Sitter foran PC`en og tvinger fram motivasjon til å skrive på mitt nyeste prosjekt. “Prosjekt Julekalender 2016”, som jeg skal poste på denne bloggen. Synes det er litt vanskelig å komme i gang, siden jeg tenker at artiklene liksom bør være litt bra for å kunne brukes til et slikt formål.
Men siden jeg er tidlig ute, så håper jeg at bare jeg kommer litt i siget, så skal jeg få til noen artikler selv om det går litt tregt i starten? Det er lenge siden jeg har postet noe som helst på denne bloggen, og det har nettopp med at jeg bruker endel tid på dette prosjektet. Så jeg håper du tilgir at det blir litt mindre trafikk her den neste måneden.
Jeg setter stor pris på at du likevel har tatt deg en tur innom, selv om jeg ikke gjør noe for å fortjene det. Har du noen planer framover? Julekalender eller noe annet på gang?
Det har seg slik at jeg har kommet i et dilemma selv. Jeg skriver dette innlegget fordi jeg trenger å tenke gjennom en problemstilling. Jeg har akkurat gått ned i 60% stilling på jobben min, for å få mer tid med prosjektene mine, som for eks er blant annet å jobbe med denne bloggen. Nå har noen av mine arbeidskamerater, funnet en ledig stilling som passer meg svært godt til hva jeg kan, og den dekker 40%. Altså disse 40% som jeg akkurat har sagt ifra meg. Jeg er ikke lysten på å begynne å jobbe 100% igjen, rett etter at jeg har gått ned i 60%.
Men det er mulig at jeg kommer til å søke på stillingen likevel. Jeg trenger jo ikke å ta den selv om jeg hadde fått den. Men siden jeg har tenkt å søke, da bør jeg vite hvordan jeg skal framstå under et eventuelt jobb-intervju. Derfor skriver jeg noen tips om hvordan jeg ser på slike situasjoner.
Hva er ditt ideelle resultat? Dette er det viktigste punktet å tenke gjennom. Ofte sier dette seg selv, men ikke alltid. Som regel er du interessert i den hele og fulle stillingen. Men av og til når du går inn for å snakke med sjefen din, eller din ønskede sjef, så har du flere mulige utfall i hodet samtidig.
Når du har flere mulige utfall i tankene dine samtidig, blir du passiv. Du vil virke usikker på hva du ønsker. Dette merker den du snakker med, og denne personen har lett for å tolke deg som en usikker person, og du vil ikke virke som den lederen du ønsker å framstå som. Dette bidrar ikke til å overbevise sjefen din om at du er en person som han eller hun leter etter.
Selv bruker jeg dette punktet hver gang jeg skal snakke med andre mennesker om viktige saker som jobbsituasjon, bankansatte i forhold til lån og lignende. Du bør rett og slett tenke gjennom situasjonen din, før du går til verket og snakker med ledende personer om viktige saker, slik at du ser og hører trygg ut når du er i samtalen. Du bør alltid ha klart for deg hva ditt tenkte utfall kommer til å være. Du bør alltid gå etter bare ETT utfall, slik at du kun fokuserer på dette.
Det er nemlig slik at når hjernen din ikke helt vet hva du ønsker, og du har to forskjellige alternativer i tankene dine samtidig, da går den i dvalemodus. Den slutter rett og slett å hjelpe deg – fordi den vet jo ikke hva du vil, eller hva du er ute etter.
DU MÅ TENKE GJENNOM HVORFOR AKKURAT DU BØR FÅ STILLINGEN
Hva skiller deg fra alle andre? Hvilke kvaliteter besitter du, som din arbeidsgiver vil ha glede av? Slike spørsmål vil du sannsynligvis få under et jobbintervju, og dette er krevende å finne svar på dersom du ikke allerede har dem liggende i bevisstheten din når du entrer møtet/samtalen. Dersom du på forhånd tenker gjennom dette og aller helst skriver ned svarene dine, vil du være topp forberedt til å overbevise din nye arbeidsgiver om at du er godt egnet for stillingen. Når du på forhånd tenker gjennom dine styrker, og finner gode svar, vil også selvtilliten din få et boost. Og det igjen vil jo gjøre at du lettere ser selvsikker ut under intervjuet.
I dette punktet tar jeg også med at dersom jeg ikke besitter viktig kompetanse og kunnskap enda, då er jeg berett til å lære meg alt jeg trenger å vite etter hvert som jeg jobber med faget. Jeg er rett og slett en “Never Ending Improvment”-person. En som aldri slutter å ta til meg kunnskap, og dette kommer selvsagt min nye arbeidsgiver til å nyte goder av. Jeg ønsker ikke å lære meg faget, men vil hele tiden forbedre meg så lenge jeg jobber i selskapet. Slike mennesker er verdifulle. Dette er ikke en egenskap du har eller ikke har, men en egenskap du bestemmer deg for å skape. Dette kan altså også du ta med deg til dine framtidige jobb-intervju.
Dette var noen enkle tanker jeg har gjort meg. Ellers så kommer jeg nok til å søke en del på Google etter “Hvordan jobbintervju”. Da får du masse gode, og helt sikkert en del ikke fult så gode artikler om emnet. Det gjelder å forberede seg. Men husk at selvtillit og å virke selvsikker er viktig. Men ikke bli arrogant. Vær trygg og rolig, og vit at det handler ikke om liv eller død. Om du ikke får stillingen, så har du i alle fall en erfaring å ta med deg videre.
Det er sjelden du får fimlanbefalinger fra meg. Men nå har jeg kommet over en film, som jeg synes er verdt å se. Det dreier seg om den økonomiske situasjonen i forbindelse med “finanskrisen” i 2008. Filmen er basert på en sann historie, og forteller oss at alt som skjer, skjer av en grunn. Spørsmålet er bare om vi er stand til å få med oss at noe er galt eller ikke.
De fleste mennesker lever sine liv basert på hva andre mennesker tenker og tror. De færreste er villige til å skape sine egne meninger. Og om du faktisk bestemmer deg for å ha dine egne meninger, da vil andre mennesker tro du er gal eller har mistet din forstand. Fordi alle andre mener jo noe helt annet. Det er lett å bli påvirket av hva “alle andre mennesker” mener, og tro på det samme selv. Men er dette nødvendigvis rett?
Filmen handler om boligboblen i Amerika som skapte finanskrisen, og at det faktisk var mennesker som forutså at dette kom til å skje. Sånn er det alltid i livet: Når noe går galt, er det alltid mulig å finne ut av det før det smeller. Men som de også sier i filmen: “Sannheten er som lyrikk. De fleste mennesker hater lyrikk.” Og derfor går som regel sannheten om situasjonen eller virkeligheten dem hus forbi, uten at de forstår at noe er galt før det er for sent.
Jeg sier ikke at livet er enkelt, det er det ikke. Men de aller fleste av oss ønsker å finne snarveien til suksess, og går for den. Men all historie tyder på at den enkle veien til suksess, aldri er den som varer på lang sikt. Ønsker du virkelig suksess i livet ditt og på den økonomiske biten, da må du ta den tunge og vanskelige veien. Nemlig den som inneholder kunnskap og utvikling. Fordi at dersom du skal gå fra nivå 1 til 5, må du faktisk innom nivå 2, 3 og 4 først. Det er slik livet er, og det er slik livet kommer til å være, selv om alle andre forteller deg noe annet.
Ønsker du å se en film ikveld, men ikke har bestemt deg for hvilken, da kan jeg anbefale deg denne. Du finner den på Netflix, og heter altså “THE BIG SHORT”. Da lærer du litt om virkeligheten vi lever i, og en god del om økonomi. Men det passer nok best for de som faktisk er interessert i den slags, noe jeg selv er.
“THE FORECASTER”
Har du sett denne filmen allerede, og ønsker enda en anbefaling innenfor økonomisk spådom og verdensutviklingen vi lever i? Da kan jeg anbefale deg en film-dokumentar som heter: “The Forecaster”. Denne handler om en mann ved navn Martin Armstrong, som har brukt livet sitt på å skape en teori som gjør ham istand til å forutse økonomiske hendelser før de faktisk skjer. Men teorien er basert på tidligere historieske begivenheter og ikke bygd opp på spådomskunst. En virkelig interessant dokumentar. I alle fall dersom du ser hvilke resultater teorien hans har skapt.
Jeg ønsker å skrive en liten artikkel om et emne som jeg tror at nesten alle ønsker å mestre. Nemlig hvordan komme i flytsonen. Flytsonen er ikke å bli bedre enn alle andre, men å bli den beste utgaven av seg selv. Å selv kunne provosere fram flytsonen – vil gi deg store fordeler for resten av livet. Håper du liker artikkelen.
Forventninger skaper spenning i kroppen. Du ønsker ikke å være forknytt og stresset før du skal utføre en aktivitet. Målet er full ro og balanse i både kropp og tanker. Forventninger har en tendens til å ødelegge for deg. Dersom du har høye forventninger til aktiviteten, er det lett å bli skuffet over den virkeligheten du møter på. Om du har negative forventninger har dette en tendens til å skape uro og frykt i dine tanker.
Det kan kreve innsats fra din side å fjerne dine forventninger, slik at balanse og roen finner deg. Men det er verdt innsatsen, fordi dette er første nøkkel til flyt i livet ditt. Bare aksepter at du snart skal utføre en aktivitet, en kamp eller et stevne, men ikke la dette påvirke dine tanker eller forventninger.
Når du ikke har noen forventninger, blir du ikke skuffet og du får heller ikke prestasjonsangst. Enkelte idrettsutøvere er helt avslappet og ser nesten likegyldige ut før start. Dette er ofte et tegn på at de er klare, disse vil ofte prestere. De beste idrettsutøverne er meget gode på å slå seg av, før de skal på. Når du gjør deg liten og ubetydelige før noe skjer, er dette ofte et tegn på at du er stor når hendelsen er over.
LEV I ØYEBLIKKET
En av de viktigste egenskapene du trenger for å komme i flyt i livet, er egenskapen å leve i øyeblikket. Dette er når du er istand til, når som helst å koble ut hverdagens stress og mas, for bare å nyte det som er rundt deg. Å kunne glede seg over en god varm kopp kaffi, te eller kakao. Å kunne koble ut stress og frykt for en stakket stund, bare for å se deg om i rommet du sitter i, eller naturen du har rundt deg – og betrakte de små detaljene du sjelden legger merke til. Er det ikke vakkert?
Dette er en evne du kan bruke i timene før du skal ut i en aktivitet, som ellers ville skapt anspenthet eller gjort deg stresset. Kan også være nyttig å mestre, når du skal ut på reise, og kjenner på nerver eller prestasjonsangst kommer snikende. Å finne glede i øyeblikket er en av de mest lønnsomme egenskapene du kan lære deg, og det finnes neste ingen begrensninger for hvor og hvordan du bruker denne fordelen. Mestrer du dette, vil du alltid finne glede i livet, uansett hva som skjer deg.
VÆR TAKKNEMLIG OG GLAD
Takknemlighet er en av det mest avstressende aktiviteter som finnes. Du kan ikke være negativ, sint, nærvøs eller stresset når du er takknemlig. Takknemlighet er å være fornøyd og glad over det du har fått i livet. Du slutter å lete etter mangler og irritasjonsmomenter – når du er takknemlig er du glad for det du har. Gode venner, nok penger, jabb, skoleplass, tak over hodet, god helse, norsk statsborgerskap osv. Det er nesten ubegrenset med ting du kan være takknemlig over. Det er bare for deg å være litt kreativ. For tenk hvilken rikdom du egentlig besitter? Gode veiforbindelser, godt kollektivtilbud, lese og skrive ferdigheter, gode helsetilbud, frihet til å mene hva du vil osv. Takknemlighet gjør at du fokuserer på det positive, noe som er viktig for at du skal kunne komme i flytsonen.
Glede er takknemlighetens søster. Å smile og å være glad på kommando er en nesten ubetalelig egenskap. Du kommer i en helt annen modus, enn når du er naturlig sint og irritert. Du var sannsynligvis unaturlig glad de gangene du var i flytsonen. Du smilte og var liksom i støtet. Kanskje ble du glad, da du lyktes med nesten alt du prøvde på.
Flere av de aller beste, er kjent for å smile mye. Tenker for eksempel på Ronaldinho. Han smilte og lo, mens han lekte med sine konkurrenter. Han var nesten ustoppelig. Egenskapen å smile, er noe du selv kan bestemme deg for å gjøre i det daglige. Og jeg kan love deg at du vil merke at det lønner seg. Første gang jeg bestemte meg for unaturlig å smile og være glad i en hel uke, opplevde jeg masse positive opplevelser. Den uken satte jeg blant annet ny pers i bowling. Det lønner seg å smile, dersom du vil oppnå gode resultater.
“Det er bedre med et unaturlig smil – enn naturlig surhet.”
RESULTAT-FOKUS eller PROSESS-FOKUS? Hvilket har du?
“Resultat-fokus” og “prosess-fokus” er to helt forskjellige tankeretninger. Det vanligste og mest logiske er nok den første – nemlig “prestasjons/resultat-fokus”. Da er fokuset og tankene dine på å prestere her og nå. “Jeg må spille godt i dag, ellers mister jeg plassen på laget.”, “Dersom jeg gjør en feil, da taper vi kampen.”, og så videre. Du er ute etter et resultat her og nå. Du må prestere.
Den andre tankegangen er “prosess-fokus” (eller utviklings-fokus). Her er ikke fokuset på resultat, men på å gjøre sitt beste, ut ifra forutsetningene du selv har. Du kan oppleve å være glad og fornøyd selv om du taper, fordi du gjorde så godt du kunne, og dessuten så er det viktigste at du lærer, og at du utvikler deg til å bli en bedre spiller for framtiden. Hvordan du gjør det akkurat i dag er ikke så viktig.
Du er ikke avhengig av å prestere i dag, fordi du kan lære av dine feil, og fordi du hele tiden er ute etter å forstå spillet bedre. Så en vakker dag, vil du få din belønning – tenker du i vertfall. Din tid er ennå ikke kommet, så du er ikke redd for å prøve og feile. Å feile er jo den beste måten å lære på.
Ofte vil du oppleve at stress og frykt forsvinner når du har prosess-fokus, fordi du slipper deg løs og er ikke redd for konsekvenser. Du bare nyter å leve i øyeblikket, og dessuten er du mer tilstede i virkeligheten, slik at du får med deg små detaljer, og du ser løsninger som du ikke er i stand til når du er stresset og nervøs.
BLI FRYKTLØS
Å være fryktløs, er at du ikke eier frykt i dine tanker. Frykt kommer når du i tankene dine, stresser etter å prestere, vinne, eller sammenligner deg med andre. Når du har frykt i dine tanker er det akkurat som at du ikke er skikkelig tilstede. Du er ikke inne i aktiviteten, men står liksom å ser på utenifra. Du er ikke skikkelig på. Men du prøver så godt du kan. Du vil virkelig spille bra, men får det liksom ikke helt til. Ofte merker du at det kladder litt imot deg. Pasninger og skudd blir bare nesten, de når ikke helt fram, du er redd for å gjøre feil. Ofte tenker du: “Det er ikke min dag i dag.”, “Jeg har ikke dagen.” Dette er å ha frykt i dine tanker. Det motsatte av å være fryktløs.
Når du er fryktløs, er følelsene og dine dømmende tanker borte. Du vil oppleve å være tilstede i aktiviteten du holder på med. Du er istand til å fokusere på detaljene i aktiviteten. Det vil si at du er mer istand til å se og oppfatte virkeligheten slik den er. For eksempel vil dette gi deg et lite fortrinn i hver eneste situasjon du er innblandet i. Ofte lykkes du til og med, med detaljer du ikke har prøvd på før. Da er du fryktløs. Du er ikke redd for å prøve på vanskelige ting heller, fordi du tror du får det til.
Når du er frykløs, vil du nesten alltid spille bra – uansett aktivitet. Dette er fordi du ikke har tanker og følelser som opptar fokuset ditt. Du har lettere for å konsentrere deg om de små detaljer. Det er akkurat som at du ligger et lite tidel sekund foran alle andre. Du er liksom skrudd på.
TRO
Du må tro på suksess, tro på det du driver med, tro at det er mulig, tro på comeback dersom nødvendig og tro at du scorer. Når du har laget deg en god plan, og tror på den – da lykkes du. Har du en konkret og gjennomtenkt plan, da oppfatter underbevisstheten denne planen gjennom tankene dine. (Tanker er kommunikasjonsformen mellom ditt “bevisste deg” og din “underbevissthet” – dere to kommuniserer via tanker.) Så dersom du med full overbevisning og tro, forteller underbevisstheten din at du kommer til å lykkes, da vil underbevisstheten din gjøre akkurat som du befaler. Du opplever at planen din lykkes.
Men om du sender tvil om planen din vil lykkes til underbevisstheten, da sørger underbevisstheten din for at dine befalinger blir fulgt – og du mislykkes. Men husk: Det var du selv som bad underbevisstheten din om å mislykkes, fordi du tviler på deg selv, det var ingen uflaks eller tilfeldigheter. Underbevisstheten kan ikke styre noe selv, den må utføre det du ber den om. Du befaler den gjennom din TVIL eller din TRO.
Tro på det du driver med, og du lykkes. Tvil på deg selv, og du mislykkes. Flaks og Uflaks er det du som styrer selv – ikke skyld på andre. Du har uflaks fordi du er vant til å oppleve nederlag. Når du er i motgang – da vil du alltid ha uflaks fordi du tviler på suksess.
RESTART – “SLETT ALLE MINNER”
Ofte er vårt største hinder oss selv og våre tidligere erfaringer. “Jeg får det ikke til.”, “Jeg er ikke bedre.”, Han/Hun er bedre enn meg.”. Sier hvem? Dine underbevisste tanker og tidligere erfaringer, forteller deg dette. Det er vår tvil og manglende tillit til oss selv som er vår aller verste motstander, ikke de vi konkurrerer mot. Slett alt du tidligere har gjort – og start på nytt, med blanke ark og tro på deg selv. Du klarer det du virkelig vil. Kunnskap og tro er nøkkelen til suksess.
En annen definisjon for ordet “LATSKAP” er “mangel på motivasjon”. Du mangler en grunn for å gjøre noe. Du ser ikke poenget i å gjøre det du burde gjøre. Du trenger i alle fall ikke å gjøre det akkurat NÅ. Du har ikke et mål i livet – som er verdt å kjempe for. Livet er helt OK, slik det er nå. Da blir du “lat”.
Kanskje hadde du tenkt å invitere noen på besøk, og da er det jo naturlig å rydde litt før besøket. Men du orker ikke. Du gidder ikke å begynne. Hvorfor er jeg så lat? tenker du? Hva er det som skjer med meg?
Det som sannsynligvis skjer er at du ikke har nok press på deg. Du har for mange timer igjen, i forhold til jobben som skal gjøres, slik at presset du burde føle, ikke har bygget seg opp ennå. Du kan likegodt slappe litt av foran TV, se en film, eller noe annet morsommere i livet enn å rydde, betale regninger eller lese til prøve. Men etter hvert som tiden går, og avtalen nærmer seg, vil presset for å begynne på oppgaven øke på. Til slutt blir presset så stort, at det er mindre smertefullt å gjøre oppgaven enn å innrømme for dine venner at du er en rotete og sløv person. Da er du redd for at de vil tenke negativt om deg, og at de forbinder deg med en lat, tiltaksløs og rotete person. Du ønsker ikke å fremstå slik foran dine venner eller familie eller kjæreste, og derfor føler du et press på deg, for å bevise at du er en grepa kar/karenne og en ryddig person.
Men det er ikke sikkert at du gjør ting 100% likevel, det viktigste for deg er jo at du gjør oppgaven din godt nok. Kvaliteten på oppgavene du utfører, vil alltid stå i forhold til hvilken standard du har satt for livet ditt. Grunnen for at du ikke legger ned 120% innsats i det du gjør, er at du ikke ser hvorfor du skal gjøre den hele og fulle jobben, når det holder med at du gjør jobben godt nok. Du har ikke en god nok grunn for å overprestere. Det er helt greit å gjøre jobben godt nok. Skal du opp enda et hakk i livet, må finne ut hvorfor. Du må ha en grunn. Du må ha tro på at livet ditt er verdt å kjempe for, at det gir en mening i å alltid yte 120%. Men uten en ekstraordinær grunn, kommer du ikke opp på ditt høyeste nivå, nærmere ditt potensiale.
Dersom du ikke ser for deg noe ekstraordinært for framtiden din, mangler du drivkraften for å legge inn denne ekstra innsatsen som kreves av deg. Så dersom du føler deg lunken til livet, er dette fordi du ikke tror nok på framtiden din. Du ser for mange begrensninger, og for lite framtidige gleder og suksesser. Hvorfor skulle akkurat DU oppleve de fantastiske oppturene i livet, når vi hver dag hører om problemer i den nasjonale økonomien, arbeidsløsheten, terror og vold. Dessuten så tror du gjerne ikke på at din private situasjon kommer til å forandre seg noe særlig uansett hva du gjør, og kanskje merker du at helsen skranter. Kanskje er familielivet ditt i en negativ spiral for tiden. Alle slike områder begrenser din tro på en bedre framtid, og dette legger en demper på motivasjonen du trenger for å løfte deg enda ett hakk.
Latskap har en grunn, akkurat som det aller meste annet i verden. Har du en grunn for å gjøre noe, da vil du få energien du trenger. Har du ikke en god nok grunn, kommer du heller til å legge ned innsatsen som kreves av deg, for å endre noe særlig på din nåværende livssituasjon. Det aller meste i verden er ikke vanskeligere enn at de fleste av oss klarer å gjøre det, men vi må ha en grunn som er god nok først. Om det er å trene på noe spesielt eller en idrett, lese deg opp på et fagområde eller lære deg et nytt språk eller en ny ferdighet, eller kanskje å skape en vane som for eksempel lese en bok i uken, trene til maraton eller langløp på sykkel osv. Vet du hvorfor du er nødt til å gjøre noe, finner du ut hvordan etterpå. Slik er vi skapt.
80% av resultatene dine kommer av HVORFOR, bare 20% av HVORDAN. Så hvordan du skal gjøre noe, er ikke ditt problem.
Det er lett å tenke at dersom jeg bare hadde hatt mer tid, da skulle jeg fått gjort enda mer av prosjektene mine. Men det er ikke så enkelt. Det er ikke bare å sette seg ned med en bok eller PC`en og skrive. Jeg har så altfor ofte merket at det er de dagene jeg har mest tid, jeg gjør minst. Det er som om jeg forsøker å ødelegge for min egen framgang. Har du også opplevd dette?
Det finnes en regel som sier at “Du får alltid arbeidsoppgavene dine gjort – på den tiden du har til rådighet.” Ordtaket er ikke akkurat slik, men meningen med ordtaket er at dersom du har 2 timers arbeid som må gjøres, men du har 8 timer på deg – da vil du fylle denne tiden med oppgaven. Med andre ord, da vil du jobbe mye mindre effektivt. Da finner du andre ting å gjøre inne imellom, fordi presset på deg er så lite. Da vil du heller være motivert til å gjøre mindre viktige ting eller mer lystbetonte aktiviteter.
Og dette er jeg enig med. Jeg har hatt fri noen dager nå, men har likevel ikke gjort mer enn jeg på forhånd hadde planlagt å gjøre. Så det å ha fri, medfører dessverre ikke at du kommer til å få masse gjort. Heller motsatt. Da går du i dvalemodus hele dagen.
Motsatt, vil denne regelen hjelpe deg. Dersom du har oppgaver som vanligvis tar 4 timer å gjøre, men bare har 2 timer til rådighet, da vil du få gjort stort sett hele oppgaven, men på mindre tid enn antatt. Dette fordi vi har fått evnen til å finne en løsning på oppgaver som haster. Har du et problem, som du anser som viktig, vil du finne overskudd og energi til å gjøre oppgaven. Men har du derimot en oppgave som du ikke anser som en hastesak, eller som mindre viktig, finnes ikke energien og overskuddet hos deg, før du øker presset – enten med at du nærmer deg tidsfristen, eller ved at du skaper et kunstig press som du setter på deg selv.
Så min løsning er å skape en vane, og bestemme seg for aktiviteter som må gjennomføres hver dag, uansett hvor mye eller lite du har å gjøre. Altså at du skaper deg gode vaner for trening, studier, orden og prosjekter ellers. Du bestemmer jo selv hvilke kvalitet og standard du ønsker for ditt eget liv. Men ikke gå i den fellen med å anta at du kommer til å gjøre så mye mer enn vanlig, selv om du plutselig har mer tid. Da blir du sannsynligvis skuffet.
Det positive er likevel at det ikke er hvor hardt du jobber hver dag, som bestemmer dine langsiktige resultater, men hva du gjør til daglig. Dine daglige rutiner, det du gjør uten å tenke deg om, fordi du har funnet en grunn for å gjøre dem. De faste joggeturene, de 10% du setter av til langsiktig sparing, den timen om dagen du leser en bok for framtiden. Det er her grunnlaget for suksess blir skapt. Ikke bli sint på deg selv, når du ser en film, en dag du faktisk hadde tid til det.
Vi har alle en indre stemme som snakker til oss. Hva er det egentlig denne stemmen forteller deg? Hjelper den deg til suksess, eller holder den deg tilbake? Det den forteller deg, betyr mer for livet ditt enn noe annet, fordi den forteller sannheten om hva du tror på, og hvem du tror du er.
Tanker og ubevisst selvsnakk styrer din overbevisning om hva du får til og hva du ikke får til; hvordan du framstår overfor andre mennesker og hvilke resultater du opplever å få. Det dine underbevisste tanker og selvsnakk forteller deg er det du begynner å tro på. Fordi: “det du sier til deg selv om igjen og om igjen, vil bli en sannhet for deg, uansett hva fakta måtte være. Det du mener er sant – blir sant for deg.”
Du må begynne å bli bevisst på hva din indre stemme forteller deg, fordi din indre overbevisning styrer mer av livet ditt enn noe annet i og rundt deg gjør.
Det som er problemet når vi prøver å forandre på noe ved oss selv, gjennom å forandre våre tanker og overbevisninger, er at vi ikke når inn til vår underbevissthet. Det er vår underbevissthet som i all hovedsak styrer livet vårt. En hovedregel sier at underbevisstheten styrer 90% av dine resultater, mens dine bevisste tanker bare står for ca 10%.
Så det å bevisst tvinge gjennom nye tanker og overbevisninger holder ikke i lengden. Med det samme vi slutter å fokusere på noe, tar våre automatiske og underbevisste tanker og overbevisninger over tankene våre igjen, og sletter alle spor av forandring du gjennom hardt arbeid og disiplin har forsøkt å skape. Den eneste måten å forandre dine tanker og overbevisninger på, er ved å endre det som står i din underbevissthet.
BLI EN SPION MOT DEG SELV
Finn ut hva dine underbevisste tanker og overbevisninger forteller deg. Skriv disse ned på et papir eller aller helst i en skrivebok. Skriv ned alt du kommer over av dine underbevisste tanker og selvsnakk. Hva forteller disse deg?
Det er ikke alltid disse tankene forteller deg den hele og fulle sannhet, fordi de kan være kamuflert slik at de ikke gir deg den hele og fulle mening i dets nåværende språkdrakt. Ofte må du tolke og analysere disse setningene for å finne en fornuftig mening med dem. Men hver tanke og underbevisst setning har en fornuftig mening bak seg. Du går ikke bare rundt og forteller deg selv en masse vås og tull, som ikke betyr noe. Alt du underbevisst forteller deg selv, har en menig.
Hva betyr egentlig dette? Jo, ofte hører du deg selv si ting om andre mennesker, som for eksempel om hvor god en annen person er. Slike setninger kan snues om, slik at de får en eller annen betydning rettet mot deg selv istedenfor.
Dersom du i tankene dine ser opp til en annen person, betyr det at du i dine underbevisste tanker, mener og tror at du ikke er i nærheten av denne personens kvaliteter på akkurat dette området. Du ser opp til vedkommende, fordi du er overbevist om at denne personen er deg overlegen på dette spesielle området. Samtidig forteller du deg selv at du ikke har sjanse mot vedkommende. Du har med andre ord allerede tapt, før du har begynt å spille.
HVORDAN ENDRE DINE UNDERBEVISSTE TANKER OG TRO?
1. Du må finne ut hva du faktisk tror og er overbevist om – på det området du ønsker å endre. Hva tror du i dag? (Slike overbevisninger kan være: “Jeg kommer aldri til å få sertifikat på bil.”, “Jeg har dårlig hukommelse og har vanskeligjeter for å lære.”, “Andre kan klare dette, men ikke jeg.”, “Jeg er ikke så god i denne idretten.”, “Jeg har ikke peiling på penger og aldri til å bli rik.” osv)
2. Nå som du har gitt hjernen din noe nytt å tenke på, er det på tide å gi den alternativer. Hjernen din ønsker ikke å oppleve smerte og nederlag, og vil gjøre det det kan for å unngå det. Så dersom du har laget deg noen skikkelige skrekksenarioer om hva som venter deg i for framtiden, dersom du ikke forandrer på den negative overbevisningen, vil hjernen din være klar for å skifte ut denne overbevisningen. Den gjør hva som helst for å unnå smerte, og den ønsker å oppnå gleder og nytelser. Så din jobb nå blir å finne noen nye og positive overbevisninger, som kan erstatte den gamle og negative troen din.
Nå må du være kreativ. Nå må du finne ut hva du ønsker skal være din nye tro eller overbevisning på det valgte området ditt. For å fortsette med mine eksempler: “Jeg kommer til å bli en god og trygg sjåfør, fordi jeg skal legge ned mye arbeid i å lære meg alle trafikkreglene.”, “Jeg har en super hukommelse og jeg ønsker finne ut hvordan ting fungerer.”, “Kan andre klare det, kan jeg klare det.”, “Jeg er gleder meg over hvert minutt jeg er på banen. Og jeg er utrolig takknemlig for at jeg har helse til å drive med denne idretten”, “Jeg ønsker å forstå hvordan pengeflyten fungerer og jeg ønsker å lære ut av de rikeste menneskene i verden.”
3. Nå må du skape smerte/”pain” til denne nåværende overbevisningen. Hva kommer denne overbevisningen til å gjøre med livet ditt? Eller omformulert: Hva kommer du til å gå glipp av i livet ditt, dersom du fortsetter å ha denne overbevisningen? Er det konkrete ting og egenskaper, jobbmuligheter du går glipp av på grunn av denne negative overbevisningen du holder på?
Skriv den gamle uønskede overbevisningen din øverst på et ark. Deretter finner du alle problemer og negative konsekvenser som du kommer til å oppleve, dersom du ikke kvitter deg med denne overbevisningen. Tenk hvor mye skade og problemer den har forårsaket i løpet av det neste året. De neste 5 årene. Eller de ti neste årene. Hvor mye smerte vil det koste deg å leve med denne overbevisningen i 20 år til? Tenk på alt du går glipp av, iforhold til muligheter, vennskap, kjærlighet eller penger, dersom du ikke gjør noe med denne overbevisningen som holder deg tilbake.
4. Nå må du gjøre som i oppgave 3, men motsatt. Du må finne all nytelsen og gleden du kan komme til å oppleve dersom du skifter til den nye overbevisningen du ønsker deg. Tenk på alle mulighetene, all gleden, nye vennskap og forbedringer i økonomien din du vil oppleve dersom du skifter over til denne nye overbevisningen.
Tenk deg 5 år fram i tid – vil livet ditt være annerledes? Hvordan? Hva vil du ha i livet ditt om 5 år som ikke har i dag? Eller som du ikke vil ha om 5 år, med den gamle overbevisningen? Om 10 år – hvordan vil livet ditt være? Er du lykkelig? Har du en ny familiesituasjon på grunn av dette? På en skala fra 1-10, hvor takknemlig og fornøyd er du med livet ditt, nå som du har en helt ny og positiv overbevisning du tror på? Og her er “Kickeren” – om 20 år. Hvordan er du som menneske? Hvilke følelser har du om deg selv? Tenker du noen gang tilbake til den dagen du gjorde denne oppgaven, og lurer på hvordan livet ditt hadde vært, dersom du ikke gjorde denne oppgaven?
KORT FORTALT:
Det er det du sier til deg selv, du tror på. Om det er sant eller ikke, har ingen betydning for deg. Om du tror du kan, eller du tror du ikke kan, har du helt rett.”
For å endre dine overbevisninger, altså det du tror på, da må du endre din overbevisning i din underbevissthet. Din underbevissthet er din autopilot i livet. Det er den som bestemmer livet ditt. Alt du har lagret i den, er sannhet for deg.
Å endre din underbevissthet er enkelt.
Du må først finne ut hvilken overbevisning du ønsker å endre.
Deretter finner du ut hva du ønsker å endre den til. Altså finne en setning som forteller deg din nye ønskede overbevisning.
Så skaper du så mye negative tanker og følelser for din gamle negative overbevisning som du overhodet klarer å få til. Nå skal hjernen din være motivert til å ta imot din nye og forbedrede tro/overbevisning.
Til slutt finner du så mange og positive tanker og følelser du klarer tilknyttet den nye ønskede overbevisningen. Og når hjernen din opplever glede og gode følelser til den nye, samtidig som den opplever smerte og ubehageligheter knyttet til den gamle, vil den velge å ta til seg din nye overbevisning.
Håper du fikk noe positivt ut av denne artikkelen. Hvis du har tanker eller spørsmål til den, er det bare å skrive i kommentarfeltet. 🙂
Hva er det egentlig som avgjør om du blir suksessfull eller ikke? Hvorfor ser det ut som at noen lykkes på nesten alle områder av livet, mens andre mislykkes med alt? Det virker som at verden er urettferdig? Noen blir til og med suksessfulle over natten??
Vet du at du har storhet inne i deg? Du har ressurser som du sannsynligvis ikke vet om. Da mener jeg at det er din tro og overbevisning i livet som styrer hva du får til, eller hva du opplever å ikke få til. Det er som det kjente ordtaket til Henry Ford sier: “Om du tror du kan, eller du tror du ikke kan – så har du helt rett.”
For noen dager siden, en dag jeg kjørte til jobben, oppdaget jeg å ta meg selv i å tenke negative tanker om min egen læreevne. Disse tankene har jeg forresten hatt stort sett i mesteparten av livet mitt, og er nok en av grunnene for at det var mange fag jeg ikke forstod skikkelig. Men der jeg satt i bilen oppdgaet jeg at tankene fortalte meg hvor lite jeg forstod og husket fra alle bøkene jeg holder på å lese. “Selv om du leser 2 bøker i måneden, så kommer du ikke til å huske så mye av dem likevel.”, fortalte jeg meg selv.
Det var akkurat dette CD`en jeg hørte på, handlet om. Hva vi sier og forteller til oss selv. Der satt jeg og hørte Tony Robbins forklare hvorfor vi ikke får de resuktatene vi ønsker oss. Det er fordi vi forteller løgner til oss selv. Og forteller dem så ofte at vi begynner å tro på dem. Du sier sannsynligvis daglig ting som er negativt for utviklingen din, og hvor du sammenligner deg selv med andre, som ser ut til å ha fått livet sitt til å gå skinner. “De andre kan sikkert få dette til, men ikke jeg. Jeg blir aldri suksessfull.” Kjenner du deg igjen?
Dette er et av hovedproblemene våre, når vi ønsker å bli mer suksessfulle i livet vårt. Jeg tenker at dersom jeg leser 2 bøker i måneden, over flere år, da kommer jeg til å bli utrolig kunnskapsrik. Så tenker jeg videre at da må jeg sette av 10 timer i uken for å få dette til. Det kan være 2 timer mandag til fredag, og så har jeg fri i helgene. Men så kommer jeg til tidspunktet hvor jeg skal begynne å lese. Da kommer tankene og følelsene til meg: “Men er jeg nødt å lese i dag? Kan jeg ikke vente til i morgen. Har mer lyst å se en film akkurat ikveld.” Og da er det lett å bli overbevist om at dette går helt fint, så ser jeg film i dag, og venter til imoregn med å lese.
Men det er ikke slik verden fungerer. Følelsene og tankene våre er kortsiktige, og for dem handler alt om hva du gjør akkurat nå. Det er ikke noe problem for dem, om du planlegger at du skal lese 4 timer hver dag i neste uke, fordi følelsene jobber ikke med neste uke. De jobber bare i nåtid. Akkurat nå ønsker følelsene dine å se en film, akkurat nå ønsker følelsene dine å heller slappe av enn å gå å trene. Akkurat nå ønsker følelsene dine å surfe litt på nettet. Og disse tankene og følelsene vil komme til deg også i neste uke. Men ikke før tidspunktet du har satt av til å utføre oppgaven.
Nei skal du oppleve framgang i livet ditt om 5 år, er det akkurat nå idag du må gjøre en jobb for å grave fram, framtidige ressurser. Fordi det er disse ressursene jeg mener vi alle har. Du kan skape deg noen gode vaner som du bestemmer deg for å holde hver eneste dag, uansett hva som skjer. Fordi dersom du trener følelsene dine og viljestyrken din til å gjøre bestemte oppgaver hver eneste dag, da vil du begynne å få mindre og mindre motstand fra tankene og følelsene dine, om å droppe ut.
Dette er akkurat som en muskel. Dersom du slutter å trene en muskel, blir den svakere, og den svekkes ganske raskt. Men dersom du bestemmer deg for å gjøre noen gode handlinger om til gode vaner, da trener du opp denne muskelen, slik at for hver dag, blir det enklere og enklere å holde den gode lesevanen, treningsvanen eller ordensvanen gående. Og viljestyrken din blir sterkere og sterkere, og på denne måten kan du sørge for at framtiden din blir lysere enn livet ditt er idag. Men husk, det er ikke enkelt å skape den gode vanen du ønsker deg. Og viktigst av alt er det at du begynne så fort som mulig.
Fordi det er ALDRI for sent å begynne – men det er ALLTID for sent å vente! Det er NÅ – du bestemmer hvordan livet ditt kommer til å være om 5 år.
Vi trekker så ofte latmannsknappen. Latskap er med et annet begrep “mangel på motivasjon”. Ordet “LAT” er et negativt ladet ord, som ikke får ut det beste av deg. Mange store mennesker, har blitt berømte og suksessfulle etter at de først nådde bunnen. Når man er så langt nede, at en ikke kommer lenger ned, er det det ofte man begynner å lete etter grunnen for å leve. Av og til må vi ned hit for å finne den.
Problemet for oss nordmenn, er at vi har det så bra, at vi ikke ser vårt virkelige potensiale, fordi vi får alle våre behov dekket, uten at vi trenger å gjøre noe. Da er det lett å bli “lat”, “mett” eller “fornøyd”. Dersom vi ikke ser grunnen for å stå opp om morgenen, da er det lett å bli liggende i sengen. Og slik er det med resten av livet vårt også.
Det vi trenger er noe å jobbe for. Jeg har tidligere beskrevet et eksempel, som jeg synes beskriver dette. Tenk deg at noen gav deg en mulighet. På nyttårsfesten får du denne mulighet forklart. Dersom du kan innfri denne personens krav i løpet av det neste året – altså fram til neste Nyttårs-feiring, vil du få en flunken ny Porsche etter dine ønsker.
Du går selvsagt med på avtalen. Men avtalen består av vanlige daglige gjøremål slik som å trene 4 dager i uken, hjelpe dine foreldre med endel husarbeid, holde orden hos deg selv, vaske og rydde leiligheten og din nåværende bil, lese 2 bøker i måneden. Altså vanlige oppgaver som du føler du burde fått gjordt, men av en eller annen grunn ikke gjør, fordi du forteller deg selv at du er lat. Hadde du klart det? Eller hadde du sagt nei til denne utfordringen?
Er du fortsatt lat? Eller mangler du bare en grunn for å gjøre oppgavene?
Grunnen til at vi utsetter, er at hjernen vår linker negative følelser til å gjøre oppgaven nå – samtidig som den linker positive følelser til å gjøre noe annet – altså utsette. Vi er ofte redde for konsekvensene vi opplever ved å finne ut av et problem. Hjernen vår er ikke alltid logisk. Men når den frykter at du får negative nyheter, ved at du tak i et problem, da vil den heller la være å finne ut av problemet. Fordi et problem, som du utsetter å finne ut av, vil ikke være så smertefullt akkurat nå.
Hjernen vår er laget slik. Den frykter for det usikre, og da vil den gjøre alt den kan for å utsette problemet. Helt til smerten blir så stor, at den ikke klarer å utsette mer. Hjernen vår er skapt for å holde oss i live, ikke sørge for at vi blir rike og suksessfulle. Nei, overlever vi, har den gjort jobben sin, uansett hvor miserabelt og trasig livet utarter seg.
DU KAN LURE HJERNEN DIN
Men vi kan snu dette den andre veien. Ved å lære hjernen vår at ved å finne ut av problemene med en gang, blir de negative konsekvensene mye mindre. Ved å overbevise hjernen om at, med det samme du oppdager et problem, da må du finne ut av det. Tenk på alle de negative konsekvensene du unngår, når du tar tak i problemene med en gang. Og tenk på alle negative konsekvensene du risikerer å få, dersom du lar problemet ligge.
Både helsemessig og økonomisk bør du ta fatt i problemene dine så snart du oppdager dem. Det er jo mer logisk det. Det er både billigere, smartere og mindre smertefullt å forebygge enn å reparere eller å kjøpe nytt. Og helsen din kan du som oftest ikke kjøpe. Og et problem forsvinner sjelden av seg selv. Lærer du hjernen din til å tenke slik, da vil du oppdage at den vil ønske å hjelpe deg med å forbygge problemene dine. Men du må vise den alle de negative konsekvensene du risikerer ved å utsette, samtidig som du viser den alle de positive fordelene ved å ta tak i ting med en gang.
HJERNEN VÅR REAGERER PÅ TANKE-BILDER
Det er slik hjernen vår fungerer. Den reagerer på bildene du skaper i tankene dine. Det er slik jeg greier å holde denne bloggen gående. Fordi jeg lager meg to scenarioer i tankene mine. Disse setter jeg opp mot hverandre, slik at hjernen min selv kan få lov å velge. Det ene viser framtiden min, hvor jeg utsetter å lese og skrive, og hvor konsekvensene blir at jeg lever et liv som jeg hater. Økonomien min faller sammen og helsen forfaller.
I det andre scenarioet viser jeg hvem jeg er, og hva jeg er laget av. Jeg har sluttet i jobben min, fordi jeg ikke trenger den mer. Jeg tjener pengene mine på egen hånd. Jeg er suksessfull, fordi jeg besitter så mye effektiv ognyttig kunnskap som andre mennesker ønsker å betale meg for. Men da vet jeg hva jeg må gjøre. Jeg må være minst like rå, som noen andre, og jeg må være den som jobber mest. Nå har jeg gitt hjernen min to alternativer. Og helt fram til denne dag, har hjernen min ønsket seg friheten som det siste scenarioet kan gi meg. Og slik får jeg hjernen min til å hjelpe meg, istedenfor å sabotere for meg.
På samme måte kan også du sørge for at din hjerne hjelper deg til å bestå dine studieprosjekter. Vis den to motstridende framtidsvisjoner. Den ene hvor du feiler, fordi du for eksempel utsetter eksamensforberedelsene dine, helt til du blir så stresset at du gir opp, og må leve et liv du ikke ønsker deg. I det andre scenarioet lager du deg en ny vane, hvor du studerer to timer hver eneste dag gjennom hele året, og hvor du blir så rå innenfor feltet ditt at alle i hele bransjen slåss for dine tjenester, og hvor du selv bestemmer lønnen din. Da vil du begynne å merke at noe skjer med motivasjonen din også.
