Dette er et prinsipp de færreste er klar over – og som skaper store unødvendige problemer for deg. Nemlig det at hjernen din, hele tiden, søker etter sosial status og verdi.
Hjernen vår er alltid ute etter hvor den står i den sosiale settingen. Den forsøker hele tiden å rangere hvor du står, i forhold til de menneskene som er rundt deg. Hvor står jeg akkurat nå, i forhold til «Per» eller «Kari»? Er jeg viktigere, eller er er jeg uvesentlig?
På denne måten sjekker hjernen ut omgivelsene sine. Den ønsker å finne ut om virkeligheten er bedre eller dårligere enn forventningene. Og om den er lederen eller den underdannige i situasjonen den befinner seg i.
Den blir glad og stolt, når den finner ut at den har høy status. Og trist/lei seg, når den har mindre betydning. Den ser alltid opp til den eller de som får oppmerksomhet og respekt. Og når den selv får oppmerksomhet og respekt blir den lykkelig og stolt.
Men det du bør vite, når det gjelder din hjernes sosiale status oppdatering, er at din sosiale status ALLTID forandrer seg, hele tiden. Av og til er den opp, og andre ganger er den ned. Og hver gang du opplever å bety noe i den sosiale settingen, eller at du stiger litt i sosial status, blir du glad. Og hver gang du opplever å bli oversett, er av mindre betydning eller synker i den sosiale settingen, blir du lei deg og trist.
Men nå, når du vet om denne «sosiale-status-letingen» som hjernen din hele tiden holder på med, da kan du enten fortsette å la andre mennesker og tilfeldigheter bestemme om du skal være lykkelig eller trist. Eller du kan akseptere at «av og til er det jeg som er lederen, og får respekt av andre», mens andre ganger har jeg mindre å komme med, men fordelen da, er jo at ingen stiller særlige krav til meg heller.
Du kan da si noe slikt som dette til deg selv: «Jeg velger fra idag, å finne ut hvordan jeg best mulig kan være fornøyd og glad, der hvor jeg befinner meg, uavhengig av status fra andre. Jeg skal trives med meg selv i mitt eget selskap, uavhenging av om andre ser meg eller ikke. Om andre mennesker behandler meg som en leder, eller som en viktig person, er dette fint og positivt. Men om de ikke regner meg for å være noen, finnes det også fordeler ved dette. Jeg vet at av og til betyr jeg noe og har et ansvar. Da får jeg respekt fra andre. Andre ganger, betyr jeh mindre i andres øyne. Men da har jeg også større frihet til å gjøre som jeg vil.»
Da jeg hørte om dette prinsippet, bestemte jeg meg for å prøve det ut. Jeg bestemte meg for å ikke forvente noe som helst. Men å være glad og fornøyd, der hvor jeg er. I visshet om at, av og til ser andre meg som «en opp» og gir meg respekt. Andre ganger som «en ned», og overser meg. Men det er helt greit. Jeg er ikke avhengig av andre mennesker enn meg selv.
Jeg er fornøyd med å være meg selv. Og jeg forsøker alltid, iallefall stort sett å se andre som likeverdige mennesker, og forsøker å bry meg om dem og gi dem respekt. Jeg har fått et annet liv, etter at jeg begynte å utøve dette prinsippet.
Forsøk gjerne også å bruke prinsippet når du driver med idrett, spesielt der hvor det er flere mennesker involvert. For meg har dette gitt gode resultater. Du senker presset, og reduserer den respekten du har for andre, spesielt de som er bedre på papiret enn deg. Du blir fryktløs.
Dette var min nyttårsgave til deg. Bruk gjerne dette prinsippet ikveld, da dager som nyttårsaften er en dag, hvor det er lett å bli skuffet over ting, som ikke ble akkurat som du ønsket deg.
Ønsker deg og dine et riktig godt nytt år. 😀
