Jeg misliker å lese bøker, men jeg vet hvor nyttig det er for meg. Det er de langsiktige tankene om hvordan livet mitt kommer til å bli om 5, 10 eller 20 år, som holder meg motivert. Ikke de kortsiktige tankene som det er så lett å fokusere på. Livsendringer må ses på, langt fram i tid. Da blir de motiverende, fordi mulighetene da er så store.
Mange leser ikke bøker, fordi de ikke liker dette. Jeg er helt enig med dem. Jeg har utrolig lyst til å gjøre andre ting, som å se film, spille dataspill eller noe annet. Det å sette seg ned å lese bok, er utrolig krevende. Slik er det nesten hver dag. Likevel leser jeg ca en bok i uken.
Jeg skriver ikke dette innlegget for å skryte av prestasjonene mine. Men for forklare hvorfor jeg leser bøker eller hvorfor jeg rydder. Poenget er at vi har en hjerne, som er utrolig menings-søkende. Skal den gjøre noe, må det ligge en grunn bak handlingen. Hvis ikke nekter den å utføre aktiviteten. Den går til streik. Det er dette folk kaller for latskap, eller manglende motivasjon.
Det er verken latskap eller manglene motivasjon som er problemet. Men du mangler mening med det du holder på med. Hjernen din vet ikke hvorfor den skal gi deg motivasjon til å begynne å lese, trene eller rydde. Det dreier seg om at hjernen din ikke klarer å se hva godt som kommer ut av at du leser en bok, istedenfor å gjøre noe annet som å se på TV, eller gå ut med venner eller noe annet. Det er jo mye gøyere akkurat nå.
Men det finnes et problem til. Målet eller planen din er for stor. Hjernen setter på bremsen, og nekter å gjøre noe, når planene dine er for store. Dersom du ikke er vant til å lese, og så plutselig finner du ut at du skal begynne å lese en time om dagen, da virker dette uoverkommelig for den. Du planlegger å gjøre mer enn hjernen din er villig til å akseptere. Det samme gjelder for joggeturer eller å gjøre husarbeid. Å gjøre litt er greit, men å rydde hele huset, det er jo umulig.
PROSJEKT HUSARBEID
Jeg startet et nytt prosjekt på mandag. Målet er å lage meg en ny vane. Jeg skal bli en ryddigere person. Å holde orden og det der med rydding, har aldri vært helt min sterke side. Jeg klarer aldri å komme skikkelig i gang. Hver gang jeg prøver, blir jeg lat. Da slenger jeg meg ned på sofaen og slår på TV.
Men forrige helg kom jeg over den smarte planen. Hvis jeg gjør litt hver dag, og når jeg er ferdig for dagen, gir jeg meg selv en belønning, da klarer jeg kanskje å gjøre dette til en vane. Så jeg bestemte meg for spilleregler på forhånd, slik at alt var klart og tydelig for hjernen min. Vil den akseptere spillereglene, da kan jeg få dette til. Hvis ikke er det “NO GO”!
Her er spillereglene mine:
- Jeg skal jobbe 20 minutter hver dag (mandag til fredag) Ikke mer, ikke mindre.
- Jeg har fri lørdag og søndag.
- Jeg bestemmer meg på forhånd hva jeg skal gjøre akkurat denne dagen. (Lager meg en prioritert liste)
- Når klokken ringer etter 20 minutter, da er jeg ferdig. Og kan ha god samvittighet resten av dagen.
- Belønningen min er en kopp kaffe og 20-30 minutter med sløving foran TV etter økten.
Til nå har det gått meget bra. Det er ikke alltid kjempegøy, men jeg har kommet meg gjennom alle fem dagene. Og leiligheten er nesten ikke til å kjenne igjen. I motsetning til før, gleder jeg meg til å komme inn døren hjemme. Jeg får energi av å være her. Og alle de rotete rommene som jeg ennå ikke har ryddet, gjør meg ingenting. Jeg vet at de snart er like ryddige som stuen min. Følelsen etter en uke, kan nesten ikke beskrives.
Dette anbefales å prøve ut. Og jeg tror det fungerer like bra med studier og trening som det gjør for husarbeid. Men tross alt, det er bare gått en uke, og hva som skjer neste uke, vet jeg jo ennå ikke noe om. Men dette ser lovende ut for framtiden. Og motivasjon, kommer absolutt ikke før du er kommet i gang. Du blir ikke motivert til å gjøre noe. Motivasjon kommer etter at jobben er gjort. Og dette kan jeg skrive under på.
Er dette noe du fikk lyst til å prøve selv?




























