Det finnes alltid en grunn til at mennesker ikke klarer å få fart på livene sine, og det finnes en grunn til at mange sliter økonomisk. Ofte er grunnen til dette, at de lever livet sitt bare på overflaten. De baserer hele livet sitt på det synlige. De lever livene sine i den materielle virkelighet. De tror at alt som finnes går an å se og ta på.
Dette konseptet kalles “LIVETS TRE”. På “Livets Tre” vokser det frukt. Vi kan tenke oss frukten på treet, som våre resultater i livet – penger, ektefelle og barn, eiendom og materielle ting som bil, båt, hytte og studier og jobb. Vi kan like dem eller mislike dem. Frukten på treet er resultater vi har fått ut ifra hvordan vi har levd livene våre fram til nå.
Det vi automatisk gjør i den verden vi lever på i dag, er at vi fokuserer hovedsakelig på fruktene våre (altså de materielle tingene og utseende vårt), istedenfor å gjøre det som er logisk i planteverden. Nemlig å se til røttene våre. Det er røttene som bestemmer kvaliteten på treet, og derav kvaliteten på fruktene som vokser på det. Det er “det usynlige” som skaper “det synlige“. Det er derfor slik at vi ikke lever bare i EN virklighet – men i FIRE virkeligheter samtidig.
Disse fire virkelighetene er: 1. den fysiske materialistiske verden (den synlige), 2. den mentale verden, 3. den emosjonelle/følelsesverden og 4. den åndelige verden. De tre siste virkelighetene er usynlige for oss, men de er like viktige og virkelige likevel.
Men det som de færreste av oss vet er at den fysiske virkelighet bare er en nøyaktig “utskrift” eller “kopi” av de tre usynlige virkelighetene lagt til sammen. Den fysiske virkeligheten er fruktene av livet vårt, mens de tre usynlige (den mentale, den emosjonelle og den åndelige verden) er røttene i livet vårt. Det er det som er usynlig som er årsaken til det som er synlig.
Så penger, materielle ting eller idrettsprestasjoner er rett og slett bare frukter du får ut fra hvordan de tre indre, men usynlige virkelighetene dine er (det mentale, det følelsesmessige og det åndelige – altså røttene i livet ditt). Det fine er at du kan forandre disse indre virkelighetene (røttene dine) dersom du ønsker det. Å fokusere på den fysiske virkelighet (fruktene) for å prøve å endre på resultatene sine er derfor bortkastet tid, om du ønsker å oppnå varig forandring. Da må du til røttene dine i stedet. Da vil automatisk den fysiske virkeligheten forandre seg, i takt med røttene dine. Det er dette som kalles “the inner game”. Det er her kampene og krigen vinnes eller tapes. Ikke i den virkeligheten som du kan se og ta på.
DEN MENTALE VERDEN (Røttene dine)
Tenk deg at du “ruler” den mentale verden. Du er den eneste personen som vet at kampen spilles eller kjempes i denne “usynlige” mentale verden. Det er ikke penger eller tidligere prestasjoner som bestemmer utfallet, men hvem som dominerer og regjerer i den mentale verden akkurat NÅ. Og siden du er den eneste som vet om at denne verden faktisk eksisterer, så har du nå et godt utgangspunkt. Det er ikke hvor god du var på trening som er avgjørende, men hva du tenker, tror og gjør akkurat NÅ.
DEN EMOSJONELLE VERDEN (Røttene dine)
Dette er følelsene dine. Er det ikke hvordan vi føler at hverdagene er som avgjør om vi opplever livet som godt, vondt, vanskelig eller trist? Følelser er ikke annet enn din underbevissthets tanker akkurat NÅ – om hvordan den ser for seg framtiden. En følelse kan enkelt forandres, dersom du hører etter hva følelsene har å fortelle deg, for så å gå til handling og gjøre noe som bedrer din situasjon i forhold til disse. Og da skal du ikke bli forundret dersom du merker at de negative følelsene dine forsvinner. Nå skal jeg faktisk utfordre deg til å gjøre noe kjekt. Filmen “Inside Out”, ja den barnefilmen, forklarer litt hva følelser er for noe.
DEN ÅNDELIGE VERDEN (Røttene dine)
Eksempler på din åndelige verden kan være dine verdier, dine religiøse overbevisninger og tankene du har om Gud, din samvittighet, dine ekte meninger, tankene du har om din egen verdi, dine tanker om menneskeheten og jordens framtid, for å nevne noe. Det er gjennom å jobbe i denne virkeligheten at du oppnår ren samvittighet og reduserer frykt for framtiden. For så lenge du vet at du gjør alt i tråd med dine egne verdier og har god samvittighet, da spiller det liten rolle hva som skjer mot deg. Det er også her du finner alt som du ser på som viktigere enn deg selv, og alt som er verdt å leve og dø for.
DEN MATERIALISTISKE VERDEN/VIRKELIGHET (Fruktene i livet ditt)
Dette er resultatene eller fruktene om du vil for alt ditt strev. Det er gjennom hva du har oppnådd i livet ditt at du kan se hvordan du har det i dine “usynlige” verdener. Det hjelper ikke å prøve å pusse og polere i den materialistiske verden, og tro at du vil oppleve lykke, rikdom og suksess. Da må du gå dypere inn i deg selv – til røttene dine.
Jobber du mest med “røttene” eller “fruktene” i livet ditt?
Mange tror at vi bare lever i bare en verden. Her er problemet, vi overser da de tre andre. Og om du overser ting i livet ditt – har de områdene i livet da en tendens til å bli bedre eller verre? Verre, er du sikkert enig i. Det er sjelden du kan gi blaffen i å tenke på økonomien din, bare dra kortet når du føler for det, og neste gang du sjekker kontoen, da oppdager du at det er mye mer penger der enn du trodde: “Hinsides, her var det mye penger, trodde ikke at kontoen min skulle ta helt av mens jeg var på ferie…” Nei, det pleier jo ikke å være slik. Som regel tar ikke økonomien vår helt av, uten at vi er klar over det, eller gjør oss fortjent til det. Det er heller som regel mindre på kontoen enn du håpet på. Slik er det også med oss selv i de andre “verdenene” som vi lever i.
De fleste lever altså bare i den overfladiske verden som vi kan se. Den de kaller virkeligheten. Vi lever nemlig ikke i bare denne ene verden. Vi lever i fire forskjellige “verdener” samtidig. Vi lever i den MENTALE VERDEN, den EMOSJONELLE/FØLELSES VERDEN, den ÅNDELIGE VERDEN og selvsagt den “FYSISKE MATERIALISTISKE VERDEN.
Det de fleste mennesker kommer aldri til å forstår dette konseptet, og dersom de først forstår det, kommer de ikke til å bruke dette konseptet med at det er den fysiske og materialistiske verden som faktisk skjer med deg, ikke er noe annet enn en utskrift av de andre tre områdene / verdenene du lever i. Så den fysiske og materialistiske verden er frukten, og de andre tre er roten din. Frukten er det som er synlig – roten (den mentale, følelsesmessige og den åndelige verden) er det som er usynlig, men like viktig som frukten. Sagt med andre ord: INGENTING SKJER I DEN SYNLIGE VERDEN (frukten), MED MINDRE DET FØRST HAR SKJEDD I DEN USYNLIGE VERDEN (roten).
Så penger, kjærlighet, suksess på skolen eller arbeidslivet er et resultat ut av hva som ligger i roten i de usynlige verdenene dine. Det er på frukten en kan finne ut hvordan roten din er. Er du fornøyd med fruktene i livet ditt?
Jeg kommer til å skrive mye mer om dette konseptet i tiden framover. Så likte du konseptet og ønsker å vite mer om hvordan du enklest endrer resultatene i din fysiske virkelighet, er det bare å følge med på denne bloggen 🙂
Hei. Det er ikke ofte at jeg vil anbefale leserne mine å se mer på TV. Dette er noe helt nytt for meg, som egentlig går imot det jeg står for. Men denne serien er alt annet enn normal. Du har kanskje funnet den selv allerede. Den går på TV2 Zebra og heter “LIMITLESS”. Serien følger en ung mann, som ikke har fått til all verdens hittil i livet, men han kommer over et litt uvanlig og usannsynlig bra stoff, i tablettform. Han blir tildelt en bitteliten tablett av en gammel kjenning. Selv sier han at han ikke ønsker å bruke slike tabletter. Målet er liksom ikke å bli en misbruker……
Her er min teori om det å lære raskere og bedre. Kan hende du er uenig, og isåfall ikke vær redd for å kommentere dette. Kanskje hadde du, akkurat som jeg problemer med å lære deg fag på skolen. Så det jeg sier her er at jeg ikke har vært noen superelev selv. Fikk faktisk ikke særlig gode karakterer heller, og stod ikke på tysk-eksamen på videregående. Så denne artikkelen er skrevet av en som ikke har godkjent vitnemål fra videregående.
Nå har jeg akkurat gjort noe som mange såkalte eksperter fraråder på det sterkeste, nemlig snakke seg selv ned. Og det er mulig at det viser seg å ha en negativ effekt på hvor mange som da gidder å lese artikkelen. Men jeg har da iallefall vært ærlig, og jeg har med dette gjort det klart at dette ikke er en artikkel kun for de superflinke og de med klisterhjerne. Noen klisterhjerne hadde jeg aldri selv. Har du vært med meg så langt i artikkelen, da er jeg er veldig tilfreds,og da er det også mulig du er interessert i hva jeg har å si. Mitt mål er ikke å bli sett på som en som virkelig har peiling, men å hjelpe så mange som mulig, med noe av det viktigste i livet, nemlig med å snu negativ tanker og følelser til ordene skole, studie og læring, slik at en oppnår mer selvtillit, selvrespekt og tro på sin egen framtid. Fordi det er det denne artikkelen handler om. Det viktige er ikke hvor du er nå – men hvor du er om 5, 10 eller 20 år.
Hvem har vel ikke opplevd å ha noen fag en liker og andre man ikke liker. Ofte er det også slik at det er de fagene man liker som oppleves som enklest og er gøyest. Du kvir deg liksom ikke til disse timene. Kanksje er det læreren som er bra eller gjør ting interessant, eller så er det bare det vi liker oss i disse timene. Men det som kjennetegner timene til fag vi liker, er at vi forstår hva som blir undervist. Det meste eller iallefall mye av det læreren sier er forståelig kunnskap. Vi henger med på det som blir fortalt på tavlen, dermed opplever vi mestringsfølelse og får positive tanker og følelser som gjør at hjernen med både kortids- og langtidshukommelsen tar til seg kunnskap, og vi opplever gleden ved å være en elev i framgang.
Motsatt har vi de timene som vi ikke liker. Det som ofte kjennetegner disse fagene er at dette er fag vi henger etter med. Vi har liksom ikke helt forstått hovedinnholdet fram til nå. Vi føler at undervisningen går for fort fram, eller er for vanskelig, iallefall for oss, og den oppleves som kjedelig. Det er ikke noe gøy å følge med heller, så det blir enda et problem. Tiden går attpåtil seint i disse timene. Det er mye gøyere (og ofte enklere) å gå inn i sine egne tankebobler i slike timer, og det gjør iallefall ikke slik at du lærer mer fra undervisningen. Men alt det jeg forteller deg her er jo helt logisk.
Men her er poenget: Jo mer du kan om et emne, jo flere referansepunkt eller knagger om du vil, har du å henge den nye kunnskapen på. Det vil si at dersom du kan mye innenfor et fag, så er sannsynligheten større for at du har noe kunnskap allerede, som du kan koble sammen med det nye du nå prøver å lære deg. (Og her er nesten et sitat fra Tony Robbins: Når du kobler sammen noe du kan, med noe du ikke kan – da kan du fra nå av, det nye du nettopp ble fortalt.)
Når du prøver å lære noe nytt som du ikke har forkunnskaper til eller referansepunkter til (eller knagger om du vil), å henge den nye kunnskapen på, da vil du ikke forstå eller huske hva som ble fortalt deg. Og da er det lett å bli umotivert og kjede seg. Samtidig er det både vanskelig og ofte kjedelig å lære seg dette, fordi læringen går tregere enn du ønsker, og hvis du har forventninger om at du burde lære og huske mye av det som ble undervist, kan det fort oppstå negative tanker og følelser tilknyttet faget, og du kan oppleve at selvtilliten din og troen på deg selv synker.
Det er ofte følelsene av å ligge på etterskudd, følelsene av at du burde forstå mer enn du gjør, følelsene av at de andre lærer fortere enn deg som er hovedproblemet bak lærevansker. Du kan også forklare det som “feile forventninger”, eller forventningspress fra deg selv eller andre (som foreldre eller læreren din), og dette medfører at du føler du kommer på etterskudd. Og istedenfor at du sitter interessert på stolen din og sluker kunnskapen, så sitter du i dine egne tanker og snakker nedlatende og fordømmende om hvor håpløs, dum og giddaløs du er. “Se på Kari på første rad, hun er skikkelig flink. Jeg er alt for dum til å forstå dette. Jeg kommer aldri inn på Juss-studiet. Det er jeg ikke smart nok til.” Slike små kamper mellom “deg” og “din indre stemme” forekommer oftere i timene du ikke liker eller du føler du sliter med. Og det er helt normalt. Men denne “indre stemmen” er med på å ødelegge din interesse for faget, dine karakterer og din selvtillit. Men det er ikke noe gale med deg av den grunn. Dette er noe alle opplever i forskjellig grad. En negativ og dømmende indre stemme som hele tiden snakker oss ned. Og det er også denne stemmen som setter opp dette falske og feile forventningspresset på deg, og som til sist gir deg negative tanker om både faget, deg selv og framtiden din.
Sett opp mer riktige forventninger til både faget og deg selv, da vil du merke at du kan endre disse negative tankene og følelene og du vil få et mer positivt syn på framtiden. Fordi det er ingenting du kan gjøre med de årene som allerede er forbi. Du kan ikke få bedre karakterer fra fortiden, men du kan bestemme deg at fra og med idag, vil du sette opp nye forventninger til deg selv og framtiden. Fordi det er faktisk dette som er hovedproblemet til lærevansker. At du har feile forventninger til deg selv, din indre stemme snakker negativt om deg og du opplever negative tanker og følelser når du sitter å leser, eller prøver å ta til deg kunnskap.
Hva er riktige forventninger da?
Dette opplevde jeg selv for et par dager siden, da jeg skulle lese et kapittel ifra en bok om psykologi. Plutselig merket jeg en ulyst mot å lese kapittelet. Jeg følte at kapittelet syntes så vanskelig. Da måtte jeg stoppe opp, og satte meg til PC`en og skrev noen notater om hva som er grunnen til at noe virker vanskelig, og andre ting er lett og interessant. Dette er hva jeg skrev: “Jeg føler at dette er vanskelig.” “Jeg tror ikke at jeg kommer til å forstå dette.” “Jeg ønsker å heller se på TV.” “Jeg føler at jeg bør forstå alt jeg leser med en gang, og husk det.”, “Alle andre er så mye bedre enn meg, de lærer mye fortere enn meg.”, “Jeg kommer aldri til å egentlig forstå dette.”
Her var det jeg endret tankene og forventningene mine til: “Jeg ønsker å lese dette kapittelet.”, “Jeg kan ikke så mye om dette fra før, så dersom jeg bare får med meg en bitte liten detalj fra dette kapittelet så er det en kjempefin bonus.”, “Jeg forstår at jeg ikke kommer til lære like mye fra dette kapittelet, som jeg lærer fra andre ting som jeg kan mye om fra før.”, “Jeg ønsker å lese kapittelet nå, fordi da blir jeg bittelitt mer kunnskapsrik om dette emnet idag enn jeg var igår – og om jeg lærer meg bittelitt om dette emnet hver dag, tenk hvor kunnskapsrik jeg da er om dette emnet om 5 eller 10 år fra nå!”
Med disse nye tankene og forventningene satte jeg igang å lese kapittelet. Det ble et spennende og lærerikt kapittel, som jeg ikke opplevde som vanskelig i det hele tatt, men faktisk heller interessant. Viktigst av alt – du må akseptere at du kanskje bare lærer bittelitt av stoffet idag, men det er helt greit. Bittelitt mer enn ingenting er faktisk flere 100% mer.
Jeg har lagt ut en liten video-snutt av Tony Robbins forklare hva læring er. Han er en utrolig bra fyr, og forklarer på en lettfattelig måte. (Men den er på engelsk.)
Synes du det er vanskelig å opprette gode vaner? Da er denne artikkelen noe du kommer til å like. Det du her kommer til å lese, vil forandre ditt syn på vaner for alltid. Kanskje kan dette skape noen forandringer i livet ditt?
“Det er ikke hva du gjør en gang i blant som er avgjørende for hvordan livet ditt blir – men hva du gjør hver eneste dag.” – Tony Robbins
Hemmeligheten er å gjøre intensjonen bak vanene dine så små at du ikke kan unngå å gjøre dem. Det dreier seg om lage seg bitte små mikrovaner. En mikrovane er en vane som er så liten og enkel å utføre at den ikke skremmer hjernen din. Dersom en vane ikke skremme hjernen din, vil den heller ikke stoppe deg i å utføre den. Men før jeg skriver hva en mikrovane er for noe, så vil jeg forklare noen enkle begreper.
MOTIVASJON VS VILJESTYRKE
MOTIVASJON: For å gjøre noe gjennom motivasjon – må du ville noe, mer enn du vil noe annet. Det vil si at du må ville jogge 10 km mer enn du ønsker å sitte i godstolen å se på TV. Eller at du må ville lese lekser mer enn du vil spille PlayStation. (Eller at du vil fortsette å lese denne artikkelen, mer enn du ønsker å lese et annet blogginnlegg. hehe..) Ikke særlig gode utsikter for framtiden dette nei. Når du er supermotivert kan du nok få deg selv til å gå på treningssenter noen ganger. Kanskje en hel måned, men så daler motivasjonen, og du ønsker heller å gjøre andre aktiviteter enn å løfte vekter. Det er dette som er problemet med nyttårsløfter. De begynner bra i januar, men etter en tid er du ikke så motivert lenger, om du har ikke andre strategier, og da forsvinner ønsket om en bedre kropp i takt med motivasjonen.
Motivasjon er lite stabilt, og avhenger av mange andre faktorer som humør, entusiasme, følelser og dagsform. Det blir litt som å bygge hus på ustabil grunn som leire eller sand. Har du ikke stabil grunnmur under byggverkene dine, er du dømt til å mislykkes til slutt.
VILJESTYRKE: Viljestyrke er det beste og mest stabile alternativet for å starte og for å opprettholde en vane. Problemet med viljestyrke er at vi ikke har ubegrenset mengde av den. Du kan raskt gå tom for viljestyrke i løpet av dagen. Men den er stabil, og du kan trene den opp, akkurat som med en muskel. Jo mer du bruker viljestyrken din, jo større og sterkere blir den.
HVA ER EN MIKROVANE?
En mikrovane er en vane som er så liten at den nesten høres useriøs og latterlig ut. En mikrovane kan for eksempel være å ta EN armheving, drikke ETT glass vann, spise EN frukt eller grønnsak, lese ETT bibelvers, lese EN side av en bok eller skrive 50 ord på PC`en din osv. Poenget her er at du skal gjøre dette hver dag. Du skal minimum gjøre vanen din, som kan være å ta en armheving – hver eneste dag. Du kan ta flere hvis du vil, det er helt opp til deg, men ikke mindre enn en.
Det smarte med mikrovaner er at de er så små at de ikke skremmer hjernen din. Den vil ikke engang prøve å hindre deg fra å utføre vanen din, fordi den virker så utrolig liten og ubetydelig. Alle kan ta EN armheving i løpet av en dag. Det du fort vil merke er at når du først har kommet deg ned på alle fire, kan du like godt ta 5 til, og kanskje du enda til vil ta 20 etter det igjen. Men det er ikke kravet for suksess. Intensjonen er at aktiviteten skal være så liten, at den ikke krever noe særlig viljestyrke fra din side å oppnå en suksessfull dag. En armheving = en suksessfull dag. Og vi har vel alle hørt ordtaket: “Suksess etterfølges av mer suksess.”
Det er også flere fordeler ved å starte med mikrovaner. “Mennesker som føler seg som vinnere – oppfører seg som vinnere.” Og det å klare å holde på en vane – at du hver eneste dag krysser av for enda en suksessfull dag, vil gjøre at du begynner å føle deg som en vinner. Hvor mange kjenner du ikke som prøver å starte med gode vaner, men etter noen uker eller måneder må gi tapt? Sannsynligvis vil du begynne å oppdage at hjernen din etterhvert får andre tanker og følelser i forhold til vanene dine. Plutselig er du en som alltid tar armhevinger, eller som har begynt å spise frukt og grønt eller som har begynt nye og bedre studierutiner. Og best av alt – du føler deg suksessfull hver eneste dag.
HVORFOR FUNGERER MIKROVANER?
Grunnen for at mikrovaner er så enkelt å utføre er at intensjonen vår med slike vaner er så liten. Bare EN armheving, ETT glass vann, lese EN side av en god bok – alle klarer jo det. Og da har du suksess. Det er viktig at du bestemmer deg for å føle deg suksessfull når du har oppnådd mikrovanen din – for det er akkurat derfor den fungerer. Du skal bare gjøre EN armheving, og det er alt du forventer deg. Alt over dette må regnes som en bonus. Men du vil ofte oppleve akutt motivasjon til å ta flere når du først ligger der på gulvet. Og mange av oss har et konkurranseinstinkt inne i oss, som kan presse deg til å ta flere når du først har begynt. Men føler du bare for EN armheving, kjempeflott – du har nå oppnådd dagens suksess.
“Gjør tingen eller aktiviteten – og motivasjonen vil følge der etter.”
Å sette seg mikromål er den beste måten å redusere vanskelighetsgraden av hvilket som helst oppgave eller oppdrag. Det er jo sånn at uansett hvor stor og krevende en oppgave er, så består den egentlig av mange små og ubetydelige mikrodeler som er enkle å utføre. Om det er å løpe et maraton eller lese til eksamen eller å skrive en viktig oppgave eller en bok, så består de alltid av mange små handlinger, og de virker hver for seg nesten ubetydelig, men tilsammen utgjør de hele forskjellen.
Grunnen til at du setter deg så latterlige små mål og ikke 20 armhevinger, er at 20 armhevinger koster mer viljestyrke å klare å gjennomføre. Og i dager du er stresset. sliten eller syk vil dette koste mye å klare å gjennomføre. Selv om du fint ville klart 20 armhevinger om dagen, så vil dette målet koste så utrolig mye mer mentalt før du har begynt på selve treningen. (Problemet er at hjernen ofte bruker like mye krefter når den tenker på målet, som den bruker på å gjennomføre det. Derfor skal du sette mirkovanene din så små som mulig. Du kan jo bare overprestere – det er jo lov.)
Når ting høres latterlig enkelt ut, vil ikke hjernen din oppfatte dette som en trussel. Og den vil ikke protestere når du skal utføre dem. Når du opplever suksess flere dager på rad vil du bli mer motivert til å fortsette.
De fleste dager vil du sannsynligvis blåse forbi målet ditt. Mikrovaner har den samme tendensen som å spise chips. Du tenker: “Bare ett flak.” Men før du vet ordet av det, er posen tom. Når du likevel ligger der på gulvet, kan du like godt ta 5 til.
MEN HVA HVIS JEG IKKE KLARER Å OVERGÅ MÅLET MITT?
Det ligger i den menneskelige natur et ønske om å være betydningsfull og viktig. Innerst inne har vi alle et ønske om å prestere og imponere. Så når du først har skrevet 50 ord, lest en side i en bok, tatt en armheving, og du merker at du begynner å mestre aktiviteten i den nye vanen din, vil de aller fleste av oss ha et ønske om framgang og utvikling. Du ønsker jo sannsynligvis å kunne vise fram resultater dine nye vaner har gitt deg, og dette vil motivere deg til å stå litt ekstra på. Tenk hvordan du føler deg når disse positive nye aktivitetene har blitt en del av den framtidige deg. Du er en som trener hver dag og alltid spiser sunt. Dessuten har du begynt å studere. Dette vil sannsynligvis gjøre noe med selvbildet ditt.
Dersom du stadig vekk smadrer dine mikromål, og leser 10 sider, tar 25 armhevinger eller du skriver ca 1000 ord hver dag, da vil hjernen ha en tendens til å registrere dette. Og før du vet ordet av det, så føler du forventninger om at du bør klare dette hver dag fra nå av, for å kunne fortsette med å føle deg suksessfull. Derfor er det viktig at du hele tiden minner deg selv på at mirkomålet ditt ikke har endret seg. En dag du skriver 50 ord på PC`en, leser EN side i en bok eller tar EN armheving, er en suksessfull dag. Skyter du egentlig etter dine små mikromål eller higer du etter noe større? 50 ord er en suksess – ferdig snakka. Men ja, du kan gjøre mer dersom du vil, men dette er ikke målet. Ikke gjør feilen med å forvente mer.
IKKE JUKS
Aldri sett som et krav at du skal gjøre mer enn mirkomålet. Fordi at jo større mikromålet ditt er, dess mer ut av viljestyrken din krever vanen. Du står jo helt fritt til å overprestere, men ikke sett dette som krav til deg selv. Når du mikromålet ditt er dette en suksessfull dag. Målet er å skape seg en langsiktig vane, ikke å ta 30 armhevinger en dag eller to en gang i blant. Du trener din hjerne for suksess, og det er det som er målet ditt. Langsiktig suksess.
Forvent lite og du har massevis av motivasjon til å gjøre mer. Ikke la din hunger bli ødelagt av høyere forventninger. Det er derfor de fleste nyttårs-forsetter ryker. De som setter seg nyttårs-forsetter skaper for store vaner, som krever for mye av deres viljestyrke – og motivasjonen deres forsvinner. Forskjellen på vinnere og tapere, er at taperne gir opp når motivasjonen er borte og ting blir kjedelige. Vinnerne bruker viljestyrke og selvdisiplin til å skape gode vaner.
Bruk en kalender når du registrerer mikrovanene dine. Da vil du enkelt ha oversikten over hvilke dager du hoppet over vanene dine, og du vil kunne registrere framgang og utvikling. Når du har laget en uavbrutt kjede av suksessfulle dager på for eksempel 30 dager, da er det smertefullt å bryte den. La dette pushe deg slik at aktiviteten din blir til en ny vane.
Nådde du målet ditt for 2015? Om du ikke gjorde det, er det sannsynligvis fordi at du ikke gav målet ditt nok oppmerksomhet. “Where your attention goes – your energy flows!”
Målet ditt må være noe du lever etter hver eneste dag. Det må være det som gjelder, og som er det viktigste i livet ditt. Det må være spesifikt. Å tjene masse penger er ikke noe mål. Å kjøpe seg stort fint hus, er ikke noe mål. Å leve sunt og trene mye, er ikke noe mål. Og heller ikke å gå ned i vekt. Du må være spesifikk. Hva er du ønsker å oppnå. Og hvor tid skal du oppnå det? Hvilken dato?
1. MÅLET DITT MÅ VÆRE STORT OG INSPIRERENDE
Du må ha et så stort og inspirerende mål at det bærer deg gjennom vanskelige tider. Det må også være langsiktig. “Jeg skal være best i Norge!” er et eksempel på et mål som er stort og langsiktig. Eller profesjonell idrettsutøver, er et annet eksempel på et slikt langsiktig mål. Å kjøpe seg hus, bil eller selge for 10 000 kr på nettsiden sin, er for eksempel ikke et mål, men et delmål. Mål som er så store at mennesker ler av deg. Det er da du vet at du er på rett vei. For det du ikke ønsker deg, er vel å sette deg et mål, nå målet, men likevel ikke blir super entusiastisk. Det er det som skjer dersom målet er feil eller for lite. Da føles det som at du ikke har oppnådd noe av varig verdi, selv om du når målet ditt. Det var ikke dette målet du virkelig ønsket deg. Livet ditt er ikke blitt forandret ut av at du klarte målet ditt. Nei, et virkelig mål må være noe du kommer til å oppnå mange år fram i tid. Så kommer delmål, som er mål du kan nå på litt kortere sikt som årsmål, kvartalsmål, ukesmål og dagsmål som små “checkpoints” på veien.
Når noen spør deg hva du gjør, da svarer de fleste med jobben sin. Nei, jobben din er fremkomstmiddelet du bruker for å nå målet ditt. Det er målet ditt du må fokusere på. Det er det som får deg motivert til å yte maksimalt i hverdagen. Når du har et meningsfullt mål du ønsker å nå, da blir hver dag du fokuserer på målet ditt en meningsfull dag. Og jobben din blir meningsfull, dersom den kan hjelpe deg til å nå målet ditt. Det samme blir de andre hverdagslige oppgavene du utfører. Når du har et mål som er så meningsfull og viktig for deg, da blir alle dager fram til du når målet ditt viktige og meningsfulle dager.
2. SKRIV NED MÅLENE DINE TO GANGER HVER DAG
Ja, du må skrive ned målene dine hver eneste dag. Hver morgen og hver kveld bør du skrive ned målene dine. Du bør også ha de nedskrevet på en lapp, slik at du kan ta dem fram hver gang du møter på motgang. For det kommer du til å gjøre. Alle møter vi motgang, og dette kan få oss ut av retning. Det å sette seg et mål, skal være litt som å fly fra en by til en annen. Hverken du eller piloten som styrer flyet vet nøyaktig hvilke omstendigheter en må fly gjennom, men uansett hva som skjer, så skal flyet komme frem. Slik er det også med deg og målene dine. Gjør du målsettings-prosessen riktig, og jobber hver eneste dag ut fra en god og nedskrevet plan, så vil du komme fram, akkurat som flyet.
Skriv ned målene dine hver dag – en gang om morgenen, før du begynner med andre aktiviteter, og en gang om kvelden, før du legger deg. Og ha med deg målene dine nedskrevet på en liten lapp som du kan bære med deg i for eksempel lommeboken din. Da kan du hele tiden fokusere og holde kursen, uansett hva som kommer til å skje deg på veien. De aller fleste andre, skriver ned målene sine en gang i året, og leser gjennom dem ett år senere. De skriver dem nyttårsaften, og leser dem igjen nyttårsaften året etter. Og så sier de noe sånt som dette: “Å, var det dette jeg hadde skrevet? Nei det var ikke mange av dem jeg klarte i år heller. Det hjelper jo ikke å sette seg mål. Det er jo det jeg alltid har sagt.”
3. SUKSESS FØLGER OPPMERKSOMHET
Dersom du begynner å legge fokus på målene dine, da vil du oppleve suksess med målene dine. Legger du fokuset ditt på hvor pengene dine går og hvordan økonomien din kan bli litt bedre hver eneste dag, vil du oppleve suksess også på dette området. Legger du for mye oppmerksomhet i problemene dine, og fokuserer på hvorfor du ikke kan oppleve lykke og suksess i livet, vil disse problemene vedvare og bli større. Suksess oppleves der du legger din oppmerksomhet. Alt du gir oppmerksomhet gror, og alt som ikke blir gitt oppmerksomhet vil dø ut!
“Success follows attention.”
4. MÅLENE MÅ VÆRE SPESIFIKK
Å tjene masse penger, er ikke noe mål. Å bli slank og tynn er ikke noe mål. Å kjøpe en sportsbil, er heller ikke noe mål. Å kunne jobbe for seg selv, er ikke noe mål. Men skal målene dine fungere, må de være så spesifikke at de er levende for deg. Du må kunne føle dem, nærmest kunne ta på dem. De må være så realistiske for deg, at du kan lukke øynene dine og oppleve hvordan livet ditt er når du har nådd dem. Det ska nærmest være urealistisk når du åpner øynene dine igjen og innser at du ikke er i besittelse av dem. Nå vil du oppleve å ha massiv dra-kraft mot målet ditt. Når hjernen din finner ut: “Dette skal jeg ha – hva er den beste og enkleste vei fra hvor jeg er nå, til hvor jeg ønsker å være?” Da vil du oppleve at ideer og muligheter dukker opp i tankene dine om hvordan du kan komme deg dit du ønsker. Fordi når hjernen din ikke aksepterer den virkeligheten du lever i nå, da vil den begynne å hjelpe deg til å oppnå ønskene og drømmene dine. Først og fremst fordi hjernen din innser at det faktisk er mulig for deg å oppleve drømmen din i virkeligheten. Da vil den tenke: “Her må noe gjøres! Men det må visst knekkes en kode først!” Så vil den tenke og fundere over hvordan denne koden kan knekkes, og du kommer til å oppleve å finne forskjellige løsninger til hvordan du kan komme dit.
5. VISUALISERE MÅLENE DINE
Jim Carry har en god historie på akkurat dette. Han satte seg et økonomisk mål for seg selv, og daterte en sjekk pålydende 10 000 000 dollar til Thanksgiving 3 år etter. Han konsentrerte seg om målet sitt hver eneste dag. Han hadde sjekken med seg i lommeboken sin, og hver gang han opplevde en eller annen form for motgang, tok han opp sjekken, slik at han hele tiden visste hva han ville. Han oppnådde målet sitt samme dato som han hadde satt på sjekken.
Selv opplevde jeg noe av det samme med et stort prosjekt, som tok meg 1,5 år å gjennomføre. Da jeg hadde jobbet med prosjektet mitt i ca et halvt år, satte jeg meg en tidsfrist. Fristen var julaften 10-11 måneder senere. Poenget var at jeg lagde meg to scenarioer i tankene mine. Den ene der jeg nådde målet, og jeg levde meg inn i hvordan det ville føles når jeg satte å spiste julemiddagen, god stemning i heimen og jeg visste hva jeg hadde oppnådd. Og jeg forstod hva dette ville gjøre for framtiden min. Og et annet der jeg så meg selv mislykkes på tidsfristen. Jeg følte smerten ved å mislykkes. Så meg selv som en fiasko. Jeg vsualiserte altså to forskjellige utfall, begge med store konsekvenser. Så hver gang jeg slet med motivasjonen min, så jeg for meg begge scenarioene, den ene der jeg nådde målet, og av den grunn ville få mye glede og fint i livet, og ingenting er liksom umulig lenger. Og et annet scenario, der jeg ser meg selv mislykkes. Og samtidig ser meg selv mislykkes med mye annet i livet også, har jeg først mislykkes med dette, hvorfor skal jeg da liksom lykkes med andre ting? Altså jeg lager en “vinn – vinn” eller en “tap – tap” situasjon. Da satte jeg meg i en valgsituasjon. Enten setter jeg igang å jobber videre med målet mitt, og da vil jeg lykkes, eller så kan jeg la være, og da når jeg ikke tidsfristen, og akseptere at jeg ikke kommer til å bli den jeg ønsker å være. Dette endte som regel med at jeg gikk ut på kjøkkenet og satte på kaffen. Her skulle det jobbes. (Akkurat dette med å stille seg selv slike konsekvens scenarioer i tankene sine, er noe av det viktigste jeg kan formidle. Det har vært forskjellen på å lykkes og å mislykkes med mye for min del.)
Forresten jeg nådde målet mitt på formiddagen, den julaften. Jeg nådde målet mitt, og jeg nådde det på datoen jeg hadde satt som tidsfrist. Kan jeg gjøre det – kan vel du greie det 🙂
En av de beste problemløsningsteknikker som finnes er et konsept vi kan kalle: “mulighet-C”.
Det dette konseptet går ut på, er å alltid lete etter en mulighet-C. I enhver situasjon, blir vi satt overfor mulighet A eller B. Vi må ta et valg nesten uansett hva vi gjør. Men vi tenker at det bare er det ene eller det andre, så vi er fornøyd når vi har kommet frem til to alternativer. Skal jeg gå jobb idag, eller skal jeg ringe til sjefen å fortelle at jeg er syk? Skal jeg kjøpe en BMW eller en Audi? Skal jeg ta det rolig foran TVen ikveld eller skal jeg gå på trening? Skal jeg rane en bank eller skal jeg forbli fattig resten av livet? Som du her ser nøyer vi oss alt for ofte med bare 2 muligheter, akkurat som om det er de eneste valgene som er mulige for oss, og ofte er de dårlige eller begrensede begge alternativene.
Uansett innenfor hvilket som helst område av livet vårt, har vi alltid mulighet-A og B, men det finnes og en mulighet-C, og kanskje til og med D og E også. Problemet er bare at vi rett og slett ikke ser etter den muligheten, fordi vi er så opptatt av å ta en avgjørelse mellom A og B. Når vi slutter å lete, finner vi ikke noe mer heller. Som det står en plass i Bibelen: “Den som leter – den skal finne.”
Tenk deg dette scenarioet: En hjemløs kvinne står ved en søppeldunk og leter etter noe å spise. Hun lever sannsynligvis alene på gaten, og klarer seg gjennom hverdagen ved å tigge etter penger. Hun ser sannsynligvis svært begrensede muligheter for seg selv til å skaffe penger. Sannsynligvis tenker hun noe slikt som dette: “Nå er jeg sulten, men jeg har ingen penger – så da kan jeg enten sette meg ned ved fortauskanten og tigge etter krone-stykker eller jeg kan finne noe å spise i en søppeldunk.”
Hun valgte det hun synes var det beste alternativet akkurat der og da, som i følge vært scenario var å lete etter mat selv. Og alternativene hun hadde sett for seg, var å enten tigge etter penger i en kopp eller å lete i søppeldunker etter mat og drikke. Men i virkeligheten finnes det alltid flere muligheter hun kunne valgt mellom. For eksempel kunne hun ha funnet en mulighet som gikk ut på å gå rundt i gaten å spørre alle hun møtte om penger til nye klær, og forklare dem at hun desperat trenger ny dress, slik at hun kunne gå på det jobbintervjuet hun skulle på dagen etter. Da hadde det vært sannsynlig at hun hadde fått medlidenhet fra dem hun møtte. Sannsynligheten hadde også vært at hun da hadde fått større pengebeløp fra hver enkelt person hun spurte. Mange ville kunne synes synd på henne, og gitt noen slanter for å hjelpe en stakkar som sårt ønsket en ny start på livet.
Slik er det med oss alle, vi ser oss fornøyd med kronestykker, når 100-lappene bare er noen tanker eller en idè unna. Selvsagt ville denne unge kvinnen foretrukket en 100-lapp 99 av 99 ganger, istedenfor kronestykker. Men hun så ikke muligheten som bare lå og ventet på å bli oppdaget av henne. Men det finnes sikkert mange grunner for at en slik mulighet-C, ikke ville passet inn i hennes kjerneverdier. Hun hadde muligens ikke noe jobbintervju dagen etter, og ønsket ikke å lyge om sin situasjon, og slik finnes det mange andre unnskyldninger som kunne ha hindret henne i å gjøre det. Men sannsynligvis så hun ikke etter muligheten heller.
I situasjoner som er krevende for oss, er det vanskelig å tenke seg til flere og bedre muligheter. Men dersom du finner mange nok løsninger, vil du til slutt komme over en løsning som er bedre og mer tilrettelagt deg og dine personlige overbevisninger og moral enn de “sannsynlige to” du ser som alternativer for deg pr idag, det gjelder bare å finne dem. Det er jo som Tony Robbins så greit sier det: “Mennesker som stiller seg bedre spørsmål – får også bedre svar.”
“Det er gøy å være god, men det er ikke gøy å bli det!”
Du må faktisk ofre MYE for å komme dit du ønsker i livet. Hvem ønsker vel ikke egentlig at de var rike og suksessfulle? Jeg tror at i virkeligheten, innerst inne, så ønsker de aller fleste av oss, at vi hadde så mye penger at vi slapp å bekymre oss for framtiden. Jeg tror også at de aller fleste av oss skulle ønske at vi var så kunnskapsrike og gode til det vi drev med, at andre mennesker ser på deg som en viktig person i livene deres. Aller helst så viktig at en ikke kunne se en framtid uten deg med på laget. At andre ser på deg og tenker: “Jeg må ha han eller hun med meg de neste årene.”
Dessverre må vi jobbe nå, for å kunne glede oss over året som er gått ved neste nyttårsfeiring. De sier (de som har peilingen altså) at det er følelsen av at vi er i utvikling, som gjør at vi opplever glede og positive tanker i livet. Vi må ikke være best innenfor noen ting – men vi må føle at vi utvikler oss, og at hver dag bringer oss nærmere målet vårt. Da opplever vi indre glede.
Selv ønsket ikke jeg å sette meg ned å skrive en artikkel idag, jeg ville heller se en film. Men vet du, at det er egenskapen du lager deg, slik at du gjør litt hver enste dag, som fører deg litt nærmere målet ditt -repetert over tid – som vil gjøre at du ved neste årsskifte kommer til å se på året som gikk, som suksessfullt og vellykket. Selv hadde jeg et supert år ifjor, med tanke på kunnskap og læring. Det føles som at jeg lærte like mye i 2015 som jeg har lært de siste 5 årene til sammen (og det kan faktisk være at jeg gjorde også.) Men dette kom ikke gratis. Det var ikke enkelt. Jeg måtte jobbe for det. Det har jeg også tenkt å gjøre i 2016. Dette året skal bli mitt år (og forhåpentligvis også ditt.)
Dette er mitt første innlegg iår, og derfor tenkte jeg å legge ved fem av innleggene fra ifjor, ut av dem jeg er mest fornøyd med. Jeg håper du vil følge bloggen min også i 2016 (gjerne Facebook-siden min også ;D ) . Så jobber vi begge sammen mot en bedre framtid og et supert nyttårsskifte til 2017.
Her er innleggene: (les dem gjerne dersom du har tid ;D)
Når du føler noe, da betyr det at du tenker noe om et eller annet, og disse tankene kommer til uttrykk hos deg i form av følelser. Å føle og å tenke er mye det samme. Så dersom du bekymrer deg for et eller annet, betyr det egentlig bare at du tenker negative om det du bekymrer deg for.
Grunnen for at jeg vektlegger negative tanker og følelser i dette innlegget, er at dersom du opplever glede og positive følelser, vil du sannsynligvis ikke oppleve dette som et problem. Det er ikke noe poeng i å vite hvordan du kan endre eller eliminere disse. Men det er i hovedsak akkurat det samme. Når du tenker positive tanker og ser lyst på framtiden, blir dette uttrykt i form av entusiasme og glede hos deg.
Det finnes ikke noe som heter fortid eller framtid innenfor følelsene dine. Du føler det du tenker på akkurat NÅ. Så når du opplever økonomiske bekymringer og er redd for framtiden din, så er det noe inne i deg (underbevisstheten din) som prøver å fortelle deg at du bør ta tak i noe i livet ditt, for på dette området er noe galt. Det er altså ikke verdens undergang. Dersom du skriver ned hva du tror følelsene forteller deg, og så går til handling for å endre på dette, vil du ofte oppleve en enorm lettelse og glede på grunn av handlingen din. Ja, innenfor følelses-verden er alt svart / hvitt, så da vil du oppleve glede og optimisme for framtiden, som en takk fra din underbevissthet for at du tok tak i problemet som ble gitt deg. Det kan også være greit å vite at du ofte opplever slike bekymrings-følelser for ting om natten. Dette er fordi da har din selvstyrte bevissthet og den logiske delen av deg gått til ro, og overlatt styringen til din underbevisste del av hjernen. Og det er din underbevisste del av hjernen som gir deg følelser. Det er når denne tenker og fokuserer på ting, at du opplever følelser.
Kort fortalt: Følelser er tanker fra din underbevissthet. Det din bevisste del av hjernen tenker, det styrer du selv, men din underbevissthet har du ikke like god kontroll over. Bekymrings følelser er problemstillinger som din underbevisste del av hjernen ønsker å vise deg. Den forteller deg at her bør du gjøre noe, for at framtiden din skal bli bedre. Følelser er tanker som din underbevissthet har akkurat nå, og det har ingenting med framtid eller fortid å gjøre. Sekunder etter at verden holdt på å ramle sammen, på grunn av noe, kan du plutselig oppleve at du er i den syvende himmel på grunn av at du enten gjorde noe med problemet, eller at du tenker og fokuserer på noe helt annet. Følelsene er farget enten positive eller negative – det finnes ingen mellomting. Din bevisste del av hjernen som du styrer selv, vet at det aller meste i livet ikke er svart / hvitt, men stort sett noe midt i mellom, men det vet ikke din underbevissthet.
