Er du som “andre mennesker”? Eller er du en av de få som er forpliktet til å gjøre hva som helst for å komme dit du ønsker? Mark Zuccerberg laget ikke verdens mest populære og brukte sosiale-media Facebook, fordi han var villig til å gi det et forsøk eller to. Nei, han ble belønnet for å gjøre programmet “perfekt” – uansett hva han møtte på av problemer underveis. Dessuten var han lidenskapelig opptatt av prosjektet sitt fra første dag, og han var villig til å ofre både studie og fritid på å gjøre det ferdig. Han fikk ideen, og satte den umiddelbart ut i live, og med 100% forpliktelse. Det er sånn vinnere blir til. Han unnskyldte seg ikke med at: “Jeg har lite tid akkurat nå, men jeg klarer nok å skrape sammen 5-10 timer i løpet av uken, iallefall inntil jeg møter på nye problemer. Det skal jeg klare.” Nei, vinnere går “ALL IN”, det er derfor de blir vinnere, og resten av oss står utenfor å klager over hvor heldige de har vært.
Nei, vinnere går “all in” og gjør det som kreves av dem, uten å klage over hvor håpløse omstendighetene og forutsetningene deres er. De færreste av dem, har kunnskapen de trenger når de begynner. De bare hopper i det, og går ut ifra at de klarer å tilegne seg kunnskapen og ressursene etterhvert som prosjektet går framover. Det er litt som å kjøre bil. Du kan ikke stå å vente til du har grønt lys over hele distansen før du setter av gårde. Du må ta et steg om gangen. Når du møter på problemer, vil du sannsynligvis komme over noe eller noen som kan hjelpe deg videre så lenge du virkelig er bestemt på å finne ut av det.
Er du en av disse få, som føler du ble giret ut av å lese slike ting som dette, eller er du en av de mange som føler for å gå i forsvarposisjon og forsøker å finne gode unnskyldninger til hvorfor dette ikke gjelder deg? For de fleste blir litt stresset når de leser noe som får dem til å føle seg personlig utfordret. Men de er ofte en i mengden som selvsagt skulle ønske de var rike og suksessfulle, men som likevel ikke er villige til å gi avkall på et litt for bekymringsfullt og behagelig liv, der de kan slenge beina på borde og se siste episode av CSI eller Home & Away på TV.
HER ER UTFORDRINGEN:
Dersom du er en av dem som mener du er en av de få, hvorfor ikke forplikte deg sammen med meg, til å lese en bok og bruke 3 timer av dine gjenværende dager av 2015, til å tenke gjennom mål og prosjekter for 2016?
Har du også problemer med å gjøre ting du burde gjøre? Det har vi sikkert alle.
Personlig har jeg mange ting jeg irriterer meg over at jeg tenker å gjøre – men som jeg likevel ikke klarer å få meg til å faktisk utføre. Det tok meg for eksempel over ett år å renske opp i gamle medlemskap og månedlige abonnementer. Disse tok nesten tusen-lappen fra meg hver eneste måned. Og faktisk måtte det en parkeringsbot til for å få meg igang. Men da jeg fant en slik gul “trist” lapp på bilruten min, tenkte jeg at: “OK. Nå er det nok. Jeg skal døtte meg gjøre denne “negative” hendelsen om til noe positivt. Jeg skal rett hjem å si opp alle unødvendige abonnementer og ting jeg ikke bruker.” Senere den kvelden hadde jeg “spart” inn igjen det denne boten kostet meg, men ikke bare en gang – men hver eneste måned. Jeg hadde kuttet de faste kostnadene mine, med mer enn botens beløp. Så dermed fant jeg en skjult “gave” i noe som jeg i de aller fleste tilfeller hadde sett på som en negativ og unødvendig hendelse. De sier jo at det alltid finnes en skult gave i enhver negativ hendelse, og denne kvelden var jeg enig i den påstanden. Det måtte rett og slett en slik hendelse til for at jeg skulle slutte å utsette noe jeg burde gjort for mer enn et år siden.
Har du opplevd noe negativt i livet ditt – men hvor du fant en “skjult” gave på grunn av denne?
Ingenting har noengang skjedd uten en intensjon. Alt som finnes, finnes av en grunn. Først finnes det en intensjon, så legges en plan og til slutt blir planen omgjort til virkelighet. Det er alltid en intensjon bak alt som skjer deg i livet. Er du klar over det? Det er som regel du selv som har vært den styrende part, som gjør at du er, der du er i livet ditt – så det hjelper ikke å skylde på alle andre.
Det er en intensjon bak at du sitter å leser på bloggen min nå. Hadde du en bevisst tanke bak det at du klikket deg inn her? Eller var det bare noe du gjorde? Hva er din intensjon for de kommende dagene? Hva er din intensjon nå i julen? Hva er din intensjon for livet ditt? Og hva er din intensjon, mål eller ønsket plan for 2016?
Det er viktig å tro på seg selv. Svært mange vokser opp med begrensende tanker om muligheter for livet sitt. Faktisk er det ofte dette stammer fra oppveksten og mange er blitt dette fortalt fra de var små. De må ikke gå etter store ting i livet, men ta til takke med det livet gir dem, er formaningen. Da blir de ikke skuffet. Dette er trist og leit, fordi det er lite som er mer drepende for motivasjonen og framtidsmulighetene enn en begrenset tro på seg selv. Det er faktisk hovedforskjellen på suksessfulle mennesker og ikke suksessfulle mennesker, nemlig hva de tror om seg selv og livet sitt. Det finnes få mennesker som har utrettet store ting, som ikke først hadde tro på seg selv. Når du ikke tror at du kommer til å klare noe, vil du heller ikke prøve å gjøre det, i fra starten av. Du må ha tro for å i det hele tatt prøve. Det er å sette høy standard i livet, og å vite hva man vil, er hemmeligheten for et godt liv. Når man ikke vet hva man vil med livet sitt, og setter seg lav standard, da vil man sannsynligvis ende opp med å gjøre noe og jobbe for andre mennesker som vet hva de vil.
Jo større tro du har på deg selv, jo større er potensialet ditt for høy selvtillit, og jo større er evnen din til å lære nye ting. Sannsynligheten er også større for at du vil oppleve mer flaks i livet. Men det begynner. i fra starten av, med hva slags tro du har på deg selv. Det er troen din som avgjør hvilke liv du kommer til å gå etter, og det er troen din som avgjør hvilke mål du setter deg i livet. Å ha stor tro på seg selv, er ikke det samme som å ha høy selvtillit, men de henger likevel sammen på den måten at, dersom du tror på deg selv, skal det lite til for at dette gjør utslag på selvtilliten din. Med stor tro på deg selv, da har du oftere høy selvtillit, og samtidig er du mindre påvirkelig overfor hva andre mennesker måtte mene om deg. Med liten tro på deg selv, da vil du svinge mye mellom høy og lav selvtillit, ut i fra prestasjonene dine fra dag til dag, og du har ofte tendenser til å bli påvirket av hva andre mennesker sier, tenker og mener om deg.
Hvordan får man høyere tro på seg selv?
Det er blant annet derfor denne bloggen ble til. Dette er prosjektet mitt, hvor jeg finner drivkraften til å øke min egen tro på meg selv, samtidig som jeg ønsker å hjelpe andre mennesker som, akkurat som meg, ønsker å endre livet sitt til det bedre. Og det begynner med å bestemme seg for å sette en høyere standard for eget liv, og ved å følge denne beslutningen gjennom å ta små og nøye planlagte steg i riktig retning. Man får større tro på seg selv gjennom å bestemme hva man ønsker å få ut av livet, legge en plan for å realisere ønskene, og å hver eneste dag gjøre bitte litt for å bevege seg i retning av målene sine. Tro på seg selv, kommer ikke ved en tilfeldighet eller ut av flaks, men ved at du hele tiden opplever små personlige seire på grunn av retningen du har satt deg og standarden du har bestemt for livet ditt.
FÅ KONTROLL OVER TANKENE DINE – Her en ide over hvordan du får kontroll over tankene dine. Kroppen din er alltid til stede i nåtiden, og kan aldri være noen annen steder enn i nåtid. Tankene og fokuset ditt derimot, kan være i fortid (tidligere opplevelser), framtid (tenkelige framtidige hendelser) og nåtid (være fokusert på det du holder på med akkurat nå.) Det som er hemmeligheten her er å fange fokuset ditt i nåtid. Dette gjøres ved at du spør deg selv om hvor tankene dine er akkurat nå? Er de fanget i noe som har skjedd tidligere? Ofte vil dette føre med seg at du mister selvtillit eller at følelsene dine endrer seg og blir negative. Eller er du bekymret for noe som kanskje kommer til å skje i framtiden? Er du nervøs for at du skal mislykkes? Er du redd for at du skal bomme på en spare? Da er tankene dine i framtiden. Du kan bare være i en tid om gangen. Enten i fortid, framtid eller nåtid. Men tankene er svært flytende og de kan raskt reise i tid – fra fortid til framtid tar bare et brøkdel av et sekund. Det kan derfor være en lønnsom greie for deg å mestre dette punktet.
Her er en øvelse som vil gjøre deg istand til å fokusere på nåtiden. Stirr på et punkt en meter eller to foran deg. Gjerne se rett i bakken, men finn deg et bestemt punkt. Stirr på dette punktet i ca 10 sek. Se på området rundt punktet. Ser du detaljer som du ikke var i stand til å få med deg tidligere. Se deg rundt i rommet du er i. Ser du små detaljer i rommet du befinner deg i? I så fall er dette fordi tankene og fokuset ditt befinner seg i nåtid. (Når du gjorde denne øvelsen la du kanskje merke til at alle tanker, følelser og nerver fra fortid og framtid forsvant mens du gjorde øvelsen. Du kan ikke oppleve hverken nerver, frykt eller ha negative følelser når du er fullt og helt oppslukt i nåtiden.) Når du er i nåtid, er det ikke mulig å være redd for å bomme på for eksempel en spare i bowling eller et straffespark i fotball, fordi at dersom du er redd eller nervøs, da er jo tankene dine fokusert på en framtidig hendelse, og ikke i nåtiden. Når du er fullt tilstede i nåtid er du istand til å gjøre ditt absolutt beste.
DEN FORVIRRENDE TANKEGANG – Når noen er i flyt-sonen er det ofte to helt forskjellige tankemåter som kobles sammen. Men disse to tankemåtene virker motstridende for de fleste av oss. De virker liksom litt ulogiske: For mennesker i flyt-sonen betyr det ikke så mye om de vinner eller taper til slutt. De er ikke avhengige av noe sluttresultat, og tåler like godt å tape som å vinne, så lenge de har utført oppgaven etter sin nøye planlagte kampplan. Men likevel går disse menneskene helt i kjelleren for å ta ut absolutt alt de har – og enda litt til. Det er akkurat som at de ikke aksepterer å tape en eneste duell eller situasjon. Men de er helt avslappet i forhold til sluttresultatet. Så på den ene siden er de 100% fokusert og i nuet – på den andre siden er de helt avslappet, nesten litt likegyldig. De vet at det er alle duellene som blir vunnet under kampen, og at de tok de riktige valgene underveis, som bestemmer hvordan utfallet blir til slutt. For de fleste av oss er dette to motsatte tankemønstre, og virker ikke logisk på en plass. Vi er så opptatt av å vinne, at vi ikke egentlig er tilstede i situasjonene, der hvor de utkjempes, i nuet. Vi er alle plasser på en og samme gang, iallefall i tankene våre. Og dermed er vi ikke i stand til å være på vårt beste. Det er så viktig å vinne, at vi blir redde for å tape. Og da kommer nervene – for hva skjer dersom vi taper eller bommer på kastet vårt? «When we have nothing in our mind – are we free – free to give our best.» – Jamie Smart
LIFELONG LEARNING – Jeg er blant de som mener at framskritt innenfor alt mulig har med studier å gjøre. Jeg mener faktisk at det ofte er mer utviklende for en idrettsutøver å lese om hjernen, om hvordan og hva man skal tenke, om økonomi og om forskjellen på suksess og nederlag, enn det er for utøveren å trene på selve idretten. Man oppnår sannsynligvis ikke særlig rask framgang i noe som helst dersom du har mye i livet ditt som ikke fungerer. Og jo bedre du har det grunnleggende i livet ditt på plass, og jo mer du forstår hvordan tingene og verden fungerer og henger sammen, dess enklere vil du oppleve framgang og suksess innenfor området du ønsker å bli god i. Hvor ofte har du ikke irritert deg noe grenseløst over enkelte personer, og lurer på hvorfor det ser ut som at alt fungere for akkurat dem? «Hvorfor blir alt den personen tar i, gjort om til gull? Mens andre klarer ikke engang å vedlikeholde en ferdig foredlet diamant?» Du har jo jobbet minst like hardt og mye på akkurat dette feltet som denne personen, men utviklingen hans eller hennes har liksom skutt i været.» Det er nettopp ved at dette punktet har blitt fulgt opp gjennom mange og krevende år. Men det er svært få som bruker tid på å fortelle deg at det er dette punktet som skiller suksess fra det motsatte. Noen lager seg rutiner og gode vaner på å lese hver dag og studere personlig utvikling, livet generelt og det økonomiske området sitt – på fritiden. Ja, mens de andre ser på TV og spiller PlayStation. Det er denne tiden du må bruke til å videre utvikle livet ditt fordi du er ikke ferdig skolert når du har fått en utdannelse. Det er da den virkelige studietiden begynner. Du må vite hva du ønsker å få ut av livet, og sette opp rutiner og skape vaner som holder deg på sporet mot ønskene og målene dine. «Formal education will make you a living, that is good; self-education will make you a fortune, that is super-good.» – Jim Rohn
DET ER DU SOM HAR KONTROLLEN – Det er ingenting av det som skjer på utsiden som egentlig betyr noe, annet enn den betydningen du selv skaper. Så dersom du opplever å kaste et for deg «perfekt» bowlingkast, og du får en splitt som resultat, da er det lett å tenke at dette er urettferdig, og tro at denne splitten er noe jeg bør bli irritert over. Men denne splitten betyr egentlig ingenting. Det er en helt nøytral hendelse, og det er helt opp til deg hva du legger i den. Det finnes mange mennesker som ville lagt en helt annen betydning om samme situasjon enn den du lager deg. Jeg kan ta et par eksempler: Noen kan tenke som så: «Konge, nå får jeg prøvd det jeg trente på i går, i en virkelig kamp. En glimrende mulighet til å se om jeg har utviklet meg.» «Flott. Nå kan jeg vise hva jeg er god for. Nå skal jeg vise dem. Jeg er skapt for store begivenheter.» «Uff, og så i den tiende ruten. Nå får jeg ikke bonus-kastet jeg trenger.» «Dette var det siste som skulle skje. Hvorfor skjer dette alltid meg?» Som du ser, er det ikke situasjonen i seg selv som skaper følelsene i deg, men meningen du selv legger i den. Du er fullt og helt i stand til å bestemme betydningen av en situasjon eller hendelse som skjer «mot» deg. Men jeg sier ikke at alt skal være enkelt.
KJEMP FOR ANDRE ENN DEG SELV – Ofte kan du anse deg selv som mindre verdt eller dårligere enn du i virkeligheten er, og da kan det være en fordel å ha noe annet å fokusere på enn seg selv. Et typisk eksempel er det vi ofte ser den første måneden etter at et lag får ny manager. Da vil ofte spillerne være fokusert og innstilt på å vise sin nye manager at de fortjener en videre framtid i klubben, og av den grunn ofte er mer fokusert på prosessen enn om sluttresultatet. De vet at dersom de går utpå der og underpresterte (ikke gjør 100% det de var blitt beordret til) fordi de har respekt for motstanderen, da vil de få høre det etter kampen. Slike utenforstående motivasjonsfaktorer kan være en god kilde til å ufarliggjøre situasjoner en gruer seg til. Finn noe annet enn deg selv å kjempe for, da vil du ofte glemme alvoret i situasjonen, og du er bedre i stand til å yte ditt aller beste. Det å legge sin egen innsats i potten for en større sak, kan hjelpe deg å utøve en bedre prestasjonen enn du er i stand til dersom du kjemper bare for deg selv. Et annet eksempel kan være at du bestemmer deg for å bruke denne kampen eller treningen til å forske litt for deg selv. «Hva skjer egentlig med mine resultater dersom jeg spiller helt uten press og forventninger og prøver å være helt og fullt tilstede i øyeblikkene akkurat i dag?» Jeg trenger ikke å engste meg for sluttresultatet, tenker du, fordi dette er jo bare ett forskningsprosjekt jeg skal ha i dag. Så kan du evaluere treningen eller kampen etterpå. Dette tipset har i alle fall fungert for meg personlig.
Det som gjør at vi opplever skuffelser og negative følelser, er at vi ser på meningene og situasjonene i livet vårt, med tanker som bryter oss ned og holder oss tilbake fra å oppleve det vi virkelig ønsker. Vi har blitt lært opp av samfunnet, at det er slik vi skal tenke. For eksempel ser vi ofte på det å spørre noen om noe, som skremmende, fordi vi frykter å bli avvist. Vi frykter å få svaret – NEI. Vi mener underbevisst at det å bli avvist, er det samme som å bli stemplet som mislykket, og det kan føles vondt. Istedenfor kan vi endre betydningen av ordet NEI, til noe mer positivt og oppbyggende. Hvis vi tenker helt logisk på det, så er jo ikke et NEI, noe verre enn å la være å spørre, fordi at dersom du ikke spør, da oppnår du ikke ønsket ditt uansett. Dersom du spør – da har du i det minste en liten mulighet til å få JA. Men lar du være å spørre – da er alternativet bare NEI. Det er derfor smart å endre hvilken mening eller betydning du gir “det å spørre om noe” – du kan til og med endre betydningen av det å spørre noen om en date, slik at dette blir en “vinn – vinn -situasjon” for deg.
Dersom du for eksempel føler at livet er imot deg, og at det er vanskelig å få endene til å møtes. Da skal du vite at det er mange mennesker rundt om i verden som har det mye verre enn deg, og som har mye mindre penger og ressurser å leve av. Har du for eksempel en jobb å gå til, eller en skoleplass og tak over hodet, slik at du slipper å bekymre deg for hvor du skal sove i natt og i tillegg har en visshet om at du har mat på bordet også imorgen, da er du en av de få heldige. Da finnes det egentlig ingen grunn til å fortvile, og føle at livet er imot deg. Grunnen for at du har alt livsnødvendige på plass, men likevel føler at livet er urettferdig og imot deg, er at du har forventninger og meninger om at livet burde være så mye mer enn dette. Men det fine er at dette står du helt fritt til å endre på. Da mener ikke jeg at du skal skru ned alle dine forventninger til et minimum, eller at du skal ta til takke med hva som helst. Men du kan endre forventningene dine og legge andre meninger til de tingene i livet ditt som plager og holder deg tilbake, slik at de er mer lik virkeligheten din. Det er nemlig slik at når dine forventninger og din virkelighet samsvarer, da vil du oppleve en følelse av lykke. Og jo bedre din virkelighet er i forhold til dine underbevisste forventninger, jo lykkeligere er du. Og motsatt.
Det er i underbevisstheten at dine indre forventninger sitter. Du kan derfor ikke bare bestemme deg for å endre på noe, og forvente et varig resultat. Du må programmere inn endringene slik at de ikke motarbeides av underbevisstheten. Du må skape nye troverdige setninger som den (underbevisstheten din) vil akseptere, slik at når du bevisst repeterer disse til deg selv, vil du oppleve at disse aksepteres og at du tror på dem i dine indre tanker. (Jeg håper du forstår hva jeg mener. Det er egentlig et enkelt konsept, og jeg prøver å gjøre dette forståelig og enkelt- fordi dette konseptet kan gjøres så vanskelig og hindrer dermed mennesker å oppleve intense følelser og glede. Det å forstå dette konseptet er en utrolig fordel for deg og de du omgir deg med – for resten av livet ditt.)
Du kan endre på hva du tror og føler om absolutt alt. Du bør endre på følelsene du har overfor områder i livet ditt som du opplever som vanskelige og negative, (dette kan være jobben din, hvor god du er til å lære nye ting, hvor god du er i en bestemt idrett, din økonomiske situasjon eller ditt sosiale liv) fordi du trenger ikke å ha det slik. Det finnes mennesker som synes de tingene du hater og misliker mest, er noe av det beste og fineste med deres liv. Det finnes mennesker som har alle mulige plager i livet sitt, som fullt og helt har klart å akseptere sine “problemer”, og lever gode og meningsfulle liv på tross av sine plager. Men de har endret hva denne plagen eller problemet betyr for dem. De har gått inn i underbevisstheten sin (ikke nødvendigvis med vilje, men de har gjort det likevel), og endret på hvilke tanker, følelser og mening disse plagene gir dem. Og det står også du helt fritt til å gjøre, med nesten hva som helst.
Hvis du har noe som du synes er negativt og vanskelig i livet ditt, da er dette fordi du har tanker og meninger om tingen, aktiviteten eller problemet som ødelegger for de gode følelsene du kunne hatt. Finn ut hva du mener og tror om dette du ønsker å endre, og lag deg en ny mening som støtter og hjelper deg istedet.
– Først må du formulere en problemstilling, som forklarer hva du ønsker å endre tankene på. For eksempel: “Jeg har det fantastisk på jobben min.”, “Jeg lærer kjapt og enkelt.”, “Jeg har en vinner mentalitet.” “Jeg er rik, takknemlig og suksessfull.”
– Deretter må du finne ut hva du egentlig tror om emnet du vil forandre. Her lønner deg seg å bruke litt tid. Skriv ned alt du kommer på som beskriver dine egentlige underbevisste følelser om emnet på det nåværende tidspunkt. Hva egentlig er det du tror og føler for framtiden din angående dette problemet? Skriv ned så mange negative følelser og begrensninger du kommer over, som har med dine indre tanker å gjøre. Få dem ut. Det er jo bare du som skal lese dette likevel (om du ikke selv ønsker å vise dette til noen andre.)
– Omformuler, lag nye setninger som du ønsker å erstatte de gamle med og kan tro på angående emnet. Det er viktig at disse setningene ikke motarbeider noe inne i deg. Du må selv klare å tro på de nye begrepene og overbevisningene du lager deg. Disse skal brukes av deg, når du opplever at dine gamle og negative tanker, følelser og meninger dukker opp i forhold til det du ønsker å endre. Når du bevisst sier til deg selv og repeterer de nye og aksepterte setningene og overbevisningene, igjen og igjen vil du gradvis merke at du begynner å endre dine tanker og følelser omkring dette “tidligere” problemet. Du vil på denne måten kunne fjerne og erstatte ting som du tidligere opplevde at gav deg negative tanker og følelser.
OPPGAVE:
1- Beskriv hva du ønsker å endre tanker og følelser om:
For at jeg skal ha positive følelser for dette: “da må dette skje…”, “da må oppleve….”, “da må…..”
2- Min nåværende tro / mening er: (Her skriver du alt du kommer på som beskriver hva du tenker, føler og mener angående ditt problem.)
3- Ny og positiv mening og betydning kan være: (Hva kan du forandre den til? Husk at det du skriver her må være troverdig, det vil si at det må høres riktig ut for deg, og ikke være motstridende med hva underbevisstheten din mener er realistisk for deg. Du må kunne tro på dine nye positive setninger.)
“Del gjerne innlegget videre dersom du likte det. :)”
Tenk tilbake på din første skoledag. Hva husker du fra den? Husker du hva du følte den dagen? Tenk så på dagen du konfirmerte deg? Husker du hvordan den var? Var det fint vær? Fikk du mye fint? Konfirmerte du deg i kirken? Husker du hva du gjorde i går? Hva spiste du til middag? La du deg seint?
Tenk deg hvordan du tror at morgendagen blir. Har du store planer for den? Hva skal du lage til middag? Hvor skal du feire jul i år? Og hvem skal være der? Hvordan tror du neste år kommer til å bli? Hva er det store målet for det kommende året? Hva jobber du med om fem år? Hvor bor du? Hvordan ser din livssituasjon ut i 2020?
Hva gjorde du nå? Hoppet du ikke raskt gjennom store deler av livet ditt, for deretter å hoppe rett til framtiden? Du hoppet over nåtiden. Den eneste tiden som faktisk finnes. Det finnes egentlig bare nåtid, (alt som noen gang har skjedd – skjedde i nåtid. Og alt som noen gang kommer til å skje – vil komme til å skje i nåtid!) men denne tiden er vi i vår travle verden, så altfor opptatt til faktisk å stoppe opp ved. Vi har så mye vi må rekke over, at det virker mest fornuftig å hoppe over disse øyeblikkene. Vi haster avgårde – vi tenker på alle feilene vi må rette opp fra i går, og funderer over hvordan vi skal rette dem opp i framtiden. Vi er ikke klar over at de fleste av disse feilene kunne vært unngått, dersom vi var fullt og helt tilstede da vi faktisk gjorde dem. Men dersom det likevel skulle være noen problemer å løse, at ting ikke gikk helt etter planen, da er det best å være tilstede og granske omgivelsene når du faktisk er der, ikke fundere på hvordan vi skal gjøre dem i tankene våre. Når vi er tilstede i øyeblikket vil sannsynligvis innsikt som vi ikke har noen muligheter til å vite på forhånd, dukke opp av seg selv. Vi trenger bare å være mer bevisste og gjøre aktivitetene våre så godt vi kan, når vi faktisk er tilstede – i NÅTIDEN.
Barn har den gode egenskapen at de ofte rives med av aktivitetene de driver med. Når sønnen din på fem sitter å spiller TV-spill, kan du si hva du vil til han – men han hører ikke etter. Hvorfor ikke? Jo fordi han er for opptatt, med å spille. Han lever seg sånn inn i nuet. Og av den grunn blir han ofte svært dyktig til å spille dette TV-spillet. Han er lidenskapelig opptatt ut av aktiviteten sin. Tenk om han kunne vært like lidenskapelig opptatt av leksene sine tre år senere??
De færreste har kontroll over tankene sine. Jeg vil også tro at det ikke er så altfor mange som vet denne lille hemmeligheten, at kroppen alltid er i NÅTIDEN og at “Tankene dine kan være i enten FORTID, FRAMTID eller NÅTID” De kan ikke være flere plasser på en og samme gang. Og du vil bare være involvert i aktiviteten din når tankene dine er i NÅTID. Så problemet vårt, når vi føler at vi ikke får ting til – er at tankene våre er en annen plass enn der kroppen vår er.
Sønnen din på fem år, som akkurat nå sitter på sofaen din og spiller TV-spill, har alle tankene sine rettet mot det som skjer på TV-skjermen foran seg. Han har ikke noe av fokuset sitt noen andre plasser, så når noen prøver å få oppmerksomhet fra han, er dette i en verden som akkurat nå, ikke eksisterer for ham. På samme måte er det for oss voksne, når vi driver med våre aktiviteter. Men problemet vårt er at vi har så mange forstyrrende og stort sett negative og begrensende tanker surrende i hodet, at vi ikke har det hele fokuset tilstede i aktiviteten vi holder på med. Du har sikkert opplevd å høre negative kommentarer fra deg selv, om at du ikke er god nok, og at hvorfor skal akkurat du lykkes, når det er så mange andre mennesker der ute som ikke gjør det? “Du er jo ikke noe god til dette her.”
GJØR DETTE FORSØKET:
Finn deg et punkt eller en prikk i nærheten av der du sitter nå, og stirr på denne i ca 10 sekunder. Virkelig ha alt ditt fokus rettet mot dette punktet hele tiden. Oppdaget du noe ved dette punktet som du ikke fikk med deg ved første øyekast? Sannsynligvis har også noen detaljer rundt dette punktet forandret seg, når du tar blikket bort fra punktet ditt. Se deg rundt i rommet du sitter i? Ser du små detaljer i rommet som du ikke fikk med deg da du begynte dette forsøket? Nå opplevde du å være tilstede i øyeblikket. Du var fullt og helt tilstede i nåtiden.
Dersom du hadde tanker som plaget deg fra fortiden, forsvant disse akkurat når forsøket ble utført. Det er fordi du kan ikke være fullt og helt tilstede i nåtiden og samtidig ha tankene dine i fortiden. Det samme gjelder for framtiden. Du kan ikke oppleve å være nervøs i forhold til utfallet av noe, og samtidig være fullt og helt tilstede i nåtid. Enten så er du nervøs for noe – eller så har du tankene dine fokusert i nåtiden på det som du skal utføre. Dette er altså måten å prestere på ditt beste. Det er dette som er å komme i flytsonen. Du vet ut ifra det jeg har skrevet i denne artikkelen at kroppen din bare kan være i nåtid – og så gjelder det for deg å få tankene dine fokusert på nåtiden. Da vil du være så oppslukt av oppgaven du holder på med, at alt annet forsvinner fra tankene og fokuset ditt. Det er nå du er deg. Du er “Super-Deg!”
En lærer fortalte en gang sine elever at øyenfargene deres bestemte hvor smarte og intelligente de var. Hun fortalte at de med blå øyne var smartere enn de med brune øyne. Og ganske snart etterpå ble de med blå øyne smartere og fikk bedre karakterer, mens de med brune øyne ble dummere og fikk dårligere karakterer.
En tid etter kom læreren tilbake til klassen og beklagde det hun hadde sagt, og sa at hun nok hadde sagt noe feil. Det var ikke de med blå øyne som var smartest, men de med brune øyne. Det var sånn at de med lyse og blå øyne, var mindre intelligente, enn de med brune øyne. Dette var logisk, sa hun, siden barn ofte begynner med lyse øyne og får mørkere øyne etter hvert som de ble eldre.
Kort tid etter dette ble de med blå øyne merkbart dummere, mens de med brune og mørke øyne ble merkbart smartere.
Har du slik informasjon lagret i underbevisstheten din? At du “av en eller annen grunn” ikke kommer til å oppleve suksess i livet ditt fordi noen har fortalt deg (det kan til og med være deg selv) at du ikke kan, ikke er smart nok eller er født inn i feil familie?
BRYTER 1: – “Bli lidenskapelig om det du holder på med.”
Dette er den bryteren som nesten alle fokuserer på, og tror at det er den eneste som betyr noe. “Du har kanskje hørt noe i denne duren før: “Men jeg brenner ikke for noe som helst.” Du tenker kanskje at du bør være brennende og entusiastisk hele tiden. Men det er ikke slik det fungerer. En feil mange gjør er at de ser personer på TV og i media, og ser hvor lidenskapelig de brenner for formålet sitt, og så tror de at disse menneskene er slik hele tiden. Men det er de nok ikke. Er du klar over hvor mye hardt arbeid og slit det er for å nå toppen av et felt, og ikke minst å holde seg der? Disse brennende menneskene du ser på TV, har andre personligheter når de er for seg selv. Mye må gjøres og ikke alt er like artig. Hvor mange timer i døgnet tror du Bono eller Oprah Winfrey gjør det de elsker å gjøre? Eller en fotballmanager i Premier League, hvor mye drittarbeid tror du ikke de må komme gjennom før suksess oppstår? I virkeligheten er det kanskje bare 5 % av det suksessfulle mennesker gjør som er virkelig morsomt og gøy, mens mesteparten av tiden går med til uendelig timer med tilrettelegging og hardt arbeid. Skriv følgende på en lapp: “THIS WORK IS GOING TO SUCK 95% OF THE TIME!”
BRYTER 2: – “Bli lidenskapelig om HVORFOR du gjør noe.”
Jeg misliker det jeg gjør 90 % av tiden. Det som jeg er nødt å komme gjennom, stinker mesteparten av tiden. Endeløse timer med hardt arbeid, en uendelig liste med bøker jeg må lese, å skrive usannsynlig mange blogg-innlegg og å reise på konferanser og seminarer. Det er ikke alltid festlig og gøy. Alle dagene du må ofre det du egentlig ønsker å gjøre, for å holde planer og frister. Nei, jeg elsker ikke alltid det jeg gjør, men jeg elsker likevel hvorfor jeg gjør det. Jeg er lidenskapelig om mitt oppdrag som er å skape suksess for meg selv og andre. Å gi menneskene rundt meg motivasjon og glød til å oppnå sine drømmer. Et sitat fra Mark Twain: “De to viktigste dagene i ditt liv – er dagen du var født, og den dagen du finner ut hvorfor!” Livet ditt kommer aldri til å bli det samme igjen – fra og med den dagen du finner ditt HVORFOR du er satt her på jorden. Dersom du virkelig elsker dine framtidige resultater – ditt hvorfor du gjør det du gjør – da kan du navigere gjennom de vanskelige 90% med eleganse og lidenskap.
BRYTER 3: – “Bli lidenskapelig om HVORDAN du gjør noe.”
Mange setter høye krav til seg selv, og krever at alle oppgavene de gjør i løpet av en dag skal gjøres grundig. For dem spiller det liten rolle hva oppgaven går ut på, for uansett hva den består i, er det bare det beste som er godt nok. Noen tenker også at – “alt jeg gjør, det gjør jeg for min Gud.” Og siden Gud alltid ser dem, så kan de ikke slurve med noe. Dette kan absolutt være en god måte å høyne sin standarden på. Noen kan nok finne motivasjon i dette. Men om du ikke er av typen som tror på en gud, så kan du likevel finne din egen versjon av dette tipset. Det er ikke enkelt å finne lidenskap på dette punktet, men noen finner det motiverende å bli utfordret til å gjøre noe ekstraordinært. Kanskje gjelder dette deg? Selv gjelder dette meg, i det jeg satte igang med et 18 måneders langt prosjekt for ca 10 år tilbake. Jeg satte meg en tidsfrist som var krevende å klare, og dette motiverte meg til å jobbe nesten hver dag. Målet for prosjektet var å gjøre Bibelen lettere å lese for folk flest. Så jeg leste gjennom Bibelen og plukket ut bibelvers som jeg satte sammen til en helhetlig og forkortet utgave av Bibelen. Min motivasjon for å gjøre dette, var at det ikke fantes noen slik samling av bibelvers noen andre steder. Så dette ville gjøre meg og prosjektet mitt unikt. Ja, det var utrolig mye arbeid, men disse to årene var de beste sålangt i mitt liv. Jeg hadde ekte lidenskap for oppgaven jeg holdt på med, og jeg følte at dette var noe verden trengte. Dette ble også min døråpner og start på livet jeg lever nå. Nemlig drømmen om å samle kunnskap som kan hjelpe andre mennesker til et bedre liv.
BRYTER 4: – “Bli lidenskapelig om HVEM du gjør det for.”
Du trenger ikke nødvendigvis å finne lidenskapen din i hvordan eller hvorfor du gjør noe. Men du kan oppleve å få ekte lidenskap når du ønsker å utgjøre en forskjell for andre mennesker eller viktige formål. Noen, noe eller verdier som du tror på, som for eksempel: dine barn, din familie, ditt nabolag, landet ditt, idrettslaget (som for eksempel SK Brann – “Ekte Lidenskap har et navn – BRANN”) eller andre formål. Mange kan finne lidenskap til å gjennomføre endringer i hverdagen dersom familieforhold krever det av deg. Du kan ha blitt alene mor eller far, og har unger som krever noe ekstraordinært av deg. Plutselig finner du krefter og pågangsmot du ikke visste at du hadde, fordi sønnen eller datteren din ble avhengig av deg. I slike situasjoner må en ofte endre hele livssituasjonen sin for å få endene til å møtes. Så har du eksempler som Mor Teresa og Mahatma Gandhi, som gjennom sine formål, som de satte høyere enn seg selv, fant krefter og arbeidsglede de ikke på noen som helst annen måte kunne forklare. Det var formålet som skapte lidenskap i dem. Da kunne de gjøre hvilken oppgaver som helst, men en lidenskap man ikke kan forklare. De var ikke lidenskapelig i forhold til oppgaven de utførte, men til de var det i forhold til formålet sitt. Uten lidenskap blir du et gjennomsnittlig menneske her på jorden – men finner du ut hvem du er og hva du er kommet hit til verden for å gjøre, da er det svært få begrensninger du har.
Å bruke viljestyrke for å endre vanene sine, er som å prøve å holde en sulten bjørn fra picknick-kurven din, ved å legge en serviett over maten. Skal du bekjempe dårlige vaner, da trenger du noe bedre enn dette. Når du sliter med å gjennomføre den harde innsatsen som kreves, da er det lett å tenke at dette er fordi man mangler viljestyrke. Men jeg tror ikke du bare kan velge å bli suksessfull. Hadde det vært så lett, da hadde vel så godt som alle vært suksessfulle, og vi hadde bodd i store villaer, og kjørt rundt i Porscher og Ferrarier alle sammen.
Glem viljestyrke. Nå er det tid for “WHY-POWER”. Dine valg er bare meningsfulle når du kobler dem sammen med dine brennende ønsker og drømmer. De smarteste og mest motiverende valgene man tar, er de som er “in-line” med dine formål og dine kjerneverdier. Altså det som du liker å tenke på som ditt beste “jeg”, dine optimale livsverdier. Du trenger å virkelig ville noe, og vite hvorfor du ønsker deg dette. Hvis du ikke vet hvorfor du ønsker å nå målene dine, vil du sannsynligvis aldri nå dem heller.
Så hva er ditt “HVORFOR”? Du bør ha en god grunn dersom du skal ha håp om å gjøre betydelig framgang i livet. Og for å gjøre slik at du virkelig ønsker å ta de nødvendige stegene – må ditt “HVORFOR” være noe som er brutalt fantastisk motiverende for deg. (Det er viktig at det er dine grunner og dine “HVORFOR”, fordi vi er alle forskjellige, og det som er super-motiverende for meg, trenger ikke bety noe som helst for deg – og motsatt.) Grunnen din må være så motiverende, at bare det at du tenker på det, vil få deg opp av sengen om morgenen og møter dagen med et smil. Når du har dette på plass – et skikkelig “HVORFOR”, da har du noe som 95% av alle andre mennesker ikke har. Du vet nemlig hvorfor du står opp om morgenen.
Det som kan motiverer deg slik, er å antenne lidenskap. Kilden til din entusiasme, og drivstoff til din utholdenhet. Dette er så viktig at det finnes ikke noe i nærheten av det. Dette er forskjellen på suksess og middelmådighet. Har du ditt “HVORFOR”, da er alt mulig for deg. Da har du kommet deg over på ett nytt nivå. Du er ikke som alle andre. Kraften av ditt “HVORFOR”, er det som gjør at du holder ting gående, når dagene virker håpløse og likegyldige. Alle “HVORDANENE” blir meningsløse, dersom ikke ditt “HVORFOR” er kraftig nok. Fram til du har fått dine brennende ønsker og motivasjon på plass, vil du slutte med alle dine forsøk på å endre livet ditt. Du finner ikke meningen og kraften til å holde ting gående over lengre perioder. Dersom dine brennende ønsker, ikke er store nok, vil du ende opp som alle andre som lager nyttårsforsetter, og gir opp før vi skriver februar på kalenderen.
Jeg vil vise dette gjennom et eksempel: Tenk deg at jeg legger en 25 cm brei og 10 meter lang planke på bakken, og sier: “Dersom du går over fra den ene siden av denne planken til den andre, skal du få 100 kr av meg.” Da hadde du mest sannsynlig gjort dette uten å tenke deg om. 100 enkle kroner for deg.
Men hva dersom jeg tok med meg den samme planken og la den mellom to 100 meter høye bygninger, og gav deg samme “deal”. 100 kr for å gå over på den andre siden. Da ville du sannsynligvis ha trukket deg fra “dealen”.
Men hva dersom scenarioet var endret. Det var full fyr i den ene bygningen, og et barn var fanget i flammene, og den eneste måten å redde barnet på, var å gå over planken og redde det i sikkerhet. Ville du da risikert livet, og gått over planken? Sannsynligvis. Iallefall dersom det var ditt barn. Så her ser du hva en god grunn kan gjøre med motivasjonen din. Er du ikke skikkelig motivert til å gjøre noe, da vil du ha problemer med å holde en god vane gående. Og du vil gi opp, og si som alle de andre: “Jeg kommer aldri til å bli suksessfull. Hvorfor skulle akkurat jeg, av alle mennesker i verden, få oppleve noe sånt?”
