I det siste har jeg forstått at noe av det viktigste i livet, er å skape gode faste rutiner. Det er hva du gjør hver eneste dag, som skaper resultatene i livet. Og jeg for min del, har helt glemt ut hvordan det er å skrive blogg-innlegg. Dette har jeg tenkt å gjør noe med. Og begynner med dette nå ikveld. Jeg kan ikke love at hver artikkel blir super-fantastisk. Men det er med skriving, som med alt annet. Du må trene for å bli bedre. Og det er det jeg gjør med denne bloggen. Å trene på å skrive.
Det aller meste vi gjør hver eneste dag, gjør vi av gammel vane. Vi står opp på samme måte stort sett hver dag (i alle fall ukedager). Vi gjør de samme rutinene hver morgen. Vi reiser til jobb/skole på samme måte, spiser det samme til frokost (jeg har til vane å skippe denne), lunsj, middag og kvelds. Leser de samme nettsidene hver dag, ser de samme programmene på TV, gjør de samme aktivitetene når vi kommer hjem. Og til slutt legger vi oss til samme tid, og på samme måte. Nok en vanlig dag, nesten helt uten uvanlige handlinger og tanker.
Men spørsmålet du bør stille deg er: Fører mine daglige vaner meg til framgang og suksess eller til et liv jeg ikke ønsker? Er mine rutiner positive eller negative?
Jeg ønsker å gjøre skrivingen min om til en vane. At jeg kan skrive ned teorier og poenger etter hvert som jeg kommer over dem. Det er altså ikke sikkert at jeg skriver hver dag, fordi jeg må ha noe fornuftig å skrive om, før det er noen poeng å skrive det ned. Men jeg ergrer meg over at jeg har hatt utrolig mange gode poenger, som jeg nå har glemt, fordi jeg ikke skrev dem ned da jeg oppdaget dem.
Har du noen handlinger du skulle ønske var en del av vanene dine?
Jeg var i konfirmasjon i helgen, til min nevø. Stemningen var i taket da han oppdaget hva besteforeldrene hadde gjort. De kom nemlig med 20.000 kr i en konvolutt. De var ikke spesielt rike, og hadde heller ikke solgt bilen. Nei, hemmeligheten deres var svært smart og meget kopierbar.
Da gutten ble født, for ca 15 år siden, begynte besteforeldrene å sette av 100 kr i måneden. Planen var at dette skulle ble konfirmasjons-presang til barnebarnet, om noen år. 100 kr er ikke avskrekkende mye penger, selv om du må avse dette beløpet hver måned. Men summen blir utrolig over tid.
Så dersom du nettopp har blitt bestefar eller bestemor, eller rett og slett fått deg en liten gutt eller jente. Start med konfirmasjons-sparing med en gang. Dette vil gi store muligheter for poden, når han eller hun blir gammel nok til å konfirmere seg. Og dessuten så slipper du det store utlegget en gang i framtiden, når du likevel må tromme sammen en staselig presang.
Dette vil samtidig få deg til å se ekstremt gavmild ut. Og andre vil se deg som rikere, enn du nødvendigvis er. For det var jo det første jeg tenkte om dem. Er disse menneskene svært rike? Så hvis du ønsker å bli sett på som en gavmild og velstående person, kan dette tipset være noe for deg.
Lenge siden jeg har postet noe på denne bloggen. Har ikke løst noen verdensproblemer i det siste, så da tenkte jeg å bare slenge ut noen bilder jeg har laget.
Om du ønsker å vite framgangsmåten min for å lage slike bilde-quotes, kan du finne en artikkel for dette – HER
Å skape en ny vane, er en prosess. Det kan ta lang tid og krever mye oppmerksomhet og utholdenhet. En vane er din naturlige måte å gjøre en aktivitet eller tankeprosess på. Det vil si, at du gjør oppgaven eller tenker på akkurat den måten, med det samme vanlige mønsteret, uten å tenke deg om.
Når du har endret en vane, vil den nye måten overskrive og erstatte den gamle måten. Det vil si at plutselig så føles det unaturlig å gjøre noe på den gamle måten.
Du kan ikke endre noe, som du ikke er bevisst på at du gjør. Så oppmerksomhet på hva du gjør og hvordan du gjør noe er det første steget for å endre noe.
Så dersom du er i gang med å endre en vane, men blir utålmodig over at du ikke ser noen framgang, da kan det være godt å vite at det er ikke noe galt med deg av den grunn. Du er på rett vei, siden du er klar over at du har “en gammel måte” og “en ny måte” å gjøre noe på – og at den gamle fortsatt føles naturlig.
Det at du er oppmerksom på dette, gjør at du er på rett vei. Du må bare fortsette å jobbe med endringen, da vil den omsider komme av seg selv. Alt nytt vil føles unaturlig, siden du allerede har en annen måte å gjøre aktiviteten på. Du kan ikke ha to forskjellige måter å gjøre samme tingen på, som begge føles naturlig. En vane betyr at du gjør noe på denne måten, uten å tenke deg om. Det er naturlig for deg.
NY OG GAMMEL VANE
Når din nye vane er innøvd, da vil din gamle metode virke unaturlig. Så den nye vanen du holder på å øve inn, vil føles unaturlig, helt til den føles naturlig. Det blir et skille, før og etter. Men prosessen kan ta tid. Men belønningen kan være stor, dersom det er noe du virkelig ønsker deg. Fordi nå vil du alltid gjøre det på den ønskede måten, selv når du ikke legger merke til det.
DET TAR MELLOM 21 – 260 DAGER
En vane utvikles på mellom 21 og 260 dager – alt etter hvor innøvd og vanskelig aktiviteten er. Tallet de vanligvis bruker som et gjennomsnitt er 66 dager.
(Det er derfor Tai Lopez har laget “67 steps”, som navn på et livsendrings-program. Han ville ikke bruke 66 siden dette tallet kunne skape negative tanker og la derfor til en ekstra video for lykke og suksess. Dette var ikke en reklame – men et bilde jeg brukte, for at du skulle ha en knagg å henge tallet på. Da blir det enklere for deg å huske.)
Mange bruker 21 dager, siden dette høres bedre ut, og siden folk vanligvis er utålmodige sjeler. Men det er lite sannsynlig at du er så heldig. (Men ingen bruker 260- lurer på hvorfor?)
Jeg håper du fikk noe ut av artikkelen, og takker for oppmerksomheten din. Tid og fokus er jo det mest verdifulle vi har. Uansett hvor mye penger du har, kan du aldri kjøpe deg mer tid. Dette er en begrenset ressurs. Ikke sløs unødvendig med den. Din bruk eller misbruk av tid, er avgjørende for din framtidige suksess.
Du har kanskje lagt merke til at det er enklere å stå opp til ett gitt tidspunkt, når du har noe spesifikt du MÅ gjøre. Du må komme deg på jobb til kl seks, eller du må lage frokost og få ungene på skolen, eller du bare har en annen viktig avtale.
Samtidig er det ikke like lett å komme seg opp av sengen, de dagene du ikke har noe du må rekke. Du mangler en grunn til å stå opp. Da er også motivasjonen lav.
Det er sånn de fleste av oss har det. Og spesielt i et velfungerende land som Norge. De færreste har en god nok grunn for å ta det neste steget. Mot å ta den nødvendige utdannelsen for å komme seg et hakk videre, eller opptreningen som er nødvendig for å frigjøre seg selv fra tvangsarbeidet (jobben du er på nå) og som hindrer deg fra å realisere drømmene og målene dine.
Hva er det egentlig som motiverer deg? Hva ville gjort deg til det lykkeligste mennesket på jorden? Har du tenkt på det noen gang? Er det frihet? Å kunne jobbe når du vil – og slippe å stå opp når vekkerklokken ringer? Er det å kunne hjelpe andre? (Hjelpe søsteren eller broren din med å betale ned lånene deres, eller kjøpe ny bil til noen du er glad i?) Hadde det vært fantastisk å kunne bruke litt på veldedighet? (at du kan tromme sammen en sum penger, slik at en skole eller et kirkebygg kan bygges i en landsby i Afrika?) Eller er det rett og slett ting eller opplevelser til deg selv?
Ingenting på denne listen er feil. Det er dine indre tanker og følelser som bestemmer hva som er riktig for deg. Ofte er det en miks ut av disse tingene som kan utgjøre den store forskjellen.
Skolen viser oss aldri hva som skal til for å finne “skatten” vi drømmer om. Hvordan man finner veien til vår egen suksess? De lærer oss ingenting om økonomi, ingenting om hvordan man finner sin lidenskap, ingen tips om hvordan man går fram for å finne hjelpen man trenger. Du får dine karaterer, og det er det. Lykke til på livets vei – sier de, – i det du rusler ut av skolegården for siste gang. Nå står de fleste helt uten et kart i hendene – og lurer på: “Hva skjer i livet mitt nå?”
I det siste har jeg fått meg noen aha opplevelser om hvordan livet fungerer. Du har kanskje hørt ordtaket: “Hvis du fortsetter å gjøre det du alltid har gjort – vil du få de resultatene som du alltid har fått.” Jeg har fått meg en tankevekker, og har planer om å “steppe opp” og jobbe mer og annerledes. Jeg sier at jeg har planer om å gjøre mer – og ikke at jeg KOMMER til å gjøre mer. Fordi det spiller ingen rolle hva jeg sier (eller skriver). Det er handling som teller. Nå er det opp til meg, å gå det neste steget mot drømmen min. “Talk is cheap. Det er ACTION som gjelder.”
Dette gjelder også for livet ditt. Dersom du sitter å leser dette innlegget, og fortviler over din egen livssituasjon. At drømmene og planene dine føles så alt for langt borte… Da betyr det akkurat det samme, som det betyr for meg. Det du gjør fungerer ikke. Eller du gjør for lite. Du tar for lite action. Men det kan like godt bety at du ikke gjør de rette tingene. Dette må hele tiden evalueres. Gjør jeg de rette tingene? Gjør jeg nok? Er det jeg holder på med viktig nok for meg?
SAKEN ER AT “JEG GJØR IKKE DET JEG BURDE.”
Ja, hvorfor gjør ikke folk det de vet at de burde gjort? Og hva er forskjellen på de som gjør oppgavene sine, og de som ikke gjør dem? Her er hemmeligheten. De som går til handling, gjør det fordi de vet HVORFOR de må gjøre dem. De har tenkt ut en grunn, som stresser dem til handling.
Tenk for eksempel at du har planer om å jogge litt mer det kommende året. Du bestemmer deg for å sette i gang. Dersom forholdene ligger til rette, planlegger du å ta deg en tur eller to den kommende uken. NEI! Forholdene kommer ALDRI til å legge seg til rette for en joggetur, dersom du ikke allerede har gjort dette til en vane fra før av.
Det kan godt hende at det blir fint vær, og at du finner litt ledig tid, men det betyr ikke at du kommer til å bruke muligheten. Med det samme joggeturen dukker opp i tankene dine, dukker det samtidig opp andre og mer lystbetonte tanker (som konkurrerer om din tid.) Og når alt kommer til alt, er det et utrolig slitsomt å løpe kilometer på kilometer helt uten en grunn.
HVA BØR JEG GJØRE DA?
Enkelt. Meld deg for eksempel på et løp. Et løp som er så krevende at du ikke vil klare det med din nåværende fysiske tilstand. Noe du må strekke deg etter. Det er den eneste måten å få satt i gang handling på. Du må sette deg et mål som du virkelig ønsker å nå – men som akkurat er utenfor rekkevidde. Nå vil du ha en grunn til å gå ut å jogge. Neste gang tankene om jogging dukker opp, vil også tankene om det kommende løpet ditt dukke opp. Og nå har du satt i gang en prosess.
Det kan godt hende at du nok en gang melder pass, og utsetter nok en joggetur, men denne gangen har du dårligere samvittighet, fordi nå vil du føle presset på at du burde begynt treningen. Men ikke fortvil. Etter hvert som løpsdagen nærmer seg, vil presset bare øke og øke. Du vet at dersom du ikke kommer i gang, vil du ikke klare å nå målet ditt. Og dersom dette faktisk er et mål du brenner for, vil du ganske snart finne deg ute i gatene med joggesko på.
DETTE FUNKER OGSÅ PÅ STUDIER
Jeg satte meg mål om å lese en bok i uken i hele 2017. Og tro det eller ei, men jeg har klart å holde meg til denne planen fram til idag. Hvordan kan en som hatet å lese, og som aldri leste en eneste bok før jeg fylte 25, plutselig ble den lesehesten? Enkelt. Jeg har mer livserfaring nå, og derfor har fått oppleve hvordan livet faktisk er. Drømmen om å en gang kunne slippe å stå opp når vekkerklokken ringer, har blitt sterkere.
Nå finner jeg meg en bok på mandagen, og begynner å lese den. Hver gang tankene om å utsette lesingen til i morgen dukker opp, kontrer jeg med tankene om at det i så fall vil bety at jeg bare kan glemme drømmen om å leve av egne prosjekter. Da har plutselig ingen valg. Det ble visst et par timer i boken også i kveld. Dette slår sjelden feil.
Bruk denne strategien for deg selv også. Finn deg en grunn som tvinger deg i arbeid. Sett deg et mål som krever at du tar oppgaven seriøst, hver eneste dag. Suksess er ikke noe du har krav på. Du må fortjene det.
Forskning har vist at kroppsholdningen din har stor effekt på følelsene dine. Noen har funnet ut at dersom du har en svak og maktesløs kroppsholdning, vil følelsene dine bli påvirket – og du får negative tanker. På samme måten har forskerne funnet ut at du ved å holde en maktpositur (positiv kroppsholdning), vil du oppleve positive tanker og følelser.
Det finnes to hovedsett med kropps-positurer. Positive og negative. Vi kan kalle dem for makt-stillinger (positive holdninger) og maktesløse stillinger (negative holdninger). Dette er noe som er blitt forsket en del på de siste årene. Blant annet har de funnet ut at du gjør flere feil når du har en maktesløs og “hodet bøyd nedover” kroppsholdning, enn når du har en positiv og oppreist kroppsholdning.
Når en person har en toppstilling i arbeidslivet som gir han eller hun stor makt, er det mye større sannsynlighet for at denne personen har en oppreist holdning, har hodet opp og ser rett fram, tar litt mer plass (brede skuldre, litt avstand mellom beina og armene ut fra kroppen.) På samme måten er det med underordnede ansatte. Skal du inn å snakke med sjefen din, da er det stor sannsynlighet for at du kommer inn på kontoret hans/hennes med litt bekjedent kroppsspråk. Du krympe litt sammen. Du prøver å ta litt mindre plass.
Akkurat dette har noen forskere sett litt nøyere på, og funnet ut at slike kropps-positurer faktisk er avgjørende for hvordan man føler seg. Det er ikke bare stillingsinstruksen og lønnslippen som er avgjørende, for om du føler makt eller maktesløshet. Det er faktisk mer enn EN grunn til at du føler deg mindre verdt og er mer usikker når du går inn til sjefen din på denne måten, enn at han eller hun bestemmer over deg. Vedkommende som har makt-posituren vil føle mer makt over livet sitt og omstendighetene rundt seg, enn den personen som kommer inn på kontoret med krummet nakke, og hendene foldet i fanget.
DU FØLER DEG BRA NÅR:
– du står eller sitter oppreist, hendene på hoftene eller litt utstrakt fra kroppen, hodet høyt og smiler mens du ser rett fram eller opp. Da forteller du med kroppen din at: “Når føler jeg meg bra. Jeg har kontroll. Jeg er sjefen i mitt eget liv. Jeg er “super-meg”.” Hjernen din vil respondere med å gi deg gode følelser og positive tanker.
DU FØLER DEG IKKE BRA NÅR:
– du står eller sitter i en sammensunken stilling, hodet bøyd nedover, beina samlet eller i kryss og hendene ned langs eller inntil kroppen. Da forteller du med kroppen din at: “Jeg er ikke like mye verdt som andre. Jeg føler meg ikke suksessfull. Jeg ønsker ikke utfordringer velkommen. La meg være i fred. Aller helt ønsker jeg å forsvinne, det er derfor jeg gjør meg så liten.” Hjernen din vil respondere med å gi deg negative følelser og det dukker lettere opp negative tanker.
FORSKNING MED HORMONER
Det de også har funnet ut gjennom denne forskningen, er at kroppsholdninger påvirker hormonnivået i kroppen. Det er dette som gjør denne forskningen troverdig. I en studie skulle et utvalg personer (begge kjønn) stå i en makt-stilling eller i en maktesløs-stilling i to minutter. (Forsøkspersonene fikk ikke vite at denne testen hadde med kroppsholdninger å gjøre. De ble forklart nøyaktig hvordan de skulle stå med kroppen sin. Ikke noe mer. De visste ikke hva forsøket gikk ut på.)
De testet forsøkspersonene for to hormoner (testosteron (dominans-hormonet) og kortisol (stress-hormonet)) både før og etter forsøket. De skulle sjekke om kroppsholdninger faktisk kunne få disse to stoffene til å stige eller synke.
Det de fant ut var at de personene som hadde stått i makt-positur, økte testosteron-nivået sitt med 19% og fikk samtidig en reduksjon på 25% av kortosol. Altså at de som hadde stått med en positiv kroppsholdning i 2 minutter, hadde fått mer dominans-hormon og mindre stress-hormon i kroppen etter bare 2 minutter med makt-positur.
Det motsatte resultatet fikk de da de målte personene som hadde stått 2 minutter med en negativ kroppsholdning. Testosteron-nivået hadde sunket med 10% og kortisol-nivået hadde steget med 17%. Altså mindre dominans-hormon og mer stress i kroppen.
NOEN HAR OGSÅ PRØVD DETTE PÅ DYR
En kvinnelig heste-eier hadde en hest som var svært tilbakeholden. Den ønsket ikke å leke med de andre hestene, men gikk heller rundt for seg selv. Det var ikke egentlig noe galt med hesten. Den var faktisk den av hestene som var best trent. Så det var ingen grunn for at denne hesten skulle være utstøtt fra de andre.
Heste-eieren hadde lest om forskningen, og tenkte at det kunne vært artig å prøve dette ut på hesten sin. Hun fikk hesten til å stå i forskjellige oppreiste og stilfulle stillinger, og hun travet litt mer elegant rundt med hesten. Hun merket straks at det ble mer liv i den. Ikke mange dagene senere var hesten med i leken til de andre hestene. Nå var denne hesten minst like aktiv som de andre hestene i stallen.
Folk som kjente til denne avdankede sjenerte travhesten, ble meget forundret da de så denne nye utgaven. Og lurte fælt på hva som hadde hendt. Alle hadde jo gitt opp denne hesten for lenge siden.
Noen måneder senere, ble hesten påmeldt til løp. Det var ingen som hadde troen på den, fordi denne hesten hadde vært en aktiv travhest tidligere. Men på grunn av manglende suksess, ble den tidlig pensjonert. Men overraskelsen ble stor da hesten vant løpet sitt, og gikk hele veien til finalen. Og siden dette er en suksess-historie – hvem tror du vant? Jepp, selvsagt. Den ble en nasjonal sensasjon. Og etter hvert til og med meldt på til VM.
(Denne artikkelen er skrevet, etter å ha lest Amy Cuddys bok: “Kroppen styrer Tanken”. I dette foredraget fra TED-talk forteller hun mer detaljert hva dette med kroppsspråk har å si for tankene og følelsene våre. Denne videoen har endret flere tusen menneskers liv.)
Hjernen vår er ganske snodig. Den kan hjelpe deg til å klare nesten hva som helst – dersom DU er sjefen. Men dersom du er passiv – og lar den styre på med sine ting, vil den sørge for at du aldri opplever suksess. Du kan ta kontrollen – og bli suksessfull. Eller du kan la den styre livet ditt, bli passiv, og du er nesten garantert å bli misfornøyd med livet.
Og det triste i denne saken er at nesten ingen forteller deg noe særlig om hvordan den fungerer. Det er liksom ikke interessant. Det er ikke noe du trenger å kunne, blir du fortalt. Hjernen er ikke noe for den vanlige “mann eller kvinne i gaten”. HVORFOR IKKE?
Hjernen vår har som mål å sørge for at vi overlever. Den skal passe på at du ikke blir angrepet, kjørt ned, sulter i hjel eller på noen annen måte dør på grunn av uoppmerksomhet. Bevisstheten din er nemlig for treg. Derfor har vi fått en underbevissthet i hjernen vår som skal ta de aller raskeste og kanskje livreddende beslutninger. Og i tillegg ønsker hjernen din at du skal reprodusere deg, slik at slekten din går videre.
Sagt med andre ord: Hjernen ønsker å passe på deg. Den ønsker å hjelpe deg å unngå smertefulle opplevelser, og gi deg gleder og nytelser. Den vil så godt det lar seg gjøre, prøve å finne den minst smertefulle veien gjennom dagen, og samtidig forsøke å gi deg det du vil ha akkurat nå – og sørge for at du overlever dagen.
Dette vil si at hjernen din ikke er skapt for å hjelpe deg å realisere dine planer, drømmer og anstrengelser. Ofte vil den hjelpe deg, slik at du finner en snarvei, og kommer forbi hindringene du møter, på den letteste mulige måten. Det er her den kolliderer med dine planer om suksess. Hjernen i seg selv har ikke noe stort behov for at du skal ha mengder med penger, lekkert visittkort med god tittel eller stå øverst på seierspallen i OL.
Dette er tanker og ønsker som du selv kommer med. Hjernen har ikke noe behov for dette. Den ønsker faktisk å overtale deg til å forkaste slikt vås. Den vil faktisk ofte komme opp med mer behagelige alternative aktiviteter, når du tar fram løpeskoene eller studiene dine. Det er mer behagelig å se på TV, enn å lese i en kjedelig fagbok.
Det er dette som er grunnen til at gode resultater ikke kommer av seg selv. Det viser seg faktisk at det som er avgjørende for om barn skal få gode, middels eller dårlige resultater på skolen (og senere i livet), styres av hvilke oppdragelse og informasjon foreldrene gir barna i oppveksten. Det er nemlig foreldrene som er den største faktoren til hvordan barnets framtid blir. Men ofte er det skolesystemet, lærerne og politikerne våre som får skylden for middelmådige skoleresultater.
Men i virkeligheten handler dette egentlig om du er lært opp til å ta tak i ditt eget liv og framtiden selv, eller om du bare lever og gjør det du blir fortalt at du bør gjøre. Altså gå på skole, gjøre lekser, og være snill og grei. Men det som ingen forteller deg, er nettopp dette med at vi har en hjerne, som da tar kontrollen over livene våre, og kjører et trygt og godt løp. Unngår unødvendig anstrengelser, harde og krevende aktiviteter og oppnår et helt ok liv. Akkurat som den er skapt for å gjøre.
Det er jo nettopp dette som kjennetegner personer med gode resultater. De har tatt kontrollen over sine egne liv, og selv lagt planer for ekstraordinære resultater. Noe som krever at de tar kontrollen over sin egen hjerne. De forteller til seg selv at: “Jeg må trene 4 ganger i uken, dersom jeg skal være i god form.”, “Jeg må lese kunnskapsrike bøker, dersom jeg skal oppnå målene og drømmene mine.” og “Jeg må spare 10% av det jeg tjener. Eller så vil jeg ikke ha de samme mulighetene senere i livet.”
Dette er alle slike ting som hjernen din ikke automatisk ønsker å hjelpe deg med. Den vil i stedet at du gjør som alle andre – ser litt for mye på TV, lese populærlitteratur, ukeblader eller aviser – noe som sannsynligvis ikke kommer til å hjelpe deg verken på eksamen eller til å spille deg inn på handball eller fotballaget.
Og når alt kommer til alt – har du brukt opp mesteparten av dagen din til resultatløse aktiviteter. Nok en dag nærmere et middelmådig liv. Og hjernen din smiler tilfreds: “i dag gjorde jeg jobben min. Ingen skade er skjedd.”
Har du et aktivt eller passivt forhold til hjernen din?
DETTE SKILLER SUKSESSFULLE MENNESKER FRA ALLE ANDRE
Den store forskjellen mellom mennesker som får meget gode resultater og de som får gjennomsnittlige resultater, begynner med den indre samtalen de har i tankene sine. Med hvordan og hva de tror om seg selv. Når du begynner å tro på de gavene du har fått utdelt, da du ble født – da er allerede halvveis til å bli det fantastiske mennesket du har potensiale til å bli.
Selv om ikke alt alltid går helt etter planen, utvikler du deg litt i positiv retning hele tiden. Du er i stand til å gjøre mer i dag enn du var tidligere i livet ditt. Selv om det ikke alltid føles slik, besitter du mer kunnskap, bedre koordinasjonsevner og mer erfaring (både positive og negative), enn noen gang tidligere.
Men ikke gå i den fellen, at du sammenligner deg med andre. Det fører sjelden noe positivt med seg at du ser på alt det fantastiske andre mennesker er i stand til å gjøre, i mot dine tilsvarende prestasjoner på det samme området. Mennesker er forskjellige. Og det en person er lidenskapelig opptatt av, vil den også utvikle ekstra gode egenskaper og ferdigheter til. Da er det ikke smart å sammenligne seg med denne personen.
Du er god på noe, som naboen din ikke kan. Og han eller hun er god på noe som du ikke kan. Sånn er vi mennesker. Skal du sammenligne deg med noen – da kan du sammenligne deg med hvordan du var for 5 eller 10 år siden. Da konkurrerer du på riktige vilkår.
FOKUSER PÅ TAKKNEMLIGHET
Det er vanskelig å være irritert og sint når du fokuserer på noe du er takknemlig for. Neste gang du merker at du blir opprørt og sint for et eller annet, skal du prøve følgende: “Fortell en du har i nærheten, tre ting du er takknemlig for. Og så kan du spørre vedkommende om hva han eller hun er takknemlig for i sitt liv?”
Du trenger ikke å nevne, at du gjør dette kun for å komme over din egen frustrasjon over noe annet. Men det er greit å vite at du ikke kan være både irritert/sint/opprørt og takknemlig på en og samme gang. Derfor vil det hjelpe på din sinnsstemning, å skifte fokus fra å tenke på noe negativt til noe positivt i livet ditt.
Enten kan du fundere på noe som opprører deg – eller så kan du tenke og fokusere på det som gleder deg. Og når alt kommer til alt, så har vi nordmenn stort sett alltid noe vi kan være takknemlige for. Vi har tross alt blitt tildelt norsk statsborgerskap. Og Norge er et godt land å bo i.
Synes du det er vanskelig å holde tritt på skolen? Sliter du med å lære nye ting, eller å holde deg oppdatert i den kunnskapen du egentlig skulle kunne? Jeg har de to siste månedene lest meg litt opp på temaene om hjernen, læring og kunnskap, fordi dette plutselig ble et interessant tema for meg. Å lære nye ting er viktig. Og å huske det du har lært, er kanskje enda viktigere. Håper jeg kan innfri dine forventninger med denne artikkelen.
Det vil altså si at Multitasking ikke er å gjøre 2 ting på en gang, men at hjernen hopper fra en oppgave til en annen veldig raskt. Men det gjør osgå at du egentlig gjør begge oppgavene med dårligere kvalitet. Er kvalitet viktig – bør du gjøre bare en ting om gangen.
TID ER DEN MEST DYREBARE RESSURSEN SOM FINNES
De fleste virkelig store mennesker begynte tidlig. Bill Gates begynte å jobbe med dataprogrammering da han var 12 år. Warren Buffet startet enda tidligere. Han var fasinert av, og lekte med tall og nummer allerede som seks-åring. Har du mulighet, så bør du begynne tidlig. Det sies at det tar 10 000 timer å bli virkelig god til noe. Men dersom du ønsker å være blant de som skiller seg ut, snakker vi nok mer om 20.000-30.000 timer. Og da er det greit at du begynner tidligst mulig.
ER DU REDD FOR AT HJERNEN DIN SKAL BLI FULL?
I følge en bok jeg akkurat har lest (“Super-studenten” av Olav Sheve) fyller et menneske opp mindre enn 1% av lagringskapasiteten av hjernen, i løpet av livet sitt. Så det er ingen grunn for å bekymre seg. Ingenting av den kunnskapen du bruker, vil bli overskrevet eller visket ut på grunn av at du leser og lærer mer.
HJERNEN ER AKKURAT SOM EN SKOG
Vi kan sammenligne hjernen vår med en skog. Når vi lærer noe nytt danner vi stier inne i hjernen vår. Når vi har lært noe, finnes kunnskapen en plass inne i hjernen vår. I starten, altså de første dagene du har lært noe, finnes det en hjernesti inntil kunnskapen. Da finner du enkelt denne kunnskapen. Men dersom du ikke gidder å bruke det du nettopp lærte deg, og dropper å repetere denne kunnskapen, vil stien gro igjen.Og det er vanskelig å finne den igjen. Da glemmer du kunnskapen. Men jo mer du bruker og repeterer det du lærer, jo flere og bredere stier vil knytte seg til denne kunnskapen. Så moralen er, lær deg nye ting, repeter og bruk det så mye som mulig. Da vil du til og med få høyere IQ.
HAR DU NOEN GANG LEST EN SIDE, MEN SÅ HUSKER DU INGENTING ETTERPÅ?
Når du skal lære noe, da må du fokusere. Når tankene dine vandrer til noe annet, som ferieturen til Italia eller noe som skjedde i går, da er du ikke fokusert på det du prøver å lære deg. Og da lærer du faktisk ingenting. Det går helt fint å lese, uten å lære noe. Mange leser til en prøve, men mister fokuset til noe helt annet – fortid eller framtid. Men da har du dessverre egentlig ikke lest til prøven likevel. Du må fokusere og konsentrere deg – det er viktig.
HUKOMMELSEN DIN HUSKER BILDER BEDRE ENN ORD
Dersom du ønsker å huske noe, da bør du tenke i levende bilder og film. Hjernen vår husker nemlig opplevelser mye bedre enn siden med ren tekst. Så det er mye lettere å huske bildene fra historieboken din, enn detaljerte stedsnavn og årstall fra krigene. Dersom du klarer, bør du prøve å lage små filmklipp til teksten du leser. Og du bør gjøre filmklippene så personlig og følelsesladde som mulig. Da vil du ha mye lettere for å huske historien. Aller helst bør du tenke deg filmsnutter hvor du selv er midt i begivenhetene. Da vil hjernen hjelpe deg å huske historiene.
REPETISJON ER DET VIKTIGSTE MED LÆRING
Mange forskningsresultater viser at det er supersmart å repetere kunnskapen med jevne mellomrom. Det aller beste er å repetere notatene dine allerede etter en dag eller to. Det finnes litt forskjellige tall akkurat her, men dersom du repeterer kunnskapen etter dag 2, dag 5 og dag 10. Da er du langt på vei til å huske stoffet meget godt for framtiden. Deretter kan du vente en måned før du trenger å repetere på nytt. Og så 4-5 etter det igjen. Med andre ord. Kunnskap du ønsker å huske, må repeteres sånn av og til. Ellers glemmer du den. Da vil hjernestiene i kunnskaps-skogen din gro igjen. Du må vedlikeholde stiene dine.
DET HJELPER Å SOVE
Forskning viser også at hjernen jobber med stoffet du nettopp har lært deg, når du sover. Du trenger 6-8 timer søvn for at hjernen skal lagre kunnskapen skikkelig. Så neste gang noen sier du er lat, fordi du sover en time ekstra, kan du svare tilbake med, at du gjorde det for å bli smart.
HJERNEN DIN TRENGER PAUSER
Det er en grunn til at en skoletime bare varer i 45 minutt. Det viser seg nemlig at en læringsperiode på 45-50 minutt, etterfulgt av ca 10 minutt pause er bra for hjernen. Men det vil ikke si at det skader deg med lenger perioder om gangen. Men når du opplever at du blir trøtt, ufokusert og får litt vondt i hodet, er det på tide med pause. Og i pausene er det fint å ikke gjøre noe som helst. I alle fall ikke noe som medfører tenking. Hjernen trenger nemlig pausen.
