Det limbiske system er et stort tema, så eg må vie flere dager til dette. Det å sette meg inn i dette systemet, har vært helt avgjørende for min forståelse av psykologifaget. Still gjerne spørsmål om det er ting du ikkje forstår av det eg skriver.
Dagens tema: Det limbiske system og dets behov.
Det er ditt limbiske system som reagerer når du blir sint, redd, engstelig, ja til og med glad. Det er dette systemet som styrer følelsene dine. Ja følelsene dine er hjernen din som ønsker å fortelle deg noe. Det er bare ett problem. Ofte er det vanskelig å forstå hva den egentlig ønsker å fortelle deg, fordi den bruker ikkje vanlige ord, men ja nettopp, den bruker følelser. Den er ditt indre forsvarssystem.
Det limbiske system, skal blant annet ta over når noe potensielt farlig oppdages i livet ditt. Det er viktig at dette systemet får rask tilgang til informasjon om det som skjer rundt deg, i omgivelsene dine. Det får den ved at sanseinntrykkene ikkje blir behandlet like grundig, men får inn mer råmaterialer som den reagerer på. Derfor reagerer den ofte på helt ufarlige ting. Men det er bedre at den reagerer litt for ofte, enn at den reagerer en gang for lite, siden dette potensielt kunne vært slutten på livet ditt.
Dersom dette systemet skal fungere optimalt, er det visse ting som trengs å innfris. Og dersom dette ikkje er tilfellet, vil den bli svært aktiv, og kan begynne å plage deg, ved at den blander seg inn i alt du holder på med. Da vil du merke dette som at du fort mister kontrollen over følelsene dine, og raskt blir sur, irritert, sint, bekymret og får masse negative tanker og følelser.
TRYGGHET – Når ditt limbiske system føler seg utrygg, og er urolig for noe, da blir den svært aktiv og forstyrrende. (Trygghet = penger, forutsigbarhet og kontroll) (Utrygg = frykt, engstelse/angst, bekymring, stresset, du mister kontrollen osv)
KONTROLL – Ditt limbiske system ønsker seg alltid kontroll. Med dette mener eg at du for eksempel kan sette opp rammeverk for det du skal gjøre, slik som meg og dette prosjektet her. Mitt mål er å skrive 15 minutter hver dag, og så er eg ferdig, og har oppnådd suksess. Nå vet mitt limbiske system at eg skal jobbe i 15 minutter, og det er det. Den blir roligere, fordi 15 minutter kan den akseptere. Den er litt som et lite barn. Den hater å jobbe. Blir oppgaven for lite spesifikk, vil det limbiske systemet forsøke å hindre meg i å gjøre oppgaven, ved at den gir deg dårlige følelser, kjedsomhet og forsøker å få deg til å utsette å gjøre oppgaven du burde gjort.
Når oppgaven din blir for stor, eller for uspesifikk, vil ofte ditt limbiske system forsøke å få deg til å utsette den, ofte ved å gjøre ting som å se på TV, spille data eller hva som helst annet som du synes er “gøy” og interessant.
Når den opplever å ha kontroll, det vil si å vite hva som skal skje, da blir den rolig og glad, og den har da mindre sannsynlighet for å hindre deg i å utføre oppgaven. Men er planene dine for store for den, da vil den se oppgaven som pain, og forsøker å hindre deg fra å gjøre den. Det er derfor lurt å begynne rolig, når du skal lage nye vaner. Du kan jo heller fortelle deg selv at du har lov til å overprestere, men dette er ikkje målet. Målet bør alltid være enkelt å nå, slik at du ikkje skremmer fram reaksjoner hos ditt limbiske system.
NOK HVILE – Er du uthvilt vil du ha mer kontroll over deg selv. Da vil ditt limbiske system være roligere og blander seg sjeldnere inn. Du får en bedre dag, hvor du opplever mer ro og mindre negative følelser. Det er ditt limbiske system som skaper dine negative følelser, stress, bekymring og depresjoner.
Håper dette var interessant. Og akkurat som i avsnittet over her, så var målet mitt 15 minutter med skriving. Men idag overpresterte eg, fordi det var nødvendig for å få helhet i innlegget.
I dag brukte eg litt lenger tid på å skrive, enn det som var planen. Eg fikk derfor ikkje lagt ut innlegget før nå mot slutten av dagen. Men dette er en del av livet. Ting fungerer ikkje alltid slik vi ønsker, og vi må likevel gjøre det beste ut av tiden og kreftene våre. Dette er en del av det å sette seg mål. Vi må kjempe om å klare dagens delmål, selv om ting skjærer seg.
Siden mesteparten av det eg har jobbet med de siste årene handler om det limbiske system, så synes eg det nå er riktig tid å skrive litt om dette systemet idag. Det er slik at vi mennesker har to system inne i hjernen vår. Det er den logiske delen, som vi styrer selv. Dette er deg og tankene dine. Og så har vi et annet system, som vi har fått da vi ble født. Dette systemet styrer vi ikke selv, men den har en viktig funksjon vi ikke kan klare oss uten.
Den drives av instinkter og behov. Og den skal i hovedsak hjelpe oss til å gå etter livets viktige mål og oppgaver, som er å finne noen å stifte familie med (dette gir deg trygghet og bedre muligheter i livet) og å få barn (føre genene dine videre, slik at du ikke “dør ut”). I tillegg til dette skal det hjelpe deg til å overleve. Finne mat, kjempe mot trusler du møter på din vei osv.
Men ofte er strategien den bruker svært lite gunstig når det gjelder å oppnå et langt og lykkelig liv. Den er mer opptatt av hva som har fungert fram til nå i livet ditt, og den ønsker å forhindre at du gjenopplever ting og situasjoner som du tidligere opplevde som smertefulle.
For eksempel da du ble bedt om å lese høyt i klassen, i norsk eller engelsktimen, og du begynte å stamme slik at hele klassen begynte å le av deg. Nå vil kanskje ditt limbiske system forsøke å gjøre deg så liten som mulig, slik at du reduserer sannsynligheten for å bli spurt om å lese på nytt akkurat idag. Og du er nå blitt redd for å snakke høyt i klassen, fordi du er redd for at andre skal le av deg igjen, eller tenke negativt om deg, slik at du havner nederst på rangstigen.
Å gjøre seg liten og usynlig i norsk og engelsktimene er smart når det gjelder å komme seg unna høytlesing og latterliggjøring, men lite gunstig i det lange løp hvor du ønsker å lære faget, få gode karakterer, høy selvtillit og selvrespekt. På denne måten vil vi kunne se at en suksessfull strategi for ditt limbiske system (ditt indre forsvars-system), hvor den holder deg unna dagens farer, ofte fører til langsiktige smerter og en ugunstig framtidig utvikling.
Når ditt limbiske system lykkes med å forhindre smerter og nederlag, vil dette samtidig forhindre din personlige mestring, vekst og det å lære fra egne feiltrinn.
På samme måte kan den også “hjelpe” deg til å få andre sosiale fobier. Opplever du smerte og nederlag i sosiale sammenkomster, vil dette ofte medføre sosial engstelse sener i livet, i tilsvarende situasjoner. Dette fordi hjernen din nå ser tilsvarende situasjoner som trusler mot deg, som den bør “hjelpe” deg å unngå. Hvis dette skjer, vil hjernen din gjøre sitt ytterste for å hindre deg i å havne i slike situasjoner. Som oftest ved unngå eller flykte (flight) fra slike sosiale arrangementer. Dersom du likevel er nødt å overvære dem, vil mest sannsynlig gjøre minst mulig ut av deg (freeze), slik at du slipper å ha for mye oppmerksomhet, av den sorten du frykter å få.
Var meningen at eg skulle skrive litt igår. Det utgikk dessverre. Det er ikkje så enkelt å bare lage seg et prosjekt å følge dette hver dag. Men siden dette er helt i starten, så får eg notere dette som oppstarts-problemer. Den populære dørstokkmilen. Ble visst til at eg snublet i den i går.
Med en gang eg hadde bestemt meg for å starte dette prosjektet, mitt juleprosjekt, som er å lage en e-bok, så begynte tvilen å komme. Tankene surret rundt ka eg trodde eg kunne, som liksom skulle bli en bok folk ville lese. Til det har eg bare å si, eg aner ikkje. Eg aner ikkje ka boken min skal handle om heller. Men mest sannsynlig vil det være noe sånt som: kordan man starter et prosjekt, og kanskje kordan man skriver en bok. Har jo hørt om mange som skriver bok og forklarer at de gjorde dette ved å tvinge seg gjennom en fast rutine hver dag. Målet er ikkje å skrive så og så mye, men å skrive litt hver dag. Litt sånn som mine 15 minutter om dagen. (som eg allerede har feilet på. LOL.)
DAGENS TEMA:
Eg tror at hemmeligheten bak å få til store ting her i livet, sånn som å gi ut bøker nok må medregnes (min bok skal jo ikkje gis ut som papirutgave, bare en liten e-bok), er at du må ufarliggjøre oppgaven, og gjøre den om til en daglig vane. Blir oppgaven du må gjøre hver dag, for stor og krevende, vil hjernen begynne å sabotere for deg. Den liker ikkje store og krevende oppgaver. Da vil den begynne å se på prosjektet ditt som truende.
Dette er det samme som gjelder for trening. Dersom du har planer om å gjøre de store endringene i livet, vil den begynne å se på endringene dine som en trussel, og hindre deg fra å fortsette med den. Det er her dørstokkmilen kommer inn i bildet. Det gjelder å gjøre dørstokken så liten som mulig, slik at du ikkje snubler i den. At den ikkje stopper deg.
Eg liker jul og nyttårstidene svært godt, og bruker ofte dette som motivasjon til å starte opp prosjekter. Så også i år, tenkte eg å gjøre dette. Kanskje eg attpå til kan motivere deg som leser bloggen min akkurat nå, til å starte opp ditt eget prosjekt.
Mitt prosjekt er som følger. Fra i dag så setter eg stoppeklokke på 15 minutter. I løpet av denne tiden skal eg skrive noe på bloggen min. Dette skal eg gjøre hver dag, 6 dager i uken. Gir meg selv fri søndag. Med mindre eg har svært lyst å skrive noe også denne dagen.
Dette er planen å gjøre hver dag fram til 31 oktober. Fra 1 november til 30 november, skal eg sette sammen artiklene eg har skrevet til en e-bok som eg gir ut, muligens gratis på julaften. Men det er nok mulig at eg fortsetter å skrive mine daglige 15 minutter også etter 1 november. Men kem vet?
Det er selvsagt ikkje hver dag eg får skrevet særlig mye, fordi kreativitet og ting å skrive om ikkje kommer til oss som en jevn strøm. Men mer som bølger. Av og til har vi en god dag, (slik som for meg akkurat idag). Og andre dager går det trått. Greien er at 15 minutter med skriving kan eg klare hver dag, så lenge eg er fokusert på det. Og da blir det mye innhold eg kan sette sammen bok fra.
Kan tenker du? Er du med på det samme? Er du klar for å sette i gang et juleprosjekt, som du dedikerer 15 minutter daglig til?
Eg håper å høre fra deg.
Du finner meg også på Instagram under navnet: @hjernesmart
De fleste av oss, er elendige til å håndterer negative følelser. Ofte forsøker vi å distraherer oss bort fra dem. Vi får noen dårlige/vanskelige følelser som vi ikke ønsker, og da forsøker vi å få dem til å forsvinne. Men følelser skal ikke oversees. De har noe å fortelle deg, og du bør finne ut hva dette er.
Tenk deg at du er en lærer som går vakt på skolegården. Det kommer et lite barn bort til deg. Det har noe å fortelle. Noe det bekymrer seg for. Kanskje det har blitt mobbet eller ikke får våre med å leke med de andre. Og nå er det trist.
Du synes det er vanskelig å ta tak i slike situasjoner. Du liker ikke å måtte håndtere person-saker. Å måtte konfrontere andre mennesker. Så du løser saken ved å gi det lille barnet et drops. Dette får barnet til å glemme sine bekymringer og opplever litt glede i livet. Når alt kommer til alt er jo dette lille barnet fornøyd akkurat nå. Du distraherte bort barnets vanskelige følelser.
Men saken er ikke løst. Du tok ikke fatt i problemet. Dette lille barnet kommer nok helt sikkert til å slite med det samme også neste gang hun eller han ikke får være med å leke eller blir mobbet. Og det vil nok oppstå ganske snart, siden ingenting ble gjort.
Bildet er lånt fra unsplash.com
Akkurat slik er det med følelsene våre også. Når du får en negativ følelse, da er dette ditt limbiske system (underbevisstheten) som kommer til deg som et lite barn. Siden du (som styrer den logiske delen av hjernen) er den “voksne” i ditt liv, så kommer alltid ditt limbiske system (underbevisstheten) til deg med trusler og problemer det oppdager/senser.
Det er ikke meningen at du skal finne måter å distrahere bort disse negative følelsene på. Men du bør istede “høre på” hva den har å fortelle deg, slik at du kan finne en løsning på noe som kan komme til å bli et stort problem senere i livet, dersom ingenting blir gjort. Fordi det er ofte dette de negative følelsene er. Det er trusler eller mulige framtidige problemer som er blitt oppdaget av din underbevissthet. Og kanskje vet du også om dem selv allerede, men du vil bare ikke ta fatt på dem enda.
Men de negative følelsene vil fortsette å hjemsøke deg, helt til du setter deg ned og legger en plan på hvordan du skal håndtere dem. Først da vil disse negative følelsene slutte å plage deg, og erstattes av positive følelser istedet.
Positive følelser er ikke noe eget fenomen. De positive og de negative følelsene er ikke adskilte. Positive følelser kommer som en lettelse av at noe negativt er fjernet fra livet ditt. Når du har noe som plager deg med negative følelser, og du begynner å løse disse problemene, da kommer de positive følelsene som svar på dette. Dersom saken din var en mynt, da ville de positive og negative følelsene være som sidene “mynt” og “kron” på denne mynten. De hører sammen. Dersom du ikke har problemer som må løses, ville du ikke hatt de gode følelsene heller. Så egentlig er negative følelser, noe som kan gi deg glede i framtiden.
Bildet er lånt fra unsplash.com
Men de fleste av oss håndterer de negative følelsene, med å distrahere dem bort. Du løser ikke følelsene dine med å spise noe godt, drikke kaffe, brus eller alkohol, se på TV/film, spille data, gamble elle shoppe. Dette er alle avlednings-manøvere, akkurat som læreren som gav det lille barnet et drops, for at hun eller han skulle glemme problemene sine.
Den negative følelsen kommer ganske snart tilbake igjen. Kanskje med sterkere styrke enn før. Og etter hvert som dette fortsetter, kan det komme flere vanskelige følelser i tillegg. Dette vil gjøre livet enda mer krevende, du får mindre positive følelser og mindre energi til å håndtere dem. Dette kan etterhvert føre deg ut i depresjon.
Bildet er lånt fra unsplach.com
Vanskelige følelser er beskjeder fra din hjerne om at ikke alt i livet går slik det burde. Og du bør sette deg ned, og finne en måte å jobbe med saken på. Legge en plan. I det du gjør dette, vil du merke en lettelse, som kommer innenfra din hjerne. Dette er fordi du nå har hørt hva den å fortelle deg, hva den bekymrer seg for. Og begynt prosessen med å løse den.
Sliter du med negative følelser, eller noe annet og ønsker å snakke med noen? Jeg vil gjerne treffe deg på et gratis nettmøte 1 til 1. Skriv til meg i kommentarfeltet her eller oppsøk hjernesmart på Facebook eller Instagram.
For litt siden, kom jeg over et system for hvordan man bedre kan kontrollere hverdagen sin. Dette er en modell jeg har brukt på trening det siste året. Men det gikk opp for meg at den også kan brukes i livet generelt. Jeg har kalt den “fokus-modellen”, fordi den skal hjelpe deg til å huske på å fokusere på det positive fremfor det negative i livet. Da får du en bedre dag.
Her er greien. De fem «sirklene», skal forestille hjernen med forskjellige aktiveringsnivå, hvor den logiske delen PFC (prefrontale cortex – din hjernes hovedkontor), fungerer forskjellig ut fra hvor mange koblinger det er mellom nervecellene i hjernen. Jo flere koblinger mellom nervecellene i hjernen, jo bedre fungerer den. Rutene (gjerde-mønsteret) inne i «sirklene», skal forestille disse koblingene. Jo flere koblinger, jo bedre fungerer hjernen. Færre koblinger, betyr mindre aktivering i den logiske delen av hjernen og mer limbisk aktivitet. Limbisk aktivitet er typisk som stress, frykt, engstelse, bekymring, negativt fokus og negative tanker og følelser.
Til venstre, er den logiske og smarte delen satt ut av spill, på grunn av for mye stress, frykt eller andre negative følelser. Hjernen har gått i «overlevelses-modus», og er styrt av den limbiske delen av hjernen. Du vil merke dette som at du er stresset, sur, sint, tenker negativt og generelt ser mørkt på tilværelsen.
Til høyre, da mener jeg ikke helt til høyre, men nivå 4. Der er hjernen din påskrudd. Du har masse koblinger mellom nervecellene i hjernen din, slik at din prefrontale cortex (PFC), altså den logisk delen av hjernen din, ditt hovedsete, fungerer optimalt. Du er fokusert og i kontroll over dine omgivelser. Du er i godt humør, tenker positivt, fungerer og presterer svært godt og ser generelt lyst på livet.
Hver sirkel mot høyre, fra den hvite sirkelen, viser at hjernen er mer og mer påkoblet. Dette vil si at du har mer kontroll over det som skjer i livet ditt, og hjernen din fungerer bedre og bedre. Det er slik at jo flere koblinger det er mellom nervecellene våre, jo mer påskrudd og interessert er hjernen vår. Og jo bedre fungerer den. Når hjernen er påskrudd, da fungerer også du, og du er smartere.
Bildet: Når hjernen tolker noe som positivt for deg, at du tar et steg i riktig retning, da belønner den deg med dopamin (lykketoff). Når den tolker noe som negativt for deg, at du tar et lite steg i feil retning, da vil hjernen fortelle deg dette, ved å gi deg kortisol (stress-hormon).
TO HOVEDSTOFF STYRER OSS
Det positive stoffet: Det som øker oppmerksomheten din, skrur opp humøret ditt og får deg til å fungere bedre, er et kjemisk stoff som heter dopamin. Dette produseres i hjernen din, når hjernen “tolker” det som skjer, som positivt for deg. Altså en «suksessfull» handling, gjør at hjernen din produserer dette stoffet. En suksessfull handling og mer dopamin, gjør hjernen mer skjerpet, mer interessert og du blir i bedre humør.
Det negative stoffet: Det som senker din oppmerksomhet, skrur ned humøret, gjør deg pessimistisk og får deg til å fungere dårligere, er et annet kjemisk stoff kalt kortisol. Dette er et stoff hjernen produserer, når den “tolker” noe som negativt for deg. Altså når du utfører en «feil» handling, da vil hjernen fortelle deg at det som nettopp skjedde var negativt for deg. Da snakker den til deg i form av det kjemiske stoffet kortisol.
Kortisol får deg til å begynne å lete etter alt som er feil og det som potensielt er skadelig for deg. Du blir som en negativ magnet. Du mister også det gode humøret og de gode følelsene du hadde, da du var fylt opp av dopamin. Kortisol har i følge en hjerneforsker ved navn Loretta Breuning en halveringstid på ca 20 minutter. Så har du mye av dette stoffet i hjernen din, da kan det ta litt tid å merke store endringer i hjernen. Det enkleste er nok å begrense mengden hjernen produserer, i form av å forsøke å finne det gode i opplevelsene du har.
FLYTSONEN:
Helt til høyre har vi flytsonen. Dette er et helt eget nivå, som vi mennesker ikke er i stand til å oppnå på egen hånd. For å nå dette området, er vi avhengig av at hjernen går dit selv. Men for at hjernen skal kunne gå i flyt, trenger vi å legge til rette for det. Vi må sørge for at hjernen har gode forutsetninger for å oppnå det øverste nivået av prestasjon.
Blant annet må vi må være i alpha-sonen. Dette vil si at vi må ha en avslappet holdning, være rolig og i balanse. Vi må ta oppgaven seriøst, men ikke for seriøst. Og vi må mestre det vi holder på med, til et slikt nivå, at vi kan utføre oppgaven uten å bevisst tenke på den. Når vi kan oppgaven så godt, at vi kan gjøre den ubevisst, da først kan hjernen aktivere flytsonen. Før vi når nivået av ubevisst kompetanse, må vi bevisst fokusere og konsentrere oss, for å gjøre oppgaven riktig.
Men ikke alt fungerer best i flytsonen. Er oppgaven å løse problemer, lære noe nytt, er nivå 4 av fokus-modellen den beste. Da er PFC (prefrontale cortex) mest aktiv, og er nå klar for å gjøre den aktive jobben optimalt. Nå er du aktivt påskrudd, hjernen har massevis av koblinger mellom nervecellene og du er i bevisst kontroll over omgivelsene dine. Du er oppmerksom, optimistisk og fornøyd.
Bildet: I den siste versjonen av fokus-modellen, tok jeg med en styrke-bar som skal symbolisere hvor aktiv din PFC (prefrontale cortex – eller hovedkontoret i hjernen din) er i de forskjellige aktiverings-nivåene.
Det vi har sett på i denne artikkelen er at i følge denne fokus-modellen, vil absolutt alt du gjør og hvordan du reagerer i løpet av dagen ha stor betydning for hvordan dagen din blir. Hver gang hjernen din tolker noe som negativt for deg, gir den deg kortisol, og sender deg nedover mot dårligere humør, negative tanker og håpløshet.
Men motsatt, kan du velge å finne og fokusere på ting i livet som hjernen kan se på som positivt for deg. Du må alstå velge i hvilke retning du ønsker å fokusere, negativt eller i positiv retning, hvor du gjerne omdefinerer betydningen av opplevelsene i livet ditt. Når du feiler med en oppgave, kan du omdefinere den som at du nå har lært en lekse. Og livet er jo den beste læreren, ifølge fortidens filosofer.
Vi ønsker at hjernen vår skal produsere dopamin, og sende deg oppover mot bedre hjerne-fuksjoner, oppløftet humør, du ser lysere på livet og får et bedre forhold til andre mennesker. Du blir en glad og fornøyd person, som presterer bedre på alle livets områder.
Kort fortalt: Dopamin skrur opp din PFC, slik at den fungerer bedre. Mens kortisol skrur ned og ødelegger for din PFC, og gjør deg negativ, dum (du har ikke tilgang til ditt indre bibliotek når du styres av ditt limbiske system), pessimistisk og begrenser deg på alle mulige måter.
Ønsker du å snakke om denne fokus-modellen med meg, eller har du ting i livet ditt du ønsker å snakke om, da tilbyr jeg en gratis 1-1 samtale med deg på et online-møte. Dette er helt uforpliktende. Da skriver du til meg enten på mail [email protected], eller du treffer meg på Instagram og Facebook, under samme navn: hjernesmart. Ser fram til å høre fra deg.
Vi har alle et system inne i hjernen vår, som heter det limbiske system. Det er et primitivt system, men vi har fått det av en grunn. Det skal hjelpe oss til å overleve i en farlig og usikker verden. Og det har en jobb å gjøre. Den skal beskytte alt det som er viktig for deg i livet ditt. Er noe viktig for deg, er det ditt limbiske systems oppgave å forsvare dette. Det gjør den i form av at den skaper følelser i deg. Følelser som skal hjelpe deg å gjøre, det som hjernen din mener er viktig og riktig. Den ønsker å gi deg gleder og gode opplevelser og å unngå smertefulle opplevelser. (Pain / Pleasures).
Som jeg skrev for et par dager siden, skulle jeg poste en workshop her på bloggen min. Denne oppgaven går ut på å finne hva som skaper dine sterke følelser. Oppgaven er laget etter at jeg leste en bok: “Mind Hacking Happiness”, av Sean Webb.
Som hovedregel er dette: “Alt som hjernen din synes er viktig i livet ditt, vekker opp ditt limbiske system. Ditt limbiske system har nå en jobb å gjøre, og det er å forsvare alt dette som hjernen din synes er viktig for deg.”
Nå kan du finne fram penn og papir – og svare på noen spørsmål. Alt du skriver ned er ting som hjernen din synes er viktig og som ditt limbiske system derfor ønsker å forsvare. Måten du merker at dette systemet gjør jobben sin på, er at den gir deg følelser. Jo høyere du prioriterer noe i livet ditt, jo sterkere følelser vil ditt limbiske system gi deg. Alt du skriver ned, er ting ditt limbiske system, har som jobb å forsvare.
(Dersom du ikke ønsker å gjøre oppgaven selv, men vil at jeg skal hjelpe deg, da finner du informasjon om hvordan du kontakter meg nederst i artikkelen. Jeg tilbyr gratis hjelp til denne oppgaven, til de som ønsker dette.)
Bildet er hentet fra pixabay.com
Det første som settes på kartet er kroppen din. Det er jo dette mennesker peker på, når de ser seg i speilet eller de ser seg selv på et foto. Kroppen din (og navnet ditt) er den viktigste delen av selvet. Her er også ditt limbiske system svært aktiv i sitt forsvar.
1 – Hva trekker du fram som din kropps gode sider? Hva er du stolt over og ønsker å vise fram? (Vurder dem fra 1 (lite viktig) til 10 (svært viktig))
2 – Kroppen må også beskyttes for skade. Hva skammer du deg over, ved deg selv? Hva ønsker du å skjule? (Vurder dem fra 1 (lite viktig) til 10 (svært viktig))
Men selvet ditt slutter ikke ved kroppen din. Hjerneforskere har funnet ut at selvet vårt reagerer sterkt, også når mennesker vi er glade i, blir utsatt for trusler/farer. Vi bryr oss (reagerer) ikke like mye, overfor alle vi kjenner. Det er slik at jo nærmere vi kommer noen, og jo gladere vi er i disse, jo sterkere reagerer selvet (ditt limbiske system), når disse blir utsatt for potensielle trusler eller farer. Så familiemedlemmer og nære venner, betyr mer for selvet ditt, enn bekjente og fjernere slektninger eller kolleger.
3 – Skriv ned din nærmeste familie og slekt. (Vurder dem fra 1 (lite viktig) til 10 (svært viktig))
4 – Skriv ned dine nære venner (1-10, hvor viktige er disse for deg?)
5 – Har du et kjæledyr eller noen dyr du er nært knyttet opp til? Skriv da også ned disse. (1-10, hvor viktige er disse for deg?)
Det denne oppgaven viser, er at selvet ditt, ikke bare består av deg som person alene, men også alle menneskene og dyrene du er knyttet til. Hjernen din vil reagere på samme måte, når en av disse står overfor en fare, som når du selv gjør det.
Når du blir kjent med nye mennesker, blir ofte disse også koblet på som en del av selvet ditt. Dette er grunnen til at du opplever å få følelser for andre mennesker. Mennesker du har følelser overfor, har knyttet seg opp til selvet ditt.
Men hver person blir rangert, og har forskjellig betydning for deg, slik at når du står overfor et valg mellom to personer, har du sannsynligvis ingen problem med å velge mellom disse. Og da må du ofte velge bort en, for å kunne være med en annen.
Dette skaper ofte mye negative følelser og mange skuffelser, både for deg selv og dine venner. Det er «selvet» vårt, både ditt og andres, som skaper disse negative opplevelsene, fordi hjernen din vil alltid blir skuffet, når forventninger ikke blir innfridd. Ingen liker å bli vurdert som mindre viktige enn andre.
Bored, overweight man sits on the sofa
DITT SOSIALE LIV
Ditt limbiske system ser på negative kommentarer og andres meninger om deg, som potensielt livsfarlige. Dette er fordi denne delen av hjernen er skapt for å gjøre en jobb, som var ment for hvordan man levde i gamle dager. Da vi bodde i huler, var et lite medlem i flokken og jaktet på ville dyr. Og dersom vi kom i konflikt med flokken vår, risikerte å bli forvist, noe som ville bety den sikre død i en livsfarlig og kald verden.
Og det er altså den samme primitive hjerne-delen som styrer deg i dag, i en verden hvor nesten ingenting er farlig for oss lenger, og alt vi utsettes for, krever fornuftige og gjennomtenkte svar og løsninger. Men dette er ikke noe denne limbiske overlevelsesstyrte hjernen vår, er i stand til å drive med.
Men det er ikke automatisk den smarte og logiske hjerne-delen din (prefrontale cortex) som styrer livet ditt, selv om du ønsker at det var slik. Fordi det er så mye som vekker opp ditt primitive limbiske system. Og når den finner noe som på en eller annen måte kan tolkes som en trussel mot deg (selvet ditt), vil den forsøke å hindre/redde deg fra å havne i denne “farlige” situasjonen. Og det er for eksempel her våre sosiale problemer oppstår.
Når ditt limbiske system tolker det å møte en jente/gutt på en date som livsfarlig for deg, vil den forsøke å hindre deg fra å treffe vedkommende. (Du kan jo dumme deg ut. Hva vil andre tenke om at jeg møter vedkommende? Hva hvis den andre ikke liker meg?) Den kommer opp med en dårlig følelse og tankene om flukt dukker opp hos deg.
TINGENE DINE
Nå er tiden kommet for å «koble på» dine viktigste eiendeler. Eks: hus, bil, hytte, båt, mobil, data/spill-maskin, klesplagg, generelt sett eiendeler.
6 – Skriv nå ned alle tingene du eier, som betyr mye for deg: (1-10, hvor viktige er disse for deg?)
MINE OVERBEVISNINGER
Hva er dine tanker og overbevisninger om penger, framgang og suksess?
7 – Skriv ned de positive overbevisningene dine. De som hjelper deg i livet: (1-10, hvor sterkt påvirker dem deg?)
EKS: «Så lenge jeg aldri gir opp, vil jeg heller aldri mislykkes.», «Jeg jobber med saken, helt til jeg har funnet en løsning.», «Jeg er et ordensmenneske.», «Så lenge det finnes andre som kan, kan også jeg klare dette.»
8 – Skriv ned de negative overbevisningene dine. De som holder deg tilbake: (1-10, hvor sterkt påvirker dem deg?)
EKS: «Jeg er ikke smart nok.», «Jeg har ikke høy nok IQ.», «Andre kan, men ikke jeg.», «Jeg er ikke noe teoretisk anlagt.»
OSLO 20130714. Illustrasjonsbilder av økonomisk kriminalitet, hvitvasking av penger. Pengesedler. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
INNTEKT OG PENGER
Hva er dine overbevisninger når det kommer til ditt personlige forhold til inntekt og penger?
9 – Hva er dine tanker, når det er snakk om mye penger og rikdom? (1-10, hvor sterkt påvirker dem deg?)
10 – Hva er dine tanker når det er snakk om lite penger og fattigdom? (1-10, hvor sterkt påvirker dem deg?)
11 – Har du en yrkestittel eller stilling du føler deg knyttet til? (1-10, hvor sterkt påvirker dem deg?)
(Blir du sint eller irritert dersom noen kritiserer eller snakker ned om stillingen din? Eller blir du stolt når noen snakker positivt om den?) Da er dette ditt limbiske system som aktiveres når noen snakker om yrket ditt. Alt som vekker opp ditt limbiske system (følelsene dine), er en del av selvet ditt.
ANDRE VIKTIGE TEMA OMKRING PRESTASJON
12 – Hva kommer opp i tankene, når du tenker på å starte for deg selv?
13 – Hvilke moralske regler styres du av? Hva er dine verdier i livet? (1-10, hvor sterkt påvirker dem deg?)
14 – Hva er du god på? Hva er dine styrker? (1-10, hvor sterkt påvirker dem deg?)
15 – Hva mestrer du ikke? Hva er dine svakheter? Ting du tror du ikke kan? (1-10, hvor sterkt påvirker dem deg?)
Bildet er hentet fra pixabay.com
SYKDOM OG PLAGER
Sykdom og andre plager har ofte en tendens til å være begrensende for oss mennesker. Vi kan bli holdt tilbake av helseplager og diagnoser vi har fått. Nå har vi liksom en unnskyldning til hvorfor vi sliter. «Jeg er jo syk, det feiler meg noe. Da kan jeg jo ikke gjøre det like bra som andre som ikke har disse plagene.»
16 – Har du noen helseplager eller diagnoser? (1-10, hvor sterkt påvirker dem deg?)
(Er det noen sykdom, plager eller diagnoser som skaper følelser i deg, når du hører om, leser om, eller snakker om dem? Skriv dem ned, disse har tydeligvis blitt en del av selvet ditt. Og disse styrer deg og følelsene dine.)
NÅTIDENS UTFORDRINGER
17 – Skriv ned dine 3-5 største problemer/utfordringer du står overfor akkurat nå: (1-10, hvor sterkt påvirker dem deg?)
18 – Skriv ned dine 3-5 største bekymringer akkurat nå: (1-10, hvor sterkt påvirker dem deg?)
VI KNYTTER OSS TIL ANDRE MENNESKER
Vi har også en tendens til å føle en tilknytning til andre mennesker som har felles interesser, eller generelt noe til felles med oss.
Når du for eksempel besøker en annen by, da vil du oppleve at selvet ditt kobler seg til andre mennesker som kommer fra din egen by, selv om du aldri har møtt personen før. Nå har dere noe felles. Men vedkommende hadde ingen betydning for deg tidligere. Men dere er begge på fremmed jord og kommer fra samme sted, og dette skaper en kobling til selvet. Dette gjelder også for andre ting som gjenstander, aktiviteter, overbevisninger og religion osv.
Når du har noe felles med en annen person, vil hjernen din automatisk koble denne personen til deg og selvet ditt. Du vil nå begynne å se positivt på denne personen, og du vil få følelser for vedkommende.
19 – Har du noen firma (for eksempel det/de du jobber for), merkevarer eller kjeder du føler en tilknytning til? (Eks: Apple, Coop, osv). (1-10, hvor viktige er disse for deg?)
20 – Har du noen idrettsklubber og forening/lag som er koblet til selvet ditt? (1-10, hvor viktige er disse for deg?)
(Eks: Brann, Liverpool FC, New York Rangers, osv) Mange klubber har også motsetninger, som for eksempel Liverpool og Man United. Da vil også det andre laget koble seg på selvet ditt, men med motsatt fortegn. Du vil kunne få hatfølelser for disse. Det laget er nå fienden din. Siden du for eksempel er Liverpool-fan, er alle som heier på Man United dine «automatiske fiender”.
21 – Hvilket land føler du tilhørighet til?
Dette kan også være land du har besøkt, eller land du på en eller annen måte bare liker. Du kan skrive flere (1-10, hvor viktig er disse for deg?)
22 – Hvilke byer føler du deg knyttet til?
Også her kan du skrive ned flere. (1-10, hvor viktig er disse for deg?)
23 – Har du noen politiske parti du føler deg knyttet til? Eller andre politiske kampsaker? (1-10, hvor viktige er disse for deg?)
Dette kan være ting som «Midtøsten-konflikten», «Kampen for miljøet», «Abortsaken», «LHBTQ-bevegelsen» osv.
24 – Har du noen favorittskuespillere, musikere, forfattere, tegneseriefigurer, filmer, bøker eller serier? (Fra 1-10, hvor viktige er disse for deg?)
25 – Hvilke prestasjoner du er stolt over? (1-10, hvor viktige er disse for deg?)
Dette kan være ting som «har tatt lappen», «fått meg fast jobb», «syklet fra Bergen til Oslo», «lest Ringenes Herre» osv. (Fra 1-10, hvor stolt er du av dem?)
26 – Har du ting eller aktiviteter du skammer deg over å ha utført? Eller latt være å gjennomføre?
Dette kan være ting som: «ikke vært i militæret», «var skyld i en bilulykke», «fikk sparken fra en jobb» osv. (Fra 1-10, hvor mye skammer du deg over dette?)
Bildet hentet fra pixabay.com
Å identifisere selvet eller egoet sitt, er i grunnen ganske enkelt. ALT DU KAN SVARE PÅ SPØRMÅLET: «HVEM ER JEG?», ER EN DEL AV SELVET (EGOET) DITT.
27 – Er det da noen andre ting, du mener burde være på listen din over «ting på selvet mitt», som du ennå ikke har skrevet ned ennå? Da skriver du dem ned nå, og rangerer hvor viktig det er for selvet ditt. (1-10).
Nå har du fått en liten oversikt over hva du har i livet ditt, som skaper følelser hos deg. Det er bare de tingene som hjernen din synes er viktige for deg, i positiv eller negativ retning, som gir deg følelser. Med en gang du slutter å bry deg om noe eller noen, da slutter også disse tingene eller personene å skape følelser hos deg.
Jo flere ting du har i livet ditt, som du synes er viktige, desto flere ting vil skape uro og følelser inne i deg. Dersom du stryker ting fra denne listen, vil du få et bedre og roligere liv. Fordi ikke alt som finnes, trenger å ha adgang til følelsene dine. Men inntil du «ned-rangerer viktigheten av dem», vil de fortsette å plage deg som før.
Din neste oppgave nå, er å rangere alle personene, tingene, overbevisningene osv, etter hvor høy score du har gitt dem. Alle 10`ere for seg, 9`ere, 8`ere, 7`ere ovs. Da har du funnet topp-tingene følelsesmessig i livet ditt. Generelt så er ting med 6 eller mindre på scoren din mindre viktig å vite om enn 7-10. Fordi det er disse høyt-scorende personer, ting og tankesett som skaper de sterkeste følelser og problemene for deg.
HER ER LIGNELSEN FOR GLEDE OG LYKKE
Når din forventning om noe «som er viktig for deg», blir innfridd eller overgås – da blir du lykkelig.
Men når din forventning om noe «som er viktig for deg», ikke blir innfridd, da blir du skuffet eller lei deg.
Dette er en automatisk prosess, som skjer automatisk og underbevisst. Men jo flere ting i livet ditt, du har forventninger knyttet til (bryr deg om), jo flere ganger vil hjernen din regne på denne ligningen, og hver gang noe ikke innfrir din underbevisste forventning, vil hjernen gi deg skuffelse og dårlige følelser.
(Ønsker du at jeg personlig skal hjelpe deg å gjøre denne oppgaven, da kontakter du meg. Det er kan være ting du lurer på, eller at du ønsker mer informasjon om. Da kan vi møtes på et nettmøte 1-1. Dette gjør jeg gratis for deg, fordi du tok deg tid til å lese bloggen min.)
Du kan kontakte meg enten her på bloggen, Instagram: @hjernesmart eller Facebook.com/hjernesmart. Du kan også nå meg på mail: [email protected]
Vi har alle et system inne i hjernen vår, som har som mål å sørge for at vi overlever og som motiverer oss til å ønske ting som noen å gifte oss med og å få barn, skaffe oss penger og jobb, og generelt har et ønske om å imponere andre mennesker.
Dette systemet heter det limbiske system. Men det finnes også kallenavn på dette indre systemet, som «Chimpen», «dyrehjernen» (the animal brain), «monkey-brain» eller “den ustyrlige hesten”.
Som navnene antyder, er dette et primitivt og dyrelignende system. Styrken er at den er sterk og rask og er rask til å reagere, men samtidig er den lite smart og ofte helt ulogisk. Det er også dette som kjennetegner oss mennesker, når vi opererer ut fra denne delen av hjernen. Noe vi svært ofte gjør, selv om vi ikke er klar over det.
Når du er irritert og krangler med andre, blir du styrt av ditt limbiske system. Eller når du er trist, redd eller sint. Da er det dette systemet, som kontrollerer deg. Når du er kontrollert av det limbiske system, er du ikke deg selv. Du er dummere enn vanlig, du er negativ, egoistisk, kritisk og har et dårligere selvbilde.
Dette systemet har vi fått av en grunn. Det er ikke for at den skal styre din framtid og hvordan du naturlig skal oppføre deg. Men hjelpe deg til å overleve i en farlig og uforutsigbar verden. Dette er også grunnen til at den er så aktiv. Den forsøker hele tiden å ligge i forkant, slik at når noe potensielt farlig eller negativt mot deg, skulle dukke opp, da er du forberedt på det, og er klar til å slåss, eller komme deg i sikkerhet.
Dersom ditt limbiske system identifiserer en trussel, advarer den deg i form av å skape en emosjonell respons. Den advarer deg ved hjelp av negative følelser. Alle dine følelser, kommer fra ditt limbiske system.
Når du begynner å bli nervøs for din jobbsikkerhet, da er dette ditt limbiske system i aksjon. Den er der for å advare oss om potensielle trusler, og gir oss da en sterk trang til å gjøre noe, for å kvitte oss med disse negative følelsene. Den motiverer deg da til å gjøre noe aktivt, slik at du er forberedt om den potensielle faren, skulle bli virkelighet. De negative følelsene er sterke, for å vekke din oppmerksomhet.
Den jobber slik hver dag, hele dagen. Til og med når du sover. Den reagerer på alt vi kan sanse, altså det vi ser, hører, smaker, lukter, føler og tankene dine. (Ja riktig – den reagerer også på tankene dine.)
Da stiller den seg følgende spørsmål: «Er dette en trussel?»
«Hmm.. Der er en tanke, er det en trussel?»
«Der er det en lyd, er det en trussel?»
«Hva er de greiene der borte for noe? Er det en trussel?»
«Hun fine damen der borte? Er hun en trussel?»
DEN MÅ VITE HVEM DEN SKAL BESKYTTE
Fra ditt limbiske systems perspektiv, er det her et annet spørsmål må bli stilt. For hver gang det limbiske systemet oppdager noe, og spør: «Er dette en trussel?», så trenger den en ny bit med informasjon, for å kunne svare. «For hvem skulle dette være en trussel mot?»
Den trenger å vite hvem den skal jobbe for, hvem som er oppdragsgiveren dens, slik at den kan vite hva som bør regnes som trusler, og hva som ikke gjør det. Svaret blir da selvet ditt. Ditt eget EGO.
Grunnen til at det andre spørsmålet trenger å bli stilt, er at den må vite hva den skal beskytte. Hvis ikke vil den bruke all din energi til å løpe fra absolutt alt og alle.
Dersom ditt limbiske system ikke visste hva du var, kunne et løvblad være en trussel mot deg. Så ditt limbiske system trenger å ha en følelse for hva selvet ditt er for noe, slik at den kan være på vakt og finne potensielle trusler rundt deg. Og advare deg mot disse.
Som resultat må slevet ditt være logisk definert, slik at ditt limbiske system kan gjøre jobben sin.
Bildet er hentet fra pixabay.com
Imorgen kommer jeg til å poste en ny artikkel om akkurat dette. Den artikkelen inneholder en oppgave du kan gjøre på egenhånd, hvor du finner ut hva ditt eget limbiske system mener er det viktigste å beskytte i ditt liv. Du lager ditt eget “selv-kart”. Altså kartlegge det som hjernen din pr. idag forsøker å beskytte.
Jeg har i den siste tid ikke jobbet noe særlig med denne siden. Jeg har omtrent ikke skrevet artikler i det hele tatt det siste halvåret. Men i går kom jeg over en YouTube-video som forklarte hvorfor. Og dette er også grunnen til at vi ikke gjør det vi sier vi skal.
Bildet lånt fra pixabay.com
CARE (bryr vi oss nok?)
Vi bryr oss ikke nok. Det er ikke viktig for oss. Det er en lov som sier at det du fokuserer mye på, kommer inn i livet ditt. Men dette er også grunnen til at dersom du overser noe i livet ditt, kommer det motsatte inn i livet istedenfor.
Det er som i naturen. Dersom du ønsker at blomstene i hagen din skal trives, må du bruke tid og ressurser på dem. Men når du slutter å bruker tid der, og bare lar ting gå sin gang, da vokser det opp ugras. Slik er det også med livet vårt.
Det du ikke bruker tid og krefter på, vil du oppleve det motsatte av. Når du ikke bruker tid på økonomien din, vil du oppleve at det vokser ugras istedenfor. Det vil si at penger forsvinner, uten at du vet hvorfor.
Bildet lånt fra pixabay.com
MIND (riktig kunnskap)
Det neste er kunnskap. Skal du oppnå gode resultater, trenger du god og riktig kunnskap. Har du, og bruker du feil kunnskap, vil resultatene dine lide. Det blir som når du ikke følger en oppskrift. Bruker du ikke riktige ingredienser, vil du ikke sitte igjen med resultatet du så for deg. Men skal du faktisk gidde å tilegne deg den rette kunnskapen, må ditt ønskede resultat være viktig nok for deg. Du må bry deg nok, til å ofre andre ting i livet.
Bildet lånt fra pixabay.com
GUTS (action)
Så har vi det tredje punktet, som er å virkeliggjøre dine ønsker. Det å gå til handling eller action. Som for meg er å skrive artikler eller produsere noe jeg kan poste på siden. Dersom det du ønsker deg ikke er viktig nok, vil du ikke bry deg så mye, at du bruker nødvendig tid og innsats på å hente god og riktig kunnskap, som medfører at du går til handling.
Det er dette som er “å lage gode vaner”. Du må bry deg nok om det du ønsker å forandre på, slik at du går til handling. Og denne handlingen må du fortsette å utføre, dager, uker, måneder og år. I det du begynner å bry deg mindre om denne nye vanen, vil du slite med å utføre den. Akkurat som jeg gjorde i forhold til denne nettsiden. Når det ikke lenger er viktig for meg å oppdatere den, og å skrive nye artikler, vil jeg stadig bry meg mindre og mindre. Og brått så har jeg andre gjøremål som blir like viktige eller viktigere, og jeg slutter å skrive.
Kanskje handler det om manglende resultater. Jeg var giret i starten, men så sluttet lesertallet å gå opp, og dette går ut over motivasjonen. Det er nok dette som skjer med de fleste av oss. Når vi ikke får nok oppmerksomhet fra omverden, da slutter også vi å bry oss. Men da må vi stille spørsmål med hovedgrunnen til at vi holder på med noe. Gjør vi dette for vår egen del, eller for at andre skal gi oss anerkjennelse og ros?
Har du noen gang tenkt: “Når jeg kommer hjem fra jobb, da skal jeg ut å trene.” Men det gjorde du ikke, du havnet på sofaen istedet. Og hva skjedde så? Du fikk dårlig samvittighet, fordi du tenkte at: “Jeg er så lat.”
Men hva er den egentlige grunnen til at vi ikke gjør det vi tenker å gjøre, og istedenfor gjør det vi tenker at vi ikke burde gjøre?
Vi har en dyrehjerne inne i hjernen vår. Det vil si at det er to utgaver av deg. Det er deg selv, som tenker og planlegger. Og så har du din dyrehjerne, som reagerer ut fra behov. Når denne dyrehjernen din ser et udekket behov, da får den en følelse av at noe bør gjøres, og da gir den deg motivasjon til å gjøre oppgaven.
Det som skjer er at når “DU” og “DIN DYREHJERNE” har det samme behovet, som kan være: “å trene”, “rydde rommet” eller “gå på butikken og handle”, da slutter dyrehjernen din motarbeide deg. Dere begge er enige om at denne oppgaven bør gjøres. Dermed blir oppgaven utført, uten at du trenger å bruke mye viljestyrke.
Problemet kommer når “DU” ønsker å gjøre noe, men “DIN DYREHJERNE” ikke ser det samme behovet. Da oppstår det en konflikt inne i hodet ditt. Du vil noe, jogge/rydde/lese, mens dyrehjernen din kommer med motforslag, som for eks å ta resten av kvelden fri til å se på TV, være med venner eller spille data.
Dessverre er denne dyrehjernen din sterkere enn deg. Så den vinner ofte disse dra kampene. Og da forsvinner motivasjonen til alle dine planlagte gjøremål som joggeturer, oppvasken eller rett og slett skoleprosjektet ditt.
Her er greien: Du gjør ikke det du burde gjøre – men du gjør det som kreves av deg – når du har et pressende behov for å utføre en aktivitet. Får du for eksempel en melding på telefonen om at det venter besøk om en halvtimes tid, da kommer også motivasjonen til å rydde og ordne til snikende. Dette er fordi din dyrehjerne plutselig fikk et behov. Den ønsker ikke å se ut som en slask foran dine venner.
ET BEHOV = følelsen av død, dersom du ikke gjør noe med den pressende oppgaven.
Dyrehjernen din ønsker ikke å oppleve smerten av å ha en rotete leilighet, når kjæresten kommer på besøk. Da er den redd for hva kjæresten skal tenke om deg. Derfor er den motivert for å slukke denne brannen. Altså rydde huset og gjerne rote sammen noe du kan servere. Dyrehjernen ønsker å imponere andre, spesielt de som er viktige for den.
Men dette hjelper deg ikke til å skape et bedre liv. Det hjelper deg egentlig bare til å opprettholde det livet du allerede har. Og dette er også de flest menneskers problem. Du leser til prøve først, når følelsen av å utsette (gjøre andre ting), er dårligere enn følelsen av å begynne å lese nå. Du jogger, fordi du føler at du er nødt å slanke deg 10 kg, men slutter med en gang du har klart det.
Dette er fordi du gjør det behovet krever av deg, men ikke mer. Det er ikke fordi du er lat, men fordi det er dyrehjernen din som hjelper deg og gir deg motivasjon når det finnes et pressende behov. Men som begynner å motarbeide deg, med en gang dette behovet er dekket. Og du får da en trang til å gjøre andre og mer behagelige, enkle og gøye ting istedenfor.
Dyrehjernen din er likegyldig til hvordan livet ditt er. Men den stresser for å dekke sine egne behov. Dermed blir du brukt/misbrukt, for å dekke din dyrehjernes behov – og ikke nødvendigvis dine egne. Du sitter i baksetet, mens dyrehjernen din kjører livet ditt.
Dyrehjernens behov er ting som:
Å imponere det motsatte kjønn. Den ønsker å finne en make slik at den/du kan få barn og starte en familie. Det er blant annet derfor du dusjer og står foran speilet hver morgen. Du ønsker å imponere, spesielt de fra det motsatte kjønn. Vi ønsker å bli ansett som bra mennesker.
Dersom du har barn, er din dyrehjerne ekstremt opptatt av at de skal få det best mulig. Ofte er du villig til å ofre deg for dem.
Dyrehjernen er ekstremt opptatt av å holde deg i live. Den ønsker å forhindre at du blir skadet eller dør.
Den hjelper deg til å skaffe mat og den motiverer deg til å spise.
Den er utrolig opptatt av status (ofte også status-symboler). Den ønsker å finne seg noen status-stiger å klatre i. Vi mennesker er så heldig at vi har mange forskjellige områder hvor vi kan opparbeide oss status i. (Jobb, venner/sosiale grupper, kropp, hobby, spill, idrett, penger, kunnskap osv.)
Trygghet. Vår dyrehjerne er trygghetssøkende. Når noe oppleves som truende, vekkes dyrehjernen, og du vil gjøre det som kreves for å komme deg i sikkerhet. Det er individuelt hva som oppleves som en trussel, fra person til person. Men negative tanker og engstelse vekkes opp, når noe oppleves som en trussel. Og da mister du selv kontrollen, og du vil begynne å handle emosjonelt. Du er liksom ikke lenger deg selv.
