ER DU HELT RÅ PÅ Å KJEDE DEG?

Det er din evne til å gjøre “kjedelige” aktiviteter til daglige rutiner, som vil definere livet ditt. Vi begynner å lage oss vaner allerede fra vi er små barn. Og dette følger med oss hele livet. Det er for eksempel barna som er i stand til å kjeder seg mest og lengst med leksene som vil få de beste karakterene. 

 

 

Problemet er at det ofte virker for sent å snu livet, når du faktisk forstår dette. Når du er barn, og går på skole forstår du ikke helheten. Du skjønner ikke hva det er som skiller barna som får gode karakterer, fra de som ikke får det. Barna lever i nuet. Og akkurat nå er det selvsagt mye lettere og mye morsommere å leke, spille data, se på TV og være med på alt som vennene dine gjør. Men det at du ikke leser nok på leksene dine, gjør at karakterene dine og din framtidige kunnskap vil lide.

 

MIN EGEN HISTORIE

For å ta dette ut fra min egen situasjon, så ble jeg aldri noe skolelys. Jeg var dårlig til å pugge. Jeg forstod ikke det jeg leste, og hadde ikke noe super hukommelse. Og språk, det var alltid min verste fiende. Derfor mislikte jeg skolen, og hatet å gjøre lekser. 

 

Jeg klarte å oppnå sånn tålig OK karakterer helt til jeg gikk ut av ungdomsskolen. Kom faktisk så vidt inn på et godt privat gymnas. Men herfra gikk det stadig nedover. Sannsynligvis fordi at jeg leste mindre og mindre. Jeg ante ikke hva jeg skulle drive med i framtiden. Og derfor var ikke motivasjonen tilstede. Mer og mer tydet på at jeg ikke kom til å drive med noe som krevde gode karakterer i framtiden. 

 

Dette kapittelet av livet mitt endte med at jeg strøk på en tysk eksamen, som jeg var “heldig” nok å komme opp i det siste året. Vi var 15 elever som kom opp på denne eksamen, ut av 150 i klassetrinnet jeg gikk i. Jeg var en av 10% som ble valgt ut. Resten hadde sommerferie. Snakk om sommer-presang. Jeg strøk med glans. Fikk derfor ikke godkjent studiekompetanse fra videregående. Så der har du meg. Jeg har fortsatt ikke studiekompetanse den dag i dag. Denne tysk eksamen ble mitt skole-punktum.

 

 

NY TID

Hva vil jeg fram til? Jeg var ikke noe særlig flink til å kjede meg. Jeg gjorde det som var lett, og det som var gøy akkurat der og da. Jeg levde uten å tenke framtidige konsekvenser. Jeg lånte tid i fortiden, og må nå betale tilbake denne tiden, i form av et mer begrenset og sannsynligvis kjedeligere liv heretter.

 

Kjenner du deg igjen? Og er det noe håp for oss? Det er ikke for sent å snu skuten. Men det er ikke lett. Det er aldri lett, nettopp fordi at det som er bra på lang sikt, som regel er kjedelig å gjøre akkurat nå. Det koster massevis av timer med kjedsomhet, å bli god på noe. Og du må rett og slett venne deg til det – å kjede deg altså. Når det å gjøre kjedelige aktiviteter, har blitt en vane, blir det ikke så kjedelig lenger. 

 

Litt etter litt blir det å kjede seg mer og mer meningsfylt. Du begynner etter hvert å lengte etter disse kjedelig timene, fordi at det er disse timene som gir deg håpet om bedre tider. Og om ikke det var nok, så blir de timene du ikke gjør kjedelig arbeid, mye gøyere og mer meningsfullt enn alle fri-timene du hadde før. Livet begynner å gi mening. 

 

 

SKAP KONTRASTER

Hemmeligheten er å skape kontraster i livet ditt. Uten kontraster blir alt etter hvert grått og kjedelig. Med kontraster, får livet mer og sterkere farger. Du har de kjedeligste timer med hardt arbeid, men så har du til gjengjeld fargerike opplevelser, og du blir mer takknemlig for de timene du med god samvittighet gir deg tillatelse til å ha. Du vil sannsynligvis til og med begynne å finne glede i vanlige opplevelser som morgenkaffen, luksusen av å kunne høre på musikk i bilen, etter at du har nådd dagens mål med lydboken du holder på med, osv.

 

Men det begynner med å lære seg at kjedsomhet ikke er kjedelig. Det er nødvendig. Det er livet. Det er det som gir livet mening. Å oppdage kontrastene. Ikke bare å jakte etter dagens underholdning. Fordi å alltid være underholdt av TV, dataspill og mobil-moro, ikke gir deg den gode følelsen etterpå. Du vet med deg selv at du egentlig kaster vekk livet. En dag om gangen. Men det er jo sånn samfunnet forteller oss at vi skal leve. At vi ikke trenger å drømme om å bli noe. Vi bør heller se på TV. Det er jo så mye bra som kommer dette semesteret. Vi må følge med, slik at vi ikke faller av lasset.

 

Aldri før har vi nordmenn hatt bedre tider. Aldri har vi hatt mer luksusgoder. Og aldri før har vi hatt mer fritid og valgmuligheter. Men likevel har vi aldri hatt flere mennesker som opplever depresjoner og angst. Aldri før har så mange mennesker ønsket å ta selvmord, i verdens beste land.

 

Hvorfor?

#kjedsomhet #livet #vaner #framgang #arbeid #innsats #skole #drømme #kontraster #lese

Hva er forskjellen på de aller beste – og vanlige mennesker, som ikke får det til?

“Hvordan strekker man seg, slik at jeg blir en mester?”

Hjernen vår har ingen mål å nå sitt potensiale. Med det samme vi har lært oss å gjøre noe på en OK måte, ønsker hjernen å sette aktiviteten på autopilot. Har du først funnet noe som fungerer for deg, hvorfor forandre på det? Det er i vertfall slik hjernen vår tenker. Og derfor lager den seg vaner. 

 

 

En vane er noe du har repetert så mange ganger, at den er blitt automatisk. Hjernen vår ønsker disse vanene velkommen, fordi da slipper den å jobbe mer med akkurat denne aktiviteten. Den kan slappe av. Aktiviteten er blitt automatisk. Hver gang du gjør en handling, gjør du denne aktiviteten sterkere i hjernen din.

 

Du kan tenke deg dette som at du skriver navnet ditt på et papir. Og jo flere ganger du skriver navnet ditt på samme plassen på papiret, blir mønsteret sterkere. Til slutt blir det så dypt, ritet inn i papiret, at kulepennen vil følge mønsteret automatisk. Du skriver nesten hull i papiret. Slik er også en vane inne i hjernen din. Aktiviteten er så sterkt ritet inn i hjernen, at den blir automatisk. Ved å gjøre aktiviteten om til en vane, kan hjernen delegere bort arbeidet til en annen del av hjernen, også kalt autopiloten. På den måten kan den slappe av og spare energi, slik at den har mer å bruke, dersom noe virkelig viktig skulle dukke opp.

 

Det som er dumt med dette, er at når du går på autopilot, er utviklingen din meget begrenset. Du blir en mester på å gjøre noe, på akkurat den måten du allerede kan. Og siden hjernen hviler, og du går på autopilot, tar du ikke til deg ny kunnskap. Du blir ikke bedre. 

 

Dette er hovedgrunnen for at de fleste som driver med for eks idrett, ikke blir særlig mye bedre når de når et punkt i utviklingen. De når et platå, og aksepterer at dette er grensen deres. De har ikke stort ønske om å bli noe særlig bedre heller. Det kreves for mye.

 

NYSGJERRIGHET ER NØKKELEN
Vi er alle nysgjerrig på noe. Noen er nysgjerrige på serier på Netflix eller Paradise Hotel, de kan alt om TV-serien. De har sett alt flere ganger. Vet alt om hovedpersonene, og lest seg opp på fakta og sladder. Andre igjen er nyskjerrig på gamle veteran-biler. De kan faktakunnskap som nesten ingen andre ante at eksisterte. 

 

Det vi er nysgjerrige på, blir vi gradvis bedre på, og forstår mer av. Det er nysgjerrigheten vår som fører oss framover. Når vi er nyskjerrige, da er delene som har med forståelse og innlæring i hjernen slått på. Uten nysgjerrighet vil vi etter hvert gå over på autopilot. Når vi går på autopilot, slutter vi å utvikle oss. Vi blir ikke bedre. Autopilot er som sagt, hjernen vår som er i hvile eller dvale-modus. 

 

“Men dette kan jeg jo allerede fra før…”
Det øyeblikket du forteller deg selv, at dette kan jeg, da lukker du igjen sinnet ditt, og slipper ikke ny og annen kunnskap inn. Ønsker du å forbede deg innenfor et område, må du åpne opp for nye ideer, inspirasjon og ny kunnskap. Det er nye konsepter, som vil få deg fram over. Ikke de gamle du allerede har.

 

Du må bestemme deg for å bli en mester.

 

Alle suksessfulle mennesker, forplikter seg til å bli en mester. Det er ikke et spørsmål om, men når. 
Framgang er ikke noe som kommer av seg selv. Framgang velger ikke ut noen heldige, eller stempler andre som uheldige. Du bestemmer selv om du skal oppnå fantastiske resultater innenfor et spesifikt område. Det er ditt fokus, din tid og din framgangsmåte som bestemmer din skjebne. Ikke tilfeldige omstendigheter, eller noe heldig du fikk da du ble født.

 

“Om du likte innlegget, få nye artikler rett til din Facebook-konto” – HER!

 

#hjernen #mester #læring #autopilot #vaner #nysgjerrighet

Dette er de 100 bøkene jeg leste i 2017

I fjor satte jeg meg et mål om å lese 100 selvutviklingsbøker. At jeg leste dem er kanskje ikke helt riktig. 50 av dem var lydbøker. Hovedsakling var det slik at bøkene jeg leste var på norsk, mens lydbøkene var på engelsk. Så jeg fikk samtidig språkstudier. Det var hardt, men verdien får jeg vel tilbake, håper jeg. 😛

Har du lest noen av disse?

 

50 BØKER (Norsk)

Tenk Smart – Nå dine mål på rekordfart, av M.Hauglie & L.L.Uppard

Hjernen er Stjernen, av Kaja Nordgren

Vår Utrolige Hjerne, av Johan Nordberg

Forbedrings Industrien, av Hans Erik Næss

Søvnrevolusjen, av Arianna Huffington

Investeringsprinsipper, av B. Malkiel & C.Ellies

Slik Lærer Hjernen, av Torkel Klingberg

ToppKarakterSystemet, av Pål Hetland og Nikolai Høybo

Det Kvinner vil ha – Det Menn vil ha, av Johan & Julie Gottman

Smarte Valg, av Knut Samset & Fred Wenstøp

Obamas Talekunst, av Shel Leanne

 

Les Meg – Håndbok i Litteraturformidling, av Nina Aalstad m.fl

SuperStudenten, Olav Schewe

Lykkefellen, av Russ Harris

Kampen mot Uroen, av Caspar Seip og Bernard Bøhmer

Kroppen Styrer Tanken, av Amy Cuddy

GRIT – Lidenskap og Utholdenhet, av Angela Duckworth

Bli rik med god samvittighet, av Napoleon Hill

Du Selger, av Mia Tørnblom

Fearless, av Anja Hammerseng-Edin

Magisk Opprydding, av Marie Kondo

 

Lev Her og Nå, av Eckhart Tolle

Målrettet Liv, av Rick Warren

Den Mobile Siv. Øk., av Jo Owen

Nærvær, av Kristin Flood

Psykologi i et Nøtteskall, av Pål Johan Karlsen

Motivasjon og Jobbsøking, av Anneli Brannfjell Olsen

Tre Steg til Tidsfrihet, av Nikolai G. Høybo

23 ting de ikke forteller deg om Kapitalismen, av Ha-Joon Chang

Vanens Makt, av Charles Duhigg

Verdsatt på Jobb, av G.Chapman & P.White

 

10 Tips om Helse, av Bertil Marklund

Våg Mer!, av G.Cramer & D.Furuholmen

Selvfølelsens Psykologi, av Sondre Risholm Liverød

Slutten på Wall Street, slik vi kjenner den, av Dave Kansas

Hverdagspsyk, av Rebekka Egeland og Carina Poulsen

Finn din Kreativitet, av Anne Kristiansen Rønning

Vil ikke! Gjøre Selv!, av Elisabeth Gerhardsen

Finn din Drivkraft, av Kjetil Haugmo

Kroppen Snakker, av Åse Dragland

YouTube Skolen, av BeasVerden & Bootramp 

 

Skap Livet du alltid har drømt om, av Torkel Guttormsen

Tenåringshjernen, av Frances E. Jensen

Makt Spillet, av Henrik Fexeus

Hjernesterk, av Anders Hansen

Grunner til å leve videre, Matt Haig

Sov Smartere, av Shawn Stevenson

Skilpadde Metoden, av Curtis M. Faith

Hjernen & Tarmen, av Emeran Mayer

Stå imot, av Svend Brinkmann

Lederskap med Mindfulness, Janice Marturano

 

 

50 LYDBØKER (Engelsk)

Deep Work, av Cal Newport

Practice Perfect, av Doug Lemov

The New Dynamics of Winning, av Dennis Waitley

The Ultimate Goal-Program, av Brian Tracy

GOLF – The Art of Mental Game, av Joseph Parent

Zen Golf, av Joseph Parent

Body Mind Mastery, av Dan Millman

The 7 Mindsets to live the Ultimate Life

Theatre of the Mind, av Maxwell Maltz

Secrets of the Millionaire Mind, av T. Harv Eker

 

Start With Why, av Simon Sinek

Steal the Show, av Michael Port

Executive Thoughness, av Dr. Jason Selk

Mental Thoughness Training, av P. McLaughlin & J. Loehr

Psycology of Human Motivation, av Dennis Waitley

The Psycology of Selling, av Brian Tracy

The 5-second Rule, av Mel Robbins

Change Your Question – Change Your Life, av M. Adams

The Like Switch, av Jack Schafer

The Psycology of High Self-Esteem, av Nathaniel Branden

 

The Power of Broke, av Daymond John

The New Psyco-Cybernetics, av Maxwell Maltz & Dan Kennedy

The Thank You Economy, av Gary Vaynerchuck

The Millionaire Next Door, av W. Danko & T. Stanley

The Compound Effect, av Darren Hardy

Unshakeable – Your Finansiable Freedom, av Tony Robbins

So Good they can`t Ignore You, av Cal Newport

Epiq Content Marketing, av Joe Pulizzi

Ego is the Enemy, av Ryan Holiday

Give me Money: Millionaire Success Speaks, av. Jack Canfield & T. Harv Eker m.f.

 

The Happiness Equation, av Neil Pasricha

The Law of Attraction, av Craig Beck

The Power of Body Language, av Joe Navarro

The Subtle art of not giving a F *ck, av Mark Manson

The 12 Week Year, av Brian Moran

The Inside – Out Revolution, av Michael Neill

People Buy You, av Jeb Blount

Change Your Beliefs – Change Your Life, av Nick Hall

The Practicing Mind, av Thomas M. Sterner

Crush It! Why Now is the Time, av Gary Vaynerchuck,

 

The Power of Visualization, av Lee Pulos

The Ultra Mindset, av Travis Macy

The School of Greatness, av Lewis Hoves

Be a Sales Superstar, av Brian Tracy

Change Your Habits – Change Your Life, av Tom Corley

Outliers – The Story of Success, av Malcolm Gladwell

The One Thing, av Jay Papasan & Gary Keller

The 10 X Rule, av Grant Cardone

The Little Book of Crearity, av Jamie Smart

Primary Greatness, av Stephen R. Covey

 

 

Leste du noen bøker i fjor?

Har du tips til noen andre selvutviklingsbøker?

 

 

(Bildene i artikkelen er inspirert av “iselinrenee.blogg.no“)

#bøker #lesing #selvutvikling #personligutvikling #100 #suksess #målsetting #mål #selvutviklingsbøker #hjernen #penger #trening #søvn #tips #råd #motivasjon #norsk #engelsk #lydbok #lydbøker #2017 #bergen #vaner #godevaner #lesehest #tonyrobbins #penger #økonomi #endring #millionær #framgang #framtid #prosjekt #giga #stort

Grant Cardone – Hvem tar du råd fra?

I dag starter jeg en ny kategori: “MOTIVASJONSVIDEOER”. Her poster jeg små motivasjonsvideoer som jeg synes er verdt å dele med fellesskapet her på bloggen min. Det er fredag i dag, så håper alle mine lesere får en strålende helg.

 

Dagens video: Pass på hvem du tar til deg informasjon fra. Ikke alle råd du får – er gode råd. Problemet er dessverre at det som regel er senere i livet, at man finner ut om det var et godt eller dårlig råd.

Pass på å selv velge hvem du følger. Er dette mennesker som har de samme levereglene og verdiene for livet sitt, som du har? Tenker de stort, eller tenker de smått? Er de fornøyd med det som livet gir dem, uten særlig innsats? Eller ønsker de å skape sin egen framtid, på tross av hva livet har gitt dem av problemer? Det er opp til deg å avgjøre livet ditt. Ingen andre bryr seg like mye om deg, som du gjør.

 

rVR12sKqWn8

#grantcardone #cardone #motivasjon #motivation #råd #tips #fredag #video #personligutvikling #selvutvikling #kunnskap

4 GRUNNER DU TRENGER FOR Å STARTE ET BEDRE LIV

For meg er det litt som at året starter i dag. Hele januar ble en svært uproduktiv måned for meg. Jeg klarte ikke å dra meg opp av sofaen. (Men det at jeg kjøpte meg nytt TV rett etter nyttår har nok ikke hjulpet på. Utrolig hvor fort man legger seg til dårlige vaner.) Men nå skal jeg prøve å bli flinkere til å oppdatere bloggen min med nye innlegg.

 

I fjor satte jeg meg et mål om å lese 100 selvutviklingsbøker. Det klarte jeg å gjennomføre, noe som har ført til mer kunnskap, og derfor langt bedre grunnlag for å kunne skrive nye innlegg på denne bloggen.

 

 

VISJON – Det hele starter med en visjon. Det er ikke så mange som har dette. Men dette er kraftige saker for de som er heldige å besitte en. En visjon sikrer deg en retning med livet ditt. Du vet hva som er drømmen. Du vet hvor du er på vei. En visjon forteller deg ikke beskrivelser om hvordan du kommer dit. Men du vil ha en tanke bak det du gjør, og målene dine blir mer meningsfulle når du retter dem mot visjonen. Og motsatt, vil du merke det når et mål er feil i forhold til visjonen. Da vil du vinne på endre målet.

 

Visjonen er sterke enn alt annet. Tenk deg en visjon som solen. Den er høyt der oppe. Du rekker aldri helt opp til den, men den gir retning for livet ditt. Og den gir en utrolig drivkraft og motivasjon når du ser mot den. Den gir deg en helt ny mening med livet.

 

AMBISJON – Det er ambisjonen din som bestemmer hvor mye energi og innsats du kommer til å legge ned i arbeidet ditt. Det er også dette som styrer de fleste sine skoleprestasjoner. Har du lave ambisjoner for livet ditt, vil du heller ikke finne de store grunnene for den enorme innsatsen du trenger å legge ned på lekser og slikt. Dersom du har store planer for hva du har tenkt å bli, og hvilke karakterer du trenger, da er det mye enklere å motivere seg til å jobbe. Da vet du at du må kjøre på, for hvis ikke kan du vinke farvel til planene og drømmene dine. Og du ser etter løsninger heller enn problemer. Er det noe du ikke forstår henter du hjelp fra lærer eller andre, fordi du skjønner at dette må du lære.

 

Motsatt er det med elever som ikke ser poenget med skolen. De møter opp, men ikke for å lære. De gjør det fordi de må. Skolen kommer ikke til å bety så mye for livet deres, tenker de. De tror ikke på seg selv eller framtiden. Dessuten så går nok livet bra til slutt uansett. Det finnes jo alltid noe de kan gjøre. En helt annen tankegang, og et helt annet ambisjonsnivå

 

 

MOTIV – Du må ha en grunn for å gjøre det. Du trenger en drivkraft som antenner viljen din til å gjøre jobben. Jeg for eksempel, blir motivert av å kunne gi bort uventede gaver til andre. Jeg blir også påvirket når jeg ser at andre gjør dette. Husker en gang jeg gav bort en splitter ny PlayStation 3 til en kamerat av meg. Han slet med økonomien på den tiden, og hadde ikke råd til slike luksusgoder. Da jeg fikk feriepenger, gikk jeg og kjøpte 2 nye Playstation 3 og medfølgende GTA4. Og så inviterte jeg meg selv bort på pizza og spillkveld hos denne kameraten. Jeg lokket med at jeg hadde kjøpt meg PlayStation og GTA, og lurte på om vi kunne prøve dette spillet hos han. Han han måtte skaffe pizza.

 

Da jeg skulle gå for kvelden, spurte jeg han: “Du har vel ikke tilfeldigvis lyst til å låne maskinen en stund?” “Låne? Jeg kan vel ikke låne den, når du akkurat har kjøpt den?” kommenterte han. Jeg: “Jo, men jeg har en annen liggende i bilen. Du kan låne den.” Han: “Men hvor lenge da?” Jeg: “Nææ, noen år? 5, 10, til den er ødelagt eller du selger den? Det er egentlig opp til deg.” (Da begynte det å gå opp for han hva jeg akkurat hadde gjort. Og han virket motvillig til å akseptere det. At jeg akkurat hadde gitt han en spitter ny PlayStation3 og et spill. Men det er gøy å kunne gjøre slike ting for andre. Og dette er nok min viktigste drivkraft. Å kunne endre andre menneskers liv gjennom gavmildhet og godhet.)

 

STORE TANKER – i en lydbok jeg hørte for litt siden sa forfatteren: Dine resultater blir aldri større enn dine tanker er før du starter med prosjektet.” Det er derfor de som virkelig når langt med noe, tenker store tanker i fra begynnelsen av. Det er litt sånn at du må lage et skikkelig fundament, dersom du har tenkt å bygge noe stort som skal vare en stund. Det er en grunn for at store bygg starter med at bygningsarbederne begynner med å grave et gigantisk hull i bakken. Det underliggende må være solid nok til å tåle bygget som kommer oppå. Fundamentet er ikke synlig når bygget er ferdig, men uten det ville bygget kolapset.

 

Slik er det med tankene også. De er heller ikke synlig. Men de ligger i bunnen for alt du gjør med prosjektet etterpå. Under enhver stor bragd eller prestasjon, ligger det en tilsvarende tanke før prosjektet startet.

 

Er dine tanker store nok for det du ønsker å gjennomføre?

 

#tips #grunner #motivasjon #nyttår #muligheter #selvutvikling #personligutvikling #skole #suksess #visjon #ambisjon #motiv #drivkraft #tanker #storetanker #mål #målsetting #playstation

Kortversjon av FLYTSONEN

Dette er en kortversjon av hva flytsonen er, og hvordan du kommer i den. Jeg har skrevet en lignende artikkel tidligere. Men dette er en viktig egenskap å kunne. Den vil forandre livet ditt. Mestrer du konseptet, da vet du det allerede. Da er du ofte i flytsonen.  Hvis du ikke mestrer den, kan dette bli gjennombruddet ditt…

 

 

KORTVERSJON:

Du har tre deler i hjernen din som må samarbeide:
– “Tankene” – dine bevisste tanker.
– “Intuisjonen” – dette er delen av hjernen som styrer bevegelsene dine.
– “Kritikeren/Observatøren” – Dette er dine “ubevisste” tanker. Disse styrer du ikke direkte selv. Men du kan likevel lede dem i en bestemt retning.

 

LITT MER DETALJERT:
TANKENE: –
Dette er den delen av hjernen din som du direkte styrer selv. Du legger planer for hva du skal gjøre, og hvordan du ønsker at handlingene dine skal utføres. Med tankene bestemmer du hva du skal gjøre.

 

INTUISJONEN: – Dette er den delen av hjernen din som styrer deg. Det er den som styrer dine armer og bein. Det er for eks den som gjør at du kan treffe nøkkelhullet og låse opp døren din på første forsøk. Og det er den som gjør at du treffer med gaffelen og skjeen i munnen. (Du pleier vel ikke å tenke hver gang du skal putte en gaffel i munnen.)

 

KRITIKEREN OG OBSERVTØREN: – Disse to er en og samme del av hjernen din. Både “din indre kritiker”, “dømmende tanker” og “delen som observerer” hva som skjer rundt deg er den samme.

Det som skjer er at når du begynner å kritisere og bedømme deg selv eller andre, er at denne delen av hjernen er opptatt med fortiden eller framtiden. Den vurderer og kritiserer det du akkurat gjorde, eller passer på å kritisere og tvile på det du skal til å gjøre. Men den kan også kritisere og tvile på dine evner – at den forteller deg at du ikke er god nok.

Men dette gjør ikke observatøren. Den lever i nåtiden. Den er tilstede i øyeblikket. Når du er i nåtiden kan du ikke tvile eller kritisere deg selv, fordi tankene dine er for opptatt med det du holder på med, eller hva som skjer rundt deg. Når du observerer kan du ikke frykte nederlag, være nervøs for å feile eller kritisere. 

 

Så enten er du i “kritikk-modus” eller så er du i “observatør-modus”. Du kan ikke være i begge deler samtidig.

 

 

ENKEL FORKLARING:

Vit at når du er i “kritikk-modus” eller når du er dømmende mot deg selv eller andre, er du borte fra flytsonen.
Når du er i “observatør-modus”, er du nærheten av flytsonen. (Du kan ikke tvinge flytsonen til deg. Du kan bare legge til rette for den, slik at den finner deg. Den kommer bare når du er klar for den. Når alt ligger til rette for den.)

 

Flytsonen er mangel på krangel i ditt indre. Det er derfor du ofte opplever den når du har selvtillit, fordi da vil du tro på det du holder på med. Du vil ikke blande deg inn i selve handlingene dine. Du tenker på noe, og tror at du klarer det. Og så lar du den delen av deg som styrer bevegelsene dine, ta seg av selve handlingen. Ikke kommer du med tvil, kritikk eller frykt for å gjøre feil heller. Du stoler rett og slett mer på deg selv, og derfor fungerer det du holder på med.

 

I motsatt fall, når ting starter å gå i mot deg, da begynner du å “blande” sammen disse delene. Du prøver å overstyre “intuisjonen” din, slik at du selv skal overta styringen av bevegelsene dine. “Jeg må sørge for at denne treffer.”, tenker du. Og derfor begynner du å rote det til oppe i hodet ditt. Samtidig begynner du å bedømme og kritisere deg selv. Du begynner å tvile på evnene dine. Tvile på at du lykkes med ting.  Du kan tenke deg dette som en krangel inne i hodet ditt.

 

 

OPPSUMMERT:

Når du holder “TANKENE”, “INTUISJONEN” (det som styrer deg) og “OBSERVATØREN/KRITIKEREN” skilt fra hverandre, slik at disse får gjøre sin del av jobben, uten å bli forstyrret. Vil du merke en ro, som kan føre deg til flytsonen.

 

Når du istedenfor begynner å blande sammen disse områdene, slik at tankene dine begynner å rote seg opp i prestasjonene dine og du begynner å tenke på bestemte utfall. Eller “din indre Kritiker” begynner å tvile på deg og skape frykt, da ødelegger du for “Intuisjonen” din, og den begynner å feile. Du kommer i “STREV”, ikke “FLYT”.

 

Er du oftest i STREV eller FLYT?

#flytsonen #zone #flyt #sonen #suksess #fotball #handball #håndball #innebandy #golf #ishockey #hockey #jobb #arbeid #selvutvikling #personligutvikling #utvikling #tennis #mental #trening #strev

Livet er en reise gjennom de tusen tunellenes land

Vi kan sammenligne livet med en reise, hvor målet er å komme seg videre. Det er slik mange dataspill er laget. Du har kommet deg forbi de første brettene, men du må spille videre for å oppleve framgang. Slik er det også med livet vårt. Dersom du slutter å spille, blir livet kjedelig. Du blir værende akkurat der du er nå.

 

 

En mann ved navn David Goggins sammenlignet livet med en reise. Men for å komme deg framover må du gjennom tuneller. Tunellene ble sammenlignet med aktiviteter som lesing, trening – egentlig å gjøre ukomfortable aktiviteter, som å rydde garasjen eller for min del skrive denne artikkelen her. Hovedsakelig går det ut på at all personlig utvikling, eller om du driver egen business er å reise gjennom tuneller. Det er ikke det du ønsker, men det du ønsker ligger på den andre siden av tunellen. 

 

Men lar du være å reise gjennom tunellene, da stagnerer du. Du reiser ikke videre i livet ditt. Du blir bare værende hvor du allerede er. Det er ikke meningen at vi skal stagnere. Vi er reisende skapninger.

 

Jeg synes dette bildet var fornuftig, og gav meg motivasjon. Det er ikke gøy å kjøre gjennom tuneller, men du må gjennom dem dersom du ønsker å komme fra ett sted til et annet. De færreste av oss (det vil si sannsynligvis ingen) liker å lese lærebøker, jogge mange mil, rydde huset osv, men det er dette som gjør at livet ditt utvikler seg og blir bedre. Dersom du unngår slike aktiviteter, dør du ikke. Du overlever og får et helt OK liv. Men du trives ikke egentlig i lengden. Men det er dette vi i dagens samfunn lærer oss å gjøre. Vi gjør det vi må, og unngår så langt det lar seg gjøre alle tunellene som kommer mot oss. Det er smerte å reise gjennom dem. Men vi trenger denne smerten for å bli bedre og takle situasjoner vi ikke enda mestrer. Det er slik vi blir bedre mennesker.

 

Det verste er at vi tror at vi kommer til drømmedestinasjonen dersom vi fortsetter å drive gatelangs og gjøre bare det andre krever av oss. Men dette stemmer ikke. Vi utvikler oss ikke ved å la andre mennesker styre oss. Du forblir en skygge av den personen du faktisk kunne blitt.

 

 

Tenk på dette hver gang du skal til å begynne med noe ukomfortabelt. Dersom du stiller deg spørsmålet: “Er det meningen at jeg skal ut å løpe i kveld? Det er jo ikke helt min greie. Det er jo ikke lidenskapen min akkurat? Da er svaret: JA!! Du står foran en tunell, og det er meningen at du skal gjennom den. Jo før du kommer i gang, jo raskere er du på den andre siden. Og da kan du hvile deg med god samvittighet.

Hvorfor det er så vanskelig å gjøre – det du vet du burde gjøre

Det er noe som heter AKTIVITETS NØDVENDIGHET. Og dette styrer hvor motivert du er til å gjøre en oppgave. Du er for eks nødt til å gå på jobb til avtalt tid. Hvis ikke du gjør det, kan du miste jobben og lønnen din. Men du er ikke nødt for å vaske bilen. Du er heller ikke nødt for å lese til en prøve du skal ha neste måned. Du vil sannsynligvis ikke bli straffet nevneverdig dersom du dropper treningsplanene dine akkurat i kveld. Og det samme gjelder om du spiser middagen på McDonald, istedenfor å lage den selv. Det som styrer motivasjonen din, er hvor viktig en oppgave er å gjøre akkurat NÅ.

 

En oppgave vil kunne oppleves som lite nødvendig AKKURAT NÅ, men kan på et senere tidspunkt stige i gradene, slik at den blir DET VIKTIGSTE I LIVET når tidsfristen nærmer seg. Når du ikke har noen tidsfrist å forholde deg til, vil en oppgave som regel føles lite nødvendig. Det spiller liksom ingen rolle om du utsetter den en uke eller to. Da trenger du jo ikke å gjøre den akkurat nå. Og da vil du heller ikke få nevneverdig hjelp av motivasjonen du ønsker.

 

  • Liten nødvendighet = lite motivasjon.
  • Haster og nødvendig = mye motivasjon.

 
Det kommer en tid da ting går fra å være et ønske, til å bli et must. Det blir nødvendig for deg å prestere. Det er ikke lenger et ønske, det er blitt en nødvendighet. Da vil du merke at trangen til å gjøre oppgaven stiger, og det er ikke lenger vanskelig å gjøre den. Oppgaven blir utført på en meget tilfredsstillende måte. Og det er DU som gjør den. “Oi, jeg er visst ikke så lat likevel. I alle fall ikke i dag.” Har du opplevd slike tanker?

 

 

Det kan være akkurat dette du behøver å vite. At sinnet ditt har forskjellige skalaer/nivåer.  Når en aktivitet ikke har så stor nødvendighetsgrad, da er det mer krevende og slitsomt å få gjort oppgaven. Du vil slite med motivasjon, fordi aktiviteten “å gjøre oppgaven”, må konkurrere med andre oppgaver som dukker opp i tankene dine, som å se på TV, spille data, shoppe, være med venner, slappe av osv. Dette er jo mer lystbetonte aktiviteter enn rydde, studere, trene osv.

 

Siden det å utføre den “uviktige” aktiviteten, både er slitsomt og kjedeligere enn alternative aktiviteter som å se på TV, spise god mat eller noe annet du liker å gjøre. Som regel medfører dette at du utsetter oppgaven, og det store problemet er ofte at vi klandrer oss selv for dette og kaller oss late eller mislykket. Men det er vi ikke. Men den aktiviteten du vet du burde gjøre, er for langt nede på nødvendighets stigen – enda. Du er ikke nødt til å gjøre oppgaven. Det får sannsynligvis ingen eller iallefall små konsekvenser for deg om du utsetter handlingen til en senere anledning. 

 

Når du på ene siden tenker at “Dette er min greie”, og “Jeg er besatt av dette”  –  og på den andre siden: “Noen trenger meg” og “Det er en tidsfrist som holder på å ryke her.” I midten mellom disse to punktene, er det din virkelige “AKTIVITETS NØDVENDIGHET” kommer fram. Når du når dette punktet, da forandres alt hos deg. Det er her virkelige prestasjoner kommer fram. 

 

FEEDBACK ER PROBLEMET

Det som stopper mange fra å være besatt av aktiviteter som kan forandre livet, gjøre verden til et bedre sted, eller noe annet stort innenfor et felt, er feedback. Folk er redde for hva andre måtte tenke om dem, og hva andre kommer til å si. Derfor er det lettere å være besatt av Netflix, Instagram, se fotball på TV eller noe annet man ikke får så mye feedback for. Jo mindre feedback, jo tryggere er det å holde på med noe. Alle av oss er besatt av noe. Alle har en form for besettelse.

 

Når du virkelig ønsker å gjøre inntrykk, vil du få masse feedback. Masse negative tilbakemeldinger, masse hat og mobbende kommentarer. Folk er livredde for alt det negative som kanskje kommer til å skje, dersom de prøver på noe virkelig stort og fantastisk. For ikke alle er enig med deg i at det du prøver på er “virkelig fantastisk”. Og ofte vil disse prøve å psyke deg ned. Du opplever ikke slike skuffelser ved å gå “all in” på Netflix-serier, eller fotball.


 

Det er bare to ting som virkelig antenner motivasjon:

  • Ambisjon – Jeg vil ha mer. Hvordan blir jeg helt rå på dette? Hvor kan jeg finne mer. Jeg ønsker å bli best. Det er ambisjon.
  • Forventning – Jeg tror jeg kan lære mer. Jeg ønsker å bli en av de dyktigste innenfor dette feltet. Jeg TROR det er mulig for MEG!!

 

Jeg tror hovedgrunnen til at så få mennesker starter med store “gjøre verden til et bedre sted”-prosjekt, er at de ikke klarer å se hva godt som kommer ut av en slik “hinsides” innsats. Det er ikke det at folk er late, men at de ikke tror at nettopp dem selv, kan utrette noe stort og fantastisk, slik at prosjektet vil lønne seg. Og ingen ønsker vel å sette i gang med et prosjekt de mener er ulønnsomt og mislykket. De tror nok at det er mulig. “Andre vil nok få det til – men ikke JEG.”, er vanlige tanker. Og dette er hovedårsaken til at så få begir seg ut på store og krevende livs-prosjekt. “Livets mål er å overleve – ikke å oppleve drømmene sine – eller å gjøre verden til et bedre sted, fordi jeg var her.”

 

Holder du på med et stort prosjekt? I så fall, hva går prosjektet ut på?

 

SLIK FÅR DU FLYT-SONEN TIL Å BESØKE DEG OFTERE

Flytsonen kommer som regel av at du gjør noe riktig. Du føler at du er i støtet. Jeg vil i dette innlegget prøve å forklare hva som ligger bak flytsonen – og hvordan du legger brikkene sammen, slik at du plutselig begynner å få ting til å gå din vei. Her er greien:

 

I hjernen vår har vi tre forskjellige deler som alle må jobbe og samarbeide for at du skal finne flyten. Dette er “ditt tenkende sinn”, “ditt intuitive sinn” og “ditt kritiske sinn (den vi alle kjenner som vår kritiske indre stemme.)”. Jeg vil forsøke å forklare hver enkelt av dem, slik at de er enkle å forstå.

 

 

DITT TENKENDE SINN

Tankene våre bør brukes til å planlegge og finne ut hva som er det beste å gjøre i situasjonen vi befinner oss i. Vi tenker gjennom hvilke muligheter vi har, hvilke metoder det er best å bruke i akkurat denne situasjonen.

 

På en fotballbane eller i annen ball-aktivitet, er jobben din å finne ut hva du skal gjøre med ballen når du har den. Hvor du skal løpe, hvem du skal sentre til. Om du skal drible eller gi ballen videre til noen på laget ditt. Hva bør jeg gjøre for å maksimere resultatet mitt? Hvilke muligheter har jeg, og hvilke mulighet er den beste? Hva velger jeg å gjøre i denne situasjonen? For dine tanker er det bare hva som skjer rundt deg akkurat nå, som teller. Noe annet eksisterer ikke.

 

DITT INTIUTIVE SINN

Du kan aldri ha en intuisjon i fortid eller framtid. Intuisjon er din følelse for noe akkurat nå. I hjernen vår finnes det noe som heter “muskel-minne”. På samme måte som hjernen din lagrer teoretisk kunnskap, har hjernen vår en del som har til oppgave å lagre muskel-erfaringer du har fra tidligere. Det er derfor noe kan være vanskelig i starten, men blir lettere etter hvert.

 

Du har null peiling i starten, men får en følelse for hvordan du gjør og utfører noe etter hvert. Når du praktiserer teknikk, blir alle erfaringer og muskelbevegelsene dine lagret i muskelminnet for framtidig bruk. Hjernen din husker hvordan du tar ned en ball og legger den død, den husker hvordan du prikker inn et frispark eller en corner på hodet til en medspiller. Den husker hvilke muskler som skal strammes og hvilke som skal slakkes. Til sammen utgjør dette din spesielle teknikk.

 

Du har for eksempel lagret inn din spesielle finte i muskelminnet. Det er derfor denne sitter som spikret når du trenger den. Men før du lærte den var det nesten umulig å utføre den. Nå er den helt automatisk.

 

 

Men dersom du begynner å blande deg opp i oppgavene til “ditt intuitive sinn”, og prøver å overstyre jobben dens med tanker som: “Nå må jeg sørge for at jeg treffer medspilleren min.” eller “Jeg må være ekstra forsiktig, slik at jeg ikke sentrer for hardt.” Da roter du til for din intuisjon.

 

(Du skal aldri gjøre noe ekstra.) Bevegelsene dine blir da klumsete og du får da ofte brå og upassende bevegelser. Du kan aldri utføre oppgavene med samme flyt som intuisjonen din. Du kan fokusere på å skyte hardere eller mer forsiktig, eller mer til høyre eller venstre, men ikke styre hvordan handlingene utføres. Du får ikke samme flyt med tankene dine som med intuisjonen din. Tankene dine styrer med cirka mål. Intuisjonen har mer flyt i bevegelsene og den er meget nøyaktig.

 

Vi må planlegge hva vi skal gjøre med “vårt tenkende sinn”. Men overlate utførelsen til “vårt intiutive sinn”.

 

DITT KRITISKE SINN

Til slutt har vi “ditt kritiske sinn”. Den sørger for å gi tilbakemeldinger og observasjoner til hjernen din, slik at “ditt tenkende sinn” kan legge en ny plan basert på om den forrige planen lykkes eller mislykkes. Før igjen “den intiutive delen”, sørger for at kroppen gjør det den skal.

 

 

Men den kritiske lille hjernen vår, er ofte vår verste fiende. Et vanligere ord for å beskrive denne er “vår kritiske indre stemme”. Når denne begynner å bedømme oss, og fortelle deg hva den tror og mener om deg og aktiviteten du holder på med, begynner den å legge til følelser, som du ofte blir preget av. Vi skal ikke ha noen følelser knyttet til aktiviteten vi holder på med. Ikke la denne indre kritikeren få lov til å komme med bedømmelser, verken om deg eller noen andre involverte personer. 

 

Jobben din er å få “ditt kritiske sinn” til å bli opptatt med å observere, istedenfor kommentere hva som skjer i og rundt deg.

 

Målet er å tro at alt er mulig. Du kan mer enn du tror når din kritiske lille stemme, ikke blander seg inn i hva du holder på med. Ofte setter den spørsmål med alt du gjør. Disse spørsmålene skaper uro, frykt, usikkerhet, tvil og mistillit, og dette ødelegger for deg. Det skaper negative tanker som videre fører til negative følelser som igjen fører til negative resultater.

 

Når “ditt tenkende sinn” har kommet med en plan, er målet å la “ditt inuitive sinn” få lov utføre handlingen, uten å tvile eller bedømme hva som skjer. Bare la det skje. Du vil bli overrasket over hva som faktisk er mulig for deg. “Er jeg virkelig så god?” er tanker du vil oppleve å få. “Er dette virkelig noe jeg kan? Det visste jeg ikke. Det er jo en lek.”

 

Nå merket du kanskje at “din lille kritiker” begynner å snakke deg ned igjen. “Ja, men ikke jeg. Dette fungerer nok ikke for meg. Kanskje denne teknikken fungerer for andre, men ikke for meg.”

 

KORT  FORTALT:

Flytsonen kommer først når du tillater at ting skjer uten at du kommer inn og forstyrrer. Det er nemlig det du gjør når du tenker at du må ta kontrollen og fikse opp. Du fikser ikke opp, du ødelegger rytmen og flyten som du kunne fått om du holdt deg til å gjøre bare DIN jobb. For “DEG” – “ditt tenkende sinn” – bør det være likegyldig om du spiller godt eller dårlig. Fordi det er ikke du som skal prestere. Det skal “ditt intiutive sinn” gjøre, og den jobber best når den får fred og arbeidsro. 

 

Grunnen til at vi så sjelden opplever flytsonen, er fordi vi alltid føler for å blande oss inn i handlingen selv. “Jeg skal bare passe på at jeg treffer. Så jeg styrer den litt ekstra med tankene mine.” Kjenner du igjen slike tanker? Disse er grunne til at du ikke presterer ditt beste.

 

 

Gi opp kontroll, dersom du ønsker bedre kontroll.

 

La det intuitive få styre handlingene dine, og stol på at du ut i fra den får det beste resultatet. Dine tanker vil ikke gjøre ting bedre. Og heller ikke ved at du lar “ditt kritiske sinn”, komme å dømme hva du gjør og hvordan du gjør noe. Det er den intuitive delen av deg som er eksperten på å styre oss. Din jobb er å sørge for at den får gode arbeidsvilkår. Det gjør du best ved at du lager gode, realistiske og enkle planer, som den kan styre ut ifra. Så gir du i oppgave til “ditt kritiske sinn”, å observere hva som skjer. Ikke la den komme med sine kritiske bedømmelser om deg.

 

Når vi ønsker å overstyre, blir det som om en restaurant-sjef gir beskjed til kokkene sine om at de ikke må søle suppe ut over hele gulvet. Tror du det hadde slått positivt an på kjøkkenet? Hvis ikke, hvorfor gjør du dette selv overfor intuisjonen din?

SLIK FÅR DU GODE FØLELSER

Dopamin er et av kroppens lykkestoff. Dette stoffet er avhengighets-skapende. Stoffet blir produsert i hjernen din når du for eksempel får en tekst-melding, når noen trykker “liker” på noe du postet på Facebook eller Instagram. Eller om du tar deg en røyk, gambler eller driver med shopping. Dopamin er et farlig stoff, dersom det brukes negativt. Men utrolig bra for deg, når du bruker det til gode formål.

 

 

Du får dette stoffet når du har vært ute å gått deg en tur eller drevet med annen fysisk trening, rydde huset, eller krysset av noe på gjøremåls-listen din. Men det er mer krevende og slitsomt å få dopamin på denne måten, enn ved bare å se på TV, spille data, legge ut et bilde på en sosial-medie-plattform. Og siden vi mennesker er “smarte”-skapninger, ønsker vi som regel å finne snarveien til den gode dopamin-følelsen, lettest mulig. Noe som i bunn og grunn, og spesielt på et lenger perspektiv, bare vil fører oss ut i elendigheten.

 

Men det er derfor det å trene regelmessig, sette seg mål og å jobbe mot disse målene på daglig basis, er så bra for oss. Fordi dette gir deg “positiv” dopamin-følelse, istedefor den negative “dopamin-følelsen” du får ved å gjøre ting du egentlig ikke ønsker, som å drikke alkohol, røyke, bli hekta på dop, shopping, gambling og så videre. Dopamin-følelse føles som lykke, om du får den positive eller negative måten.

 

 

Det er nemlig slik at for hjernen din, så bryr den seg ikke så mye om hvor den får dopamin-stoffet fra – om det er ved å gjøre negative handlinger, eller positive handlinger – så lenge den får stoffet. Dersom du pleier å få dette stoffet ved å sette deg små daglige mål, trene, studere og rydde, så vil hjernen din etter hvert, hjelpe deg med å gjennomføre disse små oppgavene. Men dersom hjernen din vet at du får din daglige mengde dopamin gjennom avhengighet som kaffe, røyk, dop, alkohol eller andre negative aktiviteter, da vil hjernen din sabotere for framtiden din.

 

Det som er viktig for deg å vite er at, hver gang du opplever den positive lykke-følelsen, så kommer dette fra at hjernen din akkurat har fått seg et lite Dopamin-kick. Dette er noe hjernen din ønsker seg mer av hele tiden. Det finnes som sagt mange måter å skaffe seg dette stoffet på, hvor noen ting er positive, noen er nøytrale og noen er negative. Det viktige for deg er å være klar over, at det er dette som er grunnen til at du plutselig ble så glad. Hjernen din fikk seg et lykke-kick. Det var et eller annet som utløste dette stoffet i hjernen din, slik at en annen del av hjernen din ble litt rusa på dette lykke-stoffet. Og du ble glad.

 

Er du klar over hva som skaper lykke-kick i hjernen din? I så fall hva tror du kan være grunnen? Og hva kan du gjøre mer av for å få flere positive lykke-kick i framtiden?