De fleste opplever å få et spørsmål eller to i tankene sine, en eller annen gang i løpet av dagen. Flott. Skriv det ned på mobilen. Dette kan være ditt første steg til en utømmelig kilde til nye artikler.

Du skriver det ned, og går videre med dagen din. Nå har du sagt til din underbevissthet at du ønsker å vite mer om dette. Ofte er vår tilnærming til slike ting, at vi stopper opp og mener at vi burde kunne svare på dette spørsmålet med en gang. Vi skal jo ha kunnskapen til å kunne svare på det, mener vi, og blir stresset og får negative tanker.

Men problemet er at selv om du har kunnskapen du trenger lagret i hukommelsen din, er det ikke sikkert at hjernen din er koblet sammen, slik at du har tilgangen du trenger akkurat nå. Det beste er å bare skrive det ned, og så gå videre med dagen din. Så kan underbevisstheten din jobbe i det skjulte med å finne svaret. Svaret vil da ofte komme til deg som en innsikt, en eller annen gang i framtiden. Kanskje i dag eller kanskje neste uke. Hvem vet? Men du stresser ikke med å finne det heller.

Men senere på dagen kommer du på et par nye spørsmål. Du skriver også dem ned, og sletter dem fra dine bevisste tanker. Og så går du igjen videre med dagen din.

Når du skriver ned spørsmål og utfordringer på mobilen din, aksepterer hjernen din dette som viktig for deg. Men siden den er klar over at tanken din nå er lagret og trygg, slutter den å stresse med å holde på dem, den gir slipp på tanken din, og går over til en mer avslappet modus.

“Where attention goes, energy flows and results shows.” Er det et ordtak som heter. Og dette gjør du dersom du sørger for å lese gjennom spørsmålene dine et par ganger om dagen. Da holder du underbevisstheten din oppdatert på hva du ønsker bedre og flere svar på.

Når du går gjennom dagen i en avslappet modus, fordi du alltid skriver ned det du tenker på og bekymrer deg over. Da kan kreative ting skje i hjernen din. Du finner svar på spørsmål du ikke ville funnet i en negativ og stresset modus.

Hver gang det dukker opp noe kreativt som har med spørsmålene dine å gjøre, tar du fram mobilen og noterer ned tankene, før de forsvinner. Fordi har de først kommet til deg, uten at du har notert dem ned, er det ikke sikkert at du vil huske dem igjen senere. Og dessuten er sjansen stor for at dette kan stresse deg opp. «Jeg hadde et svar, men glemte å skrive det med.» og i en negativ modus, er du ikke særlig kreativ.

Så har du et svar på noe du lurer på, da er det bare å ta fram mobilen og skrive så blekket spruter.

Det var faktisk slik denne artikkelen ble skrevet. Jeg stilte meg spørsmålet: Hvorfor er jeg så lite kreativ, og føler meg umotivert og dum mesteparten av dagen? Og vipps så kom jeg på at jeg hadde et konsept for akkurat dette spørsmålet. Og dermed var det bare å skrive ned konseptet. 

Hva gjør jeg med de andre spørsmålene mine da?

Ja, de blir det kanskje en artikkel på senere? I morgen, om en uke eller kanskje om et år? Hvem vet? Eller kanskje du aldri kommer over det svaret du håpte på. Men det vet du ikke enda.

Bare husk å ta fram mobilen eller en liten notisbok hver gang du kommer på et spørsmål i tankene dine, som du gjerne skulle hatt et bedre svar på. Det er stor sannsynlighet for at også andre lurer på det samme. Så da har du et godt fundament for et nytt blogg-innlegg.

personligutvikling.blogg.no på Facebook

#jernteppe #blogginnlegg #skrivesperre #skrivetips #personligutvikling #hjernesmart

Denne artikkelen skriver jeg fordi jeg sitter i denne situasjonen selv. Jeg skriver artikler og håper at mange skal lese dem, for så å sjekke at statistikken viser noe annet. Virker dette kjent for deg også?

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Vi mennesker har en tendens til å være svært selv-fokuserte. Vi tenker på oss selv og vårt, mesteparten av tiden. “Se hvor flink jeg er.” eller “Se hvor gode artikler jeg skriver.”

Men de andre bryr seg ikke om deg og ditt. De tenker på seg selv i stedet. Slik at når du skriver om det som faller deg inn, ut i fra hvordan DU har det, da gidder ikke de andre å lese det.

Dette er et vanlig problem om du skriver en blogg, legger ut bilder på Instagram eller lager videoer på You-Tube. Det er ikke deg folk er interessert i, men seg selv. Så dersom du skal fange andres interesse, må du finne ut hva “de andre” ønsker å lese om eller se på, og deretter forsøke å lage innhold som passer til dette.

For en hjerne, så finnes det ingen andre i hele verden, som er like viktig som en selv. Ha dette i tankene dine når du skriver nye innlegg eller spiller inn videoklipp. Hva er det andre mennesker er opptatt av? Hvordan kan jeg gi verdi til en annen, slik at han eller hun finner nytte og glede av det jeg produserer?

Slik er det også med deg selv. For din hjerne, er DU den viktigste personen i universet. Og så lenge du overlever, så vil verden gå videre, uansett hva som måtte skje med andre. Det er slike skapninger vi er, om vi liker det eller ikke.

personligutvikling.blogg.no på Facebook

#egoistisk #selvsentrert #hjernesmart #ego #megselv #jeg 

Er du en av dem som startet å blogge i håp om å bli berømt og suksessfull? Men etter hvert har innsett at dette ble med drømmen? Eller skal du gi det en sjanse til?

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Idag tar jeg for meg en person som hadde det akkurat slik. Han gjorde jobben, la ned umenneskelig mange timer. Brukte faktisk omtrent hele ungdomstiden sin på en drøm. Om det å lykkes som YouTuber. Men det så ikke slik ut. Og alle vennene hans, og spesielt moren, lurte på hva han drev med, og når han hadde tenkt å gi opp? Han burde jo heller drive på med noe fornuftig. Burde han ikke heller begynne å studere?

Men ikke denne karen. Han hadde ikke tenkt å gi opp enda. Man vet jo aldri hva som kan skje. I en alder av 12 år, startet han YouTube-kanalen MrBeast6000. Og 5 år, og 1000 videoer senere, hadde han passert 10.000 abonnenter på kanalen sin. Inntjening: muligens 30 dollar. Det var lite som tydet på suksess.

Men idag nærmer han seg 17 millioner abonnenter, og han har passert 2 milliarder visninger. De nyeste videoene hans får mellom 10 – 15 millioner visninger hver. Men det hele skjedde nesten over natten. Når kanalen først ble kjent, tok den helt av. Og i løpet av 6 måneder gikk han fra 50.000 abonnenter til å lage videoer som fast ble sett mer enn 1 million ganger pr video. Og da steg abonnenttallet raskt. Dette skjedde i slutten av 2016, altså nesten 5 år etter at kanalen ble startet.

FROM RAGS TO RICHES

• Da året 2016 startet hadde han ca 15.000 abonnenter
• 7 mars passerte han 20.000 abonnenter
• 8 mai passerte han 30.000 abonnenter
• 11 juni var tallet 50.000
• 8 juli nådde han milepælen 100.000 abonnenter
• 26 september hadde han 200.000 abonnenter

Poenget er at du vet aldri når lykken snur. Det du vet med sikkerhet, er at dersom du slutter, da har du mislykkes. Men inntil du gir opp, er det alltid et håp. Slik er det både for meg og for deg.

Her finner du historien om MrBeast6000.

  personligutvikling.blogg.no på Facebook

#mrbeast #pewdiepie #youtube #suksesshistorie #motivasjon #drømmen #slitet

Livet vårt er som små bølger. Hver topp, etterfølges av en ny bunn. Hvor langt ned er du villig til å gå?

Mange liker ikke å leve et liv med for mange og for harde bunner. Deres hverdags liv ser ut som små bølger, hvor de knapt går under null. Med dette mener jeg at de sjelden egentlig kjeder seg. De gjør lite aktiviteter som oppleves som smertefulle. De tenker på dette som noe positivt. Men uten dype daler, opplever de heller ikke de høye toppene. 

Så har vi dem som liker å torturere seg selv. Men dype daler etterfølges av høye fjell. De merker at de lever. Alle virkelige suksessfulle mennesker lever her. 

Lasse Kjus ble engang spurt hvordan det var å vinne OL. Han svarte noe slik som dette: “Å vinne OL, føles litt som å rydde rommet. Når du står på pallen med medalje rundt halsen, føler du en enorm glede. Du nyter det en liten stund. Men snart er gleden byttet ut med slitsomt hardt arbeid. Da er du igang med forberedelsene til neste mesterskap.”

Sånn er livet. Du kan velge å leve et trygt  liv i sofaen, følge med på serier på Netflix, se filmer og spille data. 

Eller du kan gå ut i den store verden, uten å ha full kontroll om hva som venter deg. Begi deg ut på lange harde økter, etterfulgt av små søte belønninger. Berg og daler venter deg. Men det er dette som er livet. Slitsomme timer med detaljerte aktiviteter, og begeistringen etterpå over de små søte belønningene du unner deg.

Belønninger som andre tar for gitt, uten en gang å se dem som noe positivt. Da mener jeg en stille stund med en kaffekopp om morgenen. 15 minutter med musikk i bilen på vei hjem fra jobb, fordi du akkurat gjorde ferdig dagens 45 minutter med faktabasert lydbok. 

Hjernen slutter å sette pris på slike goder, når du ikke først må kjempe for dem. Den begynner å ta dem for gitt. Problemet når hjernen vår tar belønninger for gitt, er at den da også slutter å gi oss gode følelser sammen med dem.

Når du først må utføre 45 minutters arbeid, for kaffekoppen du ønsker å ta, vil hjernen din svare med å gi deg lykkestoffet dopamin. Hjernen vår ønsker seg disse små belønningene, kaffekoppen, tid foran TV, eller litt smågodt. Men om du ikke først legger en litt innsats, før du mottar belønning. Da vil ikke hjernen se disse små øyeblikkene som noe positivt, den tar dem istedet for gitt. 

De følelsesmessige oppturene blir fraværende, fordi de dype dalene ikke eksisterer. Du lever etter hvert et lunkent liv. Ingenting føles godt lenger og meningen i livet ditt svinner sakte hen. 

HJERNEN BELØNNER KJEDSOMHET

Hemmeligheten er at du må kjede deg, for å kunne glede deg. Du må yte før du kan nyte. Dersom du for eksempel må jobbe med noe i 45 min, før du belønner deg selv med disse små premiene, da vil hjernen din bli ekstremt glad. Først er den glad for at du er ferdig med den “kjedelige” oppgaven, så er den glad for at du faktisk gjorde jobben, før gleden fullendes med den lille premien du unner deg. Det er tre belønninger i en. Dersom du ikke først gjorde jobben, ville du ikke opplevd noen av disse gledene. Men sukket over hvorfor kaffen din er lunken.

Pleier du å kreve små oppgaver av deg selv, før du unner deg noe? Hvis ikke bør du vurdere å forsøke. Du kan risikere å bli en lykkeligere person. For meg var det å skrive denne artikkelen en slik oppgave. 

personligutvikling.blogg.no på Facebook

#livskurve #glede #belønning #dopamin #hjernen #hardtarbeid #kaffe #lassekjus

Hjernen vår har to typer moduser, den kan være i. Det er “toward-modus” (som er at den ønsker seg noe), og det er “away-modus” (som er at den søker seg bort fra noe). Når det er noe hjernen din ikke ser på som nødvendig, i forhold til “behovene” som styrer dens adferd, har den en tendens til å gå i “away-modus”.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Dette forklarer hvorfor det er vanskelig å skape og å opprettholde gode vaner. Du rydder huset en gang, fordi du føler at du må. Hjernen din ser nødvendigheten av å ha det ryddig og rent, spesielt når du får viktig besøk. Dette er fordi at du skal beholde eller forbedre din sosiale status, opp mot gruppen din/vennene dine.

Men med det samme det er ryddig nok, er behovet for å rydde enda mer, borte. Så når du tenker: “Nå er jeg på gang. Jeg skal rydde og shine, 30 minutter hver dag”. Da er det ikke sikkert at hjernen din er enig, og den går i “away-modus”. Det vil si at den begynner å motarbeide deg. Den vil gjøre andre, og mer behagelige ting som å se TV, gå ut med venner osv.

Og du risikerer å begynne å tenke negativt om deg selv: “Hvorfor er jeg så lat. Hvorfor får jeg ingenting til?”

Men saken er at du ikke er lat. Du har bare ikke en virkelig god grunn til å fortsette å rydde huset ditt, siden du nettopp har gjort det. Hjernen ser ikke behovet for å gjøre det. Og da vil den motarbeide deg. Den ønsker å spare på energien din, i tilfelle det kommer noe annet viktig du må gjøre. Og da går den i spare modus. Den ønsker å spare på din energi, og da er det jo helt supert å bare ligge på sofaen en kveld.

Du pleier som regel å gjøre tingene dine, når hjernen din er i “toward-modus”. Da føler du et behov for at noe må gjøres. Hemmeligheten er “FØLER”. Når du føler for noe, er det hjernen din som forteller deg at dette vil jeg gjøre NÅ. Du leser på prøve, når prøven nærmer seg, og du “føler” press til å lese. Du rydder huset rett før du får besøk, fordi du “føler” for å ha det ryddigere. Du trener før du skal delta på et løp, fordi du “føler” for å ta deg bedre ut, blant vennene dine som også deltar på løpet. (sosial status igjen).

Men problemet kommer når du prøver å gjøre oppgaver, og hjernen din er i “away-modus”. Du prøver å rydde, når hjernen din er fornøyd med slik leiligheten ser ut. Du prøver å trene, når hjernen din ikke ser nødvendigheten av å gjøre det. Du forsøker å lese/gjøre lekser, selv om du ikke egentlig vet hvorfor du skal gjøre dem.

Ser du logikken her? Du planlegger å gjøre oppgaver, som ikke hjernen ser meningen med. Og da vil den ønske å stoppe deg. Og hjernen din er sterkere enn logikken. Følelsene er sterkere enn logikken. Du gjør ikke noe ut fra hva som er mest logisk. Du gjør det du føler for å gjøre.

Følelser er hjernens “toward-modus”. Når du ikke føler for å gjøre oppgaven, er hjernen din i “away-modus”.

• “Du vil” – “Hjernen din vil” – “Du gjør”
• “Du vil” – “Hjernen din vil ikke” – “Du gjør ikke”
• “Du vil ikke” – “Hjernen din vil” – “Du gjør likevel, med mindre du har en veldig god grunn”

DETTE ER MIN METODE FOR Å SKIFTE FRA “AWAY-MODUS” TIL “TOWARD-MODUS”

“Away-modus”: Du føler for å utsette jobbingen/studiene og ønsker bare slappe av. Hjernen ser ikke noen grunn for å gjøre oppgaven.

“Toward-modus”: Du forandrer fokus til hvor mye du taper på å sitte i sofaen og se på TV. Du ser for deg livet ditt, med alle problemer og utfordringer. Og hvordan framtiden blir, dersom du gir opp nå. Om du ikke virkelig stepper opp, er selvstendighet bare en fjern drøm. Jeg går også med på å dempe hjernens smerte/kjedsomhet, ved at den kan få drikke kaffe, mens jeg jobber og leser. Dette gjør at hjernen aksepter mitt tilbud, og går med på avtalen. Kaffe kan være som smertestillende for en liten hjerne. Iallefall min.

I “away-modus”, vil ikke hjernen din gjøre oppgaven du ønsker å gjøre. Nå er den fokusert på å overleve. Og tenker bare kortsiktig.

I “toward-modus”, tar du med deg hjernen din opp i et større perspektiv. Og viser den hvordan livet ditt vil se ut, i framtiden. Du viser den alt du går glipp av. Hjernen din vil forhåpentligvis endre mening, og ønsker ikke lenger å hindre deg. Den er nå klar til innsats.

Resultat:

Jeg Setter på kaffen. Slår av TV`en. Setter meg et mål, for eksempel 45 eller 60 minutter med jobbing, før jeg tar en planlagt og vel fortjent pause.

Noen lurer på hvorfor jeg legger inn slike regelmessige pauser. Svaret er at hjernen ønsker seg dette. Og vil du ha en lykkelig og samarbeidsvillig hjerne, bør du ta vare på den, og gi den omsorg. Dersom den gir deg innsats, bør du gjengjelde med belønning. Små planlagte og regelmessige belønninger, som pauser, kaffi og gjerne litt TV-titting, vil gjøre hjernen din lykkelig.

Men du bør trene den i å utføre litt harde økter. Hjernen din er som en muskel. Gir du den for enkle oppgaver, vil den ikke utvikle seg. Men dersom øktene er knallharde og uten belønning, vil den begynne å motarbeide deg. Kunnskap om hjernen er første steg mot framgang.

personligutvikling.blogg.no på Facebook

#motivasjon #hjernen #toward #away #kaffe #vaner #oppgaver #husarbeid

Når din bevisste vilje (din pre frontal cortex) og dine følelser (ditt limbiske system), har samme mål og planer, vil det være enorme ressurser tilgjengelig for deg.

Det er ofte vanskelig å få gjort det du vet du burde gjøre. Som å skrive et blogg-innlegg, rydde huset, lese i Bibelen eller gå på trening osv. Finnes det noe som faktisk fungerer?

Når du (dine bevisste tanker) og “ditt limbiske system” (dine følelser) – har felles mål og interesser, er det ikke noe sak å få ting unna. Men problemet er når du (dine bevisste tanker) ikke har det samme mål som “ditt limbiske system” (dine følelser). Poenget er at kreftene dine ligger i “ditt limbiske system” (altså i dine følelser). Så når du ikke føler for å gjøre noe, da er det lite krefter tilgjengelig for deg, til å gjøre oppgaven du ønsker.

ET EKSEMPEL:

Det dukket opp et eksempel om dette i tankene mine i dag. Siden jeg er bergenser og er Brann-fan, bruker jeg dem i eksempelet. I mitt tenkte eksempel er jeg hovedleder i Sportsklubben Brann, og jeg ønsker å vinne serien. Jeg har nå to deler av klubben min, som jeg må forholde meg til, for å oppnå mine resultater. Det er treneren og spillerne – på den ene siden. Og de som sitter med pengene og makten på den andre.

I mitt eksempel har Brann akkurat blitt kjøpt opp av et megastort selskap fra utlandet. De ønsker å bruke Brann til å reklamere for selskapet sitt. Jeg som styreleder, booker et møte med treneren for laget, og han som nå eier klubben, for å diskutere årets sesong. På møtet legger jeg fram mine planer om å vinne serien og gjøre det bra i Europa. Treneren ønsker seg i såfall endel nye spillere. Fordi spillerne som er på laget pr nå, ikke er gode nok til å utrette målet. Den nye eieren, er enig, og skal legge tilgjengelig penger til spillerkjøp.

Treneren og spillerne, skal forestille “dine bevisste tanker”, og eieren med makten og pengene, er “ditt limbiske system” (dine følelser). Det er vanskelig å vinne serien med spillere som ikke er gode nok. Tanken min bak at noen spillere må byttes ut, sammenligner jeg med at noen av oppgavene jeg gjør idag, ikke er av nok kvalitet, eller riktig i forhold til at jeg kan lykkes med planene mine, derfor må jeg bytte ut noen av vanene mine.

Slik er det kanskje med deg også. At skal du lykkes med målene og drømmene dine, må du skifte ut noen av dine daglige rutiner. Men for å kunne klare dette, må også følelsene godta og ønske seg dette. De må ønske seg målet du forsøker å nå.

Når treneren får den nye eieren motivert til å støtte han i å bringe riktige spillere til klubben, blir det som før var umulig – nå kanskje være mulig. Når klubbeieren, gir ubegrenset midler til å kjøpe nye og bedre spillere for, kan vi forandre satsingen til klubben. I mitt eksempel kjøper vi nå opp de beste spillerne fra de konkurrerende klubbene, og stiller som favoritter til å vinne serien. (Dessverre for meg, er dette bare en ønskedrøm. Brann kommer nok ikke til å vinne serien i år heller.)

Men omtrent slik er forholdet ditt og mitt til hjernen vår. Vi har to forskjellige hjerne-deler som begge har stor makt over personen deg. Den ene er tankene dine. Og den andre er følelsene. Dersom du og følelsene dine har forskjellige mål og planer, vil du kjempe en hard kamp, for hver bidige lille oppgave.

Men problemet til de fleste tror jeg, er at har hverken bevisst eller ubevisst anelse om hva de egentlig ønsker. Ofte forandrer de mening fra dag til dag. Og følelsene er enda verre. De forandrer synspunkt på det du holder på med opptil flere ganger om dagen. Da finnes det jo heller ikke krefter til å oppnå noe som helst.

Men når du får følelsene dine med deg på planene dine, er det nesten utrolig hva som er mulig å få til. I følelsene ligger makten og “pengene”. Jo mer reaksjon du greier å få i følelsene dine, jo større krefter vil de legge tilgjengelige for deg, slik at du kan fullføre dine og “dine følelsers” planer.

Men dersom du ikke har følelsene dine på laget, blir absolutt alt du gjør et slit og strev. Selv det å stå opp om morgenene kan være et prosjekt i seg selv. Men når du og følelsene dine linkes sammen til ett spesifikt mål, vil du gjennom din bevissthet “pre frontal cortex” og følelsene dine gjennom “det limbiske system”, utføre ting du ikke trodde du var i stand til.

Men din første oppgave, er å sette deg inn i dette avanserte maskineriet, som befinner seg inne i hjernen.

Har du et favoritt fotball-lag i Norge?

personligutvikling.blogg.no på Facebook

#hjernen #følelser #tanker #bevissthet #fotball #brann #skbrann #limbiskesystem

Hva er det som gjør at du liker en sang den ene dagen, men ikke den neste? Hva er det som gjør du blir lei av en sang? Og hvorfor er ny musikk så kjedelig?

Musikk gir glede, fordi hjernen kan se framover, og finne ut hva som kommer etterpå. Hver riktige spådom hjernen din gjør, utløser et lykkestoff, som heter dopamin. Når du får dopamin løst ut i hjernen din, blir du glad.

HVORFOR LIKER JEG IKKE UKJENTE SANGER?

Har du merket dette noen gang. At den først gangen du hører en sang, så liker du den ikke noe særlig. Men plutselig så kommer den på radioen igjen, og da var den ganske ok, likevel.

Du kan ikke skape gode forutsigelser til ukjent musikk. Så da gir hjernen deg heller ikke dette lykkestoffet. Den leter, men finner ikke kjente musikk-partier i sangen, og da blir den ikke fornøyd. Det medfører at du ikke liker sangen heller. Ingen lykkestoff, ingen glede.

Men når musikken er alt for forutsigbar, skjer det noe annet. Da heller får du ikke lykkestoffet, dopamin løst ut i hjernen din, fordi hjernen ser hva som kommer, alt for enkelt. Det blir ingen utfordring. Du kan musikken for godt. Hjernen din kjeder seg.

For å gjøre deg lykkelig, må musikken holde deg på “the sweet spot”, og det bør aller helst være noe nytt i sangen, som du ikke har fått med deg før. Slik at sangen er kjent, du klarer å gjette det meste, men ikke absolutt alt. Den er litt spennende også.

Musikk som gjør deg lykkelig idag, vil ikke alltid gjøre det. Den vil på et tidspunkt bli for kjent og kjedelig. Men på samme måten vil sanger du ikke liker idag, kunne bli dine nye favoritter, når du er blitt mer kjent med dem.

Så dersom du skal forbli en lykkelig musikkelsker også i framtiden, er det viktig at du utsetter deg selv for litt ny musikk, nå og da, slik at du har noen nye favoritter, når du er blitt lei de du hører på nå.

Mange snakker om god og dårlig musikk, som om kvaliteten ligger i musikken. Men det er hjernen din som bestemmer om du liker eller ikke liker en sang. Ikke kvaliteten på innspillingen.

personligutvikling.blogg.no på Facebook

#musikk #hjernen #dopamin #forutsigbarhet #sanger

Jeg kom over en ape-studie i en av bøkene jeg jobber med. Og den hadde en god forklaring på hvorfor vi mennesker ikke er glade og lykkelige, selv om livet egentlig er supert. Denne studien viser også problemet til dem som vinner store tippe-premier.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Et par forskere utførte en studie av noen aper i en dyrehage, og gav dem en oppgave de skulle gjøre. Når oppgaven var utført, belønnet de apene med spinat. Dette fortsatte de å gjøre hver dag.

Etter noen dager byttet de belønningen for fullført oppgave fra spinat, til en skål med frukt-juice. Dette var en mye større belønning for apene, enn de hadde regnet med. Av den grunn ble de meget lykkelige og entusiastiske. Apenes hjerne utløste dopamin, som er hjernens lykkestoff.

Men etterhvert som forskerne fortsatte å belønne apene med frukt-juice, forsvant dopamin-utløsningen i apenes hjerner. Og de sluttet å reagere med entusiasme og glede over den gode belønningen de nå fikk, og begynte å reagere på samme måte, som de gjorde da de bare ble belønnet med spinat.

Sett fra et menneskes synspunkt, begynte de å ta belønningen for gitt.

INFO OM DOPAMIN:

Når noe, ikke er ny informasjon, eller blir ansett som en begrenset resurs, er det ikke lenger behov for at hjernen belønner deg med dopamin. Altså når hjernen anser noe som en selvfølgelighet, slutter den å gjøre deg glad for denne tingen. Den slutter å gi deg lykkestoff.

Forskerne endret belønningen tilbake til spinat. Og apene reagerte med raseri, og kastet spinaten etter dem. De hadde lært seg å forvente seg en stor belønning. Men den store belønningen gjorde dem ikke lykkelig lenger. Men å miste den – gjorde dem desperat og gal.

OPPSUMMERING OM HJERNEN:

Dette er også grunnen til at mennesker som opplever plutselig forbedrede omstendigheter, ikke lar lykken vare i lengre tid. Hjernen reagerer med glede og begeistring i starten, men blir fort godt vant, og går tilbake til sitt normale reaksjonsmønster. Nå er ikke lenger din tidligere drømmesituasjon god nok for at lykkefølelsen skal vedvarer. Hjernen sparer på lykkerusen til det kommer noe nytt eller enda bedre.

Dette er en typisk problemstilling for oss nordmenn. Vi bor i verdens beste og rikeste land, men vi er langt fra lykkelige. Vi har alt de fleste mennesker i verden ønsker seg. Men vi klager og går i protesttog. Vi finner stadig nye ting å klage over.

Men dette er helt i tråd med menneskets natur. Vi har en hjerne som er skapt for å lete etter ny informasjon og jobbe for å forbedre det vi allerede har. Vi er ikke skapt for å være fornøyde individer. Når livet vårt slutter å forbedre seg, vil hjernen vår reagere med tristhet og apati, uansett hvor bra vi egentlig har det. Vi blir misfornøyde og sinte.

personligutvikling.blogg.no på Facebook

#apestudie #lykke #lotto #millionær #dopamin

Når man møter på et problem, forsøker vi som regel å løse det ved å bruke strategier som fungerte på et tidligere problem. Dette fungerer kun dersom problemet er omtrent det samme som det du har løst før. Men nå for tiden forandrer mye seg på kort tid, og møter derfor ofte på nye problemer, som krever nye løsninger.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

For å løse et problem må du koble sammen 2 “kunnskapskart”, som ennå ikke er koblet sammen. Da skaper hjernen din en ny måte å se problemet på. Og forhåpentligvis dukker det også opp en løsning.

MEN HVA ER ET “KUNNSKAPSKART”?

Du har et “kunnskapskart” for alle informasjonsbiter eller ting du kjenner til. Tenk deg et arkiv med mapper over alle tingene du har kunnskap om. Du har en mappe for “bil”, en mappe for “hus”, en mappe for “skrujern” og en mappe for “penger”.

Når du finner den riktige mappen, for eksempel “bil”, da åpner du denne, ved å tenke på den. Nå dukker det opp et “kart” eller et “nettverk” hvor det er linker/koblinger til ting, informasjon og minner du har til andre ting.

Hvis du tenker deg at du har en venn som ble født i 1985. Da har du en mappe for “vennen din”, og en mappe for “1985”. Og disse to har du klart å koble sammen. Nå har du inne i hjernen din en kobling mellom din venn og 1985. Disse befinner seg nå i samme nettverk i hjernen din.

Altså jo mer kunnskap du har på et område, jo større nettverk eller kart vil du ha tilgjengelig i tankene dine, når du åpner mappen for denne tingen eller informasjonen.

Et problem er rett og slett at du ikke har linker eller koblinger mellom de to kunnskaps-kartene som ville gitt deg løsningen på problemet ditt. De er ikke i samme nettverk enda. Sannsynligvis har du mulighet til å finne en god løsning på ditt problem, dersom du bare hadde klart å koble sammen de riktige kunnskaps-kartene.

For eksempel dersom bilen din hadde punktert, hjelper det ikke at du forsøker å bruke samme løsning, som du ville tatt dersom sykkelen din hadde punktert, og var helt rå på å lappe dekk. Problemet ser ganske likt ut, men du må bruke en annen tilnærming for å løse problemet.

Akkurat slik er det med de fleste problem, du ikke finner løsning på. Du har sannsynligvis all den nødvendige kunnskapen lagret i hjernen, for å løse problemet. Men de to eller tre kartene som skal samarbeide for at du skal komme på løsningen, er ennå ikke koblet sammen. De vet ikke om hverandre. De holder til på forskjellige plasser i hjernen. Så du ser ikke løsningen.

Poenget er at vi har et kart eller en mappe til alle tingene vi kan. Så dersom du føler at du har begrenset med kunnskap i hjernen din, er sannsynligheten større for at det er koblingene mellom denne kunnskapen som er mangelvaren. Men gjennom å lese bøker, se dokumentarer, studere og gå på kurs, kan du øke antall koblinger mellom hjernekart du allerede har i hukommelsen din.

Husk: Livet – er lang tid. Selv om du føler at du henger litt etter, trenger du ikke alltid å gjøre det.

personligutvikling.blogg.no på Facebook

#hjernekart #kunnskap #problem #problemløsing #hjernen

I dag tar jeg for meg de to tankenettverkene vi har. Er man oppmerksom på at vi har to forskjellige, kan du bare skifte fokus, dersom du merker at tankene du har nå, er negativ for deg. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

“DEFAULT NETWORK” 

Dette er den vanligste måten å tenke på. Jeg synes egentlig at det er greit å bruke navnet som stod i boken. Nemlig “Default Network”. Oversatt i Google-translate er dette: “STANDARD-NETTVERKET”

“Default Network” blir aktiv når det ikke skjer så mye rundt deg. Har du lagt merke til at du ofte begynner å bekymre deg, tenke på ting som har skjedd, på framtiden din eller på forholdet du har til andre mennesker? Det kan være noen du misliker, eller noen du ønsker å imponere, som sjefen din for eksempel. Da er det ditt “Default Network” som er blitt aktivt.

Det kalles for DEFAULT eller STANDARD, fordi det blir aktivt når livet ditt går i pause-modus eller dvale. Mange opplever at de begynner å bekymre seg og tenke gjennom livet, når de slutter å holde på med ting eller tar seg en pause fra hverdagens mas og jag. Og da starter ofte dette tanke-nettverket opp, og drar dem med seg til livets problemer, bekymringer og store spørsmål.

Når du har startet dette tankenettverket, tenker du som i en historie. Du vil enten være i fortid eller framtid. Hjernen vår holder på mye informasjon og minner om oss selv og om andre mennesker. Dette blir da tilgjengelig for deg, når “default network” er aktivt.

Når du opplever verden gjennom dette “historie” tanke-nettverket, da tar du inn informasjon fra verden utenfra, og siler det gjennom ditt personlig filter, og så legger du til dine meninger og overbevisninger.

Dette nettverket er aktivt mesteparten av tiden du er våken, og det skal lite til for at det skal starte opp. Det er ikke noe feil å tenke slik, men det finnes en annen måte å tenke på også.

“DIREKTE NETTVERKET”

Når ditt “direkte nettverk” er aktivt, blir flere av hjernens regioner aktive. Dette inkluderer “insula”, regionen du bruker for å oppleve kroppslige følelser.

Når du tenker gjennom “direkte nettverket”, da er du IKKE fokusert på deg selv, andre mennesker eller fortid eller framtid. Men er KUN oppmerksom på informasjonen som kommer inn gjennom sansene dine. Du er “in real time”.

Du begynner med å fokusere på noe spesifikt som pusten din, lyder du hører som fuglesang eller bilstøy. Men du vil snart oppdage at alle dine sanseinntrykk blir sterkere og sterkere. Dersom du sitter ute i solen, en varm sommerdag, og “direkte nettverket” blir aktivt, vil du snart merke både varmen fra solen, brisen i håret og fuglekvitter i trærne rundt deg.

STØRRE SJANSE FOR Å SKADE DEG I “DEFAULT”

Når du er i “DEFAULT NETWORK”, mens du holder på med noe annet, har du større sjanse for å skade deg. Dette fordi sansene dine er svekket, når tankene dine “svever” til enten noe som har skjedd, eller noe du bekymrer deg for en gang i framtiden. Du følger ikke like godt med. Du får ikke med deg det som egentlig foregår i nåtiden. Selv ikke colaen eller kaffen smaker like godt når tankene dine er i “default network”.

Disse to tanke-nettverkene jobber ikke samtidig. Er den ene aktiv, er ikke den andre det. Og motsatt.

TA TESTEN:

Sett deg ned. Fokuser din oppmerksomhet mot underlaget, eller lytt etter lydene rundt deg. Fokuser på dette i 10 sekunder.

Var det vanskelig? Klarte du å holde din oppmerksomhet rettet i “direkte nettverket” hele tiden? Eller forsvant tankene dine til “default network” før tiden var omme?

Hjernen skifter fokus og nettverk av seg selv. I det øyeblikket, da ditt fokus driftet avgårde, fra følelsen av setet, og ble rettet mot din lunsj, gikk hjernen vekk fra ditt “direkte nettverk” og over på “default nettverket”.

Boken jeg jobber med akkurat nå, heter:  “Your Brain at Work” av David Rock

personligutvikling.blogg.no på Facebook

#hjernen #davidrock #defaultnetwork #standardnettverket #direktenettverket #tanker #tenke