Jeg synes det er et stort problem at folk ikke forstår forskjellen mellom å være “giddaløs” og å være “lat”. Folk forteller deg at du er lat, fordi DU ikke gidder å gjøre akkurat det DEN ANDRE mener at du skal gjøre. Dette er helt meningsløst i mine øyne.
Sliter du på skolen? Eller er du dårlig form? Det betyr ikke at du er en lat person.
Vi mennesker prøver som oftest å jobbe hardt, og gjør det som skal til for å hjelpe familien vår, slik at alle får det de trenger. Dette har vi egentlig fått gjennom instinktene våre. Familien din og min, må jo overleve.
Når vi har alt vi trenger, mat, tak over hodet og det meste annet dekket, blir vi ofte “giddaløse”. Dette fenomenet kommer snikende på oss, når vi har alt vi trenger. Når du har dekket alle dine viktigste behov, da er det vanlig å slekke litt av. Da setter liksom livet seg. Du blir fornøyd med tingenes tilstand, og ønsker ikke å gjøre særlig mer enn nødvendig.
Dette merker man oftere, når man bor alene. Når du har dekket dine viktigste behov, vil du ha en tendens til å finne på mer lystbetonte aktiviteter enn husarbeid, ekstrajobber og studier. Du ser ikke behovet for å ha det strøkent omkring deg, hvis du ikke har noen å dele det med.
Dersom du er en av dem som likevel ønsker å utvikle deg videre, krever det at du har en grunn for det, og du må legge ned mye ekstra innsats. Gevinsten du jobber mot, må også være verdt mer enn den store innsatsen som kreves av deg. Du må klare å se skatten du kan oppnå i framtiden. Og du må tro at akkurat DU, er istand til å finne den.
Dette er problemet til de fleste mennesker, når de forsøker å lage seg nye vaner. De klarer ikke å se seg selv lykkes, så til de grader, at det blir verdifullt nok for dem. Tankene deres klarer ikke å oppfatte hvordan deres nye framtid kan bli. Og da får de ikke nok motivasjon til å starte. De oppnår ikke den brennende lengselen de trenger, etter noe der framme. De ser ikke seg selv med premien i hånden. Og da – hva er vel vitsen med å spare, jogge eller lese, dersom ikke premien er verdt det? Og det er helt korrekt. Da finnes det ingen grunner til å starte den nye vanen din, dersom ikke premien du ser for deg, er stor nok. Det er dette jeg ser på som problemet med “realistiske” mål. Er det lite og realistisk – da er det ikke motiverende nok.
VANLIGE MENNESKER SNAKKER BARNA SINE NED
Dessverre har mange blitt overbevist om nettopp dette, helt fra barndommen av. “Du må gjøre leksene dine.” – “Men jeg vil at du skal vite, at livet er hardt, og du kommer sannsynligvis ikke til å lykkes med drømmene dine.” Tenk dette sier foreldre og lærer til barna sine. Dette er dessverre ikke unntaket, men heller normalen. De fleste oppdrar barna sine, slik at de skal sikte seg inn på middelmådighet. “Du må ikke tro på deg selv. Fordi du kommer ikke til å klare det uansett.”
Så hvorfor i alle dager skulle da barnet ditt jobbe med leksene sine? De kan jo heller være ute å leke med venner eller spille data. Skal de ikke få gå etter drømmene sine, hva er da poenget? Dette mener jeg er svaret på hvorfor de fleste blir middelmådige. Toppkarakterer burde egentlig være helt naturlig for de fleste. Men slik er det ikke.
Nå kan det jeg skriver sikkert provosere noen. Og det er jeg klar over. Det er vel også meningen. Og jeg kan ikke svare på hva som er riktig og galt. Dette finnes det mange meninger om. Noen mener at foreldre som ønsker at barna skal få gode karakterer, pusher dem til å bli syke, og stresset. Mens andre mener at om du ikke legger til rette for at barna skal oppnå suksess, da skaper du middelmådighet og barnet får på sikt psykiske problemer og blir deprimerte. Ikke vet jeg fasiten.
LIVET SETTER SEG
Men saken er at når vi mennesker, kommer dit vi mener vi hører hjemme. At vi har oppnådd det vi tror vi er istand til, fattigdom, middelmådighet eller storhet – da slår vi rot. Vi kan sammenligne oss med planter. Vi er som frø, som driver av sted, helt til det finner et akseptabelt sted hvor det kan slå rot. Da setter vi røtter, og lever livet vårt diktert av omstendighetene. Drivkraft til å finne ny jord er borte. Vi har ingen grunner til å endre oss. Vi har det vi trenger. Da blir vi late. Latskap er som sagt, mangel på en grunn. Vi mangler grunner til å gjøre noe mer ut av livet.
Husk dette neste gang du forteller noen at de er late. Dette går rett inn til underbevisstheten deres, og er med på å bestemme hvilke liv denne personen kommer til å akseptere som riktig for han eller henne. Det begrenser troen på framtiden, og gir et negativt stikk til selvbildet. Den «late» slår rot lenge før dens virkelige potensiale er nådd, fordi hverken dem selv eller andre tror på dem. Personen begynner å tenke: «Jaja, så lenge jeg har en jobb, og et sted å bo, da bør jeg nok være fornøyd.» Og så er en skjebne skapt. Den «late» har funnet sin plass. Den var nok født til et liv i fattigdom og elendighet.
Er du også lei av å starte nye vaner, som du ikke klarer å holde? Om det gjelder trening, studier, holde det rent rundt deg – eller andre prosjekter, så er kanskje dette innlegget ment for deg…
Jeg har skrevet noen artikler om dette temaet, den siste måneden – men det er fordi jeg brenner for dette akkurat nå. Jeg holder på å lære meg å rydde for øyeblikket. Og jeg er inne i min tredje uke – og fortsatt like motivert. Fra før har jeg laget en trenings-vane, hvor jeg jogget 10 km 4 dager i uken. Og denne vanen holdt jeg i 4 år, før jeg bestemte meg for å slutte. (Noen forsøker å slutte med røyken – andre prøver å slutte å trene.) En annen vane jeg har startet, er at jeg leser en selvutviklingsbok i uken.
Men grunnen for at jeg skriver dette innlegget, er at jeg tror jeg har forstått hvorfor noen klarer å starte vaner, mens andre ikke gjør det. Jeg har akkurat oppdaget hvorfor jeg selv har lykkes med disse tingene. Og kan jeg få det til – ja, da kan du også klare det.
Helt til for tre uker siden, fikk jeg aldri noe orden i leiligheten min. Det var rotete og skittent, uansett hvor mye jeg ønsket det annerledes. Jeg ble utmattet bare av å tenke på det. Jeg fikk det ikke til uansett hvor mye jeg forsøkte.
Men i dette innlegget bruker jeg trening som eksempel. I all hovedsak, jogging. Prinsippene er de samme, både når det gjelder studier, trening, rydding eller andre ting.
HVORDAN BEGYNNE Å JOGGE
La oss si at du bestemmer deg for å begynne å jogge. Vi later som at du ikke er vant til å trene. Du er helt grønn – en nybegynner med andre ord. Det er alltid vanskeligst i starten. Det er tungt for både kroppen din og for hjernen din (viljen).
En dag tenker du å begynne å jogge. Du setter av gårde, og tyner deg selv. Du løper 5 km den første økten. Og når du kommer hjem, er du helt ferdig. Det er flere år siden sist du løp så langt.
Din plan er å jogge tre ganger i uken. Og to dager senere, er du klar for å legge ut på en ny tur. Også denne gangen tyner du viljestyrken din til det maksimale. Det var til og med tungt å snuble over dørstokken idag. Men du klarte det. Og du kom deg i mål. Du tenker med deg selv: “Det er alltid verst i starten. Det blir bedre etter hvert.” Men blir det egentlig det?
Når fredagen kommer, er det tid for siste økt før helgen. Du kommer hjem, og skal til å ta på jogge-skona. Men med det samme du åpner døren hjemme, forsvinner all motivasjon. Og du blir utrolig sliten. Du forstår ikke helt hvorfor. Du klarte jo å komme deg ut både mandag og onsdag. Skulle det ikke bli enklere etter hvert? Isteden for motivasjon, kommer masse tanker som: “Jeg er sliten”, “sofaen ser behagelig ut”, “Hva er det på TV idag? Går det er bra film ikveld?”. Du havner på sofaen.
Motivasjonen kommer aldri denne kvelden. Den er ikke å spore opp. Hvorfor ikke? Er dette fordi du er lat?
FELLENE DU MÅ UNNGÅ
En av de vanligste fellene å gå i, er at du skremmer hjernen din, før du har kommet skikkelig i gang. Dette gjør du ved å starte alt for hardt. Når du tyner av gårde, får du en skikkelig ubehagelig opplevelse. Dette brenner seg fast i hjernen din. Men dette er helt naturlig, fordi hjernen har som en av sine viktigste oppgaver, å lære av tidligere erfaring, slik at du kan unngå smertefulle opplevelser og aktiviteter i framtiden. Og de joggeturene du satte av gårde på, var alt annet enn positive opplevelser for hjernen din.
(Tankenes paradoks: Det kan være smart å legge seg på minnet, at hjernen vår jobber nesten like hardt, når du tenker på slitsomt, som den gjør, når du faktisk utfører aktiviteten fysisk. Alstå å tenke på en lang joggetur, som du ikke opplever glede og mening med – krever nesten like mye av hjernen din, som når du utfører selve handlingen. Så når du sliter med negative tanker og klandrer deg selv for å være lat, da bør du vite at hjernen din bruker nesten like mye energi når den tenker på noe skremmende, som den bruker, når du faktisk er ute å løper.)
Vi mennesker er født med en mekanisme, som vi bruker spesielt når vi er små barn. Den sørger for at barnet lærer av sine feilvalg. Når barnet utforsker verden, og roter seg borti noe som ender med grining og smerte, da vil hjernen prøve å finne ut, hva som forårsaket denne utrolige lidelsen. Den vil da linke sammen aktiviteten du gjorde, og smerten du opplevde. Slik at neste gang du er i en tilsvarende situasjon, vil hjernen hjelpe deg, slik at du unngår repetisjon av en tilsvarende smertefull opplevelsen en annen gang. Akkurat i dette tilfellet, er joggevanen din denne smertefulle opplevelsen, som hjernen din ikke for øyeblikket forstår meningen med. Derfor forsøker den å hindre deg i å legge ut på denne torturen av en løpetur.
MEN HVA BØR JEG GJØRE DA?
Du bør starte med roligere turer. Du bør ikke tyner deg selv, de første ukene. Målet ditt er vel ikke å løpe et halvmaraton den første dagen? Dersom målet er å lage en ny vane, bør fokuset ditt være på å gjøre treninen din, til noe lystbetont. Det vil selvsagt ikke si at det skal være, eller kommer til å bli behagelig å jogge. Men dersom du tenker at du kan klare tre kilometer, nå i starten, da bestemmer du deg for å løpe to. Ikke tre, slik du mener du kan klare – men litt mindre, slik at du kan oppleve at det er mulig. Det er jo ikke meningen at du skal skremme hjernen din nå i starten. 2 km, tre ganger i uken, kan være en grei plass å begynne. Og du vil oppleve å nå målet ditt, uten å være livredd for uke to.
Det andre du bør gjøre er å finne gode grunner til hvorfor du ønsker å skape denne vanen. Hva er premiene dine på lengre sikt? Kan du komme på en virkelig “killer grunn”, slik at du virkelig brenner etter å starte vanen?. En grunn kan være, at du er singel, og ønsker å gjøre noe med dette. Og dersom du jogger fast tre ganger i uken, vil du føle deg mer attraktiv. En annen grunn kan være at du blir mer attraktiv på arbeidsmarkedet. Eller at du får mer overskudd til å leke og være tilstede for barna dine.
Du bør skremme hjernen din – ved å tenke gjennom forskjellige frykt-senarioer. Dette trikset er det ikke alle som vet om. Du må finne fram til de verst tenkelige utfallene. Hva frykter du mest for i livet ditt? Se for deg at dette kommer til å gå i oppfyllelse, dersom du ikke starter med den nye vanen. Se deg selv fem eller ti år fram i tid, hvor alt har ramlet sammen. Familien din, jobben din, huset, bilen, økonomien. Alt kollapser, og i tillegg er du jo 10 år eldre, og mindre fleksibel for forandringer. Du bør også leve deg inn i dette frykt- scenarioet. Dette vil ofte skremme hjernen din igang.
Og når du da lager et tilsvarende, drømmescenario, hvor alt går i din vei. Familie-situasjonen din er akkurat slik du ønsket. Du får ny og bedre jobb. Økonomien har fått seg et kraftig løft, og du elsker livet ditt. Nå stiller du hjernen din overfor et valg. Den kan enten velge å hjelpe deg til å utføre den “enkle” aktiviteten din, som er å jogge 2 km, eller den kan trumfe viljen din, slik at du istedet bruker kvelden på sofaen. Men du har jo allerede vist den konsekvensen av dette. Hjernen din forstår ikke forskjellen på et tenkt scenario og virkeligheten. Slik at ditt tenkte mareritt, er like virkelig for hjernen som noe annet.
DETTE SKJER NÅR DU IKKE HAR GODE NOK GRUNNER:
Hver gang du bestemmer deg for å trene, uten at du har fortalt hjernen din hvorfor treninger er nødvendig – Da låner du motivasjon fra hjernen din. Å låne motivasjon fra hjernen din, er litt som å låne penger fra banken. Begge forventer å få tilbakebetalt, alt du lånte. I de fleste tilfeller, hos de fleste mennesker, så låner de motivasjon, uten å betale tilbake alt de låner. Og hjernen deres slutter å gi dem motivasjon.
Du og hjernen din snakker sammen, via tankene dine. Du tenker: «Kan jeg få lov å låne litt motivasjon av deg idag?» Hjernen svarer: «det går greit i dag, men da må jeg få mening tilbake.» og du merker at blir motivert. Nok til å løpe deg en tur. Både du og hjernen er fornøyde. Du hiver deg foran TV`en etter treningen og hjernen er fornøyd, fordi da får den slappe litt av. Hjernen elsker å slappe av, se på TV og drikke kaffe eller å gjøre noe annet som du synes er godt og gøy.
Dag etter dag låner du motivasjon av hjernen din. Men problemet nå, er at du ikke betaler tilbake alt du låner. Du betaler tilbake litt, men ikke alt. Så til slutt – vil ikke hjernen din låne mer motivasjon til deg. Du merker dette, ved at du blir slapp, og giddeløs hver gang du tenker på å trene. Du slutter å trene, fordi du ikke får kroppen din igang. Hjernen din ville ikke mer. Du og hjernen din har motstridende interesser. Du gir ikke hjernen din noe som gir den mening. Altså den forstår ikke poenget med det du holder på med.
DIN GRUNN OG HJERNENS ØNSKER – ER IKKE DE SAMME
Våre grunner for å trene varierer fra person til person. Noen kan ha et ønske om å ta av noen kilo, og tenker å gjøre dette gjennom å jogge i noen uker. Men du kan risikere at hjernen din ikke aksepterer dette som en god nok grunn. Den ser ikke at livet ditt kommer til å forandre seg særlig mye av at du tar av 5 kg. Du betaler ikke tilbake, med tilsvarende verdi, iforhold til slitet og jobben som må gjøres.
Du må rett og slett komme opp med skikkelig betaling. Du må tenke gjennom å vise til noe som er verdt å kjempe for. Og du må lage en plan, som er så god og vannfast, at hjernen din brenner etter å få oppleve ditt nye liv. Du må lage en så attraktiv framtidsvisjon, at både du og hjernen din lengter etter denne. Da vil disse tankene, være nøkkelen som starter motoren til vanen din.
Samtidig bør Du tenke gjennom en plan, som er realistisk og fullt mulig å klare. Da vil hjernen din se på dette prosjektet som noe den ønsker å være med på. Den vil til og med kunne hjelpe deg igang, ved at du merker en unormal motivasjon til å starte.
HUSK Å BELØNNE DEG SELV:
Helt til slutt er det viktig å ta fram noen setninger om belønning. Det er viktig at du belønner deg selv, når du fortjener det. Når jeg har ryddet i 20 minutter, verdsetter jeg innsatsen min, ved at jeg gir meg selv litt tid foran TV og en god kopp kaffe. Etter 20 minutter med rydding, kan jeg med god samvittighet gjøre andre ting resten av dagen. Og samtidig gir jeg meg selv fri både lørdag og søndag. Dersom jeg selv ønsker det. Jeg tok meg faktisk i å ikke ønske å ha fri lørdagen, fordi jeg var så motivert. Jeg måtte bare fikse litt i bokhyllen, og dessuten så trengte sofaen å stuvsuges. En syk opplevelse i min lille verden. Et ønske om å gjøre en ekstrainnsats på renholdbiten, er uvant kost.
Det gjelder bare å starte. Men ikke så hardt at du skremmer hjernen din. Og så må du belønne deg selv, når du fortjener det. Det vil si, en liten belønning etter hver gang du utfører vanen din – og gjerne med noen fridager inne imellom. Gjerne som meg: utføre vanen mandag til fredag og fri i helgen.
Hjernen vår er meningssøkende. Den hater å gjøre ting, den ikke anser som meningsfulle. Dette vil vi merke gjennom hvor motiverte vi er til å gjøre ting.
Når hjernen din anser det du holder på med, som meningsfullt, gir den deg lyst til å utføre aktiviteten. Men når hjernen din anser det du holder på med, som noe uten mening, blir du lat. Da mangler du energi og ser ikke poenget med det du holder på med.
Når hjernen finner mening, blir vi fylt av lyst til innsats. Når den store meningen mangler, blir man likegyldig. Hva er vitsen med å stresse liksom.
IKKE LA ANDRE STYRE DEG
Det som gir andre mening, trenger ikke å være meningsfullt for deg. Du bør derfor ikke bruke andres standard, for å finne ut hva du burde like å holde på med.
Hvis du tenker: “Jeg burde jo føle at dette er meningsfullt for meg også.” Da har du mest sannsynlig kommet over noe du for tiden ikke passer til. Fordi du kan forandre mening senere. Bare fordi du ikke mestrer noe nå – vil ikke bety at det alltid kommer til å være slik. Når noe virkelig er viktig for deg, og hjernen din er enig – da vil du merke det. Da blir du nyskjerrig og motivert.
MENING ER VIKTIGERE ENN DU TROR
Lykke = kortsiktig glede
Mening = langsiktig glede
Mening bærer deg gjennom vanskelige tider. Noe lykke, ikke er istand til å gjøre. Lykke er ofte noe du føler, når du opplever suksess, eller du gir etter for lystene dine.
Skriver du for eksempel et blogginnlegg og tusener leser artikkelen din, da vil du oppleve lykke og glede. Da er det ikke så vanskelig å svare på massevis av kommentarer, skrive nye innlegg og videreutvikle deg.
Men når leserne forsvinner, og du knapt nok har folk innom bloggen din, da forsvinner også gleden raskt. Har du da ikke en større mening bak det du skriver om, tar det ikke lange tiden, før karrieren din er lagt på hyllen.
Slik er det nok med det meste i livet. Når du opplever suksess, blir du lykkelig, iallefall en stund. På grunn av oppmerksomhet, og positive følelser og tanker som dette fører med seg.
Men å kunne legge ned like mange timer med hardt arbeid, som de “suksessfulle”, selv om “ingen” ser deg, eller leser det du skriver – Da har du funnet noe mer enn vanlig lykke. Da har du sannsynligvis funnet noe meningsfullt for deg.
Uten mening, blir aktiviteter fort, et blaff. Men når du har en større grunn, bak det du holder på med, gjør det ikke like mye om oppmerksomheten uteblir. Du vil føle glede over det du holder på med uansett. Fordi du vet at verden blir et bedre sted, av at du fortsetter. Og da blir dette din motivasjon og inspirasjon. Du blir indre motivert, på grunn av meningen prosjektet i seg selv, gir deg.
De fleste andre prøver seg på ting, og starter gjerne opp med falske forhåpninger. De håper de snart skal bli oppdaget, og at hele Norge vil lese det de skriver. De fleste blir skuffet, og lurer på hva som gikk galt. Hvorfor ble ikke jeg kjent? Hva er det som er galt med meg?
Hva hadde vel ikke vært bedre, enn å starte høsten med mer tro, håp og glede over ditt nye og attraktive liv? Det er hjernen vår som oftest er problemet, når vi ønsker å skape en ny vane. De siste to ukene har akkurat dette temaet vært i fokuset mitt, og i tillegg til at jeg holder på å starte en ny vane selv, har jeg nettopp lest en bok om hjernen som forklarer problemene vi ofte møter på.
Hjernen blir slått av, når aktiviteten du planlegger å gjøre er for stor. Dersom du ikke er vant til å løpe lange turer, kan for eksempel 10 km, føles som en tur til månen for hjernen din. Da river den tak i håndbrekket, og stopper deg fra å begynne. Du havner på sofaen, før du vet ordet av det. Små oppgaver og små delmål er derfor den beste løsningen i starten.
MENINGSSØKENDE
Hjernen vår ønsker mening med alt den foretar seg. Vet du grunnen til at denne nye vanen du ønsker å starte, er så viktig for deg? Hvis ikke, finnes det ingen grunner til at hjernen din skulle gi deg motivasjon til å starte heller. Husk: det er hjernen din som styrer livet ditt. Det er den som er motoren din. Får du ikke hjernen på ditt lag, vil det oppleves som et ork, hver eneste dag. Om du i det hele tatt klarer å starte.
Du må kunne svare på følgende spørsmål: “Hva positivt kommer inn i livet mitt, dersom jeg starter denne nye vanen?” og “Hva skjer – og hvordan vil jeg føle meg om fem år, fordi jeg har denne gode vanen?”
BELØNNING
Ikke tro at det bare er å gønne på. Målet er ikke å rydde hele leiligheten på en dag, å løpe lengst mulig eller å lese flest mulig bøker på kortest mulig tid. Når du har utført, det bittelille delmålet ditt, akkurat idag – kan det være fint å gi seg selv en liten belønning.
Selv holder jeg på å lære meg å rydde. Hver dag, mandag til fredag, skal jeg rydde 20 minutter. Når 20 min er gått, er jeg ferdig, og får min belønning. Kaffi og 30 min foran TV med god samvittighet. Jeg har også hørt fra andre som har startet i det små, og lykkes godt med denne strategien. Som å gå eller jogge i 15 minutter noen dager i uken. Det viktige er å ikke skremme hjernen med for store aktiviteter.
VANER KREVER VILJESTYRKE
Viljestyrke er som en muskel, og må trenes opp. Det er også en av grunnene for at du bør starte helt i det små. Fordi i starten, før noe har blitt til en vane, må du bruke mye viljestyrke for å utføre aktiviteten. Ting du ikke mestrer i dag, vil du være bedre på senere i livet, dersom du trener på aktiviteten. Utholdenhet er også noe du trener opp over tid. Så selv om noe føles som døden akkurat nå, vil du ikke oppleve de samme følelsene over tid. Målet er å skape positive følelser knyttet til din ønskede nye vane.
Motivasjon kommer alltid ETTER handling. Ikke motsatt. Målet er å starte, så blir du motivert, etter hvert som du ikke trenger det. Hehe?
DINE TANKER BRUKER ENERGI
Hjernen bruker opp energien din, når du tenker på aktiviteten. Derfor kan det godt være at du bruker opp mye av kreftene og overskuddet ditt allerede før du har gått til handling. Spesielt dersom oppgaven du har tenkt å gjøre, er i største laget. Dette er enda en grunn til å begynne i det små.
DU LAGER HJERNESTIER
Hver gang du gjør noe nytt, skapes det en “sti” inne i hjernen din. Da oppfatter hjernen din at det går an å gjøre aktiviteten på akkurat denne måten. Og det blir altså dannet en “hjerne-sti”, (altså forbindelses-vei mellom nerveceller i hjernen.) For hver gang du går på denne “stien” (utfører aktiviteten), blir “stien” bredere. Når dette er blitt en vane, kan du tenke deg at “stien” din, er blitt en motorvei, som det er lettere å følge, enn å unngå å følge.
Det som da er avgjørende for om du vil fortsette å bruke denne “hjerne-stien” eller ikke, er om hjernen din ser denne “stien” som attraktiv eller negativ å gå på. Når den oppfatter en “sti” som attraktiv og meningsfull, vil den fortsette å bruke den (altså fortsette å utføre handlingen på akkurat denne måten). Men dersom du prøver å skape en vane, ved å vise hjernen din en “sti”, som den ikke oppfatter som attraktiv – da vil den begynne å motarbeide deg. Det er da du får problemer med å fortsette å jobbe mot vanen din.
Dette er grunnene til at du bør følge hjernens logikk, når du skal starte nye vaner.
KORT FORTALT:
Hjernen blir fort overveldet
Ta små steg, som ikke skremmer hjernen
Du trenger å belønne deg selv, og ekstra mye i starten
Det er viljestyrke som får deg i gang
Du bruker krefter og energi, når du tenker på aktiviteten
Jeg misliker å lese bøker, men jeg vet hvor nyttig det er for meg. Det er de langsiktige tankene om hvordan livet mitt kommer til å bli om 5, 10 eller 20 år, som holder meg motivert. Ikke de kortsiktige tankene som det er så lett å fokusere på. Livsendringer må ses på, langt fram i tid. Da blir de motiverende, fordi mulighetene da er så store.
Mange leser ikke bøker, fordi de ikke liker dette. Jeg er helt enig med dem. Jeg har utrolig lyst til å gjøre andre ting, som å se film, spille dataspill eller noe annet. Det å sette seg ned å lese bok, er utrolig krevende. Slik er det nesten hver dag. Likevel leser jeg ca en bok i uken.
Jeg skriver ikke dette innlegget for å skryte av prestasjonene mine. Men for forklare hvorfor jeg leser bøker eller hvorfor jeg rydder. Poenget er at vi har en hjerne, som er utrolig menings-søkende. Skal den gjøre noe, må det ligge en grunn bak handlingen. Hvis ikke nekter den å utføre aktiviteten. Den går til streik. Det er dette folk kaller for latskap, eller manglende motivasjon.
Det er verken latskap eller manglene motivasjon som er problemet. Men du mangler mening med det du holder på med. Hjernen din vet ikke hvorfor den skal gi deg motivasjon til å begynne å lese, trene eller rydde. Det dreier seg om at hjernen din ikke klarer å se hva godt som kommer ut av at du leser en bok, istedenfor å gjøre noe annet som å se på TV, eller gå ut med venner eller noe annet. Det er jo mye gøyere akkurat nå.
Men det finnes et problem til. Målet eller planen din er for stor. Hjernen setter på bremsen, og nekter å gjøre noe, når planene dine er for store. Dersom du ikke er vant til å lese, og så plutselig finner du ut at du skal begynne å lese en time om dagen, da virker dette uoverkommelig for den. Du planlegger å gjøre mer enn hjernen din er villig til å akseptere. Det samme gjelder for joggeturer eller å gjøre husarbeid. Å gjøre litt er greit, men å rydde hele huset, det er jo umulig.
PROSJEKT HUSARBEID
Jeg startet et nytt prosjekt på mandag. Målet er å lage meg en ny vane. Jeg skal bli en ryddigere person. Å holde orden og det der med rydding, har aldri vært helt min sterke side. Jeg klarer aldri å komme skikkelig i gang. Hver gang jeg prøver, blir jeg lat. Da slenger jeg meg ned på sofaen og slår på TV.
Men forrige helg kom jeg over den smarte planen. Hvis jeg gjør litt hver dag, og når jeg er ferdig for dagen, gir jeg meg selv en belønning, da klarer jeg kanskje å gjøre dette til en vane. Så jeg bestemte meg for spilleregler på forhånd, slik at alt var klart og tydelig for hjernen min. Vil den akseptere spillereglene, da kan jeg få dette til. Hvis ikke er det “NO GO”!
Her er spillereglene mine:
Jeg skal jobbe 20 minutter hver dag (mandag til fredag) Ikke mer, ikke mindre.
Jeg har fri lørdag og søndag.
Jeg bestemmer meg på forhånd hva jeg skal gjøre akkurat denne dagen. (Lager meg en prioritert liste)
Når klokken ringer etter 20 minutter, da er jeg ferdig. Og kan ha god samvittighet resten av dagen.
Belønningen min er en kopp kaffe og 20-30 minutter med sløving foran TV etter økten.
Til nå har det gått meget bra. Det er ikke alltid kjempegøy, men jeg har kommet meg gjennom alle fem dagene. Og leiligheten er nesten ikke til å kjenne igjen. I motsetning til før, gleder jeg meg til å komme inn døren hjemme. Jeg får energi av å være her. Og alle de rotete rommene som jeg ennå ikke har ryddet, gjør meg ingenting. Jeg vet at de snart er like ryddige som stuen min. Følelsen etter en uke, kan nesten ikke beskrives.
Dette anbefales å prøve ut. Og jeg tror det fungerer like bra med studier og trening som det gjør for husarbeid. Men tross alt, det er bare gått en uke, og hva som skjer neste uke, vet jeg jo ennå ikke noe om. Men dette ser lovende ut for framtiden. Og motivasjon, kommer absolutt ikke før du er kommet i gang. Du blir ikke motivert til å gjøre noe. Motivasjon kommer etter at jobben er gjort. Og dette kan jeg skrive under på.
Er du lei av at livet ditt aldri ser ut til å bli bedre? At du aldri ser ut til å få et godt liv? Problemet er sannsynligvis, at du ikke synes det er verdens undergang at livet ditt fortsetter i samme spor. Noe i deg mener at du fortsatt kan leve på samme måten en en stund til. Ting blir ikke bedre, så lenge du kan aksepterer at det er slik.
Det er ikke alltid verdens undergang, at du utsettes for negative hendelser. Jeg vet det høres både kaldt og likegyldig ut å si noe sånt, men det er ofte endringer som skal til, for å gjøre livene våre bedre.
Hjernen vår er skapt slik at den ikke ønsker forandringer velkommen. At noe må forandres, betyr at den må jobbe mer. Men den ønsker å spare energi, til viktigere oppgaver. Nemlig å sørge for at du har mat på bordet og at du og de du har ansvaret for overlever dagen. Den ønsker med andre ord å heller være i sparemodus. Det er derfor den skaper vaner. En vane er noe du har gjort mange ganger, på akkurat den samme måten.
Vaner er rett og slett automatiske programmer som hjernen din har laget. Du har gjort en aktivitet på samme måte flere ganger. Hjernen din synes at det er en helt ok, måte å gjøre tingen på. Og derfor har den skapt et «program» eller «snarvei» om du vil, som kan gjøre aktiviteten automatisk, slik at den kan trekke seg tilbake, og spare energi.
En vane er alltid mindre krevende for både deg og hjernen din å utføre. Det koster nesten ingen viljestyrke å utføre den. Det er noe du bare gjør, med en gang du har fått et signal.
Dette er en vane: “ET SIGNAL” – “EN AKTIVITET” – “ET RESULTAT”
Eksempel 1: Signal: “du står opp, du får et koffeinsug” – Aktivitet: “lager kaffi” – Resultat: “hjernen får den etterlengtede første koppen med god varm kaffi. Og selvsagt koffein”.
Eksempel 2: Signal: “det er pause og det oppstår et sug” – Aktivitet: “går og tar deg en røyk” – Resultat: “hjernen får det etterlengtede stoffet nikotin, og du blir rolig og avslappet.”.
Eksempel 3: Signal: “kommer hjem fra jobb” – Aktivitet: “setter på TV`en” – Resultat: “hjernen slår seg av og sparer energi, du slapper av og blir underholdt”.
Eksempel 4: Signal: “du kjeder deg” – Aktivitet: “tar fram mobilen” – Resultat: “hjernen blir stimulert, og du glemmer at du kjeder deg”.
Hjernen er ganske utspekulert. Den vet at det er større mulighet for at du gjør det den ønsker, dersom den gir deg et sug etter noe. Derfor lover den deg lykkestoffet dopamin, dersom du gjør det den spør etter. Så når du utfører vanen din, vil du ofte merke at dette var utrolig behagelig. Det er fordi du nå nettopp fikk et lite lykkestoff-kick utløst i hjernen din. Og på den måten kan hjernen din vite at du ikke slutter å utføre vanene dine. Du ønsker nemlig mer ut av dette stoffet.
MENNESKER ENDRER SEG HVIS DE MÅ
For eksempel finnes det mennesker i USA som har flere jobber, og jobber 12-14 timer i døgnet for å få penger til tak over hodet og mat. Mens jeg for eks har gått ned i 60% stilling, og merker en utrolig sterk motstand mot å jobbe en dag ekstra, fordi jeg ikke er nødt. Det er hjernen vår som holder oss i sitt faste grep. Og ønsker ikke å hjelpe deg, før livet ditt blir så håpløst, at den er nødt å foreta seg noe.
Når livet er helt ok, da vil du ikke finne løsningen på dine problemer. Vi mennesker er akkurat som plantefrø. Vi fyker med vinden, gjør og mener det som verden forteller oss. Og når vi finner jord som er god nok til at vi kan overleve, da slår man rot. Du har nå akseptert dine betingelser i livet. Dersom det ikke skjer noe ekstraordinært, vil du heller ikke klare å endre på livet ditt, med mindre liv, eller i alle fall noe helt ekstremt står på spill.
Dette kan ofte føre til misforståelse og forvirring. For hvorfor er jeg så lat? Hvorfor får jeg ikke til det jeg vil? Hvorfor faller livet mitt sammen? Sannsynligvis så har du det for bra, til at du klarer å ta deg sammen. Endringer krever at du vet hva du vil. Hvorfor må endringen til? Hvordan blir livet ditt bedre dersom du endrer deg? Hvis du ikke vet dette – da lykke til med å endre deg.
I følge forskning er det visse behov som må innfris, for at du skal finne glede i jobben din. Du ramler ikke bare over drømmejobben. Men du kan skape bedre rammer for å trives i den jobben du allerede har.
For å trives med jobben din eller prosjektet ditt, er det viktig at du har en indre motivasjon som driver deg. Penger alene vil ikke gjøre at du trives i arbeidslivet. Penger er selvsagt viktig, men trivsel kommer av at du opplever å gjøre noe meningsfullt. Du ønsker å utgjøre en forskjell i samfunnet og for andre mennesker. Du bør oppleve at ved å gjøre aktiviteten du holder på med, kommer framtiden din og andres til å bli bedre. Du har funnet en grunn, bak det du holder på med. Du har en grunn til å glede deg over livet og hverdagen.
FØLELSEN AV KONTROLL:
Du trenger også en viss følelse av at det er du selv som styrer rammene rundt oppgavene dine. Men ja, du har kanskje noen overordnede oppgaver som må gjøres, men nøyaktig hvordan du utfører dem, og i hvilke rekkefølge du gjør dem, bør du ha mulighet til å påvirke selv. Når du blir overstyrt ned til hver minste detalj, vil du ofte oppleve å miste kontrollen og føler deg mindre betydningsfull. Dette er en av grunnene til at folk mistrives i jobben sin, og at sykefraværet går opp. Det kan oppleves som om sjefen ikke stoler på deg, og jobbhverdagen mister betydning for deg. Hva er liksom meningen med det du gjør liksom? Du vil kunne føle deg som en ubetydelig robot. Du vil kunne føle deg som en brikke i et system.
GOD KOMPETANSE:
Kunnskap i jobben, er en annet viktig faktor. En jobb som du ikke mestrer, vil ofte føre til stress, usikkerhet og dårlige resultater. Jobb-kompetanse får vi gjennom opplæring, utdannelse, prøving & feiling og det viktigste av alt, tid og erfaring. Du har kanskje hørt om de 10 000 timene som kreves for å bli en mester. Dette er et tall de fleste eksperter er enige om. Skal du bli virkelig god til noe, kreves det 10.000 timer med hard trening. Folk blir altså ikke født til det ene eller andre. Det er vanlige mennesker som har lagt ned hardt arbeid og masse tid i drømmen om å bli en av de virkelig store. Altså jo flere år du jobber i samme yrke, jo mer kompetanse får du. Og jo mer kompetanse du opparbeider deg, jo mer vil du føle å mestre yrket ditt. Og mestringsfølelse er noe som skaper trivsel og stolthet i forhold til jobben din.
Har du også problemer med å håndtere alle oppgavene som burde gjøres i løpet av dagen? Jeg har ofte lurt på hvorfor enkle ting, tar så lang tid, og føles så uoverkommelig ut, sent på kvelden. Men her om dagen kom jeg over en god forklaring på problemet.
Selvdisiplin kan sammenlignes med “orker”. Tenk deg at du starter dagen med 100 orker. Dette er alt du får. Og alt du gjør i løpet av dagen må gjøres ved hjelp av disse orkene. Du bruker orker til alt fra å stå opp, lage kaffi, dusje, lage frokost, pakke sekken, gå til bussen, kjøre bil, og mesteparten brukes på jobb eller skole. Som du sikkert forstår, er det ikke så rart at det kan være vanskelig å komme seg ut på joggetur på slutten av dagen. Du har kanskje bare noen få orker igjen. og de skal holde til å lage middag, rydde huset, trene, lese og legge barna. Ikke så rart at det røyner på humøret mot slutten av dagen?
Det som også er verdt å merke seg er at hver oppgave eller aktivitet du gjør, har forskjellige kostnader i antall “orker” du betaler. Kanskje koster det å stå opp 2 “orker”, å dusje koster en, å kjøre til jobb koster 3 “orker” dersom du må ringe en telefon på vei til jobb, mens du bare betaler 1 “ork” for samme turen dersom du spiller musikk mens du kjører.
Noe annet som er verdt å merke seg med denne framstillingen av selvdisiplin, er at du ikke får like mange “orker” utdelt hver dag. Ofte sover du for lite, og får da mindre “orker” utdelt denne dagen. Eller du er sterkt forskjølet, noe som også reduserer antall “orker” du får utdelt i løpet av en dag.
En aktivitet koster også forskjellig fra dag til dag. Å stå opp av sengen, kan koste en “ork” den ene dagen, mens du må betale 3 “orker” den neste. Er du sliten, kan hver eneste aktivitet du utfører, koster dobbelt så mange “orker” denne dagen. Det er litt som ordtaket fra Bibelen som sier: “Den som har den skal få, og det i overflod. Mens den som ikke har, den skal miste det lille den har.” Det er slik verden belønner urettferdig. Noen får alt for mye, mens andre må slite for å overleve.
Det er en dårlig strategi å stole fullt og helt på at din selvdisiplin skal hjelpe deg å oppnå målene dine. En aktivitet som du har gjort om til en vane, krever mindre selvdisiplin å utføre. Den krever altså mindre “ork” å utfør, enn aktiviteter du tvinger deg selv til å gjøre, i mot dine vaner. Det er lettere å løpe seg en tur, dersom du har gjort det til en vane å løpe til fastsatte dager. Eller lese litt hver dag. Eller rydde huset en fast dag i uken. Vaner gjør at du både du og hjernen din, går i sparemodus.
Inspirasjon til dette innlegget fikk jeg fra boken: “Når livet er kjipt”, av Oda Rygh
Vi kan tenke oss hjernen vår som et isfjell. Det som er over overflaten er livet ditt slik det er blitt. Det er tankene dine og oppførselen og vanene dine. Men dette blir påvirket av det som ligger under overflaten. Faktisk er det nesten umulig å forandre på livet sitt, uten å først forandre på undersiden av isfjellet først. Dette er grunnen til at det er så vanskelig å holde et nyttårsforsett.
Under overflaten, er det underbevisste. Det er dette man kaller «min personlighet». Når noen sier: «Det er bare sånn jeg er». Da sier de egentlig: «Det er slik isfjellet mitt er.»
Men hva er egentlig isfjellet?
Isfjellet er din underbevissthet. Dette inneholder blant annet: “dine leveregler” (slik du er overbevist om at verden fungerer), dine verdier, dine religiøse overbevisninger, alt du tror om deg selv, hvordan du ser dine muligheter i framtiden, osv. Rett og slett alt som forteller hvem du er, hva du kan og hvor dyktig du er, samt hva du mener at du fortjener i livet og hvordan du liker og oppfører deg mot andre mennesker. Alt står bokført i ditt indre isfjell.
Det vi kaller for «min personlighet», er egentlig bare innlagrede overbevisninger i underbevisstheten. Dette kan også sammenlignes med dataprogrammer i en datamaskin. Dersom du kan litt om programmering, kan du endre hvilke programmer som kjøres fra nettopp din datamaskin, og da kan du forandre hvordan datamaskinen din fungerer.
På samme måte og like enkelt kan du forandre på isfjellet ditt, som også vil si, at du kan forandre på «personligheten» din. For personligheten din, er ikke annet enn de underbevisste innlagrede overbevisningene som ligger i akkurat ditt isfjell. Altså programmene som styrer hvordan hjernen din, kjører livet ditt.
Hvordan man endrer på isfjellet, skriver jeg ikke om idag. Men det å vite at du er mer enn «personligheten» din, og at selv om du sliter med områder i livet ditt, så er du ikke nødt å slite med disse områdene resten av livet. Det er sannsynligvis mulig å ende dem.
Eksempler på dette kan være:
«Jeg frykter å snakke i forsamlinger.» – det som her er tilfelle, er at noe i isfjellet ditt, gjør deg redd for å snakke foran flere mennesker samtidig. Men om du endrer det som står i isfjellet ditt, vil du raskt og enkelt kunne “like” å snakke i forsamlinger, og du kan faktisk begynne å se fram til å snakke foran andre mennesker. Dette er sannsynligvis noe du har lært fra andre mennesker, eller du har opplevd situasjoner som har fått deg til å frykte det. Du ble ikke født slik. Men noe har en eller annen gang festet seg i isfjellet ditt.
«Jeg kommer aldri til å tjene mye penger.» noe i isfjellet ditt, motarbeider deg. Det trenger ikke å bare være en grunn, men en samling av forskjellige årsaker som hindrer deg i å nå ditt virkelige potensiale. Kanskje du har blitt fortalt at du ikke er så smart, da du var liten, og dette satte seg i underbevisstheten, altså isfjellet ditt. Kanskje det du jobber med, går imot dine religiøse overbevisninger?
Det finnes grunner i ditt isfjell, for alt du sliter med. Misliker du å snakke med fremmede i telefonen, altså telefon-skrekk. Feilen ligger i isfjellet ditt. Eller tør du ikke å snakke med personer du liker av det motsatte kjønn. Også her er isfjellet synderen. Noe ligger der inne og setter en stopper for deg. Når du merker en motstand for å gjøre noe, er dette isfjellet ditt som forteller deg at du ikke skal gjøre det. Og det vil begynne å motarbeide deg.
Det er krevende å gå imot sitt isfjell. Du kan klare det, uten å endre noe først, men da blir det en kamp. Som for eksempel å tvinge seg selv ut på en løpetur. Dersom det ikke står i isfjellet ditt at du er en som løper joggeturer annenhver dag, da blir det en kamp hver gang du skal ut å løpe. Hvis du derimot er så heldig at du har et isfjell som mener at du må ut å løpe for å holde den gode formen, da er det verdens enkleste sak, å snøre på seg joggeskona og sprette over dørstokken. Det har ingenting med at du er lat, er født slik eller at du ikke er noe atletisk. Det står rett og slett ikke oppført i isfjellet ditt hvorfor du må ut å løpe.
Jeg vil med dette innlegget starte en ny gruppe på Facebook, hvor målet er å inspirere folk til å lese mer.
Målet mitt er å legge press på meg selv og samtidig motivere andre til å lese flere bøker. Om du synes at dette høres interessant ut, da er det bare å trykke liker på denne Facebook gruppen.
Selv vil jeg skrive endel bokreferater som jeg poster på denne Facebook-siden. Dette oppfordrer jeg også andre til å gjøre. Da kan vi hjelpe hverandre til å finne gode og riktige bøker å lese.
Hvorfor skal akkurat du bli med i gruppen?
Selv har jeg oppdaget hvor stor forskjell det er på å ha noe som presser deg til å lese, kontra det å lese når man føler for. Det siste funker ikke for meg i det hele tatt. Fra å lese en bok hver uke i fjor, har jeg ikke lest en eneste bok de første fem månedene i år. Dette fordi jeg ikke har noe som presser meg til det. Dette ønsker jeg å endre på, fra og med idag.
Det er mye vanskeligere gjøre noe du ikke blir presset til. Du leste da du gikk på skolen, fordi du hadde prøver og innleveringer og fikk karakterer. Du kommer ikke til å lese eller gjøre andre ukomfortabel aktiviteter, med mindre du blir tvunget til det, eller tvinger deg selv til å gjøre dem.
Så spørsmålet du bør stille deg er: “Skal jeg tvinge meg selv til å lese litt hver dag?Jeg kommer til å bli smartere. Jeg vil få flere valgmuligheter senere i livet. Sannsynligvis vil jeg også øke inntekten min på lengre sikt. Jeg får bedre helse både fysisk og mentalt.
Eller skal jeg fortsette å leve langt under mitt potensiale? Finne noe å klage på? Finne unnskyldninger til hvorfor livet ikke går min vei?
Ikke gjør noe for å glede meg. Men gjør det for din egen framtid. Bli med på bølgen som leser litt hver dag. Hiv deg på sunamien som leser en bok i uken. Meld deg inn i Facebook-gruppen: “EN BOK I UKEN“.
