Er du lei av at livet ditt aldri ser ut til å bli bedre? At du aldri ser ut til å få et godt liv? Problemet er sannsynligvis, at du ikke synes det er verdens undergang at livet ditt fortsetter i samme spor. Noe i deg mener at du fortsatt kan leve på samme måten en en stund til. Ting blir ikke bedre, så lenge du kan aksepterer at det er slik.
Det er ikke alltid verdens undergang, at du utsettes for negative hendelser. Jeg vet det høres både kaldt og likegyldig ut å si noe sånt, men det er ofte endringer som skal til, for å gjøre livene våre bedre.
Hjernen vår er skapt slik at den ikke ønsker forandringer velkommen. At noe må forandres, betyr at den må jobbe mer. Men den ønsker å spare energi, til viktigere oppgaver. Nemlig å sørge for at du har mat på bordet og at du og de du har ansvaret for overlever dagen. Den ønsker med andre ord å heller være i sparemodus. Det er derfor den skaper vaner. En vane er noe du har gjort mange ganger, på akkurat den samme måten.
Vaner er rett og slett automatiske programmer som hjernen din har laget. Du har gjort en aktivitet på samme måte flere ganger. Hjernen din synes at det er en helt ok, måte å gjøre tingen på. Og derfor har den skapt et «program» eller «snarvei» om du vil, som kan gjøre aktiviteten automatisk, slik at den kan trekke seg tilbake, og spare energi.
En vane er alltid mindre krevende for både deg og hjernen din å utføre. Det koster nesten ingen viljestyrke å utføre den. Det er noe du bare gjør, med en gang du har fått et signal.
Dette er en vane: “ET SIGNAL” – “EN AKTIVITET” – “ET RESULTAT”
Eksempel 1: Signal: “du står opp, du får et koffeinsug” – Aktivitet: “lager kaffi” – Resultat: “hjernen får den etterlengtede første koppen med god varm kaffi. Og selvsagt koffein”.
Eksempel 2: Signal: “det er pause og det oppstår et sug” – Aktivitet: “går og tar deg en røyk” – Resultat: “hjernen får det etterlengtede stoffet nikotin, og du blir rolig og avslappet.”.
Eksempel 3: Signal: “kommer hjem fra jobb” – Aktivitet: “setter på TV`en” – Resultat: “hjernen slår seg av og sparer energi, du slapper av og blir underholdt”.
Eksempel 4: Signal: “du kjeder deg” – Aktivitet: “tar fram mobilen” – Resultat: “hjernen blir stimulert, og du glemmer at du kjeder deg”.
Hjernen er ganske utspekulert. Den vet at det er større mulighet for at du gjør det den ønsker, dersom den gir deg et sug etter noe. Derfor lover den deg lykkestoffet dopamin, dersom du gjør det den spør etter. Så når du utfører vanen din, vil du ofte merke at dette var utrolig behagelig. Det er fordi du nå nettopp fikk et lite lykkestoff-kick utløst i hjernen din. Og på den måten kan hjernen din vite at du ikke slutter å utføre vanene dine. Du ønsker nemlig mer ut av dette stoffet.
MENNESKER ENDRER SEG HVIS DE MÅ
For eksempel finnes det mennesker i USA som har flere jobber, og jobber 12-14 timer i døgnet for å få penger til tak over hodet og mat. Mens jeg for eks har gått ned i 60% stilling, og merker en utrolig sterk motstand mot å jobbe en dag ekstra, fordi jeg ikke er nødt. Det er hjernen vår som holder oss i sitt faste grep. Og ønsker ikke å hjelpe deg, før livet ditt blir så håpløst, at den er nødt å foreta seg noe.
Når livet er helt ok, da vil du ikke finne løsningen på dine problemer. Vi mennesker er akkurat som plantefrø. Vi fyker med vinden, gjør og mener det som verden forteller oss. Og når vi finner jord som er god nok til at vi kan overleve, da slår man rot. Du har nå akseptert dine betingelser i livet. Dersom det ikke skjer noe ekstraordinært, vil du heller ikke klare å endre på livet ditt, med mindre liv, eller i alle fall noe helt ekstremt står på spill.
Dette kan ofte føre til misforståelse og forvirring. For hvorfor er jeg så lat? Hvorfor får jeg ikke til det jeg vil? Hvorfor faller livet mitt sammen? Sannsynligvis så har du det for bra, til at du klarer å ta deg sammen. Endringer krever at du vet hva du vil. Hvorfor må endringen til? Hvordan blir livet ditt bedre dersom du endrer deg? Hvis du ikke vet dette – da lykke til med å endre deg.
I følge forskning er det visse behov som må innfris, for at du skal finne glede i jobben din. Du ramler ikke bare over drømmejobben. Men du kan skape bedre rammer for å trives i den jobben du allerede har.
For å trives med jobben din eller prosjektet ditt, er det viktig at du har en indre motivasjon som driver deg. Penger alene vil ikke gjøre at du trives i arbeidslivet. Penger er selvsagt viktig, men trivsel kommer av at du opplever å gjøre noe meningsfullt. Du ønsker å utgjøre en forskjell i samfunnet og for andre mennesker. Du bør oppleve at ved å gjøre aktiviteten du holder på med, kommer framtiden din og andres til å bli bedre. Du har funnet en grunn, bak det du holder på med. Du har en grunn til å glede deg over livet og hverdagen.
FØLELSEN AV KONTROLL:
Du trenger også en viss følelse av at det er du selv som styrer rammene rundt oppgavene dine. Men ja, du har kanskje noen overordnede oppgaver som må gjøres, men nøyaktig hvordan du utfører dem, og i hvilke rekkefølge du gjør dem, bør du ha mulighet til å påvirke selv. Når du blir overstyrt ned til hver minste detalj, vil du ofte oppleve å miste kontrollen og føler deg mindre betydningsfull. Dette er en av grunnene til at folk mistrives i jobben sin, og at sykefraværet går opp. Det kan oppleves som om sjefen ikke stoler på deg, og jobbhverdagen mister betydning for deg. Hva er liksom meningen med det du gjør liksom? Du vil kunne føle deg som en ubetydelig robot. Du vil kunne føle deg som en brikke i et system.
GOD KOMPETANSE:
Kunnskap i jobben, er en annet viktig faktor. En jobb som du ikke mestrer, vil ofte føre til stress, usikkerhet og dårlige resultater. Jobb-kompetanse får vi gjennom opplæring, utdannelse, prøving & feiling og det viktigste av alt, tid og erfaring. Du har kanskje hørt om de 10 000 timene som kreves for å bli en mester. Dette er et tall de fleste eksperter er enige om. Skal du bli virkelig god til noe, kreves det 10.000 timer med hard trening. Folk blir altså ikke født til det ene eller andre. Det er vanlige mennesker som har lagt ned hardt arbeid og masse tid i drømmen om å bli en av de virkelig store. Altså jo flere år du jobber i samme yrke, jo mer kompetanse får du. Og jo mer kompetanse du opparbeider deg, jo mer vil du føle å mestre yrket ditt. Og mestringsfølelse er noe som skaper trivsel og stolthet i forhold til jobben din.
Har du også problemer med å håndtere alle oppgavene som burde gjøres i løpet av dagen? Jeg har ofte lurt på hvorfor enkle ting, tar så lang tid, og føles så uoverkommelig ut, sent på kvelden. Men her om dagen kom jeg over en god forklaring på problemet.
Selvdisiplin kan sammenlignes med “orker”. Tenk deg at du starter dagen med 100 orker. Dette er alt du får. Og alt du gjør i løpet av dagen må gjøres ved hjelp av disse orkene. Du bruker orker til alt fra å stå opp, lage kaffi, dusje, lage frokost, pakke sekken, gå til bussen, kjøre bil, og mesteparten brukes på jobb eller skole. Som du sikkert forstår, er det ikke så rart at det kan være vanskelig å komme seg ut på joggetur på slutten av dagen. Du har kanskje bare noen få orker igjen. og de skal holde til å lage middag, rydde huset, trene, lese og legge barna. Ikke så rart at det røyner på humøret mot slutten av dagen?
Det som også er verdt å merke seg er at hver oppgave eller aktivitet du gjør, har forskjellige kostnader i antall “orker” du betaler. Kanskje koster det å stå opp 2 “orker”, å dusje koster en, å kjøre til jobb koster 3 “orker” dersom du må ringe en telefon på vei til jobb, mens du bare betaler 1 “ork” for samme turen dersom du spiller musikk mens du kjører.
Noe annet som er verdt å merke seg med denne framstillingen av selvdisiplin, er at du ikke får like mange “orker” utdelt hver dag. Ofte sover du for lite, og får da mindre “orker” utdelt denne dagen. Eller du er sterkt forskjølet, noe som også reduserer antall “orker” du får utdelt i løpet av en dag.
En aktivitet koster også forskjellig fra dag til dag. Å stå opp av sengen, kan koste en “ork” den ene dagen, mens du må betale 3 “orker” den neste. Er du sliten, kan hver eneste aktivitet du utfører, koster dobbelt så mange “orker” denne dagen. Det er litt som ordtaket fra Bibelen som sier: “Den som har den skal få, og det i overflod. Mens den som ikke har, den skal miste det lille den har.” Det er slik verden belønner urettferdig. Noen får alt for mye, mens andre må slite for å overleve.
Det er en dårlig strategi å stole fullt og helt på at din selvdisiplin skal hjelpe deg å oppnå målene dine. En aktivitet som du har gjort om til en vane, krever mindre selvdisiplin å utføre. Den krever altså mindre “ork” å utfør, enn aktiviteter du tvinger deg selv til å gjøre, i mot dine vaner. Det er lettere å løpe seg en tur, dersom du har gjort det til en vane å løpe til fastsatte dager. Eller lese litt hver dag. Eller rydde huset en fast dag i uken. Vaner gjør at du både du og hjernen din, går i sparemodus.
Inspirasjon til dette innlegget fikk jeg fra boken: “Når livet er kjipt”, av Oda Rygh
Vi kan tenke oss hjernen vår som et isfjell. Det som er over overflaten er livet ditt slik det er blitt. Det er tankene dine og oppførselen og vanene dine. Men dette blir påvirket av det som ligger under overflaten. Faktisk er det nesten umulig å forandre på livet sitt, uten å først forandre på undersiden av isfjellet først. Dette er grunnen til at det er så vanskelig å holde et nyttårsforsett.
Under overflaten, er det underbevisste. Det er dette man kaller «min personlighet». Når noen sier: «Det er bare sånn jeg er». Da sier de egentlig: «Det er slik isfjellet mitt er.»
Men hva er egentlig isfjellet?
Isfjellet er din underbevissthet. Dette inneholder blant annet: “dine leveregler” (slik du er overbevist om at verden fungerer), dine verdier, dine religiøse overbevisninger, alt du tror om deg selv, hvordan du ser dine muligheter i framtiden, osv. Rett og slett alt som forteller hvem du er, hva du kan og hvor dyktig du er, samt hva du mener at du fortjener i livet og hvordan du liker og oppfører deg mot andre mennesker. Alt står bokført i ditt indre isfjell.
Det vi kaller for «min personlighet», er egentlig bare innlagrede overbevisninger i underbevisstheten. Dette kan også sammenlignes med dataprogrammer i en datamaskin. Dersom du kan litt om programmering, kan du endre hvilke programmer som kjøres fra nettopp din datamaskin, og da kan du forandre hvordan datamaskinen din fungerer.
På samme måte og like enkelt kan du forandre på isfjellet ditt, som også vil si, at du kan forandre på «personligheten» din. For personligheten din, er ikke annet enn de underbevisste innlagrede overbevisningene som ligger i akkurat ditt isfjell. Altså programmene som styrer hvordan hjernen din, kjører livet ditt.
Hvordan man endrer på isfjellet, skriver jeg ikke om idag. Men det å vite at du er mer enn «personligheten» din, og at selv om du sliter med områder i livet ditt, så er du ikke nødt å slite med disse områdene resten av livet. Det er sannsynligvis mulig å ende dem.
Eksempler på dette kan være:
«Jeg frykter å snakke i forsamlinger.» – det som her er tilfelle, er at noe i isfjellet ditt, gjør deg redd for å snakke foran flere mennesker samtidig. Men om du endrer det som står i isfjellet ditt, vil du raskt og enkelt kunne “like” å snakke i forsamlinger, og du kan faktisk begynne å se fram til å snakke foran andre mennesker. Dette er sannsynligvis noe du har lært fra andre mennesker, eller du har opplevd situasjoner som har fått deg til å frykte det. Du ble ikke født slik. Men noe har en eller annen gang festet seg i isfjellet ditt.
«Jeg kommer aldri til å tjene mye penger.» noe i isfjellet ditt, motarbeider deg. Det trenger ikke å bare være en grunn, men en samling av forskjellige årsaker som hindrer deg i å nå ditt virkelige potensiale. Kanskje du har blitt fortalt at du ikke er så smart, da du var liten, og dette satte seg i underbevisstheten, altså isfjellet ditt. Kanskje det du jobber med, går imot dine religiøse overbevisninger?
Det finnes grunner i ditt isfjell, for alt du sliter med. Misliker du å snakke med fremmede i telefonen, altså telefon-skrekk. Feilen ligger i isfjellet ditt. Eller tør du ikke å snakke med personer du liker av det motsatte kjønn. Også her er isfjellet synderen. Noe ligger der inne og setter en stopper for deg. Når du merker en motstand for å gjøre noe, er dette isfjellet ditt som forteller deg at du ikke skal gjøre det. Og det vil begynne å motarbeide deg.
Det er krevende å gå imot sitt isfjell. Du kan klare det, uten å endre noe først, men da blir det en kamp. Som for eksempel å tvinge seg selv ut på en løpetur. Dersom det ikke står i isfjellet ditt at du er en som løper joggeturer annenhver dag, da blir det en kamp hver gang du skal ut å løpe. Hvis du derimot er så heldig at du har et isfjell som mener at du må ut å løpe for å holde den gode formen, da er det verdens enkleste sak, å snøre på seg joggeskona og sprette over dørstokken. Det har ingenting med at du er lat, er født slik eller at du ikke er noe atletisk. Det står rett og slett ikke oppført i isfjellet ditt hvorfor du må ut å løpe.
Jeg vil med dette innlegget starte en ny gruppe på Facebook, hvor målet er å inspirere folk til å lese mer.
Målet mitt er å legge press på meg selv og samtidig motivere andre til å lese flere bøker. Om du synes at dette høres interessant ut, da er det bare å trykke liker på denne Facebook gruppen.
Selv vil jeg skrive endel bokreferater som jeg poster på denne Facebook-siden. Dette oppfordrer jeg også andre til å gjøre. Da kan vi hjelpe hverandre til å finne gode og riktige bøker å lese.
Hvorfor skal akkurat du bli med i gruppen?
Selv har jeg oppdaget hvor stor forskjell det er på å ha noe som presser deg til å lese, kontra det å lese når man føler for. Det siste funker ikke for meg i det hele tatt. Fra å lese en bok hver uke i fjor, har jeg ikke lest en eneste bok de første fem månedene i år. Dette fordi jeg ikke har noe som presser meg til det. Dette ønsker jeg å endre på, fra og med idag.
Det er mye vanskeligere gjøre noe du ikke blir presset til. Du leste da du gikk på skolen, fordi du hadde prøver og innleveringer og fikk karakterer. Du kommer ikke til å lese eller gjøre andre ukomfortabel aktiviteter, med mindre du blir tvunget til det, eller tvinger deg selv til å gjøre dem.
Så spørsmålet du bør stille deg er: “Skal jeg tvinge meg selv til å lese litt hver dag?Jeg kommer til å bli smartere. Jeg vil få flere valgmuligheter senere i livet. Sannsynligvis vil jeg også øke inntekten min på lengre sikt. Jeg får bedre helse både fysisk og mentalt.
Eller skal jeg fortsette å leve langt under mitt potensiale? Finne noe å klage på? Finne unnskyldninger til hvorfor livet ikke går min vei?
Ikke gjør noe for å glede meg. Men gjør det for din egen framtid. Bli med på bølgen som leser litt hver dag. Hiv deg på sunamien som leser en bok i uken. Meld deg inn i Facebook-gruppen: “EN BOK I UKEN“.
Jeg har funnet en metode som gjør det lettere å utføre oppgaver jeg gruer meg til å gjøre. Jeg gir hver oppgave poeng. De oppgavene jeg liker minst, gir meg mest poeng, slik at jeg skal bli motivert til å gjøre dem. På denne måten kan du styre slik ar du får gjort mer av det du sliter med å gjøre, samtidig som du belønner de gode vanene du allerede har.
Her er min liste over gjøremål og poengene jeg får, hver gang jeg utfører dem:
AKTIVITET:
POENG:
Rydde huset
10
Tørke støv/koste gulv
10
Vaske gulvet (minst 3 rom)
30
Støvsuge sofaen (+ under den)
30
Vaske opp (maskin)
10
Vaske klær
10
Vaske bilen (inne)
30
Vaske bilen (utvendig)
30
Trene fotball/innebandy
10
Joggetur
30
Skrive blogginnlegg
20
Pante flasker
10
Handle mat
10
Male et bilde
50
Lage YouTube video
100
Lese bok i 1 time
30
Høre på lydbok i 1 time
10
Fullføre en bok (ekstra poeng)
30
Betal regninger
30
Du kan for eksempel endre listen din fra måned til måned, og på den måten redusere poengene du gir på de aktivitetene du enkelt får gjort, og høyner poengene på aktiviteter som er skremmende og vanskelig for deg å gjøre. På denne måten kan du gjøre det slik at du plutselig ikke har råd til å la være å gjøre dem, uten at du går glipp av store og viktige belønninger. Og du ønsker jo ikke å gå glipp av fine premier? Gjør du?
Som du ser av listen min, står det å lage YouTube-videoer høyt i kurs hos meg. Jeg har ikke gjort dette på 5 år, men har tenkt mange ganger at jeg burde, fordi jeg har en kanal liggende med neste 6000 abonnenter. Så dette burde jeg gjort noe med. Og dersom jeg skal få dette til, må det belønnes så høyt at jeg ikke har råd til å la være å gjøre det.
BELØNNINGER
Det er viktig å belønne god innsats. Derfor er det lurt å tenke gjennom et belønnings-system, som belønner god innsats både på ukes og måneds-basis. For eksempel dersom du oppnår 250 poeng i løpet av uken, kan du belønne deg selv med en kinotur eller en pizza og filmkveld på søndagen. Om du for eksempel klarer 250 poeng fire uker på rad, bør du finne en bedre og finere belønning. For eksempel en hotellovernatting.
BELØNNING:
POENG:
(Har ingen ennå)
over 100
(Har ingen ennå)
101 – 200
Film og Pizza kveld
201 – 250
(Har ingen ennå)
Over 300
(Dette er min ukesplan. Men som du sikkert ser har jeg ikke startet med denne planen ennå. Men jeg starter denne uken. :0)
Du vet selv hva som er riktige premier for deg. For eksempel bør du ikke gi belønninger som skader målene dine. Belønningen bør også stå i forhold til prestasjonen du har utført. Du vil bli mer treffsikker etter hvert, og finne bedre premeier du kan gi deg selv, som både er riktig i forhold til arbeidsinnsatsen og noe som motiverer deg. Pass også på at belønningen ikke skader økonomien din eller andre deler av livet ditt.
Poengene kan settes inn i en tabell som dette:
DAG:
UKE 1
UKE 2
UKE 3
UKE 4
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lørdag
Søndag
Totalt:
Dersom du nå tenker: “Å dette er jo alt for logisk og barnslig. Skal liksom jeg som et voksent menneske gjøre slike barnslige leker?” Hvis det får deg opp av godstolen og i gang med aktiviteter du vet du burde gjøre, så ja. Men uansett, så er det lurt å se at det finnes flere måter å gjøre husarbeid og daglige gjøremål på. Å gjøre dem om til en lek eller en konkurranse kan faktisk vekke noe i deg, du ikke visste du hadde.
Det som hindrer folk fra å gjøre noe, er at de tenker og føler at jobben du skal utføre, ikke er verdt strevet, i forhold til resultatet de tror de kommer til å få. En litt lang og kronglete setning. Men den forteller mye. Det er hovedsaklig dette som stopper deg fra å lese to timer om dagen, eller å jogge fire ganger i uken eller trene til å bli en topp idrettsutøver.
Jeg ble selv stoppet fra mitt studie-prosjekt for et par uker siden – av meg selv. All motivasjon til å fortsette forsvant. Og det var ikke så rart. Jeg hadde ikke troen på det jeg drev med. Jeg jobber for tiden i en 60% stilling, noe som gjør at jeg tjener lite penger. Penger er jo ofte drivkraften til mye av det vi gjør i hverdagen. Når du tjener lite penger, begrenser det seg hva du har råd til å gjøre. Og du blir ikke akkurat rikere for hver måned som går. Jeg går enten i null eller i minus hver måned. Derfor svekkes også tankene om framtiden.
Min drøm er å kunne jobbe og tjene penger for meg selv. Men siden jeg er 38 år, og aldri tjent penger på egen hånd, er ikke underbevisstheten min særlig overbevist om at jeg kan klare dette. Så jeg mangler den store troen på meg selv og mine framtidsutsikter.
Jeg har ofte tenkt at bare jeg leser og studerer nok, da blir jeg smart og kan hjelpe andre, slik at jeg til sist vil tjene penger på det. Men også disse tankene svekkes hele tiden. Hva i all verden skal jeg tjene penger på? Hvorfor tror jeg at jeg kan mer enn andre? Og dessuten så har jeg jo ikke noen utdannelse i det jeg ønskerr å lære fra meg. Det er vel også det at uansett hvor mye jeg gjør og hva jeg holder på med, så ser og opplever jeg ingen framgang og progresjon, og tanker om at ingen er ineteressert eller bryr seg om det jeg kan eller holder på med, har tatt større plass i tankene og underbevisstheten min.
Men selvsagt er ikke folk interessert i det jeg driver med. Fordi jeg viser jo ikke interesse for hva andre driver med. Og dette er også et at de viktigste rådene alle selvutviklings-eksperter snakker om.
“People dont care how much you can – before they know how much you care, about them.”
Og her må jeg selvsagt gå i meg selv. Jeg viser ikke at jeg bryr meg om andre. Derfor viser andre lite interesse for meg. Og her kommer egoet fram. Egoet sier noe sånn som: “Se på meg. Se hva jeg kan. Se hvor fantastisk jeg er. Alle bør legge merke til meg.” Egoet er noe vi alle mennesker sliter med. Egoet vårt ønsker å vise hvor fantastiske vi er. Det å ønsker å skinne, å bety noe. Å være den viktigste personen i rommet. Den skriker etter oppmerksomhet.
HVA GJØR OSS MOTIVERTE?
Men over til hovedbudskapet igjen: Vi kan alle gjøre en nesten umenneskelig innsats, dersom vi virkelig tror at belønningen er verdt jobben som må gjøres. Dersom du vet hva du skal bli. Og du vet at dette krever 2 timer innsats fra din side, hver eneste dag. Men for deg finnes det ingen alternativer til å klare dette studiet. Da vil du sette igang og jobbe målrettet mot dette. Og andre vil da se opp til deg og tenke: “Oi, h_n i klassen min er utrolig smart og flink.” Og så ser de opp til deg som om du var et overmenneske.
Men dersom du prøver å kopiere innsatsen til denne personen du nå ser opp til, da vil du sannsynligvis oppdage at du ikke er i nærheten av å klare dette selv. Men dette betyr ikke at det er noe i veien med deg. Du blir stoppet ut av underbevisstheten din, som lurer på: “Hva i “Hinsides” (banneord i mitt vokabular) det er du driver med.” Hva er det du tror du er? Hvorfor holder du på med denne umenneskelige plagen? Hvorfor lese 2 timer om dagen, når 30 minutter er mer enn nok?
Du tenker: “Uff. Jeg er visst ikke noe lesetype. Jeg er ikke en så bra og smart person som h_n andre i klassen min.” Men dette er ikke hele sannheten. Den personen som leser som galen, gjør dette fordi h_n er motivert. H_n er framtids-drevet. H_n vet nøyaktig hvorfor h_n holder på med h_n gjør. Ikke bare vet h_n hvorfor h_n holder på med dette, men h_n kan føle nøyaktig hvordan det oppleves å lykkes med målet. Og hver gang, denne personen møter problemer med motivasjonen sin (noe h_n sikkert gjør ganske ofte), stiller h_n seg ultimatumet: “Hvis jeg ikke leser ikveld, kan jeg bare glemme drømmene mine.” Dette får underbevisstheten hans/hennes til endre modus.
Nå blir hjernen redd for å miste resultatet av innsatsen som allerede er lagt ned. Hjernen vår er mer redd for å miste det den allerede har, enn å jobbe hardt mot noe nytt den muligens kan få/oppnå. Og da vil tanker som dette dukke opp: “Hvis jeg ikke når målet mitt, da har jeg kastet bort 5 år av livet mitt. Det er ikke mulig. Det er en glemmesak. Jeg skal vise de at jeg kan.” Og så kjemper de seg i gang igjen. Alt dette fordi h_n vet nøyaktig hva h_n ønsker seg. Og at h_n vet at det er verdt det.
Mangler du en av disse tre punktene, vil du mangle motivasjon:
Du må tro at det du jobber mot er mulig å oppnå.
Du må tro at det faktisk er mulig å oppnå dette – for deg personlig.
Du må tro at det du får igjen for innsatsen, er verdt all jobbingen.
Dersom du mangler en av disse tre punktene, da vil underbevisstheten din stoppe deg. Og dersom du ikke vet at det er dette som skjer, da vil du kunne tro at det er deg det er noe i veien med. At det bare er du som er lat.
Men faktum er at dersom du blir stoppet – er dette fordi du mangler en av disse tre. Du trenger ikke å endre målet, men du må endre grunnen til hvorfor du ABSOLUTT ER NØDT TIL Å NÅ målet ditt. (Hvis livet ditt ikke går i grus, om du ikke når målet ditt – DA NÅR DU IKKE MÅLET DITT.)Du må sette deg ned å tenke gjennom hva din egentlige plan med livet er? Hvorfor ønsker jeg å holde på med dette? Hva er grunnen min? Er jeg på riktig vei med livet mitt, eller bør jeg gå i en annen retning?
Dette innlegget skriver jeg, fordi jeg selv sitter fast i problemet. Ting jeg alltid har tenkt er riktige, oppleves nå uten mening. Hvorfor er jeg ikke lykkelig lenger? Og hva skal til for å bli det? Jeg har forstått at dette må bli mitt neste prosjekt. Er du kanskje i samme situasjon?
Når man ikke er lykkelig med livet sitt, og det man holder på med, da er du og kroppen din i “nede” eller i “bad mood”. Og når du er “nede”, og ikke lykkelig, da er ikke hjernen din innstilt på at du skal lære noe, eller lykkes med det du holder på med. Det hjelper derfor ikke å lese seg lykkeligere. Selv om du leser for å lære mer kunnskap, kommer ikke kunnskapen til å sette seg.
Når du er ulykkelig, da forstår og husker du ikke det du forsøker å lære deg. Hjernen vår er i en slags unntakstilstand. Det er andre ting som er viktigere for den, enn å lære nye ting, når du ikke vet nøyaktig hva du er ute etter. Hjernen vil da spare energi og sørge for å holde deg i live. For hjernen din, er dette det viktigste. Den delen av hjernen som styrer deg, når du er ulykkelig eller deprimert, bryr seg ikke om du opplever suksess, glede, penger eller andre ting du ønsker deg. Den har ett oppdrag. Sørge for at du overlever dagen.
Selv om du jobber på, når du ikke er lykkelig, vil resultatene dine utebli. Du blir overstyrt av følelsene dine. Du må være lykkelig for å oppleve framgang.
SÅ HVORDAN BLIR MAN LYKKELIG – NÅR MAN ER ULYKKELIG
Det er et godt spørsmål. Jeg tror man må slutte å løpe etter lykke og suksess. Fordi dette finnes egentlig ikke. Du finner ikke lykke og suksess gjennom hardt arbeid alene. Du må vite hva du vil. Du må ha klarhet i hvem du er, og i hva du prøver å oppnå. Hva avgjør om akkurat du skal være lykkelig? Hvordan vet du at nå opplever jeg suksess? Hva er det som gir deg glede?
Dette er sannsynligvis det vanskeligste spørsmålet du har å finne svar på i livet ditt. Hva er et suksessfullt liv for deg? Og inntil du setter av tid til å svare på det, vil du aldri bli virkelig fornøyd med livet ditt. Du vil alltid være ulykkelig og føle at livet mangler mening.
Det er her jeg selv er nå. I det siste har min motivasjon forsvunnet. Det er vanskelig å stå opp, når jeg ikke har noen grunner for det. Og det er vanskelig å finne på noe, når jeg ikke trenger det. Og det å slippe å gjøre noe, gjør meg slett ikke lykkelig.
Du må finne ut: Hva gjør meg egentlig lykkelig? Hvordan ser jeg for meg drømmelivet mitt?
Dersom du ser for deg at du lever livet ditt, akkurat slik du ønsker deg? Hva er det som får deg til å smile? Hvorfor gleder du deg til å stå opp om morgenen? Finner du svaret på dette, vil du raskt bli en lykkeligere person. Hvis ikke, vil du fortsette å være misfornøyd med livet ditt. (Mange finner faktisk meningen i religion. Å ha noe bestemt å rette livet sitt mot. Å ha et større oppdrag. Men selv om du følger en religion, vil ikke heller dette nødvendigvis gjøre at du opplever mening og lykke. Så dette spørmålet er utrolig vanskelig og krevende.)
Det er dette du må finne ut av. Og det er dette du må jobbe for å tiltrekke deg. Det er mer av dette som gjør deg lykkelig. At du lever livet ditt slik at det føles meningsfullt og riktig, for deg. Å tjene mer penger vil ikke gjøre deg lykkelig dersom du ikke lever et meningsfullt liv. Men dessuten er det utrolig vanskelig å tjene penger dersom du ikke er lykkelig, og har mening med livet ditt. Så disse to henger sammen, som “hånden” og “hansken”.
Dette er punktet som setter deg tilbake på skinnene. Det er vanskelig å kjøre bil uten en vei å kjøre på, og det er vanskelig å kjøre tog uten skinner. Når du roter rundt i terrenget uten mål og mening, blir du etter hvert rastløs, misfornøyd og ulykkelig. Latskap er ikke noe du er og depresjon er ikke en sykdom – det er logiske resultater av at noe er galt med livet ditt.
Jeg ble utrolig fasinert over denne informasjonen. Jeg måtte bare skrive en artikkel om dette. Den hjalp meg å forstå hva stress er, hvorfor man av og til er motivert, og andre ganger ikke er det. Samtidig kan det gi en begrunnelse til hvorfor man sliter med å lære seg ting. Hjernebølger styrer livet vårt.
Delta-bølger er den laveste frekvensen. Går fra 0,5 til 4 hertz (sykluser pr sekund). Dette er frekvensen voksne personer har når de sover. Barn fra 0-2 år, lever hovedsakelig i deltabølger. Det er derfor nyfødte barn ikke klarer å være våkne mer enn noen minutter om gangen. De lever med de laveste frekvensene, som vi forbinder med søvn. Jo eldre barnet blir, jo høyere blir frekvensen de lever i.
Theta-bølger: Frekvensen går fra 4-8 hertz. Eller sykluser pr sekund. Barn i alderen 2 til 5-6 år, lever i denne hjernefrekvensen. Barn i denne alderen har tendens til å være mer koblet til sin indre verden, enn den ytre. De lever i sin kreative abstrakte fantasiverdener. Barn i denne alderen har en tendens til å akseptere det du forteller dem. Som for eksempel at Julenissen finnes.
Ting du sier til dem i denne alderen har tendenser til å gå rett i underbevisstheten. Slik som: “Store gutter gråter ikke.”, “Jenter bør ses, men ikke høres.” eller “Din søster er mye smartere enn deg.” (vær obs! Dette kan få følger senere i livet) Barn som lever i denne frekvensen, har få egne og kritiske tanker, og aksepterer det man forteller dem.
Alpha-bølger: Frekvens på 8-13 hertz (sykluser pr sekund). Barn i alderen 5-8 år lever i denne frekvensen. Den analytiske hjernen begynner å formes. Barn begynner å utvikle egne tanker og meninger. Barna har en tendens til å ha føttene godt plantet i begge verdenene. Altså både i sin indre kreative fantasiverden og den ytre virkelighet. Der er også derfor de er flinke til å drive med, og leke skuespill. De er flinke til å late som de er noe annet.
Beta-bølger: Alt fra 13 hertz og oppover, er beta. I alderen 8-12 år, utvikler hjernen seg til å leve i enda høyere frekvenser. Også voksne mennesker lever stort sett i beta-frekvensen. Etter 12 års-alderen går som oftest døren mellom det bevisste og det ubevisste igjen. Så etter dette, går ingenting lett inn i underbevisstheten.
Beta-bølger blir ofte delt opp i “lav”, “midi” og “høye” områder. Når barn utvikler seg til tenåringer, har de en tendens til å gå fra lav beta-frekvens og opp til midi eller høye beta-frekvenser. Voksne mennesker lever hovedsakelig mellom “midi” og “høye” beta-frekvenser.
Lav-beta: Går fra 13-15 hertz. Dersom du slapper av med en god bok eller en underholdende film, da er du sannsynligvis i lav-beta. Du fokuserer ikke så mye i denne tilstanden, og får ikke med deg viktige detaljer. Du slapper av og er ikke stresset i denne frekvensen.
Midi-beta: Går fra 16-22 hertz. Dersom du hadde fått beskjed om at du skulle testes, etter å ha lest et kapittel i fra boken du leste fra, i forrige avsnitt, måtte du steppet opp et par hakk. Nå hadde du gått i “midi-beta” modus. Nå blir det mer aktivitet i neo-cortex, som er hovedsenteret i hjernen din. I “midi-beta” frekvens lærer du best. Nå er du fokusert, og hjernen din er ikke stresset. Den legger til rette for at du skal huske og ta til deg mest mulig av stoffet du prøver å lære deg. Neo-Cortex, altså hovedsenteret i hjernen din, tar til seg informasjon fra sansene dine, forsøker å utvikle informasjonen, slik at du kan forstå og lagre kunnskapen. Og det klarer du best i “midi-beta” frekvenser.
Høy-beta: Går fra 22 til 50 hertz (sykluser pr sekund). Høy-beta blir observert i stressede situasjoner. Når du er i høy-beta er du for mye fokusert, og kroppen er alt for stimulert til å være i orden og kontroll. Når du er i denne tilstanden fokuserer du sannsynligvis for mye på noe, og det er vanskelig å slutte med det. Du har satt kroppen din i unntakstilstand. Vi har fra fødselen av, fått en gave som kalles “Kjemp og Flukt”-respons. Denne tilstanden har vi fått, fordi at når vi er hyper-fokusert, får vi med oss mer viktig informasjon, og dette kan redde livet vårt. Men det var ikke meningen at vi skulle leve livet vårt i “kjemp eller flykt”-modus.
Det som er med denne “kjemp eller flykt” tilstanden er at den krever mye energi om den skal opprettholdes over tid. Og da skades det indre miljøet i kroppen din, som da får mindre av energien du har tilgjengelig i kroppen. Denne tilstanden skaper også noen kjemiske stoff som er giftige for kroppen vår, dersom de ikke blir brukt opp. Stoffet som blir produsert i hjerne, når “Kjemp eller Flykt”-moduset blir slått på, gir deg noen stoff, som gjør at du blir mer fokusert, sterkere, raskere og motivert til å gå til handling.
Hovedoppgaven til “kjemp og flukt”-moduset er å hjelpe deg til å kjempe mot farlige dyr eller andre ting som angriper deg, eller du skal ha ekstra energi til å løpe din vei. Men dersom du går i “kjemp og flukt-modus” bare fordi du opplever at ditt daglige liv er vanskelig, da hverker slåss eller løper du for livet. Du setter deg heller ned å ser på TV. Og da bruker du ikke opp det giftige kjemiske stoffet, som da forblir i kroppen din. Og over tid, vil dette stress-kjemikaliet som du nå produserer alt for mye av (fordi du lever i høy-beta), skader det indre miljøet i kroppen din. Og utfallet er at du kan pådrar deg sykdommer av diverse slag.
Det positive med å være i høy-beta, er at du blir utrolig effektiv og får ting unna. Fordi når er du i høy-beta, får du motivasjon til å gjøre ting og oppgaver som er viktige og haster, på grunn av disse kjemiske stoffene som hjernen har gitt deg. Men når disse livsviktige oppgavene er utført, går du inn i en annen hjernebølge-frekvens, og du mister motivasjonen til å utføre oppgaver som ikke haster. Men det er likevel ikke sunt å leve for mye av livet sitt i stress-modus.
For at du skal oppnå et sunt og balansert liv, bør du variere hjernebølge-frekvensene dine. Det er sunt å slappe av inne i mellom. Å leve for mye i høy-beta, er som å kjøre bil i første gir, mens man samtidig står på gassen. Du kommer deg framover, men det brenner ut motoren din tilslutt.
Om du synes denne informasjonen var vanskelig å forstå, er hovedprinsippet at:
Når vi flytter oss inn i saktegående hjernebølger, går vi dypere inn i vår indre verden, og det underbevisste sinnet.
Når vi flytter oss til høyere hjernebølger, jo mer bevisst blir vi. Og vi går til den ytre verden.
(Informasjonen denne artikkelen er skrevet på, er hentet fra lydboken: “Breaking the Habit of Being You” og er skrevet at Dr. Joe Dispenza.)
Vi liker jo godt topp 10 lister. Sannsynligvis er dette fordi de er så enkle å lese. Istedenfor å lese en hel artikkel, med bare ett hovedpoeng, så har vi 5 eller 10 mindre poeng. Dette gjør det lettere å henge med.
I dag har jeg utfordret meg selv til å skrive en slik liste fra A til Å. Jeg håper du klarer å forstå poengene mine, og at du får noe ut av dem. God lesning 🙂
AMYGDALA – er en liten kjerne inne i hjernen din. Når denne blir aktiv, går du i “kjemp” eller “flukt”-modus. Du mister kontroll over tankene og følelsene dine, og du handler på instinkt. Dette er en del av et primitivt system vi har fått, som skal hjelpe oss å overleve. Målet til amygdala er at du skal overleve.
BETAL DEG SELV FØRST – Dette er den viktigste evnen du trenger for å bli rik. Det sier i alle fall de som allerede er rike. Det at du har evnen til å sette av penger til langsiktig sparing, aksjer eller framtidige prosjekt, før du begynner å betale regningene dine. De aller fleste tenker som så: “Jeg sparer det som blir til overs.” Men tro det eller ei, det blir ikke noe til overs. Og den andre fellen mange går i, er at de sparer penger, men så går noe i stykker, og da bruker de av sparepengene sine for å fikse eller kjøpe nytt. “Betal deg selv først”-penger skal aldri brukes til annet enn å øke din inntekt/formue.
CHAIN-METOD – Dette er en metode som blir brukt til å holde en vane gående over lenger tid. Den går ut på at du henger opp en stor kalender, hvor alle 12 månedene vises på en side. Så bruker du en tusj, for å krysse av, hver dag du utfører oppgaven. Nå er målet ditt å holde den lange rekken av kryss gående, uten å bryte kjeden. Brukes ofte innen trening eller skriving. Første steg er å starte en vane, deretter skal du unngå å bryte kjeden.
DISIPLIN – er å gjøre det du burde gjøre, når du burde gjøre det, selv om du ikke føler for å gjøre det.
ENERGILEKKASJE – er alle problemer og utfordringer du fokuserer på, som ikke gjør annet enn å ødelegge for deg.
FØLELSER – Hvordan oppstår en følelse? En følelse starter med at du tenker en tanke. Tanken skaper et bilde inne i hodet ditt. Dette bildet assosierer du med noe. Nå startes en prosess i hjernen din, som begynner å produsere et kjemisk stoff. Hver eneste følelse, har et spesifikt kjemisk stoff knyttet til seg. Dette stoffet går ut i kroppen din via blodomløpet ditt. Når stoffet er ute i kroppen din, merker du følelsen. Sagt med andre ord, så er det ikke bare å knipse bort en følelse. Følelser er faktisk noe helt konkret. Akkurat som koffein eller nikotin. Det er et kjemisk stoff som påvirker deg. Følelsen styrer deg, så lenge stoffet finnes i kroppen din. Og dette tar vanligvis litt tid. Så når du setter på et kunstig smil, så betyr ikke det at du har gode følelser i kroppen likevel.
GOOGLE – Dersom du er som meg, så var du ikke den skarpeste eleven da du gikk på skolen. Mitt problem, var at jeg ikke visste hva jeg skulle bli. Og derfor visste jeg heller ikke hvorfor jeg skulle gjøre lekser, og jobbe med skolearbeid. Det var mye gøyere å spille data. Derfor fikk jeg ikke veldig gode karakterer, og etterlot meg et stort gap av manglende kunnskap. Men heldigvis for meg, og kanskje deg, finnes i dag Google. Her er alt jeg manglet av kunnskap, bare noen tastetrykk unna. Lær deg å mestre Google, og verden ligger foran dine føtter.
HJERNEVASKET – Visste du at vi alle er hjernevasket. Da du ble født, hadde du ingen meninger, overbevisninger eller verdier. Alt du i dag tror på, mener og kan, er ting du er blitt lært og fortalt andre. Dine foreldre, lærere, venner, samfunnet, egne erfaringer og kunnskap du har lært. Alt dette har farget deg, slik at du i dag er den personen du er. Men selv om du i dag har fått en personlighet, som du mener er deg, kan det aller meste endres om du skulle ønske det. Du kan hjernevaske deg selv, til å bli en helt annen.
INSTAGRAM – Sosiale medier gir vanlige mennesker en mulighet, man ikke hadde for noen år siden. Det er faktisk mulig å leve av hobbyen sin, selv om man ikke er ekspert enda. Det finnes mange tips og råd om hvordan man bygger seg opp på, og får masse følgere. På YouTube finnes det videoer om hvordan man skaffer seg tusenvis av aktive følgere i løpet av få dager. Søk på: “How to get 100 000 followers on Instagram”
JORDAN, Michael – “Jeg misset på mer enn 9000 skudd. Jeg tapte nesten 300 kamper. 26 ganger fikk jeg tillit til å skyte kamp-avgjørende skudd, og bommet. Jeg har feilet, feilet og feilet gjennom hele mitt liv. Det er derfor jeg opplevde suksess.”
KUNNSKAP – de fleste tenker at de er ferdig med utdannelse og læring, når de er ferdig på skolen, og fått et fagbrev. Men de kunne ikke vært lenger fra sannheten. Det er etter endt faglig utdannelse, at den virkelige læringen begynner. Enten så vokser du – eller så dør du. Når du slutter å lære, er dagen du begynner å dø.
LYKKE – du er lykkelig og fornøyd over områder i livet ditt, hvor virkeligheten er lik eller bedre, enn din indre forventning.
MIKRO-VANER – En mikrovane er en vane som er så enkel å utføre, at det nesten er umulig å unngå å utføre den. Poenget er at store og krevende oppgaver, gjør at du bruker mye av din selvdisiplin før du starter. Du blir skremt når du tenker at du må ut å jogge 10 km. Da er det mye lettere å gi tapt. Men når vanen din består i at du må drikke ett glass vann i løpet av dagen, ta en armheving eller spise en frukt om dagen, da blir du ikke skremt av tanken. Det er nesten enklere å utfør den enn å la være. Og du har jo lov å overprestere. Du kan få drikke 3 glass vann eller ta 10 armhevinger hvis du vil. Men dette er ikke målet.
NEI – Hva betyr ordet NEI? Det er ikke en avvisning av deg personlig. Men at det du har å tilby denne personen, på det nåværende tidspunkt, ikke er godt nok, for at han eller hun er villig, til å gi slipp på det vedkommende allerede har.
ORD – Mange av ordene du bruker påvirker deg enten i positivt eller negativt. Når et ord er negativt ladet, slik som fattig, depressiv, håpløs, lidelse og død, da skapes det tanker og følelser i kroppen din, og du påvirkes negativt. På samme måte har vi positive ord som: glede, latter, fantastisk, håp, tro og liv. Disse skaper gode følelser og optimisme hos deg. Men hvilke ord som påvirker i positiv og negativ retning, varierer fra person til person. Men bare vit at ordene du bruker har makt over deg.
PENGER – Din inntekt er et symbolsk bevis til deg, om hvor mye verdi du gir til verden.
QUESTION-THINKING – Har du et problem? Nye Spørsmål kan hjelpe deg å se problemet ditt fra en ny synsvinkel. Kanskje akkurat det neste spørsmålet, er det som vil løse floken? Hvor mange nye spørsmål klarer du å finne til problemet ditt, i løpet av fem minutter?
RETTFERDIGGJØRELSE – for at noe skal være verd å gjøre, (som for eks å studere en time hver dag), må du tro at du komner til å oppnå noe, en belønning, som er større og mer verdifull, for deg personlig, enn tiden du ofrer til studiet.
SELVSTUDIUM – «Formal education can give you å living. But self education can give you a fortune.»
TRUMP, Donald – «Skal du først tenke, så kan du like godt tenke stort.»
UMOTIVERT – Akkurat nå er jeg umotivert. Hadde bestemt meg for å skrive ferdig denne artikkelen i kveld, og U var den siste bokstaven jeg skulle skrive. Men her kommer likevel et godt tips. Det er bedre å sette en konkret tidsfrist, og holde denne, enn å utsette avslutningen til senere. Når du nesten ferdigstiller prosjektene dine, og lar dem ligge, da krever det utrolig mye ekstra fra deg å ferdigstille dem neste gang. Du må nemlig sette deg inn i saken på nytt, og dessuten så blir jo ingenting ferdig. Om du bare får med deg en ting fra denne artikkelen, så la dette bli dette: “Jeg skal sette tidsfrister på alt jeg gjør, og avslutte alle prosjekter jeg kan, med det samme.”
VANE-SIRKELEN – Det er tre ting, som må til for å skape en vane. “Et signal” (du ser en røykpakke eller du trenger en pause), Starter “en aktivitet” (du tenner en røyk, og tar et godt drag), Som fører til “en belønning”(et kjemisk stoff gjør at kroppen føler velbehag, og slapper av).
W.W.J.D. – What Would Jesus Do. Mange kristne bruker dette spørsmålet for å sette standarden på utfordringene sine. Hvis du lurer på hva som er riktig å gjøre i en gitt situasjon, spør du bare deg selv: Hva ville Jesus ha gjort? Og da har du svaret på hva du selv burde gjøre. Men om du gjør det likevel, er selvsagt en helt annen sak.
X, Malcolm – “If you have no critics, You`ll likely have no success.”
YOUTUBE – Det finnes utrolig mye fantastisk kunnskap på YouTube. Mange bruker også YouTube for selv å utvikle seg som menneske og ledere. Her er noen søke-tips fra meg: Grant Cardone, Tony Robbins, Jim Rohn, Evan Carmichael, Brendon Burchard, Paul Santisi, Tim Ferris, Valuetainment, Mateusz M, RSD Motivation, Prosperity TV, RSD Tyler, Tai Lopez.
ØVELSE GJØR MESTER – Visste du at vi har et senter i hjernen vår, som lagrer bevegelsene dine. Dette heter “muskelminnet” på norsk. Her blir alle bevegelsene dine lagret. Det er derfor det blir enklere og enklere å utføre de samme bevegelsene, ferdigheter og teknikker. Det er derfor du kan lære deg nye triks og finter på fotballbanen. Det er også derfor vi har personlige måter å gjøre ting som å gå, skrive osv. Det er muskelminnet ditt som gjør at du er så rå på å skrive autografen din. Jo flere ganger du gjør noe, jo enklere og mer automatisk blir dette utført neste gang.
Å KJEDE SEG – dette var et punkt, jeg bare måtte ha med. De fleste tenker at de får et bedre liv, dersom man gjør det man liker og føler for, dag for dag. «Du må jo nyte livet. Du lever jo bare en gang.» forteller de. Dessverre sier forskning noe annet. Det er din evne til daglig å trene opp din selvdisiplin, og utfordre kjedsomheten til det maksimale, slik at du øker din tole-grense, før du bryter sammen av kjedsomhet. Med dette mener jeg at du gjør noen spesifikke kjedelige oppgaver hver dag, slik at disse med tiden blir til gode vaner, som gir deg glede og et bedre liv senere i framtiden. Dette vil selvsagt gi deg noen utfordrende timer i hverdagen. Men du blir et lykkeligere menneske for hvert år som går. Da vil du for eksempel sette mer pris på de daglige gledene livet byr på, som kaffe om morgenen, gleden av å høre musikk i bilen de siste 15 minuttene før du er framme, den gode følelsen du får etter en joggetur.
