Idag starter jeg en ny kategori på bloggen min. Det er “Dagens Oppdagelse”. Her skriver jeg de små tingene jeg oppdager med meg selv og hjernen min hver dag. Det blir som oftest bare noen korte avsnitt. Hovedsaklig til meg selv, men også for at andre skal kunne dra nytte av det jeg kommer over. Det er i hovedsak psykologiske ting jeg kommer til å skrive om.
Dagens oppdagelse var: Jeg har en uvane. Uvaner har man som oftest laget seg, fordi det en eller annen gang i livet fjernet negative følelser, og gav deg positive følelser istedenfor. Du bytter bort negative følelser med positive følelser. Og da kobler hjernen dette om til en nervebane, som den vil utføre, når du opplever negative følelser. Negative følelser kan være kjedsomhet, stress eller noe du bekymrer deg for.
Jeg innså jeg at etter det lille øyeblikket jeg fikk med positive følelser, så kom det utrolige mengder med kortisol inn i hjernen min. Det gjør at jeg plutselig føler meg helt på bånn.
Når du har fått utløst det kjemiske stoffet kortisol i hjernen din, da får du negative følelser, og kortisolet forteller din hjernebark, at den skal begynne å lete etter nye trusler (altså flere negative ting i livet ditt). Nå finner du negative ting om deg selv og verden overalt. Du er blitt en magnet mot negativitet.
Når du har kortisol i hjernen, da føler du deg ikke bra, og du må bli kvitt kortisolet igjen, dersom du skal føle deg bra igjen. Kortisol har en halveringstid på ca 20 minutt. Men det er bare dersom det ikke produseres mer i løpet av den tiden. Noe det ofte gjør. Det er derfor vi har en tendens til å forbli negative i lang tid, når vi først har blitt det. Hjernen er skapt slik at den søker det negative, dette fordi det kan redde livet ditt.
Når kortisol er utløst i hjernen tar det lang tid å bli kvitt det.
20 minutter – 50 % er borte
40 minutter – 75 % er borte
60 minutter – 90 % er borte
Men bare dersom du ikke produserer mer i mellomtiden.
Vi mennesker har to hjerner, som tilsammen utgjør en hjerne. Problemene starter når disse to hjernene ikke samarbeider. Sagt med andre, dersom du ikke vet om og kjenner til denne andre hjernen din, da gjelder dette deg. Da vil du oppleve problemer.
Den ene er deg. Du er den logiske og tenkende delen. Du er den personen som du ønsker å være. Sunn, frisk, har godt med penger på konto, god jobb. Du er snill, hjelpsom og omtenksom. Høres dette ut som deg? Ikke det?
Men du har altså også en annen del, nemlig dyre-hjernen. Dette er en maskin du fikk, da du ble født. Den har alltid vært med deg, og ofte sysler denne med egne prosjekter, uavhengig av godkjenning fra deg. Denne snakker til deg via følelsene dine. Det er den som gir deg dine følelser. Men hovedsaklig styres den av behovene dine. Når du har et virkelig behov for å gjøre noe, da hjelper den deg å gjøre dem. Men når dine viktigste behov er dekket, ønsker den å gjøre det som føles enklest og gøyest. Ofte er ikke dette de samme oppgavene som du ønsker. Dersom du for eksempel ønsker å ta deg en joggetur, vil kanskje dyre-hjernen din se på TV. Og hvem pleier å vinne disse kampene?
Grunnen til at dyre-hjernen din ofte vinner slike dra-kamper, er at den er rask til å ta kontrollen over deg. Og den er sterkere enn deg. Du har med andre ord dårlige odds til å utføre prosjekter som ikke blir sett på som viktige hos dyre-hjernen din. Men du er mye smartere enn den, så du må bruke kreativitet og visualisere i tid og rom. Slik kan du snakke med den og overtale den.
Dyre-hjernen snakker til deg i følelser og motivasjon. Du snakker med den ved å lage en fantasi-virkelighet i tankene dine. Dyre-hjernen din vet ikke forskjell på fantasi og virkelighet.
Det som er kjennetegner dyre-hjernen din, er at den gir deg motivasjon til å håndtere dine viktige behov. Men deretter, når disse viktige oppgavene er utført, motiverer den deg til å gjøre aktiviteter som gir deg gode følelser i nuet. Og den ønsker å unngå alt som gir deg dårlige følelser akkurat nå. Det som gir deg gode og dårlige følelser, trenger ikke ha noe med hva som er positivt og negativt å gjøre.
Når noe føles negativt, akkurat nå, som for eksempel det å ta en joggetur, vil den forsøke å få deg til å føle deg bedre, for eksempel å se på TV. Den kommer selv opp med tanker om alternative aktiviteter, som føles enklere og bedre å gjøre. Den flykter fra negative følelser – bort til positive og gode følelser.
Bildet lånt fra unsplash.com
Det trenger ikke å være positivt for deg å se på TV og å røyke. Men det gir deg gode følelser akkurat nå. Og derfor er det ofte slike ting dyre-hjernen din ønsker å gjøre, når de aller viktigste behovene dine er dekket.
Men uoppnådde behov driver den likevel ofte til aktivitet. For eksempel trenger du penger til “tak over hodet”, mat og regninger. Derfor er den motivert til å gå på jobb, og den sørger for at du ikke kommer for sent. Fordi da risikerer du å miste den. Men for eksempel er den ikke motivert til å stå opp når vekkerklokken din ringer. Den ønsker å ligge å slappe av så lenge den kan, det er derfor det er så lett å trykke på slumre-knappen. Du ønsker å stå opp tidlig, og få en god start på dagen. Dyre-hjernen din ser ikke nødvendigheten av det, og ønsker å slappe av litt til. Men den vil sørge for at du kommer på jobb når du må likevel.
Den kan også være drevet til å bruke litt ekstra tid på badet, slik at du kan pynte deg. Man vet jo aldri hvem man møter på i løpet av en lang dag. Best å ta seg godt ut, slik at potensielle viktige personer skal få et godt inntrykk av deg. Dette er også en av dyre-hjernens drivkrefter. Å finne noen å starte familie med, eller å imponere noen med høyere status enn deg. Den ønsker at du skal føre genene dine videre. Dessuten ønsker den alltid å stige i status, siden slikt gir bedre muligheter i livet.
Men vi som bor iNorge har ett stort problem. Vi har det alt for godt. Vi får dekket de fleste behov, omtrent uten å gjøre noe. Dette dreper motivasjonen til dyre-hjernen vår. Dette er grunnen til at de fleste har problemer med å gjøre noe særlig etter jobb. Fordi, dersom du ikke risikerer å miste noe, hvorfor bruke energi på unødvendigheter? For dyre-hjernen din, så er det å løpe 5 km, rundt i nabolaget helt meningsløst. Dersom du ikke har en langsiktig plan, som inngår i dyre-hjernen din sin behovs-liste, da vil den sannsynligvis protestere høylydt. Glem motivasjon iallefall.
Bildet lånt fra Unsplash.com
De fleste problemer i livet ditt, skapes på grunn av slike kamper mellom deg og denne dyre-hjernen. Du ønsker å gjøre noe, mens dyre-hjernen din ikke forstår poenget med det du holder på med. Da setter den seg på bakbeina.
Løsningen er ikke å være sint på seg selv eller sin dyre-hjerne. Det er ikke du som er “lat”. Men du må bli kjent med dyre-hjernen din. Du er ikke problemet, du gjør nok så godt du kan. Men når den ene hjernen (deg) vil en ting, og din andre hjerne (dyre-hjernen) vil noe helt annet, da blir det krangling.
Og det er her forandringer starter. Poenget er ikke at det kun er du som skal få det som du vil. Dyre-hjernen din trenger også å bli tatt vare på. Da vil den hjelpe deg, slik at både du og den får et godt og velfungerende liv. Den liker god mat, late dager, TV og fester, mens du sannsynligvis ønsker å få bedre fysisk form, gode karakterer, god jobb og familie. Det som du ønsker deg, ønsker også dyre-hjernen din seg, men bare at den ønsker å ta snarveier hele tiden. Du må lære den å tåle litt disiplin for å komme dit, samtidig må du gi den (dyre-hjernen) litt belønninger underveis, når den hjelper deg. Da blir den lykkelig, og du blir lykkelig.
Har du noen gang sittet foran datamaskinen, klar til å skrive en artikkel, og så….. Ja, så kommer det ingenting fornuftig på skjermen?
Da var du mest sannsynlig i høy beta. Høy beta, er det motsatte av lav alpha. Høy beta, er stress, frykt, tvil og bekymring. Ja, rett og slett alt som er feil. Når du tenker i høy beta, kan du pådra deg alle mulige slags stressrelaterte sykdommer. Dette fordi at når du stresser, er kroppen din satt i alarmberedskap. og da settes andre nødvendige oppgaver på vent. Slik som for eksempel immunforsvaret.
For noen uker siden, kom eg over noe meget interessant. Jeg jobbet da med en bok om flytsonen, og kom over et stykke om hjernebølger.
Hjernebølger har for meg, og sikkert mange andre, vært noe helt uforståelige greier. Hadde jo hørt slikt som: «det er tanken som teller», og slike ting. Men det har ikke gitt meg noen mening. Jeg har ikke forstått det.
Men iallefall, i den boken presiserte de at du måtte være i en spesiell tanke-tilstand, for å potensielt kunne komme i flytsonen. For å være spesifikk, du måtte være i lav alpha-state.
Bildet er lånt fra pixabay.com
Hva er så alpha-state?
Alpha-state er den laveste tankefrekvensen du har, når du er ved bevissthet. I alpha-state, er du rolig, aksepterende, tilfreds og har lite tankevirksomhet. Du er glad, fornøyd og er avslappet i stilen.
Det som har vært typisk for meg, er å være rolig og fornøyd når jeg har hatt gode medspillere på laget. Men umotivert og irritert, når jeg har hatt dårligere spillere på laget. Dette har ført til stor variasjon i prestasjonene mine. (Her snakker vi om innebandy på hobbynivå. Absolutt ikke noe profesjonelle greier.)
Men en dag, faktisk den siste treningen, før alt ble lagt dødt, pga korona-situasjonen, kom jeg på det dårligste laget. (Det var forsåvidt min egen skyld, siden det var jeg selv som valgte lagene). Men siden jeg holdt på å jobbe med denne boken om flytsonen, gjorde jeg denne treningen om til et lite forskningsprosjekt. For å komme i flytsonen måtte utfordringen være stor, men ikke for stor. Og jeg måtte være i alpha-state når treningen begynte.
Jeg gjorde mitt beste. Senket tankene mine, ingen forventninger, fant de små gledene i livet (som at jeg fikk være i en gymsal de neste to timene.) Jeg var i en god stim. Og ganske riktig, jeg kom rett i flytsonen. Hadde en av mine beste treninger på lang tid, til tross for at vi møtte overmakten og tapte.
Men det er ikke poenget her. Poenget er at det viktigste du kan gjøre er å tenke riktig. Det er faktisk avgjørende hvilke tanker du har i hodet ditt. Ikke litt viktig. Det er super-viktig.
Faktisk er denne alpha-state tankesonen avgjørende for helsen din, for prestasjonene dine, for hvordan andre synes det er å være med deg og for hvor smart du er. (Ja, du leste riktig. Du er en smartere person, når du er i alpha-state.) Det vil sannsynligvis være den viktigste forandringen du gjør i livet ditt. Det å lære å tenke riktig. Å vite forskjellen på “høy beta” og “lav alpha”.
Tre fordeler med å være i alpha-state:
Du kan tenke deg syk. Og du kan tenke deg frisk. Alpha-state er tankebølgene for å tenke seg frisk. Høy beta er tankebølgene for å tenke seg syk. (Jeg har stort sett vært i høy beta i hele mitt liv, og har fått personlige erfaringer over hva dette kan gjøre med deg. Og jeg vet at det ikke bare er å forandre slike ting, som hvordan man tenker. Jeg må jobbe aktivt med dette, jeg også.)
Alpha-state er portalen til underbevisstheten. Det er i underbevisstheten at din, at din lagrede kunnskap ligger. Ditt indre bibliotek. Men det er bare i alpha-state at du har tilgangen til det. Det er også her kreativiteten har sitt utspring. Ofte kommer man opp med nye tanker og ideer når man står i dusjen, kjører bil, går på tur eller forsøker å sovne. Da går vi fra å være i bevisst beta-modus og ned til vår rolige og avslappede alpha-state. Og brått så begynner ting å skje inne i hodet vårt. Du begynner å bli kreativ. (For eks kom jeg opp med dette innlegget etter at jeg hadde lagt meg. Og da måtte jeg fram med mobilen og notere litt.) Det kan være at du har oppdaget det samme. At det er i nettopp denne tilstanden, du begynner å komme fram med ideer og blir kreativ.
Og selvsagt så ligger flytsonen og høy prestasjon i denne staten. Altså mellom lav alpha (bevisstheten) og høy theta (nett innenfor underbevisstheten).
Har du for eksempel tenkt på at når du skryter av sønnen din, da kan datteren din oppleve dette som et nederlag, selv om du ikke nevner henne i det hele tatt?
Hjernen vår har sin egen måte å regulere status på. Den elsker når andre gir deg anerkjennelse og ros, men på samme måte gjør det vondt når andre smetter forbi deg på rangstigen. Når noen blir løftet opp, blir andre dyttet ned, selv om vedkommende som gir rosen/risen ikke har dette i tankene.
Når noen skryter av deg, får du en god følelse, fordi hjernen din utløser et lykkestoff som heter serotonin. (Dette er forøvrig et kjemisk lykkestoff som ofte blir brukt i medisiner mot depresjon). Du kjenner den stolte følelsen, som kommer av at du føler deg verdifull og verdsatt i settingen du er i.
Men andre kan oppleve det motsatte. Å oppleve at andre går forbi deg i verdsettelse kan føles som et lite slag. Du synker i hireakiet. Du er ikke lenger så høyt aktet. Å ramle ned en plass eller to er ikke behagelig.
Men dette skjer hele tiden. Vi går opp og ned på status-stigen, alt etter hva vi gjør og hvem vi er med.
Kanskje er du sjef på hjemmebane, men ikke så verdsatt på jobben? På trening føler du at de fleste er bedre enn deg, og på festen du skal på senere ikveld, som du kanskje ikke engang føler at du er invitert til, kjenner du nesten ingen. Da er du ikke særlig “høy i hatten” nei. (Ikke at dette med fest og moro, har noe betydning akkurat i disse dager), men eksemplet er lett å forstå.
Dersom du vet at det er et kjemisk-stoff som forårsaker følelsen av å være over eller under andre mennesker i status, da kan du bestemme deg for å ikke la deg påvirke like mye neste gang du blir utsatt for det. Fordi følelsen av status går opp og ned hele tiden. Det ene øyeblikket føler du deg som en konge, det neste betyr du ingenting. Men slik er livet, og vi har fått en hjerne som sørger for disse følelsene, fordi vi skal forsøke å gjøre mer av det som løfter oss opp, og mindre av det som koster oss smerte. På den måten kan du forme livet ditt, slik det er best for akkurat deg.
Dersom jeg får mange lesere på dette innlegget får jeg en god stolthetsfølelse. Dette kan tolkes på forskjellige måter. Noen kan tenke at det er egoistisk og tåpelig å reagere med stolthet på antall klikk og “likes”. Men saken er at det er hjernen vår som belønner oss med lykkestoffet serotonin, som gjør at vi føler det slik. Det er ikke noe vi gjør bevisst. Dersom denne artikkelen for eksempel, skulle gjøre det bedre enn forventet, vil hjernen min gi meg belønning i form av en god følelse. Den ønsker da å oppfordre meg til å skrive flere lignende artikler senere, og på den måten øke sannsynligheten for å oppnå flere gode opplevelser i framtiden.
Men motsatt, vil jeg få negative følelser, dersom innlegget «feiler», og nesten ingen leser det. Da gir hjernen meg en negativ følelse, som kommer fra et annet kjemisk stoff, som absolutt ikke signaliserer lykke, men smerte. Da utløser den kortisol i hjernen min. Kortisol er et stoff som føles negativt, og som skal advarer meg om at noe er galt med verden. Enten så bør jeg skrive om noe annet, eller så bør jeg iallefall forandre på metodene mine. Fordi det jeg gjør nå, fungerer ikke.
Men når alt kommer til alt, så spiller det vel ingen rolle. Om ingen leser dette innlegget, så dør jeg ikke. Og skulle innlegget ta av, slik at jeg kommer på topplisten, så får det jo heller ingen stor betydning. Det er jo bare hjernen min som lurer meg.
Så neste gang du legger noe ut på Facebook, som du håper at andre skal like. Så vit da at følelsen du opplever, enten er serotonin (lykkestoff), dersom du får masse “likes”, eller kortisol (stoff som forteller deg at noe er galt), dersom ingen oppdager innlegget ditt.
Vi mennesker har en tendens til å gjøre nesten hva som helst for å kvitte oss med negative følelser.
Kjedsomhet er faktisk negative følelser det også. Hva pleier du å gjøre når du kjeder deg? Setter du deg ned å leser en bok om selvdisiplin? Går ut å jogger en tur? Lokker en time med styrke-trening?
Nei, de færreste av oss gjør slike ting som dette. Du tar jo selvfølgelig heller fram mobilen? Eller så setter deg foran TV, og kanskje finner du deg noe godt i kjøleskapet? Eller du setter deg ned foran pc’en og spiller noen kroner på nett-casino, eller handler i noen nettbutikker?
Dette er også grunnen til at det er så vanskelig å forandre vaner, spare penger, spise sunt osv. Fordi å utføre positive aktiviteter er enklere å når du har det bra, og når livet smiler til deg. Når du har mye bra å se fram mot.
Men det er ikke alltid at livet er like bra, som den dagen du bestemmer deg for å nå et mål. Da er du ofte motivert for å nå det. Og når du er motivert, da er jo alt enkelt.
Men så våkner du en dag. Du er trøtt, sliten, og finner ut at du må ta tak i et problem du skulle ønske ikke var i livet ditt. Nå er du ikke motivert lenger. Og ikke har du lyst å jogge 5 km i regnet heller. “Nei, jammen var det bra jeg kjøpte den sjokoladen på butikken igår…” eller var det så lurt?
Alt er enkelt når du er motivert, men ikke alt er like lett når livet er imot deg.
Jeg synes ofte det er vanskelig å få gjort oppgaver jeg ønsker å gjøre. For eksempel har jeg nettopp startet med å rydde 20 minutter om dagen. Dette gjorde jeg også for et år siden, men da leiligheten var strøken, fant jeg ikke behov for å fortsette med denne vanen, og sluttet. Men nå har jeg altså begynt igjen. (Det er greit å ha slike skippertak engang i mellom.)
Men jeg rydder ikke leiligheten i løpet av noen få dager, slik som mange andre gjør. Jeg starter istedet en vane, hvor jeg rydder og vasker i 20 minutter om dagen, og slik holder jeg på til leiligheten er ryddet. Etter at det er gått 20 minutter, slutter jeg å jobbe, og venter til dagen etter med å fortsette. Her er grunnen for at jeg gjør det på denne måten.
Vi har en to-delt hjerne. Den ene delen det er deg. Det er tankene og bevisstheten din. Altså den logiske delen av deg. Den andre delen av hjernen, er en “overlevelses-maskin” vi har fikk utdelt da vi ble født. Også kalt dyrehjernen (på engelsk: animal-brain) eller som jeg ofte kaller den “chimpen”. (Fordi den fungerer litt som en liten sjimpanse.)
Den er sterkere enn deg, raskere enn deg, den er svært primitiv og hater å jobbe. Men samtidig så elsker den å få skryt, anerkjennelse og den har konkurranseinstinkt. Den har også diverse behov, som gjør at den av og til motivert til å hjelpe deg. Men for det meste er den bare en plage for deg. Og saboterer dine forsøk, når du ønsker å forbedre deg, som når du for eksempel vil starte nye vaner.
Når du ikke har et bestemt behov du må dekke, vil den som regel sabotere og ødelegge for deg. Da blir den lat, og ønsker bare å spare på kreftene dine. Slik at når du for eksempel ønsker å gå ut å jogge en tur, vil den heller å se på TV. Siden den er sterkere enn deg, vil den som regel vinne disse kampene, og du havner sofaen istedet. Og ikke lenge etter får du negative følelser, og tanker om at du er lat.
Men når denne dyrehjernen din, har funnet ut at denne joggeturen din, faktisk er viktig, da vil den plutselig gå med på joggeturen likevel. Da vil du bli motivert til å jogge. Og turen ut går uten særlig motstand. Når du er motivert til å gjøre noe, da er det dyre-hjernen din som ønsker å hjelpe deg. Noe du gjorde eller tenkte på fikk den igang. Den så et behov for denne joggeturen.
Når dyre-hjernen ikke ser behovet med det du holder på med, da setter den seg på bakbeina, og nekter å hjelpe deg. I ditt tilfelle, vil du nå merke dette som manglende motivasjon. Lite lyst til å gjøre oppgaven. Og ender rett og slett med å utsette den. Da vil du ofte ende opp med å tenke negativt om deg selv, slik som: “Hvorfor er jeg så lat?”, “Hvorfor får jeg ingenting til?”, “Hvorfor spiser jeg så usunt?” osv. Slike tanker gjør deg ikke noe godt.
Dyre-hjernen snakker til oss i følelser. Når du føler noe, da er det dyre-hjernen din som snakker til deg. Når den er glad og lykkelig, er det mye lettere for deg å overtale den til å hjelpe deg å utføre oppgavene dine. Men når humøret er dårlig, vil den sette seg på bakbeina, for hver minste lille ting.
“Når du føler for det, gjør du oppgaven. Men når du ikke føler for det, er det vanskelig å komme i gang.”
I dag hadde jeg problemer med å utføre oppgaven min. Var rett og slett ikke noe motivert til å rydde. Selv om jobben bare skulle vare i 20 minutter, så var det “no go”.
Men da snublet jeg over en tanke: Jeg hadde lest i en bok at, barn blir enklere å håndtere, dersom de først fikk lov å vise sine følelser. Da ville de oppleve at de ble sett og akseptert, istedenfor overkjørt. Deretter kunne man snakke fornuft med dem.
Jeg tenkte: “Kanskje dette fungerer på dyre-hjernen min også. Jeg kan jo prøve.
Og så spurte jeg den: “På en skala fra 1-10, hvor slitsomt blir det å rydde idag?” Jeg merket med en gang, at den begynte å vurdere spørsmålet, og fikk svaret: “mellom 9 og 10”.
“Oi, du/(jeg) er virkelig umotivert idag?” Ja, da får vi se hvordan det blir.” Og så satte jeg i gang å rydde.
“HVA?? Er dette mulig?” Funker dette her? Jeg hadde forsøkt å motivere meg i over en time, uten noe resultat. Og så stiller jeg et enkelt spørsmål til “meg selv” (dyre-hjernen min), som “jeg selv” (dyre-hjernen) svarer på. Og så bare setter jeg i gang.
Dette er en metode jeg aldri har hørt om før, men om den fungerte for meg, så fungerer den kanskje for deg også?
Poenget er altså å stille dyre-hjernen spørsmålet om hvor hardt den mener joggeturen, studietiden eller “en annen oppgave” kommer til å bli. Akseptere svaret du får, og så bare sette igang.
Jeg tror poenget er at du nå ikke overser følelsene dens, men hører på hva den har å si. For deretter å akseptere svaret, slik at du tar hensyn til “den”. Målet er jo bare å komme i gang med oppgaven, ikke at du på død og liv, skal sette rekorder hele tiden.
Still deg selv følgende spørsmål: “På en skala fra 1-10, hvor hardt kommer dette til å bli?”
Det er lite som ødelegger suksess og gode vaner, som å utsette ting. Det får deg etter hvert til å oppleve negative følelser som ødelegger og stopper deg. Det får deg til å utsette det lille du burde gjort idag, til i morgen, og så til i over imorgen. For så å “glemme” å gjøre dem i det hele tatt. Du begynte jo aldri på den nye vanen, så hvorfor ikke bare skippe den.
Nei, det er ikke hvor mye du gjør om gangen, som er avgjørende, men at du gjør litt idag, slik at du føler deg suksessfull og gjør litt også imorgen, og så videre. Og før du vet ordet av det, har du startet en prosess. Ikke nødvendigvis den store prosessen. Men en prosess som pågår over tid, og som får deg til å føle deg suksessfull. Følelsen av at du går i riktig retning, og som gir deg motivasjon til å fortsette. Følelsen som forteller deg at du er på rett vei.
“Enten vokser du – eller så dør du.”Slik er det et ordtak som lyder. Om det er dager du ikke utvikler deg – da gjør du det motsatte. Verden og livet står ikke stille. Du må være i bevegelse for å henge med.
Livet er enkelt når du er suksessfull og har mye å se fram til. Det er ikke fullt så enkelt når du stagnerer og har lite positivt å glede deg til. Da bør målet ditt være, bare å komme i gang med noe.
Er huset ditt rent og ryddig? Hvis ikke start her, med 15 minutter om dagen. Det kan du klare. Les 10 minutter om salg hver morgen før du går på jobb, eller noe annet som angår livet ditt. Det viktigste er å starte. Ikke å overdrive aktivitetsnivået. Rom ble ikke bygd på en dag. Det blir ikke framgang i livet ditt heller. Fordi en person som er i bevegelse, har en tendens til å forbli i bevegelse. En person i ro, har en tendens til forbli i ro. Det gjelder å komme seg i bevegelse.
Du må lære å krype, før du kan gå. Du må lære å gå, før du kan løpe. Slik er livet vårt også.
IKKE BELØNNING DEG FOR NOE DU IKKE HAR GJORT
Det er lett å gi seg selv belønningen, selv om man ikke utfører oppgaven. Men om man gjør dette, hvorfor skal du da gjøre oppgaven? Hva er det som skal være den motiverende faktoren, om du får belønning uansett?
Hjernen din er så utspekulert at den forstår dette. Den forstår at den belønningen du tenker å gi deg selv, etter at dagens løpetur eller studietid er gjennomført, den kommer du til å gi deg selv uansett. Og da går hjernen like godt rett til belønningen, og du får ikke den gode følelsen av suksess. Følelsen av framgang. Følelsen av at du kommer til å bli noen i livet. Istedet kommer den negative følelsen av at du ikke er god nok. Av at livet er hardt. Du blir trøtt og sliten, fordi ingenting egentlig egentlig betyr noe.
HVORFOR DU IKKE BØR SETTE DEG MÅL
Et spesifikt mål er noe du gjør med en sluttdato. En prosess er noe du gjør, som ikke er bundet i tid.
Det som er problemet med et mål, er at du blir ferdig med det, og mister da motivasjon til å fortsette. Du er motivert, så lenge du holder deg på på sporet og fortsatt ikke har nådd målet. Men med en gang du er ferdig, med en gang du har snublet deg over målstreken, er du slått ut og finner sannsynligvis aldri tilbake til den samme motivasjonen igjen. En annen ting som er et problem med et mål, er at det er svært bundet opp til hva du er i stand til pr dags dato. Det må liksom være realistisk.
DERFOR BØR DU HELLER STARTE EN PROSESS
Da er det bedre å heller starte en prosess. Men hvordan gjør man det?
For å starte en prosess, må man først finne ut hva man ønsker å få til. Er ditt største problem at det er rotete rundt deg? Da kan du enten rydde huset i løpet en dag? Eller du kan starte en prosess, som sørger for at du rydder huset, litt om gangen. Hva du synes er den beste metoden for deg, vet ikke jeg. Men min erfaring er at “litt – over lenger tid” er den beste tilnærmingen.
Grunnen er enkel. Skal du utføre en stor jobb, er det sannsynlig at hjernen din ønsker å stoppe deg. For hjernen vår, er det en like stor jobb, å tenke på å gjøre oppgaven, som å faktisk gjøre den. Jo mer du tenker på å gjøre oppgaven, jo mer sliten blir hjernen din, og jo vanskeligere er det å komme igang. Den vil da forsøke å stoppe deg, med alle slags lystbetonte aktiviteter du kan gjøre istedet. Aktiviteter som du har lyst å gjøre, og som fjerner de negative følelsene du får når du tror du er klar til å starte.
(Det er slik hjernen vår fungerer. Når den opplever negative følelser, vil den forsøke å fjerne disse, med å komme opp med alternativer som gir deg positive følelser istedet. Iallefall for en kort periode. Dette er grunnen for de fleste uvaner vi har. Når hjernen vår føler negativt stress og press, kommer den opp med tanker om hva vi kan gjøre for å stresse ned eller glemme våre bekymringer. Alkoholisme, røyking, snusing, gambling, shopping, mat, alle mulige kroppslige uvaner du gjør, osv)
Dette er også grunnen til at det er så vanskelig å starte med “positive” (les: kjedelige) aktiviteter, fordi da får hjernen din panikk (dårlige følelser), og vil forsøke å stoppe deg. Du merker ikke dette før du skal igang med å utføre oppgaven, fordi denne “dyrehjernen” vi alle har fått utdelt, lever bare i nuet. Du tenker for eksempel: “Nå skal jeg begynne å ringe.”, “Nå skal jeg gå ut å trene.” eller “Nå skal jeg rydde.” Og så akkurat i det du skal til å begynne, føler du deg alt annet enn klar. Du mister all motivasjonen. TV`en virker større og med finere farger, du burde jo egentlig oppdatert mobilspillet du holder på med? Osv. DU har ikke lyst til å starte med oppgaven. Ikke i det hele tatt.
Men grunnen er at oppgaven din er for stor. Du har skremt hjernen din, slik at den ikke ser det positive med å gjøre den. Dette er grunnen for at det er bedre å starte i det små. Derfor er det bedre å starte en prosess, enn å utføre oppgaver en for en.
Jo lenger tid du holder på med prosessen, jo bedre resultat. En prosess er mindre påvirket av hvor du er idag, og hva du tror du kan få til. Mål, derimot, er nesten helt og fullt avhengig av hva du tror og tenker du er stand til. Men skal du forandre livet ditt, ønsker du ikke at dine indre tanker og overbevisninger, skal være malen for hvor langt du kan nå.
DE FLESTE OVERVURDERER HVA DE KAN FÅ TIL PÅ ETT ÅR,
MEN UNDERVURDERER SÅ TIL DE GRADER HVA DE KAN FÅ TIL PÅ ET 10-ÅR.
SKAP EN VISJON
Et mål er ofte sterkt påvirker av hvordan du har det idag. Dette begrenser hva du er i stand til å oppnå på lang sikt.
En visjon er noe der framme, som du ønsker å være en del av. Du starter mot en retning, du ønsker å gå mot. Når du ser utover visjonen din, ser du et liv eller en bevegelse du ønsker å bli en del av. Men den begrenser deg ikke. Uansett hvor langt du går i retning visjonen din, kommer du aldri fram. Dette er et aldri sluttet mål.
Du kan se for deg solen, som er godt eksempel på en visjon. Du kan gå så langt du bare ønsker. Men du kommer aldri fram. Men ser du i retning av solen, ser du den og blir motivert. Du vet om du er på riktig vei, eller ikke. Slik er det med en visjon.
Jeg kom for litt siden over en figur, hvor det var skrevet inn mer enn 150 forskjellige kognitive biaser. Jeg ble interessert i å lære mer om dette, så derfor skriver jeg likegodt en artikkelserie på 4 innlegg om emnet. Den første artikkelen er om hukommelse. Definisjonene er hentet fra internett, og oversatt til norsk.
Ifølge Wikipedia er et kognitivt bias et systematisk avvik fra hva som ville vært den mest rasjonelle oppfatning, vurdering og beslutning. Kognitive bias er psykologiske tankefeil som oppstår fordi hjernen vår må forenkle når den sorterer og tolker informasjon. Kognitive bias skyldes ofte at en må handle spontant basert på intuisjon, for å lete etter mening og mønster hvor dette ofte ikke finnes.
Bildet lånt fra www.pixabay.com
VI LAGRER MINNER FORSKJELLIG UTFRA HVORDAN NOE OPPLEVDES:
Tip-of-the-tongue phenomenon – er fenomenet å ikke klare å hente et ord eller begrep ut fra hukommelsen, kombinert med følelsen av at ordet er svært nært forestående. Du føler du har det på tungen.
Google-effect – tendensen til å glemme informasjon som lett kan finnes på nettet ved å bruke Internett-søkemotorer. Ifølge den første studien om Google-effekten er det mindre sannsynlig at folk husker visse detaljer de tror vil være tilgjengelige på nettet.
Next-in-line effect – er fenomenet av at folk ikke klarer å huske informasjon om hendelser like før det er deres tur til å opptre.
Testing-effect – er at langtidsminnet ofte økes og forbedres, når noe av læringsperioden blir viet til å teste informasjonen som skal huskes.
Absent-mindedness – er at en person blir uoppmerksom dersom han/hun retter intens oppmerksomhet mot et spesifikt objekt eller en spesifikk hendelse. Dette gjør at personen blir distrahert og uoppmerksom på alt annet som skjer rundt seg.
Levels-of-processing effect – fokuserer på dybden av en behandling, og spår at jo dypere informasjonen blir behandlet, jo lengre vil et minnesporet av det vare. Den grunnleggende ideen er at minnet egentlig bare er et resultat av behandlingen av informasjonen.
Bildet lånt fra www.unsplash.com
VI REDUSERER VIKTIGHETEN AV HENDELSER OG DERES NØKKELELEMENTER:
Suffix effect – er tendensen til å ikke være i stand til å huske de endelige elementene fra en spesifikk liste, spesielt hvis den listen blir fulgt av unødvendig eller irrelevant informasjon eller fremmedord. Dette er sannsynligvis fordi tankene da vil være mest oppmerksom på slutten av listen, selv om dette ikke egentlig er en del av selve listen.
Serial position effect – er tendensen til å huske de første og siste tingene i en serie best, og de midterste elementer verst.
Part-list cueing effect – oppstår når forsøkspersoner husker færre liste-elementer som et resultat av å få presentert en del av informasjonen på eller rett før testpunktet.
Recency effect – er en form for presentasjonseffekt som oppstår når nyere informasjon huskes bedre og får større vekting, enn informasjon som tidligere ble presentert.
Primacy effect – betegner fenomenet at man etter å ha møtt på en lang liste med elementer, mer sannsynlig vil være i stand til å huske de første elementene fra listen, enn elementer fra senere deler av listen.
Memory inhabition – er evnen til å eliminere irrelevant informasjon. Vitenskapelig sett er denne minnehemmingen en type kognitiv (tanke)-evne, som stopper eller overstyrer den mentale prosessen, helt eller delvis, med eller uten intensjon.
Duration neglect – er den psykologiske observasjonen av at folks vurderinger av ubehagelige og smertefulle opplevelser avhenger svært lite av varigheten disse opplevelsene har. Men dersom en smerte avtar sakte, vurderes opplevelsen å være mer smertefull.
List-length effect – refererer til fenomenet om at folk bare husker en liten prosentandel av elementene fra en liste – men etter hvert som listen blir lenger, huskes faktisk et større antall elementer.
Misinformation effect – er tendensen til at informasjon etter en hendelse forstyrrer minnet om den opprinnelige hendelsen. Misinformasjonseffekten kan føre til unøyaktige minner og i noen tilfeller, til og med dannelse av falske minner.
Leveling and sharpening – er to funksjoner som er automatiske og eksisterer i hjernen. Skjerpning er vanligvis slik folk husker små detaljer i gjenfortelling av historier de har opplevd eller gjenforteller. Utjevning er når folk holder deler av historien utenfor og forsøker å tone disse ned, slik at noen deler blir ekskludert.
Peak and rule – er en psykologisk effekt av at mennesker bedømmer en opplevelse som i stor grad baseres på hvordan de selv følte den. Og de vil ofte bedømme opplevelsen slik den var, når den nådde sin optimale topp, og overser gjennomsnittet av den.
Bildet lånt fra www.pixabay.com
VI FORKASTER DETALJER FOR Å GENERALISERE:
Fading affect bias – er et psykologisk fenomen der minner assosiert med negative følelser har en tendens til å bli glemt raskere enn de som er assosiert med positive følelser.
Negativity bias – også kjent som negativitetseffekten, er forestillingen av at selv om noe har lik intensitet, vil ting av mer negativ karakter, ha større effekt på menneskers psykologiske tilstand, enn nøytrale og positive ting.
Prejudice – er en forutfattet, oftest negativ, holdning overfor noe eller noen. At den er forutfattet, betyr at den ikke baserer seg på saklig, rasjonell betraktning. Fordommer kan ofte være basert på feil eller mangelfull informasjon.
Implicit stereotypes – er en ubevisst tilskrivning av spesielle kvaliteter til et medlem av en viss sosial gruppe. Implisitte stereotyper er formet av erfaring og basert på lærte assosiasjoner mellom spesielle kvaliteter og sosiale kategorier, inkludert rase eller kjønn.
Bildet lånt fra www.unsplash.com
VI ENDRER OG FORSTERKER NOEN MINNER UT FRA INFOEN VI SELV HAR:
Spacing effect – refererer til funnet av at langtidsminnet forbedres når læringen blir fordelt over tid. Sagt med andre ord: Det er bedre å lære noe over tid, enn å lære noe i løpet av en enkel økt.
Suggestibility – er tilbøyeligheten til å akseptere og handle etter andres forslag. Man kan fylle hull i bestemte minner med falsk informasjon gitt av en annen person, når man bare husker ett scenario eller ett øyeblikk.
False memory – Et falskt minne er et psykologisk fenomen der en person husker noe som ikke skjedde eller skjedde annerledes, enn slik det faktisk skjedde.
Cryptomnesia – oppstår når et glemt minne kommer tilbake uten å bli gjenkjent. Personen tror deretter da, at dette er noe nytt og originalt.
Source confusion – er en type minnefeil. Det oppstår når noen ikke husker hvor bestemte minner kommer fra.
Misattribution of memory – refererer til evnen av å huske informasjonen riktig, denne biasen er om å ta feil om kilden til informasjonen.
Mange har erfaringer og overbevisninger som hindrer dem fra å få gode nok karakterer på skolen. På fagspråket kalles dette å ha et “fastlåst tankesett” (på eng. fixed mindset). Du tror at dine evner og muligheter i livet er forutsigbare og forutbestemte. Og dersom det er tilfelle, er det jo få grunner for å jobbe hardt med skolearbeid.
Dersom du ikke kan forandre så mye på framtiden din, og du har liten tro på den, hvorfor skal du da stresse med lekser? Da blir det mer logisk å tenke: “Jeg kommer jo ikke til å få gode karakterer på skolen uansett. Hvorfor kaste bort tiden med å få litt bedre karakterer? Alle vet jo hvem de smarteste i klassen min er. Og jeg er ikke blant disse.”
I følge Tony Robbins, som idag er en av de mest suksessfulle foredrags- og kurs-holderne i verden, er læring noe som kan forklares med et enkelt prinsipp: “Dersom du kobler sammen «noe du kan», med «noe du ikke kan». Da har du lært noe. Fordi, nå kan du det du ikke kunne tidligere.”
En annen forutsetning for å lære, er altså at du må kunne noe om temaet fra før. Prinsippet var jo: “du må koble sammen NOE DU KAN med NOE DU IKKE KAN.” Du må med andre ord ha forkunnskaper, for at du skal kunne ta til deg ny læring. Du må ha kunnskap, som du kan koble sammen med den «nye kunnskapen/informasjonen» du ønsker å lære.
En tredje og avgjørende faktor, er hvorvidt du er interessert eller ikke. Når du er interessert og har det gøy, da er hjernen i lære-modus. Men når du ikke er interessert og du kjeder deg, da får ikke hjernen din med seg det som blir sagt. Dette fordi den da ofte er andre steder, at tankene vandrer til ferien ifjor sommer, eller problemer du har i livet.
Ved hjelp av disse tre faktorene, kan vi sammenligne læring med hvordan vi pusler sammen puslespill.
Bildet lånt fra 123RF.com
Tenk deg at du og jeg pusler hvert vårt puslespill. Jeg har kommet godt i gang, og har bygget ferdig rammen. Men du har vært litt slappere og knapt nok begynt på ditt.
Vi får nå utdelt 5 brikker hver. Jeg finner plass til fire av mine, de passer til rammen jeg har puslet sammen. Men du er ikke like heldig, og fant bare plass til en av dine fem.
Omtrent slik er teoretisk læring på skolen også. Dersom du er interessert og følger med i timen og har forkunnskaper om temaet du blir undervist i, da klarer du å få med deg mye av informasjonen fra timen din. Dette fordi du har mye mer kunnskap om temaet fra før. Men dersom du ikke er like interessert, og ikke har likt faget tidligere, da har du sannsynligvis et etterslep i dine forkunnskaper, og vil av den grunn ikke forstå og lære alt som blir sagt i timen.
Men grunnen er ikke nødvendigvis forskjell på potensialet mitt i forhold til ditt. Men forutsetningene våre, er ikke nødvendigvis de samme. Jeg kan være heldig å ha foreldre som hjelper meg, mens du må slite med problemene alene.
Og noe som er enda viktigere, er at jeg kan være supermotivert til å bruke tid på lekser, fordi jeg vet HVORFOR jeg trenger gode karakterer. Noe du ikke gjør. Du har kanskje ikke engang anelse om hvorfor du går på skolen i det hele tatt.
Dette tatt i betraktning, så har nok jeg størst sannsynlighet for å pusle ferdig mitt “puslespill” raskere enn deg. Men hvem har sagt at dette er tids-begrenset? Hva om jeg brukte to dager på å pusle mitt “puslespill”, og du bruker en hel uke. Hvem bestemmer da at jeg vinner og du taper? Vi blir jo ferdige begge to.
Slik er det med læring på skolen også. Hvem har sagt at fordi den superflinke eleven i klassen din, som alltid fikk best karakterer, vinner over deg i livet og framtiden? Dersom du bestemmer deg for å brette opp ermet, og jobbe på fra nå av, hvem bestemmer hvor høyt du kan nå?
Du lærer nok ikke like fort som din med-elev, siden han eller hun har mer og bedre forkunnskaper enn deg. Det vil jo si at vedkommende lærer litt mer enn deg hver eneste undervisningstime. Iallefall nå i starten. Og det er nok et faktum.
Men hvem har bestemt tidsrammen? Hva hvis du bestemmer deg for å fortsette læringen, hver eneste dag, resten av livet? Hvem kan da bestemme hvem som blir smartest og mest egnet til å takle livets harde realiteter, av deg og din supersmarte klassekamerat?
Bildet lånt fra unsplash.com (@craftedbygc)
LÆRING PÅ 1-2-3:
Du må koble sammen “det du ikke kan”, med “noe du allerede kan fra før”.
Du må ha grunnkunnskaper om temaet, for at du skal forstå det nye du ønsker å lære.
Du må være interessert og ha det gøy, dersom ny informasjon skal sitte.
VIKTIG: Du må ha en visjon for framtiden. En retning med livet ditt.
Tenk deg at du har et lite “brett med 5 nøkkelhull” i hjernen din, og en liten medfølgende “nøkkel”. Hvert av disse nøkkelhullene gir deg tilgang til forskjellige personligheter. Men for å låse opp disse personlighetene, må du bruke nøkkelen din, som jeg kaller “fokus-nøkkelen”.
Det som styrer dine forskjellige personligheter, er hva du tenker på, og hvordan du tenker. Tankene dine er i din makt, og det du fokuserer på styrer din oppførsel og dine resultater. Tankene dine er nøkkelen som skaper dine resultater.
Tenk deg at du tar opp «fokus-nøkkelen», og setterden inn i et av dine tankesett – og vrir om. Nå starter du opp din «indre motor». Du starter opp ditt valgte tankesett. Du starter en prosess inne i hjernen din.
Er det lett å alltid tenke positivt? Nei.
Er det nødvendig å tenke positivt? Dersom du ønsker gode resultater – JA!
Det er din fortid som har styrt, påvirket og skapt dine resultater fram til i dag. Tankesettene dine er skapt av erfaringer fra oppveksten og kunnskapen du har tilegnet deg og ditt syn på verden. Disse tankesettene styrer din tro om deg selv, og dine overbevisninger om hva som er mulig for deg.
Det kreves trening og innsats å endre tankesett. Men dersom du ønsker et annet resultat i framtiden, enn det du har i dag, MÅ du tenke annerledes. Du må tenke andre tanker om deg selv, om dine muligheter og om dine ferdigheter. Du må tenke at du kan, og at andre mennesker er på lag med deg, og ikke imot deg.
Nøkkelen er ditt FOKUS.
Dine 5 nøkkelhull, som altså er dine tankesett kan være:
«Eg er helt sjef!»
«Eg er usikker/nervøs»
«Eg frykter at andre tenker … om meg.»
«Eg er eksperten på dette området.»
«Eg er ikkje god nok» (Tvil på egne ferdigheter)
«Kunden kommer til å trekke seg.»
Når du setter inn din “fokus-nøkkel” og vrir om, da startet du opp et av tankesettene dine. Samtidig vil hjernen din gjøre forskjellige ting med deg, ut ifra hva tankesettet ditt forteller at den skal gjøre.
Hver tankegang starter en prosess. Men prosessen er forskjellig fra tankesett til tankesett. Er tankesettet du starter, at “Jeg er trygg og selvsikker, og jeg får til det jeg vil”. Da vil det medføre at hjernen din starter opp et maskineri, som produserer et positivt resultat for deg. Er tankesettet du starter at “Jeg er mindre begavet enn andre.” og at “Jeg får ikke til noen verdens ting.”. Da vil hjernen din starte et maskineri som produserer akkurat det du ber om. Nemlig at du klusser det til, og får et dårlig resultat.
De fleste av oss, starter som regel sine forskjellige tankesett ved tilfeldigheter. Ikke ved at de bevisst fokuserer på dem.
Dette styres som regel ut av følelsene deres. De føler ikke at de klarer oppgaven, og da styrer de rett inn i tankesettet – «Jeg klarer ikke. Er ikke god nok.» De blir drevet hit og dit, ut fra hvordan følelsen deres er. Og de handler ut fra disse. Deres automatiske følelser, styrer deres tanker som igjen styrer deres resultater.
For eksempel vil du etter to salg på rad, komme i flyt og selvsikkerhet. “Selvsagt kommer kunden til å si JA til meg. I dag er jeg rå.” Om du ikke selger noe den første halve arbeidsdagen, vil du være i en helt annen tilstand og ha et helt annen tankesett aktivert. “Kunden kommer nok til å trekke seg uansett. Dessuten vil jeg ikke lure kunden.”
Det er dette «FOKUS-nøkkelen» skal hjelpe deg med. Den er et hjelpemiddel til å styre ditt fokus i riktig retning, slik at du starter tankesettet som gir deg sannsynligheten for best mulig resultat. Ønsker du gode resultater i framtiden, må du aktivere et tankesett som gir deg gode resultater i dag.
