Noe av filosofien til fotballmanageren Jurgen Klopp består i å finne de spillerne som han tror han kan gjøre til bedre spillere i fremtiden. Han er ikke så opptatt av om spilleren er den beste idag, men vil heller finne den spilleren som blir best i morgen. Det er også det jeg gjennom denne bloggen ønsker å gjøre. Dette er ikke en blogg hvor du finner standard motivasjon og inspirasjon, men jeg ønsker å skape et sted hvor målet er å påvirke mennesker til å ta livendrende steg, slik at de kan bli kjent med super-mennesket de har inne i seg.
Har sett og lest litt om Jurgen Klopp de siste dagene og jeg blir mer og mer imponert over personligheten hans. Dette er en person som lever av og for lidenskapen sin, hvor målet ikke bare er å skape suksess, men suksessen skal baseres på hans premisser og filosofi. Han krever 110% innsats på hver trening, og skal ha fart, liv og følelser i kampene sine. Han mener at supporterne fortjener god underholdning. Det er helt greit å tape, så lenge laget spiller på deres egen måte. Dette høres for meg ut som en oppskrift på suksess. Men det som gjør personen Klopp til et fantastisk forbilde, iallefall for meg, er at han utstråler karisma, energi og entusiasme. Han “eier” ethvert rom han går inn i, og har humor og latter og tar ikke seg selv særlig høytidlig. I tillegg er han et arbeidsjern som få. Han er en komplett lærebok-eksempel på hva man forsøker å oppnå gjennom personlig utvikling. Det at han krever ufattelig, nesten umenneskelig innsats fra sine spillere, gjør at mange av dem begynner å elske han. Han skaper utvikling, vekst og suksess for de som er så “uheldige” å oppleve han som trener. Flere har blitt stjerner etter noen år i lære hos denne mannen.
Her tror jeg vi “vanlige” mennesker har mye å lære hos Hr Klopp. I samfunnet i dag skal alt være så behagelig, enkelt og gøy. Vi er så redde for å kreve noe av folk. Vi tenker at vi er gode og snille mennesker dersom vi gir andre mer behagelige og tilrettelagte oppgaver, istedenfor å kreve blod, svette og tårer. Men i lengden er det, målrettet og langsiktig slit og strev som gir de beste resultatene. Vi bør heller hjelpe andre å drømme og tenke store ting om seg selv, for deretter å dytte dem ut i krigen. Når jeg kommer over slike mennesker som Klopp, blir jeg giret og ønsker å ta til meg kunnskap og inspirasjon fra dem. Jeg ønsker å skrive en blogg hvor mennesker klikker seg inn, leser og blir motivert og inspirert, for deretter å sette en ny og høyere standard for livet sitt. Jeg ønsker at dette skal bli en blogg hvor mennesker får ” a second chance”.
Jeg har opplevd dette mange ganger: “jeg blir giret og revet med, og begynner å skrive på flere innlegg samtidig.” Det ender som regel med at ingen av dem blir ferdige, og jeg mister gnisten og ender med en skrivetørke istedet. Et vanlig problem for meg. Er dette noe du også kjenner deg igjen i?
Det er smart å holde fokus på bare en ting om gangen. Det er som de sier: “Du får bare et sandkorn gjennom timeglasset om gangen.” Det hjelper ikke å ha mange baller i luften. Du blir ikke mer effektiv av den grunn. Hjernen vår kan bare holde fokus på en ting om gangen. Så dersom du har for vane å multitaske, er det du egentlig gjør, å flytte fokuset ditt fram og tilbake mellom oppgavene du holder på med. Dette krever mer energi og større resursbruk av hjernen din.
Men er det ikke mulig å multitaske da? Du kan ikke bevisst konsentrere deg om to ting samtidig. Så dersom du holder på med noe som krever din fulle oppmerksomhet, da kan du ikke gjøre mer enn en ting om gangen. Men derimot kan du holde på med to ting samtidig dersom den ene aktiviteten er en rutineoppgave som ikke krever noe spesielt av deg, som noe du kan til fingespissene, som å kjøre bil (når dette har blitt en automatisk greie for deg), eller trening som jogging og sykling osv. Altså underbevisstheten din kan kjøre den ene aktiviteten du holder på med på autopilot, samtidig som du ved din bevissthet konsentrerer deg om noe helt annet. Så ja, du kan mulititaske så lenge bare den ene aktiviteten din krever innsats fra din bevissthet.
Faktisk kan dette være en god måte å studere på. Dersom du gir en aktivitet til både underbevisstheten og bevisstheten din samtidig, da har du ofte lettere for å klare å gjennomføre dem begge. Du kan trene og høre aktivt på musikk eller lydbøker. Du kan for eks skrive oppgave samtidig som du hører på musikk. Iallefall dersom skriveoppgaven din er noe som ikke krever for mye konsentrasjon fra din side. Så det å gjøre noe lystbetont samtidig som du gjør noe som ikke er så gøy, da vil du merke mindre motstand fra deg selv, når du gjør oppgaven. Jeg må ofte gjøre noe annet samtidig som jeg hører på lydbøker og studerer, som å kjøre bil, jogger eller noe annet, slik at jeg ikke opplever indre motstand som kjedsomhet og lignende. Har du opplevd at det er lettere å for eksempel lese til prøve når du gjør noe annet samtidig?
Det er lett å starte med noe, og holde det gående når man er motivert. Men hva gjør man når motivasjonen dabber av? Her skal jeg prøve å forklare hva jeg gjør når jeg merker slike tider. Du kommer aldri til å klare å være stabilt topp motivert. Motivasjon er som en berg og dalbane. Du får noen oppturer etterfulgt av nedturer. Hva gjør du når nedturen kommer slik at du ikke lander hardt og brutalt, og avslutter drømmen eller prosjektet?
Når jeg skriver dette innlegget er jeg akkurat i en slik motgangsperiode. En av grunnene for dette er at jeg ikke har et spesifikt mål eller oppgave jeg må gjøre. Dette er det første punktet.
1. LAG DEG ET MER SPESIFIKT MÅL. Et klart og presist mål er nødvendig for å nå noe som helst. Du må vite hva du er ute etter. Når du er krystallklar på hva du ønsker og hvordan du vil at sluttresultatet ditt skal være, da åpner du opp for nye krefter du ofte ikke visste at du hadde. Underbevissteheten din vil bare hjelpe deg, dersom du har et bestemt utfall å gå etter. Husk: Hjernen vår er som en datamaskin – still den et hvilket som helst spørsmål eller problemstilling, og den vil finne et svar. Jo bedre kvalitet og jo mer spseifikk spørsmålsformuleringen din er, jo bedre svar vil den finne til deg. Klarhet er makt.
2. GJØR DET IKKE SUKSESSFULLE MENNESKER – IKKE GIDDER Å GJØRE. Dette er et punkt som motiverer meg. Jeg vet at det som jeg har satt meg som mål, krever usaklig mye ut av meg. Jeg blir faktisk motivert av dette. Jeg vet at det går an, og derfor blir jeg giret av tanken. Jeg kan gjøre det jeg vet at “få” andre gidder å gjøre. Derfor kan jeg føle meg unik. Og dette er en av de viktigste menneskelige behovene. Følelsen av å være noe, – bety noe for andre. Tanken på å skrive fem kunnskapsrike artikler på bloggen i uken, resten av året, er et krevende prosjekt. Og for å klare dette må jeg gjennom mye forarbeid av litteratur, kunnskap og lignende. Dette er fullt mulig, men da må jeg jobbe steinhardt og målrettet, og ofre mye annet på veien som TV-tid og slappe kvelder for eks.
3. DU MÅ HA EN GOD NOK GRUNN. Dette er fortsettelsen på forrige punkt. Du må vite hvorfor du har satt deg dette målet. Det som er forskjellen på “suksessfulle mennesker” og “ikke suksessfulle mennesker” er nemlig egentlig veldig liten. Forskjellen er at “suksessfulle mennesker” gjør de små daglige positive tingene (som de på forhånd har planlagt) – og de må gjøre dem usannsynlig mange ganger – og de må ha et langsiktig perspektiv på det de gjør. Mens “de andre” ikke forstår hvorfor de skal fulleføre målet sitt, og dermed slurver de med de små daglige gjøremålene sine, og så slutter de etter litt motgang. Så det er altså helt vanlige dagligdagse arbeidsoppgaver som er forskjellen mellom suksess og de som gir opp. Du må vite hvorfor du gjør noe, slik at du kan gjøre aktivitetene dine hver eneste dag, selv når motivasjonen faller. Og så må du tenke langsiktig. Suksess kommer ikke over natten, men suksess er uungåelig dersom du har et spesifikt mål å nå, og evnen til å holde ut.
Du kan bli god innenfor nesten hva som helst. Det som skiller mennesker som oppnår suksess og ekspertnivå er deres evne til å tenke langsiktig. Folk flest har ikke denne evnen. Utrolig mange, og spesielt den unge generasjonen bruker mye av fritiden sin på å se på TV, spille mobilspill eller surfe på nettet. Dette er tid som kunne vært brukt til å lære seg noe for framtiden. Og istedenfor klager vi over hvor urettferdig fordelingen av godene i dette landet er.
Men til deg som fortsatt leser artikkelen min, vil jeg komme med mine veiledende eller var det villedende råd: Sett av en fast tid hver dag, som du bruker til å forbedre framtiden din. Det er ingenting som heter “mer – for ingenting”. Du må faktisk gjøre noe du ikke har gjort tidligere, derdom du ønsker noe du ikke har fått fram til nå i livet. Ikke tro at ting endrer seg til det bedre – hvis ikke du selv blir bedre. Hemmeligheten er TID. Dersom du setter deg langsiktige mål, vil du komme til å oppleve framgang selv en gang. Dette er logisk. Det tar tid å lære seg noe nytt, men jo mer du repeterer det nye du ønsker å lære, jo bedre forstår du det, og jo bedre sitter det.
Det er nemlig slik at når du leser noe nytt de første par gangene, da vil teorien og kunnskapen sette seg i arbeidsminnet ditt. Arbeidsminnet er din kortsiktige hukommelse, og det forsvinner etter en kort tid. Når du fortsetter å repetere den nye kunnskapen, vil den begynne å legge seg i langtidsminnet. Kunnskap som setter seg der, vil du ikke glemme med det første. Dette er den kunnskapen du tar med deg videre i livet. Gi derfor ikke så enkelt opp, men les og studer noe du ønsker å lære deg – om og om igjen. Sett av en fast tid hver dag der du jobber med noe som vil gi deg varig glede i livet. Les bøker, gå på kurs eller begynn med å se YouTube videoer om emnet. Kunnskap er makt – og mer kunnskap gir deg mer penger og et bedre liv.
Gjør det ingen andre gjør. Sett deg en 20-års plan. Det er dette som hjelper deg. Ikke hør på de som sier at det tar 2 til 4 år, fordi det gjør det ikke. Du har valget: 20 år for deg selv, eller 45 år for staten.
