Det er ikke aktiviteten du gjør, som styrer følelsene dine

Mange tror at følelsene kommer, på grunn av aktiviteten de holder på med. Slik at hardt arbeid, lesing eller trening alltid er kjedelig. Men dette er ikke sant. Det kommer an på hvordan hjernen din ser på og opplever, oppgaven du holder på med. Når hjernen ikke ser meningen med noe, har du tendens til å oppleve ting som kjedelige. Når hjernen mangler mening – da vil ikke du oppleve glede i det du holder på med.

 

 

Mange foretrekker å bare gjøre de tingene som gjør dem lykkelige her og nå, og unngår de kjedelige aktivitetene. Et typisk sitat fra slike personer er: “Vi lever jo bare en gang. Må jo unne seg å ha det gøy mens man kan.” Og så fortsetter de å gjøre de aktivitetene som er lett og gir glede i nuet. Men dette er en dårlig langtids-strategi. Ofte ender disse personene opp som ulykkelige mennesker. Det er jo en grunn for at depresjon er blitt en folkesykdom.

 

MITT SYN PÅ DEPRESJON

Jeg tror depresjon kommer ut av at flere deler av livet, går seg fast. Du gjør det dårlig på skolen, og av den grunn begrenser mulighetene seg i framtiden. Du har vent deg til å spise usunt, og av den grunn blir helsen dårlig. Du har brukt for mye penger opp gjennom hele livet, og ikke spart en krone. Og hatt ordtak som: “Jeg må unne meg litt ekstra, siden livet er så hardt.” Så kjøper de seg kortvarig glede. Kjøper kortvarig bort de negative følelsene. Og dette ender opp med at økonomien blir mer og mer presset. Kanskje man til og med tar opp flere forbrukslån, men uten å egentlig få noe ut av pengene.

 

Når man alltid tar snarveiene til glede og kortvarig lykke, samler problemene seg opp rundt deg, og til slutt blir det for mye negativt for hjernen din. Og den ser ikke lyset i tunnelen. Og da kommer de negative følelsene snikende innpå. Og de har ikke tenkt å gå sin vei, med mindre livet ditt forbedres seg.

 

Men hvordan har du tenkt å forandre på disse vanskelige tilstandene, når du knapt nok har energi til å komme deg gjennom dagen. Og når du bare ser problemer og elendighet hvor enn du snur deg? Dette tror jeg er opphavet til vår tids depresjoner. Livet er blitt så pressende for mange av oss, og boutgiftene er så høye at de knekker folks økonomi.

 

 

VI MÅ SE LANGT FRAM I TID

Nei, jeg tror det er viktig å ha evnen til å kunne se langt fram i tid. Starter man på et nytt og bedre liv, er hemmeligheten for å klare å holde seg på sporet, å kunne se mange år fram i tid. Fordi, hvis man ser hva som gir deg best følelser de neste to timene, av å slå seg ned på sofaen og se en film eller å ta en joggetur – så vinner nok sofa og film 10 av 10 ganger.

 

Og dersom du ikke klarer å se deg selv og livet ditt ett år fram i tid, men bare en uke om gangen, da vil hjernen din fort sette spørsmålstegn rundt hva som er vitsen med den grusomme torturen du holder på med. Hvorfor plage seg selv med joggeturer, dersom det ikke er noe virkelig bra å se fram til der framme? Og dersom du er en som ikke klarer å se langt fram i tid, så gir det å jogge, ingen mening.

 

 

Men det er nettopp dette som er poenget i denne artikkelen. Det er meningen med aktiviteten du holder på med, som gjør den verdt slitet. For min del, så skriver jeg blogg og leser bøker, fordi langt der framme en gang, tror at dette kommer til å bære store frukter. Jeg kommer til å ha kunnskap som jeg knapt tør å drømme om idag. Men det er bare dersom jeg er i stand til å utføre jobben som kreves idag. Hvis jeg ikke gjør den – vil livet mitt ikke bli bedre, men sannsynligvis gå den motsatte veien. Den veien som omsider fører mot depresjon og elendighet.

 

Jeg tenker som så: “Kommer det til å bli enkelt? Neppe. Men hvem har sagt at livet er enkelt? Poenget er at det er mulig. Og det er derfor jeg gjør det.”

 

personligutvikling.blogg.no på Facebook

#mening #formål #følelser #depresjon #hjernen

Det er når du oppnår noe stort, du trenger støtten minst

Merk deg de menneskene som tror på deg og støtter deg nå mens du ennå sliter, og før du har opplevd suksess. For alle kommer bort til deg og gratulerer, når du har oppnådd en stor bragd. Det er de som støtter deg når livet er vanskelig mot deg, som er dine virkelige venner.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Grunnen til at jeg kom på dette temaet idag, var at en av mine kolleger, vant et stort løp innen hestesporten i helgen. Dette var selvsagt et team på jobben, og mange kom bort for å gratulere. Også jeg gjorde det, selv om jeg knapt hadde hilst på fyren før. Han smilte og lo og var i godt humør, når jeg nevnte løpet.

 

Etterpå tok jeg meg i å tenke: hadde han ikke vunnet i helgen, da hadde jeg sikkert ikke sagt “god morgen” til han engang.

 

Og det er jo ofte slik. Når du sliter og har det tungt i livet, da er det færre mennesker som enser deg. Men gjør du det bra, og vinner noe stort, da kommer folk i flokker for å gratulere. Men det er jo da du trenger dem minst.

 

 

MEN LIKEVEL JOBBEN GJØRES

Dersom du har et mål om å oppnå noe i livet, da bør du jobbe med prosjektet hver eneste dag. Selv de dagene du ikke føler for å gjøre det. Og spesielt de dagene. Fordi det er alle timene tilsammen, som avgjør om du blir ekstraordinær, eller en helt vanlig person. Feilen de fleste av oss gjør, er at vi ikke går “all in” på ett bestemt område. Vi bytter aktivitet ettersom vi føler for å gjøre det. Men dette er en feil. Det kreves en viss innsats for å bli god på noe. Og den innsatsen MÅ legges ned, om du virkelig ønsker å oppnå noe.

 

SUKSESS KOMMER IKKE TILFELDIG (Hva nå enn suksess er for deg)

 

personligutvikling.blogg.no på Facebook

#støtte #hjelp #tro #jobb #suksess #10000timer

Jeg har startet en video-serie

For noen dager siden kjøpte jeg et animasjons-program. Har lenge ønsket å prøve meg på noe slikt, men ante ikke hvordan sånne ting fungerer. Men etter litt prøving og feiling, og ikke minst endel retting, har det blitt et resultat. Tenkte å forsøke å starte opp en mini serie om mannen Per, som er gått lei livet sitt. Her er første episode av “Pers utvikling”.

 

Hva synes du?

 

 

Grunner for å lære mer om hjernen

Problemet er at det finnes så utrolig mange områder man burde mestre. Og skal du lese deg opp på alle områder som er viktig for livet ditt, blir det mye informasjon. Faktisk så mye informasjon at hjernen din sannsynligvis ville blacke ut, og latt mesteparten gå i glemmeboken. Den ville ikke tatt til seg kunnskapen. Dette har allerede et navn, og kalles “information overload”.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Dette har hjernen allerede funnet ut, og det er laget en mekanisme for å unngå dette. I hjernen vår har vi noe som heter R.A.S. (Reticular Activation System). R.A.S. gjør slik at mesteparten av sanseinntrykkene som kommer inn til hjernen din, blir silt ut, før det går til bevisstheten.

 

Det er derfor du ikke oppdager den nye bilen din i trafikken, før du har kjøpt den. Men nå ser du den plutselig overalt. Dette bilmerke var like vanlig på veiene før du kjøpe et eksemplar selv, men hjernen din silte ut denne informasjonen, fordi den ikke var viktig for deg da. En mekanisme i hjernen din siler ut alt som er uviktig for deg, og sender bare 2-3% av sanseinntrykkene videre til bevisstheten din. Dette blir din virkelighet. Slik du ser verden, med dine øyner og sanser. Det er dette som blir ditt fokus. Det er dette som blir livet ditt.

 

Er du i godt humør og er en positiv person, oppdager og ser du mest positive ting rundt deg. Er du negativ, ser du stort sett det som er negativt. Men begge deler er der hele tiden. Både det positive og det negative.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Vi har alt for mange områder vi burde visst mer om. Psykologi, fysiologi, biologi, økonomi, sosiale relasjoner, historiske begivenheter, politikk, geografi, teknologi, data-programmering osv. You name it.

Poenget er at dersom du skal forstå det hele, og ta gode beslutninger, da er det mye å sette seg inn i.

 

Det er her kunnskap om hjernen kommer inn. Fordi alt som skjer deg, alt du føler, tenker og opplever er meninger og overbevisninger skapt av hjernen din. Det er den som styrer livet ditt. Ingen ting skjer, uten at den har en finger med i spillet. Og skal livet ditt bli bedre, må hjernen din fungere bedre.

 

Det er den som styrer hvordan du reagerer og samhandler med andre mennesker, det er den som styrer din motivasjon, og gir deg enten trang til å trene eller se på TV. Det er den som bestemmer hva du spiser. Og den bestemmer hvor mye du tjener og hva du kommer til å bli god på. Og den styrer din daglige resultater.

 

Å lese alle mulige bøker om alt fra jordsmonn til astronomi, endrer ikke sannheten om at det er hjernen som styre livet ditt. Når du forstår hvordan den fungerer, kan du også oppdage grunnene til at problemer og hindringer dukker opp i livet ditt. Og du kan gjøre noe med dem.

 

Denne bloggen er laget for dette formålet. Jeg ønsker å skrive litt om disse hjernefunksjonene, slik at du kan ha en plass å gå til, og samtidig vite at du lærer litt om hjernen hver uke. Over tid kan dette forhåpentligvis utgjøre en forskjell i positiv retning. Det er iallefall mitt mål.

 

personligutvikling.blogg.no på Facebook

#hjernen #teori #skole #kunnskap #r.a.s. 

Problemer med å skrive nye artikler?

De fleste opplever å få et spørsmål eller to i tankene sine, en eller annen gang i løpet av dagen. Flott. Skriv det ned på mobilen. Dette kan være ditt første steg til en utømmelig kilde til nye artikler.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Du skriver det ned, og går videre med dagen din. Nå har du sagt til din underbevissthet at du ønsker å vite mer om dette. Ofte er vår tilnærming til slike ting, at vi stopper opp og mener at vi burde kunne svare på dette spørsmålet med en gang. Vi skal jo ha kunnskapen til å kunne svare på det, mener vi, og blir stresset og får negative tanker.

 

Men problemet er at selv om du har kunnskapen du trenger lagret i hukommelsen din, er det ikke sikkert at hjernen din er koblet sammen, slik at du har tilgangen du trenger akkurat nå. Det beste er å bare skrive det ned, og så gå videre med dagen din. Så kan underbevisstheten din jobbe i det skjulte med å finne svaret. Svaret vil da ofte komme til deg som en innsikt, en eller annen gang i framtiden. Kanskje i dag eller kanskje neste uke. Hvem vet? Men du stresser ikke med å finne det heller.

 

Men senere på dagen kommer du på et par nye spørsmål. Du skriver også dem ned, og sletter dem fra dine bevisste tanker. Og så går du igjen videre med dagen din.

 

Når du skriver ned spørsmål og utfordringer på mobilen din, aksepterer hjernen din dette som viktig for deg. Men siden den er klar over at tanken din nå er lagret og trygg, slutter den å stresse med å holde på dem, den gir slipp på tanken din, og går over til en mer avslappet modus.

 

“Where attention goes, energy flows and results shows.” Er det et ordtak som heter. Og dette gjør du dersom du sørger for å lese gjennom spørsmålene dine et par ganger om dagen. Da holder du underbevisstheten din oppdatert på hva du ønsker bedre og flere svar på.

 

Når du går gjennom dagen i en avslappet modus, fordi du alltid skriver ned det du tenker på og bekymrer deg over. Da kan kreative ting skje i hjernen din. Du finner svar på spørsmål du ikke ville funnet i en negativ og stresset modus.

 

Hver gang det dukker opp noe kreativt som har med spørsmålene dine å gjøre, tar du fram mobilen og noterer ned tankene, før de forsvinner. Fordi har de først kommet til deg, uten at du har notert dem ned, er det ikke sikkert at du vil huske dem igjen senere. Og dessuten er sjansen stor for at dette kan stresse deg opp. «Jeg hadde et svar, men glemte å skrive det med.» og i en negativ modus, er du ikke særlig kreativ.

Så har du et svar på noe du lurer på, da er det bare å ta fram mobilen og skrive så blekket spruter.

 

Det var faktisk slik denne artikkelen ble skrevet. Jeg stilte meg spørsmålet: Hvorfor er jeg så lite kreativ, og føler meg umotivert og dum mesteparten av dagen? Og vipps så kom jeg på at jeg hadde et konsept for akkurat dette spørsmålet. Og dermed var det bare å skrive ned konseptet. 

 

 

Hva gjør jeg med de andre spørsmålene mine da?

Ja, de blir det kanskje en artikkel på senere? I morgen, om en uke eller kanskje om et år? Hvem vet? Eller kanskje du aldri kommer over det svaret du håpte på. Men det vet du ikke enda.

 

Bare husk å ta fram mobilen eller en liten notisbok hver gang du kommer på et spørsmål i tankene dine, som du gjerne skulle hatt et bedre svar på. Det er stor sannsynlighet for at også andre lurer på det samme. Så da har du et godt fundament for et nytt blogg-innlegg.

 

personligutvikling.blogg.no på Facebook

#jernteppe #blogginnlegg #skrivesperre #skrivetips #personligutvikling #hjernesmart

Derfor leser ikke folk det du skriver

Denne artikkelen skriver jeg fordi jeg sitter i denne situasjonen selv. Jeg skriver artikler og håper at mange skal lese dem, for så å sjekke at statistikken viser noe annet. Virker dette kjent for deg også?

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Vi mennesker har en tendens til å være svært selv-fokuserte. Vi tenker på oss selv og vårt, mesteparten av tiden. “Se hvor flink jeg er.” eller “Se hvor gode artikler jeg skriver.”

 

Men de andre bryr seg ikke om deg og ditt. De tenker på seg selv i stedet. Slik at når du skriver om det som faller deg inn, ut i fra hvordan DU har det, da gidder ikke de andre å lese det.

 

Dette er et vanlig problem om du skriver en blogg, legger ut bilder på Instagram eller lager videoer på You-Tube. Det er ikke deg folk er interessert i, men seg selv. Så dersom du skal fange andres interesse, må du finne ut hva “de andre” ønsker å lese om eller se på, og deretter forsøke å lage innhold som passer til dette.

 

For en hjerne, så finnes det ingen andre i hele verden, som er like viktig som en selv. Ha dette i tankene dine når du skriver nye innlegg eller spiller inn videoklipp. Hva er det andre mennesker er opptatt av? Hvordan kan jeg gi verdi til en annen, slik at han eller hun finner nytte og glede av det jeg produserer?

 

Slik er det også med deg selv. For din hjerne, er DU den viktigste personen i universet. Og så lenge du overlever, så vil verden gå videre, uansett hva som måtte skje med andre. Det er slike skapninger vi er, om vi liker det eller ikke.

 

 

personligutvikling.blogg.no på Facebook

#egoistisk #selvsentrert #hjernesmart #ego #megselv #jeg 

Er du en blogger eller YouTuber – uten suksess? Tenker du noen gang på å gi opp?

Er du en av dem som startet å blogge i håp om å bli berømt og suksessfull? Men etter hvert har innsett at dette ble med drømmen? Eller skal du gi det en sjanse til?

 

 

Idag tar jeg for meg en person som hadde det akkurat slik. Han gjorde jobben, la ned umenneskelig mange timer. Brukte faktisk omtrent hele ungdomstiden sin på en drøm. Om det å lykkes som YouTuber. Men det så ikke slik ut. Og alle vennene hans, og spesielt moren, lurte på hva han drev med, og når han hadde tenkt å gi opp? Han burde jo heller drive på med noe fornuftig. Burde han ikke heller begynne å studere?

 

Men ikke denne karen. Han hadde ikke tenkt å gi opp enda. Man vet jo aldri hva som kan skje. I en alder av 12 år, startet han YouTube-kanalen MrBeast6000. Og 5 år, og 1000 videoer senere, hadde han passert 10.000 abonnenter på kanalen sin. Inntjening: muligens 30 dollar. Det var lite som tydet på suksess.

 

Men idag nærmer han seg 17 millioner abonnenter, og han har passert 2 milliarder visninger. De nyeste videoene hans får mellom 10 – 15 millioner visninger hver. Men det hele skjedde nesten over natten. Når kanalen først ble kjent, tok den helt av. Og i løpet av 6 måneder gikk han fra 50.000 abonnenter til å lage videoer som fast ble sett mer enn 1 million ganger pr video. Og da steg abonnenttallet raskt. Dette skjedde i slutten av 2016, altså nesten 5 år etter at kanalen ble startet.

 

FROM RAGS TO RICHES

  • Da året 2016 startet hadde han ca 15.000 abonnenter
  • 7 mars passerte han 20.000 abonnenter
  • 8 mai passerte han 30.000 abonnenter
  • 11 juni var tallet 50.000
  • 8 juli nådde han milepælen 100.000 abonnenter
  • 26 september hadde han 200.000 abonnenter

 

Poenget er at du vet aldri når lykken snur. Det du vet med sikkerhet, er at dersom du slutter, da har du mislykkes. Men inntil du gir opp, er det alltid et håp. Slik er det både for meg og for deg.

 

Her finner du historien om MrBeast6000.

 

  personligutvikling.blogg.no på Facebook

#mrbeast #pewdiepie #youtube #suksesshistorie #motivasjon #drømmen #slitet

 

Hvordan ser dine livs-kurver ut?

Livet vårt er som små bølger. Hver topp, etterfølges av en ny bunn. Hvor langt ned er du villig til å gå?

 

Livet er som små bølger. Hver topp etterfølges av en bunn. Hvor langt ned du ønsker å gå – bestemmer hvor høyt du spretter opp etterpå.

 

Mange liker ikke å leve et liv med for mange og for harde bunner. Deres hverdags liv ser ut som små bølger, hvor de knapt går under null. Med dette mener jeg at de sjelden egentlig kjeder seg. De gjør lite aktiviteter som oppleves som smertefulle. De tenker på dette som noe positivt. Men uten dype daler, opplever de heller ikke de høye toppene. 

 

Så har vi dem som liker å torturere seg selv. Men dype daler etterfølges av høye fjell. De merker at de lever. Alle virkelige suksessfulle mennesker lever her. 

 

Lasse Kjus ble engang spurt hvordan det var å vinne OL. Han svarte noe slik som dette: “Å vinne OL, føles litt som å rydde rommet. Når du står på pallen med medalje rundt halsen, føler du en enorm glede. Du nyter det en liten stund. Men snart er gleden byttet ut med slitsomt hardt arbeid. Da er du igang med forberedelsene til neste mesterskap.”

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Sånn er livet. Du kan velge å leve et trygt  liv i sofaen, følge med på serier på Netflix, se filmer og spille data. 

 

Eller du kan gå ut i den store verden, uten å ha full kontroll om hva som venter deg. Begi deg ut på lange harde økter, etterfulgt av små søte belønninger. Berg og daler venter deg. Men det er dette som er livet. Slitsomme timer med detaljerte aktiviteter, og begeistringen etterpå over de små søte belønningene du unner deg.

 

Belønninger som andre tar for gitt, uten en gang å se dem som noe positivt. Da mener jeg en stille stund med en kaffekopp om morgenen. 15 minutter med musikk i bilen på vei hjem fra jobb, fordi du akkurat gjorde ferdig dagens 45 minutter med faktabasert lydbok. 

 

Hjernen slutter å sette pris på slike goder, når du ikke først må kjempe for dem. Den begynner å ta dem for gitt. Problemet når hjernen vår tar belønninger for gitt, er at den da også slutter å gi oss gode følelser sammen med dem.

 

Når du først må utføre 45 minutters arbeid, for kaffekoppen du ønsker å ta, vil hjernen din svare med å gi deg lykkestoffet dopamin. Hjernen vår ønsker seg disse små belønningene, kaffekoppen, tid foran TV, eller litt smågodt. Men om du ikke først legger en litt innsats, før du mottar belønning. Da vil ikke hjernen se disse små øyeblikkene som noe positivt, den tar dem istedet for gitt. 

 

De følelsesmessige oppturene blir fraværende, fordi de dype dalene ikke eksisterer. Du lever etter hvert et lunkent liv. Ingenting føles godt lenger og meningen i livet ditt svinner sakte hen. 

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

HJERNEN BELØNNER KJEDSOMHET

Hemmeligheten er at du må kjede deg, for å kunne glede deg. Du må yte før du kan nyte. Dersom du for eksempel må jobbe med noe i 45 min, før du belønner deg selv med disse små premiene, da vil hjernen din bli ekstremt glad. Først er den glad for at du er ferdig med den “kjedelige” oppgaven, så er den glad for at du faktisk gjorde jobben, før gleden fullendes med den lille premien du unner deg. Det er tre belønninger i en. Dersom du ikke først gjorde jobben, ville du ikke opplevd noen av disse gledene. Men sukket over hvorfor kaffen din er lunken.

 

Pleier du å kreve små oppgaver av deg selv, før du unner deg noe? Hvis ikke bør du vurdere å forsøke. Du kan risikere å bli en lykkeligere person. For meg var det å skrive denne artikkelen en slik oppgave. 

 

personligutvikling.blogg.no på Facebook

#livskurve #glede #belønning #dopamin #hjernen #hardtarbeid #kaffe #lassekjus

Er du motivert eller umotivert – i forhold til målet ditt?

Hjernen vår har to typer moduser, den kan være i. Det er “toward-modus” (som er at den ønsker seg noe), og det er “away-modus” (som er at den søker seg bort fra noe). Når det er noe hjernen din ikke ser på som nødvendig, i forhold til “behovene” som styrer dens adferd, har den en tendens til å gå i “away-modus”.

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Dette forklarer hvorfor det er vanskelig å skape og å opprettholde gode vaner. Du rydder huset en gang, fordi du føler at du må. Hjernen din ser nødvendigheten av å ha det ryddig og rent, spesielt når du får viktig besøk. Dette er fordi at du skal beholde eller forbedre din sosiale status, opp mot gruppen din/vennene dine.

 

Men med det samme det er ryddig nok, er behovet for å rydde enda mer, borte. Så når du tenker: “Nå er jeg på gang. Jeg skal rydde og shine, 30 minutter hver dag”. Da er det ikke sikkert at hjernen din er enig, og den går i “away-modus”. Det vil si at den begynner å motarbeide deg. Den vil gjøre andre, og mer behagelige ting som å se TV, gå ut med venner osv.

 

Og du risikerer å begynne å tenke negativt om deg selv: “Hvorfor er jeg så lat. Hvorfor får jeg ingenting til?”

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Men saken er at du ikke er lat. Du har bare ikke en virkelig god grunn til å fortsette å rydde huset ditt, siden du nettopp har gjort det. Hjernen ser ikke behovet for å gjøre det. Og da vil den motarbeide deg. Den ønsker å spare på energien din, i tilfelle det kommer noe annet viktig du må gjøre. Og da går den i spare modus. Den ønsker å spare på din energi, og da er det jo helt supert å bare ligge på sofaen en kveld.

 

Du pleier som regel å gjøre tingene dine, når hjernen din er i “toward-modus”. Da føler du et behov for at noe må gjøres. Hemmeligheten er “FØLER”. Når du føler for noe, er det hjernen din som forteller deg at dette vil jeg gjøre NÅ. Du leser på prøve, når prøven nærmer seg, og du “føler” press til å lese. Du rydder huset rett før du får besøk, fordi du “føler” for å ha det ryddigere. Du trener før du skal delta på et løp, fordi du “føler” for å ta deg bedre ut, blant vennene dine som også deltar på løpet. (sosial status igjen).

 

Men problemet kommer når du prøver å gjøre oppgaver, og hjernen din er i “away-modus”. Du prøver å rydde, når hjernen din er fornøyd med slik leiligheten ser ut. Du prøver å trene, når hjernen din ikke ser nødvendigheten av å gjøre det. Du forsøker å lese/gjøre lekser, selv om du ikke egentlig vet hvorfor du skal gjøre dem.

 

Ser du logikken her? Du planlegger å gjøre oppgaver, som ikke hjernen ser meningen med. Og da vil den ønske å stoppe deg. Og hjernen din er sterkere enn logikken. Følelsene er sterkere enn logikken. Du gjør ikke noe ut fra hva som er mest logisk. Du gjør det du føler for å gjøre.

 

Følelser er hjernens “toward-modus”. Når du ikke føler for å gjøre oppgaven, er hjernen din i “away-modus”.

 

  • “Du vil” – “Hjernen din vil” – “Du gjør”
  • “Du vil” – “Hjernen din vil ikke” – “Du gjør ikke”
  • “Du vil ikke” – “Hjernen din vil” – “Du gjør likevel, med mindre du har en veldig god grunn”

 

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

DETTE ER MIN METODE FOR Å SKIFTE FRA “AWAY-MODUS” TIL “TOWARD-MODUS”

“Away-modus”: Du føler for å utsette jobbingen/studiene og ønsker bare slappe av. Hjernen ser ikke noen grunn for å gjøre oppgaven.

 

“Toward-modus”: Du forandrer fokus til hvor mye du taper på å sitte i sofaen og se på TV. Du ser for deg livet ditt, med alle problemer og utfordringer. Og hvordan framtiden blir, dersom du gir opp nå. Om du ikke virkelig stepper opp, er selvstendighet bare en fjern drøm. Jeg går også med på å dempe hjernens smerte/kjedsomhet, ved at den kan få drikke kaffe, mens jeg jobber og leser. Dette gjør at hjernen aksepter mitt tilbud, og går med på avtalen. Kaffe kan være som smertestillende for en liten hjerne. Iallefall min.

 

I “away-modus”, vil ikke hjernen din gjøre oppgaven du ønsker å gjøre. Nå er den fokusert på å overleve. Og tenker bare kortsiktig.

 

I “toward-modus”, tar du med deg hjernen din opp i et større perspektiv. Og viser den hvordan livet ditt vil se ut, i framtiden. Du viser den alt du går glipp av. Hjernen din vil forhåpentligvis endre mening, og ønsker ikke lenger å hindre deg. Den er nå klar til innsats.

 

Resultat:

Jeg Setter på kaffen. Slår av TV`en. Setter meg et mål, for eksempel 45 eller 60 minutter med jobbing, før jeg tar en planlagt og vel fortjent pause.

 

Noen lurer på hvorfor jeg legger inn slike regelmessige pauser. Svaret er at hjernen ønsker seg dette. Og vil du ha en lykkelig og samarbeidsvillig hjerne, bør du ta vare på den, og gi den omsorg. Dersom den gir deg innsats, bør du gjengjelde med belønning. Små planlagte og regelmessige belønninger, som pauser, kaffi og gjerne litt TV-titting, vil gjøre hjernen din lykkelig.

 

Men du bør trene den i å utføre litt harde økter. Hjernen din er som en muskel. Gir du den for enkle oppgaver, vil den ikke utvikle seg. Men dersom øktene er knallharde og uten belønning, vil den begynne å motarbeide deg. Kunnskap om hjernen er første steg mot framgang.

 

personligutvikling.blogg.no på Facebook

#motivasjon #hjernen #toward #away #kaffe #vaner #oppgaver #husarbeid

Hvordan få følelsene, til å ville det samme som deg?

Når din bevisste vilje (din pre frontal cortex) og dine følelser (ditt limbiske system), har samme mål og planer, vil det være enorme ressurser tilgjengelig for deg.

 

Det er ofte vanskelig å få gjort det du vet du burde gjøre. Som å skrive et blogg-innlegg, rydde huset, lese i Bibelen eller gå på trening osv. Finnes det noe som faktisk fungerer?

 

Hjernen
Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Når du (dine bevisste tanker) og “ditt limbiske system” (dine følelser) – har felles mål og interesser, er det ikke noe sak å få ting unna. Men problemet er når du (dine bevisste tanker) ikke har det samme mål som “ditt limbiske system” (dine følelser). Poenget er at kreftene dine ligger i “ditt limbiske system” (altså i dine følelser). Så når du ikke føler for å gjøre noe, da er det lite krefter tilgjengelig for deg, til å gjøre oppgaven du ønsker.

 

 

ET EKSEMPEL:

Det dukket opp et eksempel om dette i tankene mine i dag. Siden jeg er bergenser og er Brann-fan, bruker jeg dem i eksempelet. I mitt tenkte eksempel er jeg hovedleder i Sportsklubben Brann, og jeg ønsker å vinne serien. Jeg har nå to deler av klubben min, som jeg må forholde meg til, for å oppnå mine resultater. Det er treneren og spillerne – på den ene siden. Og de som sitter med pengene og makten på den andre.

 

I mitt eksempel har Brann akkurat blitt kjøpt opp av et megastort selskap fra utlandet. De ønsker å bruke Brann til å reklamere for selskapet sitt. Jeg som styreleder, booker et møte med treneren for laget, og han som nå eier klubben, for å diskutere årets sesong. På møtet legger jeg fram mine planer om å vinne serien og gjøre det bra i Europa. Treneren ønsker seg i såfall endel nye spillere. Fordi spillerne som er på laget pr nå, ikke er gode nok til å utrette målet. Den nye eieren, er enig, og skal legge tilgjengelig penger til spillerkjøp.

 

Treneren og spillerne, skal forestille “dine bevisste tanker”, og eieren med makten og pengene, er “ditt limbiske system” (dine følelser). Det er vanskelig å vinne serien med spillere som ikke er gode nok. Tanken min bak at noen spillere må byttes ut, sammenligner jeg med at noen av oppgavene jeg gjør idag, ikke er av nok kvalitet, eller riktig i forhold til at jeg kan lykkes med planene mine, derfor må jeg bytte ut noen av vanene mine.

 

Slik er det kanskje med deg også. At skal du lykkes med målene og drømmene dine, må du skifte ut noen av dine daglige rutiner. Men for å kunne klare dette, må også følelsene godta og ønske seg dette. De må ønske seg målet du forsøker å nå.

 

Når treneren får den nye eieren motivert til å støtte han i å bringe riktige spillere til klubben, blir det som før var umulig – nå kanskje være mulig. Når klubbeieren, gir ubegrenset midler til å kjøpe nye og bedre spillere for, kan vi forandre satsingen til klubben. I mitt eksempel kjøper vi nå opp de beste spillerne fra de konkurrerende klubbene, og stiller som favoritter til å vinne serien. (Dessverre for meg, er dette bare en ønskedrøm. Brann kommer nok ikke til å vinne serien i år heller.)

Bildet lånt fra www.pixabay.com

 

Men omtrent slik er forholdet ditt og mitt til hjernen vår. Vi har to forskjellige hjerne-deler som begge har stor makt over personen deg. Den ene er tankene dine. Og den andre er følelsene. Dersom du og følelsene dine har forskjellige mål og planer, vil du kjempe en hard kamp, for hver bidige lille oppgave.

 

Men problemet til de fleste tror jeg, er at har hverken bevisst eller ubevisst anelse om hva de egentlig ønsker. Ofte forandrer de mening fra dag til dag. Og følelsene er enda verre. De forandrer synspunkt på det du holder på med opptil flere ganger om dagen. Da finnes det jo heller ikke krefter til å oppnå noe som helst.

 

Men når du får følelsene dine med deg på planene dine, er det nesten utrolig hva som er mulig å få til. I følelsene ligger makten og “pengene”. Jo mer reaksjon du greier å få i følelsene dine, jo større krefter vil de legge tilgjengelige for deg, slik at du kan fullføre dine og “dine følelsers” planer.

 

Men dersom du ikke har følelsene dine på laget, blir absolutt alt du gjør et slit og strev. Selv det å stå opp om morgenene kan være et prosjekt i seg selv. Men når du og følelsene dine linkes sammen til ett spesifikt mål, vil du gjennom din bevissthet “pre frontal cortex” og følelsene dine gjennom “det limbiske system”, utføre ting du ikke trodde du var i stand til.

 

Men din første oppgave, er å sette deg inn i dette avanserte maskineriet, som befinner seg inne i hjernen.

 

 

Har du et favoritt fotball-lag i Norge?

 

 

personligutvikling.blogg.no på Facebook

#hjernen #følelser #tanker #bevissthet #fotball #brann #skbrann #limbiskesystem