personligutvikling

 FOKUS PÅ RESULTAT

Vi lever i en resultat fokusert verden, hvor resultatene er det eneste som betyr noe. Tendensen er at våre ferdige produkter er vårt overordnede mål. Dette fører til at vi da opplever prosessen mot målet, altså treningene eller selve aktiviteten, som et onde vi må gjennom for å komme fram til målet.  Når vi fokuserer på slutt-produktet istedenfor prosessen, vil vi oppleve masse «problemer og distraksjoner» fra hjernen vår slik som: kjedsomhet, rastløshet, frustrasjon og utålmodighet, fordi vi ønsker å være en helt annen plass, enn der vi er akkurat nå. Når vi fokuserer på hvor vi ønsker å ende opp, er vi aldri egentlig tilstede der vi faktisk er, og av den grunn sløser vi vekk mye av den konsentrasjonen og energien vi trenger for å prestere på vårt optimale nivå. Dersom vi ikke gir slipp på vår tilknytning til målet, er vi ikke i stand til å være i «nuet» eller tilstede i aktiviteten, fordi vi da tenker og fokuserer på noe som enda ikke har skjedd.

 

TANKER: Dette er det første, og vanligste distraksjonen vi opplever, som hindrer oss fra å være i «nuet». Vi har tanker om både fortid og framtid. Fortid i form av at vi minnes de gangene vi ikke fikk det helt til, og vi mislyktes. Når vi gjør noe feil, vil vi raskt tenke tilbake på «alle» de andre gangene vi misbrukte muligheter, eller de gangene vi ikke fikk det helt til. Da vil vi oppleve flere «flashback» som støtter opp under tankene om at vi ikke er noe særlig flink, eller til og med mislykket. Den andre formen for tanker er framtidsrelaterte tanker, som at vi lurer på om vi kommer til å lykkes med det vi holder på med. «Blir jeg noe bedre? Eller er ikke dette jeg holder på med noe for meg?» «Kommer vi til å vinne kampen i dag, eller taper vi som vanlig?» Dette er tanker som drar deg bort ifra den aktiviteten eller situasjonen du er i akkurat NÅ.

 

FØLELSER: Følelser er noe vi alle har, fra tid til annen. Følelsene har en tendens til å være enten ekstremt positive, eller ekstremt negative. Vi reagerer oftest følelsesmessig på trendene, det vil si at dersom ting fungerer positivt i livet ditt akkurat nå, da vil du ha tendenser til å se alt i et positivt lys med tanke på framtiden. På samme måte er det dersom ting føles negativt. Da virker hele framtiden din mørk og dyster. Følelser har ingen gråtoner, så de er enten positive eller negative. Men dersom du legger følelser inn i situasjonen eller aktiviteten du bedriver, vil disse styre prestasjonene dine. Skal du oppleve å virkelig være i flyt, er det viktig at du eliminerer følelser fra aktiviteten din. Om det er en fotballkamp, en telefonsamtale eller et bowlingkast, følelser vil gjøre deg nervøs, slik at du feiler. Det er ingen grunn for at du skal la følelsene få noe som helst plass i hodet ditt når du skal prestere noe. Når følelsene dine er borte, kan logikken og sannsynlighetsberegning få plass istedenfor. Bare da kan du prestere på ditt høyeste nivå.

 

SAMMENLIGNING: Dette er et punkt det kan være vanskelig å kvitte seg med, fordi det ligger godt gjemt inne i hodet vårt uansett hva vi gjør. Men dette er også noe som hindrer oss ifra å være virkelig på topp. Når du har utført en aktivitet eller prestert noe, uansett om det er bra eller dårlig, da kommer det tanker inne i hodet vårt som skal bedømme det du har gjort. Om du bedømmer det ut i fra hva du tror andre folk forventer av deg, eller ut ifra hva du forventer selv, betyr ingenting. Men sammenligninger, vil enten begrense deg i form av hva du selv tror er mulig, eller ut i fra hvordan de andre menneskene rundt deg presterer. Dersom du ikke har noen som helst sammenligning i hodet ditt, vil prestasjonen din være helt nøytrale. Ikke bra, ikke dårlig, og du bryr deg faktisk ikke. Om du opplever at du ikke sammenligner aktiviteten din med noe som helst, da er dette et tegn på at du er på riktig vei. Du har klart å fjerne noen distraksjoner fra hodet ditt. Du er en kommende stjerne.

 

FORVENTNING: Dette punktet har mye likheter med sammenligninger. I de aller fleste tilfeller har vi noen automatiske oppfatninger om hva vi skal prestere, og hvor vi ligger an i forhold til de andre menneskene du konkurrerer eller jobber med. Du har en forventning om deg selv, sett i forhold til hvordan du har prestert tidligere i karrieren, eller hva du har gjort i det siste. Av den grunn har forventninger oftest tendenser til å hindre og begrense deg om hva du mener du er i stand til. Forventningene dine vil mest sannsynligvis ikke gi deg tro på at du akkurat i dag skal prestere ut av en annen verden, og smadre det beste ifra 10 års knallhard jobbing. Forventninger, er akkurat som tankene dine, de drar oppmerksomheten din vekk fra «øyeblikket». Du forlater den virkelige verden, og blir dratt inn i en tanke og drømmeverden, og det blir lite oppmerksomhet igjen, til prestasjonene dine.

 

TVIL: Dette kan også sammenlignes med tanker. Når vi skal utføre noe viktig eller når vi opplever forventningspress, da opplever vi ofte at tvilen får tak i oss. Tvil er akkurat som tankene våre, de stjeler oppmerksomheten og fokuset som vi trenger i «nuet», for å prestere vårt beste i akkurat denne situasjonen. Tvil er en form for følelser, og får tvilen tak i oss, er det akkurat som at den tar kraften fra oss, slik at vi ikke lenger har den hele og fulle kontrollen over hva vi gjør i situasjonen. Det er akkurat som at vi forsvinner fysisk fra verden, og opplever at vi blir overstyrt av en sterk kraft som vi ikke har kontroll over. Dersom du merker at frykten tar styringen over deg, skal du stille deg følgende spørsmål: «Er det sannsynlig at jeg presterer mitt aller beste, dersom jeg lar tvilen få styre handlingen min?» Sannsynligvis vil du kunne svare: NEI, på dette spørsmålet, og da er jo saken enkel. Du har mye større sannsynlighet for å bomme, mislykkes eller feile dersom du lar deg selv påvirkes av tvilen din. Da er det jo ingen poeng i å være nervøs og tvilende. Og skulle du likevel feile, da kan du takle dette når den tid kommer.

 

FRYKT: Dette punktet er mye det samme som «tvil». Frykt hindrer deg fra å prestere på ditt aller beste, og er en av de tingene som hindrer deg fra å oppleve å være i «nuet».

 

Når vi får fjernet alle disse hindringene vi skaper inne i hodet vårt, alle disse «trollene» som hele tiden begrenser vår prestasjonsevne, da er vi på vårt aller beste. Da opplever vi «FLYTSONEN».

 

FOKUS PÅ PROSESS

Dette fører oss til del 2. Fokus på prosessen, istedenfor målet. Når vi bestemmer at fra nå av skal vi begynne å nyte prosessen, altså aktiviteten vi driver med, vil vi åpne mulighetene for å komme inn i flytsonen. Det er moduset vi må være i for å kunne prestere på vårt absolutt beste. Det å være fryktelig god på trening, kamp eller i en aktivitet, er ikke noe tilfeldige greier som av og til inntreffer. Å prestere fantastisk, er noe vi gjennom kunnskap og besluttsomhet kan få fram når vi selv ønsker. Det er enkelt og greit ved å eliminere de overfladiske punktene ovenfor, som hindrer oss i å styre situasjonene selv, slik at vi kan prestere så optimalt som vi har kunnskap og ferdigheter til å gjøre. Du blir ingen ny Messi, fordi han har høyere basisferdigheter og fysisk form enn deg, men Messi og de andre store stjernene bruker disse prinsippene for å fjerne unødvendig støy mellom seg selv og prestasjonene sine. Men vit at for å bli virkelig god i det feltet du driver med, må du trene mye og seriøst. Er du på nivå 5 innenfor feltet ditt, vil du ikke bli en 7`er bare for at du bruker dette konseptet. En 5`er er en 5`er, og skal du bli en 7`er, må du legge ned tid og innsats og ha tro på deg selv.  

 

«NUET»: (Dette er øyeblikkene du ikke er i tankene dine.) Du kan ikke være både i tankene dine og tilstede samtidig. Hvis du har tanker, enten for framtiden, som at du frykter at du kommer til å bomme, tape en situasjon, eller at du husker tilbake på den forrige situasjonen der du presterte elendig. «Jeg bommet jo, jeg kan ikke være særlig god i dag». Slike tanker eller setninger gjør at du ikke kan være tilstdede med det du holder på med. Du kan ikke være fullt og helt i «nuet» og tenke deg fremover eller tilbake samtidig. Tenker du, er du ikke tilstede.

 

ISKALD: Et annet ord er «følelsesløs». Dette vil bare si at du ikke involverer følelser i situasjonen. Dette kan være vanskelig, men det er sånn at følelsene dine hindrer deg fra å gjøre ditt aller beste. Dette fordi skal du prestere optimalt, må du gjøre akkurat det logikken din sier deg. Logisk sett burde jeg gjøre sånn og sånn. Dersom jeg gjør akkurat dette ? da kommer jeg til å lykkes. Dette er rett og slett å følge lærebok-teorien. Holder du følelsene unna, kan du holde deg til teorien du har lært. Og gjør du det, da har du gjort så godt du kan i forhold til dine kunnskaper.

 

SELVTILLIT: Til slutt må du ha både tro på deg selv og prestasjonene dine. Det vil si at når du er helt og fult inne i situasjonen «nuet», må du finne ut hva det beste du kan gjøre er, ut ifra din kunnskap og dine ferdigheter, og du må ha 100% tro på at handlingen din blir utført perfekt. Du vet at tvil og frykt kun er distraksjoner fra hodet ditt. Det er faktisk ikke mulig for deg å bomme på et skudd, pasning, kast eller en samtale, fordi alt annet bare er tanke-troll, som ønsker å ødelegge for deg. Fjernen du disse tanke-trollene fra situasjonen din, kommer du til å lykkes.

 

Gi gjerne tilbakemeldinger om du har synspunkter på dette konseptet.

 

 

NÅR DU HAR DET BRA:

1.  – forsvinner trangen til å gjøre den ekstra innsatsen som er nødvendig.

For å oppnå framgang i livet, må vi investere tid og arbeid i form av utdannelse og praktisk trening og beslutsomhet. Dette vil for mange føles som alt for krevende, iallefall dersom livet går sin gang, og man føler seg komfortabel i og rundt omgivelsene man allerede har. Problemet er at disse menneskene feiloppfatter vesentlige prinsipper. Tidsperspektiv for eksempel – folk er som regel alt for utålmodige. “De overvurderer hva man kan få utrettet på ett år, men undervurderer så til de grader hva som er mulig å få til på ti år.” Når vi begynner å jobbe med oss selv, i form av trening eller studier, så går vi lei dersom vi ikke hele tiden merker framgang. Da slutter vi, og sier at dette ikke noe for meg. Men det tar tid, utholdenhet og disiplin å utvikle seg. “Suksess er garantert, så lenge man utvikler en tankegang som sier: “Jeg kommer aldri til å gi meg.” “Fiasko og nederlag vil kjempe imot deg en god stund, men dersom du er en av dem som aldri gir opp – kommer den heller til å finne noen andre å plage.” 

 

NÅR DU HAR DET BRA:

2  – trenger du ikke å gjøre noe ekstra for å leve et godt liv.

Mange av oss, og spesielt i land som Norge, har det så utrolig bra, at man ikke ser poenget i å styre på, for oppnå litt bedre livskvalitet. Vi har har det jo allerede så bra, og vi savner ikke så mye mer heller. Vi har stort sett alt av materielle ting, og en arbeidsplass eller et statsorgan som tar vare på oss. Hvorfor skal vi da jobbe både dag og natt for å oppnå noe vi ikke engang er sikker på at vi får noe igjen for. Dersom du leser to bøker som er skrevet for å utvikle livet ditt i måneden, leser du 20-25 bøker i året og vil sannsynligvis måtte betale noen tusen-lapper for å kjøpe inn disse bøkene også. Og hva får du da igjen for denne jobbingen? Ingen fagbrev, ingen 40-timers kursbevis, ingen garantert lønnspålegg for at du gjør denne jobben. Du er med andre ord ikke garantert noen verdens ting. Derfor, tro det eller ei, er det mange mennesker som ikke har tilegnet seg denne vanen med å lese bøker, og ser heller på TV.

 

NÅR DU HAR DET BRA:

3.  – vil du se kraften fra virkeligheten som uoverkommelig.

Dette er sant. Selv om du skulle sette igang med prosjekt “suksessfullt liv”, for deg selv, vil du møte på krefter som kan slå ut selv det sterkeste mennesket. Kraften heter selvsagt virkeligheten. Den er utrolig sterk, og har mange listige knep og triks på lager som du ikke engang visste eksisterte. Dersom du bare setter igang, uten at du jobber ut en detaljert handlingsplan med mål, grunner og tidsfrister, har du ikke nubbesjanse mot denne overmakten. Den vil slå deg med alle slags problemer og plager som sykdom, stress, tidsklemme, TV-serier, data, familieliv, pengemangel og internett og en haug med andre ting jeg ikke kommer på. Hva er i det hele tatt vitsen med å prøve å slå dette udyret?

 

NÅR DU HAR DET BRA:

4.  – vil du ikke utsette deg for den smerten som kommer før suksess.

Det koster å oppnå suksess. Ingenting av stor verdi i livet ditt kommer gratis. Ønsker du å oppnå suksess i livet, må du også være villig til å legge ned den innsatsen som kreves av deg. Dessverre er det mange som starter på denne veien uten å fullføre den. Men de gir seg før de begynner å oppleve belønningen som venter dem. Jeg sier ikke at “veien til suksess” er en vei som sluttføres i en lykketilstand, der du opplever glade dager ved målets ende. Det er mer slik at målet for suksess er å oppleve lykkelige stunder mens du går på veien som fører deg mot suksess . Veien mot suksess, slik jeg oppfatter det, er prosessorientert og ikke resultatorientert. Målet for din suksess er i hvor stor grad du er i stand til å glede deg over alle hverdager med trening og utvikling, heller enn holde fokus på hvor langt vekke eller hvor nært du er målet ditt. Jeg tror ikke på at lykken ligger i å nå et bestemt mål, men heller gjennom å sette seg et stort og krevende mål, for deretter gjennom innsats og disiplin gleder deg over å stadig være i vekst utvikling.   

 

NÅR DU HAR DET BRA:

5.  – er du fornøyd med å ha det sånn.

Vi mennesker er mye lik planter. Når vi har det helt greit, så har vi en tendens til å slå rot. Selv om jorden på andre siden av veien er mye bedre, så har vi det greit nok der vi er, og risikere dermed å gå glipp av drømmelivet. Vi har jo funnet oss en tilværelse det går an å leve med. Tross alt så har vi det jo bedre enn mange andre i verden, tenker vi, og slutter å jobbet for å få det bedre. Vi tar til takke med det livet vi får tildelt. Vi blir som løvet om høsten, som bare driver med den politisk korrekte vinden, uten å gjøre motstand. Er det dette du ønsker med livet ditt? Det er jo sånn verden er, sier vi, og gir vårt stille samtykke. 

 

NÅR DU HAR DET BRA:

6.  – blir du redd for å miste det du allerede har. 

 Dette fører oss til det siste punktet, som er at vi frykter å miste det vi allerede har. Vi tør ikke ta sjanser fordi vi er usikre på hva dette i neste omgang vil føre til. Vi føler oss trygge der vi er nå, men tanken på å miste denne sikkerheten, imot noe vi ikke er sikre på, gjør at vi trekker oss tilbake, og kjører trygghet før suksess. 

 

Del gjerne innlegget videre dersom du synes det er nyttig.

Kjedsomhet er mulig bare når tankene våre får overstyre oss. Det vil si, ingen tanker betyr ingen kjedsomhet. Når vi opplever flytsone-følelsen merker vi ofte at “tid, sted og frykt” forsvinner. “Jeg bare følte at jeg var tilstede, helt oppslukt av oppgaven / aktiviteten jeg holdt på med. Hverken tid eller sted hadde noen betydning. og var ikke lenger et tema for meg.” Slik forteller mennesker som opplever flytsonen, opplevelsen de nettopp har vært inne i.

Du kan ikke være fullt og helt tilstede i “nuet”, og samtidig oppleve kjedsomhet. Kjedsomhet oppleves kun når du tillater at tankene dine flyr fra “nuet” og til tanker om fortiden eller frykt og usikkerhet om framtiden. 

 

SLIK GJØR DU EN KJEDELIG ARBEIDSOPPGAVE GØYERE OG MER OVERKOMMELIG:

• Finn den aktuelle arbeidsoppgaven. (Målet er ikke nødvendigvis å gjøre oppgaven ferdig, men å begynne på den, slik at du føler at du har kontroll over den. Slik som å rydde og vaske huset, lese til prøver, rydde garasjen osv. Ofte er slike oppgaver utrolig vanskelige å begynne på, fordi det virker så uoverkommelige.)

• Bestem deg for hvor lenge du skal jobbe. (Det kan være at du begynner på et stort prosjekt som vil ta mange timer. Bestem deg da for at akkurat idag skal jobbe i for eksempel 30 eller 45 minuter. Når den tiden er over, er du ferdig for idag.) 30 eller 45 minutter er en bra økt for en oppgave. Alle kan gjøre en jobb, uansett hvilken i 45 minutter. 

• Finn en klokke eller en mobil med muligheter for nedtelling. Sett den på det antall minutter du skal arbeide. 

• Det kan være motiverende med musikk til arbeidet. Dette kan ofte være en ekstra motivasjon. Isåfall må du sørge for at du har musikk som dekker hele økten uten at du trenger å avbryte for å skifte sang. 

• Da er det bare å sette igang. Reglene du skal følge er: Du har ikke lov å se på klokken mens du jobber. Du har ikke lov å tenke mens du jobber. Du får ikke lov å legge inne følelser rundt det du holder på med, mens du jobber. Men du skal leve deg helt og fullt inn i oppgaven du holder på med. Prøv å vær tilstede i “nuet”, og fokuser bare på oppvasken, klesskapet, vaskekluten osv. Du vil ofte oppleve at det faktisk ikke finnes noen “kjedelige” oppgaver. Problemet vi har er at vi “tror” at oppgaven er kjedelig, og vi begynner å dagdrømme / tenke oss vekk fra “øyeblikket/nuet”. Det er der kjedsomhet kommer fra. At du tenker på fortiden eller framtiden, da vil du ikke være tilstede der du er, og du gjør en dårlig innsats der du er akkurat NÅ.

• Når klokken ringer etter endt økt, da er du ferdig, og kan feire med TV-seing, internett eller ta deg en tur på byen. Du har vært flink, og fortjener å feire deg selv. 

 

 

Det som kan være greit å vite er at det som gjør at en oppgave er vanskelige å begynne på, er at den kan virke stor og uoverkommelige. Da er hemmeligheten å dele den opp, slik at den heller består av flere små økter, enn en enkel og stor arbeidsoppgave. Alle kan gjøre rent en krok på kjøkkenet, rydde i oppvaskmaskinen eller gå på butikken å handle. Men når du ser alt dette som en enkel oppgave, blir denne oppgaven både stor og krevende, og du vil ofte merke følelser av stress og kjedsomhet og at du ikke har kontroll over den. Da vil du hele tiden prøve å utsette oppgaven lengst mulig. Og du ender ofte opp med at du lar være å begynne på arbeidet i det hele tatt.

 

Del gjerne innlegget videre dersom du synes det er nyttig 🙂

Vi har vel alle av oss en utrolig plagsom liten kritisk stemme inne i hodet vårt som hele tiden skal hakke på oss. Uansett hva vi gjør, så er “alle” andre så mye flinkere, smartere og bedre enn oss, iallefall ifølge denne lille plagsomme kritikern. Jeg har hørt så utrolig mange si at “jeg er min største kritiker.” Og det er nettopp denne plagsomme stemmen, jeg snakker om her.

Jeg har her postet en liten “oppdiktet” samtale mellom en person og hans lille “indre stemme”.

 

 

KRITIKK = “den indre kritiske stemmen”

RESPONS = Hovedpersonen 

 

Kritikk: Å er det mulig. Det der var så tåpelig. Det var så utrolig klomsete av deg. Du snakket ALT for mye.

 

Respons: “Vel, jeg liker å snakke om skibakker og slalom og sånn. Av og til blir jeg vel litt ivrig.”

 

Kritikk: Det var irriterende. Folkene rundt ble irritert på deg.

 

Respons: “Jeg vet ikke om det er helt sant? Det så ikke ut som at alle var irritert. Det så ut som at Carl og Erik var interessert. For de fleste fester, så var vel dette en vanlig samtale. Jeg bare delte noe jeg er interessert i.”

 

Kritikk: Vel. Det er tøv. For Jim spøkte med hvor over-engasjert du var. Og Tina så en helt annen vei mens du snakket.

 

Respons: “Jaa, Jim gjorde et par spøker, og det stemmer vel at Tina så en annen vei. Hva tror du det betyr? At Jim gjorde disse spøkene?”

 

Kritikk: Jeg tror at det betyr at han mener du er en freak, og alt for engasjert ? og at du er en slags vits.

 

Respons: “Vel, det var vel litt ekstrem ordbruk? Jeg mener, Jim er jo veldig vennlig. Jeg tror ikke han har slike ekstreme tanker om meg. Det må være mer slik du tenker om meg. Jeg ser ikke at det finnes noen beviser som støtter opp om det du påstår. Men helt greit, jeg var litt engasjert der, men jeg tenker at det må da være greit å snakke om ting man er begeistret over.”

 

Kritikk: Vel, selvfølgelig. Du kan snakke om ting du er begeistret av, men Tina så bare rett ut i luften, fordi du er så kjedelig. Alle synes at du er så utrolig kjedelig.

 

Respons: “ALLE? Er det virkelig sant? For meg ser det ut at det er en god del mennesker som synes jeg er ganske interessant. Jeg tror ikke jeg kan generalisere Tina som ALLE.”

 

Kritikk: Vel… ja… Jeg er redd for det. Du er så kjedelig og irriterende. Jeg hater deg!

 

Respons: “Hmm… Det høres ut som du er opprørt på meg akkurat nå. Det høres ut som du er sinna. Er du sint på meg?”

 

Kritikk: Jeg er sint på deg fordi disse personene ikke liker deg. Og det gjør meg virkelig irritert. Jeg ønsker at du var annerledes, at du var bedre.

 

Respons: “Okay. Du er virkelig opprørt akkurat nå. Du ønsker at jeg er annerledes enn jeg er. Det høres ut som om du er redd eller noe.”

 

Kritikk: Jeg er ikke redd. Jeg bare liker deg ikke. Jeg synes du suger.

 

Respons: “Okay. Det er tydelig at du er opprørt. Hva er det du ønsker fra meg? Det høres ut som at du ønsker at jeg skal være annerledes. Hvordan bør jeg forandre meg for å være annerledes?”

 

Kritikk: Vel… Jeg ønsker at du skal være mer selvsikker. Og jeg ønsker at folk liker deg. Og jeg ønsker at du skal være i stand til å gå på en date. Og inn i et forhold og alt det der.

 

Respons: “Virkelig? Hmm… Jeg trodde ikke at du ønsket slike ting. Jeg ønsker sånt selv.”

 

Kritikk: Jaah,.. vel.. Du kommer ikke til å klare det dersom du er kjedelig.

 

Respons: “Åååh… Så du er redd for at hvis jeg kjeder folk, så kommer jeg ikke til å få meg dame? Eller at ingen vil ønske å gå på en date med meg? Er det det du er bekymret for?”

 

Kritikk: Jaahh.. Jeg tror du er nødt å innse det. Eller så kommer ingen til å ville være rundt oss.

 

Respons: “Jeg forstår. Det høres ut som at du er bekymret. Det høres ut som at du virkelig ønsker et forhold, og at jeg får meg kjæreste.”

 

Kritikk: Ja, det er det jeg ønsker.

 

Respons: “Jeg også ønsker dette. Men måten du oppfører deg på, øker ikke akkurat selvtilliten min. Du gjør meg livredd for å gå ut å oppsøke folk, fordi jeg blir banket opp av deg etterpå. Jeg lurer på om det kan finnes en bedre måte å respondere på slike situasjoner – slik at jeg kan bygge opp tro på meg selv, og være fornøyd med den jeg er?”

 

Kritikk: Ja, men hvis jeg slutter å passe på deg, da kommer du bare til å være den irriterende kjedelige snakkende personen. Og ingen kommer til å være med oss. Jeg er nødt til å passe på deg, jeg må være etter deg. Jeg må være sikker på at folk liker deg.

 

Respons: “Du høres veldig overbevist ut om  akkurat dette. Jeg er enig i at vi ikke bør dytte folk fra oss, ved å være en plagsom masekopp, men jeg tror at jeg likevel må prøve å være meg selv. Og stole på at mennesker liker meg for den jeg er, selv om jeg er opprømt, sliten eller hva som helst annet. Jeg kan ikke være perfekt hele tiden. Ehh… Forresten, så var det jo nettopp det som var så viktig for meg tidligere. Jeg mener? vi er jo veldig interessert i ski og sånn, bør det ikke være mulig å snakke om sånt med vennene våre?”

 

Kritikk: Vel.. joo.. jeg tror vel det.

 

Respons: “Så kan du være litt mer barmhjertig mot meg? Kan du være litt mer tålmodig? Det kan hjelpe meg til å komme dit vi virkelig ønsker. Kanskje vi kan ta en risk og se hvor det bærer hen? La oss se om disse folkene ønsker å treffes igjen.”

 

Kritikk: Okay.

 

 

Hva kan vi lære ut av å snakke med vår indre kritiske stemme? Hva for frykt og bekymring kan ligge bak «den kritiske stemmens» lumske angrep? Legger du merke til at når vi viser empati med «vår indre kritiske stemme», da vil den ofte roe seg ned? Hvis du hører etter, så er «den kritiske stemmen» ofte som et lite barn, som ønsker å få viljen sin.

 

 

Det kan være smart å skrive ned slike samtaler på daglig basis, mellom deg og «den lille kritiske stemme». Du kan komme til å oppdage mer ro og glede i livet ditt, når du og «denne lille kritikern» kan begynne å samarbeide, istedenfor å motarbeide hverandre. 

 

Har du en slik liten plagsom “stemme” i hodet ditt?

Kunnskap kan ofte virke kjedelig å tilegne seg dersom en ikke fullt og helt er klar over hva og hvorfor man trenger den. Det er dette barn og unge på skolen ofte har problemer med. “Hvor må jeg lære dette? Kommer jeg noen gang til å få bruk for det?” “Jeg vil ikke gjøre lekser, jeg vil heller spille Playstation/være med vennene mine/stå på skateboard osv.” Dersom du ikke klarer å finne grunner som er gode nok i barnet ditt sitt hode, til at det heller vil (ja du leste riktig – VIL) gjøre lekser enn å gå ut å leke, da kommer ikke barnet ditt til å bli superflink på skolen. Hvordan kan man få et barn til å ha lyst til å gjøre lekser?

 

Med en gang du vet at noe er viktig at du lærer deg, blir tilegning av kunnskap mye enklere, mer lystbetont og mer interessant. Slik er det også for barnet ditt. Dersom de ikke ser noen grunn til hvorfor de skal og trenger å lære noe, forsvinner også interessen for det. Dersom de ikke har noen plan for framtiden, annet enn å gå på skole fordi de må, da er ikke lærings-bryteren deres slått på. Alle mennesker ønsker å føle at de betyr noe, at de er viktige. Slik er barn også. De ønsker å få ting til, å føle at mestrer noe og føle at de utvikler seg, og de ønsker å bli noe stort og flott når de blir voksne. Dersom du forteller dem at de ikke kan bli både astronaut og racebilsjåfør når de blir stor, men at de må gjøre leksene sine og bli flink på skolen slik at de kan bli en mellomleder på fabrikken, da dreper du motivasjonen deres. JO – de kan bli superstjerner innenfor deres interessefelt når de blir stor, men det kreves en ekstraordinær innsats. Og vet du, barnet ditt er faktisk oftest istand til å legge ned denne vanvittige innsatsen, men de må vite at målet er mulig å oppnå.

 

Mange voksne tror at det å sette realistiske og oppnåelige tanker og “drømmer” til barnet om framtiden, vil hjelpe barnet slik at de ikke blir skuffet. Men dette er utrolig farlig i forhold til motivasjonen deres. Dette dreper enhver vilje til ekstraordinær arbeidsinnsats. Hvorfor i all verden skal barnet ditt “gi 200% av innsatsen sin, dersom du begrenser framtidsutsiktene deres?.

“Hvorfor skal jeg jobbe to timer hver dag med lekser, bare for å få meg en vanlig jobb?” – tenker barnet, og ja, motivasjonsballongen er punktert. Nå gjør de ikke mer enn de må, fordi dine framtidsvisjoner for barnet ditt er ikke noe barnet ditt anser som verdt å streve etter. 

 

Noe annet det er verdt å merke seg er at dine drømmer og mål ikke er det samme som dine barns. Noe av det viktigste innenfor å sette seg mål og å oppnå dem er at det må være dine personlige mål og dine grunner for å nå målet. Du kan derfor sjelden kopiere andre målsettinger og oppnå like bra resultat som den personen som skapte målet. Det vil si at selv om du snakker varmt og bra til barnet om store og superbra mål, som du mener at det bør satse på, så er ikke dette målet som barnet ditt drømmer om. Det er bare barnet selv som vet hva det virkelig ønsker og interesserer seg for. Derfor er det viktig å støtte barnet på deres premisser, og heller hjelpe det med å planlegge hvordan det er mulig å oppnå denne framtidsvisjonen.

 

Men dette er ingen enkel oppgave, og det mener jeg heller ikke at det er. Men en ting til slutt, dersom du ønsker å få noe ut av det jeg skriver her, må det faktisk starte med deg. Hvorfor skal barnet gjøre lekser 2 timer hver dag når det trøtt og sliten kommer hjem fra skolen, dersom ikke mammaen eller pappaen deres selv utvikler seg. Det starter her og nå med deg. Hvorfor ikke ta å utvikle deg, lese noen bøker eller gå på noen seminarer om feltet du jobber med, eller det du alltid har vært lidenskaplig interessert i? Walk the talk!

Jeg har helt siden jeg begynte å lese personlig utvikling, psykologi og kunnskap om det mentale, gjort dette fordi jeg tror at dette kommer til å gjøre store ting med livet mitt. Jeg ser meg selv i framtiden som en smart og kreativ person på grunn av denne studien. Men det er få mennesker jeg snakker med som tar dette jeg driver med seriøst.  Men jeg har tro på  at hvem som helst kan gjøre store framskritt i livene sine, så lenge de er villige til å legge ned nok målrettet innsats, planlegge tiden og økonomien sin og sist men ikke minst tørre å begynne å drømme om framtiden sin.

 

Denne bloggen er laget for å inspirere andre, sånn at de også kan begi seg ut på en reise som inspirerer dem til å gå for drømmene sine. Jeg er overbevist om at personlig utvikling er veien å gå i en verden som forandrer seg i lysets hastighet. Jeg tror også at dette med personlig utvikling og kunnskap om hjernen og hvordan tanker og følelser fungerer, er noe som mange vil være opptatt av i framtiden. Dagens kunnskap og vitenskap blir forandret og utdatert raskere enn vi har evnene til å lære dem, men menneskekunnskap er og forblir den samme. Vet du hvordan og hvorfor du reagerer på opplevelser og situasjoner som kommer i veien, er du mye mer istand til å takle dem og finne fram til gode løsninger. 

 

Har til min store glede opplevd at bloggen min begynner å bli lest av flere og flere. Ikke noe stort oppbud, men den går i riktig retning, og det til tross for at jeg ikke har skrevet eller oppdatert den på et par uker. Den siste uken har tallene vært oppadgående, og dette tvinger meg til å bestemme om jeg skal satse litt på den eller bare la den seile sin egen sjø. Jeg har bestemt meg for å gi den et forsøk. Jeg har alltid vært redd for å skrive egne innlegg, fordi jeg aldri tidligere har hatt troen på meg selv og min egen kunnskap. Det er akkurat som at jeg glemmer ting like raskt eller raskere enn jeg lærer noe. 

 

Håper vi sees om ikke så veldig lenge 🙂

Du tenker derfor føler du. Du kan bare tenke en tanke om gangen, og du kan bare ha en følelse om gangen. (Det er ikke noe mulititasking her nei.) Derfor kan du også bare få med deg en ting om gangen. Når noen sier noe til deg, og du sitter i egne tanker, da går du glipp av det du burde fått med deg. Siden du bare kan tenke på en ting om gangen, enten positiv eller negativ (ikke begge deler samtidig). Du kan derfor på sett og vis styre hvilke følelser du skal oppleve til enhver tid. (Men jeg sier ikke at det er enkelt likevel), selv om du forstår sammenhengen mellom tanker og følelser (fordi disse to – tanker og følelser – er alltid linket sammen).

 

 Det er bare du selv som vet hvilke tanker som er inne i hodet ditt, og det er derfor bare du som vet hvilke følelser du opplever. Ofte har vi automatiske tanker og følelser vi opplever ved gitte situasjoner. Dersom du ser noen du ikke liker, eller noen som skaper/gir oss negative følelser, vil vi ofte oppleve at vi blir overmannet av disse følelsene, og klarer ikke å hindre dem i å endre vår sinnsstemning. Men som sagt, grunnen til at dette skjer, er at når du opplever noe eller ser noen du har negative assosiasjoner til, vil du begynne å tenke negativt om hendelsen eller personen og dette skaper negative følelser. Men det er du som bestemmer om du skal la noe du ikke kan gjøre noe med, få styre livet ditt. Det du da må gjøre, er å styre fokuset ditt på noe som skaper positiv energi og entusiasme, når du opplever eller treffer denne personen. Så lenge du tenker på noe annet, vil ikke denne hendelsen eller personen kunne skade tankene og følelsene dine. Fordi, som sagt, du kan bare fokusere på en ting om gangen – og det du tenker på er det du vil føle. 

 

Håper dette var forståelig. Vet det er vanskelig, men belønningen du får ved å klare å sette seg inn i dette, er at du kan redusere og på sett og vis styre hvilke følelser du skal ha mest av. Igjen kan jo dette medføre at du får et lykkeligere liv. Jo flere gode følelser du opplever – jo bedre vil du oppleve livet ditt som.

 

På bildet under har jeg forsøkt å illustrere hvordan tanker og følelser fungerer i forhold til fortid, nåtid og framtid. Fordi enkelt forklart kan du ikke føle noe for hverken framtid eller fortid. Du kan og vil bare føle de tankene du har akkurat nå. Ofte vil vi oppleve at vi har flere negative følelser om natten enn om dagen, og dette er fordi vi har to hjernedeler. Den ene er logikken – og den styrer vi selv. Det er den vi tenker rasjonelt/logisk med. Og så har vi en følelsesmessig eller emosjonell hjernedel. Den styrer vi ikke selv. Den tenker med følelser. Når den jobber gir den oss følelser. Vi kan tenke oss den følelses-hjernen som en elefant, som er stor sterk og bestemmer selv hvor den går. En elefant er vanskelig å overstyre med makt, det samme gjelder følelsene våre. Det er vanskelig å endre følelsene våre dersom vi ikke forstår hvordan de fungerer. Grunnen for at vi ofte har flere negative følelser om natten før vi sovner, er at da har vår logiske del av hjernen gått til ro, og vil ikke lenger styre hvordan og hva vi skal tenke på og av den grunn føle. Da tar den emosjonelle “elefant”-hjernen vår over, og den har ofte en tendens til å tenke redselsfulle tanker og frykte for framtiden. Men dette er helt normalt, og ingenting å engste seg over. Når du våkner morgenen etter, vil du ofte merke at disse negative tankene forsvinner, fordi da tar du selv over styringen. Ikke denne “elefanten”. 

 

 

TIPS 1: IKKE GODTA ARBEIDSLEDIGHET! – Ikke aksepter ideen om å bli værende arbeidsledig. Arbeidsledighet er en drapsmaskin. Ikke la deg rive med av tanken på noen lette og late dager uten en jobb. Ja, du har sikkert gjort deg fortjent til noen uker eller måneder med hvile. Men, NEI, du vil ikke ha det. Problemet er at du før eller senere må tilbake til arbeidsmarkedet for å få deg en jobb, men da er det vanskelig å få det. Folk vil spørre deg det ubehagelige spørsmålet om hva du har gjort de siste 5 månedene, og da hjelper det ikke å svare at det var dårlige tider på arbeidsmarkedet eller at du hadde andre problemer hjemme eller at ditt gamle firma hadde for mange ansatte. Du blir innkalt til intervju, og de to andre som kunne vise til at de gjorde noe de siste 12 mnd stiller foran deg i køen, og du blir valgt bort, bare fordi du så absolutt ville sitte hjemme å se TV-serier i reprise om formiddagen.  

 

TIPS 2: DIN NYE JOBB – ER Å FINNE EN JOBB! –  Du må bruke minst like mye tid og krefter, aller helst enda mer, på din nye jobb, som er å finne en jobb. Det vil si mer energi, mer innsats, mer vilje, mer utholdenhet og mer kreativitet, enn du noen gang brukte i din forrige jobb. Du jobbet kanskje 8 timer om dagen i din gamle jobb – bruk derfor minst 10 timer om dagen i din nye. Begynn en time tidligere, og hold på en time lenger. Husk du jobber for deg selv, ikke din gamle sjef. Det er du som er sjefen nå. Vær en god sjef – ikke en dårlig og lat en.

 

TIPS 3: TA DEN JOBBEN DU FÅR! – Du må være villig til å ta jobben, selv om du mener du fortjener noe bedre. Ikke la egoet ditt lure deg. Det er viktig å være inne i arbeidsmarkedet. Ikke la være å ta jobben fordi den er for “dårlig” for deg, eller du får for lite betalt. Ta det du får – og vis dem hvem du er. Gjennom dette kan du komme i kontakt med mennesker som kan hjelpe deg videre. Har du kommet deg ut av arbeidsmarkedet, er det viktig at du kommer deg inn igjen så raskt som mulig. Du mister så mye ved å stå uten jobb.  

 

TIPS 4: IGNORER MENNESKER SOM SIER AT INGEN FÅR JOBB NÅ! – Hold deg unna negative mennesker som sier: “Ingen blir ansatt nå.” Det finnes til enhver tid 1000 vis av små og store firma der ute som er på jakt etter nye fremragende mennesker til arbeidsplassen sin. Dersom du kan være ekstraordinær, unik, kreativ og fleksibel, da har du ikke noe problem. Da er du ikke avhengig av gode og dårlige tider i arbeidsmarkedet. Du må gå ut i markedet, og tro på deg selv. Om du ikke har ferdighetene du trenger til din nye jobb – så kan du med enkelhet skaffe deg deg gjennom å ha et lærevillig tankesett. Ingen var mester første gang de gjorde noe. Men pass på at du henvender deg til mennesker og selskaper som vet å verdsette ekstraordinær arbeidskraft. 

 

TIPS 5: IKKE STOL PÅ EN CV! – Mennesker ansetter ikke CV`er. De ansetter folk. Når du går inn til en arbeidsplass med en CV, (uansett hvor bra den er) så er det denne de ser på – ikke deg. Det er du som er ressursen din – ikke papirene dine. Vis dem hvem du er – istedenfor å vise dem papirene dine. Om du bare sender papirene dine, og ikke møter opp selv, er det svært sannsynlig at CV`en din ganske snart finnes i søppelbøtten. Og der blir den liggende. Sett heller av tid til å jobbe med din egen presentasjon, slik at du kan svare for deg når du møter de du ønsker skal ansette deg.

 

 TIPS 6: IKKE GJØR DEG AVHENGIG AV HODEJEGERE! – Det vil ikke si at du ikke skal registrere deg som arbeidssøker på diverse bemaningsbyrå, men pass på at du samtidig er på leit selv. Det er nemlig stor forskjell på å sette sin lit til andre, og å holde seg selv ansvarlig og sørge for å gjøre jobben selv. Du må være en som holder deg selv ansvarlig, vet hva som skjer og som alltid har kontroll. Så registrer deg alle plasser du kan, men stol bare på deg selv. 

 

TIPS 7: IKKE STOL PÅ MENNESKER MED TITLER! – Når du er ute etter den rette jobben, er du ute etter den ene personen som har makt i selskapet – EIEREN. Grunnen for at det ikke alltid hjelper å snakke med den ansvarlige for ansettelser er at han eller hun er avhengig av firmaets policy. Du ønsker å treffe den personen i selskapet som bestemmer, slik at ting som ansettelses-stopp skal hindre deg fra å iallefall ha en mulighet til å vise hvem du er. Derfor vær både høyt og lavt, slik at du finner ut hvem denne ene personen er, og så gjør du det du kan for å komme i kontakt med denne personen.

 

TIPS 8:  IKKE STOL PÅ SOSIALE MEDIER! – Ser du en mulighet for jobb på Facebook, Twitter eller andre nettbasert sider, ikke ta jobbsamtalen over nettet. Kom deg i kontakt med den personen, men gjør det ansikt til ansikt. Å ta jobbsamtaler samtaler over internett er useriøst, og reduserer din mulighet til å få jobben. Din oppgave er å være seriøs, og det kan du ikke være på Facebook.

 

TIPS 9: SNAKK OM FRAMTIDEN! – Når du sitter foran den personen som muligens kommer til å ansette deg, snakk da om hva du tenker å gjøre for dette selskapet. Ikke bruk all din tid og energi på å snakke om dine forrige arbeidsforhold. Det er hvem du er og hva du er istand til å gjøre som bør være fokuset ditt. Gi selvsagt gode svar på alt de ønsker å vite, men det er viktigere å få fram hva du er istand til å gjøre i framtiden, enn å være stolt av det du allerede har blitt belønnet for. Gi klart uttrykk for hvem du er og hvor stor nytte det er for selskapet å ansette deg. Og du må selv være den personen som tror på deg selv.  Tegn et mentalt tanke bilde av hva du mener og tror du er stand til å utrette for dette selskapet. Skap en forskjell på hvordan han/hun ser på deg, slik at det ikke er et spørsmål om du blir ansatt, men heller hvor lenge siden det er du burde vært hos dem. Vis hvem du er iforhold til resten. 

 

TIPS 10: SELG DEG SELV! – Du går ikke inn for å gjøre et intervju – du går inn for å selge deg selv. Strev etter å vise deg som et ekstraordinært produkt, slik at uansett hva de tilby deg i form av penger og belønninger, så kommer du til å gi mer verdi tilbake. Du må sørge for at: “enten så ansetter de deg” eller så kommer de til å angre bittert på at de ikke gjorde det, siden du da blir å finne hos en av konkurrentene. DU må styre denne samtalen, ikke den andre parten. Overselg deg heller enn å underdrive. Bare sørg for at du høres ut som et virkelig kupp for firmaet, og så må du selvsagt sørge for at du gjør alt som står i din makt for å rettferdiggjøre dine løfter. Dersom du er redd for å overdrive din egen kapasitet og kompetanse, da er ditt egentlige problem at du ikke har overbevist deg selv enda. Da har du ikke nok tillit til deg selv. Isåfall blir det første du må gjøre, å selge deg selv, til deg selv. Du må overbevise deg selv om at du kan og er et utrolig bra menneske. Finnes det noe andre mennesker har gjort tidligere, da vet du at dette faktisk er mulig, og dersom du legger ned 100% innsats og er villig til å lære, da er sjansen stor for at også du kan få dette til. Du må finne ut hva som gjør deg forskjellig fra “alle” andre, og hva som gjør deg unik. Hva gjør deg ekstraordinær – hva gjør deg mer verdifull enn “alle pengene de kan tilby deg?” Dette er din mulighet til endelig å finne den jobben du lengter etter. 

 

TIPS 11: BRING INN MER INNTEKTER! – Du må forstå at det aller viktigste til hvert eneste firma/selskap er inntekter. Dersom du på intervjuet kan skape inntektsøkning for selskapet, gjennom å koble inn nye inntektskilder på en eller annen måte, da har du lukket igjen døren bak deg – og fått jobben. Kan du vise sjefen for selskapet at de ved å ansette deg, vil forenkle oppgaver og øke profitt da er du en “done deal”. Det er dette de virkelige store menneskene (sjefer) er ute etter: “Hvordan kan jeg øke mine inntekter?” Kan du vise dem det – hvordan kan de da ikke ansette deg? For sjefen betyr det ingenting hva du gjør – om du feier lagergulvet eller vasker doen – så lenge du sørger for at selskapet øker sine inntekter ved at du er der.

 

TIPS 12: IKKE SNAKK NEGATIVT! – Ikke snakk nedsettende om dine tidligere sjefer. Ikke snakk om hvordan andre har behandlet deg dårlig på dine gamle arbeidsplasser. Ikke vær kritisk eller nedsettende om dine arbeidsoppgaver. At du knapt nok tjente penger, eller at du måtte jobbe 20 timer om dagen og at din gamle sjef stadig brøt loven. Ikke bring det opp. Når du begynner å snakke om disse tingene, vil folkene på din nye arbeidsplass begynne å se deg i et dårlig lys. Om du hadde fått spørsmålet: “Fortell meg om din verste sjef:” Hva ville du ha svart da? Vet du det riktige svaret for et slikt spørsmål? “Jeg har aldri hatt en dårlig sjef, sir.” Din oppgave er ikke å være en negativ person – din oppgave er å stille deg selv slike spørsmål hver dag: “Hva kan JEG gjøre for dette firmaet?” “Hvordan kan JEG utgjøre en forskjell for deres firma?” “Hvordan er jeg nødt til å være ekstraordinær og fantastisk her?” Det er slike ting en sjef ønsker at deres ansatte tenker. Og det er derfor du må tenke i de baner. Ikke slik som flertallet i samfunnet tenker: “Hva er mine rettigheter i dette firmaet?” Du må være annerledes enn “de andre” – ellers er du avhengig av “tidene i samfunnet” og du har all grunn til å bekymre deg for nedgangstider – fordi at i slike tider vil selskaper kvitte seg med deg. 

 

 

Kilde: Grant Cardone

Mange blander selvtillit og selvfølelse. Men hva er egentlig forskjellen? Og kan det å vite forskjellen hjelpe meg til å bli et bedre og tryggere menneske?

SELVTILLIT: Selvtillit er noe som kommer til oss raskt, men som ofte forsvinner like fort. Selvtillit er mange ganger koblet sammen med en spesielle aktiviteter eller oppgaver. Du får selvtillit når du mestrer en aktivitet eller når du har prestert noe bra. Men problemet med selvtillit er at den er veldig opp og ned. Du kan merke svingninger ofte på sekunder. Tenk deg for eksempel at du har prestert bra innenfor din favoritt-idrett eller at du har gjort det bra på en prøve. Da vil du få høy selvtillit. Men dersom du plutselig kommer inn i en setting du bare ikke får til, du mister jobben din, eller at en du ser opp til kommer i mot deg, og du blir nervøs for å dumme deg ut. Da forsvinner selvtilliten din, og det kan skje på sekunder. Og du står der og forstår ingenting. Men jeg hadde jo masse selvtillit for en bitte liten stund siden. Hva skjer?

SELVFØLELSE: Vi kan tenke oss at selvfølelse er som å ha en bankkonto. Er kontoen tom – sliter vi når vi opplever problemer som krever kapital. Har du satt inn penger over lang tid, og passet på at du setter inn mer enn du bruker – vil kontoen bli høyere etter hvert som tiden går. Og det er dette vi bør sørge for å gjøre når det kommer til selvfølelsen vår. Selvfølelse er noe som må jobbes med over tid. Men dersom selvfølelsen er en firer på skalaen fra 0 til 10, da vil du ikke føle deg mindre verdt enn en firer selv om selvtilliten din skulle falle til 2. Da vil selvfølelsen din (Verdien du ser i deg selv) ta over følelsene dine. Og selv om du ikke får til en oppgave eller at en person du ser opp til skulle få deg til å miste selvtilliten din, da vil du likevel ha en stabil grunnmur som vil holde følelsene din oppe. Det er dette som er selvfølelse.

Når du har høy selvfølelse, da vil ikke selvtilliten du har skade følelsene dine har like mye som når du har lav selvfølelse. Du vil oppleve å ha følelser omkring din egen person etter hvilken av disse to: Selvtillit eller Selvfølelse som er høyest. Går selvtilliten din ned, vil selvfølelsen din ta over, og går selvtilliten din opp, og passere selvfølelsen din, vil du oppleve denne oppsvingen av selvtillit via gode følelser. Det er derfor svært viktig å jobbe med selvfølelsen sin, slik at du opplever mindre svingninger i følelsene dine. Da opplever du også bedre følelser generelt – og du vil sannsynligvis oppleve at du er lykkeligere.  

 

Selvfølelse er bevisstheten om verdien av din egen person.

Selvtillit er en sterk tiltro til din egen prestasjonsevne. 

I følge Anthony Robbins (den mest kjente livs-coach, selv-hjelps forfatter og foredragsholder fra USA) finnes det 10 negative kjerne følelser. Disse 10 følelsene er egentlig handlings-signaler. Det vi si at de ikke er negative for oss, men heller bør oppfattes som beskjed fra hjernen vår om at det nå er på tide å gjøre noe. Vær takknemlig for disse følelsene, fordi de ønsker å fortelle deg noe, som du med fordel bør vite om. 

 

1. UKOMFORTABLE FØLELSER: (Kjedsomhet, utålmodighet og at du føler deg distrahert ligger i denne kategorien.) Meldingen som her blir gitt deg er: Du må forandre din mudus/state. Finn ut hva du egentlig ønsker deg. Gå til handling i den retningen du ønsker.

2. FRYKT FØLELSER: (Bekymringer, fortvilethet, engstelige tanker og redsel ligger i denne kategorien.) Meldingen som blir gitt deg er: Vi må forberede oss på å gjøre noe med et eller annet, for å unngå de negative konsekvensene som er nær ved å skje. En hendelse eller en situasjon. Bli forberedt.

3. SÅRET eller VONDE FØLELSER: (De fleste vonde/sårede følelser kommer fra en form for TAP.) Melingen som blir gitt deg er: Du har en forventning som ikke har blitt møtt, og du har gjerne en følelse av tap. Du forventet gjerne at noen skulle holde et løfte, som ikke ble holdt, eller du delte noe, og stolte på at de skulle holde dette hemmelig. Det kan være at du føler tap av tillit. Du må finne ut om det virkelig er et tap her, eller det kanskje er du som har feile forventninger eller at du ikke har kommunisert godt nok hva du ønsker.

4. SINTE FØLELSER: (Sinne, fornærmethet eller bitterhet) Meldingen som blir gitt deg er: En viktig regel eller prinsipp i livet ditt blir ignorert av andre eller deg selv. Når vi synes noe er veldig viktig for oss, og noen ignorer dette, blir vi irritert over dette. Hvordan vi håndterer slike situasjoner, er avgjørende for hvordan livet vårt blir, og hvor mye smerte, irritasjon eller glede vi har i det daglige. Det du kan gjøre er å kommunisere at du har visse regler eller standard i livet ditt, og at du synes at andre bør vite om dette. Men vit at det er ikke alle som har samme regler som deg, så prøv å aksepter også deres regler.

5. FRUSTRASJONS FØLELSER: (Du føler deg holdt tilbake, eller hindret.) Meldingen som blir gitt deg er: Du trenger å forandre din fremgangsmåte for å nå ditt mål. Uansett hva du er ute etter, så kommer du ikke til å nå de, så lenge du gjør det du gjør akkurat nå. Definisjonen på galskap, er å gjøre det samme om og om igjen, og forvente et annet og forbedret resultat.

 

6. SKUFFELSE: (Tristhet, ting gikk ikke slik det burde.) Meldingen som blir gitt deg er: Du må innse at forventningen du har, mest sannsynlig aldri kommer til å skje. Du må forandre dine forventninger. Kanskje problemet er at du forventer at mye skal skje på alt for lite tidsrom. Du bør forandre hvordan du ser på ting, og komme frem til et mer fornuftig utfall for situasjonen eller menneskene som er involvert. 

7. SKYLD og ANGER FØLELSER: Meldingen som blir gitt deg er: Når du føler anger, tro da ikke på de som forteller deg at du ikke bør gjøre noe. Dette sier enkelt og greit at du ødelegger din egen standard i forhold til livet ditt. Du bør sørge for å løfte din egen standard igjen, dersom du vil at disse følelsene ikke skal vedvare. Mange fornekter skyldfølelser, og prøver å ignorere situasjonen uten å føle skyld i det hele. Ikke gjør dette, skyldfølelsen vil da komme tilbake, og det sterkere enn før. Gjør det du mener du bør gjøre, da vil den negative følelsen forsvinne, og blir ofte byttet ut med glede og lettelse.

8. FØLER DEG MINDREVERDIG / UVERDIG: Meldingen som blir gitt deg er: Du trenger å gjøre noe, slik at du blir bedre og tryggere i slike situasjoner. Det betyr ikke at du må bli best eller perfekt, men du mangler tydeligvis innsats og bør gjøre noe. Du føler deg mindreverdig eller uverig fordi du har gjort for lite på dette området tidligere. Men spør deg selv først: “Er jeg virkelig mindreverdig, eller er det kravene mine som er urealistisk høye?” Kanskje du bare trenger å forandre dine forventninger til deg selv.

9. OVERBELASTET / OVERVELDET: (Overveldet, overbelastet, håpløs eller deprimert hører alle til denne kategorien.) Meldingen som blir gitt deg er: Du må revurdere hva som er viktigst for deg i denne situasjonen. Sett deg ned og finn ut hva som er viktig for deg i situasjonen eller livet. 2. Prioriter rekkefølgen på det du fant ut var viktig for deg. 3. Hva står øverst på prioriteringen din? Gjør noe med denne tingen. Den viktigste tingen din. Det at du gjør noe konkret med den viktigste tingen din, gjør at du begynner å føle at du har kontroll. Din selvtillit vil vokse. Hjernen din vil takle dette, og gi deg positive følelser i retur.

10. FØLELSE AV ENSOMHET: Meldingen som blir gitt deg er: at du trenger kontakt med andre mennesker. Her er det opp til deg å finne ut hvilken kontakt du trenger. Oftest holder det at du finner noen du kan snakke med, drikke kaffe med eller bare rett og slett henge med. 

 

 

Alle disse følelsene er signaler fra hjernen din som sier noe som: “Hey! Dette som du gjør nå, fungerer ikke. Gjør noe annet!” 

 

Det første du må finne ut er hvilken av disse 10 grunnfølelsene du har føler mest/kraftigst, og deretter må du være takknemlig for følelsen du har fått, fordi den er gitt deg slik at du kan håndtere en situasjon som ikke hjelper deg. Men tar du ansvar og følger instruksen for følelsene, vil du ganske snart være lykkeligere igjen.