. Timene oppleves som meningsfulle, og eleven ønsker å lære for å huske, ikke bare for å stå på prøvene. Slike tanker over tid, vil selvsagt ha stor betydning for livet om 10, 15 eller 20 år fram i tid. Disse får etter hvert gode karakterer, og derfor bedre muligheter i framtiden. Når de stadig vekk får positive bekreftelser i form av skryt av læreren og gode karakterer, vil underbevisstheten ta dette til seg, og gi dem bedre selvbilde og positive tanker om seg selv og livet ellers.
Rød-sone:
Dette er den stressrelaterte sonen. Mange lever store deler av livet sitt her. I denne sonen er det vanskelig å lære noe nytt. Hjernen har begynt å fokusere på andre ting, enn å ta til seg kunnskap. Noe i livet ditt har tatt tankene dine opp på et negativt høyt nivå. Hjernen din kjøres nå i en primitiv overlevelses-modus. Du har ikke tilgang til kunnskaps-biblioteket ditt, du er derfor en mindre smart utgave av deg selv for øyeblikket. Du har fått jernteppe, prestasjonsangst eller frykt for et eller annet. Det kan også være problemer du har i livet, som opptar tankene dine. Når dette skjer, fjernes fokus fra det som undervises i klasserommet. Du får det ikke med deg det som læreren sier, og husker derfor ikke hva som blir deg fortalt.
Problemet er at skole-systemet ikke lærer om hjernen og tankenes betydning til elevene. Elevene vet derfor ikke at tankene deres har stor betydning for hvor mye de lærer på skolen. Når du kjeder deg (er i blå sone) eller når du har problemer (og er i rød sone), da er du nesten ikke i stand til å ta til deg kunnskap. Dette har stor betydning for framtiden til mange av dagens unge.
De siste 14 dagene har jeg jobbet med noe jeg kaller “TANKE-SKALAEN”. Jo mer jeg har jobbet med konseptet, jo mer finner jeg ut at det fungerer for meg. Alle tanker du har i løpet av en dag, kan settes inn i denne tanke-skalaen.
Hver gang du opplever en tanke, kan du forsøke å sette den inn i denne skalaen. På den måten kan du ligge å “tune” tanke-mønsteret ditt, opp og ned, til du tenker tanker som er omtrent på skalaen, du ønsker å være. Jeg gjorde dette på bandy-trening for noen dager siden. Mot slutten av treningen scoret jeg omtrent på alt av sjanser. Jeg hadde funnet flytsonen. Og det var da det gikk opp for meg at – kanskje dette er et konsept det er verdt å jobbe videre med. Er den egentlig så bra? Eller var treningen min bare tilfeldig? Her er iallfall en enkel forklaring av den.
Det som skalaen måler, er din interesse for det du holder på med. Når du holder på med noe, genererer dette tanker. Du tenker tanker som er rettet mot aktiviteten du holder på med. Tankene dine kan måles i form av interesse eller “opphisselse”, og du måler dette i prosent fra 0% til 100%. Du kan med andre ord, sette ALT inn i denne skalaen. Og du kan enkelt finne ut om tankene dine hjelper deg – eller saboterer for deg.
Det er ikke mange plassene du får høre at “du lærer dårlig” fordi du tenker feil. Eller at du har et trøblete sosialt forhold til en person, fordi tankene dine er feil. Eller du bommet på straffe, fordi tankene dine var for høyt på tanke-skalaen. Men i følge min teori, er dette tilfellet.
LITEN ELLER INGEN INTERESSE
0 til 20% interesse: Du mangler interesse, eller du er for lite opphisset. Du kjeder deg. Din holdning til det du holder på med, er at du ikke er interessert. Du er ikke interessert i det du studerer. Du er ikke interessert i aktiviteten du holder på med. Det er ofte dette som er problemet når vi skal til å lære noe (som skolearbeid). Du er ikke interessert, og tar derfor ikke til deg kunnskap.
EKSTREMT INTERESSERT
80-100% interesse: Du opplever at du mister kontrollen. Du er redd for konsekvenser om du skulle mislykkes. Du bryr deg for mye. Du ser dette som et livsviktig øyeblikk, og dermed kvir du deg til forsøket. For hvis utfallet ikke lykkes, ser du konsekvenser som katastrofale.
Frykt, bekymringer, angst, panikk, prestsjonsangst, jernteppe. Alt dette hører hjemme i denne delen av tanke-skalaen. Amygdala, som er en overlevelses-mekanisme (dens oppgave er å sørge for at du overlever), den styrer instinktene våre, tar over styringen av tankene og handlingene dine. Det er for eksempel den som gjør at du mister besinnelsen når du blir sint. Eller at du prøver å stikke av når du blir redd. Det er faktisk den som gjør at du blir redd.
Problemet er at du blir en dummere utgave av deg selv, når amygdala tar styringen over tankene dine. Så ikke bare gir den deg frykt, angst og panikk, men den tar fra deg mesteparten av kunnskapen du besitter også. Når du er bekymret overfor noe, er dette fordi amygdala, frykt-senteret i hjernen din, har tatt kontrollen over tankene dine. Amygdala slår inn, når du tenker tanker som går fra 80% og oppover i tanke-skalaen.
MIDDELS OG HØY INTERESSE – (Den sunne interessen)
30-70% interesse: Det er her det er best å være. Kan også kalles «trivsel og lære-sonen”. Du er interessert i det du holder på med. Men frykter ikke for konsekvenser av nederlg. Du er fokusert og du ønsker å lykkes. Du gjør ditt aller beste innenfor en rammen du føler at du mestrer. Du er interessert og fokusert uten at du har ødeleggende baktanker. Det vil si at du ikke fokuserer på alt du ikke kan, eller hvor mye bedre “alle” andre er enn deg. Du forteller ikke deg selv at ting er vanskelig.
Du viser interesse for området du holder på med, og fokuserer på å lære og å få ting til. Dermed får du også bedre resultater, enn om du rakker deg selv ned, og forteller “gjennom tankene” dine, hvor “stygg”, “dum”, “teit”, “dårlig” eller “uelskbar” du er. Alle disse negative tankene, hører til på den øvre femtedel av skalaen. Altså fra 80-100%. Ikke trivsels og læresonen som er fra 30-70%.
Det er også her du vil oppleve flytsonen. Noe jeg personlig tror ligger på mellom 65-75% interesse. Du er veldig interessert, fokusert, ser løsninger du ellers ikke ville funnet om du var mer stresset. Du er kreativ og tror på deg selv – samtidig som du ikke er redd for negative konsekvenser. Du er deg selv, på ditt beste. Du har positive forventninger. Du er i læremodus. Hjernen tar til seg opplevelsen. Du danner også lykke-stoff i hjernen, som får deg til å føle deg bedre. Blant annet dopamin og serotonin. Disse gjør deg skarpere, sterkere, raskere og mer fokusert.
Er du stresset og redd for å mislykkes? Da ligger du for høyt på tanke-skalaen, og bør senke interessen et par hakk. Er du for lite fokusert, eller kanskje likegyldig? Da ligger tankene dine for lavt. Du må jekke deg opp noen hakk. Litt mer fokus og interesse, da kommer også trivsel og flyt å besøker deg.
Har du kontroll over hvor hardt du tenker? Lever du i stress? Og kjeder du deg ofte? Har du hatt prestasjonsangst før? Skulle du ønske du kunne redusere slike hendelser? Da vil du kanskje like denne artikkelen.
Se for deg en skala som går fra 0% (nederst) til 100% (øverst). Når du har tankevirksomhet på mellom 0 og 10%, da er det ikke mye som skjer i tankene dine. Når du er innenfor denne delen av tanke-skalaen, da har du lite interesse og du er fraværende. Når du kjeder deg, er du i denne delen av tanke-skalaen. Du er ikke interessert i det du holder på med. Du er bare fysisk tilstede. Læreevnen din er fraværende på dette nivået, fordi tankene når ikke fokuset ditt. Du får ikke med deg det som skjer. Ingenting eller i alle fall svært lite fester seg til hukommelsen. Du presterer dårlig, fordi kroppen ikke er på-skrudd. Du er i dine egne tanker, borte fra virkeligheten.
TOPPEN AV SKALAEN
I motsatt ende, altså dersom du tenker i 90 til 100% . Da er du i stress eller fryktmodus. Du har mistet kontrollen over tankene og fokuset ditt. På dette stadiet kan du oppleve sinne, irritasjon, angst, bekymringer og frykt. Har du lurt på hva prestasjonsangst er for noe? Det er rett og slett tankene dine som har gått løpsk. Du har frykt for at konsekvensene av det du holder på med, skal gå virkelig galt.
Ofte forestiller vi oss “worst case”- scenaioer. At vi stryker på eksamen eller at framføringen din skal ødelegge for livet ditt. Du har mistet kontrollen over tankene og kroppen din. Du har mistet oversikten over situasjonen. Kunnskap du vanligvis kan, er ikke lenger mulig å hente fram. Du er ute av stand til å prestere. Ikke fordi kjeder deg eller ikke vil. Men på grunn av kaos i ditt indre. Du vil for mye. Du tenker i 100. Ro deg ned. Når du bekymrer deg for noe, er også dette fordi du ligger for høyt på tanke-skalaen. Problemer løses aldri her.
LEV MEST MULIG I MIDTEN
Midt i mellom disse ytterpunktene er en mye bedre plass å være. Mellom 30 til 70%, har du mye mer kontroll over det som skjer rundt deg. Du er kommet i et tankeområde hvor du er naturlig nyskjerrig, fokusert, interessert og du er i læresonen. Flytsonen ligger her. Nå er du fokusert på noe som interesserer deg, og du opplever at du mestrer situasjonen. Kjedsomheten er borte, du stresser ikke og er ikke redd for negative konsekvenser. Du er påskrudd. Jo mer av livet ditt du kan være i denne sonen av tankeskalaen, jo mer vil du lykkes med, av det du foretar deg i livet. Når du hører at du bør leve mest mulig i nuet, er det i denne tanke-sonen de mener.
Det jeg synes er litt trist, er at disse tingene ikke læres på skolen. Elevene får ingen kunnskap om tankene sine, og hvordan disse påvirker livet. At tankene påvirker læreevnen, er heller ikke en utbredt ide. Men det er vel ikke overaskende at tankene påvirker hvordan kroppen fungerer. Og da burde det vel heller ikke overraske at tankene også påvirker læreevnen din.
INGEN KRISE
Men det er helt greit at du vandrer til ytterkantene sånn fra tid til annen. Å være stresset en gang i blant, har sine positive sider. Det er nemlig når du er under litt press og stress at du er mest effektiv. Når du føler at noe bare må gjøres, produserer hjernen et stoff som gjør deg både fokusert og gir deg energi, slik at du skal klare å utføre oppgaven som haster. Men på samme måten, som at hjernen din er istand til å gi deg ekstra energi når du trenger den, vil den også sørge for at du har mindre vilje, energi og pågangsmot, når du ikke trenger det. Derfor er det greit å være avslappet og rolig fra tid til annen. Da kan hjernen hente seg inn igjen, slik at du er klar til neste gang du trenger den.
At du gir deg lov å se noen tankeløse program eller bare kobler ut, det er faktisk bra for deg. Det skader heller ikke å kjede seg noen ganger. Men dersom du forsøker å være oppmerksom på hvor på skalaen tankene dine er, kan du faktisk lære mye om deg selv. Dette er første steg til å bli en mer oppmerksom person. Og for å bli mer suksessfull i livet generelt, er oppmerksomhet noe av det viktigste du kan lære deg.
Jeg synes det er et stort problem at folk ikke forstår forskjellen mellom å være “giddaløs” og å være “lat”. Folk forteller deg at du er lat, fordi DU ikke gidder å gjøre akkurat det DEN ANDRE mener at du skal gjøre. Dette er helt meningsløst i mine øyne.
Sliter du på skolen? Eller er du dårlig form? Det betyr ikke at du er en lat person.
Vi mennesker prøver som oftest å jobbe hardt, og gjør det som skal til for å hjelpe familien vår, slik at alle får det de trenger. Dette har vi egentlig fått gjennom instinktene våre. Familien din og min, må jo overleve.
Når vi har alt vi trenger, mat, tak over hodet og det meste annet dekket, blir vi ofte “giddaløse”. Dette fenomenet kommer snikende på oss, når vi har alt vi trenger. Når du har dekket alle dine viktigste behov, da er det vanlig å slekke litt av. Da setter liksom livet seg. Du blir fornøyd med tingenes tilstand, og ønsker ikke å gjøre særlig mer enn nødvendig.
Dette merker man oftere, når man bor alene. Når du har dekket dine viktigste behov, vil du ha en tendens til å finne på mer lystbetonte aktiviteter enn husarbeid, ekstrajobber og studier. Du ser ikke behovet for å ha det strøkent omkring deg, hvis du ikke har noen å dele det med.
Dersom du er en av dem som likevel ønsker å utvikle deg videre, krever det at du har en grunn for det, og du må legge ned mye ekstra innsats. Gevinsten du jobber mot, må også være verdt mer enn den store innsatsen som kreves av deg. Du må klare å se skatten du kan oppnå i framtiden. Og du må tro at akkurat DU, er istand til å finne den.
Dette er problemet til de fleste mennesker, når de forsøker å lage seg nye vaner. De klarer ikke å se seg selv lykkes, så til de grader, at det blir verdifullt nok for dem. Tankene deres klarer ikke å oppfatte hvordan deres nye framtid kan bli. Og da får de ikke nok motivasjon til å starte. De oppnår ikke den brennende lengselen de trenger, etter noe der framme. De ser ikke seg selv med premien i hånden. Og da – hva er vel vitsen med å spare, jogge eller lese, dersom ikke premien er verdt det? Og det er helt korrekt. Da finnes det ingen grunner til å starte den nye vanen din, dersom ikke premien du ser for deg, er stor nok. Det er dette jeg ser på som problemet med “realistiske” mål. Er det lite og realistisk – da er det ikke motiverende nok.
VANLIGE MENNESKER SNAKKER BARNA SINE NED
Dessverre har mange blitt overbevist om nettopp dette, helt fra barndommen av. “Du må gjøre leksene dine.” – “Men jeg vil at du skal vite, at livet er hardt, og du kommer sannsynligvis ikke til å lykkes med drømmene dine.” Tenk dette sier foreldre og lærer til barna sine. Dette er dessverre ikke unntaket, men heller normalen. De fleste oppdrar barna sine, slik at de skal sikte seg inn på middelmådighet. “Du må ikke tro på deg selv. Fordi du kommer ikke til å klare det uansett.”
Så hvorfor i alle dager skulle da barnet ditt jobbe med leksene sine? De kan jo heller være ute å leke med venner eller spille data. Skal de ikke få gå etter drømmene sine, hva er da poenget? Dette mener jeg er svaret på hvorfor de fleste blir middelmådige. Toppkarakterer burde egentlig være helt naturlig for de fleste. Men slik er det ikke.
Nå kan det jeg skriver sikkert provosere noen. Og det er jeg klar over. Det er vel også meningen. Og jeg kan ikke svare på hva som er riktig og galt. Dette finnes det mange meninger om. Noen mener at foreldre som ønsker at barna skal få gode karakterer, pusher dem til å bli syke, og stresset. Mens andre mener at om du ikke legger til rette for at barna skal oppnå suksess, da skaper du middelmådighet og barnet får på sikt psykiske problemer og blir deprimerte. Ikke vet jeg fasiten.
LIVET SETTER SEG
Men saken er at når vi mennesker, kommer dit vi mener vi hører hjemme. At vi har oppnådd det vi tror vi er istand til, fattigdom, middelmådighet eller storhet – da slår vi rot. Vi kan sammenligne oss med planter. Vi er som frø, som driver av sted, helt til det finner et akseptabelt sted hvor det kan slå rot. Da setter vi røtter, og lever livet vårt diktert av omstendighetene. Drivkraft til å finne ny jord er borte. Vi har ingen grunner til å endre oss. Vi har det vi trenger. Da blir vi late. Latskap er som sagt, mangel på en grunn. Vi mangler grunner til å gjøre noe mer ut av livet.
Husk dette neste gang du forteller noen at de er late. Dette går rett inn til underbevisstheten deres, og er med på å bestemme hvilke liv denne personen kommer til å akseptere som riktig for han eller henne. Det begrenser troen på framtiden, og gir et negativt stikk til selvbildet. Den «late» slår rot lenge før dens virkelige potensiale er nådd, fordi hverken dem selv eller andre tror på dem. Personen begynner å tenke: «Jaja, så lenge jeg har en jobb, og et sted å bo, da bør jeg nok være fornøyd.» Og så er en skjebne skapt. Den «late» har funnet sin plass. Den var nok født til et liv i fattigdom og elendighet.
Er du også lei av å starte nye vaner, som du ikke klarer å holde? Om det gjelder trening, studier, holde det rent rundt deg – eller andre prosjekter, så er kanskje dette innlegget ment for deg…
Jeg har skrevet noen artikler om dette temaet, den siste måneden – men det er fordi jeg brenner for dette akkurat nå. Jeg holder på å lære meg å rydde for øyeblikket. Og jeg er inne i min tredje uke – og fortsatt like motivert. Fra før har jeg laget en trenings-vane, hvor jeg jogget 10 km 4 dager i uken. Og denne vanen holdt jeg i 4 år, før jeg bestemte meg for å slutte. (Noen forsøker å slutte med røyken – andre prøver å slutte å trene.) En annen vane jeg har startet, er at jeg leser en selvutviklingsbok i uken.
Men grunnen for at jeg skriver dette innlegget, er at jeg tror jeg har forstått hvorfor noen klarer å starte vaner, mens andre ikke gjør det. Jeg har akkurat oppdaget hvorfor jeg selv har lykkes med disse tingene. Og kan jeg få det til – ja, da kan du også klare det.
Helt til for tre uker siden, fikk jeg aldri noe orden i leiligheten min. Det var rotete og skittent, uansett hvor mye jeg ønsket det annerledes. Jeg ble utmattet bare av å tenke på det. Jeg fikk det ikke til uansett hvor mye jeg forsøkte.
Men i dette innlegget bruker jeg trening som eksempel. I all hovedsak, jogging. Prinsippene er de samme, både når det gjelder studier, trening, rydding eller andre ting.
HVORDAN BEGYNNE Å JOGGE
La oss si at du bestemmer deg for å begynne å jogge. Vi later som at du ikke er vant til å trene. Du er helt grønn – en nybegynner med andre ord. Det er alltid vanskeligst i starten. Det er tungt for både kroppen din og for hjernen din (viljen).
En dag tenker du å begynne å jogge. Du setter av gårde, og tyner deg selv. Du løper 5 km den første økten. Og når du kommer hjem, er du helt ferdig. Det er flere år siden sist du løp så langt.
Din plan er å jogge tre ganger i uken. Og to dager senere, er du klar for å legge ut på en ny tur. Også denne gangen tyner du viljestyrken din til det maksimale. Det var til og med tungt å snuble over dørstokken idag. Men du klarte det. Og du kom deg i mål. Du tenker med deg selv: “Det er alltid verst i starten. Det blir bedre etter hvert.” Men blir det egentlig det?
Når fredagen kommer, er det tid for siste økt før helgen. Du kommer hjem, og skal til å ta på jogge-skona. Men med det samme du åpner døren hjemme, forsvinner all motivasjon. Og du blir utrolig sliten. Du forstår ikke helt hvorfor. Du klarte jo å komme deg ut både mandag og onsdag. Skulle det ikke bli enklere etter hvert? Isteden for motivasjon, kommer masse tanker som: “Jeg er sliten”, “sofaen ser behagelig ut”, “Hva er det på TV idag? Går det er bra film ikveld?”. Du havner på sofaen.
Motivasjonen kommer aldri denne kvelden. Den er ikke å spore opp. Hvorfor ikke? Er dette fordi du er lat?
FELLENE DU MÅ UNNGÅ
En av de vanligste fellene å gå i, er at du skremmer hjernen din, før du har kommet skikkelig i gang. Dette gjør du ved å starte alt for hardt. Når du tyner av gårde, får du en skikkelig ubehagelig opplevelse. Dette brenner seg fast i hjernen din. Men dette er helt naturlig, fordi hjernen har som en av sine viktigste oppgaver, å lære av tidligere erfaring, slik at du kan unngå smertefulle opplevelser og aktiviteter i framtiden. Og de joggeturene du satte av gårde på, var alt annet enn positive opplevelser for hjernen din.
(Tankenes paradoks: Det kan være smart å legge seg på minnet, at hjernen vår jobber nesten like hardt, når du tenker på slitsomt, som den gjør, når du faktisk utfører aktiviteten fysisk. Alstå å tenke på en lang joggetur, som du ikke opplever glede og mening med – krever nesten like mye av hjernen din, som når du utfører selve handlingen. Så når du sliter med negative tanker og klandrer deg selv for å være lat, da bør du vite at hjernen din bruker nesten like mye energi når den tenker på noe skremmende, som den bruker, når du faktisk er ute å løper.)
Vi mennesker er født med en mekanisme, som vi bruker spesielt når vi er små barn. Den sørger for at barnet lærer av sine feilvalg. Når barnet utforsker verden, og roter seg borti noe som ender med grining og smerte, da vil hjernen prøve å finne ut, hva som forårsaket denne utrolige lidelsen. Den vil da linke sammen aktiviteten du gjorde, og smerten du opplevde. Slik at neste gang du er i en tilsvarende situasjon, vil hjernen hjelpe deg, slik at du unngår repetisjon av en tilsvarende smertefull opplevelsen en annen gang. Akkurat i dette tilfellet, er joggevanen din denne smertefulle opplevelsen, som hjernen din ikke for øyeblikket forstår meningen med. Derfor forsøker den å hindre deg i å legge ut på denne torturen av en løpetur.
MEN HVA BØR JEG GJØRE DA?
Du bør starte med roligere turer. Du bør ikke tyner deg selv, de første ukene. Målet ditt er vel ikke å løpe et halvmaraton den første dagen? Dersom målet er å lage en ny vane, bør fokuset ditt være på å gjøre treninen din, til noe lystbetont. Det vil selvsagt ikke si at det skal være, eller kommer til å bli behagelig å jogge. Men dersom du tenker at du kan klare tre kilometer, nå i starten, da bestemmer du deg for å løpe to. Ikke tre, slik du mener du kan klare – men litt mindre, slik at du kan oppleve at det er mulig. Det er jo ikke meningen at du skal skremme hjernen din nå i starten. 2 km, tre ganger i uken, kan være en grei plass å begynne. Og du vil oppleve å nå målet ditt, uten å være livredd for uke to.
Det andre du bør gjøre er å finne gode grunner til hvorfor du ønsker å skape denne vanen. Hva er premiene dine på lengre sikt? Kan du komme på en virkelig “killer grunn”, slik at du virkelig brenner etter å starte vanen?. En grunn kan være, at du er singel, og ønsker å gjøre noe med dette. Og dersom du jogger fast tre ganger i uken, vil du føle deg mer attraktiv. En annen grunn kan være at du blir mer attraktiv på arbeidsmarkedet. Eller at du får mer overskudd til å leke og være tilstede for barna dine.
Du bør skremme hjernen din – ved å tenke gjennom forskjellige frykt-senarioer. Dette trikset er det ikke alle som vet om. Du må finne fram til de verst tenkelige utfallene. Hva frykter du mest for i livet ditt? Se for deg at dette kommer til å gå i oppfyllelse, dersom du ikke starter med den nye vanen. Se deg selv fem eller ti år fram i tid, hvor alt har ramlet sammen. Familien din, jobben din, huset, bilen, økonomien. Alt kollapser, og i tillegg er du jo 10 år eldre, og mindre fleksibel for forandringer. Du bør også leve deg inn i dette frykt- scenarioet. Dette vil ofte skremme hjernen din igang.
Og når du da lager et tilsvarende, drømmescenario, hvor alt går i din vei. Familie-situasjonen din er akkurat slik du ønsket. Du får ny og bedre jobb. Økonomien har fått seg et kraftig løft, og du elsker livet ditt. Nå stiller du hjernen din overfor et valg. Den kan enten velge å hjelpe deg til å utføre den “enkle” aktiviteten din, som er å jogge 2 km, eller den kan trumfe viljen din, slik at du istedet bruker kvelden på sofaen. Men du har jo allerede vist den konsekvensen av dette. Hjernen din forstår ikke forskjellen på et tenkt scenario og virkeligheten. Slik at ditt tenkte mareritt, er like virkelig for hjernen som noe annet.
DETTE SKJER NÅR DU IKKE HAR GODE NOK GRUNNER:
Hver gang du bestemmer deg for å trene, uten at du har fortalt hjernen din hvorfor treninger er nødvendig – Da låner du motivasjon fra hjernen din. Å låne motivasjon fra hjernen din, er litt som å låne penger fra banken. Begge forventer å få tilbakebetalt, alt du lånte. I de fleste tilfeller, hos de fleste mennesker, så låner de motivasjon, uten å betale tilbake alt de låner. Og hjernen deres slutter å gi dem motivasjon.
Du og hjernen din snakker sammen, via tankene dine. Du tenker: «Kan jeg få lov å låne litt motivasjon av deg idag?» Hjernen svarer: «det går greit i dag, men da må jeg få mening tilbake.» og du merker at blir motivert. Nok til å løpe deg en tur. Både du og hjernen er fornøyde. Du hiver deg foran TV`en etter treningen og hjernen er fornøyd, fordi da får den slappe litt av. Hjernen elsker å slappe av, se på TV og drikke kaffe eller å gjøre noe annet som du synes er godt og gøy.
Dag etter dag låner du motivasjon av hjernen din. Men problemet nå, er at du ikke betaler tilbake alt du låner. Du betaler tilbake litt, men ikke alt. Så til slutt – vil ikke hjernen din låne mer motivasjon til deg. Du merker dette, ved at du blir slapp, og giddeløs hver gang du tenker på å trene. Du slutter å trene, fordi du ikke får kroppen din igang. Hjernen din ville ikke mer. Du og hjernen din har motstridende interesser. Du gir ikke hjernen din noe som gir den mening. Altså den forstår ikke poenget med det du holder på med.
DIN GRUNN OG HJERNENS ØNSKER – ER IKKE DE SAMME
Våre grunner for å trene varierer fra person til person. Noen kan ha et ønske om å ta av noen kilo, og tenker å gjøre dette gjennom å jogge i noen uker. Men du kan risikere at hjernen din ikke aksepterer dette som en god nok grunn. Den ser ikke at livet ditt kommer til å forandre seg særlig mye av at du tar av 5 kg. Du betaler ikke tilbake, med tilsvarende verdi, iforhold til slitet og jobben som må gjøres.
Du må rett og slett komme opp med skikkelig betaling. Du må tenke gjennom å vise til noe som er verdt å kjempe for. Og du må lage en plan, som er så god og vannfast, at hjernen din brenner etter å få oppleve ditt nye liv. Du må lage en så attraktiv framtidsvisjon, at både du og hjernen din lengter etter denne. Da vil disse tankene, være nøkkelen som starter motoren til vanen din.
Samtidig bør Du tenke gjennom en plan, som er realistisk og fullt mulig å klare. Da vil hjernen din se på dette prosjektet som noe den ønsker å være med på. Den vil til og med kunne hjelpe deg igang, ved at du merker en unormal motivasjon til å starte.
HUSK Å BELØNNE DEG SELV:
Helt til slutt er det viktig å ta fram noen setninger om belønning. Det er viktig at du belønner deg selv, når du fortjener det. Når jeg har ryddet i 20 minutter, verdsetter jeg innsatsen min, ved at jeg gir meg selv litt tid foran TV og en god kopp kaffe. Etter 20 minutter med rydding, kan jeg med god samvittighet gjøre andre ting resten av dagen. Og samtidig gir jeg meg selv fri både lørdag og søndag. Dersom jeg selv ønsker det. Jeg tok meg faktisk i å ikke ønske å ha fri lørdagen, fordi jeg var så motivert. Jeg måtte bare fikse litt i bokhyllen, og dessuten så trengte sofaen å stuvsuges. En syk opplevelse i min lille verden. Et ønske om å gjøre en ekstrainnsats på renholdbiten, er uvant kost.
Det gjelder bare å starte. Men ikke så hardt at du skremmer hjernen din. Og så må du belønne deg selv, når du fortjener det. Det vil si, en liten belønning etter hver gang du utfører vanen din – og gjerne med noen fridager inne imellom. Gjerne som meg: utføre vanen mandag til fredag og fri i helgen.
Hjernen vår er meningssøkende. Den hater å gjøre ting, den ikke anser som meningsfulle. Dette vil vi merke gjennom hvor motiverte vi er til å gjøre ting.
Når hjernen din anser det du holder på med, som meningsfullt, gir den deg lyst til å utføre aktiviteten. Men når hjernen din anser det du holder på med, som noe uten mening, blir du lat. Da mangler du energi og ser ikke poenget med det du holder på med.
Når hjernen finner mening, blir vi fylt av lyst til innsats. Når den store meningen mangler, blir man likegyldig. Hva er vitsen med å stresse liksom.
IKKE LA ANDRE STYRE DEG
Det som gir andre mening, trenger ikke å være meningsfullt for deg. Du bør derfor ikke bruke andres standard, for å finne ut hva du burde like å holde på med.
Hvis du tenker: “Jeg burde jo føle at dette er meningsfullt for meg også.” Da har du mest sannsynlig kommet over noe du for tiden ikke passer til. Fordi du kan forandre mening senere. Bare fordi du ikke mestrer noe nå – vil ikke bety at det alltid kommer til å være slik. Når noe virkelig er viktig for deg, og hjernen din er enig – da vil du merke det. Da blir du nyskjerrig og motivert.
MENING ER VIKTIGERE ENN DU TROR
Lykke = kortsiktig glede
Mening = langsiktig glede
Mening bærer deg gjennom vanskelige tider. Noe lykke, ikke er istand til å gjøre. Lykke er ofte noe du føler, når du opplever suksess, eller du gir etter for lystene dine.
Skriver du for eksempel et blogginnlegg og tusener leser artikkelen din, da vil du oppleve lykke og glede. Da er det ikke så vanskelig å svare på massevis av kommentarer, skrive nye innlegg og videreutvikle deg.
Men når leserne forsvinner, og du knapt nok har folk innom bloggen din, da forsvinner også gleden raskt. Har du da ikke en større mening bak det du skriver om, tar det ikke lange tiden, før karrieren din er lagt på hyllen.
Slik er det nok med det meste i livet. Når du opplever suksess, blir du lykkelig, iallefall en stund. På grunn av oppmerksomhet, og positive følelser og tanker som dette fører med seg.
Men å kunne legge ned like mange timer med hardt arbeid, som de “suksessfulle”, selv om “ingen” ser deg, eller leser det du skriver – Da har du funnet noe mer enn vanlig lykke. Da har du sannsynligvis funnet noe meningsfullt for deg.
Uten mening, blir aktiviteter fort, et blaff. Men når du har en større grunn, bak det du holder på med, gjør det ikke like mye om oppmerksomheten uteblir. Du vil føle glede over det du holder på med uansett. Fordi du vet at verden blir et bedre sted, av at du fortsetter. Og da blir dette din motivasjon og inspirasjon. Du blir indre motivert, på grunn av meningen prosjektet i seg selv, gir deg.
De fleste andre prøver seg på ting, og starter gjerne opp med falske forhåpninger. De håper de snart skal bli oppdaget, og at hele Norge vil lese det de skriver. De fleste blir skuffet, og lurer på hva som gikk galt. Hvorfor ble ikke jeg kjent? Hva er det som er galt med meg?
Hva hadde vel ikke vært bedre, enn å starte høsten med mer tro, håp og glede over ditt nye og attraktive liv? Det er hjernen vår som oftest er problemet, når vi ønsker å skape en ny vane. De siste to ukene har akkurat dette temaet vært i fokuset mitt, og i tillegg til at jeg holder på å starte en ny vane selv, har jeg nettopp lest en bok om hjernen som forklarer problemene vi ofte møter på.
Hjernen blir slått av, når aktiviteten du planlegger å gjøre er for stor. Dersom du ikke er vant til å løpe lange turer, kan for eksempel 10 km, føles som en tur til månen for hjernen din. Da river den tak i håndbrekket, og stopper deg fra å begynne. Du havner på sofaen, før du vet ordet av det. Små oppgaver og små delmål er derfor den beste løsningen i starten.
MENINGSSØKENDE
Hjernen vår ønsker mening med alt den foretar seg. Vet du grunnen til at denne nye vanen du ønsker å starte, er så viktig for deg? Hvis ikke, finnes det ingen grunner til at hjernen din skulle gi deg motivasjon til å starte heller. Husk: det er hjernen din som styrer livet ditt. Det er den som er motoren din. Får du ikke hjernen på ditt lag, vil det oppleves som et ork, hver eneste dag. Om du i det hele tatt klarer å starte.
Du må kunne svare på følgende spørsmål: “Hva positivt kommer inn i livet mitt, dersom jeg starter denne nye vanen?” og “Hva skjer – og hvordan vil jeg føle meg om fem år, fordi jeg har denne gode vanen?”
BELØNNING
Ikke tro at det bare er å gønne på. Målet er ikke å rydde hele leiligheten på en dag, å løpe lengst mulig eller å lese flest mulig bøker på kortest mulig tid. Når du har utført, det bittelille delmålet ditt, akkurat idag – kan det være fint å gi seg selv en liten belønning.
Selv holder jeg på å lære meg å rydde. Hver dag, mandag til fredag, skal jeg rydde 20 minutter. Når 20 min er gått, er jeg ferdig, og får min belønning. Kaffi og 30 min foran TV med god samvittighet. Jeg har også hørt fra andre som har startet i det små, og lykkes godt med denne strategien. Som å gå eller jogge i 15 minutter noen dager i uken. Det viktige er å ikke skremme hjernen med for store aktiviteter.
VANER KREVER VILJESTYRKE
Viljestyrke er som en muskel, og må trenes opp. Det er også en av grunnene for at du bør starte helt i det små. Fordi i starten, før noe har blitt til en vane, må du bruke mye viljestyrke for å utføre aktiviteten. Ting du ikke mestrer i dag, vil du være bedre på senere i livet, dersom du trener på aktiviteten. Utholdenhet er også noe du trener opp over tid. Så selv om noe føles som døden akkurat nå, vil du ikke oppleve de samme følelsene over tid. Målet er å skape positive følelser knyttet til din ønskede nye vane.
Motivasjon kommer alltid ETTER handling. Ikke motsatt. Målet er å starte, så blir du motivert, etter hvert som du ikke trenger det. Hehe?
DINE TANKER BRUKER ENERGI
Hjernen bruker opp energien din, når du tenker på aktiviteten. Derfor kan det godt være at du bruker opp mye av kreftene og overskuddet ditt allerede før du har gått til handling. Spesielt dersom oppgaven du har tenkt å gjøre, er i største laget. Dette er enda en grunn til å begynne i det små.
DU LAGER HJERNESTIER
Hver gang du gjør noe nytt, skapes det en “sti” inne i hjernen din. Da oppfatter hjernen din at det går an å gjøre aktiviteten på akkurat denne måten. Og det blir altså dannet en “hjerne-sti”, (altså forbindelses-vei mellom nerveceller i hjernen.) For hver gang du går på denne “stien” (utfører aktiviteten), blir “stien” bredere. Når dette er blitt en vane, kan du tenke deg at “stien” din, er blitt en motorvei, som det er lettere å følge, enn å unngå å følge.
Det som da er avgjørende for om du vil fortsette å bruke denne “hjerne-stien” eller ikke, er om hjernen din ser denne “stien” som attraktiv eller negativ å gå på. Når den oppfatter en “sti” som attraktiv og meningsfull, vil den fortsette å bruke den (altså fortsette å utføre handlingen på akkurat denne måten). Men dersom du prøver å skape en vane, ved å vise hjernen din en “sti”, som den ikke oppfatter som attraktiv – da vil den begynne å motarbeide deg. Det er da du får problemer med å fortsette å jobbe mot vanen din.
Dette er grunnene til at du bør følge hjernens logikk, når du skal starte nye vaner.
KORT FORTALT:
Hjernen blir fort overveldet
Ta små steg, som ikke skremmer hjernen
Du trenger å belønne deg selv, og ekstra mye i starten
Det er viljestyrke som får deg i gang
Du bruker krefter og energi, når du tenker på aktiviteten
Jeg misliker å lese bøker, men jeg vet hvor nyttig det er for meg. Det er de langsiktige tankene om hvordan livet mitt kommer til å bli om 5, 10 eller 20 år, som holder meg motivert. Ikke de kortsiktige tankene som det er så lett å fokusere på. Livsendringer må ses på, langt fram i tid. Da blir de motiverende, fordi mulighetene da er så store.
Mange leser ikke bøker, fordi de ikke liker dette. Jeg er helt enig med dem. Jeg har utrolig lyst til å gjøre andre ting, som å se film, spille dataspill eller noe annet. Det å sette seg ned å lese bok, er utrolig krevende. Slik er det nesten hver dag. Likevel leser jeg ca en bok i uken.
Jeg skriver ikke dette innlegget for å skryte av prestasjonene mine. Men for forklare hvorfor jeg leser bøker eller hvorfor jeg rydder. Poenget er at vi har en hjerne, som er utrolig menings-søkende. Skal den gjøre noe, må det ligge en grunn bak handlingen. Hvis ikke nekter den å utføre aktiviteten. Den går til streik. Det er dette folk kaller for latskap, eller manglende motivasjon.
Det er verken latskap eller manglene motivasjon som er problemet. Men du mangler mening med det du holder på med. Hjernen din vet ikke hvorfor den skal gi deg motivasjon til å begynne å lese, trene eller rydde. Det dreier seg om at hjernen din ikke klarer å se hva godt som kommer ut av at du leser en bok, istedenfor å gjøre noe annet som å se på TV, eller gå ut med venner eller noe annet. Det er jo mye gøyere akkurat nå.
Men det finnes et problem til. Målet eller planen din er for stor. Hjernen setter på bremsen, og nekter å gjøre noe, når planene dine er for store. Dersom du ikke er vant til å lese, og så plutselig finner du ut at du skal begynne å lese en time om dagen, da virker dette uoverkommelig for den. Du planlegger å gjøre mer enn hjernen din er villig til å akseptere. Det samme gjelder for joggeturer eller å gjøre husarbeid. Å gjøre litt er greit, men å rydde hele huset, det er jo umulig.
PROSJEKT HUSARBEID
Jeg startet et nytt prosjekt på mandag. Målet er å lage meg en ny vane. Jeg skal bli en ryddigere person. Å holde orden og det der med rydding, har aldri vært helt min sterke side. Jeg klarer aldri å komme skikkelig i gang. Hver gang jeg prøver, blir jeg lat. Da slenger jeg meg ned på sofaen og slår på TV.
Men forrige helg kom jeg over den smarte planen. Hvis jeg gjør litt hver dag, og når jeg er ferdig for dagen, gir jeg meg selv en belønning, da klarer jeg kanskje å gjøre dette til en vane. Så jeg bestemte meg for spilleregler på forhånd, slik at alt var klart og tydelig for hjernen min. Vil den akseptere spillereglene, da kan jeg få dette til. Hvis ikke er det “NO GO”!
Her er spillereglene mine:
Jeg skal jobbe 20 minutter hver dag (mandag til fredag) Ikke mer, ikke mindre.
Jeg har fri lørdag og søndag.
Jeg bestemmer meg på forhånd hva jeg skal gjøre akkurat denne dagen. (Lager meg en prioritert liste)
Når klokken ringer etter 20 minutter, da er jeg ferdig. Og kan ha god samvittighet resten av dagen.
Belønningen min er en kopp kaffe og 20-30 minutter med sløving foran TV etter økten.
Til nå har det gått meget bra. Det er ikke alltid kjempegøy, men jeg har kommet meg gjennom alle fem dagene. Og leiligheten er nesten ikke til å kjenne igjen. I motsetning til før, gleder jeg meg til å komme inn døren hjemme. Jeg får energi av å være her. Og alle de rotete rommene som jeg ennå ikke har ryddet, gjør meg ingenting. Jeg vet at de snart er like ryddige som stuen min. Følelsen etter en uke, kan nesten ikke beskrives.
Dette anbefales å prøve ut. Og jeg tror det fungerer like bra med studier og trening som det gjør for husarbeid. Men tross alt, det er bare gått en uke, og hva som skjer neste uke, vet jeg jo ennå ikke noe om. Men dette ser lovende ut for framtiden. Og motivasjon, kommer absolutt ikke før du er kommet i gang. Du blir ikke motivert til å gjøre noe. Motivasjon kommer etter at jobben er gjort. Og dette kan jeg skrive under på.
